Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslag Dokument 8:138 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Morten Ørsal Johansen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim om innstramminger i grunnlaget for å gi utenlandske statsborgere permanent oppholdstillatelse i Norge og til statsrådens svarbrev, datert 13. november 2012, som er vedlagt innstillingen. Forslagene som reises i saken, berører ansvarsområdet til tre ulike departementer, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som alle har bidratt til svarbrevet. Fremskrittspartiet har i brev av 9. januar 2013 stilt ytterligere spørsmål til justisministeren. Statsråd Faremo har i brev av 30. januar 2013 besvart dette brevet. I statsrådens brev vises det blant annet til relevant regelverk i andre nordiske land. Fremskrittspartiets spørsmål og statsrådens svar er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener et mangfoldig samfunn er en ressurs for Norge. Det generelle bildet er at Norge lykkes bedre med integreringen av ulike innvandrergrupper enn mange andre land, men at det også er rom for forbedringer (se for eksempel Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap, som er til behandling i Stortinget). En god integreringspolitikk, som bygger på rettigheter og plikter, både for samfunnet og den enkelte, er en av hovedoppgavene i den videre samfunnsbyggingen vår. Vi skal derfor ha et høyt ambisjonsnivå i integreringspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende for et fleretnisk samfunn, som Norge er i ferd med å bli, at man utvikler forståelige, rimelige og overkommelige krav til utenlandske borgere som vil bosette seg i Norge på permanent grunnlag. Disse medlemmer har merket seg at denne samfunnsformen ikke kan anses som vellykket gjennom politiske vedtak, men må formes gjennom at alle landets borgere befinner seg på den samme plattformen, og der utenforskap må forhindres gjennom god integrering og godt lederskap. Disse medlemmer mener ambisjonsnivået i integreringspolitikken er for lavt, og at innvandringstakten er i ferd med å rive grunnlaget for god integrering bort.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens mål om en samfunnstjenlig og styrt innvandring. Flertallet deler ikke forslagsstillernes generelle syn på at innstramminger i grunnlaget for å gi utenlandske statsborgere permanent opphold, er den rette innfallsvinkelen til å oppnå en helhetlig integrering, med de samme muligheter, rettigheter og plikter for alle med lovlig opphold i Norge. Flertallet viser også til at forslagene i sum vil innebære en betydelig byråkratisering og en mer ressurskrevende saksbehandling i utlendingsforvaltningen. Flertallet viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev av 13. november 2012, som redegjør for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen av 13. november 2012, målbærer en grunnleggende uenighet i det forslagsstillerne har gjort av framlegg i representantforslaget. Disse medlemmer mener statsrådens innvendinger er tredelte: man argumenterer ut fra administrative, juridiske eller økonomiske forhold. Disse medlemmer viser til at svært like forslag ble implementert av et tidligere politisk flertall i Danmark, uten at slike reservasjoner ble tillagt noen vekt, og ut fra en mer offensiv utlendingslovgivning enn det Norge har.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svar på spørsmål fra en av forslagsstillerne, ikke har svart på om de foreslåtte endringene er blitt gjenstand for behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) da disse ble gjennomført av Danmark. Disse medlemmer mener statsråden dermed ikke har grunngitt sin motstand mot visse av forslagene på en tilstrekkelig måte og tar dette til etterretning.

Forslag nr. 1: Utvidelse av botid fra 3 til 6 år for å få permanent opphold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at spørsmålet om botid i Norge før permanent oppholdstillatelse kan gis, ble grundig utredet i forberedelsene til ny utlendingslov (jf. NOU 2004:20 Ny utlendingslov, Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og Innst. O. nr. 42 (2007–2008)). Etter en samlet vurdering av ulike argumenter var Stortingets konklusjon da at det ikke var tungtveiende grunner til å utvide kravet om tre års botid. Ny utlendingslov trådte i kraft 1. januar 2010. Flertallet deler statsrådens synspunkter slik de framkommer i svarbrevet til komiteen, og ser ingen grunn til å vurdere dette spørsmålet på ny.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen grunngir sin motstand mot utvidelse av botid fra tre til seks år ut fra NOU 2004:20. Disse medlemmer mener at statsråden ikke i tilstrekkelig grad har vurdert dette ut fra at innvandrerbefolkningen har doblet seg i tiden som er gått siden NOU 2004:20 ble fremlagt, at integreringsutfordringene er blitt vesentlig større og at befolkningssammensetningen i en del av landet er blitt betydelig endret.

Disse medlemmer viser til at kommuner mottar statlige tilskudd for å integrere flyktninger og andre som faller inn under introduksjonsloven, og at integreringsprosessen for disse vil være lengre enn for andre utlendinger som bosetter seg i riket. Disse medlemmer er av den oppfatning at de som deltar i kommunale introduksjonsprogram, og for hvilke kommunene mottar statlige tilskudd, må settes bedre i stand til å takle det norske samfunnslivet. Disse medlemmer mener det vil ta opptil seks år innen personer som inngår i personkretsen som omfattes av en rett og/eller en plikt til å delta på opplæring i norsk eller samfunnskunnskap, er i stand til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer.

Disse medlemmer mener derfor argumentene også må forstås ut fra andre forutsetninger som statsråden ikke omtaler i sitt brev:

• Det er ingen som blir tvunget til å forlate riket etter fire–fem års opphold i Norge fordi man har mislyktes i et samlivsforhold. Om man ikke får permanent oppholdstillatelse etter seks år, må man påregne mer botid og eventuelt oppfylle andre krav for å få permanent opphold. (Det henvises her til forslagene 2–7.)

• Det er blitt gitt mer beskyttelse til svake grupper som ikke medfører at personer fra slike grupper mister oppholdsgrunnlag som følge av mishandling og utnyttelse, se spesielt Innst. 370 L (2010–2011), jf. Prop. 79 L (2010–2011) om utvidelse av personkretsen for introduksjonsprogrammet.

• Personer som ber om internasjonal beskyttelse av Norge (asyl), er i utgangspunktet i Norge til forholdene i hjemlandet tilsier retur.

Disse medlemmer merker seg at en av statsrådens begrunnelser for ikke å bifalle forslag 1, tillegges flertallet i Utlendingslovutvalget som mente at en innstramming ville kunne oppleves som et negativt signal rettet mot innvandrere. Disse medlemmer har vanskelig for å akseptere dette som et argument, da innstramminger foretas ut fra en helhet og ikke ut fra hva enkelt innvandrer måtte mene om norsk innvandringspolitikk. Disse medlemmer påpeker at innvandringspolitiske hensyn er noe som fastsettes av politiske beslutningstakere, og ikke ene og alene overlates til et særskilt, ikke-folkevalgt organ. Disse medlemmer kan ikke se at befolkningen ønsker mindre strenge krav til grunnlaget for permanent oppholdstillatelse. Tvert imot er det flere indikasjoner på at befolkningen, både norskfødte og utenlandskfødte, mener at personer som enten utgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet eller er kommet til Norge for å begå kriminalitet, ikke ønskes velkommen til Norge på permanent basis. Disse medlemmer mener også at det av hensyn til velintegrerte innvandrere vil være av det gode å stramme inn på grunnlaget.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag med sikte på å endre kravene til oppholdstid i Norge som grunnlag for permanent oppholdstillatelse fra 3 til 6 år.»

Forslag nr. 2: Redusert mulighet for permanent opphold ved fengselsstraff i minst 1 år og karenskrav ved mindre alvorlige lovovertredelser, herunder i tilfeller med påtaleunnlatelse

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev, der det framgår at utlendingsloven med tilhørende forskrift allerede hjemler muligheter for både å nekte permanent opphold og å fatte vedtak om utvisning, dersom utlendingen dømmes for et forhold med strafferamme på mer enn ett år. Det framgår også at regelverket hjemler muligheter for tilleggstid før permanent opphold kan innvilges, både i slike situasjoner, men også for lovovertredelser av mindre alvorlig art. Ny botid må også opptjenes etter avsluttet periode med tvungent psykisk helsevern. Ved påtaleunnlatelse beregnes ikke tilleggstid. Flertallet deler statsrådens syn om at det ikke er behov for endringer i eksisterende regelverk, og støtter ikke forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens system ikke gir god nok motivasjon for utenlandske borgere til å avstå fra å begå straffbare handlinger. Disse medlemmer mener at systemet for karenstid er for løst, og at eksisterende lovverk ikke fungerer etter intensjonen. Disse medlemmer påpeker at en stram håndheving av lovverket er nødvendig for å skape den nødvendige tilliten til at innvandringspolitikken er stram, men rettferdig.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som reduserer utenlandske borgeres mulighet for permanent oppholdstillatelse i Norge hvis man er idømt fengselsstraff i minst 1 år, samt at det innføres karenskrav ved lovovertredelser av mindre alvorlig grad, som påtaleunnlatelse, betinget fengselsstraff eller ubetinget fengselsstraff som samlet ikke overstiger 1 år, behandlingsdom eller forvaringsdom.»

Forslag nr. 3: Permanent opphold skal ikke gis til utlending med forfalt gjeld til det offentlige

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev om at ulike former for økonomisk stønad har som siktemål at mottakeren skal bli selvhjulpen, og støtter ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke statsrådens tolkning av forslaget. Disse medlemmer viser til flere oppslag i media der utenlandske borgere er tildelt økonomisk stønad de egentlig ikke burde ha hatt, og at det er en tillitserklæring å bli tildelt permanent oppholdstillatelse i Norge. Disse medlemmer viser til at likelydende forslag er blitt gjennomført i Danmark, og at tiltaket der har hatt positiv effekt. Disse medlemmer viser også til at man i Finland har en likelydende ordning vedrørende erverv av statsborgerskap etter søknad.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som fører til at utenlandske borgere som har forfalt gjeld til det offentlige, for eksempel tilbakebetalingspliktige ytelser etter lov om sosiale tjenester, forskuddsvis utbetalt barnebidrag, foreldrebetaling til barnehage, for mye utbetalt bostøtte med mer, ikke blir berettiget til permanent oppholdstillatelse.»

Forslag nr. 4: Arbeid på heltid i 2,5 av de siste 3 årene som vilkår for permanent opphold, samt avslag på permanent opphold dersom utlendingen har mottatt dagpenger eller sosial stønad mer enn 6 måneder de siste 3 årene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter statsrådens syn om at det ikke er ønskelig med nye innstramminger i inntektskravene utover det forslaget som nå er på høring, om heving av underholdskravet ved familieinnvandring. Det er heller ikke ønskelig å foreta endringer i gjeldende unntak fra disse bestemmelsene når det gjelder flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende for videre integrering og senere familiegjenforening at utlendingen som søker om permanent oppholdstillatelse, er økonomisk selvhjulpen. Disse medlemmer mener det er uforsvarlig av norske myndigheter å tro at personer som ikke er tilstrekkelig økonomisk selvhjulpne, skal kunne opprettholde en husholdning på to eller flere personer. At en utlending er økonomisk selvforsørgende før vedkommende får permanent oppholdstillatelse, vil, etter disse medlemmers oppfatning, virke som et positivt incentiv.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet med noe endret ordlyd og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at utenlandske borgere, for å være berettiget permanent oppholdstillatelse, må ha vært i heltidsarbeid i 2,5 av de siste 3 år, og må ikke i mer enn 6 måneder i løpet av de siste 3 år ha vært arbeidsledige eller mottatt sosiale ytelser eller liknende i henhold til lov om sosiale tjenester og introduksjonsloven.»

Forslag nr. 5: Erklæring om integrasjon og aktivt medborgerskap e.l. som vilkår for permanent opphold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev, der det redegjøres for gjeldende regelverk. Pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven må være gjennomført før permanent opphold innvilges. Det vises også til troskapsløftet som avlegges i forbindelse med statsborgerseremonien. Flertallet støtter statsrådens syn om at det ikke er ønskelig med ytterligere krav til den enkelte for å få permanent opphold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at statsråden ikke ser dette forslaget opp mot intensjonen i dette og de andre forslagene i Dokument 8:138 S (2011–2012). Disse medlemmer mener det er viktig allerede på et tidlig stadium i integreringsprosessen å peke ut retningen til et fremtidig norsk statsborgerskap for de utlendinger som etter søknad vil være berettiget permanent oppholdstillatelse når alle krav er oppfylt.

Disse medlemmer mener det er viktig at personer som er blitt tildelt oppholdstillatelser som senere danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, på et langt tidligere tidspunkt blir gjort kjent med hvilke krav samfunnet stiller til dem.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som fører til at utenlandske borgere må ha underskrevet en erklæring om integrasjon og aktivt medborgerskap, eller på andre måter må ha tilkjennegitt aksept for innholdet av den, for å være berettiget permanent oppholdstillatelse.»

Forslag nr. 6: Bestått prøve i norsk for å få permanent opphold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev, som redegjør for dagens regler om hvem som har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det vises også til innføringen av obligatorisk prøve ved vedtak i Stortinget 15. juni 2011, samtidig som timetallet er utvidet fra 300 til 600 timer, med virkning fra 1. januar 2012. Flertallet viser også til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap, der det varsles at spørsmålet om innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, vil bli sendt på alminnelig høring. Flertallet støtter ikke forslaget om at bestått prøve skal være vilkår for permanent opphold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at statsråden i sitt svarbrev av 13. november 2012 fester liten lit til at dagens undervisning i norsk og samfunnskunnskap, samt introduksjonsprogram, på en god nok måte fanger opp personer med svak utdanning og som sliter med lese- og skrivevansker. Disse medlemmer mener statsrådens svar kan virke negativt overfor de som gjennomfører kurs i norsk og samfunnskunnskap på en god måte, og som vil være godt i gang med sin egen integrering og kunne få dette stadfestet på et tidlig stadium. Disse medlemmer merker seg at statsråden med dette setter introduksjonsordningen i et lite flatterende lys.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det å stille krav til utenlandske borgere som har som intensjon å bosette seg permanent i Norge, er å vise dem både respekt og omsorg. Gjennomført og bestått prøve i norsk på et tidligere stadium vil være med på å gi introduksjonsordningen høyere status. Disse medlemmer mener at dette vil medvirke til at kursdeltakerne lettere får innpass på arbeidsmarkedet, hvor de knytter kontakter med det norske samfunnet på makro- og mikronivå, og raskere blir økonomisk selvhjulpne.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som fører til at utenlandske borgere skal ha gjennomført og bestått prøve i Norsk 2, eller tilsvarende eller høyere nivå, for å være berettiget permanent oppholdstillatelse.»

Forslag 7: Aktivt medborgerskap som grunnlag for redusert krav til botid før permanent opphold kan innvilges

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, antar at dette forslaget er betinget av at forslag nr. 1 om et utvidet krav om botid til seks år blir vedtatt, og at forslaget dermed bortfaller.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslagsstillerne gjennom dette forslaget også tar høyde for at enkeltindividers innsats for egen integrering skal vektlegges ved søknad om permanent oppholdstillatelse. Disse medlemmer mener man gjennom frivillig virksomhet i lag, foreninger og organisasjoner allerede i dag kan skape nettverk, gjennom hvilke utenlandske statsborgere kan skape en fremtid i Norge og være selvforsørgende. Disse medlemmer mener enkeltmennesker er forskjellige og har iboende ressurser som kan komme samfunnet til nytte, og at mange utenlandske borgere i dag legger ned betydelig innsats for sine lokalsamfunn og sine medmennesker.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som fører til at utenlandske statsborgere som utviser et aktivt medborgerskap i Norge gjennom aktiv deltakelse i frivillig eller annen virksomhet i mer enn 1 år, tilgodeskrives dette ved søknad om permanent oppholdstillatelse.»

Forslag nr. 8: Innføring av et belønningssystem for god og målrettet integrering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev og til Meld. St. 6 (2011–2012) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Flertallet mener at gode introduksjonsprogrammer og målrettet og individuelt tilpasset kvalifisering med rettigheter og plikter er bedre virkemidler for god integrering og støtter ikke innføringen av et særskilt belønningssystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette forslaget i sterkere grad må ses i sammenheng med forslag nr. 7 foran (Dokument 8:138 S (2011–2012)). Disse medlemmer mener det kan være tungtveiende argumenter på individnivå som kan åpne for at man raskere kan bli berettiget permanent oppholdstillatelse i Norge, for eksempel ved å bestå individuelle introduksjonsprogrammer, norsk og samfunnskunnskap raskere enn de lovpålagte 600 timene. I dagens system fremstår kurs i norsk og samfunnskunnskap som standardprosedyrer, der kursdeltakerne kun skal oppfylle et minste felles multiplum. I stedet for at individer belønnes for å tilegne seg gode språklige ferdigheter raskere enn andre, synes det som om de holdes tilbake og ikke gis muligheten til å bli de ressurspersonene de både evner og ønsker å være. Disse medlemmer synes det er betenkelig at norske myndigheter og statsråden ikke erkjenner disse forholdene og gir de som integrerer seg raskere gjennom stor personlig innsats, belønning for dette. Disse medlemmer har tro på enkeltmennesker som gjennom egen innsats og sterk vilje satser på sin egen fremtid og ønsker å være å være til nytte, ikke bare for samfunnets del, men for sin egen del.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å innføre et belønningssystem for å målrette integreringen av utenlandske borgere og sette en god standard for integrasjon for å kunne få permanent oppholdstillatelse i Norge.»

Forslag nr. 9: Innvilget permanent opphold som vilkår for familiegjenforening

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget vil innebære en betydelig innstramming i vilkårene for familiegjenforening, som også vil være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Etter flertallets mening vil familiegjenforening i mange tilfeller bidra positivt til integreringen i Norge. Flertallet er enig i statsrådens vurdering av at dette forslaget ikke støttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke statsrådens oppfatning om at dette forslaget skulle stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Disse medlemmer viser til at likelydende forslag er blitt implementert i Danmark, og at Danmark ikke er blitt felt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for overtredelser av EMK.

Disse medlemmer tar til etterretning at statsråden ikke har kunnet fremskaffe dokumentasjon på at forslaget strider mot EMK, all den tid flere av disse forslagene fortsatt er gjeldende politikk i Danmark.

Disse medlemmer mener en utenlandsk statsborger bosatt i Norge ikke bare er ansvarlig for sin egen integrering, men også for den eller de som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, og som skal inngå i samme husholdning og påbegynne egen integrering. Slik integrering må ha et solid ankerfeste i den herboende referansepersonen og ikke overlates til tilfeldighetene, slik disse medlemmer oppfatter at dagens situasjon er.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som fører til at familiegjenforening av utenlandsk borger med utenlandsboende ektefelle/samboer og/eller barn, forutsetter etterlevelse av de vilkår som foreslås lagt til grunn for innvilgelse av permanent oppholdstillatelse etter forslagene 1–7.»

Forslag nr. 10: Familiegjenforente skal ikke innrømmes rett til ytterligere familiegjenforening

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget vil innebære en kraftig begrensning i barns muligheter for å gjenforenes med en forelder i Norge. Barn som kommer til Norge på familiegjenforening, vil i voksen alder bare kunne etablere familie med en person fra utlandet dersom vedkommende er blitt norsk statsborger. Forslaget bryter både med FNs barnekonvensjon og med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Flertallet støtter statsrådens syn om at forslaget derfor ikke lar seg gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens familieinnvandringspraksis er svak, og at den åpner for betydelig grad av misbruk. Disse medlemmer påpeker at det er blitt avdekket flere tilfeller av familieinnvandring der lovgivers intensjon med det bakenforliggende prinsipp for denne innvandringsformen misbrukes. Disse medlemmer mener kontrollmekanismene for å sikre familieinnvandring, slik den er definert i gjeldende lov, avhenger av god personkontroll, avklart identitet og robuste sanksjonsmuligheter mot misbruk av de lover og regler som regulerer dette. Disse medlemmer vil påpeke at denne ordningen er blitt misbrukt for å skaffe omsorgspersoner til å gi daglig omsorg til herboende personer som lider av alvorlige sykdommer eller funksjonshemninger, maskert som familieinnvandring. Disse medlemmer mener dette må hindres for å unngå at utenlandske borgere som blir presset til å inngå ekteskap på falskt grunnlag, og som kommer til Norge, blir tvunget inn i en sosial orden som kan påminne om slaveri.

Disse medlemmer deler ikke statsrådens oppfatning om at dette forslaget er et brudd på internasjonale konvensjoner som barnekonvensjonen eller EMK, og finner statsrådens forklaring i sitt svarbrev lite overbevisende.

Disse medlemmer opprettholder forslaget i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som fører til at personer som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, ikke innrømmes rett til ytterligere familiegjenforening.»