Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til lovforslagene i Prop. 53 L (2012–2013) om endringer i straffeloven av 1902 mv., hvor Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å endre definisjonen av offentlig sted og offentlig handling i almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 (straffeloven 1902). Hensikten er å muliggjøre straffeforfølgning av ytringer i det offentlige rom som etter sitt innhold er straffbare, uavhengig av hvilket medium som er brukt til å spre ytringen.

Komiteen viser til at Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 2. august 2012, inntatt i Rt. 2012 side 1211, fastslår at uttalelser fremsatt i en blogg på Internett ikke anses fremsatt «offentlig» i straffelovens forstand. Komiteen peker på at ytringer fremsatt på Internett derfor ikke vil kunne komme inn under begrepet «offentlig» etter straffelovens bestemmelser med dagens lovverk.

Komiteen viser til at ytringer på Internett er omfattet av definisjonen av «offentlig» i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven av 2005). Straffeloven av 2005 er imidlertid ikke trådt i kraft, og vil ikke tre i kraft i nær fremtid. Komiteen mener derfor det er behov for også å endre gjeldende rett på dette området.

Komiteen ønsker således lovforslaget velkommen. Komiteen mener det må være likebehandling etter straffeloven for ytringer fremmet på Internett, og for ytringer fremmet i for eksempel aviser eller annen trykt skrift. Etter straffeloven 1902 er en handling begått offentlig blant annet dersom den er foretatt ved utgivelse av «trykt Skrift» (jf. § 7 nr. 2, jf. § 10).

Komiteen viser videre til at det i enkelte straffebestemmelser er et vilkår for straff at handlingen er begått «offentlig». Dette gjelder blant annet straffeloven 1902 § 140, som rammer offentlig oppfordring eller tilskyndelse til å utføre en straffbar handling, eller forherligelse av en slik handling.

Komiteen mener at ettersom det er stadig mer vanlig at man ytrer seg via Internett, like gjerne som ved trykt skrift når man ytrer seg i offentligheten, er det behov for å endre dagens rettstilstand, slik at Internett likestilles med blant annet aviser.

Komiteen mener det ikke må kunne sås tvil om at det skal forstås slik at en side ikke må være «ubetinget åpen» for å anses som offentlig, og viser derfor til Prop. 53 L (2012–2013) punkt 3.6 s. 6 hvor dette slås fast:

«Flere høringsinstanser har ment at en ytring kan være offentlig selv om den er fremsatt på en nettside som krever innlogging og passord. Departementet er enig i dette og viser til Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt 12.2.2 side 164 hvor det uttales at det sentrale ikke er ‘hvordan budskapet er formidlet, men om det skjer på en måte som er egnet til å nå et større antall personer, dvs. mer enn 20-30.’ I særmerknadene til straffeloven 2005 § 10 brukes begrepet ‘åpne internettsider’. En internettside kan være åpen for allmennheten selv om tilgangen kan være betinget av ulike forhold, slik som innlogging eller passord. Som fremhevet av Politijuristene vil et trykt skrift kunne forutsette abonnement eller betaling, og det samme kan være tilfelle for filmer og fjernsynssignaler. Heller ikke ved vurderingen av om en handling er foretatt i ‘Overvær af et større Antal Personer’ etter straffeloven 1902 § 7 nr. 2, slik den lyder før endringen, spiller det noen rolle om handlingen skjer på privat område og bare særskilt utvalgte slipper inn, jf. Ot.prp. 90 (2003-2004) punkt 12.2.2 side 163.»

Komiteen har videre merket seg problemstillingene knyttet til jurisdiksjon, og at departementet i proposisjonen uttrykker en erkjennelse av at gjeldende jurisdiksjonsregler står overfor utfordringer i møtet med Internett-virkeligheten. Komiteen mener dette er utfordringer som bør utredes nærmere. Komiteen mener imidlertid at det er viktig at vurderinger knyttet til jurisdiksjon ikke forsinker de viktige foreslåtte lovendringer.

Komiteen er fornøyd med at Justis- og beredskapsdepartementet kommer med et lovforslag som vil «tette hullet» i dagens rettstilstand kun kort tid etter at Høyesteretts ankeutvalg kom med sin kjennelse.