Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsministeren, datert 12. oktober 2012
I tilknytning til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av redegjørelsene om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport, ser komiteen behov for å få svar på følgende spørsmål:
1. Ifølge 22. juli-kommisjonens rapport kunne angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. Hvem har ansvaret for at tiltakene ikke ble iverksatt, og hva er årsaken til at de ikke ble iverksatt?
2. Ble tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys sine bekymringer vedrørende manglende sikkerhetstiltak tatt på alvor?
3. Hvorfor ble ikke Grubbegata stengt tidligere? Var statsministeren klar over at det var gjort vedtak, og tok han initiativ overfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å få iverksatt dette? Hvem har ansvaret for at vedtatte tiltak ikke var iverksatt?
4. Ifølge 22. juli-kommisjonen burde flere sikrings- og beredskapstiltak ha vært iverksatt 22. juli 2011, for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene. Hvem har ansvaret for at dette ikke ble iverksatt og hva er årsaken til at slike tiltak ikke ble iverksatt?
5. I forbindelse med opprettelse av politiets helikoptertjeneste la Stortinget blant annet inn føringer om at helikopteret skulle være en nasjonal bistandsressurs med døgnkontinuerlig tjeneste året rundt. Fra 2007-2008 skjedde det en gradvis svekkelse til 2011, og i perioden januar til mai 2011 hadde helikopteret en nedetid på over 60 prosent. Hva er årsaken til at Stortingets føringer ikke ble fulgt og hvem har ansvaret for dette?
6. På hvilke punkter av betydning ble iverksatt/gjeldende planverk og fastlagte rutiner ikke fulgt opp den 22. juli?
7. Ifølge Dagens Næringsliv ble det hentet ut sensitive dokumenter fra Høyblokka bare timer etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet.
a. Hva er rutinene for uthenting av spesielt viktige dokumenter mv fra Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet i en slik situasjon og nært opp til en slik hendelse?
b. Hvem har ansvaret for å sikre slikt materiale?
c. Hvordan forsikrer man seg om sikkerheten rundt dem som skal hente ut slikt materiale?
d. Hvilken rolle spiller politiet i en slik sammenheng?
e. Hva slags type dokumenter/dokumentasjon er det som må sikres i slike sammenhenger, til tross for den fare som kan være forbundet med å hente ut dokumentasjonen?
f. Fungerte rutinene i henhold til plan?
g. I hvilken grad er det foretatt endringer i disse rutinene etter 22. juli 2011?
8. Regjeringen opplyste at de straks iverksatte tiltak for å varsle sentrale personer. Hvordan vil statsråden si at mobiliseringen fungerte?
9. Hvordan var Norge rustet mot et eventuelt angrep nummer to den 22. juli 2011?
10. Det tok lang tid fra angrepet på regjeringskvartalet til flere sentrale og sikringsverdige objekter i Oslo, deriblant Stortinget, ble sikret. Hvem hadde ansvaret for at sikringsverdige bygg ikke ble sikret på et tidligere tidspunkt?
11. Regjeringens kriseråd ble besluttet utvidet 22. juli 2011, på grunn av omfanget av angrepet. Dette medførte at rådet ikke kunne fungere slik det var tenkt. Hvordan sikres det at vi har et operativt og velfungerende kriseråd som kan gjennomføre tiltak etter planen ved krisesituasjoner?
12. NTB meldte 20. september 2012 at Gjørv-kommisjonen hadde fått tips om at politiansatte skal ha blitt truet til taushet av overordnende etter 22. juli. Kommisjonen valgte likevel ikke å sjekke ut tipsene. Medfører opplysningene i NTB-meldingen riktighet?
13. Hvilket konstitusjonelt ansvarsområde har statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i regjeringen?
14. Hvordan kunne regjeringen ha sikret en bedre fremdrift av nødnettet?
15. Hvilke tiltak satte man i gang med i regjeringen da man i 2007 fikk varsel om at det var mer enn 50 % risiko for terrorangrep mot Norge innen tre til fem år?
16. Hvor mange beredskaps- og krisehåndteringsøvelser, -spill, simuleringer med videre har henholdsvis statsministeren, resten av politisk ledelse og statsministerens nærmeste stab deltatt i gjennom perioden 2005–2012? Hvilke scenarioer og metodikk er lagt til grunn for eventuelle øvelser, hvilke evalueringer er gjort, og hvordan er eventuelle funn implementert ved Statsministerens kontor?
17. I ethvert samfunn vil det til enhver tid foreligge en viss risiko for uforutsette hendelser og menneskeskapte trusler. Hvor ligger ansvaret for aksept av den restrisiko som foreligger etter valgte sikkerhetstiltak er vedtatt og iverksatt?
Komiteen ber om svar innen fredag 26. oktober 2012. Videre bes det om at en word-fil av svaret sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no