Komiteen viser til høringen med Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, som representerer etterlatte, pårørende og overlevende. Høringen bidro til å gi større innsikt i de grufulle hendelsene og til større forståelse for hjelpebehovet i etterkant av slike hendelser.

Komiteen har merket seg at de pårørende stort sett ble informert om skyting på Utøya via telefon fra sine barn. Mange pårørende fikk for dårlig og også misvisende informasjon om hvor de kunne henvende seg etter at de ble oppmerksomme på hva som skjedde. De pårørende er samtidig tydelige på at det var et godt oppfølgingsapparat på Sundvolden med både leger og sykepleiere og annet hjelpepersonell til stede.

Komiteen vil peke på at 22. juli-kommisjonen mener at helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. Helsetjenesten mobiliserte raskt store ressurser da bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Hele regionen ble mobilisert, og også ambulanser fra Sverige var klare til å rykke ut. Mange sykehus i området tok imot skadde. De hardt skadde fikk god og nødvendig høyspesialisert behandling.

Komiteen vil også understreke den heroiske innsatsen som AUF-ere selv viste for å redde sine venner i en situasjon hvor de alle var i livsfare. Det er ingen tvil om at disse handlingene bidro til at liv ble spart.

Komiteen viser til at det er kommunene som har hatt ansvaret for oppfølgingen av skadelidte og pårørende etter at de kom hjem. Det har ifølge den nasjonale støttegruppen variert mye fra kommune til kommune hvordan oppfølgingen har vært. Mange har opplevd at kompetansen hos hjelpepersonellet har variert, og at det ikke alltid har vært vilje til å skaffe nødvendig tilleggskompetanse. Andre har opplevd seg godt ivaretatt.

Komiteen har merket seg at det også har variert fra fylke til fylke hvordan skjønnsmidlene som ble bevilget til oppfølging av berørte, har vært fordelt til kommunene. Det er også blitt stilt spørsmål ved bruken av midlene. Komiteen sendte på denne bakgrunn spørsmål til kommunal- og regionalministeren og helse- og omsorgsministeren om oppfølgingen av hjelpen som er gitt og fordelingen av midlene. Svarene tyder på at det er til dels store ulikheter fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Komiteen forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet følger dette videre opp og mener at alle som fortsatt har behov for hjelp, skal få det. Komiteen vil også understreke at det er viktig at brukerne tas med på råd slik at de kan få best mulig nytte av den hjelpen som tilbys.

Komiteen har merket seg at bedriftshelsetjenesten i departementene har fungert godt overfor de ansatte i departementsfellesskapet, og at departementenes likemannsstøttearbeid har fungert. Ofre og pårørende etter bomben i regjeringskvartalet har ellers opplevd litt forskjellig oppfølging ut fra hvilken bydel/kommune de bor i.

Komiteen viser til at såkalte forsvarskommuner fikk skryt i høringen for sin oppfølging av berørte. Der hadde de kunnskap og ekspertise. Forsvarets sanitet har mye spesialkompetanse på dette området. Dette er en kompetanse som det hadde vært nyttig å benytte i større grad også på landsbasis, en lærdom det er viktig å ta med seg videre.

Komiteen mener tilbakemeldingene fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene viser at alt ikke har fungert godt nok i oppfølgingsarbeidet. De berørte savnet et mer proaktivt og foroverlent helsevesen. Det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet tar lærdom av tilbakemeldingene som kommer, slik at en er enda bedre forberedt også på etterarbeidet ved denne type hendelser.