Komiteen vil innledningsvis peke på at terrorhendelsene 22. juli 2011 var den mest omfattende voldshandling i Norge i fredstid, og den rystet hele nasjonen. Åtte mennesker ble drept som følge av bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og 69 i massedrapet på Utøya. I tillegg ble mange mennesker skadet både fysisk og psykisk. Alle pårørende er påført lidelser som det vil ta lang tid å lindre og som de alltid vil måtte leve med.

Komiteen viser til at det var en norsk mann som bombet regjeringskvartalet og drepte ungdom på Utøya. Hans motiver var politiske. I kjennelsen fra Oslo tingrett etter første fengslingsmøte 25. juli 2011 sa retten følgende:

«Til tross for at siktede har erkjent de faktiske forhold, har han ikke erkjent straffeskyld. Etter det retten forstår mener siktede at han måtte gjennomføre handlingene for å ‘å redde Norge og Vest-Europa fra bl. a kulturmarxisme og muslimsk overtagelse’. Han har i tidligere politiforklaring og i retten gitt en form for motiv som kan sammenfattes noe i retning av at:

‘Målet med attentatetene var å ‘gi et kraftig signal’ til folket. Siktede ønsker å påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette for fremtiden ville ‘strupe nye rekruttering’. Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forræderiet fikk de betalt for i går.’»

Gjerningsmannen ble 24. august 2012 dømt til 21 års forvaring. I dommen står det å lese:

«Tiltalte har, etter flere års planlegging, gjennomført et bombeangrep rettet mot den sentrale statsforvaltning og derved også mot landets demokratiske institusjoner. Han har drept 77 mennesker, de fleste av disse ungdommer som ble nådeløst skutt ansikt til ansikt. Tiltalte utsatte et stort antall mennesker for akutt livsfare. Mange av de berørte er påført betydelige fysiske og/eller psykiske skader. Etterlatte og pårørende sitter tilbake med bunnløs sorg. De materielle ødeleggelsene er enorme. Grusomhetene i tiltaltes handlinger savner sidestykke i norsk historie.»

Videre står det:

«Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion.»

Komiteen mener det på denne bakgrunn er belegg for å si at en tilregnelig norsk mann gikk til angrep på Arbeiderpartiet, dets ungdom og landets demokratiske institusjoner for å hindre en fremtid som ligner på nåtiden. Ugjerningen rammet også mange direkte, uavhengig av politisk tilknytning. Det var et angrep på verdier som deles av det norske folk. Sorgen ble delt av hele folket.