12. august 2011 oppnevnte regjeringen en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom av hendelsene. Oppnevnelsen av kommisjonen og utformingen av mandatet ble drøftet med partiene på Stortinget.

Advokat Alexandra Bech Gjørv ble gitt i oppdrag å lede kommisjonen. Hun er partner i et advokatfirma i Oslo, og tidligere direktør i Hydro og Statoil. De øvrige medlemmene hadde bakgrunn fra politi, helsevesen, Forsvaret, frivillig sektor, næringslivet, undervisningssektoren, forskningsmiljøer mv. To av medlemmene var fra henholdsvis Danmark og Finland.

Det ble klart og tydelig formidlet at kommisjonen skulle skrive 22. juli-historien «usminket og ærlig».

Kommisjonens 10 medlemmer fikk et omfattende mandat. Hensikten med kommisjonens arbeid skulle være å trekke lærdom, med sikte på å stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep. Kommisjonen ble gitt i oppdrag å kartlegge hendelsesforløpet 22. juli 2011. Kommisjonen ble også bedt om å vurdere myndighetenes evne til å avdekke planer og avverge angrep, beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep, samt å håndtere situasjonen ved et angrep, herunder ivaretakelse av skadde og pårørende. Mandatet ba også kommisjonen fremme tiltak for å få en bedre fremtidig beredskap.

Kommisjonen arbeidet i ett år og innhentet omfattende dokumentasjon, alt fra politiets lydlogger, statistikk, teledata og GPS-data, og i alt 12 ekspertuttalelser. Det ble avholdt et stort antall møter med sentrale aktører, og gjennomført befaringer og studiereiser til utlandet. Kommisjonen avholdt også formelle intervjuer med i alt 123 personer, og det ble utarbeidet referater fra disse intervjuene.

Kommisjonen la 13. august 2012 frem sin rapport NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Rapporten ga en beskrivelse av trusselbildet og rammeverket for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge forut for 22. juli 2011. Videre ga rapporten en svært grundig og omfattende beskrivelse av krisehåndteringen 22. juli 2011 – de ulike delene av redningsaksjonen, myndighetenes håndtering og de berørtes synspunkter. Rapporten drøftet kritiske beredskapsressurser som politihelikopter og nødnett, og vesentlige sider ved sikkerheten forut for terrorhendelsene, herunder PSTs arbeid med å avdekke og avverge terrorisme og arbeidet med sikring av regjeringskvartalet.

Kommisjonen presenterte følgende seks hovedkonklusjoner:

• Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.

• Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.

• Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt 22/7.

• Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.

• Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.

• Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.»