Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 13. november 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse. Komiteens adgang til å åpne saker på eget initiativ følger av Stortingets forretningsorden § 15 første ledd.

Saken startet med at komiteen 9. oktober 2012 sendte brev til nærings- og handelsminister Trond Giske med spørsmål om flere forhold knyttet til Entra Eiendom AS. Bakgrunnen var opplysninger i media om prosessen rundt ansettelse av ny administrerende direktør i selskapet.

Entra Eiendom er et statlig heleid eiendomsselskap, og eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. I henhold til Statens eierberetning 2011, er formålet med Entra Eiendom å drive «utvikling, utleie, forvaltning, drift og kjøp og salg av fast eiendom i Norge». Videre fremgår det at «Selskapets hovedformål er å tilby lokaler for å dekke statlige behov, og å drive etter forretningsmessige prinsipper». I 2011 hadde selskapet 155 ansatte. Stortinget vedtok 9. juni 2011 å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å redusere eierskapet i Entra Eiendom ned mot 33,4 prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av selskapet jf. Innst. 392 S (2010-2011) og Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi).

Fokuset på administererende direktør i Entra Eiendom startet med et nyhetsinnslag i Dagsrevyen tirsdag 2. oktober 2012, der det ble opplyst at direktøren fikk en lønn på 5,3 mill. kroner i 2011. Det ble videre opplyst at ny direktør ville få samme lønn, men lavere bonus og pensjon enn sin forgjenger.

I de følgende dagene kom det frem opplysninger i media om at Entra-styrets behandling av ansettelse av ny direktør hadde vært problematisk. 5. oktober 2012 skrev blant annet Dagsavisen at ansettelse av ny administererende direktør var oppført som en orienteringssak på Entra-styrets møte 26. september 2012. Saken var dermed ikke på dagsordenen som ordinær sak. Styret var på dette tidspunktet midt i en ansettelsesprosess med et eksternt firma som rådgiver, og hvor fire kandidater var aktuelle til jobben. Likevel ble det på styremøtet 26. september 2012 fattet vedtak om å ansette Rune Olsø som ny administrerende direktør. Tre av styrets medlemmer, herunder leder og nestleder, stemte mot ansettelsen. De øvrige fire styremedlemmene støttet ansettelsen av Olsø.

Rune Olsø ble ansatt i Entra i 2006. Han hadde bakgrunn som Arbeiderparti-politiker fra Trondheim, og ble omtalt som nærings- og handelsminister Trond Giskes «nære venn» (Dagsavisen 5. oktober 2012). Da administrerende direktør gikk av i april 2012, ble Olsø konstituert som direktør.

Media opplyste også om nære relasjoner mellom statsråd Giske og Kjetil Fjerdingen, som var ett av de fire styremedlemmene som sto bak ansettelsen av Olsø.

Styreleder Siri Hatlen opplyste til NTB at hun hadde orientert Nærings- og handelsdepartementet om at «ansettelsen av ny direktør har vært en krevende situasjon for styret». Hun opplyste videre at hun var blitt orientert om at det skulle oppnevnes settestatsråd for Giske.

Statsråd Trond Giske hadde fått sin habilitet vurdert av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling i april 2012. De konkluderte med at Giske ikke var inhabil når det gjaldt håndteringen av Entra Eiendom på generelt grunnlagt, men at han ville være inhabil i saker hvor avgjørelsen kunne innebære særlig fordel, tap eller ulempe for Rune Olsø.

Tirsdag 9. oktober 2012 ble det holdt statsråd, hvor eneste sak var følgende:

«Oppnevning av statsråd Bård Vegar Solhjell som settestatsråd for statsråd Trond Giske ved behandlingen av saker vedrørende Entra Eiendom AS hvor statsråd Giske på grunn av sin relasjon til Rune Olsø anses inhabil eller ønsker å fratre fordi det foreligger omstendigheter som medfører at han er nær grensen for inhabilitet.»

Komiteens brev til nærings- og handelsministeren av samme dag tok høyde for at statsråden var inhabil, og det ble innledningsvis i brevet presisert at henvendelsen ikke dreide seg om ansettelsen av ny administrerende direktør. Komiteen stilte følgende fem spørsmål:

«1. Hvordan vil statsråden karakterisere prosessen og styrets handlemåte i forbindelse med ansettelse av ny administrerende direktør generelt, uten hensyn til selve valget av ny administrerende direktør?

2. Forholdet mellom administrerende direktør og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er viktig for statlig eide selskaper?

3. På hvilken måte har statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder seg til den tverrpolitiske forventingen til lederlønninger i statlig eide selskaper?

4. Er statsråden enig i at et styre som ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge ved nyansettelse av selskapets leder, ikke er egnet til å styre statlige selskapet?

5. Komiteen er opptatt av at statlige selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den nødvendige kompetansen for å lede store statlige bedrifter og at det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer for å ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting i ledende posisjoner.

På hvilken måte forsikrer statsråden seg om at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av styrerepresentanter i hel- eller deleide statlige selskaper?»

Statsråden svarte i brev av 23. oktober 2013. På spørsmål en og to viste statsråden til de formelle rammene for et styres funksjoner ved ansettelse av ny administrerende direktør. Han presiserte at det er viktig at et styre legger til rette for gode prosesser og prosedyrer, og at forholdet mellom styreleder og administrerende direktør er basert på en konstuktiv og tillitsfull dialog. Statsråden viste til sin inhabilitet i saken og fant det ikke riktig å kommentere Entra-saken nærmere.

Komiteens spørsmål tre og fire omhandlet lederlønninger i statlig eide selskaper. Statsråden viste til statens forventninger som fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011 (Meld. St. 13 (2010-2011) og regjeringens retningslinjer som ble introdusert i 2006 og sist fastsatt i mars 2011. Det er strammet inn på sluttvederlag og på pensjonsytelser over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og regjeringens forventninger til nivået på lederlønner er tydelig kommunisert. Statsråden opplyste også at han i august 2012 hadde avholdt et møte med styreledere i statlige eide selskaper der tema var lederlønninger. Styrenes forhold til retningslinjene er også ett av kriteriene som inngår i departementets styreevalueringer.

I brevet gjorde statsråden også rede for prosessene med valg av medlemmer til styrene i statlig eide selskaper, og presiserte at det er valgt inn styremedlemmer med bred samfunnsmessig erfaring og også med politisk erfaring fra ulike politiske partier.

Settestatsråd Bård Vegar Solhjell innkalte til ekstraordinær generalforsamling i Entra Eiendom 15. oktober 2012. Generalforsamlingen vedtok endringer i selskapets styre. Styreleder og nestleder fortsatte i styret, og i alt ble tre styremedlemmer skiftet ut.

To dager senere ble det kjent at Rune Olsø trakk seg som administererende direktør. Det nye Entra-styret fattet i desember 2012 enstemmig vedtak om å ansette Klaus-Anders Nysteen som ny administrerende direktør.

Parallelt med saken om Entra Eiendom ble det i media rettet oppmerksomhet mot prosessen med valg av styremedlemmer også i to andre selskaper der staten er største eier – Telenor ASA der statens eierandel er 53,97 prosent, og Kongsberg Gruppen ASA der staten eier 50,001 prosent (Statens eierberetning 2011). Det er Nærings- og handelsdepartementet som forvalter det statlige eierskapet i begge disse selskapene.

Ifølge NTB 23. oktober 2012 «krevde Giske i fjor å få sin venn og partikollega Tore O. Sandvik plassert i styret i Telenor, men uten å lykkes». Ifølge samme NTB-melding skal Giske:

«ha presset teknologikonsernet Kongsberg Gruppen til å gi LO-leder Roar Flåthen plass i styret. Styret var ikke på valg og det forelå ingen planer om endringer. Saken endte med at Flåthen fikk en nyopprettet posisjon som varamedlem. Han får dermed delta på møtene, men uten å ha stemmerett. Honoraret er på 195 000 kroner året.».

Det ble kjent at Telenors nominasjonskomité foretok intervju med Tore O. Sandvik, som er fylkesordfører i Sør-Trøndelag. Komiteen fant at han ikke hadde de nødvendige kvalifikasjonene til en styreposisjon i Telenor. Han fikk plass i bedriftsforsamlingen. Det ble også rettet kritikk mot at departementets innspill om å innstille Sandvik som nytt medlem i Telenors styre, kom svært sent i prosessen.

I Innstilling fra valgkomiteen i Kongsberg Gruppen ASA 2012 (vedlegg til sak 7, 11 og 12 på agendaen til selskapets generalforsamling) fremgår det at:

«Valgkomiteen har mottatt forslag fra Staten ved Nærings- og handelsdepartementet, om at Roar Flåthen velges inn som nytt medlem av styret i Kongsberg Gruppen ASA.»

Ingen av de sittende fem medlemmene i styret var på valg, og selskapets vedtekter gir bare rom for fem styremedlemmer. Valgkomiteen kom til at Flåthen kunne gis plass i styret som fast varamedlem, med møte- og talerett, men uten stemmerett. Selskapets vedtekter åpner for en slik løsning. Flåthen ble derfor innstilt som fast varamedlem, og valgt med funksjonstid til neste ordinære generalforsamling i 2013. I tråd med innstilling fra valgkomiteen ble han gitt en godtgjørelse tilsvarende et ordinært styremedlem.

På bakgrunn av de fremkomne opplysningene sendte komiteen et nytt brev til nærings- og handelsministeren 25. oktober 2012, og ba om kommentarer til de påstandene som var fremkommet i media om nominasjonskomiteenes arbeid i Telenor og Kongsberg Gruppen. I tillegg ba komiteen om svar på følgende spørsmål:

«1. Har statsråden forståelse for at «innspill» fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor har lagt frem sine forslag, kan bli oppfattet som press?

2. Ifølge Aftenposten 23/10 var ønsket fra statsråd Giske formulert på en måte som gjorde at nominasjonskomiteen oppfattet dette som et krav. Hvordan forsikret statsråden seg om at det ikke skulle oppfattes som et krav, men utelukkende som et innspill uten videre føring?

3. Hva var grunnen til at Giske oppfattet Tore O. Sandvik som særlig kvalifisert til styreverv i Telenor?

4. Ble statsråd Giske forelagt en innstilling fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef Mette Wikborg stod bak?»

I statsrådens svarbrev av 5. november 2012 ble det innledningsvis gitt en redegjørelse for rammene for en nominasjonskomités arbeid, herunder at det over lengre tid har vært praksis for at det velges inn medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet til valgkomiteene i de børsnoterte selskapene der staten ved departementet har en eierandel. Disse styremedlemmene deltar på linje med øvrige medlemmer og har også en viktig rolle i å formidle viktige synspunkter og vurderinger fra departementet.

Videre opplyste statsråden at:

«Så langt som mulig tilstrebes det at innspillene foreligger på et tidspunkt i prosessen som gjør at nominasjonskomiteen får god tid til å vurdere innspillene og eventuelle kandidater. Samtidig er det et generelt mål fra statens side å bidra til at det oppnås enstemmighet om innstillingene fra nominasjonskomiteene. I min periode som nærings- og handelsminister har samtlige innstillinger til valg i selskaper hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har en stor eierandel vært enstemmige.»

Statsråden svarte også at nominasjonskomiteens arbeid først er avsluttet når dens innstilling er offentlig, og at innspill derfor kan komme helt frem til dette tidspunktet. Videre fremhevet statsråden at synspunkter fremmet av Nærings- og handelsdepartementets medlem, naturlig vil bli tillagt stor vekt i selskaper der staten er en stor eier. Samtidig ble det lagt vekt på at det er viktig med enstemmighet i nominasjonskomiteene. For øvrig opplyste statsråden at departementet ikke kommenterer enkeltpersoner og deres kvalifikasjoner.