Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at et hovedmål i havbrukspolitikken er å sikre en miljømessig og bærekraftig havbruksnæring, samtidig som det legges til rette for videre vekst og utvikling i næringen. Samtidig som den overordnede visjonen for fiskeripolitikken er at verdiene fra havet representerer Norges fremtid, har Stortinget slått fast at hensynet til miljøet skal være en grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst, jf. Innst. S. nr. 192 (2004–2005) og St.meld. nr. 19 (2004–2005). Komiteen ser positivt på at miljøhensyn har blitt tillagt økende vekt i beslutninger om produksjonsvekst som blir fattet i samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet.

Komiteen ser samtidig svært alvorlig på enkelte av funnene i Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen. Det vises til at de store tapene av oppdrettsfisk skyldes sykdom og høy forekomst av lakselus. I tillegg vises det til at det er en betydelig andel rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Dette kan føre til spredning av sykdom og endre villaksens genmateriale og konkurransen om villaksens leveområder.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens beskrivelse av at dette er en indikasjon på ikke bare miljømessige utfordringer, men også ineffektiv bruk av sjøareal og store økonomiske tap for næringen. Komiteen ser positivt på at problematikken rundt behovet for ny arealstruktur synes å bli tatt alvorlig og at noen tiltak er igangsatt, eksempelvis arbeidet med nasjonal strømkatalog. Komiteen ser frem til en langsiktig drøfting av prinsippet om soneinndeling i den varslede stortingsmeldingen.

Stortinget har som nevnt slått fast at næringen skal ha en miljøtilpasset vekst. Komiteen mener det ut fra Riksrevisjonens funn kan sies at dette mange steder ikke er tilfellet. Riksrevisjonen peker på at det er behov for en forvaltning av havbruksnæringen som sikrer en forutsigbar, samlet og enhetlig regulering av anlegg, og som i større grad enn i dag også sikrer enhetlig behandling uavhengig av geografi.

Komiteen mener det er positivt at Fiskeri- og kystdepartementet i sitt svar til Riksrevisjonen skriver at de miljøutfordringene som blir påvist i undersøkelsen, sammenfaller med de problemene departementet har som mål å løse gjennom blant annet regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Komiteen registrerer at 29 av 32 nedfelte tiltak fra strategien er iverksatt eller gjennomført.

Komiteen mener at departementet bør vurdere ytterligere tiltak dersom man ikke snarlig ser større effekter av de igangsatte tiltakene. Komiteen imøteser den bebudede meldingen til Stortinget om sjømatnæringen, hvor det er varslet at dette vil bli belyst.

Riksrevisjonen peker på at en sentral del i forbedringsarbeidet ligger i å få på plass indikatorer som gjør det målbart hvorvidt nivået av tap, sykdom, lakselus og påvirkning fra rømt oppdrettsfisk er lavt nok. Resultatene må hurtig følges opp med effektive tiltak, dersom nivåene overskrides. Komiteen registrerer at departementet selv adresserer de samme hovedområdene hvor havbruk påvirker miljøet i bærekraftstrategien. Komiteen mener det er positivt at Fiskeri- og kystdepartementet har gitt Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet i oppdrag å utvikle førstegenerasjons bærekraftsindikatorer for genetisk påvirkning og lakselus, og ser frem til at indikatorer snarlig blir etablert. Komiteen er kjent med at Miljøverndepartementet har sendt forslag til en kvalitetsnorm for villaks på høring og at departementet som grunnlag for dette arbeidet har mottatt forslag til indikatorer og grenseverdier for lus og rømming fra Direktoratet for naturforvaltning og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Komiteen mener Miljøverndepartementet bør prioritere arbeidet med å få fastsatt kvalitetsnorm, indikatorer og grenseverdier snarest.

Komiteen er kjent med at fiskefôrets innhold av fiskemel og fiskeolje går ned. Komiteen mener det er behov for at Fiskeri- og kystdepartementet fortsetter arbeidet med å sikre at alle viltlevende marinressurser som inngår i fôr til oppdrettsfisk, er fra et bærekraftig fiskeri. Komiteen mener det er positivt at departementet vil arbeide internasjonalt for å sikre at viltlevende marine ressurser, også de som brukes til fiskemel og -oljeproduksjon, ikke overbeskattes.

Komiteen mener det er behov for bedre virkemidler og sanksjonsmuligheter i tilsynsarbeidet. Det er avgjørende at det snarlig etableres et system som fjerner variasjoner mellom regionene på bruk av reaksjoner og gir tilsynene mer preventiv effekt enn i dag. Komiteen ser positivt på at departementet i styringssignal til Fiskeridirektoratet har påpekt de samme funnene som Riksrevisjonen viser i sin undersøkelse. Komiteen er enig i behovet for en gjennomgang, utredning og effektivisering av tilsynet som fremgår av tildelingsbrevet til Fiskeridirektoratet for 2012. Komiteen er kjent med at forslag til endringer i akvakulturloven, med vekt på at likebehandling og effektivitet skal ivaretas på en betryggende måte i forvaltningen, har vært på høring. Fiskeri- og kystdepartementet har varslet en lovproposisjon i løpet av mars 2013, og komiteen mener departementet her bør legge frem flere tiltak for å sikre en helhetlig praksis og likebehandling.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen som legger til grunn at det fremover blir sikret miljøtilpasning av havbruksnæringen, reduksjon av tap og sykdom, styrking av fiskehelsen, redusert rømming, bærekraftig fôr, et styrket virkemiddelapparat og en oversiktlig og helhetlig forvaltning av næringen. Komiteen er tilfreds med at det i svarbrevet fra Fiskeri- og kystdepartementet legges vekt på at arbeidet med oppfølgingen av Riksrevisjonens bemerkninger er en prioritert oppgave og at løsninger på en del av utfordringene kan ventes i stortingsmeldingen om sjømat.

Komiteen ber Riksrevisjonen følge opp Fiskeri- og kystdepartementets arbeid med forbedring av havbruksforvaltningen i sine fremtidige revisjoner, særlig med vekt på å undersøke om de endringer som er forespeilet, er gjennomført og har hatt tilsiktet effekt.

Komiteen mener at det er viktig å se på virkemidler som kan styrke innovasjon og forskning i havbruksnæringen.

Komiteen mener Riksrevisjonens vurderinger av havbruksnæringens miljømessige utfordringer er alvorlige, og at de krever oppfølging. Komiteenmener det er positivt at næringen har opprettet gjenfangstfond slik at man kan få betalt dersom man fanger rømt oppdrettsfisk i elvene. Komiteenmener at rømt oppdrettsfisk i elver er miljøforurensning, og at prinsippet om at forurenser skal betale, derfor må gjelde. Det er på denne bakgrunn viktig at man intensiverer arbeidet med å kunne finne frem til et system som kan spore fisken tilbake til det rette anlegget og at anlegget må betale for oppryddingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utviklingen når det gjelder lus- og rømmingsproblematikk går i riktig retning og at dette er et resultat av målrettet forskning.

Komiteen mener at det utføres mye god forskning, finansiert blant annet av næringen selv. Komiteen mener likevel at det ikke forskes nok for å finne en vaksine som gjør det uinteressant for lakselusen å feste seg på oppdrettsfisken. Komiteen mener videre at det må arbeides med å finne frem til en steriliseringsmetode som ikke gir misdannelser, slik at villaksen kan få beskyttelse mot rømt oppdrettsfisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i områder der villaksen trenger økt beskyttelse, bør kunne tildeles rene ørretkonsesjoner i fremtiden.