Vedlegg 1
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av 11. oktober 2012 der komiteen ber om departementets vurdering av forslag om en opptrappingsplan for familievernet.
Det er en samlivspolitisk målsetting å legge til rette for at flere skal kunne opprettholde et stabilt familieliv. Det er viktig at vi har et godt utviklet og lett tilgjengelig apparat for styrking av kvaliteten i samliv og for forebygging av samlivskonflikter og samlivsbrudd. Familierådgivning og andre samlivsstyrkende tiltak er viktige virkemidler i dette arbeidet. Familieverntjenestene styres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Direktoratet blir instruert gjennom årlige tildelingsbrev og etatstyring.
Familievernet er i en unik posisjon som den eneste delen av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde og parbehandling som spesialfelt. Tjenesten er et gratis allment lavterskeltilbud på spesialistnivå, og det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre. Dette gir tjenesten mulighet til å kunne gi rask, lett tilgjengelig og god faglig hjelp til mennesker som strir med ulike typer problemer i samliv og familie. Familievernet har omfattende kompetanse om samlivskonflikter, lovpålagt mekling og konflikt-forebyggende arbeid i familier.
Familieverntjenestene har de siste årene møtt på utfordringer og kompetansekrav knyttet til nye brukerere med annen etnisk bakgrunn enn norsk, nye familiekonstellasjoner, vold i nære relasjoner og konfliktfylte parforhold/familier i forbindelse med samlivsbrudd.
«Soria Moria II» har som kjent et mål om at utsatte barn og unge og deres familier skal få bedre samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Det er avgjørende at barn og familier får tidlig hjelp for å forebygge senere problemer. Tidlig hjelp til løsning av samlivskonflikter og hjelp til familier med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd kan redusere pågang til helsetjenestene, barnevernet, rettsvesenet og NAV. Familieverntjenestene er en sentral familiepolitisk instans i denne sammenheng.
Det er et prioritert mål knyttet til familieverntjenestene at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om barna, både før og etter samlivsbrudd, og at flere foreldre med høyt konfliktnivå kommer fram til gode og holdbare avtaler om barna gjennom mekling, der sakene er egnet for dette. Får man til flere avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene, vil dette kunne motvirke eskalering av konfliktnivået mellom foreldrene og gi raskere ro og forutsigbarhet for barna. Det er viktig at måloppnåelsen i meklingsordningen er god. Målet er at flere foreldre med høyt konfliktnivå skal benytte det frivillige meklingstilbudet. Vi arbeider med å gjøre bedre kjent fordelene ved å benytte seg av meklingstilbudet samt tilbudet om hjelp til foreldresamarbeid, samtalegrupper mv. og særlig den frivillige meklingen på inntil 6 timer. Det skal også arbeides videre med meklernes kompetanse og tilnærming i høykonfliktsaker. Samarbeid mellom familievernet og instanser som barnevern og domstoler skal styrkes. Relatert til dette er det satt i gang tiltak for at flere foreldre med høyt konfliktnivå skal komme frem til gode avtaler gjennom mekling og hjelp til bedre foreldresamarbeid. Det er igangsatt et særskilt prosjekt rettet mot høykonfliktsaker samt instruks til direktoratet om å prioritere saker der barn er involvert. Det er gjennomført informasjons- og samarbeidstiltak for å øke kjennskap til familievernets tilbud og synliggjøre familievernet som alternativ til domstolsbehandling. Det er videre satt i verk organisatoriske og fagmetodiske tiltak gjennom opplæring og bruk av ulike meklingsmodeller for å styrke metodisk kompetanse i håndtering av høykonfliktsaker i familieverntjenesten. Flere familievernkontor har etablert faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier. Alle samarbeidsprosjekt og metodeprosjekt i familieverntjenesten er blitt kartlagt for videre utvikling av metode i høykonfliktsaker. Departementet vil videreføre og styrke det igangsatte arbeidet.
Forskning fra flere hold viser at barn og unge tar skade av å leve sammen med foreldre som har store og langvarige konflikter, både når de lever sammen og etter samlivsbrudd. Det er viktig at barna får hjelp. Bufdir har over flere år ledet et viktig pilotprosjekt, «ser du meg»-prosjektet som er rettet mot barn og foreldre som har store samarbeidskonflikter etter samlivsbrudd. I prosjektet har man stimulert til og iverksatt samtalegrupper for barn og unge i denne målgruppen. Samtidig er det gitt parallelle tilbud til foreldre, og man har arbeidet for å utvikle samarbeidsmodeller mellom ulike tjenester på kommunalt og regional nivå. Pilotprosjektet har vist positive resultat for de barn og også foreldre som har deltatt. Det skal bygges videre på erfaringer fra prosjektet i det videre arbeidet i familievernet.
Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Barn som vokser opp med vold i nære relasjoner opplever utrygghet og lidelse. Å være vitne til vold/å leve med vold i familien utsetter barnet for betydelig risiko for skade på helse og utvikling. Familieverntjenesten er en viktig instans for å forebygge vold samt være et hjelpetilbud i denne sammenheng. De siste årene har voldsproblematikk vært et prioritert område i familieverntjenesten. Dette skyldes forhold som at flere voldssaker i nære relasjoner er avdekket og at vold som tema har fått større oppmerksomhet gjennom blant annet nasjonale handlingsplaner. Rundt 10 prosent av sakene familievernet behandler omfatter voldsproblematikk. Det er derfor viktig å styrke familieverntjenestens utviklingsarbeid og tilbud til voldsutsatte barn og deres familier. Samtalegrupper og samtale/-og behandlingstilbud vil være en del av tilbudet til voldsutsatte barn. Utviklingsarbeidet er tenkt å bygge videre på tiltak rettet mot barn i prosjekt som Tryggere barndom, Barn som lever med vold i familien og andre tiltak i familievernet rettet mot voldsutsatte barn. Samarbeid med andre hjelpeinstanser som helsevesenet og barnevernet vil vektlegges.
I sammenheng med vold i nære relasjoner er det også viktig å bidra med et hjelpetilbud til voldsutøvere. Det skal arbeides med å styrke dette tilbudet i årene fremover. Alternativ til vold (ATV) har etablert behandlingstilbud til voldsutøvere i ni kommuner og arbeider for å etablere to nye kontor i henholdsvis Bergen og Nedre Romerike. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten v/familievernkontorene vil også være sentrale med hensyn til hjelpetilbud for voldsutøvere i mange kommuner. Departementet har instruert direktoratet om å bygge opp kompetansen i familieverntjenestene når det gjelder å gi hjelp og behandling til voldsutøvere.
Det er viktig å styrke samarbeidet mellom familieverntjenesten og instanser som barnevern, helsetjenesten og domstoler. Raundalen-utvalget foreslår i NOU 2012: 5 å styrke samarbeid mellom familievernet og barnevernet, til beste for barn og familier med behov for oppfølging og hjelp.
Familieverntjenesten har i vel 50 år vært organisert med både statlige og kirkelige familievernkontor. Per i dag er det 54 familievernkontor og 22 av disse er kirkelig eide. Andelen kirkelig eide kontorer har sunket de siste årene. Alle kirkelig eide kontorer har driftsavtale med (og blir fullfinansiert av) Barne-, ungdoms- og familieetaten. Både de offentlige og kirkelig eide kontorenes virksomhet drives innenfor de samme økonomiske rammer og har de samme kjerneoppgavene. Det at de kirkelig familieverntjenestene og de statlige familieverntjenestene er organisert i samme direktorat og etat er en stor fordel for tjenestens samspill.
Jeg har vurdert forslaget om en opptrappingsplan for familieverntjenestene. Departementet mener at vi er på rett vei når det gjelder utviklingen av disse tjenestene og vurderer at vi har gode prioriteringer på området.