VEDLEGG
Jeg viser til komiteens brev 2. oktober 2012, hvor det bes om uttalelse til forslaget fra stortingsrepresentanten Per Sandberg: Dokument 8:126 L (2011-2012).
Jeg er enig med forslagsstilleren i at hundeeiere bør vise særlig aktsomhet overfor førerhunder i arbeid. Alle bør vise særlig aktsomhet overfor førerhunder i arbeid. Av Blindeforbundets nettsted www.ikkeforstyrr.no fremgår ikke bare at åtte av ti førerhunder blir angrepet eller forstyrret av andre hunder mens de er på jobb, men også at ni av ti førerhunder blir forstyrret av folk som vil «klappe den søte hunden».
Forslagsstilleren peker på at både førerhunden og dens bruker kan komme til skade som følge av nærgående og aggressiv atferd fra andre hunder. Jeg har stor forståelse for forslagsstillers ønske om å skjerpe hundeeieres aktsomhet overfor førerhunder i arbeid, men er ikke sikker på om slike situasjoner kan avhjelpes ved den foreslåtte endringen i de alminnelige reglene om sikring av hund i hundeloven § 4.
Uten at jeg kjenner detaljene i de problemer førerhundbrukerne rapporterer om i undersøkelsen fra IPSOS, må jeg anta at det i utgangspunktet dreier seg om et bredt spekter av forstyrrelser og angrep, og varierende grad av holdnings- og atferdsproblematikk. Forslaget fra representanten Sandberg innebærer at aktsomhetsplikten skjerpes og straffesanksjoneres generelt, for all kontakt mellom førerhund og andre hunder. Det er etter mitt syn en krevende tilnærming til et antageligvis svært sammensatt problemfelt.
Jeg ser at en særskilt straffesanksjonert konkretisering av aktsomhetskravet overfor førerhund i arbeid kan ha en forebyggende eller oppdragende effekt. Men det bør samtidig vises tilbakeholdenhet med å bruke denne typen lovtiltak på spesielle livsområder der det ikke er åpenbart hvordan politiet effektivt skal kunne følge opp overtredelsen. Man kan til sammenligning si at konkretiseringen av aktsomhetskravet overfor barn i § 4 fjerde ledd adresserer mer allmenne utfordringer ved hundehold, og bidrar til å gi politiet bedre grunnlag for å gripe inn eksempelvis mot særlig skremmende og problematiske ansamlinger av hunder i parker, jf. side 76 i Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold (hundeloven).
Hundeloven bygger på tanken om at ulemper over en viss terskel og problematiske sider ved hundehold skal motvirkes ved lovgivning. Det er verdt å merke seg at lovgiver ikke har funnet grunn til å straffesanksjonere den generelle aktsomhetsregelen som pålegger hundeholderen ansvar for å avverge skader og ulemper. Regelen markerer like fullt hundeholderens privatrettslige ansvar for sin hund, og legger til rette for at det kan kreves erstatning for skade. Sammen med de alminnelige, og straffesanksjonerte, vilkårene for sikring av hund i § 4 første til tredje ledd gir loven også førerhunder og førerhundbrukere vern mot nærgående og aggressiv atferd fra andre hunder. Aktsomhetsansvaret er dessuten relativt i den forstand at det skjerpes når hundeholderen må forstå at det dreier seg om særlig følsomme situasjoner. En førerhundbruker med hund i sele vil normalt signalisere nettopp det. Samlet sett er jeg derfor kommet til at sivilsamfunnet bør motvirke de problemer førerhundbrukere opplever i møte med andre hunder med andre virkemidler enn med nye lovtiltak.