3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter
- 3.1 Helse- og omsorgsdepartementet
- 3.2 Finansdepartementet
- 3.2.1 Kap. 20 Statsministerens kontor
- 3.2.2 Kap. 21 Statsrådet
- 3.2.3 Kap. 1600 Finansdepartementet
- 3.2.4 Kap. 4600 Finansdepartementet
- 3.2.5 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
- 3.2.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
- 3.2.7 Kap. 1618 Skatteetaten
- 3.2.8 Kap. 4618 Skatteetaten
- 3.2.9 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 3.2.10 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral
- 3.2.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter
- 3.2.12 Kap. 1645 Statens finansfond
- 3.2.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
- 3.2.14 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
- 3.2.15 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
- 3.2.16 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
- 3.2.17 Kap. 4602 Finanstilsynet
- 3.2.18 Kap. 4638 Salg av klimakvoter
- 3.2.19 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
- 3.2.20 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
- 3.2.21 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 5800)
- 3.2.22 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap 2800)
- 3.2.23 Andre saker
- 3.3 Olje- og energidepartementet
Vinmonopolavgiften utgjør i 2012 det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i skatt på bakgrunn av regnskapsåret 2010 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften ble innbetalt til staten i januar 2012. I statsbudsjettet for 2012 er det budsjettert med en inntekt på 23,3 mill. kroner, mens statsregnskapet nå viser en innbetaling på 27 mill. kroner. Årsaken til dette avviket er endringer i grunnlaget for beregningen av avgiften, i hovedsak som følge av gevinster på obligasjoner.
Bevilgningen under kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet, post 71 Vinmonopolavgift, foreslås satt opp med 3,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved Statsministerens kontor er det behov for én ny sjåførstilling. Behovet for biltjenesten har økt som følge av beskyttelsestiltak og mer spredt departementslokalisering. Det er videre behov for å styrke den administrative staben ved Statsministerens kontor med to stillinger. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Utgiftene i sluttfasen av 22. juli-kommisjonens arbeid ble mer omfattende enn anslått i forbindelse med Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Merutgiftene gjelder gransknings- og intervjuarbeidet, bistand til kommunikasjonstjenester og utgifter til produksjon, ferdigstillelse og presentasjon av rapporten. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 21 Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, med 5,2 mill. kroner.
I forbindelse med endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om fratredelsesytelser (etterlønn) i tråd med gjeldende regelverk om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse. Det er behov for økt bevilgning til fratredelsesytelser (etterlønn) til medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere som har gått av etter framleggelsen av Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 2,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21, foreslås derfor økt med 2,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter på kap. 4600 post 2. Samtidig foreslås det å redusere utgiftsbevilgningen med 0,6 mill. kroner, som inndekking for økte administrasjonsutgifter under kap. 20 post 1. Netto innebærer dette at bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, foreslås økt med 1,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Særlovselskapet Folketrygdfondet har med virkning fra 2012 innført internasjonale regnskapsregler (IFRS), jf. Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2011. De nye regnskapsreglene får konsekvenser for selskapets egenkapital. For at Folketrygdfondet fortsatt skal ha en innskutt kapital på linje med kravet til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenligningsgrunnlag, er det behov for å skyte inn 37,6 mill. kroner som egenkapital i selskapet. Det legges fortsatt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 37,6 mill. kroner på kap. 1600 Finansdepartementet, (ny) post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1600 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten går i sin helhet til regnskapsprogrammet. Etter en gjennomgang av aktiviteten er det funnet grunnlag for å foreslå en reduksjon av bevilgningen med 2,5 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 1605 post 21 foreslås derfor redusert med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Trafikken ved Toll- og avgiftsetatens kontrollområde ved Svinesund har i lengre tid vært økende. Trafikken er nå tidvis så stor at det blir kødannelser, samt lange ventetider for transportørene. Dette gir økende problemer for transportørene, i grensekontrollen og for vegtrafikken i området.
Det er behov for 2,5 mill. kroner til å dekke utgifter til strakstiltak for å avhjelpe problemene. Aktuelle tiltak er blant annet omlegginger for å bedre utnyttelsen av oppstillingsarealene, bedre skilting og trafikkdirigering, ekstra ekspedisjonsluke, turnusjusteringer og midlertidige toalettløsninger. Arbeidet med å bedre situasjonen ved Svinesund vil fortsette i 2013.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1610 post 1 økt med 2,5 mill. kroner. Økningen motsvares av tilsvarende reduksjon på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tolletatens økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring av kamera på grensen og skannere for søk i kjøretøy. Disse medlemmer vil legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 20 mill. kroner ekstra til innkjøp av scannere og kamera til overvåkning på grensestasjonene.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med | 20 000 000 | |
fra kr 76 200 000 til kr 96 200 000» |
For 2012 ble det rammeoverført 3,6 mill. kroner fra kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til private leverandører, for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det framgår av proposisjonen at overføringen skal justeres når transaksjonsvolumene for involverte virksomheter blir avregnet i 2012. Skatteetaten vil bli belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6 mill. kroner, mot at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres tilsvarende.
For 2012 har Stortinget gitt samtykke til at bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 Skatteetaten, post 2 Andre inntekter. Bevilgningen på sistnevnte post foreslås økt med 25 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med samme beløp.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 1 økt med 26,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Skatteetaten har hatt betydelig større alminnelige inntekter hittil i 2012 enn tidligere lagt til grunn. Merinntektene gjelder blant annet betaling fra andre statsorganer for data- og utskrivingstjenester og refusjoner i forbindelse med bistandsarbeid. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 2 Andre inntekter, økes med 25 mill. kroner. Det vises til forslag ovenfor om tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På posten inntektsføres gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører. Basert på utviklingen hittil i 2012 foreslås det at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 5 Gebyr for utleggsforretninger, økes med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Antallet bindende forhåndsuttalelser har hittil i 2012 vært noe høyere enn forutsatt. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, økes med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på kap. 1632 post 61 redusert med 400 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens innkrevingssentral har hittil i 2012 hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 130 mill. kroner. Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 fordeler seg slik:
Post 85: 10 mill. kroner.
Post 86: 75 mill. kroner.
Post 87: 5 mill. kroner.
Post 88: 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder kjøp av eksterne tjenester og andre driftsutgifter knyttet til kjøp og salg av klimakvoter. Det ventes at utgiftene til formålet vil bli lavere enn tidligere anslått. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1638 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På denne posten er det bevilget 10,3 mill. kroner. Finansfondets utgiftsbehov i 2012 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 8,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Det ventes at utgiftene til formålet vil bli lavere enn tidligere anslått. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 1, med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012), samt avviklingen av Norsk kulturminnefond og Ludvig Holbergs minnefond fra og med 2013, medfører reduserte utgifter på posten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1650 post 89, reduseres med 2 110,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Rentesatsen er blitt redusert gjennom året. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 65,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Særlig på bakgrunn av noe lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012) foreslås bevilgningen på posten redusert med 98,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter fra statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer. Det er vanskelig å anslå inntektene på posten. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2012 foreslås bevilgningen redusert med 64,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84, er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. Det har vært lavere trekk på driftskredittrammen, og noe lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012). På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84, redusert med 106,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltakerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85, redusert med 296,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Renter på kapitalinnskudd fra Statens finansfond betales etterskuddsvis. Dette gjelder ikke når en bank tilbakebetaler sitt lån – da gjøres samtidig påløpte renter opp. På grunnlag av tilbakebetalinger i 2012 med samtidig oppgjør av renter, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 87 økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2012 var bevilgningen på 11 254,5 mill. kroner.
I proposisjoner fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til inntektsoppgjør mv. der staten er part, samlet anslått til 7 443 mill. kroner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 128 S (2011–2012) vedtok Stortinget en bevilgning på 1 618 mill. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 1 667,2 mill. kroner.
Våren 2012 fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2012 i tråd med eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2012 på 242 mill. kroner. Merutgiftene til inntektsoppgjør mv. der staten er part utgjør dermed 7 777,2 mill. kroner i 2012.
Etter en sterk vekst i utbetalingene til rettferdsvederlag i perioden 2007–2009 med årlige utbetalinger opp mot 230 mill. kroner, har utbetalingene gått ned i 2010 og 2011. I 2011 ble det utbetalt 104 mill. kroner under ordningen. For 2012 anslår Justis- og beredskapsdepartementet at utbetalingene til rettferdsvederlag reduseres ytterligere. Det anslås et samlet behov på 70 mill. kroner i 2012.
Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen av statsregnskapet. Det legges til grunn at disse utgjør 50 mill. kroner.
Det legges opp til at det skal stå igjen 120 mill. kroner på bevilgningen etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 11 134,5 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 777,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 128 S (2011–2012), jf. Innst. 394 S (2011–2012), ble det bevilget 1 618 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2012 av lønnsoppgjøret i 2012 er 49,2 mill. kroner høyere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 3. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 økes med 49,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner på posten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, ble bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, redusert fra 1 100 til 600 mill. kroner. Reduksjonen skyldtes betydelig lavere kvotepriser. Prisen har nå falt noe mer, og det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med ytterligere 54,4 mill. kroner til 545,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2012 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012.
Inntektene anslås nå til 450 mill. kroner i 2012. Det var regnskapsført 370 mill. kroner per 30. september 2012, og det kan ventes ytterligere inntekter på om lag 80 mill. kroner de siste månedene. Økningen i år skyldes i hovedsak to større innbetalinger fra Utenriksdepartementet. Dette gjelder overføringer fra ESA etter at Posten Norge AS og Color Line AS ble ilagt bøter for brudd på konkurransereglene.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 foreslås på dette grunnlag økt med 400 mill. kroner, til 450 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2012, er Finanstilsynet tildelt 6,1 mill. kroner. Da virksomheten er selvfinansiert, foreslås bevilgningen på kap. 5580 post 70, økt med samme beløp.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2012 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 351 690,7 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 32 799 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 384 489,7 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2012, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2012 bevilget 120 247,5 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 104 550,2 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2012. Samlet sett foreslås derfor overføringen til Statens pensjonsfond utland redusert med 15 697,2 mill. kroner i denne proposisjonen, til 104 550,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 25,5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 9,8 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 9 827 758 000 | |
fra kr 120 247 468 000 til kr 94 722 468 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine forslag om å øke bevilgningene til Kirkens Familievern (1 mill. kroner), frivillige organisasjoners arbeid for utsatte mennesker (10 mill. kroner) og ME-forskning i regi av forskerne Øystein Fluge og Olav Mella (9 mill. kroner) med til sammen 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 5800 post 50 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, slik at overføringen fra fondet samlet sett reduseres med 15 677,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, til 104 570,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 15 677 268 000 | |
fra kr 120 247 468 000 til kr 104 570 200 000» |
Kap. 5999 Statslånemidler
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 39 210,1 mill. kroner, foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999 post 90.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Toll- og avgiftsetaten har avdekket to feilposteringer på interimskontoer i regnskapet for 2006. I det ene tilfellet ble avskrivninger på 12 212 606 kroner som skulle vært belastet konto for årsavgifter, feilaktig ført på interimskonto for innbetalinger. I det andre tilfellet skulle 2 600 kroner ha blitt overført fra en interimskonto til en inntektskonto for gebyrer, men ved en feil ble bilaget postert med null i beløp. Til sammen innebærer feilene at mellomværende mellom statskassen og Toll- og avgiftsetaten er blitt 12 210 006 kroner for lavt i statsregnskapet.
Det foreslås at differansen rettes opp ved at det gis fullmakt til å korrigere mellomværende, jf. forslag til romertallsvedtak, ved at Toll- og avgiftsetatens mellomværende med statskassen i statsregnskapet (konto nr. 738400) blir økt (kreditert) mot belastning (debitering) av konto for forskyvning i balansen (konto nr. 980000).
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.
Rettigheten til norsk deltagelse på deler av Islands sokkel er sist omtalt i Prop. 111 S (2011–2012). Island planlegger å tildele to utvinningstillatelser innen utløpet av 2012, og Norge har adgang til 25 pst. deltagelse i disse tillatelsene. Islandsk sokkel kjennetegnes i dag av lav datadekning. Det kan finnes bergarter med potensial for hydrokarboner i Jan Mayen-området tilsvarende tidligere naboområder på Øst-Grønland og Norskehavssokkelen.
Islandske myndigheter legger opp til et arbeidsprogram i de foreslåtte utvinningstillatelsene som er tilpasset den lave datadekningen og som vil bidra til å modne frem området. Den første fasen strekker seg over to år i den ene utvinningstillatelsen og fire år i den andre utvinningstillatelsen. Arbeidsprogrammet for denne fasen består av reprosessering og tolking av eksisterende data samt av å samle inn noe mer 2D-seismikk i den ene utvinningstillatelsen. Fasen vil således medføre begrensede norske forpliktelser, anslått til om lag 20 mill. kroner samlet for en 25 pst. deltagelse i de to tillatelsene i den første fasen.
Basert på utfallet av arbeidsprogrammet i den første fasen vil interessentskapet fatte en beslutning om å gå videre til neste fase som inkluderer ytterligere innsamling av seismikk. Ved avslutning av hver fase kan også hver enkelt rettighetshaver trekke seg fra videre deltagelse i lisensen. En eventuell boring vil først komme i tredje fase. På bakgrunn av begrensede kostnader for å delta i første fase og muligheten for petroleumsressurser i området, er regjeringens vurdering at Norge, i tråd med overenskomsten, bør utøve opsjonen til å delta med 25 pst. andel. I første omgang gjelder denne beslutningen for den første fasen av arbeidsprogrammet. Deltagelse og finansiering av en eventuell andre fase vil vurderes på nytt når resultatene fra første fase foreligger.
Petoro AS skal ivareta de forretningsmessige oppgavene på vegne av staten knyttet til norsk deltakelse i petroleumsvirksomheten på islandsk sokkel. Petoro AS vil etablere et norsk datterselskap med islandsk filial for å forestå den løpende forvaltningen av norske deltakerandeler. Dette selskapet vil være rettighetshaver og deltaker i de to interessentskapene på islandsk sokkel. Utgiftene knyttet til forvaltningen av det statlige engasjementet anslås til i størrelsesorden 2–4 mill. kroner årlig.
På bakgrunn av at datadekningen er for lav til at ressurspotensialet kan estimeres og at deltakelsen i denne omgang begrenser seg til første fase, foreslås en annen finansiering enn omtalt i Prop. 111 S (2011–2012). Deler av eksisterende fullmakt foreslås derfor endret for å reflektere dette, jf. forslag til romertallsvedtak. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene for 2013 i et senere framlegg for Stortinget.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.