Brev fra Forsvarsdepartementet til utenriks- og forsvarskomiteen v/statsråden, datert 7. desember 2012

Prop. 28 S (2012–2013) – svar på spørsmål fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Det vises til brev av 30. november med spørsmål fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité imf. behandlingen av Prop. 28 S (2012–2013).

Svar på spørsmålet følger vedlagt.

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 28 S (2012-2013) «Endringar i statsbudsjettet for 2012 under Forsvarsdepartementet»

Spørsmål 1: Det vises til Prop. 28 S (2012-2013). Hva er bakgrunnen for reduksjonene i utgifter til henholdsvis Støttefond for oppbygning av den afghanske hæren med 6,664 mill. kroner og rammeoverføringen til Justisdepartementet med 7,71 mill. kroner?

Svar:

• a) Støttefond for oppbygging av den afghanske hæren: Det er i forsvarsbudsjettet for 2012 bevilget 10 mill. USD til støttefondet for Afghanistans hær. Budsjettert dollarkurs var på 6,500 NOK, mens utbetalingen ble foretatt til en dollarkurs på 5,836 NOK. Ettersom midlene til støttefondet ble tilført forsvarsbudsjettet til et særskilt formål, er valutagevinsten på 6,64 mill. kroner tilbakeført statskassen i 2012.

• b) Rammeoverføring til Justisdepartementet med 7,71 mill. kroner. Omdanning av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) til statsforetak ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012) Omdanning av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) til statsforetak og andre investeringer. De budsjettmessige konsekvensene i 2012 av omdanningen ble presentert for Stortinget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012), og vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 7 S (2011–2012). Omdanning av LHK til statsforetak medførte enkelt budsjettnøytrale endringer på statsbudsjettet for 2012, og regjeringens målsetting var at merkostnader for de enkelte kapitler skulle kompenseres slik at kjøpekraften ikke ble redusert som følge av utskillelsen av LHK til statsforetak. Det har i 2012 vært foretatt en kvalitetssikring av de beregninger som ble utført i forbindelse med utarbeidelse av Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012). Basert på denne gjennomgangen har det vært behov for justering knyttet til vedlikeholdskostnader for Redningshelikoptertjenesten tilsvarende 7,71 mill. kroner. Budsjetteringsordningen av Redningshelikoptertjenesten gjør at midlene må rammeoverføres fra forsvarsbudsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet, for deretter å bli inntektsført på kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten, og utgiftsført på kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten. Kap. 4791 og kap. 1791 er derfor økt tilsvarende.

Spørsmål 2: Det vises til Prop. 28 S (2012–2013), kapittel 1710, post 47. Får omdisponeringen på 300 mill. kroner konsekvenser for planlagte prosjekter, nybygg og nyanlegg? Eventuelle hvilke?

Svar:

Gjennomføring av et antall enkeltprosjekter i porteføljen på kap. 1710, post 47, er noe forsinket i forhold til tidligere plan. Dette åpner for en omdisponering av 300 mill. kroner i 2012. Disse prosjektene er relatert til fornyelse av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg, og konsekvensen er å anse som begrenset i det kortere perspektiv.

Spørsmål 3: Det vises til Prop. 28 S (2012–2013), kapittel 4710, post 01. Er «lågare inntekter knytte til energi» å forstå slik at lavere energikostnader her føres som inntektstap grunnet samhandling mellom Forsvaret og Forsvarsbygg? Hvordan kommer de 141,636 millioner kronene som Forsvaret i så tilfelle sparer i energikostnader til syne i proposisjonen og til anvendelse i organisasjonen?

Svar:

Forsvarsbyggs (FBs) lavere utgifter til energi medfører en tilsvarende lavere viderefakturering til FBs kunder. Kundene betaler energiutgifter à konto, og vil derfor bli refundert for lavere energiutgifter.

I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2012 ble det lagt inn en inntektsøkning grunnet forventede økninger i energiutgifter. Dette ble gjort uten tilsvarende kompensasjon til kunder i Forsvaret. Netto endring ift. saldert budsjett 2012 er derfor 83 mill. kroner. Refusjonen på 83 mill. kroner er fordelt på alle Forsvarets driftskapitler hvor de største mottakere av refusjoner er Hæren (24,2 mill. kroner), Luftforsvaret (16,8 mill. kroner), Forsvarets logistikkorganisasjon (15,5 mill. kroner), Cyberforsvaret (9,1 mill. kroner) og Sjøforsvaret (6,7 mill. kroner).

For de enkelte kapitlene er prognoser på refusjoner av energiutgifter innarbeidet i den løpende økonomistyringen på lik linje med andre endringer i utgifter. Lavere utgifter til energi er derfor ikke direkte rettet mot konkrete økninger andre steder i budsjettet.

Spørsmål 4: Det vises til Prop. 28 S (2012–2013), kapittel 1760, post 44. Hva skyldes «lågare framdrift» på NATOs ACCS – prosjekt, hva er oppdatert fremdriftsplan og hvilke konsekvenser har forsinkelsen for norsk luftromsovervåking og -kontroll, også i lys av beslutningen knyttet til vedtatte endringer i strukturen?

Svar:

Lavere fremdrift på NATO-prosjektet ACCS skyldes leveranseforsinkelser. Forsinkelsen vil så langt ikke ha innvirkninger på kontraktens sluttsleveranse for ACCS i Norge. Således vil heller ikke forsinkelsen på milepælsutbetalingen påvirke beslutninger knyttet til vedtatte endringer i strukturen for luftromsovervåkning og -kontroll i Norge.

Spørsmål 5:

Det vises til Prop. 28 S (2012–2013), kapittel 1760, post 45, hvor det omtales «tilpassingar i resten av investeringsporteføljen» og behov for å holde tilbake midler fra vedtatt investeringsportefølje for omdisponering til kampflyinvesteringer påfølgende år. Iht. denne øker avsettingen til kampflyprogrammet med ca. 2,1 mrd. kroner, mot at det skjer svært store reduksjoner på andre områder. Disse områdene er bare nevnt som overskrifter i tabellen, uten at budsjetteksten forklarer nærmere hvilke investeringer som reduseres og hva konsekvensene av dette er.

Spørsmål 5A: Departementet bes om å gi en nærmere spesifikasjon over hvert enkelt materiellprosjekt som inngår i tabellen og som rammes av reduksjonene.

Spørsmål 5B: Departementet bes redegjøre for konsekvensene av forsinkelse av, reduksjoner i og eventuelle kanselleringer av utbetalinger til disse prosjektene, herunder de operative konsekvensene, for de åtte forsvarsområder som listes i tabell 2.1.

Svar (på spørsmål 5 a og b):

Endringene som fremkommer i tabell 2.1 i Prop. 28 S (2012–2013), er endringer som skyldes endrede utbetalinger fra det som var planlagt ved forrige budsjettproposisjons behandling høsten 2011 og frem til fremleggelse av omgrupperingsproposisjonen i år. Den totale prosjektporteføljen med godkjente prosjekter omfatter ca. 240 materiellprosjekter.

Årsakene til lavere utbetaling enn det som var lagt til grunn høsten 2011, er flere, men knytter seg i hovedsak til leverandørforsinkelser, reduserte behov, utsatte betalinger eller lavere utbetalinger enn det som tidligere var lagt til grunn. Noen av disse prosjektene hadde på budsjetteringstidspunktet ennå ikke inngått kontrakt. Lavere utbetalinger skyldes lavere kostnader som resultatet av kontraktsforhandlinger, men også at den gunstige kronekursen har gitt en valutagevinst i flere prosjekter.

Der hvor betalingsplanen er skjøvet ut i tid er dette i hovedsak tatt hensyn til i den oppdaterte perspektivplanen for materiell for senere år, slik at endringene ikke vil få noen konsekvenser for disse prosjektene.

Behovet for å holde tilbake midler for senere utbetalinger til kampfly er basert på den leveranseprofil av kampfly som ble lagt til grunn for Prop. 73 (2011–2012). Denne profilen medfører en økt utbetaling til kampfly tidligere i perioden. De tilbakeholdte midlene beholdes på kap. 1760, post 45. Denne posten fikk ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2012 tilført stikkordet ”kan nyttes under kap. 1761, post 45”. Regjeringen planlegger med å komme tilbake med anmodning om en fullmakt til bestilling av et antall F-35 kampfly for levering i 2017 i en proposisjon våren 2013. Det vil i denne sammenheng bli avklart hvilke omdisponeringsbehov som vil være mest hensiktsmessige. Midlene vil i utgangspunktet bli overført til kap. 1761, post 45, fra og med 2014.

Summen av endringene innenfor hvert formål innebærer både økte og reduserte kostnader. Det har vært mindre endringer i de fleste av prosjektene, men der hvor endringen er mindre enn 10 mill. kroner er disse ikke redegjort for i dette svaret.

Landsystemer

Porteføljen omfatter 32 prosjekter hvorav 6 prosjekter er nye og var ikke en del av planen i 2011. Det er også gjort endringer i porteføljen gjennom en økning av planlagte utbetalinger til pansrede kjøretøy (100 mill. kroner) og 40 mm. automatisk granatkaster (180 mill. kroner). I tillegg er det to prosjekter som har fått økt planlagt utbetaling og 12 prosjekter som har fått redusert planlagt utbetaling. De største prosjektene er:

• Pansrede kjøretøy til kommunikasjonsnoder (-87 mill. kroner) - redusert behov

• Artillerisystemet Archer (-97 mill. kroner) – senere betaling

• Våpenstasjon til pansrede kjøretøy (-178 mill. kroner) – senere betaling og redusert behov

• Kampvogner til Hæren (-139 mill. kroner) – senere betaling

• Kommersielle kjøretøy (-64 mill. kroner) – senere betaling

Sjøsystemer:

Porteføljen omfatter 43 prosjekter hvorav ni prosjekter er nye og var dermed ikke en del av planen i 2011. Det er i tillegg fire prosjekter som har fått økt planlagt utbetaling og åtte prosjekter har fått redusert planlagt utbetaling. De største prosjektene er:

• Oppgradering av Ula (-64 mill. kroner) – senere betaling

• NH90 (-869 mill. kroner) – senere betaling over flere år og redusert utbetaling

NH-90 prosjektet er mange år forsinket og har et betydelig akkumulert mindreforbruk. Som følge av forsinkelsene er det effektuert konvensjonalbøter som vil redusere de kommende utbetalingene.

Luftsystemer:

Program luftsystemer ble økt fra 612 mill. kroner til 1 332 mill. kroner ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012 og som følge av tilleggsfinansiering med 720 mill. kroner ifm. erstatning av et Hercules transportfly. Porteføljen omfatter 34 prosjekter hvorav 11 prosjekter er nye og dermed ikke en del av planen i 2011. I tillegg er det fire prosjekter som har fått økt planlagt utbetaling og ti prosjekter har fått redusert planlagt utbetaling. De største prosjektene er:

• Oppdatering av Orion (-32 mill. kroner) – senere betaling

• Nye kortholdsmissiler og hjelmsikter (-43 mill. kroner) – redusert betaling

• Ammunisjon (-52 mill. kroner) – redusert behov

• Nye transportfly (-190 mill. kroner) – senere restbetaling erstatningsfly

NBF-systemer:

Porteføljen omfatter 39 prosjekter hvorav ti prosjekter er nye og dermed ikke en del av planen i 2011. To prosjekter har fått økt planlagt utbetaling og åtte prosjekter har fått redusert planlagt utbetaling. I tillegg er det gjennom 2012 gjort relativt store endringer i porteføljen ved at en rekke prosjekter som omhandler anskaffelser til spesifikke plattformer er overført til andre programområder, slik at planlagte utbetalinger ble redusert som følge av dette. De største prosjektene er:

• Kommando- og kontrollsystemer (-83 mill. kroner) – senere betaling

• FISBasis (-31 mill. kroner) – redusert behov

• FDN-oppgraderinger (-37 mill. kroner) – senere betaling og redusert behov

• Terminering av Satellittprosjektet (-217 mill. kroner) – redusert behov

Logistikksystemer:

Porteføljen omfatter 50 prosjekter hvorav 21 prosjekter er nye og dermed ikke en del av planen i 2011. Det er to prosjekter som har fått økt planlagt utbetaling og åtte prosjekter har fått redusert planlagt utbetaling. De største prosjektene er:

• Utrustning og inventar (-125 mill. kroner) – senere betaling og redusert behov

• Anskaffelser til pågående operasjoner (-116 mill. kroner) – redusert behov

• Levetidsforlengelse av lastevogner (-40 mill. kroner) – senere betaling

Innenfor Spesialoperasjoner og soldatsystemer:

Porteføljen omfatter 37 prosjekter hvorav 13 prosjekter er nye og dermed ikke en del av planen i 2011. Det er to prosjekter som har fått økt planlagt utbetaling og åtte prosjekter har fått redusert planlagt utbetaling. I sum utgjør ikke disse noen vesentlig endring av hva som skulle vært betalt ut og hva som faktisk blir betalt ut.

Innenfor LOS-programmet i Forsvaret:

Det er blitt utbetalt et større beløp enn planlagt til LOS-programmet i Forsvaret. Dette kan i hovedsak tilskrives økt utbetaling til Logistikkprosjektet som følge av merarbeid knyttet til leverandørforsinkelser.

Innenfor Kampflyprogrammet:

I forrige budsjettproposisjon var det planlagt å utbetale 592 mill. kroner til kampflyprogrammet i 2012. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble det opprettet et eget budsjettkapittel for Nye kampfly med baseløsning og det ble bevilget 700 mill. kroner på kap. 1761, post 45, hvor bevilgningen ble overført fra kap. 1760, post 45. Differansen er 108 mill. kroner som angitt i tabell 2.1 i omgrupperingsproposisjonen.

Ovenstående justeringer vil måtte få operative konsekvenser i det lange tidsperspektiv, men vil ikke berøre de høyest prioriterte operative kapasiteter og heller ikke svekke personellsikkerheten. De operative konsekvensene vil primært berøre lavere prioriterte avdelinger og til en viss grad utholdenheten i strukturen, men reduserer ikke muligheten for å nå de operative ambisjonene som er trukket opp i Prop. 73 (2011–2012).

Spørsmål 5C: Det vises også i denne sammenheng til Finansdepartementets svar på spørsmål 502 fra Høyres fraksjon i forbindelse med behandlingen av Prop 1. S (2012 – 2013) hvor det beskrives hvordan Forsvarets prosjektportefølje på ca. 190 fremtidige prosjekter er gjennomgått, og at denne gjennomgangen totalt skal ha medført en frigjøring av 11 mrd. kroner ved at 11 prosjekter er tatt ut av porteføljen, 19 prosjekter har fått redusert omfang og 16 prosjekter utsatt, og vi ber om en tilsvarende konkretisering og vurdering av konsekvensene ved hvert av disse 46 prosjektene.

Svar:

For å skape rom for en økt utbetaling til anskaffelsen kampfly med baseløsning, er den øvrige prosjektporteføljen på om lag 190 planlagte (altså fremtidige) prosjekter gjennomgått. Tilpasningene er gjort etter en vurdering av prosjektene opp mot et sett av faktorer. De viktigste faktorene har vært konsekvenser for operative leveranser, betydning for personellets sikkerhet, forholdet til prioriterte strukturelementer, forholdet til effektivisering og gevinstpotensial samt forholdet til NATO styrkemål og internasjonale forpliktelser. Tilpasningene vil iht. disse kriteriene i liten grad påvirke den samlende operative evnen, men kunne medføre en lavere utholdenhet i enkelte deler av strukturen enn tidligere planlagt.

Gjennomgangen har medført endringer i investeringsporteføljen, ved at 11 prosjekter er tatt ut av porteføljen, 19 prosjekter har fått redusert omfang og 16 prosjekter er utsatt i ett år eller mer, slik at en del av utbetalingene kommer etter 2021. Til sammen utgjør dette en frigjøring på om lag 11,7 mrd. kroner i perioden 2013–2021, hvorav om lag 5,7 mrd. kroner er skjøvet ut til etter 2021.

Generelt sett er de berørte 46 prosjektene i stor grad re-anskaffelser av allerede eksisterende materiell. Endringene vil medføre at eksisterende materiell vil bli brukt i en noe lengre periode enn det som i utgangspunktet var planlagt. Nedenfor følger en nærmere gjennomgang gruppert etter de ulike programområdene.

Som omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) vedrørende P 5029 Pansrede hjul-/støttekjøretøy har prosjektet blitt revurdert sett i lys av at 2. bataljon skal omdannes til en lett infanteribataljon. Som en konsekvens av dette planlegges det med å terminere deler av prosjektet.

Fem prosjekter innenfor porteføljen planlegges med redusert omfang. Dette gjelder blant annet våpen, ammunisjon og kjøretøy. Konsekvensene er at det blir anskaffet et færre antall enheter. Lavere prioriterte avdelinger vil måtte bruke eksisterende materiell med noe redusert evne i forhold til det nye materiellet.

Ett prosjekt er planlagt med utsatt oppstart. Konsekvensen er at eksisterende materiell vil bli brukt i en noe lengre periode enn opprinnelig planlagt.

Det terminerte prosjektet gjelder ekstrautstyr til korvettene. Bortfallet av dette materiellet kompenseres for gjennom justert taktikk- og operasjonsmønster.

Stortinget er tidligere informert om P 6346 Undervannskapasitet etter 2020. Prosjektet er fortsatt i en utredningsfase og utsatt oppstart av prosjektet med ett år forskyver over 3 000 mill. kroner til etter 2021. Dette er en teknisk justering. Tidsplan for prosjektet vil bli stadfestet når saken legges frem for Stortinget.

To prosjekter planlegges med redusert omfang. Prosjektet nye taktiske transporthelikopter og prosjektet knyttet til en oppgradering av P3C reduseres. Omfanget av begge prosjektene må ses i sammenheng med studier knyttet til helikoptre og maritim overvåkning.

Åtte prosjekter termineres. Hovedsakelig gjelder dette støtte- og utdanningssystemer. Ved intern omprioritering av ressurser kan dette kompenseres for, uten at det får operative konsekvenser.

Syv prosjekter innenfor områdene støttesystemer og infrastruktur planlegges med redusert omfang. Konsekvensen blir noe lavere kvalitet i systemene enn opprinnelig lagt til grunn.

Ett prosjekt terminers. Prosjektet skulle anskaffe en midlertidig løsning i påvente av P 2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. Konsekvensen er at eksisterende system vil bli brukt frem til implementeringen av P 2814.

Fem prosjekter planlegges med redusert omfang. To av disse prosjektene er delvis knyttet til behov som knytter seg til mulig fremtidig internasjonal innsats. Dette vil således kunne påvirke omfanget av mulige merutgifter knyttet til en fremtidig spesifikk innsetting av styrkebidrag og den tid det vil ta å stille med tilstrekkelig trente styrker. Prosjektet berører ikke evnen til styrkebeskyttelse av styrkebidrag i pågående eller fremtidige operasjoner. To prosjekter er planlagt med utsatt oppstart. Begge disse prosjektene er hovedsakelig rettet mot deltagelse i internasjonale operasjoner. Ved fremtidig deltagelse i internasjonale operasjoner vil det kunne medføre at man må deployere med eksisterende materiell, eventuelt vil nytt materiell måtte anskaffes for det enkelte formålet og styrkebidraget må bruke noe lenger tid til å bli fortrolig med materiellet.

Tolv prosjekter er planlagt med utsatt oppstart. Innenfor programområdet anskaffer en rekke materielltyper (f.eks. uniformer, sko, hjelmer og personlige våpen) suksessivt i perioden. Forsinket oppstart betyr at eksisterende materiell må brukes lenger enn tidligere planlagt.

Det må understrekes at det rutinemessig foretas vurderinger rundt innretningen av den samlede investeringsporteføljen. Over tid vil det normalt være prosjekter som blir realisert både tidligere og senere enn planlagt. Dessuten kan det i et lengre tidsperspektiv vise seg nødvendig med fornyede vurderinger av enkeltprosjekter. Ovenstående sammensetning og angitte omfang av frigjøring av midler vil følgelig være gjenstand for kvalitetssikring og således kunne bli justert i årene som kommer.

Spørsmål 5D: I samme svar skriver Forsvarsdepartementet at tilpasningene vil «kunne medføre en lavere utholdenhet i enkelte deler av strukturen enn opprinnelig tenkt». Det bes konkretisert hva som ligger i «lavere utholdenhet» og hvilke deler av strukturen det er snakk om?

Svar:

Avdelinger med operativt ansvar nasjonalt og styrker på beredskap for deltagelse i internasjonale operasjoner prioriteres i forhold til den øvrige strukturen når det gjelder materiellanskaffelser. Således ligger det en konkret risikovurdering og prioritering til grunn for den foretatte tilpasningen. Tilpasningen i materiellinvesteringsporteføljen ble innenfor disse rammer gjennomført på tre måter. For det første ble prosjekter strøket fra materiellplanen. Det innebærer at flere planlagte materiellsystem ikke blir anskaffet. For det andre ble det økonomiske omfanget på prosjekter redusert. Dette kan innebære at det vil bli anskaffet færre antall materiellenheter enn planlagt eller at antallet materiellenheter blir opprettholdt, men med noe redusert ytelse. For det tredje ble tidsplanen på prosjekter endret. Utsettelsen av prosjekter innebærer at nytt materiell tilføres Forsvaret senere enn det som i utgangspunktet var planlagt.

Endringene i materiellplanen utgjør i sum at lavere prioriterte deler av strukturen i perioder ikke har den planlagte materiellutrustning med tanke på antall materiellenheter eller kvaliteten på materiellet. Materiell som ikke blir re-anskaffet vil på sikt ha større sannsynlighet for tekniske feil i forhold til nytt materiell. Det kan gi noe lavere utholdenhet for deler av strukturen enn for de høyere prioriterte avdelingene.

Innenfor disse overordnede rammene foretar Forsvaret den detaljerte fordelingen av den enkelte materiellkategorien. Samtidig er de 46 endrede materiellprosjektene fordelt mellom store og mindre prosjekter som vil berøre alle forsvarsgrenene. Personellsikkerhet og prioriterte operative hensyn vil uansett ikke bli svekket som følge av de foretatte endringene i planporteføljen.