Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1. I denne saken registrerer komiteen at forslagsstillerne ønsker å omfordele og inntektsgradere barnetrygden, samtidig som de fortsatt mener det er fornuftig å opprettholde barnetrygden som en universell ordning. Komiteen er enig med forslasgstillerne i at barnetrygden er en universell ordning som skal gis til alle familier med barn, og komiteen mener det er viktig å opprettholde barnetrygden som en universell ordning også i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på det enorme løftet som staten har gjort for småbarnsfamiliene de siste årene gjennom utbygging av barnehageplasser og gjennom reduksjon av foreldrebetaling i barnehager. Flertallet viser til at bare ordningen med maksimalpris i barnehagen utgjør en reduksjon på 1 150 2012-kroner i reell verdi pr. barnehageplass pr. mnd. Flertallet viser til at denne satsingen sammen med en omlegging av kontantstøtteordningen har gitt småbarnsfamiliene en reell valgmulighet med hensyn til hvordan de ønsker å organisere sin hverdag med jobb og familie. Flertallet peker på at mens dette enormt store løftet for barnefamiliene er blitt gjennomført, har barnetrygden blitt videreført uendret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil likevel bemerke at satsene på barnetrygd har vært nominelt uendret i perioden 2004–2012, og målt i faste kroner har utbetalt barnetrygd derfor hatt en nedgang på nesten 10 pst. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) pekte på at barnetrygdens omfordelende effekt har blitt betydelig svekket i løpet av de siste 10–12 årene, fordi beløpet ikke har blitt justert i takt med prisstigningen eller lønnsveksten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere faginstanser har tatt til orde for å justere opp satsene på barnetrygden som et ledd i fattigdomsbekjempelse. Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, og bidrar til at færre familier lever under EUs lavinntektsgrense, så har fattigdommen blant småbarnsfamilier økt de siste årene, og en justering av satsene ville hjulpet flere familier. Disse medlemmer er derfor ikke enig i forslagsstillers forslag om å omfordele og inntektsgradere barnetrygden, men ber regjeringen isteden oppjustere satsene i tråd med prisveksten i økonomien.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 hvor det settes av 300 mill. kroner til prisregulering av barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser barnetrygden som en viktig og verdifull støtteordning for barnefamilier, særlig for familier med lav inntekt. Disse medlemmer mener allikevel en inntektsgradering kan svekke barnetrygden som universell velferdsordning.

Komiteens medlem fra Høyre vil i denne sammenheng vise til Høyres alternative statsbudsjett hvor det avsettes 150 mill. kroner til å styrke ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage, og 125 mill. kroner for å tilby gratis barnehage til barn av deltagere på introduksjonsprogrammet. Disse ordningene gir målrettet direkte kostnadsreduksjon for familier med lav inntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at dersom barnetrygden inntektsgraderes, får barnetrygden mer karakter av å være et tiltak for omfordeling av inntekt, og i mindre grad en universell velferdsordning for barnefamilier generelt, som i seg selv verdsetter det å få barn.

Disse medlemmer vil påpeke at overføringene til norske barnefamilier de senere år er blitt kraftig redusert. Barnetrygden er ikke justert i tråd med lønns- og prisvekst de siste 15 år, og skattefradragene til familiene er fjernet. Personer med barn betaler i dag like mye skatt som personer uten barn, til tross for lavere skatteevne. Kontantstøtten for toåringer er fjernet, og flere partier har som siktemål å fjerne den også for ettåringene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at engangsstønaden ved fødsel for kvinner uten rett til foreldrepenger utgjør fortsatt kun en tolvdel av det de best stilte kvinnene får. Resultatet av det hele er mindre valgfrihet og flere fattige barn.

Dette medlem vil vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2013, der det foreslås å innføre et nytt barnefradrag i skatten på 5 000 kroner pr. barn. Familier som tjener for lite til å få fullt utbytte av fradraget vil få differansen utbetalt kontant. Et slikt nytt barnefradraget vil styrke økonomien til alle barnefamilier og monne mest for dem som har minst fra før.