1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

SAS presenterte 12. november 2012 en ny forretningsplan, 4XNG (4 Excellence Next Generation). Planen innebærer blant annet store kostnadsreduksjoner og skal ifølge selskapet skape bærekraftig lønnsomhet. En vellykket gjennomføring av planen er sentral for å unngå en meget utfordrende situasjon for selskapet. De fleste kostnadsbesparelsene skal være gjennomført innen 2014. Planen innebærer omfattende tiltak, herunder at det inngås nye kollektive overenskomster med de ansatte, at SAS’ administrasjon sentraliseres og reduseres og at flere eiendeler selges.

Selskapet forventer å kunne gjennomføre planen uten å måtte ta opp nye lån. Det har imidlertid behov for å fornye en eksisterende kredittfasilitet som kan trekkes på dersom likviditeten i en periode skulle komme under press. Styret i SAS har på den bakgrunnen henvendt seg til den norske, svenske og danske staten, KAW (Knut og Alice Wallenbergs stiftelse) samt flere banker med forslag om at disse deltar i å etablere en slik trekkfasilitet for SAS.

Trekkfasiliteten er et tilsagn om lån på visse vilkår. SAS er kommet til enighet med syv banker, KAW og de statlige eierne om vilkårene for en slik fasilitet på opp til 3,5 mrd. svenske kroner. Den norske statens andel vil ved full utnyttelse være 500,5 mill. svenske kroner eller om lag 425 mill. norske kroner etter valutakursen 12. november 2012. Statlig deltakelse vil være betinget av Stortingets godkjennelse.

Departementet anser at deltakelse i en slik trekkfasilitet kan forventes å gi en markedsmessig avkastning. Trekkfasiliteten er nødvendig for å kunne gå videre med selskapets nye forretningsplan som tar sikte på å bedre lønnsomheten i SAS. Dette vil igjen kunne øke muligheten for å finne en strategisk partner for SAS og dermed legge til rette for et statlig nedsalg i selskapet. Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta som långiver i en slik fasilitet.

1.2 Nærmere om forretningsplanen 4XNG og den foreslåtte trekkfasiliteten

Gjennom planen skal selskapets resultat før skatt årlig forbedres med om lag 3,0 mrd. svenske kroner fra og med regnskapsåret 2013/2014. I tillegg skal planlagte salg av eiendeler styrke likviditeten med om lag 3 mrd. svenske kroner.

Nærings- og handelsdepartementet foreslår gjennom denne proposisjonen at den norske staten sammen med de andre statlige eierne, KAW og syv banker på bestemte vilkår skal bidra til å sikre SAS nødvendig beredskapslikviditet til å gjennomføre forretningsplanen.

Det er oppnådd enighet om å stille en kredittfasilitet på i alt 3,5 mrd. svenske kroner til rådighet for selskapet. Statene bidrar med 50 pst. Den norske statens andel i trekkfasiliteten er på 500,5 mill. svenske kroner.

Den foreslåtte kredittfasiliteten er en refinansiering av SAS’ eksisterende fasilitet samt bilaterale kredittlinjer. Den er et tilsagn om lån på bestemte vilkår og ikke et kapitaltilskudd. Trekkfasiliteten har likhetstrekk med en kassekreditt: Den vil ikke nødvendigvis benyttes, men skal gi sikkerhet for at SAS i likviditetsmessig tunge perioder, har tilgjengelig likviditet til å fortsette driften. Selskapet gir uttrykk for at fasiliteten trolig ikke vil måtte trekkes på.

Flere betingelser skal være oppfylt før SAS får tilgang til kredittfasiliteten. Det er forutsatt at selskapet har inngått nye kollektive overenskomster med de ansatte som gir kostnadsbesparelser minst tilsvarende de som er forutsatt i 4XNG-planen. Som en del av dette vil det før undertegning av avtalen om en kredittfasilitet kreves bekreftelse fra en uavhengig part på at de nye overenskomstene som inngås gir de innsparingene som planen legger til grunn. Videre er det satt som betingelse at det oppnås parlamentarisk godkjennelse i hver av de tre statene. Det er også en forutsetning at alle parter skal ha tiltrådt avtalegrunnlaget for kredittfasiliteten senest 20. desember 2012.

Både den danske og svenske regjering har gitt uttrykk for at de er positive til å delta i trekkfasiliteten. Som i Norge er statlig deltakelse i fasiliteten også i Danmark og Sverige betinget av parlamentarisk godkjennelse.

Departementets vurderinger

Rammeavtalen legger opp til at kredittfasiliteten kan bortfalle før 2015 dersom SAS ikke oppfyller en rekke vilkår underveis. Selskapet vil da kunne befinne seg i samme krevende situasjon som i dag.

Regjeringen har i forhandlingene med partene i låneavtalen satt som betingelse for sin deltakelse at det er stramme vilkår både for etablering av og trekk på lånerammen, at deltakelse skjer på like vilkår med de andre deltakerne og at det foreligger en erklæring fra en uavhengig finansiell rådgiver på at statens deltakelse kan sies å være markedsmessig. Regjeringen anser disse forutsetningene som oppfylt. Det forutsettes også at deltakelse ikke er i strid med statsstøtteregelverket.

Underveis i forhandlingene om trekkfasiliteten har de tre statene hatt uformell kontakt med Europakommisjonen og ESA. Europakommisjonen har ikke gitt noen formell forhåndsvurdering av saken, men har gitt uttrykk for at vurderingen av om statenes deltakelse i trekkfasiliteten er skjedd på markedsmessige vilkår forutsetter en grundigere analyse av selskapets vanskelige økonomiske stilling over flere år. Regjeringen mener at deltakelse i trekkfasiliteten skjer på markedsmessige vilkår og at en privat, rasjonell markedsaktør ville ha handlet på tilsvarende måte i en tilsvarende situasjon som staten befinner seg i. Regjeringen mener derfor at statens deltakelse i trekkfasiliteten er i tråd med markedsinvestorprinsippet og dermed ikke utgjør statsstøtte.

Det er grunn til å anta at Europakommisjonen vil se nærmere på saken for å vurdere om statenes deltakelse i trekkfasiliteten utgjør ulovlig statsstøtte. Av tidsmessige grunner har det ikke vært mulig å få en nærmere forhåndsvurdering av saken.

Regjeringen har i sin vurdering av deltakelse i trekkfasiliteten lagt vekt på at den nye forretningsplanen, dersom den gjennomføres, trolig vil kunne gjøre SAS mer attraktiv for strategiske partnere. Regjeringen mener fortsatt at selskapet er best tjent med en ny industriell partner på eiersiden. Deltakelsen vil forhåpentligvis bedre legge til rette for et salg av statens aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning, jf. Stortingets fullmakt, se Prop. 83 S (2010–2011), Innst. 374 S (2010–2011).

Regjeringen er positiv til at salg av Widerøe er et element av planen. Et salg vil styrke SAS’ likviditetssituasjon og kan dessuten sikre en mer selvstendig stilling for Widerøe.

En endelig låneavtale om kredittfasiliteten vil være omfattende og detaljert, og det vil over lånets løpetid kunne bli behov for å gjøre tilpasninger i låneavtalens vilkår. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at låneforholdet håndteres av departementet, og vil derfor be Stortinget om fullmakt til å endre låneavtalen og/eller fravike betingelser dersom dette kan sies å skje på markedsmessige betingelser. Departementet vil trolig se det som hensiktsmessig å benytte ekstern bistand i dette arbeidet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Statens deltakelse vil innebære at det på bestemte vilkår kan stilles en kredittfasilitet på inntil 3,5 mrd. svenske kroner til rådighet for SAS frem til 31. mars 2015. Den norske staten vil bidra med inntil 500,5 mill. svenske kroner i denne fasiliteten. Basert på valutakursen 12. november 2012 tilsvarer dette om lag 425 mill. norske kroner. Staten vil motta markedsmessige inntekter i form av renteinntekter og provisjoner i henhold til låneavtalens bestemmelser. Dersom selskapet trekker på fasiliteten ut over den etablerte pantesikkerheten, vil det oppstå en tapsrisiko. Staten må dekke 14,3 pst. av et eventuelt tap som oppstår.

Etableringen av den foreslåtte kreditten vil sammen med de forutsatte kostnadsbesparingene kunne bedre lønnsomheten for SAS og dermed bidra til å styrke verdien av statens aksjer i selskapet.