Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å sikre ryddige forhold i norsk arbeidsliv og hindre sosial dumping ved å medvirke til at utenlandske arbeidstakere ikke blir utnyttet på det norske arbeidsmarkedet. Dette ansvaret innebærer blant annet å sikre at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene i tariffavtaler og allmenngjøringsforskrifter.

Komiteen viser til at offentlig sektor er en mangfoldig og stor innkjøper av mange ulike tjenester. Som utbygger og drifter av store bygg, og som en omfattende tjenesteleverandør, er offentlig sektor avhengig av eksterne leverandører og underleverandører. Komiteen er enig med regjeringen og Arbeidstilsynet om at faren for sosial dumping er høy innenfor flere av sektorene som det offentlige kjøper tjenester fra, særlig grunnet fortsatt høy arbeidsinnvandring.

Komiteen viser til at formålet med forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er å unngå at offentlige oppdragsgivere inngår kontrakter med virksomheter som tilbyr dårligere vilkår enn det som er normalt på det norske arbeidsmarkedet. Forskriften gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter. ILO-konvensjon nr. 94 ble vedtatt i 1949 og ratifisert av Norge i 1996. Komiteen mener at forskriften er en viktig del av den samlede innsatsen mot sosial dumping.

Komiteen viser til at forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er hjemlet i lov om offentlige anskaffelser og gjelder for alle deler av offentlig sektor som hører inn under virkeområdet til loven. Det vil si at den gjelder for staten, kommunene og fylkeskommunene, og for andre offentligrettslige organer.

Komiteen mener det er nødvendig at offentlige etater og tilsyn samarbeider godt for å sikre et effektivt tilsynsregime. Eksempler på slike etater og tilsyn er Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten. Det er viktig at et slikt samarbeid sikrer landsomfattende tilsyn, og at arbeidet organiseres på en mest mulig formålstjenlig måte slik at hver etats kompetanse utfyller hverandre. F.eks. kan det utvikles regionale innsatsgrupper hvor hver av etatene deltar.

Komiteen slutter seg regjeringens forslag om å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å føre tilsyn med hvordan det offentlige etterlever forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reglene om offentlige anskaffelser er kompliserte og vanskelige å forstå, noe også Riksrevisjonen har påpekt i Dokument 3:6 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøking av årsaker til at statlege verksemder ikkje etterlever regelverket for offentlege anskaffingar, jf. Innst. 288 S (2010–2011).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har støttet 19 av 24 forslag mot sosial dumping som regjeringen har lagt frem, siden 2006. Fremskrittspartiet har derimot ikke støttet allmenngjøring, påseansvar og solidaransvar.

Disse medlemmer mener at tilsynsmyndigheten er et offentlig ansvar og har styrket bevilgningene til både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i sine alternative budsjetter. Disse medlemmer viser til at det offentlige er en stor bruker av innleid arbeidskraft, og det er avdekket mange brudd på arbeidsmiljøloven også i offentlige etater, på lik linje med private virksomheter. Det er viktig at det offentlige overholder sine forpliktelser som er nedfelt i lov, på lik linje som andre arbeidsgivere, og at det er ordnede arbeidsforhold for arbeidstakere som blir leid inn for ulike oppdrag i stat og kommune.

Disse medlemmer er opptatt av et anstendig og skikkelig arbeidsliv der man forholder seg til de lover og regler som gjelder. Disse medlemmer viser til at brudd som ble avdekket i privat sektor, som blant annet Adecco-saken, ble slått stort opp av både regjeringen og LO, mens det samtidig ble avdekket grove brudd på arbeidsmiljøloven i Trondheim kommune og Moss kommune. Disse medlemmer viser også til at forskriften kom i februar 2008, og finner det rart at offentlig sektor ikke har klart å overholde denne, da det må forventes at det offentlige går foran med et godt eksempel når det gjelder å følge lover og regler.

Disse medlemmer er derfor fornøyd med at det offentlige også må gås etter i sømmene når det gjelder å følge lovverket.

Disse medlemmer viser til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har ment at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-retten. Disse medlemmer viser til at både NHO og KS mener at forskriften reiser EØS-rettslige problemstillinger som ikke er avklarte. Disse medlemmer støtter denne vurderingen, og viser til at NHO også mener at konkurrerende tariffavtaler innenfor en bransje kan være en kompliserende faktor ved at oppdragsgiver ikke vil finne det opplagt hvilken tariffavtale det skal tas utgangspunkt i.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeidstilsynet må inneha den nødvendige kompetansen som skal til for å kunne følge opp alle de ulike tariffavtaler som gjelder. Disse medlemmer mener at det kan føre til enda mer byråkrati å la Arbeidstilsynet få tilsynsansvaret også med det offentlige, men ser allikevel nødvendigheten av at det stilles like strenge krav til offentlig sektor til å følge arbeidslivets spilleregler som det settes til privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å forhindre at det ikke foregår sosial dumping knyttet til offentlige innkjøp. Disse medlemmer mener også at det er naturlig at det føres tilsyn med at lover og forskrifter følges, og at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i dette tilfellet er naturlige instanser. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å gi disse to tilsynene tilsynskompetanse til å påse at offentlige oppdragsgivere ikke inngår kontrakter med virksomheter som opererer med uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillene fra flere arbeidsgiverorganisasjoner, blant annet NHO, Spekter, KS og Virke. Høringsinstansene anfører blant annet at det er uklart om regelverket er EØS-stridig eller ikke, og at konkurrerende tariffavtaler innenfor en bransje kan være en kompliserende faktor ved at oppdragsgiver ikke vil finne det opplagt hvilken tariffavtale det skal tas utgangspunkt i. Disse medlemmer mener det er urimelig å iverksette tilsynet med forskriftene om lønns- og arbeidsvilkår for innkjøp i offentlig sektor før disse uklarhetene er ryddet opp i.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor oppfordre regjeringen til å utsette implementeringen av tilsynet inntil disse spørsmålene er avklart i samarbeid med KS og andre relevante parter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vente med å implementere endringene i Prop. 5 L (2012–2013) til det er avklart hvorvidt regelverket for offentlige anskaffelser kan praktiseres i samsvar med EØS-retten.»