Vedlegg
Jeg viser til Næringskomiteens brev av 12. april 2012 vedlagt notat av 13. april 2012 og representantforslag 85 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal, Bård Hoksrud og Arne Sortevik. Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet har i fellesskap vurdert forslaget.
Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Norge har gode muligheter for å ta sin del av den internasjonale veksten. Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har og næringens store betydning som distriktsnæring. Regjeringen vil derfor føre en spesielt aktiv politikk overfor reiselivsnæringen.
11. april 2012 presenterte jeg regjeringens nye reiselivsstrategi Destinasjon Norge. Strategien legger til grunn ny erfaringsbasert og dokumentert kunnskap. Stortingsrepresentantene Nesvik, Bredvold, Trældal, Hoksrud og Sortevik viser i sitt forslag om en egen samferdselsstrategi for norsk reiseliv blant annet til NHOs rapport Reiselivets samferdselsløft – en reiselivsorientert samferdselspolitikk. Dette er en av flere rapporter som er lagt til grunn for den nye reiselivsstrategien. En annen rapport som er benyttet, er en gjesteundersøkelse for cruiseturismen i Norge som jeg fikk gjennomført i 2010. Også denne undersøkelsen gir relevant kunnskap knyttet til representantforslaget.
Rammebetingelser som er viktige for reiselivsnæringens verdiskaping berører mange sektormyndigheters ansvar, og ulike offentlige aktører på flere forvaltningsnivå. Regjeringen er opptatt av at reiselivspolitikken og innsatsen på reiselivsområdet samordnes på og mellom alle nivåer, både på statlig og regionalt nivå, mot virkemiddelapparatet og i arbeidsdelingen mellom myndigheter og reiselivsnæringen. I Destinasjon Norge legges det derfor opp til at Nærings- og handelsdepartementets arbeid med reiseliv og koordinering av reiselivspolitikken styrkes. Regjeringen vil styrke den politiske samordningen og i tillegg etablere et koordineringsforum for reiselivspolitikken på embetsnivå. Bedre koordinering mellom samferdsel og reiseliv, på nasjonalt så vel som på regionalt og lokalt nivå, er en viktig del av regjeringens økte satsing på en mer samordnet reiselivspolitikk.
Reiselivsnæringen er en sammensatt næring spesielt preget av mange små og mellomstore bedrifter. Næringen representerer mange arbeidsplasser spredt over hele landet. Felles for de aller fleste aktørene innenfor reiselivsnæringen er at den enkeltes produkt ikke alene representerer et helhetlig produkt. Næringens produkter er også kjennetegnet av at de må konsumeres på det stedet de blir produsert. Like viktig som at de norske reiselivsproduktene er attraktive er det at de er lett tilgjengelige for turister fra inn- og utland. I regjeringens nye reiselivsstrategi Destinasjon Norge fremmes det derfor flere tiltak for å øke tilgjengeligheten til norske reisemål.
Forslag 1:Stortinget ber regjeringen integrere reiseliv i større grad i planfasen til Nasjonal transportplan, gjennom økt samordning mellom Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.
I utredningsfasen til Nasjonal transportplan 2014–2023 arrangerte Samferdselsdepartementet en møteserie rundt i hele landet hvor regionalt næringsliv ble invitert til å delta. Intensjonen med møtene var å gi næringslivet en arena hvor de kunne beskrive sine behov knyttet til infrastruktur og transport. Ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan er å sørge for effektiv transport for næringslivet. Samferdselsdepartementet ser på reiselivsnæringen som en del av norsk næringsliv, og representanter for norsk reiseliv ble invitert til å delta på de regionale møtene. Erfaringen til Samferdselsdepartementet fra disse møtene er at reiselivsnæringen har til dels sammenfallende behov med øvrig næringsliv, men også til dels andre behov. Forutsigbarhet når reiselivspakker skal sys sammen ett år i forveien, er ett eksempel på dette. Beskrivelsen i teksten i Representantforslag 85 S stemmer godt overens med de signaler Samferdselsdepartementet allerede har mottatt gjennom de regionale møtene nevnt over.
Transportetatene og Avinor la den 29. februar frem sine faglige råd i planforslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023. Det ble samtidig åpnet for at alle kan gi sine høringsuttalelser til dette dokumentet. Høringsfristen er 29. juni 2012. Samferdselsdepartementet forutsetter at alle som har meninger om hva Nasjonal transportplan 2014–2023 skal inneholde, benytter seg av muligheten til å komme med sine tilbakemeldinger i denne høringen. Innspillene herfra vil tas med i det videre arbeidet i planfasen sammen med blant annet erfaringene fra de regionale møtene med næringslivet rundt i hele landet. Samferdselsdepartementet fortsetter også det gode samarbeidet med reiselivsnæringen, og samferdselsministeren har bl.a. invitert næringen til et eget møte om Nasjonal transportplan 24. april.
Regjeringen styrker som nevnt Nærings- og handelsdepartementets arbeid med å koordinere reiselivspolitikken ved å etablere et koordineringsforum mellom departementene. Koordineringsforumet vil inkludere både Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Ytterligere økt integrering av reiseliv i planfasen til Nasjonal transportplan er et av temaene det vil være naturlig å inkludere i koordineringsforumets arbeid. Også flere av de øvrige forslagene fra stortingsrepresentantene Nesvik, Bredvold, Trældal, Hoksrud og Sortevik vil bli omfattet av dette samordningsarbeidet.
Forslag 2:Stortinget ber regjeringen ta i bruk samarbeidsløsninger mellom offentlig og privat sektor for å forsere gjennomføring av lokale infrastrukturtiltak med betydning for destinasjonsutviklingen.
Ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan er at infrastrukturtiltak skal bidra til regional utvikling, og at hele landet skal kunne tas i bruk. Mange av reiselivsdestinasjonene i Norge består av vill natur eller er plassert utenfor byer og sentrale strøk, og vegstandarden kan være dårligere enn i byene. Regjeringen satser på en god regional fordeling i Nasjonal transportplan, og en samferdselspolitikk som bidrar til at hele landet kan tas i bruk. God regionalpolitikk er god reiselivspolitikk, siden mange av reiselivsdestinasjonene ligger i distriktene.
Samferdselsdepartementet er i disse dager i gang med et arbeid om alternative finansieringsformer. To rapporter om dette temaet er under utarbeiding, og funnene som vil bli presentert vil danne grunnlag for videre arbeid. Reiselivets behov hensyntas uansett når prioriteringene skal gjøres i det videre arbeidet med Nasjonal transportplan.
Forslag 3:Stortinget ber regjeringen utvikle en digital nasjonal reiseplanlegger for alle transportmidler, med informasjon og system for billettbestilling.
Det pågår et arbeid med Nasjonal reiseplanlegger for kollektivtransporten med tilgang over internett og mobil. De fleste av landets fylker og trafikkvirksomheter har i dag ulike former for lokale reiseplanleggere.Tjenester for regional reiseplanlegging er foreløpig tilgjengelig i det sentrale østlandsområdet. Et arbeid pågår for etablering av en konkurransenøytral nasjonal reiseplanlegger for alle transportmidler, og med mål om ferdigstilling innen 2013/14. Parallelt pågår et arbeid med felles billett på sammenhengende kollektivreiser (samme billett fra dør til dør). Når begge prosjektene er lansert, er målet å koble dem sammen slik at kundene kan planlegge og kjøpe billett for hele reisen i en og samme operasjon.
Forslag 4:Stortinget ber regjeringen utvikle et nasjonalt program for helhetlig og god skilting til reiselivsdestinasjonene.
I forbindelse med den nye skiltforskriften av 2005 har Vegdirektoratet gjennomført en større revisjon av skiltnormalene. Det er satt fokus på at skiltmyndighetene skal jobbe aktivt og forebyggende, og løse oppgaver i samarbeid med berørte parter. NHO Reiseliv har vært med i utarbeidelsen av de nye skiltnormalene, og det har også vært avholdt egne samarbeidsmøter med interesseorganisasjoner (NAF og Norsk Caravanclub i tillegg til NHO Reiseliv) for skilting i forbindelse med camping.
Vegvesenets lokale avdelinger holder jevnlig møter med turistnæringens organisasjoner for å informere om regler og muligheter for skilting, samt finne fram til gode fellesløsninger. Vegvesenet samarbeider i tillegg med kommunene om forbedring av den geografiske vegvisningen, og om oppsetting av informasjonstavler på rasteplasser.
Det er etablert et nasjonalt prosjekt for “Nasjonale turistvegruter”, som i samarbeid med Vegdirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for skilting med et nytt symbol. I samarbeid med Forsvarsbygg har Vegdirektoratet også kommet frem til et eget symbol for de Nasjonale Festningsverkene, og jobbet med skilting til disse.
I tillegg er/blir følgende tiltak gjennomført:
Innarbeiding av nye skilt som får betydning for reiselivsbedrifter.
Utarbeiding av ny vegvisningsliste hvor alle fjernmål og -ruter er gjennomgått.
Utarbeiding av områdevise eller temavise visningsplaner for service- og/eller virksomhetsvisning.
Innføring av eget symbol (“hanen”) til bruk på skilt til gardsmat/ bygdeturisme.
Eget prosjekt for Unescos verdensarvsteder og skilting til disse.
Forslag 5:Stortinget ber regjeringen etablere arenaer for samhandling mellom cruise- og landbasert turisme og tiltak som kan legge til rette for kombinasjonsreiser.
Bedre samhandling mellom cruiseturismen og landbasert reiselivsnæring er et av de områder regjeringen fremhever i den nye reiselivsstrategien. Innovasjon Norge vil allerede fra inneværende år igangsette et cruiseprosjekt. Formålet med prosjektet er å utnytte den allerede eksisterende og økende cruiseturisme i Norge for å øke verdiskapingen også for det landbaserte reiselivet. Prosjektet skal vare i minimum tre år, og gjennomføres i tett samarbeid med reiselivsnæringen og cruiserederiene som opererer i Norge. Prosjektet vil ha fem arbeidsområder:
13. Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker destinasjonen.
14. Utvikling av kompetansetjenester for ansatte i reiselivsnæringen med vektlegging av bærekraftig utvikling av cruiseturismen i Norge.
15. Jobbe med en langsiktig målsetting om å få flere av cruiseskipene som ferdes i norske farvann til å bruke norske havner som snuhavn.
16. Felles markedsføringstiltak for å fremme Norge sammen med cruiserederiene, med spesiell oppmerksomhet på digital markedsføring.
17. Stimulering av leverandørindustrien til tettere samarbeid med cruiserederiene for å utvikle norske mattilbud om bord.
Forslag 6:Stortinget ber regjeringen innføre gjennomgående forsendelse av bagasje, forenklet tollbehandling og sikkerhetskontroll ved lufthavnene for enklere reiser til endelig destinasjon innenlands.
Samferdselsdepartementet har i samråd med Finansdepartementet opprettet en arbeidsgruppe som utreder ulike mulige forenklinger i transittbehandlingen fra utenriksfly til innenriksfly av passasjerer og deres bagasje. Arbeidsgruppen ble opprettet høsten 2011 og består av representanter fra Avinor, OSL, Norwegian, SAS, Toll- og avgiftsdirektoratet, Tollregion Oslo og Akershus, Mattilsynet, Politidirektoratet og Politistasjonen på OSL. Det er tatt sikte på at arbeidsgruppen vil legge frem sin rapport i løpet av første halvår 2012.
Arbeidsgruppen skal gjennomføre et utredningsarbeid som vil bestå av to hoveddeler. For det første skal arbeidsgruppen kartlegge mulige tidsbesparende og/eller effektiviserende endringer i dagens innretning av transittbehandlingen av passasjerer og bagasje fra utenriks- til innenriksfly. Den andre delen av gruppens arbeid vil bestå av vurderinger av fordeler og ulemper de ulike forenklingsalternativene vil kunne innebære for transittpassasjerene, samfunnsbeskyttelsen og flyplasslogistikken.
Forslag 7:Stortinget ber regjeringen utvide åpningstider på sesongbetonte veier og gjennomføre flere rassikringstiltak til reiselivsdestinasjonene.
Med unntak av E69 Skarsvåg-Nordkapp er alle vinterstengte veger fylkesveger. Det er altså fylkeskommunene som har ansvaret for når disse kan være åpne eller stengte, men fylkeskommunene baserer seg sikkert på råd fra Statens vegvesen.
Vind og snøforhold er årsaken til at visse veger stenges. Mange av strekningene er også svært utsatt for snøskred, isskred og steinsprang. Det er i hovedsak vurderinger av sikkerheten som er avgjørende for når vegene stenges og åpnes. Stengnings- og åpningsdatoer på de ulike vegstrekningene er bestemt ut fra tidligere erfaringer. Det er imidlertid ikke mulig å forutsi med sikkerhet hvorledes en vinter vil arte seg. Derfor kan det i blant være behov for å endre fastsatte datoer, eller å ha en fleksibel åpentid som er avhengig av sikkerhetsvurderinger hver enkelt vår og høst.
Reiselivsnæringen viser ofte til problemer med dårlig forutsigbarhet for når Trollstigen og vegen over Geiranger er åpen. På Trollstigen er det store utfordringer knyttet til risiko for skred, særlig om våren. Det er gjort tiltak for å sikre mot skred på flere steder, men fortsatt er utfordringene store. Det er derfor nødvendig å holde vegen stengt så lenge det er stor risiko for skred og steinsprang. Dette er kompliserte vurderinger, men det er avgjørende for Statens vegvesen å sette sikkerheten fremst.
Statens vegvesen har forståelse for at dårlig forutsigbarhet for åpentider for noen viktige turistveger er en utfordring for reiselivsnæringen. Samtidig vil høy sikkerhet gagne reiselivsnæringen best i det lange løpet. En alvorlig ulykke på grunn av at en veg er åpnet for tidlig, eller er stengt for sent, vil være svært uheldig også for reiselivsnæringen.
I inneværende handlingsprogramperiode 2010–2013 gjøres det videre noen konkrete rassikringstiltak langs riksvegnettet til typiske reiselivsdestinasjoner. Det ytes statlige tilskudd til rassikring langs fylkesvegnettet. Prioriteringene av tiltak langs fylkesvegnett gjøres av fylkeskommunene. Regjeringens prioriteringer av rassikringstiltak gjøres i Nasjonal transportplan. Det er behov for økt innsats til rassikring, og samferdselsministeren har merket seg Stortingets ønsker.
Forslag 8:Stortinget ber regjeringen skape et bedre flytilbud gjennom gode, stabile og langsiktige rammebetingelser for luftfarten, som blant annet lavere luftfartsavgifter og mindre utbytte fra Avinor AS.
Regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre gode og stabile rammebetingelser for luftfarten i Norge. Rammebetingelsene oppfattes å være gode og stabile per i dag, indikert gjennom svært høy punktlighet og regularitet, samt sterk vekst. Lufthavnavgiftene i Norge er på et konkurransedyktig nivå sammenlignet med andre land.
Regjeringen har som målsetning at Avinor skal være selvfinansierende. Det vil si at alle Avinors kostnader skal dekkes gjennom avgifter og kommersielle inntekter. Videre er det regjeringens politikk at det skal tas ut utbytte tilsvarende 50 pst. av overskudd etter skatt.
Samtidig skal Avinor sikre en tilfredsstillende infrastruktur for luftfarten i Norge som en sentral del av de gode og stabile rammebetingelsene luftfarten trenger. Både utbyttepolitikken og andre spørsmål knyttet til rammebetingelser for Avinor blir løpende vurdert i sammenheng med målsettingen om gode og stabile rammebetingelser for luftfarten.
Videre har Samferdselsdepartementet økt oppmerksomhet på kostnadseffektivitet både innenfor flysikring og flyplassdrift. Kostnadseffektiv drift er sentralt for å opprettholde et akseptabelt nivå på avgiftene.
Forslag 9:Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og eventuelle andre lover, slik at kommunene får økt myndighet til å tillate bruk av motoriserte fremkomstmiddel i utmark i sammenheng med reiselivsdestinasjoner.
Jeg viser til Næringskomiteens notat av 13. april 2012, der det fremgår at det ikke er nødvendig for Nærings- og handelsdepartementet å uttale seg om forslaget.
Forslag 10:Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.
Jeg viser til Næringskomiteens notat av 13. april 2012, der det fremgår at det ikke er nødvendig for Nærings- og handelsdepartementet å uttale seg om forslaget.
Forslag 11:Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang og vurdering av antall destinasjonsselskap i forhold til hensiktsmessighet og måloppnåelse innen samordning av reiselivssatsingen.
Regjeringen er opptatt av at midlene som bevilges over offentlige budsjetter benyttes på en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder også midlene som direkte og indirekte går til å finansiere ulike deler av destinasjonsselskapsstrukturen i Norge. For å sikre en mer effektiv bruk av ressurser, er det nødvendig å gjennomføre tiltak som endrer strukturen i reiselivsnæringen. Det mest omfattende tiltaket som fremmes i regjeringens nye reiselivsstrategi er derfor restrukturering av landets destinasjonsselskaper. I strategien foreslår regjeringen at en hensiktsmessig struktur for reisemålsselskapene i Norge kan være:
Hele landet skal være dekket gjennom et antall landsdelsselskaper. Det er ikke i strategien tatt endelig stilling til hvor mange landsdelsselskaper som er mest formålstjenelig. Det er likevel uttrykt at en løsning kan være seks landsdelsselskaper, for hhv. Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge, Øst-Norge og Fjell-Norge.
Det etableres et landsdelsselskap for hvert landsdelsområde. Det er et mål at disse gis en rolle som morselskap i et konsern, og organiserer et antall datterselskaper (destinasjonsselskaper) i eget område.
Hvert destinasjonsselskap har igjen ansvar for å organisere den lokale turistinformasjonen og annen lokal virksomhet, basert på en definert rolle- og oppgavefordeling.
Sammen med fylkeskommunene og kommunesektoren vil regjeringen sette i gang et prosjekt som skal profesjonalisere og effektivisere reisemålsselskapene i Norge. Prosjektet skal gjennomføre den skisserte strukturendringen, blant annet:
Foreslå konkret organisasjonsstruktur og tilhørende ansvars- og arbeidsoppgaver.
Definere behov for antall selskaper og deres geografiske inndeling, samt bidra til sammenslåinger av eksisterende reisemålsselskaper.
Forslag 12:Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen samferdselsstrategi for norsk reiselivsnæring som forelegges Stortinget før endelig vedtak.
Nasjonal transportplan er plandokumentet for norsk samferdsel. Dette er et strategidokument som skal favne alle sektorer, alle transportformer, alle næringers behov, alle interesser, behov og ønsker. Ulike mål som blant annet trafikksikkerhet, miljøhensyn, effektivitet og pålitelighet skal ligge til grunn for politikken.
Helheten ses best i én felles plan. Det er imidlertid viktig for Samferdselsdepartementet å legge forholdene til rette for reiselivsnæringen, og i det videre arbeidet med Nasjonal transportplan har Samferdselsdepartementet løpende kontakt med de øvrige departementene, herunder Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg til dette gode samarbeidet lytter Samferdselsdepartementet til så vel enkeltaktører fra reiselivsnæringen som organisasjoner som taler næringens interesse, slik at kommende Nasjonal transportplan også legger forholdene best mulig til rette for reiselivet.