Det pekes i meldingen på at et godt opplærings-, helse-
og aktivitetstilbud under søknadsbehandlingen vil ha mye å si for
asylsøkerbarnas muligheter til å takle hverdagen i det norske samfunnet
etter bosetting i en kommune. Slike tilbud vil også være viktig for
at de barna som får avslag på sin søknad om beskyttelse skal være
best mulig rustet til en retur til hjemlandet. FNs barnekomité anbefalte
i sine merknader fra januar 2010 blant annet at Norge bør følge opp
asylsøkende barn nøye mens de er i landet, og at oppholdet i Norge
benyttes til å utstyre barna med kompetanse og ferdigheter som de
vil få behov for dersom de returnerer til hjemlandet.
Det følger av utlendingsloven at utlendingsmyndighetene
har ansvar for å sikre innkvartering til asylsøkere i Norge. Denne
oppgaven er delegert til Utlendingsdirektoratet (UDI). I henhold
til sektoransvarsprinsippet i norsk forvaltning har de kommunale
utdanningsmyndighetene ansvar for at barna i asylmottak får et forsvarlig
skoletilbud, mens kommunale helsemyndigheter har ansvaret for et
forsvarlig helsetilbud. Kommunen har også inntil ny vergemålslov
trer i kraft ansvar for å oppnevne verge for enslige mindreårige
asylsøkere.
Vertskommuner for asylmottak får et årlig tilskudd
som skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene til helsetjenester,
barnevern, tolketjenester og administrasjon. Vertskommuner får også
tilskudd for elever i grunnskolealder som bor i asylmottak.
Asylsøkere som har tilbud om opphold i asylmottak
har, med unntak av opplysning, råd og veiledning, ikke krav på individuelle
tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det
bevilges derfor midler til økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
Disse differensieres i henhold til hva slags mottak man bor på,
status i asylsøknaden, forsørgelsesbyrde og om det er selvhushold
eller kantine på mottaket. Asylsøkere som velger ikke å benytte
seg av tilbudet om plass i asylmottak eller omsorgssenter, får ikke
pengeytelser.
Det vises i meldingen til at enkelte foreldre
til barn som søker asyl i Norge kan være preget av traumatiske hendelser
og av den grunn ha nedsatt evne til å følge opp sine barn. I 2011
ble det gjennomført tiltak særskilt rettet mot barn og deres foreldre
som bor lenge i mottak. Tiltakene hadde som mål både å styrke barnas
mestringsevne og tilknytning til hjemlandet (morsmålsundervisning),
og gi foreldreveiledning og styrke foreldrenes omsorgsevne.
I desember 2007 overtok det daværende Barne- og
likestillingsdepartementet ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år, jf. Ot.prp. nr. 28 (2007–2008). Enslige mindreårige
asylsøkere under 15 år gis tilbud om opphold i egne omsorgssentre mens
asylsøknaden behandles. Statlig regional barnevernmyndighet har
omsorgen for barna under oppholdet.
Ansvaret for omsorgen og botilbudet for enslige mindreårige
mellom 15 og 18 år ligger hos utlendingsmyndighetene, i praksis
hos de ansatte ved mottaket.
FNs barnekomité anbefalte i januar 2010 å utvide ansvarsområdet
for barnevernet til å omfatte også barn på 15, 16 og 17 år. Det
fremgår av Soria Moria-erklæringen at regjeringen har som mål at
også omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15
og 18 år skal overføres til barnevernet. Regjeringen anser at ressurssituasjonen
i barnevernet tilsier at det ikke blir mulig å overføre ansvaret
i denne stortingsperioden.
Asylsøkere har rett til et innkvarteringstilbud
fra de er registrert som asylsøkere og inntil de blir bosatt i en
kommune etter innvilget oppholdstillatelse, eller har fått et endelig
avslag på søknaden. Loven åpner også for at det kan tilbys innkvartering
til personer som har fått avslag på asylsøknaden i påvente av utreise.
I praksis gis alle med avslag tilbud om å bo i asylmottak.
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 27. oktober
2009 et offentlig utvalg som har vurdert organisering og rammer
for tilbudet til personer som søker asyl i Norge. Utvalgets rapport
NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom ble avgitt 6. juni 2011. Rapporten
ble sendt på en bred høring, og høringsuttalelsene er nå til vurdering
i Justis- og beredskapsdepartementet sammen med utvalgets forslag.
Det vises i meldingen til at mottak for asylsøkere skal
være av nøktern standard og tilpasset i henhold til søkers behov
og hvilken fase i asylprosedyren søkeren er i, og de skal være lokalisert
over hele landet. Det er egne mottak og avdelinger for enslige mindreårige
asylsøkere.
Fordeler med de sentraliserte mottakene er at
det er enkelt å legge til rette for felles aktiviteter, og mottakspersonalet
får god oversikt over beboerne og eventuelle behov for særskilt
oppfølging. Ofte må imidlertid familier dele ett rom.
Desentraliserte asylmottak åpner for at asylsøkere
kan få mer normale rammer mens de bor i mottak. En utfordring med
slike er at barna blir mer avhengige av sine foreldre som kilde
til informasjon og for oppfølging for eksempel i forbindelse med
fritidsaktiviteter. Det er derfor særlig viktig å sikre gode rutiner
for oppfølging av familier i desentraliserte mottak.
Lidén m.fl. anbefaler desentraliserte familieenheter
med gåavstand og nær tilknytning til en sentralt plassert mottaksadministrasjon,
eventuelt kombinert med sentraliserte mottaksplasser.
Regjeringen vil ta initiativ til at situasjonen
til barn i mottak kartlegges med jevne mellomrom.
Det er ikke desentraliserte mottaksplasser for enslige
mindreårige mellom 15 og 18 år. Mottakene og avdelingene for enslige
mindreårige asylsøkere skal tilby et stabilt bomiljø for ungdommene
og sikre ivaretakelsen av dem mens asylsøknaden behandles, med individuell
kartlegging og tiltaksplan for tilpasset omsorgsbehov, bistand ved
behov for helsetjenester, samt tilbud om leksehjelp og aktiviteter.
Det skal være informasjonsprogram tilpasset behovene og forutsetningene
til denne gruppen.
Det pekes i meldingen på at en særlig viktig
oppgave er å ha oversikt over hvor ungdommene befinner seg, og hvem
som besøker dem. Mottak for enslige mindreårige asylsøkere har døgnbemanning, og
asylsøkerne har en egen kontaktperson i mottaket/avdelingen. Disse
mottakene har ansatte med barnefaglig kompetanse på høgskolenivå.
Det skal også være en ansatt med ansvar for returarbeid. Det skal legges
til rette for kontakt med omsorgspersoner i hjemlandet. Mottakene
har et tett samarbeid med lokalmiljøet og frivillige organisasjoner.
Det vises i meldingen til at enslige mindreårige asylsøkere
er en sammensatt gruppe. Det er utfordringer knyttet til etablering
av plasser for denne gruppen. I perioder hvor ankomstene har økt,
har situasjonen tidvis ført til at man har funnet det nødvendig
å plassere enslige mindreårige asylsøkere på ordinære mottak i påvente
av budsjettmessig avklaring. For 2012 er UDI gitt en egen fullmakt
for etablering og drift av mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere
som vil bidra til at denne gruppen får et tilpasset botilbud mens
de bor i mottak.
I kapittel 6.3.6 i meldingen omtales ordningen med
begrenset tillatelse til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16
og 18 år. Enslige mindreårige asylsøkere som gis slik tillatelse
skal ikke bosettes, men gis et tilpasset mottaks- og opplæringstilbud.
UDI har utarbeidet et nytt opplæringsprogram for
enslige mindreårige med begrenset tillatelse som skal være returmotiverende,
gi kunnskap og kompetanse som ungdommene kan ha nytte av i framtiden, samtidig
som det skal hjelpe deltakerne til å mestre tilværelsen mens de
er i Norge. Det vil bli evaluert i løpet av 2012 før man tar stilling
til om det skal videreføres.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
tilbyr enslige mindreårige asylsøkere som er under 15 år når de
fremmer søknaden, opphold på et omsorgssenter mens søknaden om beskyttelse
behandles, jf. barnevernloven § 5A-1. Tilbudet i omsorgssenter skal
ha tilsvarende kvalitet som tilbudet til barn som er i tiltak i
regi av barnevernet. De rettslige rammene for omsorgssentrene er
de samme som for ordinære barnevernsinstitusjoner, med de samme
reglene for beboernes rettigheter, tilsyn, kvalitetskrav, taushetsplikt
og krav om politiattest for ansatte.
I lov av 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger
i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) er det vedtatt
en egen bestemmelse om politiattest for personer som skal ha omsorg
for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).
Loven har ikke trådt i kraft.
Attesten er mer omfattende enn politiattestene som
tidligere ble krevet fremlagt i barnevernet og omfatter anmerkninger
knyttet til seksualforbrytelser, drap, narkotikaforbrytelser og
grov volds- og ranskriminalitet.
Etter utlendingsloven § 97 må personer som skal ansettes
i statlig mottak legge fram en tilfredsstillende politiattest. Videre
kan det kreves slik attest av andre som utfører oppgaver for utlendingsmyndighetene,
dersom disse har direkte kontakt med barn og unge som oppholder
seg i asylmottak. Av politiattesten skal det gå fram om vedkommende
er siktet, tiltalt, dømt eller ilagt forelegg etter visse straffebud om
seksuelle overgrep mot mindreårige. Justis- og beredskapsdepartementet
vurderer å gjøre tilpasninger i regelverket i lys av ny politiregisterlov.
Det pekes i meldingen på at det er en utfordring at
mange barn blir boende lenge i mottak i Norge. Ved utgangen av 2011
var det om lag 2 300 barn som hadde bodd i mottak i mer enn ett
år, i overkant av 600 av disse i mer enn tre år. For å unngå lang
botid i mottak er det viktig at saksbehandlingstiden i asylsaker
som berører barn er så kort som mulig. I de sakene hvor barn blir
boende lenge i mottak, skyldes dette imidlertid kun unntaksvis at
barnet venter på et endelig vedtak i saken. En viktig årsak til
at barn blir boende lenge i mottak er at mange barnefamilier ikke returnerer
til hjemlandet etter endelig avslag på sin søknad om beskyttelse,
slik de plikter.
En annen årsak er at de eller foreldrene har
en begrenset tillatelse som ikke gir grunnlag for bosetting.
En mindre gruppe av barn med lang oppholdstid i
mottak er de som har fått innvilget oppholdstillatelse, men hvor
det er lang ventetid på bosetting i en kommune. Regjeringen vil
endre målet for bosetting av familier med barn under 18 år fra mottak;
90 pst. skal være bosatt innen tre måneder etter vedtak om opphold.
Det kan være en særlig utfordring å få bosatt
enslige mindreårige. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
gjennomfører fra høsten 2011 et toårig pilotprosjekt med direkteplassering
av enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen vil vurdere ytterligere
tiltak som kan sikre rask bosetting av de som får opphold.
Det var totalt ca. 1 300 personer, hvorav 111 barn,
som i 2011 valgte å flytte fra mottak til en registrert privat adresse
mens de ventet på svar på asylsøknaden. Det å bo hos venner eller
slektninger kan i utgangspunktet være positivt for barnet i den
grad det normaliserer livssituasjonen, men det kan også ha noen
negative konsekvenser.
Alternativ mottaksplassering innebærer at UDI inngår
en skriftlig og gjensidig forpliktende avtale med kommunen om å
gi en person uten oppholdstillatelse et botilbud, i stedet for opphold
i asylmottak. Det kan benyttes når en enslig mindreårig har familie eller
andre omsorgspersoner bosatt i Norge og det er forhåndsklarert at
vedkommende vil bli bosatt i avtalekommunen hvis den enslige mindreårige
får oppholdstillatelse.
Dersom en enslig mindreårig har flyttet privat
før det er fattet vedtak i asylsaken og uten at det er inngått avtale
med kommunen, kan UDI forespørre kommunen om å inngå avtale om alternativ
mottaksplass. Også familier som har fått oppholdstillatelser med
begrensninger kan benytte alternativ mottaksplassering.
UDI og mottaket skal bidra til å hindre at enslige mindreårige
flytter til slekt eller bekjente uten at det er gitt forhåndsgodkjenning
fra den kommunen som den mindreårige ønsker å flytte til.
I 2011 ble det registrert at 100 enslige mindreårige
asylsøkere forlot mottak uten å oppgi ny adresse. Av disse er 10
personer bosatt, 28 personer er uttransportert av politiet eller
har returnert frivillig, og 13 personer på mottak eller annet kjent
oppholdssted. De som har kommet til rette har blant annet blitt
pågrepet av politiet i forbindelse med narkotikaomsetning og/eller
tyveri. Enkelte har blitt tatt hånd om av barnevernet eller igjen
fått plass i mottak. Flertallet av de som forlot mottak var mellom
16 og 18 år gamle. Av de 49 som fortsatt hadde ukjent oppholdssted pr.
mai 2012, er det 25 som ikke lenger er mindreårige.
Selv om det antas at de aller fleste forlater
mottakene frivillig, kan det ikke utelukkes at noen mindreårige
kan bli utsatt for noe kriminelt. UDI har, i samarbeid med politi
og barnevern, utviklet detaljerte rutiner for oppfølging av slike
saker.
Frivillige organisasjoner har blant annet etterlyst en
klarere prioritering av disse sakene hos barnevern og politi og
et bedre tverretatlig samarbeid for å kunne avdekke eventuell menneskehandel.
Det er behov for kontinuerlig bevisstgjøring og oppmerksomhet om
oppfølging hos ulike myndigheter når enslige mindreårige forlater
mottak uten å oppgi ny adresse. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og
Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider om hvordan man kan
forebygge og forhindre at barn forsvinner fra mottak.
Det pekes i meldingen på at det er viktig at
barn som bor i mottak og omsorgssentre er i aktivitet også utenom
skole og barnehage. Riktige aktivitetstiltak kan bidra til trygghet
og ferdigheter slik at barna kan klare seg godt og bli selvstendige
deltakere i samfunnet enten de får opphold i Norge eller avslag
og skal returnere til sitt hjemland.
På bestilling fra Justisdepartementet har Institutt for
samfunnsforskning (ISF) kartlagt aktivitetstilbudet til barn og
unge i mottak. ISF fant blant annet at det var stor bredde i aktivitetstilbudet
og at en stor andel av barna benytter seg av tilbudene, men at barn under
seks år og jenter i alderen 16 til 18 år deltar minst. Det var store
forskjeller i hvilken grad mottakene jobber planmessig med å sikre
et bredt tilbud som favner alle aldersgrupper og begge kjønn. Det
er idrett og friluftsaktiviteter som dominerer tilbudene som gis.
UDI har siden 2006 fått øremerkede midler til
aktivitetstiltak for barn i mottak. Midlene kommer i tillegg til
at driftsoperatørene skal organisere aktiviteter fra driftsbudsjettet,
og er blant annet benyttet til ulike sports- og fritidsaktiviteter,
kulturtiltak, konflikthåndteringskurs for ungdom og foreldreveiledningskurs.
I dette inngår også tiltak for lengeværende barn i mottak som bl.a.
skal bidra til å styrke deres mestringsevne og tilknytning til hjemlandet.
Det har vært en økning i bevilgningene til UDI fra
4,8 mill. kroner i 2006 til 14 mill. kroner i 2012. Disse har i
stor grad blitt brukt til å styrke det eksisterende tilbudet, heller
enn å utvide med alternative aktiviteter og tilbud. Det er fra og
med 2012 etablert en egen tilskuddsordning for aktiviteter som har
som formål å sikre at barn i asylmottak får en meningsfull hverdag
og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av asylmottakene.
Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som
oppholder seg i Norge, uavhengig av statsborgerskap eller rettslig
status. Dersom ansatte ved mottak, omsorgssenter eller andre som
møter asylsøkende barn mener det er grunn til å tro at et barn blir
mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt,
har de en plikt til å gi opplysninger til barnevernet, jf. barnevernloven
§ 6-4. Mottak for enslige mindreårige asylsøkere har som rutine
å varsle barnevernstjenesten i kommunen der asylmottaket er plassert
når det kommer en enslig mindreårig til mottaket.
Det forekommer at barn blir etterlatt av sine
foreldre. Barnevernet må i disse sakene foreta en vurdering av barnas
behov, herunder behov for omsorgsovertakelse.
Ansvaret for helsetjenestene til asylsøkere
følger av kommunehelsetjenesteloven. Asylsøkere har rett til helsetjenester,
herunder tolketjenester, på lik linje med øvrige innbyggere i kommunen.
Personer under 18 år uten lovlig opphold har tilnærmet lik rett
til nødvendig helsehjelp som barn med lovlig opphold i riket. Asylsøkere
er dekket av Folketrygden og betaler egenandel for helsetjenester
utenom førstegangs helseundersøkelse, på lik linje med norske borgere.
Helsedirektoratet har utgitt en egen veileder
om helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
og en veileder for bruk av tolk i helsetjenesten.
Det vises i meldingen til at det å fange opp
sårbare barn og unge i mottak kan by på utfordringer. NTNU samfunnsforskning
har på oppdrag for UDI gjennomført en kartlegging med mål om å øke
kunnskapen om barn og unge med nedsatt funksjonsevne i asylmottak
og hvilken oppfølging de får. Det kan være språklige og kulturelle
utfordringer knyttet til å diagnostisere og identifisere ulike funksjonshemninger.
I tillegg er ikke alle funksjonshemninger like lette å oppdage.
Psykiske vansker er den funksjonshemning som er mest utbredt i denne
gruppen, og er samtidig vanskeligst å identifisere. Andelen med
psykiske vansker er større hos enslige mindreårige asylsøkere enn
hos barn som kommer med sine foreldre. Det er en risiko for å sykeliggjøre
tilstander som for denne gruppen er normale reaksjoner på en unormal livssituasjon.
Tegn på traumer kan fanges opp i flere ulike faser og sammenhenger.
Barn og unge i mottak kan også være sårbare
for å bli utsatt og eksponert for vold. I mottakssystemet pågår
forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse.
Regjeringen vil bedre identifiseringen av sårbare asylsøkere,
særlig barn, og legge til rette for en god oppfølging av personer
som blir identifisert med særskilte behov. FNs barnekomité anbefalte
nøye identifisering og undersøkelser av barn som har opplevd krigskonflikter
og oppfølging med rehabilitering og reintegrering.
Alle barn med lovlig opphold i landet har samme rettigheter
når det gjelder oppsøkende tannhelsetjenester.
Asylsøkende barn har ikke lovfestet rett til
barnehageplass iht. barnehageloven, men kan likevel få plass. Barn
i aldersgruppen fra to år og til grunnskolealder skal derimot ha
et tilrettelagt tilbud på minimum tre timer pr. dag, mandag til
fredag. For barn i alderen 0 til 2 år skal mottaket sørge for et
avlastningstilbud for foreldre som sikrer foreldrene mulighet til
å delta i informasjonsprogram og norskopplæring.
UDI skal dekke foreldrebetaling for barnehageplass
til fire- og femåringer i mottak. Fra 1. januar 2011 inngår tilskudd
til barnehagetilbud til barn av asylsøkere som en del av vertskommunetilskuddet.
Barn og unge i omsorgssenter og asylmottak har den
samme retten til grunnskoleopplæring som andre barn og unge i Norge,
herunder rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring.
Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra det tidspunkt det er
sannsynlig at barnet skal oppholde seg i Norge i lengre tid enn
tre måneder, det vil si dersom det er sannsynlig at det vil bli
gitt oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder
å få svar på søknaden.
Det har ingen betydning for retten til grunnskoleopplæring
om oppholdet i landet er ulovlig. Det er tilstrekkelig at barnet
faktisk har oppholdssted i landet.
Asylsøkere over opplæringspliktig alder (vanligvis
16 år) har ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne (jf. opplæringsloven
§ 4A-1), men kommunen kan likevel gi et slikt tilbud.
Asylsøkere over 16 år som venter på svar på
sin søknad om beskyttelse, har ikke rett til videregående opplæring.
Fylkeskommunen kan likevel ta inn mindreårige asylsøkere til videregående
opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse.
NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige
barn, unge og voksne i opplæringssystemet, foreslår blant annet
at ungdom i aldersgruppen 16–18 år som kommer til Norge før de fyller
18 år, bør få rett til videregående opplæring. Utvalget viser til
en rapport om forholdet mellom barnekonvensjonen og norsk rett.
Regjeringen vurderer spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring
for ungdom over opplæringspliktig alder (vanligvis 16 år) og rett
til videregående skole for ungdom under 18 år som søker asyl eller
opphold på annet grunnlag.
Tilbud om norskopplæring omfatter asylsøkere som
er over 16 år og som ikke har fått avslag på sin søknad om beskyttelse.
Opplæringen er frivillig og avsluttes når den enkelte har fått 250
timer opplæring eller når det blir gitt endelig avslag. Det fremgår
i meldingen at ordningen ble gjeninnført av regjeringen Stoltenberg
II fra 1. september 2007, etter at den ble fjernet av regjeringen
Bondevik II.
For å bedre kunnskapen om opplæringstilbudet for
barn og unge asylsøkere har Utdanningsdirektoratet foretatt en kartlegging
som ble publisert i oktober 2011.
Mindreårige asylsøkere uten foreldre eller andre med
foreldreansvar har ifølge vergemålsloven rett til å få oppnevnt
verge. Oppnevningen skal foretas så raskt som mulig av overformynderiet
i den kommunen barnet oppholder seg.
Det følger av vergemålsloven § 39 at der hvor
ingen har foreldreansvaret for den mindreårige, skal vergen ta «avgjørelser
om hans underhold, oppfostring og opplæring». Vergen har ikke omsorgsansvar for
den mindreårige. Vergen er stedfortreder for foreldrene når det
gjelder de juridiske sidene av foreldreansvaret og skal være barnets
rettslige representant overfor offentlige myndigheter.
Det pekes i meldingen på at dagens vergeordning for
enslige mindreårige asylsøkere har svakheter som kan få følger for
barnets rettssikkerhet.
Det arbeides med å styrke arbeidet med rekruttering
og opplæring av vergene. Fra 1. juli 2009 ble det innført et eget
kommunalt tilskudd for avlønning av verger for enslige mindreårige
asylsøkere mens de er i transittfasen. Norsk Folkehjelp bistår med
opplæring. Det er etablert en vergevaktordning i transittfasen for
å sikre at saksgangen ikke blir forsinket.
Regjeringen tilførte fra januar 2012 ytterligere midler
for å styrke dagens vergeordning fram til ny representantordning
er på plass.
Det er ulikheter mellom den tradisjonelle vergerollen,
med fokus på ansvar for den mindreåriges økonomiske forhold, og
den enslige mindreårige asylsøkers spesielle behov. Barnekomiteen
har uttrykt bekymring for at verger ofte pålegges for mange oppgaver
og derfor ikke kan utøve sin rolle adekvat, og anbefaler at vergens
rolle avklares i ny vergemålslov.
Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål vil ved
sin ikrafttredelse erstatte vergemålsloven av 1927, og har som formål
å gi økt rettssikkerhet til sårbare grupper ved at vergemålsmyndigheten
vil bli regionalisert, gjennom opprettelsen av en samlet klage-
og tilsynsfunksjon, samt gjennom sikring av at politiattest fremlegges.
På bakgrunn av forslag fra regjeringen vedtok Stortinget
i mars 2012 endringer i utlendingsloven som vil innføre en representantordning
for enslige mindreårige asylsøkere og styrke denne gruppens rettslige
stilling. Ansvaret for representantordningen vil bli lagt til fylkesmannen.
De særskilte reglene om representant for enslige mindreårige
asylsøkere vil gi klarere retningslinjer for hva som skal være representantens
oppdrag og sikre at alle representantene får nødvendig og kvalitativt
lik opplæring.
Retten til representant skal gjelde alle enslige mindreårige
asylsøkere og mindreårige antatte ofre for menneskehandel som søker
om refleksjonsperiode.
Plikten til å høre barnet vil bli lovfestet,
samt at representanten skal ta hensyn til den mindreåriges nasjonale,
språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn.
Representantordningen skal også sikre barna kontinuerlig
oppfølging, også dersom barnet flytter eller det av andre årsaker
er nødvendig å oppnevne en ny representant. Loven stiller krav om
at representanten skal være egnet. Representantene skal legge frem
en politiattest i samsvar med reglene om barneomsorgsattest i ny
politiregisterlov.
Enslige mindreårige asylsøkere har rett til
fri advokatbistand i forbindelse med fremsettelse av søknad om beskyttelse.
En del søkere som oppgir å være enslige mindreårige, viser seg å
være over 18 år etter en aldersundersøkelse. UDI har derfor gitt
retningslinjer for når retten til advokatbistand skal inntre.
Alle asylsøkere har rett til fri rettshjelp
i inntil fem timer i forbindelse med klage over avslag på søknad
om beskyttelse og ytterligere fem timer ved eventuelt personlig
fremmøte ved behandling av klagesaker i UNE. For familier gis det
et tillegg på én time for ektefelle eller samboer og for hvert barn mellom
14 og 18 år. Asylsøkere kan også få fri rettshjelp, jf. rettshjelploven,
på andre områder enn i asylsaken, som ved krav om voldsoffererstatning,
i sak om tvangsekteskap eller ved vurdering av anmeldelse for menneskehandel.
Advokaten kan også be barnevernet om å dekke bistand i saker der
det er uenighet om tvangstiltak.
Komiteen viser til regjeringens
redegjørelse for asylsøkerbarnas tilbud og rettigheter under søknadsbehandlingen.
Der omtales ansvarsfordelingen mellom utlendingsmyndigheter, som
skal sikre innkvartering, og kommunale myndigheter, som har ansvar
for skole, helsetilbud og vergeordning. Retten til økonomiske ytelser
er knyttet til opphold i asylmottak. Enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år har rett til tilbud i egne omsorgssentre og er under
barnevernets ansvarsområde, mens enslige mindreårige over 15 år
foreløpig ikke er omfattet. Komiteen har merket seg
at målet om at alle enslige mindreårige asylsøkere skal være under
barnevernets ansvar, ikke blir gjennomført i inneværende stortingsperiode.
For øvrig avventer komiteen den videre oppfølgingen
av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom, som har vært på høring
med frist 15. januar 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til punkt 20 under komiteens generelle merknader.
Komiteen har merket seg at det
er igangsatt et arbeid for å forebygge og forhindre at barn forsvinner fra
mottak. Av 100 som forsvant fra mottak i 2011, er det fortsatt 49
man ikke vet hvor befinner seg. Dette er egnet til bekymring. Det
kan ikke utelukkes at disse barna er utsatt for noe kriminelt eller
blitt rekruttert til kriminell virksomhet. Komiteen forutsetter at
resultatet av det forebyggende arbeidet blir rapportert på vanlig
måte.
Barn og unge i omsorgssenter og asylmottak har rett
til grunnskole på linje med alle andre, men begrenset rett til barnehageplass
og muligheter for videregående opplæring.
Komiteen har merket seg at det
arbeides med en styrking av dagens vergeordning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til punkt 11 under komiteens generelle merknader.
Komiteen viser videre til at
enslige mindreårige asylsøkere har rett til fri advokatbistand fra
tidspunktet for framsettelse av søknaden, men at det er innført
begrensninger i denne retten for søkere som antas å kunne være over
18 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til punkt 9 under komiteens generelle merknader.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
skuffet over at regjeringen i meldingen ikke følger opp sitt eget
mål i Soria Moria-erklæringen om at omsorgsansvaret for også enslige
mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal overføres til barnevernet.
Dette medlem mener enslige mindreårige asylsøkere
i altfor lang tid har blitt møtt med et tilbud som verken ivaretar
barnas rettssikkerhet eller deres omsorgsbehov. Dette medlem viser
til at FNs barnekomité i januar 2010 anbefalte å utvide ansvarsområdet
for barnevernet til å omfatte også barn på 15, 16 og 17 år. Dette
medlem viser til at barnekomiteen blant annet «uttrykker
bekymring over at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir fulgt
opp på et betryggende vis av barnevernet». Barnekomiteen uttrykker
også følgende:
«Komiteen er også betenkt over at parten har begrenset
barnevernets ansvarsområde til barn under 15 år, noe som innebærer
at eldre barn får mindre hjelp».
Dette medlem viser til komiteens
følgende konkrete anbefaling:
«å utvide ansvarsområdet for barnevernet til å omfatte
også barn på 15, 16 og 17 år, som planlagt».
Dette medlem uttrykker bekymring
over at det bare i perioden fra 2005 til 2012 er registrert så mange
som 453 forsvinninger av barn fra norske mottak, og uten at det
i de registrerte tilfellene er oppgitt nytt oppholdssted. Enslige
mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar og utsatt gruppe for
blant annet organisert kriminalitet og menneskehandel.
Dette medlem mener at å overføre
omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og
18 år til barnevernet er et viktig tiltak for å motvirke forsvinninger
av enslige mindreårige asylsøkere, i tillegg er det avgjørende for
å gi et mer helhetlig og bedre behandlingstilbud til denne gruppen.