Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, fung. leder Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at lovforslaget om endringer i likestillingsloven er en oppfølging av Meld. St. 6 (2010–2011), der Stortinget ga sin tilslutning til at regjeringen skulle vurdere om det var behov for å presisere arbeidstakernes rettigheter i ansettelsesforholdet ved foreldrepermisjon.

Komiteen viser til at den nye lovbestemmelsen som foreslås ikke etablerer nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet, men er å regne som en presisering og tydeliggjøring av gjeldende lovfestede regler.

Komiteen merker seg også at departementet uttrykker at en lovfesting ikke vil innebære nye begrensninger i arbeidsgivers fleksibilitet, og at formålet med bestemmelsen er å gjøre allerede gjeldende regler mer effektive.

Komiteen merker seg videre at det foreslås å presisere i lovbestemmelsen at reglene ikke gjelder fastsettelse eller endring av lønns- og arbeidsvilkår som er en følge av andre forhold enn foreldrepermisjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer at en slik tydeliggjøring av departementet og de fleste høringsinstanser i departementets høringsrunde vurderes å gjøre diskrimineringsvernet mer effektivt.

Flertallet mener det er behov for å gjøre loven tydeligere, slik at det blir lettere tilgang til informasjon om permisjonstakernes rettigheter i ansettelsesforhold.

Flertallet merker seg at selv om lovforslagets rettigheter er kjønnsuavhengige, så er det kvinner som i størst grad vil kunne ha nytte av en tydeliggjøring, da det er slik at kvinner i størst grad tar ut foreldrepermisjon, og at det er den part som tar ut mest foreldrepermisjon som er mest utsatt for forskjellsbehandling.

Flertallet merker seg at de fleste høringsinstansene i departementets høringsrunde sluttet seg til at det er et behov for å tydeliggjøre rettighetene i forbindelse med foreldrepermisjon i en egen lovbestemmelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslaget om ny lovbestemmelse som etter regjeringens syn skal gjøre diskrimineringsvernet ved foreldrepermisjon mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv sier at forslaget kun er en presisering og en tydeliggjøring av allerede lovfestede regler, og i den forbindelse vil disse medlemmer vise til at denne nye lovbestemmelsen ikke etablerer nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet.

Disse medlemmer registrerer at den nye lovbestemmelsen skal lovfeste det som allerede kan utledes av forbud mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven. Likestillingsloven beskytter allerede i dag arbeidstaker mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon, og lovforslaget vil dessuten innebære at regler om foreldrepermisjon blir å finne i tre forskjellige lover, noe disse medlemmer finner lite hensiktsmessig. Disse medlemmer vil derfor påpeke at den foreslåtte bestemmelsen heller burde tilføyes til arbeidsmiljøloven, med henvisning til bestemmelsen i likestillingsloven.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen bemerker at lovfestingen ikke innebærer nye begrensinger i arbeidsgivers fleksibilitet, men at formålet med lovbestemmelsen derimot er å gjøre allerede gjeldende regler mer effektive.

Disse medlemmer viser til flere høringsinstanser som uttaler at lovforslaget ikke er særlig egnet til verken å klargjøre eller informere, og at det ikke er behov for at det fremmes en egen lovsak om dette. I tillegg uttaler flere høringsinstanser at skulle et slikt lovforslag likevel fremmes, så hører det hjemme i arbeidsmiljøloven, siden det er i arbeidsmiljøloven plikter og rettigheter i forbindelse med arbeidsforhold er samlet. Disse medlemmer vil påpeke at arbeidsmiljøloven allerede i dag inneholder bestemmelser om rett til permisjon, om vern mot diskriminering og regler for oppsigelse. Disse medlemmer mener derfor at dersom hensikten med lovendringen er å nå arbeidslivets parter med informasjon, er arbeidsmiljøloven åpenbart bedre egnet enn likestillingsloven. Disse medlemmer er også av den oppfatning at en slik endring som regjeringen legger opp til i likestillingsloven må følges opp av en betydelig informasjonskampanje, og da vil mye av formålet med lovendringen forsvinne. I tillegg registrerer disse medlemmer at regjeringen heller ikke vil fremme forslag om en lovfestet informasjonsplikt for arbeidsgiver.

Disse medlemmer mener prinsipielt at lovendringer bør forbeholdes ønske om å endre rettstilstanden og mener hensynet til informasjon kan og bør ivaretas på andre måter. Disse medlemmer kan heller ikke se et udekket informasjonsbehov når det gjelder rettigheter ved foreldrepermisjon, og vil på denne bakgrunn ikke støtte lovforslaget.

Komiteen viser til at forslagene som fremmes i proposisjonen er en oppfølging av likelønnsmeldingen. Komiteen viser til at å styrke det likeverdige foreldreskapet mellom mor og far først og fremst er et gode for barna, men at det også vil være positivt for arbeidet for likelønn.

Komiteen mener at det er nødvendig med effektivt, holdningsskapende arbeid og tiltak overfor arbeidslivet dersom man skal lykkes med å etablere likeverdig foreldreskap mellom kvinner og menn. Arbeidslivet har en nøkkelrolle når det gjelder mulighet til å tilpasse arbeidet til familielivet. Det er avgjørende at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for ytterligere tiltak som stimulerer arbeidsgivere til å ha en personalpolitikk med bevisste strategier for permisjonstakere og arbeidstakere med barn, samt tiltak for å styrke informasjonen om arbeidstakernes rettigheter i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse arbeid og familieliv. Det er viktig at disse rettighetene faktisk er kjent og brukes i alle bransjer.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med arbeidslivsorganisasjonene med fokus på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar.»