Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 17. april 2012

Departementets tilskuddsforvaltning

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Kommunal- og regionaldepartementet.

1. Innledning

Jeg viser til Finansministerens svarbrev til komiteen av 21. mars 2012. I brevet gis det en nærmere redegjørelse for noen bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltning i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomiregelverket), bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Finansministeren beskriver også rammene for departementenes oppfølging av disse.

Økonomiregelverket bygger på og ivaretar føringene i bevilgningsreglementet samt grunnprinsippene om likebehandling og saklighet i forvaltningen. Overholdelse av økonomiregelverket vil hjelpe til å etterleve flere bestemmelser i forvaltningsloven, samt Stortingets vedtak og forutsetninger. I økonomiregelverket er det kapittel 6 i bestemmelsene som har mest betydning for tilskuddsforvaltning, der blant annet krav til kunngjøring omtales. I forvaltningsloven er blant annet bestemmelsene om habilitet sentrale.

2. Hvilke tilskudd på Kommunal- og regionaldepartementets budsjettområde er gjennomgått

Kommunal- og regionaldepartementet forvalter rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner samt tilskudd til regional utvikling til fylkeskommuner. Disse fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner etter bestemte kriterier. Departementet forvalter utover dette noen få mindre tilskuddsordninger og gir noen enkelttilskudd. Departementet har ellers delegert forvaltningen av de fleste tilskuddsordninger på departementets budsjettområde til underliggende og tilknyttede virksomheter som Husbanken og Innovasjon Norge. Disse omtales ikke her.

3. Kommunal- og regionaldepartementets rutiner og praksis ved tilskuddsforvaltning

Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddene i 2011. Liste med oversikt over tilskudd gitt i 2011 følger vedlagt. Forvaltningen av tilskudd er etter min vurdering i tråd med økonomiregelverket, god forvaltningsskikk og generelle rutiner for saksbehandling i departementet, selv om det er rom for forbedring på enkelte punkter. Det er utarbeidet regelverk og etablert forvaltningsregime for ordningene. I tillegg er det utarbeidet hjelpeverktøy for saksbehandlingen for noen av ordningene, som for eksempel maler for søknad og tilskuddsbrev.

Jeg vil nedenfor gå nærmere inn på hvordan departementet håndterer kunngjøring av tilskuddsordninger samt spørsmål rundt habilitet.

I henhold til økonomiregelverket skal de fleste tilskudd kunngjøres, men det er ikke stilt krav til hvordan dette skal gjøres. Kunngjøringen skal sikre at en når hele målgruppen en tar sikte på. Hvordan et tilskudd skal kunngjøres, må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilskuddsordningen for valginformasjon er eksempelvis kunngjort i riksdekkende media samt departementets nettsider, fordi en ønsker å nå en bred målgruppe. Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK) er ved oppstart kunngjort i form av brev rettet mot alle fylkeskommuner, siden ordningen kun åpner for disse.

I regelverket er det noen unntak fra kunngjøringskravet, jf. punkt 6.4 i bestemmelsene. Dette gjelder når tilskuddsmottaker er navngitt i proposisjonen og for tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner er unntatt samtlige krav i kapittel 6. Øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner er i tillegg til kunngjøringskravet unntatt fra bestemmelsene i forhold til utforming av søknader og reglene om klagebehandling.

Departementet har navngitt enkelttilskudd i departementets budsjettproposisjon og i Kommuneproposisjonen, samt at det gis tilskudd til noen internasjonale organisasjoner, spesielt i forbindelse med Norges Interregsamarbeid.

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner kapittel 571 og 572 er unntatt kravet om kunngjøring i økonomiregelverket. Innenfor rammetilskuddene ligger det tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter, det såkalte ”prosjektskjønnet” på kap. 571, post 64. Prosjektskjønnet er ikke underlagt samme forvaltningsregime som rammetilskuddet for øvrig, og kriterier for bruk og tildeling av midlene er omtalt i kommuneproposisjonen og KRDs budsjettproposisjon. Det rapporteres årlig til Stortinget om bruken av prosjektskjønnet i kommuneproposisjonen.

Når det gjelder øremerkede tilskudd til kommunesektoren som er unntatt kunngjøringskravet, forvalter departementet Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, Næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK). Det er utarbeidet til dels omfattende regelverk for disse tilskuddsordningene. I hovedsak innebærer ordningene også en videredelegering av forvaltningsansvaret for midlene til fylkeskommunene. Videre forvalter departementet forsøksordningen med føreropplæring i distriktene som er rettet mot fylkeskommuner. Selv om kunngjøringskravet kan fravikes, har departementet valgt å invitere alle fylkeskommuner i det distriktspolitiske virkeområde til å delta i prøveprosjektet.

Når tilskudd er kunngjort, vil søknadene bli vurdert i henhold til tildelingskriteriene. I og med at det ikke er rettighetsbaserte ordninger, vil den endelige tildelingen til søkere som innfrir kriteriene bli avgjort på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger.

Oppsummert viser gjennomgangen at tilskuddene gitt i 2011 er håndtert innenfor økonomiregelverkets krav om kunngjøring.

Departementet har generelt stor oppmerksomhet på habilitet i saksbehandlingen. Alle ansatte blir kurset ved tiltredelse, hvor blant annet saksbehandling i departementet er tema. Departementet arrangerer jevnlig kurs om forvaltningsloven, som regel hvert år. Også politisk ledelse i departementet får ved tiltredelse en orientering om habilitetsreglene. Alle må vurdere selvstendig sin habilitet i forhold til enkeltsaker. Dersom administrasjonen blir oppmerksom på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom på det. I tvilsspørsmål kan saken forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet. Så langt jeg kjenner til foreligger det ingen tilfeller der habilitetskravet i loven er brutt (se for øvrig pkt 4).

En problemstilling som det er viktig å ha oppmerksomhet på, er skillet mellom anskaffelser og tilskudd. Det forekommer tilfeller der det er usikkert om et prosjekt er riktig definert. Det viktigste i disse tilfellene er likevel at de grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse er ivaretatt.

Departementet har videre gått gjennom prosjekter over 21-poster i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd, men der en kunngjøring ikke ville ha vært naturlig.

Departementet har gitt støtte til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for deltakelse av ungdomsdelegater til World Urban Forum (WUF) på om lag 11.000 kroner. Dette er en oppfølging av en UN-Habitat resolusjon som sier at alle land bør stille med ungdomsdelegat på WUFs og Habitats styremøter, og har også blitt støttet tidligere år.

Videre har departementet utbetalt 50.000 kroner til Kilden, informasjonssenter for Kjønnsforskning for drift av nettportalen ”Gender in Norway” i 2011 og tidligere år. Nettportalen er et engelsk språklig informasjonsportal om offentlig likestillingsarbeid, -forskning og statistikk i Norge, samfinansiert av flere offentlige myndigheter og virksomheter. Organisasjonen Kilden er opprettet av Norges forskningsråd og har i dag status som randsone med eget styre.

Det er utbetalt 417.000 kroner i medlemskontingent og driftstilskudd til Forening for God kommunal regnskapsskikk (GKRS). Hovedoppgaven er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Departementet er også representert i styret for å sikre en tilpassing av de kommende regnskapsstandardene til lovgivningen.

4. Nærmere om tilskudd til Lærdal kommune

Prosjektet ”kulturbasert entreprenørskap” i regi av Lærdal kommune fikk tildelt midler fra bolystsatsingen i 2011. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra bolystsatsingen dette året. Det er i den sammenheng stilt spørsmål ved min habilitet på bakgrunn av at min mann på det tidspunktet var varaordfører i kommunen.

Jeg anså ikke dette for å være et habilitetsproblem. Det ble derfor ikke foretatt noen nærmere habilitetsvurdering. Min mann hadde ingen fordel, verken personlig eller økonomisk, av prosjektstøtten til kommunen. Han var heller ikke direkte involvert i prosjektet.

5. Løpende oppfølging og tiltak for å forbedre tilskuddsforvaltning i departementet

Departementet har de senere årene hatt en økt oppmerksomhet på tilskudds-forvaltning. Det er fortløpende fokus på etterlevelse av gjeldende regelverk, som for eksempel generelle saksbehandlingsregler i tråd med forvaltningsloven. Departementet har jevnlig kurs i både forvaltningslov og offentleglova, samt at alle nytilsatte kort tid etter tiltredelse får en særskilt opplæring i vårt saks- og arkivsystem. Departementets ansatte benytter seg også av kurstilbudet i regi av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), for å sikre og bygge opp kompetanse på området. Direktoratene har holdt skreddersydde kurs for departementet. Videre er departementet aktiv i DFØs nettverk om tilskuddsforvaltning, både som deltaker og som partner i forberedelser og gjennomføring av samlinger. Nettverket er viktig for å kunne utveksle erfaringer, beste praksis og drøfte vanskelige problemstillinger.

Departementets internkontroll skal også bidra til at lov- og regelverk overholdes. Det gjennomførers ulike kontrolltiltak, samt at det ytes bistand ved konkrete problemstillinger (for eksempel ved utforming av nye tilskuddsordninger og den praktiske håndteringen av enkeltsaker). Det arbeides også med å sikre korrekt føring av utgifter i henhold til statskontoplanen.

Det vil alltid finnes tvilstilfeller og mulighet for feil. En god etterlevelse av regelverket krever kontinuerlig arbeid, både når det gjelder oppbygging og vedlikehold av kompetanse og i forhold til internkontrolltiltak. Dette arbeidet vil vi derfor fortsette med.