Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets virksomhet 2011. Samisk oversettelse foreligger i pdf-versjonen.
Dette dokument
- Innst. 30 S (2012–2013)
- Kildedok: Meld. St. 35 (2011–2012)
- Dato: 25.10.2012
- Utgiver: kommunal- og forvaltningskomiteen
- Sidetall: 26
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Sammendrag
- 2. Komiteens merknader
- 3. Komiteens tilråding
Til Stortinget
I meldingen vises det til at Sametingets årsmelding for 2011 ble vedtatt av Sametingets plenum 23. februar 2012. Årsmeldingen er oversendt departementet i henhold til bestemmelsene i sameloven § 1-3. Den finnes som vedlegg nr. 1 i stortingsmeldingen, og Sametingets regnskap for 2011 følger som vedlegg nr. 2. I tråd med kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 240 S (2011–2012) tar departementet sikte på fortsatt å videreformidle Sametingets årsmeldinger til Stortinget gjennom årlige meldinger.
I meldingen er det tatt inn en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2011 og fram til mai 2012, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det gjennomføres også faste dialogmøter og dialog om enkeltsaker mellom departementer og Sametinget og mellom Sametinget og direktorater.
En stortingsmelding er i seg selv ikke et «tiltak» i konsultasjonsprosedyrenes forstand, og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter, og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en melding.
Ifølge sameloven § 2-3 kan velgere som er innført i Sametingets valgmanntall i kommuner med færre enn 30 manntallsførte, kun stemme på forhånd ved sametingsvalg. Denne ordningen ble innført fra sametingsvalget i 2009.
Forskrift om valg til Sametinget ble endret i 2011 slik at tall på innførte i Sametingets valgmanntall i hver kommune også fastsettes i de årene det er kommune- og fylkestingsvalg. Disse tallene er grunnlaget for fastsettelse av mandatfordeling på valgkretsene for det påfølgende sametingsvalget. Tallene er også grunnlaget for å avgjøre hvilke kommuner som ved neste sametingsvalg kun skal ha forhåndsstemmegivning, og hvilke kommuner som også skal avholde valgting.
Et treårig samisk valgforskningsprogram (2008–2011) viser til en negativ effekt av den nye valgordningen ved sametingsvalget i 2009. Forskningen viser at valgdeltakelsen har gått ned i de valgkretsene som har en stor andel av kommuner med færre enn 30 manntallsførte.
Muligheten til å kunne stemme på selve valgdagen ser ut til å ha betydelig effekt på oppslutningen om sametingsvalget. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sammen med Sametinget drøfte tiltak som kan bidra til å bedre valgdeltakelsen i kommuner hvor velgerne kun kan stemme på forhånd.
Sametingsvalgene har ikke vært gjenstand for løpende og systematisk valgforskning, slik øvrige valg i Norge har vært siden 1960-tallet. Det treårige valgforskningsprogrammet (2008–2011) ble finansiert av Forskningsrådet med ca. 4 mill. kroner. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tildelte til sammen 600 000 kroner til forskningen. Departementet vil sammen med Sametinget drøfte mulige finansieringsløsninger for forskning av framtidige sametingsvalg.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varslet i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken at departementet ville kunne gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til å opprette en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Stillingen finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sammen med Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet». Prosjektet ble forsinket i 2011 på grunn av ledige stillinger og lengre sykefravær ved Gáldu. En del aktiviteter er derfor utsatt og deler av prosjektstøtten for 2011 er tilbakeført departementene. Prosjektet vil starte opp igjen i 2013 og ny sluttdato for prosjektet er satt til 31. desember 2014.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har publisert Samisk statistikk 2012 som inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Den gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk, og dekker de fleste relevante forhold. Publikasjonen illustrerer imidlertid også at det er en del statistikkområder som ikke er med. Det er et siktemål å få til en gradvis videreutvikling av publikasjonens omfang.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk har siden 2008 lagt fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle trender og utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Formålet med arbeidet er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger som angår det samiske samfunnet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet finansierer gruppens virksomhet med 1 127 mill. kroner i 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012).
Det skal legges fram en stortingsmelding om framtidens barnehage vinteren 2013. Sametinget ble trukket med i arbeidet med meldingen høsten 2011, og det legges opp til jevnlige møter og muligheter for innspill i løpet av prosessen.
Fylkesmannen i Nordland har siden 2009 sendt årlige invitasjoner til kommunene i Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag om tilbud om kursrekke for barnehagepersonalet. Kursrekken skal gi kompetanseutvikling i arbeidet med samisk språk og kultur generelt og sørsamisk spesielt. Kurset arrangeres av Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Siden 2009 er det gjennomført tre kursrekker og 9 samlinger.
Fylkesmannen i Nordland arrangerer årlig lulesamisk og sørsamisk barnehage- og skolekonferanse.
Utdanningsdirektoratet er fra 2012 delegert oppgaver på barnehageområdet, herunder tiltak for urfolk.
Sametingets informasjonsfolder om barnehagetilbud til samiske barn er distribuert til kommuner og fylkesmenn og gjort tilgjengelig på Sametingets og Utdanningsdirektoratets nettsider.
Temaheftet om språkmiljø og språkstimulering og veilederen om overgang barnehage–skole ble oversatt til nordsamisk og sørsamisk i 2011. Målet var også å få oversatt heftet til lulesamisk, men det har ikke lyktes å få tak i oversetter.
Ny formålsbestemmelse for barnehagen medførte at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver måtte revideres noe (følgeendringer). Revidert versjon forelå våren 2011. Det ble samtidig igangsatt et oversettelsesarbeid til nordsamisk.
I statsbudsjettet for 2011 ble det bevilget 14,1 mill. kroner til Sametinget til tiltak på barnehageområdet. Midlene benyttes blant annet til særskilt tilskudd til samiske barnehager, tilskudd til samisk språkopplæring, til utvikling av læremidler og informasjons- og veiledningsarbeid.
Høsten 2011 ble læringsportalen for samiske læremidler lansert. Portalen er blitt til i samarbeid mellom Sametinget og Senter for IKT i opplæringen og vil kunne utgjøre et supplement til samiske læremidler og bli en viktig plattform for erfaringsutveksling blant lærere.
En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har foreslått endringer i fag- og timefordelingen for elever som har samiskopplæring.
I januar 2012 la en arbeidsgruppe som har sett på mulighetene for bedre samarbeid mellom Sverige og Norge, fram sin rapport. Det foreslås der at det sees nærmere på konkrete tiltak og kostnader ved tettere samarbeid om høyere utdanning, med særlig vekt på lærerutdanningen, samt på hvordan en kan bedre informasjonen om de allerede eksisterende muligheter som finnes, inkludert læremiddelutvikling.
Evalueringer av tilskuddsordningen til samiskopplæringen de siste årene viser blant annet at det er store forskjeller mellom tilskuddsmottakerne med hensyn til forholdet mellom faktiske utgifter til samiskundervisningen og det tilskuddet dekker. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn foreslått nye modeller for beregning av tilskudd. Modellene er under vurdering i Kunnskapsdepartementet og har blitt presentert for Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning er fastsatt for perioden 2011–2014. Arbeidet følges opp gjennom årlige tiltaksplaner. Kunnskapsdepartementet har i perioden 2011–2012 bevilget 2,8 mill. kroner til oppfølging og iverksetting av tiltaksplan for rekruttering til samisk høyere utdanning. Høgskolen i Nord-Trøndelag koordinerer arbeidet med å iverksette tiltaksplanen i nært samarbeid med Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland.
Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe for å utvikle forslag til en egen rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning. Det er bevilget en million kroner til arbeidet. Prosessen har som formål å sikre en samisk barnehagelærerutdanning som er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert og i særlig grad tar utgangspunkt i de samiske barnehagenes behov for kompetanse. Samisk barnehagelærerutdanning skal forankres i samisk kultur og samfunn. Kunnskapsdepartementet har fått oversendt forslag til rammeplan. Forslaget sendes på alminnelig høring før endelig forskrift fastsettes.
Som en oppfølging av stortingsmeldingen Klima for forskning, oppnevnte Kunnskapsdepartementet høsten 2010 et utvalg som skulle se på samisk forskning og høyere utdanning i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utvalget, som ble ledet av direktør Nils A. Butenschøn, leverte sin innstilling 20. juni 2012. Det vises i meldingen til at utvalgets vurderinger vil utgjøre et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle samisk forskning og høyere utdanning.
I meldingen vises det til at regjeringen gjennom St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken, og gjennom Handlingsplan for samiske språk har påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Regjeringens overordnede mål for arbeidet med samiske språk er at de samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i fremtiden. Målet er å øke antall samiske språkbrukere og å øke synligheten av de samiske språkene i det offentlige rom. Opplæring i og på samisk gjennom barnehagen og gjennom hele skoleløpet er også et viktig satsningsområde. For østsamisk og pitesamisk språk vil innsatsen dreie seg om grenseoverskridende prosjekter som tar utgangspunkt i språkenes faktiske situasjon.
Det framkommer i meldingen at kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke samisk språk. Innlemmelsen av Tysfjord kommune i Nordland og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag i forvaltningsområdet for samisk språk har bidratt til økt status og bruk av lulesamisk og sørsamisk. Videre har innlemmelsen av Lavangen kommune i Troms bidratt til økt aktivitet rundt samisk språk i et nordsamisk språkområde hvor bruken av språket over lengre tid har vært truet.
Utviklingen av språkteknologi er viktig for å lette bruken av de samiske språkene på alle samfunnsområder. Fra regjeringens side har derfor utviklingen av stavekontroll og korrekturprogram på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk vært et viktig satsingsområde.
De siste årene har det vært en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. En undersøkelse fra desember 2011 viser at nesten fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og blitt byborgere. For at de samiske språkene og samisk kultur skal kunne utvikles, er det viktig at det legges til rette for bruk av samisk språk der samene bor. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil derfor som ledd i gjennomgangen av samelovens språkregler se nærmere på behovet for å tilpasse reglene bedre til det nye bosettingsmønsteret.
Handlingsplan for samiske språk ble lagt fram våren 2009. Den gir et helhetlig bilde av arbeidet med samiske språk i alle sektorer og på alle samfunnsområder. Innsatsen er først og fremst rettet mot å styrke opplæring og utdanning i og på de samiske språkene, styrke det offentliges tilbud på samisk og synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom. Første statusrapport på handlingsplanen ble lagt fram i februar 2011. Neste statusrapport vil bli lagt fram i løpet av våren 2013.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har satt i gang et arbeid med en gjennomgang av samelovens språkregler på bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007. Arbeidet gjøres i dialog med Sametinget. Et sentralt spørsmål er hvordan de sentrale internasjonale forpliktelsene er gjennomført i norsk rett, herunder Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Et annet er hvordan forpliktelsene slår ut med hensyn til de tre samiske språkene. I tillegg vil departementet i samråd med Sametinget se nærmere på situasjonen for samiske språkbrukere i større tettsteder og byer.
Nordlandsforskning har gjort en undersøkelse om bruken av samiske språk på oppdrag fra Sametinget, og med økonomisk tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Språkundersøkelsen viser at utviklingen for sørsamisk og lulesamisk er positiv. Flere unge forstår og snakker sørsamisk og lulesamisk enn hva som er tilfelle i foreldregenerasjonen. På et mer overordnet nivå viser undersøkelsen at svært mange velger å bruke norsk selv med andre samisktalende. I meldingen påpekes det at dette er bekymringsfullt med tanke på samisk som bruksspråk. Videre er det variasjon i hvordan kommunene møter sine innbyggere på samisk. Tilgang på kompetanse er en viktig nøkkel, og både Sametinget og regjeringen har flere tiltak for å stimulere ungdom til å ta utdanning i samisk språk.
Sametinget har et mål om flere levedyktige og aktive arenaer for samisk språk. Regjeringen støtter dette målet. Storfjord språksenter, som er Norges første flerspråklige språksenter, har vært i drift siden januar 2010. Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet har bidratt til finansieringen av driften av senteret, sammen med Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og Sametinget.
Midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets budsjett er i hovedsak samlet under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Departementet viser til at bevilgningen overføres til Sametinget, og at det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.
Bevilgningen til Sametinget til kulturformål under kap. 320 post 53 er i 2012 på ca. 70,4 mill. kroner. Siden 2005 er bevilgningen på posten økt med om lag 38 mill. kroner.
Norsk kulturråd har det operative ansvaret for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv i Norge. Kulturrådet har etablert god kontakt med Sametinget for å drøfte hvordan konvensjonen kan implementeres på det samiske området. Det samiske museumsnettverket og Høgskolen i Kautokeino er også involvert i arbeidet.
To samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat, mottok produksjonstilskudd i 2011, jf. statsbudsjettets kap. 335 post 75. I tillegg mottok Lokalavisa Nord-Salten og Snåsningen støtte til produksjon av avissider på henholdsvis lulesamisk og sørsamisk. Posten ble økt til 23,4 mill. kroner i budsjettet for 2012.
Departementet gir tilskudd til Internasjonalt Samisk Filmsenter (ISF) under statsbudsjettets kap. 334 post 73.
NRK skal ifølge vedtektene bidra til å styrke samisk språk, identitet og kultur, og ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. NRK Sápmi presenterer daglig nyheter i radio, fjernsyn, internett og Tekst-TV.
De kommersielle allmennkringkasterne P4 og Radio Norge er gjennom programvilkår i sine kringkastingskonsesjoner også forpliktet til å sende samiskspråklige og samiskrelaterte programmer.
I tråd med stortingsmeldingen er det Sametinget som vil ha ansvaret for å prioritere mellom aktuelle samiske kulturbyggprosjekter. Ordningen innebærer at med mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme, må Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd, til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter med Kulturdepartementet. Før Sametinget igangsetter nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer for innhold, omfang og økonomi for det enkelte prosjekt og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kulturdepartementet, i henhold til avtalte prosedyrer for ordningen. Eventuelt økt tilskudd må bevilges av Stortinget innenfor de årlige bevilgninger på statsbudsjettets kap. 320 post 53 Sametinget. Dersom prosjektet gjennomføres som et statlig byggeprosjekt i Statsbyggs regi, vil i tillegg utgifter til prosjektering og bygging bli bevilget på kap. 2445 Statsbygg.
I meldingen vises det til at Landbruks- og matdepartementet har gjennomført en omfattende prosess med stor grad av involvering for å få innspill til stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.
Landbruks- og matdepartementet vil invitere Sametinget til samarbeid ved gjennomføringen av noen av tiltakene som tas opp i meldingen. Departementet vil også invitere til konsultasjoner der det er snakk om tiltak som kommer inn under konsultasjonsavtalens bestemmelser.
Stortinget har gjennom behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken lagt til grunn matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk som de grunnleggende målene for landbrukspolitikken.
Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken.
I meldingen omtales ulike tilskuddsordninger som også kommer samisk jordbruk til gode.
Som et ledd i regjeringens arbeid for utvikling av fjellområdene og nordområdene, vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk. Arktisk landbruk produserer råvarer av unike kvaliteter, som utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester innen for eksempel mat- og reiselivsområdet. Økt verdiskaping krever lokale initiativ, ny kunnskap og samarbeid med andre næringsmiljø, forskning og forvaltning. Gjennom et løft for bygdenæringer vil Landbruks- og matdepartementet se nærmere på hvordan potensialene i nordområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.
Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har etablert en viktig og fast praksis gjennom møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkludert oversending av skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2011.
Det framkommer av meldingen at reindrift alltid har vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, ses reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag: en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.
To ganger i året behandler Stortinget reindriftspolitikken, ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus og følger de løpende forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.
Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2012/2013 forslag som berørte følgende områder: Samarbeid og konsultasjoner med departementet om reindriftspolitikk, virkemiddelordningene i avtalen, reindriftens arealer, rovvilt, avgifter i reindriften, helse, likestilling, markedssituasjonen og reintallstilpasning.
Forhandlingene om reindriftsavtalen ble sluttført den 23. februar 2012. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør.
Hovedmålet til Reindriftsavtalen 2012/2013 er å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping. Avtalen innebærer at de produksjonsavhengige tilskuddene i det vesentligste videreføres. Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, samtidig som den skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.
Avtalen innebærer en avvikling av Verdiskapingsprogrammet for reindrift, og etablering av et nytt program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet innenfor jordbruksavtalen. Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer. Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter, inngå i programmet.
Partene er også blitt enige om å etablere en egen ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Avtalepartene ser på lærings- og omsorgsbaserte tjenester som et næringsrettet tiltak og en mulighet for reindriften til økt inntjening. I tillegg vil en slik ordning bidra til å bygge et positivt omdømme omkring reindriften. Ordningen skal være tilpasset næringens kultur- og særegenhet.
I meldingen vises det til at ved behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens reindriftspolitikk. I innstillingen viste næringskomiteen til at regjeringen vil sikre en bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I den forbindelse understreker næringskomiteen betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.
I forbindelse med regjeringens arbeid med å forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften, ble det understreket at en gjennomføring av reindriftspolitikken forutsetter en effektiv offentlig forvaltning av reindrift. Videre ble det understreket at forvaltningen må kunne ivareta en god dialog og samhandling med reindriften og med samfunnet for øvrig. Landbruks- og matdepartementet har dialog og konsulterer med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund i tilknytning til endringen i den offentlige forvaltningen. Det gjennomføres nå konsultasjoner med Sametinget om saken.
Når det gjelder den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige, samt forhandlinger om konvensjon mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder med mer, viser Landbruks- og matdepartementet i meldingen til Prop. 104 S (2011–2012) Reindriftsavtalen 2012–2013, og endringer i statsbudsjettet for 2012.
Samferdselsministeren mottok i mai 2011 Jernbaneverkets handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog. Handlingsplanen fokuserer på tiltak mot påkjørsler av elg, rein og sau. Den dekker i første omgang en periode på 6 år fra 2012 til 2017 med en statlig bevilgning på gjennomsnittlig 10 mill. kroner per år i planperioden. For å nå målet om en reduksjon i antall påkjørsler til 1 400 i 2013 er det nødvendig med et godt samarbeid mellom Jernbaneverket og lokale myndigheter og aktører. Flere strekninger på Nordlandsbanen er, som følge av påkjørsel av rein, blant de prioriterte strekningene for iverksetting av tiltak.
Etter flere runder med konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget, kom fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet i mai 2011 til enighet om et sett med tiltak og lovendringer i oppfølgingen av kystfiskeutvalget for Finnmark sin utredning (NOU 2008:5). De var samtidig enige om at de har en ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål. Forslagene ble lagt fram for Stortinget i Prop. 70 L (2011–2012) Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven 16. mars 2012.
Det vises i meldingen til at Stortinget 11. juni 2012 vedtok at det lovfestes en rett til å fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid. I tillegg vedtok Stortinget å tydeliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser gjennom en ny bestemmelse i havressursloven og deltakerloven. Stortinget vedtok også en ny bestemmelse i havressursloven om at departementet kan opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Departementet kan gi nærmere regler om nemndas sammensetning og hvilke oppgaver den skal ha.
Stortinget vedtok videre å gjøre endringer i finnmarksloven som åpner opp for at Finnmarkskommisjonen også skal utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever det. Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalget II.
I lovproposisjonen fremmet regjeringen samtidig noen forslag til tiltak som ikke krever lovendring. Blant annet er det foreslått å sette av en tilleggskvote til åpen gruppe i virkeområdet. For 2011 og 2012 er det satt av 3 000 tonn torsk i tilleggskvote.
I tillegg foreslo regjeringen å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak, samt å jobbe videre med å etablere en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner i fiskerispørsmål. Fiskeri- og kystdepartementet vil i egne prosesser følge opp spørsmålet om etablering av en fjordfiskenemnd (inkludert nemndas sammensetning, mandat og arbeidsoppgaver), forbudet mot fiske innenfor fjordlinjene og etablering av en rammeavtale.
I tilknytning til reguleringen av ulike fiskerier har det i 2011 og hittil i 2012 vært avholdt flere møter mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet, og mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet. Fra 2011 ble det mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet etablert mer formelle prosedyrer for behandling av slike saker, og Sametinget har gitt uttrykk for at de har etablert et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet om fiskerireguleringene.
I meldingen framkommer det at oversikten over gjennomførte konsultasjoner viser at Norges vassdrags- og energidirektorat har gjennomført mange konsultasjoner med Sametinget i saker som avgjøres ved enkeltvedtak. Det vises til at direktoratets erfaring er at det er utfordrende å gjennomføre konsultasjoner på kraftutbyggingsområdet. Direktoratet ser behov for en nærmere avklaring og retningslinjer for sentrale myndigheter for den praktiske gjennomføringen av konsultasjoner i saker som avgjøres ved enkeltvedtak.
I oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget legges det opp til en bred prosess. Det har i 2011 vært avholdt møter på politisk nivå med henholdsvis Sametinget og berørte fylkeskommuner. For å sikre at departementene er godt koordinerte i oppfølgingsarbeidet, er det etablert en arbeidsgruppe på embetsnivå.
Forslagene om henholdsvis en ny kartleggings- og anerkjennelseslov og en ny saksbehandlings- og konsultasjonslov følges opp først. Vurderingen av utvalgets forslag til lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms (hålogalandsloven) utstår noe. I juni 2012 fikk Sametinget overlevert et skriftlig grunnlag for konsultasjoner om oppfølgingen av utvalgets forslag til ny saksbehandlings- og konsultasjonslov.
Samerettsutvalget har foreslått å etablere generelle saksbehandlingsregler for ivaretakelse av samiske interesser i en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner. I årene etter at Samerettsutvalget avga sin innstilling, er det flere eksempler på at særlige saksbehandlingsregler for ivaretakelse av samiske interesser, vektleggingsregler mv. har kommet inn i sektorlovgivningen. Dette gjelder blant annet naturmangfoldloven, havressursloven og mineralloven (for mineralsaker i Finnmark). I det videre oppfølgingsarbeidet vil det være et spørsmål om denne typen regler eventuelt bør tas inn i sektorlovgivningen, eller utformes generelt.
Forslag til verneplan for Goahteluoppal (Finnmark), forslag til verneplan for utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark (Finnmark) og forslag til verneplan for Lahku nasjonalpark (Nordland) er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Det er gjennomført konsultasjoner og konsultert til enighet med Sametinget om verneplan for Lahku. Når det gjelder skogvern er det gjennomført konsultasjoner for 26 skogområder i Nord-Trøndelag hvor man kom til enighet.
Miljøverndepartementet har konsultert Sametinget om nye reguleringer i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark, uten at det ble oppnådd enighet.
Konsultasjoner om endringer i lakse- og innlandsfiskeloven ble holdt 21. november og 2. desember 2011. Det ble tatt inn en ny bestemmelse om vektlegging av samiske interesser, samt foretatt noen mindre justeringer i tekst. Enighet ble oppnådd.
Direktoratet for naturforvaltning har ledet et utvalg som har utredet ny erstatningsordning for tamrein. Utvalget mener en framtidig erstatningsordning bør baseres på tilgjengelig kunnskap om rovvilt og reindrift. Ordningen må bli mer forutsigbar for reineier og enklere å administrere for fylkesmannen. En framtidig erstatningsordning må bygge på objektive kriterier som sikrer lik behandling i alle reinbeiteområder. Utvalget foreslår at dagens erstatningsordning endres til en ny kunnskapsbasert erstatningsmodell basert på rovviltfaglige og reindriftsfaglige beregningsmodeller. Gruppen legger til grunn at det fortsatt er siidaandelen som skal være mottaker av erstatningen, og at fylkesmannen fortsatt er behandlende myndighet. En ny erstatningsordning vil imidlertid kreve enklere søknadsprosedyrer enn dagens ordning. Miljøverndepartementet har sendt utvalgets rapport på høring med frist 1. juli 2012.
Sametinget er regional kulturminneforvaltning, på tilsvarende måte som fylkeskommunene, i saker som gjelder samiske kulturminneinteresser, jf. kulturminneloven § 28. Sametingets myndighetsområde er avgrenset til samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturminnelovens virkeområde er hele landet. Det er derfor ikke definert et eget forvaltningsområde for Sametingets ansvar og oppgaver etter kulturminneloven.
Det er videre bredt anerkjent at samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie. Opprettelsen av en egen kulturminneforvaltning innebærer en anerkjennelse av at det eksisterer en egen samisk fortid.
Forvaltningen av samiske kulturminner er i brev av 20. desember 2004 delegert til Sametinget, inntil en ny forvaltningsordning er avklart.
Sametingets myndighet etter kulturminneloven følger av forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven, vedtatt av Miljøverndepartementet 29. mai 2000.
Vedtak som Sametinget fatter i kulturminnesaker vil kunne påklages til Riksantikvaren. Miljøverndepartementet kan gi generelle retningslinjer for utøvelsen av delegert myndighet.
I tillegg til formell vedtakskompetanse etter kulturminneloven, omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser. I likhet med fylkeskommunen har Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene og Riksantikvaren ved behov. Riksantikvaren har etablert rutiner for tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse til tross for at kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet. I slike tilfeller skal Riksantikvaren varsles, slik at direktoratet kan vurdere å overta planen og eventuelt fremme innsigelse.
Sametinget har undertegnet særskilte samarbeidsavtaler med de fylkeskommunene der samiske kulturminner er vanligst forekommende.
Kulturminneloven § 4 første ledd, siste setning, fastslår at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det fremkommer av meldingen at det er anerkjent at dagens lovgivning er utfordrende, og Miljøverndepartementet har derfor tatt initiativ til å se nærmere på om dagens bestemmelse skal endres ved en lovendring. Målet bør i så fall være at bestemmelsen reflekterer en større grad av forutsigbarhet for eiere og for forvaltningen.
Riksantikvarens 10 bevaringsprogram ble varslet igangsatt i St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. I meldingen ble det foreslått et bevaringsprogram for automatisk fredet samisk bygningsarv. Dette prosjektet er igangsatt av Sametinget for å sikre at den automatisk fredete samiske bygningsarven blir kartlagt og gjort tilgjengelig for forvaltningens vurderinger gjennom kulturminnedatabasen Askeladden.
Over kap. 1429 post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid i Prop. 1 S for Miljøverndepartementet, er det for budsjettåret 2012 bevilget 3,093 mill. kroner. Videre er det øremerket 1 mill. kroner over underpost 72.5 vern og sikring av freda og andre særlig verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap til Ceavccageadge/Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune. Registrering av samiske bygninger i regi av Sametinget er tilført midler via Kunnskapsløftet, 2 mill. kroner i 2011 og ytterligere 2 mill. kroner i 2012. Registreringene vil måtte strekke seg over minst 3 år, og det vil derfor være nødvendig å tilføre prosjektet ytterligere midler.
Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv blir på ny etablert som et tilbud ved høgskolene i Finnmark, Oslo, Lillehammer og Telemark fra høsten 2012. Utdanningen er tidligere tilbudt ved disse høgskolene i 2008 og 2009 og er deretter evaluert med positive resultater. Det samiske perspektivet er vektlagt i utdanningen.
Fra 2010–2013 er det igangsatt to 3-årige satsinger innen helse- og omsorgstjenestene til personer som har en samisk språklig og kulturell identitet: ett 3-årig prosjekt for nasjonalt utviklingssenter for den samiske befolkningen og ett 3-årig program for personer med demens som har samisk språklig og kulturell bakgrunn.
Målet er å heve kvaliteten og øke kapasiteten i tjenestetilbudene til den samiske pasienten og deres pårørende ved at helsepersonell har fått økt kunnskap og kulturforståelse, og at det er gode verktøy som er tilgjengelig og tatt i bruk.
Målgruppen er ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk (Snåsa, Tysfjord, Lavangen, Kåfjord, Porsanger, Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby). Kåfjord kommune trakk seg høsten 2010 fra samarbeidet, på grunn av krevende oppgaver i kommunen.
Helsedirektoratet vurderer at de to 3-årige satsingene har vært viktige for å rette oppmerksomheten mot økt kunnskap og kulturforståelse omkring den samiske pasientens behov for tilrettelagte tjenester. Det skal vurderes hvordan arbeidet bør følges opp etter endt planperiode.
Senter for samisk helseforskning er i gang med datainnsamling til undersøkelsen SAMINOR II. Undersøkelsen vil kunne gi verdifulle data om folkehelsa i den samiske befolkningen. Datainnsamlingen må nødvendigvis legges opp slik at man i tillegg til data om samene samtidig også får data av generell gyldighet for den øvrige nordnorske befolkningen. Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig at senteret får en større rolle i den regionale epidemiologiske kunnskapsoppbyggingen som er nødvendig for å ivareta samhandlingsreformens og folkehelselovens intensjoner.
En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen, som hadde som mandat å vurdere den samiske dimensjonen i rettsvesenet, avla sin rapport i januar 2011. I rapporten foreslås flere tiltak innen språk, kompetanse og rekruttering for at de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene skal styrke sin ivaretakelse av forpliktelser overfor det samiske folk.
Domstolsadministrasjonen har hatt rapporten på høring, og vil bruke den i sitt videre arbeid med den samiske dimensjonen i rettspleien.
Justis- og beredskapsdepartementet ønsket en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle kartlegge behovet for ressurser og spesielle tiltak utover tilrettelegging for bruk av eget språk. Arbeidsgruppens rapport ble avlevert 31. desember 2011.
Arbeidsgruppen foreslår at det må iverksettes tiltak som kan bidra til å innfri samiske innsattes språklige rettigheter. De mener at kommunikasjon er bærebjelken i all kriminalomsorg, både med hensyn til rettssikkerhet, sikkerhetsarbeid og i tilbakeføringsarbeidet.
Justis- og beredskapsdepartementet ved kriminalomsorgens sentrale forvaltning har i denne forbindelse gjennomført en konferanse i Karasjok 7.–8. mai 2012. Temaet for konferansen var en videre oppfølging av arbeidsgruppens forslag. På bakgrunn av rapporten og konferansen vil kriminalomsorgens sentrale forvaltning i samarbeid med Sametinget utarbeide en handlingsplan.
Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland igangsatte i 2011 et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om arbeidet med samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet skal i første omgang avgrenses til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. Prosjektet finansieres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fikk i mai 2012 overlevert rapporten «Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren», utarbeidet av Norut Alta.
Rapporten tegner et bilde av noen utfordringer som et utvalg kommuner har skissert. Flaskehalsene og barrierene for kommunene synes, ifølge Norut Alta, blant annet å være kostnader knyttet til det å være tospråklig kommune, mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse, ansvarliggjøring av rette myndighet (uklarhet mht. hvilke departement som har finansieringsansvar for tiltak), negative holdninger og liten kunnskap, og mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn i kommuneplanleggingen.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Sametinget, KS, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet er enige om at det videre samarbeidet følges opp ved å se nærmere på eventuelle kostnader knyttet til samisk befolkning.
Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes språk, kultur, næringer og samfunnsliv. I november 2011 la regjeringen fram stortingsmelding om nordområdene, jf. Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene. Utvikling i nord handler om en bærekraftig sosial, kulturell og økonomisk utvikling, og respekt for miljøet og urfolks interesser og rettigheter. Regjeringen vil at nordområdepolitikken skal bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag. Målet er å legge til rette for at urfolk skal kunne medvirke i planleggings- og beslutningsprosesser, forvaltning, miljøovervåking og forskning med sikte på å kunne nyttiggjøre seg de muligheter den framtidige utvikling i nord kan gi.
Regjeringen har jevnlige møter med Sametinget om nordområdespørsmål.
Utenriksdepartementet og Sametinget har to årlige møter for å drøfte Sametingets internasjonale arbeid og urfolksspørsmål av allmenn interesse og av grenseoverskridende karakter. Sametingspresidenten er fast medlem i den norske delegasjonen på ministermøter i Arktisk råd og Barentsrådet. Sametingsrepresentanter kan også delta ad hoc på andre internasjonale og regionale møter når relevante urfolksspørsmål står på dagsordenen. Utenriksdepartementet støtter Sametingets internasjonale virksomhet årlig med 1 mill. kroner i henhold til en femårig rammeavtale fra 2009, 650 000 kroner til FN-aktiviteter og 350 000 kroner til deltagelse i Barentsrådet og Arktisk råd. Utenriksdepartementet finansierer en egen urfolksrådgiver ved Det norske Barentssekretariatet. Sammen med Sametinget finansierer Utenriksdepartementet også en urfolksrådgiver ved det internasjonale Barentssekretariatet.
Samordningsforumet for nordområdene ble lansert i nordområdemeldingen og skal være en arena for samordning og drøfting av nordområdespørsmål mellom regjeringen og det regionale nivå i Nord-Norge. Sametingspresidenten er fast medlem. Forumet ledes av utenriksministeren, og fra regionen deltar fylkesrådslederne i Nordland og Troms, og fylkesordføreren i Finnmark. Første møte i samordningsforumet fant sted i Hammerfest 11. mai 2011.
Den tredje sameparlamentarikerkonferansen (med representanter for sametingene i Finland, Norge og Sverige) fant sted i november 2011. Konferansen framhevet viktigheten av urfolks fulle og effektive deltakelse, og krevde at sametingene skulle få større innflytelse i arbeidet og prosessene innenfor Arktisk råd og Barentssamarbeidet. Barents urfolkskongress, samlet i Kirkenes i mars 2012, ba likeledes om at urfolk i Barentsregionen må få en bredere og styrket omtale i Kirkenes I-erklæringen.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bidrar med midler til et 3-årig grenseoverskridende Interreg Sápmi-prosjekt, Skoltesamisk kultur over grenser (2010–2012). Prosjektet er et samarbeid mellom Østsamisk museum, Neiden og Enare museum, Finland, og samiske miljøer i Russland. Formålet er å styrke og utvikle skoltesamisk kultur, språk og identitet i Finland, Norge og Russland. Over Barents 2020 har Utenriksdepartementet i 2010 satt av 1,4 mill. kroner til to urfolksprosjekter (forprosjekt). Det første gjelder digital infrastruktur for språk og Universitetet i Tromsø arbeider med ny søknad om midler til oppfølgingsprosjekt. Det andre gjelder utredning og oppbygging av et samisk kompetansesenter på Kola.
I det norsk-russiske kultursamarbeidet etableres treårige samarbeidsprogrammer som trekker fram områder som gis ekstra oppmerksomhet i programperioden. Samisk kultur og urfolkskultur er ett av fem fokusområder i programperioden 2010–2012, og vil inngå også i kommende programperiode. Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet har bidratt til kultursamarbeid innen urfolkskultur mellom Norge og Russland blant annet gjennom tilskudd til et kulturformidlingskontor som er etablert i Moskva i et samarbeid mellom Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk og den russiske organisasjonen Raipon. Kulturdepartementet har også bidratt til utredning av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.
Utenriksdepartementet, gjennom Det norske Barentssekretariatet, støtter en rekke internasjonale prosjekter der samiske organisasjoner er viktige partnere.
Miljødepartementet har opprettet Framsenteret – Senter for klima og miljø i Tromsø, som også vil sette fokus på problemstillinger relatert til urfolk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 35 (2011–2012) Sametingets virksomhet 2011.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern.
Komiteen viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.
Flertallet har merket seg at ordningen med konsultasjoner ser ut til å fungere godt. Flertallet viser til at det i all hovedsak oppnås enighet eller delvis enighet gjennom konsultasjonene, og at dette bidrar til å sikre samiske interesser.
Flertallet har merket seg kritikken Sametinget framfører mot Landbruksdepartementet i forbindelse med konsultasjonsmøter om stortingsmeldingen om ny landbruks- og matpolitikk. Flertallet viser til at regjeringen og Sametinget har inngått en avtale om konsultasjonsprosedyrer, og forutsetter at disse følges opp.
Flertallet har merket seg at forskningsprogrammet Sametingsvalg. Velgere, partier, medier (2008–2011)viser til en negativ effekt av den nye valgordningen ved sametingsvalget i 2009. Flertallet understreker at det ikke er en ønsket effekt av endringen, og ber om at dette blir sentralt i drøftingene mellom regjeringen og Sametinget om tiltak. Flertallet ber også om at det vurderes å reversere endringen hvis man ikke finner tiltak som er tilstrekkelige for å øke valgdeltakelsen.
Flertallet har merket seg at Nordlandsforskning sin undersøkelse om bruk av samiske språk viser en positiv utvikling for sørsamisk og lulesamisk blant unge. Flertallet merker seg også på et mer overordnet nivå at muligheten for å bruke samisk overfor kommunene er varierende. Flertallet viser i denne sammenheng til flertallets merknad i kommuneproposisjonen 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)), hvor flertallet ber regjeringen vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet. Flertallet mener dette vil være et bidrag til at variasjonene i hvordan kommunene møter samiske språkbrukere dempes.
Komiteen viser til at reindriften er en viktig næring og en viktig kulturbærer. Omfanget av påkjørsel av rein på Nordlandsbanen gjør at flere strekninger er blant de prioriterte strekningene for iverksetting av tiltak. Komiteen har merket seg at det legges vekt på at samarbeid mellom aktørene er avgjørende, og understreker at alle parter må bidra til å få effektuert de nødvendige tiltakene. Komiteen registrerer videre at rovdyrsituasjonen oppleves som vanskelig i reindriftsnæringen. Komiteen viser i den sammenheng til rovviltforliket (Dokument 8:163 S (2010–2011)) i Stortinget, og understreker at dette ligger til grunn for forvaltningen og skal følges opp.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen merknader, og foreslår at meldingen vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og friheter.
Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell og etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn eller etnisk opprinnelse. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, da dette skaper grobunn for konflikter, gjennom å gi særskilte politiske, eiendomsrettslige eller andre særrettigheter.
Etter disse medlemmers syn er ikke samene å betrakte som et urfolk, men som en nasjonal minoritet på linje med jøder, norskfinner (kvener), finnskogfinner, rom/romani og tatere.
Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.
Disse medlemmer finner grunn til å påpeke noen forhold vedrørende et enkeltkapittel i Meld. St. 35 (2011–2012). Det vises til meldingens kapittel 2.3 Samiske språk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke omtaler hvor mange som bruker samisk språk, at man ikke fører statistikk om hvor mange som anvender samiske språk eller som har et samisk språk som morsmål.
Disse medlemmer mener et suksesskriterium for å bevare samiske språk og andre minoritetsspråk er å måle om antall brukere over lengre tidsperioder har økt. Disse medlemmer er alt annet enn overbevist om at de virkemidler som i dag brukes oppfyller et slikt kriterium. Disse medlemmer viser til at språkstatistikk, eller oversikt over morsmålsbrukere for ulike nasjonale minoritetsspråk, er blitt etterspurt gjentatte ganger av rapportørene som overvåker Minoritetsspråkpakten i Europa og at Norge er blitt kritisert av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) for ikke å fremskaffe slik statistikk.
Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen i meldingen ikke fremlegger noen form for empiri om hvor mye bruken av samiske språk øker, og mener regjeringen er passiv i forhold til å innhente slik kunnskap. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at man i vårt naboland Finland fører slik statistikk og bruker denne i ulike former for samfunnsplanlegging, og dermed innretter tiltak også mot personer som har samiske språk som morsmål.
Disse medlemmer har merket seg Nordlandsforskning sin undersøkelse om bruk av samiske språk, men deler ikke komitéflertallets synspunkt om at undersøkelsen gir et udelt positivt bilde av utviklingen når det gjelder samiske språk og bruken av disse språkene. Disse medlemmer viser til at disse språkene fortsatt er sterkt truede, og at de siste 25 års virkemiddelbruk ikke har hatt den ønskede effekt. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013, Kunnskapsdepartementets fagproposisjon under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, dokumenterer at antallet grunnskoleelever som velger samisk som første- og andrespråk har gått ned i perioden 2008–2012 med 14,5 pst., noe disse medlemmer mener ikke kan oppfattes som en suksess for den betydelige virkemiddelbruken som er blitt gjort i forhold til samiske språk. Disse medlemmer mener dette tyder på en mislykket samepolitikk, men at et politisk flertall eklatant velger å overse dette og – i mangel av noe bedre, søker å videreføre denne.
Disse medlemmer vil ikke ta stilling til ytterligere enkeltkapitler i Meld. St. 8 (2011–2012) ettersom disse medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser til omtale av dette når Prop. 1 S (2012–2013) behandles, samt Innst. 134 S (2011–2012), jf. Dokument 8:154 S (2010–2011).
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Meld. St. 35 (2011–2012) – om Sametingets virksomhet 2011 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 25. oktober 2012
|
Aksel Hagen |
Eirik Sivertsen |
|
leder |
ordfører |