Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og kommunal forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 18 i Innst. 3 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. Det handler om trygge barnehageplasser. Det handler om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap og trygghet, og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle får den hjelpen og omsorgen de trenger. Derfor har regjeringen siden 2005 styrket kommunenes økonomi med 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter.

Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett hvor kommunesektoren er prioritert. Budsjettopplegget legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2013 gir rom for å bygge ut de kommunale tjenestene i takt med befolkningsøkningen.

Flertallet peker på at kommunene er avhengige av at regjeringen fører en ansvarlig budsjettpolitikk som bidrar til lav arbeidsledighet og en forutsigbar økonomisk utvikling. En rentevekst på 1 pst. vil bety at kommunene får om lag 1 mrd. kroner ekstra i økte rentekostnader. Høy sysselsetting bidrar til økte skatteinntekter til kommunene.

Flertallet peker også på at et annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever kommer gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte. Flertallet viser til at det legges opp til mer praktisk, variert og utfordrende opplæring på ungdomstrinnet, og at det tas sikte på å gi tid til valgfag. Videreføring av rentekompensasjonsordningen er også et viktig tiltak for å bedre undervisningen.

I tillegg til tilskuddsordninger for bygging av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å kunne ansette flere folk innenfor skole-, barnehage- og pleie- og omsorgsektorene. Kommunene har de siste årene fått økte frie inntekter, og dette har blant annet resultert i flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Det har blitt 21 800 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fra 2005 til 2011, hvorav nesten 2 700 fra 2010 til 2011. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at et flertall av de som får offentlige tjenester, er tilfreds med tjenestene.

Flertallet vil peke på at fra 2005 til og med 2011 har det blitt 55 000 flere årsverk i kommunesektoren. Veksten er i all hovedsak årsverk innenfor barnehage-, skole- og pleie- og omsorgssektorene. Det har vært sterk sysselsettings- og investeringsvekst i perioden, noe som har betydd en rask utbygging av de kommunale tjenestene.

59 200 flere barn har fått plass i barnehage siden 2005. Det har blitt flere heltidsplasser og ved utgangen av 2011 hadde nærmere 90 pst. av alle barn i alderen 1–5 år en plass i barnehage. I tillegg videreføres maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nivå som i 2011. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 7 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg blir særskilt styrket. Det økonomiske opplegget legger til rette for at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.

Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 ble i Prop. 1 S (2012–2013) økt med om lag 2,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2012. I revidert nasjonalbudsjett ble anslagene for skatteinntekter i 2012 oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Det betyr at skatteinntektene i kommunesektoren totalt er oppjustert med nesten 5 mrd. kroner i 2012. Flertallet viser i tillegg til at skattefordelingen kommunene i mellom, er lagt om til fordel for mindre skattesterke kommuner.

Flertallet er oppmerksomme på at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil understreke at nesten 5 mrd. kroner ekstra i skatteinntekter til kommunene i 2012 bidrar til å gjøre situasjonen noe lettere for mange kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det gjeldende finansieringssystemet for kommunesektoren er foreldet, og at måten sektoren finansierer sin drift på er overmoden for revisjon.

Disse medlemmer mener systemet ikke treffer kommuner som opplever større demografiske endringer og som ønsker å legge til rette for lokal vekst og for å holde på sine innbyggere for å skape lokalt engasjement og folkestyre.

Disse medlemmer vil at staten skal ta over finansieringen av grunnleggende velferdstjenester i kommunene, som skole, eldre, helse og omsorg, og viser til gjentatte forslag om dette i Stortinget. Disse medlemmer mener at et slikt finansieringssystem vil sikre at alle som har behov for og krav på offentlig finansierte velferdstjenester får disse uavhengig av om man bor i en rik eller fattig kommune. En slik løsning vil også sikre forutsigbarhet for tilbydere av velferdstjenester uansett om disse er kommunale eller private.

Disse medlemmer vil videre understreke at de merknader og forslag som fremmes i denne innstillingen tar utgangspunkt i regjeringens foreldede finansieringsmodell og de utfordringer det gir.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2012–2013).

Disse medlemmer registrerer at avstanden mellom den rød-grønne regjeringens beskrivelse av tilstanden i Kommune-Norge og virkeligheten er stor. Disse medlemmer har merket seg at lokalpolitikerne i dag har en begrenset selvråderett og mulighet til å styre kommunen til beste for innbyggerne.

Samtidig fastholder den rød-grønne regjeringen en kommunestruktur som forgjeldes og utarmes. Kravene til effektivitet, rapportering, kompetanse mv., gjør hverdagen svært vanskelig og – i noen tilfeller – uhåndterlig for mange kommuner.

Disse medlemmer mener de mange oppgavene som er tilført kommunene gjennom de siste årene, medfører at kravet til kompetanse og fagmiljø er langt større i dag enn det var for kun få år tilbake. I dag må mange kommuner samarbeide for å sørge for bedre tjenester for sine innbyggere, fordi de ikke har ressurser eller kapasitet til å gjøre dette selv. Flere kommuner vurderer kommunesammenslåinger, og disse medlemmer ønsker å legge forholdene til rette for frivillige kommunesammenslåinger, og viser blant annet til forslag om dette som ble fremmet i Dokument 8:63 (2011–2012), jf. Innst. 374 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener det er uheldig at kommuner som slår seg sammen blir straffet med redusert inntektsoverføring, som følge av bortfall av småkommunetilskudd og basistilskudd. Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt, og går derfor inn for at småkommunetilskuddet blir utfaset over en periode på 10 år og at nåverdien av alle andre økonomiske tap blir kompensert som en engangsutbetaling.

Disse medlemmer tror en slik omlegging kan stimulere til mange frivillige kommunesammenslåinger de nærmeste årene.

Disse medlemmer påpeker at selv om kommune-Norge har fått økte inntekter de siste årene, er dette likevel ikke nok til å finansiere de økte kostnadene som skyldes flere oppgaver, høyere krav, flere innbyggere og en vekst i eldrebefolkningen. Disse medlemmer merker seg at Kommunesektorens organisasjon (KS) peker på at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 kun vil føre til at man slipper alvorlige kutt, men at det heller ikke gir rom for nye store satsinger.

Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet avvikles gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innenfor skole, eldre, helse og omsorg. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Innst. 3 S (2012–2013), jf. Prop. 1 LS (2012–2013) foreslår å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt, for å motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Med flere små og store bedrifter, vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren i større grad må ta i bruk konkurranseutsetting av tjenester for å øke kvaliteten og sikre brukernes valgmuligheter. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer at de samme midlene som skulle ha blitt brukt til å lønne og drive kommunale organisasjoner, i større grad kan brukes til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Disse medlemmer legger til grunn at pengene skal følge brukerne av kommunale tjenester.

Disse medlemmer forventer at regjeringen retter opp i den åpenbare skjevheten mellom påløpende pensjonskostnader og bokførte pensjonsforpliktelser i kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen 2005 lovte en varm og verdig eldreomsorg som skinner, men registrerer at det løftet langt fra er oppfylt. Fortsatt er det slik at kommunesektoren sliter økonomisk, og ikke klarer å gi et verdig tilbud til alle de som trenger det.

Disse medlemmer viser til at eldreomsorg har vært et stort tema i hver eneste valgkamp siden 1980-tallet. Men det skjer altfor ofte at eldre med pleiebehov blir gjort til en salderingspost og ikke får den prioritet de har fortjent og som de etter loven har krav på.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 legger inn en betydelig styrking av driften i den kommunale eldreomsorgen og øker denne posten med 1,21 mrd. øremerkede kroner mer enn det regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer mener tiden har kommet for en modernisering av eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til Dokument 8:102 S (2011–2012), jf. Innst. 71 S (2012–2013), der det foreslås å utvide bruken av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer peker på at ulike typer av velferdsteknologiske løsninger vil være av stor betydning for å løse utfordringer i eldreomsorgen, og for andre grupper med klare pleie- og omsorgsbehov, og viser til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, der betydningen av slike løsninger er behørig omtalt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for arbeidet med å innføre velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorg.»

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide og fremme forslag om en helhetlig strategi for utvidet bruk av velferdsteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et etikk- og lovutvalg som skal se på etiske og juridiske problemstillinger knyttet til en utvidet bruk av velferdsteknologi, og fremlegge resultatet for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige lovendringsforslag for raskt å kunne ta i bruk sporings- og lokaliseringshjelpemidler for pasienter med ervervet mental svikt, som selv ikke motsetter seg dette.»

Disse medlemmer ønsker også at behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres i grunnskolen. Disse medlemmer peker på at de forskjellige oppgavene som blir overlatt fra staten til kommunene innebærer et press på de oppgavene kommunene allerede har, og at dette medfører knallhard prioritering mellom hvilke tjenester som skal prioriteres.

Disse medlemmer viser til at norske skoleelever har rett til en skoleplass, ifølge opplæringsloven. Samtidig har disse medlemmer også merket seg at det spinkes og spares på en slik måte i kommunesektoren at også skolene, herunder fagskolene, utsettes for lokalpolitikernes sparekniv.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å styrke landets grunnskoler og fagskoler med øremerkede driftsmidler, slik at den oppvoksende slekt ikke skal måtte avfinne seg med undervisningsmateriell som for lengst er gått ut på dato. Disse medlemmer mener det må sikres at det finnes tilstrekkelig med godt kvalifiserte og kompetente lærere, og et godt arbeidsmiljø for læring. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt budsjettopplegg foreslår å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede driftsmidler for budsjettåret 2013, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget for grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer synes det er uheldig at regjeringen særlig belønner skoler og kommuner med svake resultater.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fortsatt ikke følger opp barnehageforliket, ved at ikke-kommunale barnehager fortsatt diskrimineres økonomisk. Den sittende regjering har hatt sju år på seg, siden 2005, på å sørge for likebehandling i sektoren, og disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at det fortsatt ikke settes av midler for å sikre likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener at full likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.

Disse medlemmer viser videre til at overføringene til barnehagesektoren er lagt til kommunenes rammetilskudd, og er kjent med at denne finansieringen har slått skjevt ut, slik Fremskrittspartiet advarte mot da den nye finansieringsmodellen ble vedtatt. I den anledning vises det til Dokument 15:86 (2012–2013), hvor problemet med fordelingsnøkkelen tas opp. Her kommer det tydelig frem at kommuner med lavere utdanning blant innbyggerne ikke skal være i stand til å finansiere et like godt barnehagetilbud som kommuner med høyere utdannet befolkning, og disse medlemmer synes dette er en trist realitet. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen snarest mulig må ta initiativ for å gjeninnføre den vellykkede stykkprisfinansieringen av barnehagesektoren, som også var den finansieringsmodellen som sikret den store økningen av antall barnehager, så vel som den generelle kvalitetsøkningen i sektoren.

Disse medlemmer registrerer også at regjeringen hevder at en i dag har full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august risikerer å vente i nesten to år før de får barnehageplass. Full barnehagedekning får en først når alle de familiene som ønsker det får barnehageplass. Disse medlemmer viser til at foreldrene etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag så utelukkes barn født mellom 1. september og 31. desember fra retten til barnehageplass.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen tilføres midler både for å sikre likebehandling av offentlige og private barnehager, og barnehageplass for ettåringer født etter 1. september 2012.

Disse medlemmer mener det er en investering for fremtiden å ha et kompetent og tilstedeværende barnevern i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få en evaluering av barnevernets arbeid, med sikte på en omorganisering og forbedring av tjenesten. Det fremkommer stadig vekk informasjon om uheldige episoder fra barnevernets side, og dette er viktig å motvirke. Feil begått i barnevernet rammer uskyldige barn og familier, og regjeringen må derfor utfordres enda sterkere på dette feltet.

Barnevernet skal arbeide forebyggende i samarbeid med skole, barnehage mv., og være i stand til å iverksette tiltak som er til barnets beste. Disse medlemmer peker på at dette er en krevende oppgave, både hva gjelder ressurser og kompetanse, men som blir skadelidende når kommunesektorens økonomiske tilstand medfører kutt. Disse medlemmer mener at en krone i kutt til barnevern fort kan bli et kostbart kutt, om barn som har en problematisk oppvekst ikke fanges opp og får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til forslaget i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og i Innst. 14 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013), om å bevilge 150 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til kommunalt barnevern, slik at man kan gjøre en bedre jobb frem til en evaluering av barnevernet er utført og en ny finansieringsmodell er på plass.

Disse medlemmer registrerer at mange kommuner fortsatt sliter med å kunne gi et godt og verdig tilbud til de som sliter med rusproblematikk og psykiatri. Disse medlemmer er kjent med at avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering er et statlig ansvar gjennom spesialisthelsetjenesten, men likevel opplever landets rusmisbrukere veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, som fryktelig bratt og vanskelig.

Disse medlemmer mener at ettervernet er en særdeles viktig del i en god rusbehandling, og at det for den individuelle oppfølgingen i mange tilfeller er kritisk viktig for å hindre tilbakefall til rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener det er stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri i forhold til det faktiske behovet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger 330 mill. kroner til dette, og viser til Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 3 S (2012–2013)

Disse medlemmer merker seg at norske kommuner i de senere år har opplevd en markant utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer registrerer at mange kommuner opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket langt. Disse medlemmer viser til at mange kommuner får store uforutsette utgifter når det gjelder brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Dette er utfordrende for kommunene, som også er opptatt av å ivareta disse brukerne, ved å sikre at de får et trygt og godt miljø rundt seg med tjenester som fortsatt skal utføres av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere.

Disse medlemmer mener regjeringen vanskeliggjør kommunenes muligheter til å ivareta personer med behov for ressurskrevende tjenester på en god og verdig måte, ved å videreføre kompensasjonsgraden på 80 pst. av kommunenes egne netto lønnsutgifter og ved å oppjustere innslagspunktet til 975 000 kroner. Disse medlemmer har som målsetting at innslagspunktet skal reduseres til 400 000 kroner, og foreslår i denne omgang en reduksjon av innslagspunktet til 950 000 kroner, og at kompensasjonsgraden økes fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester styrkes med 500 mill. kroner utover det den rød-grønne regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor de utfordringene innvandringen medfører, og søker derfor å fremføre en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk, med base i en åpen og faktabasert debatt om innvandring og integrering.

Befolkningsveksten i Norge er hovedsakelig drevet av innvandring, både arbeidsinnvandring, familieinnvandring og asylinnvandring. Disse medlemmerser ikke på innvandring i seg selv som et onde, men mener at det likevel er viktig og riktig å stille spørsmål rundt den høye innvandringstakten.

Disse medlemmermener at innvandringstakten får direkte innvirkning på effekten i virkemiddelbruken overfor personer som skal integreres, og erkjenner at jo større innvandringen er og jo raskere den øker, jo større blir utfordringene med integreringen.

Disse medlemmermener det er en avgjørende forutsetning for at integreringen av den enkelte skal bli bedre, at innvandringen reduseres. Dette gjelder spesielt innen området asyl- og familieinnvandring.

Disse medlemmer ser det som svært viktig at de som kommer til Norge og får lovlig opphold, blir integrert i samfunnet på en god måte. Dagens politikk på dette området vil på sikt føre til at mange vil falle utenfor fellesskapet, med de uheldige konsekvenser det får. Skal man i Norge ha mulighet til å føre en god integreringspolitikk, kan man ikke ta inn flere enn man klarer å integrere på en god måte. Integrering er en prosess og ikke en hendelse, og prosesser tar tid. Disse medlemmer mener det er lite hensiktsmessig og lite bærekraftig at køen av de som skal integreres bygger seg opp raskere enn integreringstakten.

Disse medlemmer mener at et strengere innvandringsregime og en ny utlendingslovgivning gir muligheter for å redusere innvandringsbyråkratiet. Disse medlemmerviser til at dette var bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i behandlingen av Ot. prp. nr. 75 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), fremmet et helhetlig og alternativt forslag til regjeringens forslag til ny utlendingslov.

Disse medlemmermener en reduksjon av asyl- og familieinnvandringen vil gi en innsparingseffekt når det gjelder utlendingsforvaltningen. Deler av effektiviseringen kan brukes på å få til en mer målrettet og treffsikker integrering, slik at alle som får lovlig opphold i Norge får gode nok muligheter til å bli en del av det norske fellesskapet. Disse medlemmerbaserer sitt forslag på sin alternative utlendingslov, og på en halvering av antallet asylankomster i 2013 og på senere effekt når det gjelder familieinnvandring i årene som kommer.

Disse medlemmermener det er både riktig og viktig å stille krav til de som ønsker å få opphold i Norge. Krav om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og bestått prøve med karakter i begge emner, fremstår for disse medlemmersom en selvfølge. Disse medlemmermener at de som kommer til Norge må være innstilt på å gjøre en innsats for å lære det norske språket og det norske samfunnet å kjenne, og at det er myndighetenes oppgave å legge forholdene til rette for dette. Disse medlemmerpeker på at manglende egeninnsats og vilje til å la seg integrere vil føre til at man fort vil bli en belastning og ikke en berikelse for samfunnet.

Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet i Dokument 8:138 (2011–2012) har foreslått innstramminger i grunnlaget for å gi utenlandske statsborgere permanent oppholdstillatelse i Norge, slik at man bedre kan kvalitetssikre at integreringsprosessen ikke stopper opp, og at de som ønsker å lykkes i det norske samfunn, får mulighet til å gjøre det.

Arbeid er etter disse medlemmers mening en av de viktigste sosiale arenaer i Norge. Har man ikke jobb, faller man fort utenfor. Det er derfor viktig at de som kommer til Norge gjøres i stand til å jobbe og forsørge seg selv. Det er da viktig at mangel på vilje hos den enkelte, og bruken av sosiale ordninger, ikke blir en avgjørende faktor for om man kommer i arbeid eller ikke.

Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere og andre uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).

Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013) og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 410 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme dei nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt betydelig de siste årene, noe som skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett og reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde, er nyttige og viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer har også foreslått en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt organ i løpet av de neste fire årene, jf. Dokument 8:132 S (2010–2011), Innst. 425 S (2010–2011), og at fylkeskommunens oppgaver hovedsakelig blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt nivå.»

Disse medlemmer vil også avvikle fylkesmannsembetene og erstatte disse med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene vil gi en betydelig reduksjon i de administrative kostnader med å drifte det offentlige Norge.

Disse medlemmer peker på at offentlig sektor hvert år handler varer og tjenester for av milliarder kroner, og mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy, og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører.

Disse medlemmer mener frivillig sektor spiller og skal spille en viktig rolle for å løse oppgaver som det offentlige har ansvar for dersom kvaliteten på tjenestene skal bli bedre.

Disse medlemmer ønsker at ideelle/frivillige aktører må få kunne delta i produksjonen av tjenester som det offentlige har ansvar for, også i kommunene.

Disse medlemmer er opptatt av at frivillig sektor, spesielt innenfor helse- og velferdsfeltet, gis forutsigbare og levelige rammevilkår slik at disse kan bruke sin kompetanse til å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at mer enn 17 000 km øvrige riksveier ble fylkesveier fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. Disse medlemmer viser til at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som ble overført og fylkeskommunenes økonomi vil føre til at det kan ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet felles forslag om å reversere forvaltningsreformen på samferdselsområdet i Innst. 13 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012).

Disse medlemmer ser at det ikke er flertall for å reversere forvaltningsreformen, og viser til at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger fra staten til å gjennomføre vedlikehold på veier som staten eide frem til 31. januar 2009. Disse medlemmer mener prinsipielt sett at rentekompensasjon er en god ordning, og at det er en ordning som kan brukes til prosjektfinansiering for å gi forutsigbar, avklart og langsiktig finansiering til store samferdselsprosjekt. Disse medlemmer ønsker å øke rammene for rentekompensasjonsordningen til fylkesveiene med 2 mrd. kroner utover regjeringens rammer.

Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål 304 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2012, der det kommer frem at en økning av rammen på 2 mrd. kroner gir en budsjettmessig effekt i 2013 på 25 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det i tråd med svaret på dette budsjettspørsmålet er satt av 25 mill. kroner utover regjeringens rammer på kap. 1320 post 61.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette.

Disse medlemmer merker seg uttalelsen fra Nord-Troms Regionråd 30. oktober 2012 og rettet til Kommunal- og regionaldepartementet, som påpeker viktigheten av at kommunene i Nord-Troms likebehandles med finnmarkskommunene. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Disse medlemmer viser til de store flomskadene som rammet Norge sommeren 2012. I blant annet Indre Troms førte disse skadene til at mange bønder ble påført store kostnader. Disse medlemmer er kjent med at mange av disse bøndene knapt hadde kommet over tapene etter frostskadene i 2010, og i år ble påført ytterligere egenandelskrav ved skadeserstatning, noe som i deres situasjon er ekstra vanskelig. Disse medlemmer er gjort kjent med at hver bonde har flere jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.

Disse medlemmer forventer at den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått og er svært bekymret for bruksnedleggelser i et av de beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer er gjort kjent med at kostnadene som er oppstått for de rammede bøndene beløper seg opp mot 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene og frigjøre midler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge inn full kompensasjon til de kommunene som ble hardest rammet av flomskader i 2012.»

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes inntekter. Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en større del av egne skatteinntekter. Vekstkommunenes utfordringer må ivaretas bedre. Høyre vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere når det gjelder å løse grunnleggende oppgaver med å yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til at Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene blir bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder, og blir samtidig også direkte berørt av blant annet økning i befolkningen gjennom et økt behov for investeringer og kommunale tjenester.

Disse medlemmer mener det sentrale spørsmålet i dag er om kommunenes evne til å løse sine oppgaver til det beste for innbyggerne styrkes best gjennom sterkere statlig styring, eller gjennom et sterkere kommunalt selvstyre og større likeverdighet mellom kommunesektoren og staten. Kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, men regjeringens politikk og fordelingsmodell for kommunesektoren skaper ikke det nødvendige rom for utvikling og økonomisk vekst.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår samme vekst for kommunene som regjeringen. Dette bør følges opp med større lokal frihet slik at kommunene kan foreta reelle lokale prioriteringer. Da inntektssystemet ble behandlet i 2009, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Dessverre valgte regjeringen å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra de rød-grønne regjeringspartiene. Det har ført til at dagens modell for fordeling opprettholder et avhengighetsforhold mellom stat og kommune, noe Høyre ønsker å endre.

Disse medlemmer mener at det i dag legges for lite vekt på hva kommunen og dens innbyggere skaper. For Høyre er det viktig å vri inntektssystemet fra å være et system for statlige politiske føringer til et system som legger til rette for og belønner innovasjon, vekst og kreativitet. Samtidig er det viktig å fremheve verdien av at kommunenes inntekter har lokal forankring. Målet om at en andel av lokale skatteinntekter skal tilfalle lokalsamfunnet er basert på ønsket om å styrke koblingen mellom de som betaler skatten, de lokale beslutningstagerne, og brukerne av tjenestene.

Disse medlemmer ønsker bære- og livskraftige kommuner som skaper varme lokalsamfunn – ikke tomme skall som styres av staten. For Høyre er de gode lokalsamfunnene og tjenestetilbud med kvalitet viktigst. Skal det lokale selvstyret fungere, må regjeringen være en tilrettelegger, og ikke en grensesetter. Det betyr at når kommuner klarer å skape verdier, bør de ha noe igjen for dette. Derfor ønsker Høyre at kommunene skal finansieres av en større del av egne skatteinntekter, og 4,25 pst. av selskapsskatten. Mindre statlig overføringsavhengighet og høy lokal finansiering av kommunale tjenester vil bidra til å styrke det lokale selvstyret og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen.

Disse medlemmer vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet. Høyre ønsker dog et fordelingssystem som legger opp til at kommunenes vekst og verdiskaping gir uttelling i inntektssystemet. Derfor vil Høyres modell legge opp til en endring fra statlig avhengighet over til et system som gir belønning og insentiver for å skape vekst og velferd lokalt.

Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter, begrensning i fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling, samt med innføring av en lokaldemokratidomstol, vil være en del av denne reformen.

Disse medlemmer viser til at dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune, der oppgavene til dagens fylker fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Disse medlemmer slår fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati, mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.

Disse medlemmer viser til at det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene når det gjelder næringsutvikling. Dette betyr at det er bygget opp en parallell fylkeskommunal virkemiddelstruktur med den statlige strukturen. Disse medlemmer er skeptiske til om dette er en riktig bruk av midler. Disse medlemmer mener formålet med virkemiddelapparatet er å få mest mulig nyskapning og næringsutvikling ut av pengene. Disse medlemmer mener det er grunn til å advare mot at det bygges opp mange parallelle tjenester.

Disse medlemmer vil fremheve at kommunene bør gis mer rom for å stimulere til næringsvekst lokalt, og at brukerne skal stå i sentrum for de tjenestene virkemiddelapparatet skal tilby. Det skal være en lav terskel for å motta støtte, men dette må ikke gå på bekostning av kvalitetskontrollen.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med godt samarbeid mellom det statlige næringspolitiske virkemiddelapparatet og kommunene. Kommunene har en viktig rolle som tilrettelegger og medspiller for lokal næringsutvikling, og Høyre ønsker derfor å styrke bevilgningene til lokal næringsutviklingsutvikling i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmers utgangspunkt er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller distrikt, og at det generelt er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet. Virkemiddelapparatet må være oversiktlig og serviceinnstilt, og det må være offensivt i å markedsføre sine tjenester.

Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et budsjett som sikrer kunnskap og konkurransekraft. Her foreslår Høyre å styrke kommunens økonomi blant annet gjennom økte overføringer til etter- og videreutdanning av lærere, kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og tilskudd til vitensentrene. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til kommunene, men at den ikke har ikke fulgt opp med tilstrekkelig med midler, og således har skapt et gap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlekraft. Dette medlem registrerer at det fremdeles er mange kommuner som leverer negative driftsresultat og flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Dette medlem mener at dialogen mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.

Dette medlem understreker viktigheten av at kommuner og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse i fellesskap. Dette medlem mener det derfor er viktig å styrke det interkommunale samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.

Dette medlem mener de senere års økte behov for samkommuner må sees på som signal om økt behov for en gjennomtenkning og ny vurdering av hensiktsmessigheten av dagens norske kommunestruktur. Dette medlem peker på at samkommunemodellen kan ha den effekt at kommuner, som egentlig hadde tjent på å slå seg sammen, heller velger å etablere en samkommune, noe som er mer ressurskrevende og mindre effektivt. Dette medlem mener at frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger. Dette medlem etterlyser flere virkemidler som gjør det mulig for kommuner som ønsker det, å slå seg sammen.

Dette medlem merker seg at mange kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok kompetanse til å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud, og at deltakelse i en samkommune vil kunne gi flere kommuner et bedret tjenestetilbud. Dette medlem mener også at samkommunemodellen kan være et nødvendig verktøy for å utføre noen av de lovpålagte oppgavene som ble overført til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen.

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlemmener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, at det skal være likeverdige levekår i hele landet og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlemvil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener det er viktig til å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Dette medlem mener det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Dette medlem viser til spørreundersøkelsen blant landets ordførere og rådmenn, gjennomført på oppdrag fra KS, som viste at gapet mellom forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har økt de siste årene (Perduco 2010). Dette medlem peker på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette medlem mener også dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvar og de plikter dette medfører.

Dette medlem merker seg at regjeringen legger opp til en vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på 7 mrd. kroner. Dette medlem merker seg videre at regjeringen foreslår en vekst i frie inntekter til kommunene på 5 mrd. kroner. Dette medlem merker seg også at blant andre UNIO og KS har uttalt at dette kun vil være tilstrekkelig til å opprettholde drift, og til å dekke de økte utgifter i forbindelse med befolkningsutviklingen og økte lønns- og pensjonskostnader i kommunene. De hevder videre at det vil bli lite rom til fortsatt utbygging og heving av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet.

Dette medlem viser til at både KS og UNIO mener regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke er nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet til nye satsinger i eldreomsorgen, og at det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med nesten 1 mrd. kroner, slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kommunenes frie inntekter økes med nesten 1 mrd. kroner.

Dette medlem er videre bekymret over kommunenes stadig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. Dette medlem ser dette som et resultat av tidligere stramme økonomiske opplegg, som har tvunget kommunene å bruke lånefinansiering i investeringene og til tider også i drift. Dette medlem viser til at det i Kommuneproposisjonen for 2013 kom frem at nettogjelden økte ytterligere i 2011, og at kommunesektoren hadde opparbeidet seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Dette medlem viser til at nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene 1997–2000. Dette medlem er bekymret over at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventuelle renteøkninger.

Dette medlem vil understreke at staten har et ansvar for at fylkeskommunene blir satt økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.

Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen ikke møtte de store utfordringene fylkene ble stilt overfor. Regjeringen lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet ble overført til fylkeskommunen. Dette medlem har dessverre måttet konstatere at regjeringen ikke har innfridd på dette området, og at fylkene derfor sitter med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det er stilt nødvendige statlige midler til rådighet.

Dette medlem vil understreke at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen, og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten, både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene, men også direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.

Dette medlem understreker at den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.

Dette medlem mener det er nødvendig med økt fokus på betydningen av lokale kulturbygg og finansieringen av disse.

Dette medlem viser til at de kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige kulturlivet, og at de er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser til at flere kommuner, i tilknytning til kulturskolene, har ordninger med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen av det kommunale kulturtilbudet.

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står 30 000 barn i kø, og det er dermed langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem er redd for at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Dette medlem mener hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet.

Dette medlem mener regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo, i sitt alternative budsjett, å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener at samhandlingsreformen må være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kostnadsberegninger. Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres av statlige midler.

Dette medlem peker på at kommunene har fått større utfordringer etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er sykere. De kommunale ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten så god som mulig for den syke. For å hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener dette medlem at kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen ved at de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.

Dette medlem mener at eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut, og lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007.

Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Dette medlem foreslår derfor en satsing på eldreomsorg og forebyggende helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien.

Dette medlem mener at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som tyder på at de vil klare å innfri dette løftet siden de nå sier at det kun var tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der Kristelig Folkeparti bevilger midler som vil sørge for 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 50 pst. investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser) og økning til 50 pst. investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 177 mill. kroner til dette formålet for 2013 og der tilsagnsfullmakten økes med 3 540 mill. kroner.

Dette medlem viser til regjeringens bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dagtilbud til demente gir mening i hverdagen, og avlaster pårørende, noe som også kan utsette behovet for sykehjemsplass. Dette medlem foreslår i alternativt budsjett en bevilgning utover regjeringens budsjett på 25 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud for demente.

Dette medlem er opptatt av at døende skal få en verdig omsorg ved livets slutt.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 30 mill. kroner til kompetansetiltak og lindrende enheter og 20 mill. kroner til ambulante team og utviklingstiltak innenfor dette området.

Et av Samhandlingsreformens sentrale mål er økt vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 30 mill. kroner til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom frivillige lag og foreninger.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 foreslås en satsing på eldreomsorgen på om lag en milliard kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. Først og fremst mener dette medlem at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt.

Dette medlem har merket seg regjeringens valgløfte om at det skulle bygges 12 000 nye sykehjemsplasser. Dette medlem viser til at det så langt bare er bygget om lag 1 000 nye sykehjemsplasser. Dette medlem merker seg at regjeringen nå gir en tilsagnsramme på 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2013. Dette medlem viser til at kommunene ikke har driftsmidler til å drifte flere sykehjemsplasser, og at det derfor ble gjort et nytt anslag til 1 230 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Verdighetsforskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.

Dette medlem mener at det, dersom verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk vurdering, tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, gi tilbud om enerom, og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Dette medlem presiserer at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien.

Dette medlem viser til at en del kommuner er bekymret for at midlene til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ikke vil være tilstrekkelig. Dette medlem er bekymret for at mange kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem til utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere terskel for å få sykehjemsplass.

Dette medlem viser til at BPA-ordningen gjør at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det bevilges 150 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at BPA skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og et mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Dette medlem peker på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Dette medlem mener derfor at BPA må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn med nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen.

Dette medlem viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse brukerne.

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO, og i dette budsjettet, kulturskoletimer inn i SFO. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor Kristelig Folkeparti i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående skole.

Dette medlem mener at en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor prioritere bevilgninger som bidrar til utdanning og videreutdanning av nye og eksisterende lærere. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og foreslo 260 mill. kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og foreslo derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.

Dette medlem mener at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.

Dette medlem mener vi trenger å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger og holder på dem også når økonomien blir strammere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til å øke lærlingetilskuddet med 5 700 kroner pr. lærlingekontrakt.

Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.

Dette medlem viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette medlem mener at det, når foreldre og elever opplever at de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg og få hjelp. Derfor mener dette medlem at det må innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill. kroner til dette.

Dette medlem er positiv til at regjeringen foreslår å ansette flere lærere. Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste i stedet for å satse på lærerne. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere.

Dette medlem er imidlertid kritisk til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen velger ikke å konsultere skoleeierne når ressursene skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.

Dette medlem mener ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 18 hvor dette ble foreslått. Det ble videre foreslått lavere moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible familiepolitikk griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det på denne bakgrunn innføres to årlige barnehageopptak og foreslås å bevilge 360 mill. kroner til å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet, og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem viser til Innst. 345 S (2009–2010) der Kristelig Folkeparti gikk imot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslås ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Dette medlem viser til Private barnehagers landsforbunds (PBL) høringsinnspill til komiteen vedrørende statsbudsjettet for 2013, hvor det pekes på særskilte utfordringer knyttet til manglende økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. PBL erfarer at det særlig er de små barnehagene, barnehager i distriktene og barnehager med særegne tilbud som blir taperne – og de som først må vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for videre drift av barnehagen. Dette medlem støtter PBLs krav til regjeringen om å skaffe gode og oppdaterte data om barn med spesielle behov og fremmedspråklige barn, og om at ivaretakelse av svake grupper i barnehagene må kunne dokumenteres finansiert fra staten overfor kommunene.

Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 grovt undervurderte behovet for nye barnehageplasser fra august 2012, etter at regjeringen vedtok å fjerne kontantstøtten for toåringer fra august 2012. Dette medlem viser til at behovet den gangen ble anslått å være 1 165, og at dette ble gjort tross kritiske innvendinger. Når det nå viser seg at det reelle behovet er 2 705, langt over det dobbelte av opprinnelig anslag, er dette medlem tilfreds med at kommunenes rammetilskudd økes tilsvarende som en kompensasjon for endret behov, men mener at regjeringen, ved sin undervurdering av behovet, har satt kommunene og barnefamiliene i en krevende situasjon som kunne og burde vært unngått.

Dette medlem mener familiene skal ha mulighet til å velge mellom et godt barnehagetilbud og kontantstøtte. Tusener av barnefamilier rammes av regjeringens vedtak om å fjerne kontantstøtten for toåringer fra 1. august. Pr. mars 2012 mottok 12 675 toåringer kontantstøtte, derav 3 990 gradert sats. Regjeringens fjerning av kontantstøtten for toåringer setter mange familier i en knipe. Familier som forholdt seg til et tidligere vedtak om kontantstøtte til lenge etter 1. august, og som fikk vedtak om det motsatte etter utløpt søknadsfrist for barnehageplass, står tilbake med ingenting.

Dette medlem uttrykker bekymring over noen av de foreløpige erfaringene med den nye finansieringsordningen som skal sikre likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mange ikke-kommunale barnehager opplever at beregningsgrunnlaget for den støtten de tildeles ikke er i tråd med forskriftens intensjon om likeverdighet. Dette medlem mener departementet må påse og sikre at kommunene har budsjett- og regnskapsrutiner som gjør at forskriften om likeverdig behandling gir de ikke-kommunale barnehagene en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering.

Dette medlem viser til Dokument 8:21 (2009–2010) der Kristelig Folkeparti foreslår en opptrappingsplan for full barnevernsdekning. En av hovedutfordringene for barnevernet er at det aldri er blitt definert som et politisk satsingsområde på linje med for eksempel barnehageutbygging og eldreomsorg. Dette medlem vil også vise til at en hovedutfordring er at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg. Det er alvorlig når myndighetene tar over ansvaret for et barn og ikke kan tilby stabilitet og mulighet for tilknytning.

Dette medlem viser til at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til rapporten fra Rambøll som oppsummerer de fire rapportene som departementet har bestilt i forbindelse med gjennomgangen av barnevernet. Der sies det følgende:

«I en situasjon med kontinuerlig aktivitets- og kostnadsutvikling, med et statlig tiltaksapparat som ikke dekker behovene, og med et vanskelig samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern, vurderer Rambøll at det er behov for en bred prinsipiell debatt om barnevernet. Debatten må adressere hvilke målsettinger, målgrupper og strategier som skal prioriteres, slik at en både imøtekommer og forebygger behov for tiltak i og utenfor hjemmet, og må legge premisser for hvordan barnevernet bør organiseres og finansieres.»

Dette medlem deler denne analysen. Dette viser behovet for at når Stortinget nå får en sak til behandling, må det stilles grunnleggende spørsmål ved hvordan vi organiserer tjenesten, og man må i større grad enn før se på hele tiltaksapparatet under ett, på tvers av sektorer, enten det er helsestasjoner, psykisk helsevern, PP-tjeneste, skoler og barnehager, familievern og barnevern, og spørre hvordan vi kan sette sammen hele dette apparatet for å gi utsatte barn og unge den hjelpen de trenger.

Dette medlem viser til at det er et paradoks at vi i dette landet har sikret alle barn som oppfyller kriteriene en barnehageplass, men ikke har sikret alle barn et hjem. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 30 mill. kroner til rekruttering og veiledning av fosterhjem.

Dette medlem mener arbeid med forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til, samlivskurs. Dette medlem viser til at det har vært en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene etter at øremerkingen forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

Forrige kapittelNeste kapittel