Ved Stortingets vedtak 27. november 2012 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 8 735 809 000 jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 41.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, leder Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen og fra Senterpartiet, Olov Grøtting, viser til den rød-grønne regjeringens historiske satsing på kultur, som har blitt gjennomført fra 2005 og frem til i dag. Denne regjeringen tar kulturen på alvor, og er derfor garantisten for at Kulturløftet skal komme i havn med 1 prosent av statsbudsjettet innen 2014.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling.

Flertallet mener at kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet vil understreke viktigheten av at tilgangen til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser er god og at alle har muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur. De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Flertallet mener at samfunnet blir rikere ved et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Flertallet viser til at gjennom det offentliges engasjement skal geografiske, økonomiske eller andre sosiale skillelinjer bygges aktivt ned. Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud. Offensivt offentlig engasjement er nødvendig, spesielt når det gjelder å sikre nyskaping, bredde og mangfold.

Flertallet vil understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Flertallet mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet. I 2011 mottok mer enn 14 000 foreninger og lag kompensasjon over ordningen. Ordningen er enkel og ubyråkratisk og det kreves ingen rapportering for bruk av midlene. Totalt foreslås det en bevilgning på 948,5 mill. kroner til ordningen i 2013. Totalt skal ordningen trappes opp til 1,2 mrd. kroner i 2014.

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur, bygging av flere idrettsanlegg og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse. Flertallet viser til at fra og med 2015 foreslår regjeringen at fordelingen endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Flertallet har merket seg at som ledd i innfasingen av den nye fordelingsnøkkelen legger regjeringen ifm. budsjettforslaget for 2013 fram forslag om endringer, slik at Norsk Tippings overskudd fordeles med 47,9 pst. til idrettsformål, 14,6 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18 pst. til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og 19,5 pst. til kulturformål.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Frihet i kultursektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, hvor frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, og disse medlemmers tilnærming er å målrette innsatsen slik at den når flest mulig mennesker.

En fri og uavhengig presse er videre en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener disse medlemmer det er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, og ønsker en fri konkurranse i mediemarkedet uten økonomisk bidrag fra staten. Disse medlemmer vil dessuten redusere NRK-lisensen, for å på sikt fjerne denne helt.

Disse medlemmer mener desentralisert finansiering er viktig for å unngå unødig maktkonsentrasjon. For kultursektorens del vil dette innebære å spre finansieringen i større grad vekk fra tung offentlig finansiering, og disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 legges opp til økt desentralisert finansiering av kultursektoren gjennom både generelle skattelettelser og gjennom å stimulere til økte gavebidrag til kulturen. Tall fra regjeringen viser at effekten av skattelettelsene alene vil sørge for at kultursektoren i sum tilføres mer penger med Fremskrittspartiets alternative budsjett enn med regjeringens budsjett, og disse medlemmer poengterer at dette på en god måte illustrerer hvordan en moderne og frihetsorientert politikk med redusert offentlig forbruk er et sterkt bidrag for å sikre effektiv og desentralisert finansiering.

Frivillighet, barn og ungdom først!

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedfokus i kulturpolitikken har vært, og skal fortsatt være, frivillighet, barn og ungdom. Der de andre partiene knapt skiller seg fra hverandre i sin kamp om å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse medlemmer tydelige på at profesjonell utøvelse i størst mulig grad skal finansiere seg selv. Disse medlemmer vil understreke at frivilligheten er viktig på flere plan, både mht. aktivisering/helse, demokratiopplæring, sosialisering og konkrete bidrag i velferdssamfunnet, og at særlig barn og ungdom vil nyte godt av Fremskrittspartiets politikk på dette feltet.

Rettferdig merverdiavgift

Disse medlemmer er tydelige motstandere av unødvendig byråkrati. Tungt byråkrati er ikke å ivareta vår store frivillige sektor, men disse medlemmer registrerer at sektoren dessverre har utfordringer knyttet til dette i dag. Pga. momskompensasjonsordningen pålegges organisasjoner ekstra papirarbeid, og disse medlemmer vil erstatte denne med et rent momsfritak. Inntil det blir flertall for dette fullfinansierer disse medlemmer opptrappingen i kompensasjon, noe regjeringspartiene – som vanlig – svikter på.

Disse medlemmer registrerer at det også for de profesjonelle aktørene finnes utfordringer. Både for aviser og bøker eksisterer det et generelt momsfritak, noe disse medlemmer ser er et positivt tiltak. Regjeringen behandler derimot e-aviser og e-bøker som noe helt annet enn de samme avisene og de samme bøkene i papirformat, noe disse medlemmer oppfatter som underlig. Disse medlemmer registrerer at denne holdningen videre har ført til det snodige utfall at e-aviser og e-bøker er momspliktige med 25 pst., mens papirversjonene ikke er det. Dette er hva disse medlemmer kaller «å gå baklengs inn i fremtiden», og viser til at Fremskrittspartiet ønsker en full likebehandling av papir- og e-versjoner.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Kulturens unike egenverdi

Komiteens medlemmer fra Høyre, Olemic Thommessen og Linda C. Hofstad Helleland, tar utgangspunkt i den unike egenverdien kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet til, kunnskap om, og deltagelse i, kulturlivet er viktige nøkler for det rommet vi som enkeltmennesker har til opplevelse og utvikling. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med alle de fellesskapene vi gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og aktiv samfunnsdeltagelse, gir innsikt, skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening en viktig forutsetning for et godt samfunn der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer.

Kultur vokser best nedenfra

Disse medlemmer mener et rikt kulturliv best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kulturmelding, «Kulturpolitikk frem mot 2014» (St.meld. nr. 48 (2002–2003)), der det ble signalisert god økning i de økonomiske bevilgningene til kultur. Høyre har fulgt opp dette og stemt for betydelige økninger i budsjettene gjennom de senere år. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringens kurs i kulturpolitikken henger fast i gamle tilnærminger og at en god kulturpolitikk rettet inn mot en ny tid, med store omstillinger, gjør det nødvendig å være særlig opptatt av å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.

Kultur trenger offentlig støtte

Disse medlemmer mener det i lys av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å trappe opp bevilgningene til kultur. Høyres utgangspunkt er at det offentliges ansvar begynner der det sivile samfunn – frivilligheten, kulturbrukere, publikum, private aktører og markedet – ikke strekker til. Høyre mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av kulturlivet. Markedet er grunnlaget for den kommunikasjonen kulturlivet har med verden rundt seg, markedet i et velferdssamfunn er demokratisk og gir gjennom sin innovasjonskraft betydelig tilpasningsevne i en tid med store omveltninger. Men Høyre legger også til grunn at markedet har begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som vil etterspørres av innbyggere i et moderne vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige i et lite marked som det norskspråklige. Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.

Frivilligheten – en bærebjelke i vårt sivile samfunn

Disse medlemmer vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms, og er glad for at regjeringen nå har startet opptrappingen av rammen for momskompensasjon. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i 2009 forpliktet seg til å øke momskompensasjonen til frivilligheten med ytterligere 1 mrd. kroner fra det daværende nivået på rundt 200 mill. kroner. Høyre støtter årets budsjett som bringer kompensasjonen opp til 948 mill. kroner. Disse medlemmer mener statens inntekter fra herreløs arv bør tilfalle frivilligheten, og viser til Høyres alternative statsbudsjett der det bevilges 25 mill. kroner til dette formålet.

Høyre øker tippenøkkelandelen nå

Disse medlemmer viser til at nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen. Idretten sprer glede og entusiasme både gjennom toppsporten og som breddebevegelse, og er også en viktig samfunnsaktør som integreringsarena og for folkehelsen. Regjeringen har i idrettsmeldingen foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen skal økes med 18,5 pst. til 64 pst, i statsbudsjettet for 2013 tidfestes løftet til 2015. Idretten har med dette forventet en tredel av opptrappingen, til 6,2 pst., i 2013, men regjeringen har i statsbudsjettet kun foreslått å øke idrettens tippenøkkelandel med 2,4 pst. neste år. Disse medlemmer er opptatt av å gi idretten forutsigbare rammevilkår og vil sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering. Disse medlemmer foreslår derfor å øke idrettens tippenøkkelandel med 6,2 pst. i alternativt statsbudsjett for 2013. Kulturlivet taper ikke på Høyres forslag, det kompenseres fullt ut over statsbudsjettet.

Idrettsløft for anlegg

Disse medlemmer viser til merknadene i Innst. 14 S (2011–2012) om den rammestyrte ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer har tidligere påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling og en åpen ordning basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer viser til Idrettsforbundets rapport «Anlegg og spillemidler» fra 2011 og vil påpeke at etterslepet på idrettsanlegg har passert 2 mrd. kroner, samtidig som andelen tippemidler som går til idrettsanlegg går ned. Disse medlemmer foreslår derfor et løft for byggingen av idrettsanlegg ved å styrke posten med 100 mill. kroner i 2013.

Et fritt og selvstendig kulturliv

Disse medlemmer mener at de økte kulturbevilgningene krever større politisk bevissthet rundt spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk, som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering, slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er også svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler. Disse medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur- og næringslivsorganisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse medlemmer mener eksempelvis at organisasjonen «Arts & Business» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der «Arts & Business» styrkes. Disse medlemmer ønsker politikk som sprer makten og gir flere fagmiljøer større tyngde, for eksempel ønsker disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet innenfor musikk og teater bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i kulturlivet. Skatteinsentiver, stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler på dette.

Betydningen av kulturelt entreprenørskap

Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet og legge til rette for økt publikumsutvikling. Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen på scenekunstfeltet.

Et løft for det frie kulturfeltet

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordningen til musikkensemblene økes med 4 mill. kroner, tilskuddsordningene i Norsk kulturråd, herunder basisfinansieringen til fri scenekunst, økes med 21 mill. kroner, samt flere enkeltbevilginger under 78-postene. Disse medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt ut genremessige føringer. Disse medlemmer mener nyskapingskriteriet som praktiseres ved tildelinger fra Norsk kulturråd er problematisk og bør fjernes.

Folkekultur og kulturarv

Disse medlemmer mener Norge, som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands kulturtradisjoner, jf. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert fra regjeringens side og viser til Høyres budsjettforslag under Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet prioritere folkekulturområdet og foreslår økninger til Folkorg med 1 mill. kroner, Ole Bull Akademiet med 0,3 mill. kroner, 1 mill. kroner til Tilskuddsordningen for friluftsspill og 0,5 mill. kroner til Norske Festivaler.

Utviklingen av kulturskolen

Disse medlemmer støtter regjeringens intensjon om et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges tilbud om en kvalitativt høy kulturskoleopplæring. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd med 73,8 mill. kroner, for å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, for et pilotprosjekt for talentutvikling, og også med tanke på å redusere køene.

Talentutvikling

Disse medlemmer mener det trengs et løft for talentutviklingen på kulturfeltet. Det å drive frem talenter innenfor kunstartene er ressurskrevende og handler om et helhetlig løp fra 5–6 årsalder og frem til endt utdannelse. Det er vesentlig for bredden i norsk kulturliv å sikre at økonomiske og sosiale kår ikke hindrer skolering og stimulering av unge talenter. Optimal talentutvikling krever utvikling av kulturskolenes kompetanse, tilgjengelige lærekrefter, og talentutviklingsprogrammer ved norske høyere læresteder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge midler til et pilotprosjekt som løfter utviklingen av unge særlige kulturtalenter uavhengig av deres økonomiske og sosiale kår.

Arkiv – fortid for fremtiden

Disse medlemmer vil også påpeke de store utfordringene som ligger i arkivfeltet. Særlig er det grunn til å gjøre en innsats for å ta vare på de mange private arkivene som lagres under svært varierte forhold rundt om i landet. Disse medlemmer vil også påpeke at forholdet til den løpende arkivdanningen som ledd i saksbehandlingen, fortrinnsvis i offentlig sektor, i liten grad er ivaretatt i arkivpolitikken. Disse medlemmer foreslår i Høyres alternative budsjett en bevilgning på 0,5 mill. kroner til Landslaget for lokalarkiv.

Moderne kulturbygging

Disse medlemmer konstaterer at Norge har store utfordringer innenfor kulturbygg. Ikke minst gjelder dette på museumsfeltet. De lange ventelistene er et klart signal om behovet for ny politikk på dette området. Disse medlemmer mener regelverkene bør endres og at det i større grad inviteres til privat engasjement for å få fart på utbyggingen. Dette kan dreie seg om private langsiktige samarbeidspartnere, eller mer tradisjonelle former for OPS (offentlig, privat samarbeid Disse medlemmer mener det ville være nyttig å sette i gang enkelte pilotprosjekter på dette feltet.

Språkets betydning for kulturen

Disse medlemmer mener språket er vår viktigste kulturelle identifikasjon. Disse medlemmer mener det er behov for en mer helhetlig språkpolitikk, og viser i denne sammenheng til at språkarbeidet i dag ligger til flere departement som håndterer temaet ut fra varierende politiske hensyn og prioritet. Disse medlemmer støtter fullt ut videreføringen av det virkemiddelapparatet vi har for å støtte opp under nynorsk. I tillegg mener disse medlemmer det også er nødvendig å bidra mer i forhold til tiltak knyttet til bokmål/riksmål. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der Riksmålsforbundet styrkes med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener også det er svært viktig å bevare fremdriften i utarbeidelsen av en ny ordbok (BRO-prosjektet) basert på en videreføring av Det Norske Akademis store ordbok. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der dette prosjektet er lagt inn med 0,5 mill. kroner.

Litteratur for alle

Disse medlemmer vil satse på språklig kunnskap, og det vises i den sammenheng til satsinger under Utdanningsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjetter. For Kulturdepartementet følges dette opp gjennom ekstra bevilgning på 0,75 mill. kroner til Foreningen! les sitt arbeid for å sikre litteratur for lesesvake grupper.

Verdien av mangfoldige kulturuttrykk

Disse medlemmer mener det er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innenfor de tradisjonelle minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner. Disse medlemmer mener også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black Theatre, Center for Afrikansk Kulturformidling og Cosmopolite som alle er tilgodesett i Høyres alternative kulturbudsjett.

Film i hele Norge

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der de regionale filmfondene styrkes.

Et sterkt og effektivt NRK

Disse medlemmer mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet og mener det vil være riktig å tydeligere rendyrke NRK som offentlig finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramning i forhold til NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer enn én kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV 2. Disse medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.

En fremtidsrettet mediepolitikk

Disse medlemmer viser også til at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og deler av eierskapsloven ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fremdeles ikke har kommet med forslag til løsninger i det viktige spørsmålet om mediemoms og mener dette er svært uheldig. Det er et fremskritt at produksjonsstøtten nå gjøres plattformnøytral, men momsspørsmålene er svært mye viktigere. Disse medlemmer ønsker en helhetlig mediepolitikk som stimulerer overgangen til digital plattform, dette innebærer blant annet lik momssats for analog og digital plattform.

I de mediepolitiske spørsmålene knyttet til digital formidling er disse medlemmer opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse medlemmer mener det er viktig å legge opp til en politikk som viderefører godt etablerte publisistiske tradisjoner i vårt land inn i en ny mediehverdag der formidlingen skjer på en stor bredde av plattformer.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 5 mill. kroner til skolekorps.

Momsfritak for frivilligheten

Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Kultur og kirke

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Kulturskolen

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står 30 000 barn i kø, og det er dermed langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem er redd for at dette vil kunne føre til at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Dette medlem mener hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet. Dette medlem mener regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette under ramme 16.

Opera nasjonalt, regionalt og lokalt

Dette medlem foreslår å bevilge 12,2 mill. kroner ekstra til operaformål. Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner. Dette medlem viser til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Dette medlem mener det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes. Dette medlem mener derfor det bør etableres en tilskuddsordning for å styrke dette feltet og dette medlem mener organisasjonen «OperaNorge» kan være naturlig forvalter av en slik tilskuddsordning, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til denne ordningen.

Dette medlem merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,5 mill. kroner. Dette medlem viser til at de økte pensjonskostnadene er en vesentlig årsak til den økningen som foreslås i tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett for 2013. Dette medlem merker seg at Operaen har igangsatt et innsparingsprogram som vil gi en likviditetsmessig effekt på 20 mill. kroner i 2015, men at det også er behov for en styrking av driftstilskuddet for å sikre likviditeten i 2013. Dette medlem mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Dette medlem viser til at det offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.

Dette medlem mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonalt nivå. Dette medlem er enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Den Norske Opera & Ballett.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til kor og vokalformål med 46,5 mill. kroner. Dette medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk kulturråd, en ordning som må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem foreslår å etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter, samt å øke ensemblestøtten med 10 mill. kroner og sikre at en større andel av denne går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 5. mill. kroner utover regjeringens forslag.

Profesjonelt kor

Dette medlem mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem foreslår som en oppstartbevilgning å bevilge 20 mill. kroner til et profesjonelt kor.

Pilegrimssenter

Dette medlem vil bevilge 5 mill. kroner til de regionale pilegrimssentrene for å videreutvikle pilegrimsleden som også er en del av europeiske kulturveier. Bedre koordinering og samling av ansvar for pilegrimssatsing gjør at bevilgede midler kan prioriteres slik at det vil styrke både den regionale og den nasjonale satsingen.

Idrettsanlegg

Dette medlem viser til forslaget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 100 mill. kroner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling 27. november 2012. Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer fremgår av tabellene nedenfor.

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,115 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen stadig ønsker en dreining i retning av mer instrumentell kulturpolitikk, hvor kunstinstitusjonene betraktes som redskaper for å nå ulike samfunnspolitiske mål. Disse medlemmer liker ikke denne utviklingen og minner om at kunstinstitusjonenes samfunnsrolle nødvendigvis er forankret i kjernevirksomheten som er å produsere og formidle kunst. Disse medlemmer mener at politiske føringer lett kan gå ut over institusjonenes kunstneriske autonomi og på sikt bidra til ensretting og tap av egenart.

Disse medlemmer mener videre at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Disse medlemmer viser til at som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at denne posten reduseres med 15 mill. kroner i Høyres alternative budsjettforslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor posten øker noe mindre enn i regjeringens forslag. Disse medlemmer mener en budsjettøkning på om lag det dobbelte av forventet lønnsvekst er tilstrekkelig for formålene. Disse medlemmer mener videre at drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer, som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, må prioriteres. Disse medlemmer mener kontroll med hvordan offentlige midler forvaltes er viktig, og synes det derfor er naturlig at øvrige prosjekter deretter tilpasses budsjettets rammer.

4.3 Kap. 314 Kultur og samfunn

Inkluderende arbeidsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av å ha et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener dette er et nyttig tilbud, men konstaterer videre at satsing på kultur for arbeidsplasser ikke primært er noen offentlig oppgave. Halvparten av midlene er i tillegg tiltenkt et geografisk avgrenset program i Vestfold. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil følge opp kirkeforliket ved å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Det er viktig at alle har tilgang til lokaler som kan gi en verdig ramme, og som oppleves riktig, rundt gravferd og andre seremonier.

Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er overført fra post 79. Det foreslås en økning på 3 mill. kroner på denne posten.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at regjeringen vil legge frem en handlingsplan for kultur og næring. I forbindelse med utarbeidelse av denne planen foreslås bevilgningen til kultur og næringsprosjekter økt med 3,2 mill. kroner som skal brukes til tiltak i den kommende handlingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det kan legges mer arbeid i å finne ut hvordan kulturfeltet og næringsområdet kan virke gjensidig stimulerende, men presiserer at bredde og frivillighet bør være sentralt for Kulturdepartementet. Disse medlemmer mener derfor det vil være riktig å redusere denne posten og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens satsing på kultursamarbeid i nordområdene. Flertallet er kjent med at det er utarbeidet en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene og registrerer at regjeringen foreslår 2,6 mill. kroner til oppfølging av bl.a. treårige samarbeidsprogrammer.

Flertallet er videre kjent med at det gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager og at det er etablert en norsk-russisk informasjonstjeneste. Det foreslås 0,5 mill. kroner til Barentssekretariatet for tilretteleggelse, planlegging og gjennomføring av disse tiltakene.

Flertallet viser til at Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC) ble etablert i november 2010, og det ble vedtatt en handlingsplan som særlig fokuserer på kreative næringer. Det foreslås 0,3 mill. kroner til Norges bidrag til NDPC og oppfølging av handlingsplanen i 2013 noe flertallet er fornøyd med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg kritiske til en geografisk betinget kulturell satsing, og er av den klare oppfatning at tiltak som NDPC ikke tilfører nasjonalstaten verdi knyttet til dens kjernevirksomhet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Disse medlemmer viser til regjeringens svært mangelfulle nordområdesatsing innen næring, fiskeri, petroleumsaktivitet, samferdsel og kommuneøkonomi, for å nevne noe. Hadde regjeringens festtaler om nordområdene vært fulgt opp med konkret politikk, så hadde kultursamarbeidet i nordområdene vært ivaretatt gjennom et høyt aktivitetsnivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er videre kjent med planer for sykkelrittet «Arctic Race of Norway». Disse medlemmer viser til at sykkelrittet har et stort potensial og mange aktører har gått inn og støttet rittet økonomisk, bl.a. Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Disse medlemmer har også merket seg at arrangøren av Tour de France er svært positiv til sykkelrittet, og har også gått inn på eiersiden. Næringslivet er også positivt og bidrar økonomisk. Disse medlemmer konstaterer at sykkelrittet vil være et svært viktig bidrag til idretten i nord og ha stor betydning for markedsføring av Norge, og Nord-Norge spesielt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan sykkelrittet Arctic Race of Norway kan realiseres.»

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det er foretatt justeringer av innholdet på denne posten, og stiller seg bak regjeringens omdisponeringer og politikk på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av «Arts and Business» virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge opp under frittstående fagmiljøer som uavhengig av statlige instanser som eksempelvis Norsk kulturråd eller Nasjonalbiblioteket, bidrar til vekst og utvikling innenfor kulturområdet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke betydningen av Art and business gode forankring i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres budsjettforslag der tilskuddet til Arts and Business er styrket med 2,25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at sang og allsang har positive effekter for den enkelte og for samfunnet som helhet, og disse medlemmer mener det er påfallende at dette feltet ikke er omfattet av kulturløftet. Disse medlemmer viser blant annet til at det er dokumentert gode helseeffekter av sangaktivitet. Forskning viser at sang gir helsemessige gevinster gjennom sin positive virkning på fysisk og psykisk helse og velvære, og sang har et stort potensial når det gjelder å skape sosiale relasjoner og bidra til levende, engasjerte og inkluderende lokalsamfunn. Disse medlemmer peker på at sang gir opplevelser, ferdigheter, kunnskap, individuell og kollektiv identitet og samhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til tiltaket «Syng for Livet» som har som formål å styrke sangens rolle i Norge. «Syng for Livet» arbeider for å forene sentrale aktører innenfor norsk sang til en felles innsats for sangkultur og sangglede på tvers av organisatoriske, geografiske, generasjonsmessige og kulturelle skillelinjer. Disse medlemmer ser svært positivt på initiativet «Syng for Livet», og disse medlemmer har merket seg at initiativet har en bred plattform i ulike miljøer representert ved Folkeakademienes Landsforbund, Musikk i Skolen, Ung i Kor, Norsk musikkråd, Norsk sangerforum, Norsk Viseforum, Stiftelsen Na-Ku-Hel Norge, Norsk Forening For Musikkterapi, Musikkens studieforbund, Foreningen Musikk fra livets begynnelse og Norges Korforbund.

Disse medlemmer viser til at «Syng for Livet» har konkrete planer for å styrke sangens rolle i Norge, blant annet gjennom prosjektet «Krafttak for sang 2012–2016».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å støtte opp om pilotprosjekter i samarbeid med «Syng for Livet» og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner under kap. 314 post 78 til «Syng for livet – Krafttak for sang».

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten fjernes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 0,5 mill. kroner.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener at frivilligheten utgjør en særdeles viktig del av vårt samfunnsfellesskap, og at en sterk frivillig sektor er med på å bygge lokalsamfunn både i by og bygd. Komiteen mener frivillighetens satsing på kulturarrangement i form av idrettsstevner, festivaler, forestillinger og andre tiltak bidrar både til økt bolyst og til økt omsetning i besøksnæringene og annet næringsliv. Komiteen mener videre at en aktiv og innovativ frivillig sektor er viktig for å skape en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger.

Komiteen registrerer at barne- og ungdomsorganisasjonene er i vekst, noe som er et svært gledelig utviklingstrekk. Komiteen peker på viktigheten av nettopp barn og unges delaktighet i frivillige organisasjoner for å sikre et sterkt sivilsamfunn, levende lokalsamfunn og et større samfunnsengasjement hos barn og unge.

Komiteen mener det er et viktig arbeid som er igangsatt for å identifisere konkrete tiltak for å forenkle samhandlingen mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at frivillig sektor skal ha høye ambisjoner om å redusere sine administrative kostnader, slik regjeringen også har satt seg høye mål for næringslivet.

Flertallet mener det er viktig å sikre frivillige lag og organisasjoner de aller beste rammevilkår, og er derfor svært tilfreds med at regjeringen har bedret rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterkere anerkjennelse av viktigheten av en sterk frivillig sektor som kjernepunkter i sin frivillighetspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener man i sterkere grad enn det regjeringen gir uttrykk for, må legge vekt på betydningen av frivillighetens uavhengige stilling. Frivilligheten må vokse frem fra fellesskap der enkeltmennesker gjennom egne prioriteringer og ønsker har funnet sammen om verdier, eller konkrete prosjekter, de ønsker å arbeide for. Det er her ildsjelene finner sin plass, og det er her frivilligheten forankres i de lokale fellesskapene. I arbeidet for å legge best mulig til rette for frivilligheten er det viktig at staten ikke gjennom økonomiske midler eller på annen måte, søker å styre frivilligheten ut fra egne politiske behov.

For disse medlemmer er kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Disse medlemmer mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det alltid vil være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning om at profesjonell utøvelse innen kulturfeltet skal foregå på et annet plan enn all annen profesjonsutøvelse – for eksempel med hensyn til kommersialisering og subsidier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil videre uttrykke sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen til frivillig sektor, og mener at frivilligheten i størst mulig grad skal styre seg selv og at staten må legge til rette for at frivilligheten kan skape sine egne inntekter. Disse medlemmer vil ha en sterk frivillig sektor og vil sikre frivilligheten en reell mulighet til å hente inntekter fra andre ting enn spill. Blant annet må det bli lettere for frivillige organisasjoner, spesielt små lag og foreninger, å arrangere mindre lotterier, og disse medlemmer merker seg at regjeringen tar sikte på å lette rammevilkårene for drift av lotterier.

Disse medlemmer viser til at samfunnet er i endring, da må også skattereglene tilpasses. I tillegg vil det være en fordel om kulturen fikk flere ben å stå på. Det er uheldig at for mange er altfor ensidig avhengig av støtte fra staten.

Disse medlemmer mener at dersom flere private gir gaver vil kulturen bli mer uavhengig, noe som vil være svært positivt mht. betydningen av arbeidet som utføres av kulturorganisasjonene. Kultursektoren er en sektor av betydelig samfunnsmessig verdi, og skattefradraget for gaver til kulturen er et positivt bidrag til en betydelig vekst i kulturorganisasjoner. Fradraget kan fungere som en katalysator for mer kultur, og disse medlemmer mener det er synd at fradragstaket for slike gaver ligger på et for lavt nivå.

Friluftsliv

Komiteen vil understreke at friluftslivet har en egenverdi, og har i tillegg stor verdi for folkehelsen. Å stimulere til fysisk aktivitet er bedre og billigere enn å reparere helse. Komiteen mener at en i større grad må prioritere fysisk aktivitet og styrke satsingen på aktivitet og friluftsliv for folk flest. Komiteen viser i den forbindelse til den varslede Folkehelsemeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at friluftsliv er en viktig del av norsk kultur og tradisjon. Disse medlemmer mener også at regjeringen i langt større grad bør benytte seg av de muligheter som friluftslivet gir i folkehelsearbeidet, blant annet ved å vurdere å styrke friluftslivets andel av spillemidler.

Norway-Heritage

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å fokusere på Norway-Heritage – Hands Across the Sea, som er en vesentlig database rundt en viktig del av Norges historie – utvandringen til Amerika. Denne kilde er uvurderlig for slektsgranskere både her hjemme og i det norske Amerika. Nettsiden drives av frivillige uten noe som helst støtte eller bidrag fra det offentlige. Nettsidens årlige utgifter for oppdatering og vedlikehold er vesentlige, og disse medlemmer registrerer at en støtte for fremtiden vil være et stort bidrag til den kulturelle relasjonen og ikke minst relasjonen mellom Norge og Amerika.

Frivillig sektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens store satsing på kulturformål generelt og frivillighet spesielt. Flertallet viser til budsjetthøringen i familie- og kulturkomiteen 22. oktober 2012 hvor bl.a. de frivillige organisasjonenes samarbeidsforum, Frivillighet Norge, uttrykte stor tilfredshet med effekten regjeringens forslag til økning i ordningen med momskompensasjon vil ha for frivillige lag og organisasjoner.

Moms på frivillighet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil legge til rette for en levende og mangfoldig frivillig sektor gjennom bedre rammevilkår, redusert papirmølle og momsfritak. Disse medlemmer vil fjerne skatt på frivillighet. Disse medlemmer viser til at mange mennesker legger ned et stort frivillig arbeid i lag og organisasjoner over hele landet, og disse medlemmer mener det er galt at dette arbeidet skal avgiftsbelegges.

Gavefradragsordningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader om moms på frivillighet under post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til disse partiers forslag om å øke fradragsgrensen til 25 000 kroner for gaver til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen.

Lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil også øke grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til kr 8 000, slik det er foreslått i disse partiers alternative statsbudsjett.

Frivillig sektor og forenkling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av et best mulig samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, og at dette samarbeidet skaper gode resultater for det frivillige arbeidet i lokalsamfunnene rundt om i landet.

Flertallet viser til Innst. 14 S (2011–2012) der det bes om at det etableres et fast møtepunkt mellom de ulike støtteforvaltere, frivillig sektor og departementet, og at denne ordningen nå blir opprettet. Flertallet viser til budsjettproposisjonen der departementet i rapport for 2011 under kap. 315 gir en omfattende redegjørelse for arbeidet med forenkling for barne- og ungdomsorganisasjonene. Flertallet merker seg at departementet nå gjennomfører en kartlegging av statlige tilskuddsordninger for hele frivillig sektor. Flertallet legger til grunn at departementet kommer tilbake til Stortinget med rapportering fra dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser sterkere innsats fra regjeringens side for å forenkle og avbyråkratisere kontakten mellom frivillig sektor og det offentlige. Disse medlemmer viser til at en samlet familie- og kulturkomité i Innst. 14 S (2011–2012) ba regjeringen komme tilbake med en ny rapport om arbeidet med forenkling og samordning. Regjeringen ble videre bedt om å opprette et fast møtepunkt mellom de ulike statlige støtteforvaltere, frivillig sektor og departementet, for å sikre varig bedre samordning av samhandlingen mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene. Disse medlemmer viser til budsjetthøringen i familie- og kulturkomitéen 18. oktober 2012 hvor blant andre LNU – Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, etterlyste fortgang i forenklingsarbeidet, og disse medlemmer kan ikke se at avbyråkratiseringsprosessen er noe prioritert området hos den rød-grønne regjeringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 komme tilbake til Stortinget med en rapport om regjeringens arbeid for å forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og det offentlige. Rapporten skal oppsummere iverksatte tiltak, samt inneholde vurderinger og forslag til nye tiltak.»

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen viser til at det avsettes midler til forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, arbeid med forenkling av tilskudd til frivillig sektor, satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, samt midler til utredninger. Komiteen viser til at arbeidet med «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» utløper sommeren 2013, og at det vil tas stilling til hvordan dette arbeidet skal videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til at det igangsettes arbeid med forenkling av tilskudd til frivillig sektor, og mener dette må ha prioritet innen dette feltet. Samtidig er det positivt at man ser nærmere på Innsamlingsregisteret og Frifond, og disse medlemmer legger til grunn at øvrige aktiviteter tilpasses rammer som lagt i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at merverdiavgiftkompensasjonen for frivillig sektor blir økt betraktelig i 2013 til nesten 1 mrd. kroner, noe som betyr at opptrappingen av momskompensasjonen til 1,2 mrd. kroner er i rute. Flertallet viser til at denne endringen i rammevilkårene betyr et stort løft for frivillig sektor. Dette har vært en prioritert satsing for regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Meld. St. 26 (2011–2012), hvor det står at regjeringen «har en målsetting om at ordningen skal økes til om lag 1,2 mrd. kroner innen 2014», og registrerer at man med det foreslåtte budsjettet kommer opp i en kompensasjon på 948 mill. kroner innen år 2014 begynner. Disse medlemmer kan i så måte yte regjeringen en hjelpende hånd, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor det er funnet rom for 1,2 mrd. kroner i momskompensasjon ikke bare «innen» år 2014, men f.o.m. 2013.

Disse medlemmer mener for øvrig at denne ordningen bør erstattes med et rent fritak for merverdiavgift for frivillige lag og organisasjoner, og synes det er feil å pålegge frivilligheten denne byråkratiske belastningen for å unngå økonomiske ulemper.

Disse medlemmer registrerer også at regjeringen skryter av at årets budsjett er den største satsingen for frivillig sektor noensinne, og viser til at regjeringen regner inn momskompensasjonen til bl.a. store humanitære aktører som Røde Kors og Redningsselskapet som del av Kulturløftet i kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener at momskompensasjonsordningen ikke hører hjemme i dette regnestykket, da dette ikke gir et korrekt bilde av satsingen på frivilligheten innenfor kultursektoren ut fra de opprinnelige forutsetningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Disse partiers primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Disse medlemmer registrerer at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra disse partier eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen mener satsingen på frivilligsentraler har vært og fortsatt vil være viktig for frivilligheten, og viser til at det er lagt inn en økning på budsjettet for 2013.

Komiteen peker på frivilligsentralenes viktige rolle i lokalsamfunnene for mange grupper som har behov for et sted å møtes og drive med forskjellige aktiviteter. Komiteen ser at frivilligsentralene rundt om i landet gir et viktig supplement til offentlige velferdstjenester både for eldre, de som på en eller annen måte faller utenfor arbeidslivet og andre som trenger et tilbud.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen viser til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Komiteen understreker betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av å stimulere frivillig virksomhet for barn og unge og er svært fornøyd med at tilskuddsordningen Frifond videreføres på samme nivå som sist år. Flertallet viser til at det planlegges en ekstern evaluering av Frifond i 2013 der ansvarsfordelingen mellom paraplyorganisasjonene vil være et av flere viktige evalueringspunkter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger disse medlemmer til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Frifond foreslås økt med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 73 Frivillighetsregister, kan overføres

Komiteen er opptatt av forenkling og viser til at bevilgningen på 3,1 mill. kroner skal dekke nødvendig videreutvikling av registerfeltet, blant annet forenklingstiltak knyttet til bl.a. MVA-kompensasjonen til frivillige organisasjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 80 (Ny) Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at frivillig sektor, og spesielt organisasjoner for barn og unge, har gode rammevilkår for å tilby et rikt aktivitetstilbud for barn og unge rundt om i hele landet. Flertallet peker på løftet som er gjort i forhold til momskompensasjonsordningen og peker på Frifondordningen som støtter organisasjoner som er demokratisk oppbygd og har barne- og ungdomsarbeid som en del av sin virksomhet. Flertallet peker også på innspill i høringsrunden fra barne- og ungdomsorganisasjoner som oppfordrer regjeringen så langt det er mulig å satse på eksisterende støtteordninger for frivillig sektor, framfor å opprette nye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, og ønsker å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.»

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at det i 2012 vil bli utbetalt et betydelig større beløp i merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg enn i 2011, og at satsingen foreslås videreført for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget i disse partiers alternative budsjett om å bevilge 100 mill. kroner ekstra til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Post 84 Ungdoms-OL

Komiteen viser til at det er satt av midler for 2013 både til Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 og til Sjakk-OL.

Komiteen peker på at et Ungdoms-OL arrangert i Norge vil ha stor betydning for interessen for mange sportsgrener og for rekrutteringen til disse, og det vil også ha stor betydning for profileringen av Norge og norsk kultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til tiltak og satsing på tiltak som støtter opp under barne- og ungdomsidretten, og mener det er viktig å gjøre det over hele landet. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. 33 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bevilge midler tilsvarende statsgarantien for ungdoms-OL til investering i barne- og ungdomsidretten over hele landet.»

Disse medlemmer viser til at dette forslaget dessverre ikke fikk støtte av noen andre partier på Stortinget.

Post 85 Sjakk-OL

Komiteen viser til at det er satt av midler for 2013 både til Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 og til Sjakk-OL.

Komiteen viser til at det er om lag 600 millioner sjakkspillere rundt om i verden, og et Sjakk-OL i Tromsø i 2014 vil bidra til å profilere norsk kultur og Nord-Norge og resten av landet som reisemål på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg det utmerkede arbeidet byrådet i Tromsø kommune gjør for at Sjakk-OL i 2014 skal bli en suksess.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak de mål som legges til grunn for budsjettåret 2013 innenfor dette kapittelet.

Flertallet konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål øker i samsvar med kulturløftet II. Flertallet slutter seg derfor til de målene regjeringen legger til grunn også for 2013 gjennom kulturløftet ved å synliggjøre kulturens plass også for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Flertallet stiller seg bak regjeringens arbeid for å øke oppmerksomheten om inkludering og integrering.

Flertallet registrerer i den forbindelse at det foregår svært mye spennende arbeid som kan bidra til økt inkludering og integrering. Et av mange eksempler på dette området er det arbeidet som Kultursenteret Sisa i Alta har gjort over mange år. Flertallet er kjent med at Kultursenteret bruker kunst og kultur som et verktøy for å føre folk fra ulike kulturer sammen og hvor resultatet bidrar til at vi får et mer tolerant og mangfoldig lokalsamfunn. Flertallet viser også til at det er gjennomført interessante forskningsprosjekter knyttet til inkludering i lokalmiljøet på Veitvet i Oslo, Møhlenpris i Bergen og i Trondheim.

Komiteen viser også til merknader i Innst. 260 S (2011–2012) til Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking, vedr. «Syng for livet» og «Krafttak for sang», og ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke sangtradisjonen i Norge generelt, og sikre gjennomføringen av Krafttak for sang spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi, og tar avstand fra regjeringspartienes politiske tilnærming der kunst og kultur i stor grad anses som et virkemiddel for å oppnå politiske mål på en rekke andre samfunnsfelt. Disse medlemmer legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud og kvalitativt godt tilbud. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter og forvalter kulturarven, samtidig som vi stimulerer til kreativitet og nye kulturelle impulser. Disse medlemmer mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning om at profesjonell utøvelse innen kulturfeltet skal foregå på et annet plan enn all annen profesjonsutøvelse – for eksempel med hensyn til kommersialisering og subsidier. For disse medlemmer er dessuten kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge.

Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubb

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubb ikke fikk statlig støtte for 2012. I tillegg er kjøretøy og tog fortsatt stengt ute fra muligheten for å søke om midler fra Kulturminnefondet. Disse medlemmer kan heller ikke registrere at det ligger inne en økning i tiltaksmidler/prosjektpenger på statsbudsjettet for øvrig som LMKs organisasjon kan benytte seg av. Alle organisasjonene bidro til å gi Kulturminneåret 2009 et løft ved å motivere og oppfordre sine klubber og enkeltmedlemmer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan til å vise kulturvern i praksis. Disse medlemmer mener at Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubb må ha en prosess med både Kultur-, Samferdsels- og Finansdepartementet for å få tildelt et fagdepartement som kan ta et visst ansvar for Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubbs del av den kulturbevarende virksomhet.

Kystkulturen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er verdt å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som finnes, slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et bilde av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten. Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.

Det er imidlertid, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets område, skal finansieres via Kulturdepartementets budsjetter og tilskuddsordninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 8 S (2012–2013).

DIS-Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at DIS-Norge som er landets største forening for slektsforskere, med nær 9 000 medlemmer, og som ble stiftet 1990, har som foreningens formål å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og stimulere til slektsforskning i Norge. Disse medlemmer ser også at DIS-Norge har 19 lag og at disse dekker alle landets fylker og alle medlemmer er tilknyttet et lag. Disse medlemmer mener at DIS-Norge bør være kvalifisert til å motta offentlig grunnstøtte. Da de også er tilsluttet Norges kulturvernforbund og studieforbundet FOLK, har et godt samarbeid med Riksarkivaren, og samarbeider med andre nordiske foreninger for slektsforskning gjennom NORDGEN.

Kulturskolene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår i dette budsjettet å bevilge midler til å innføre en uketime med gratis kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden for elever på 1.–4. trinn fra høsten 2013. Disse medlemmer mener at tiltaket neppe vil bidra til noen vesentlig nedkorting av ventelistene eller til bedre kvalitet på det totale kulturskoletilbudet.

Disse medlemmer finner regjeringens forslag kostnadskrevende og lite hensiktsmessig. Samtidig lytter disse medlemmer til signaler fra flere ansatte, ledere med videre på de lokale kulturskolene rundt om i landet. Disse medlemmer frykter de konsekvensene regjeringens forslag kan få. Det pekes av ansatte og ledere, samt av Kulturskolerådet, på de lange køene kulturskolen allerede har i dag, hvor 30 000 barn ønsker, men ikke får plass på kulturskolene. Å innføre tilbud om kulturskole i SFO vil tappe lærerkrefter og tid fra kulturskolene. Disse medlemmer registrerer også at flere kulturskoler frykter dette vil tappe ressurser fra deres ordinære tilbud, som igjen vil kunne føre til økt egenbetaling og bortfall av mulighet for skolen til å igangsette større prosjekter og oppsettinger. Lederen for Norsk kulturskoleråd pekte også på at dette er en utvanning av hva kulturskolen faktisk handler om. Disse medlemmer mener at midlene avsatt til dette bør kanaliseres til å styrke læringen i skolen, gjennom å implementeres i de midler som er avsatt til videre- og etterutdanning av lærere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag under kap. 226 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringens intensjon om et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges tilbud om en kvalitativt høy kulturskoleopplæring. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd med 73,8 mill. kroner, for å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, for et pilotprosjekt for talentuvikling, og også med tanke på å redusere køene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står 30 000 barn i kø, og det er dermed langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem er redd for at dette vil kunne føre til at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Dette medlem mener hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet. Dette medlem mener regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette under ramme 16.

Kickboksing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser at Norge har et av de sterkeste landslagene innen kickboksing med flere verdensmestere som Thea Therese Næss, Tonje Sørlie og Andreas Lødrup. Disse medlemmer reagerer på at det i kickboksing, som i boksing, er en øvre aldersgrense på 34 år. Disse medlemmer konstaterer at dette plasserer Norge i en kategori som også omfatter Nord-Korea og Cuba, og mener det er sterkt beklagelig at mange gode utøvere her til lands snart ikke lenger kan stille til kamper grunnet dette. Disse medlemmer mener voksne mennesker er i stand til å vurdere risiko knyttet til egne aktiviteter selv, og ser også at utøvere innen idretter som krever stor disiplin modner med årene slik at utøvere over 34 år ofte er mer rutinerte og bedre egnet til å utøve sporten. Disse medlemmer støtter NKBFs ønske om å øke den øvre aldersgrensen for kickboksing, og mener at – dersom en skal ha en slik øvre aldersgrense – ikke bør sette denne lavere enn forbundets eget ønske på 40 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å endre øvre aldersgrense innen kickboksing i tråd med idrettens egne ønsker.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den sterke sammenhengen som er mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Disse medlemmer viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener den særskilte tilskuddsordningen for kirkemusikk er av stor betydning for gjennomføringen av mange prosjekter innenfor dette området. I mange kommuner er kirken det eneste kulturhuset som finnes. Disse medlemmer mener tilskuddsordningen for kirkemusikk er viktig for konsertaktivitetene i kirken, og disse medlemmer er enig med Musikernes Fellesorganisasjon som under komiteens budsjetthøring 23. oktober 2012 påpekte at rammene i ordningen ikke er tilstrekkelige for å opprettholde musikkaktiviteten i kirkene. Disse medlemmer mener rammen for tilskuddsordningen for kirkemusikk bør økes betraktelig i årene som kommer.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,083 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for kutt på denne posten, og ønsker dessuten en omorganisering av hele feltet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at det er viktig å tilegne seg ny kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser på ulike samfunnsområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig med midler til forskning, og at kunnskap aldri er negativt. Disse medlemmer har imidlertid hele veien vært skeptiske til denne posten på statsbudsjettet med sikte på å «utrede kulturfeltet», og mener forskning på kultur ikke bør prioriteres spesielt i forhold til andre samfunnsområder eller næringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener økt forskning på kulturområdet er viktig. I lys av regjeringens klare signaler om en styrket styringsdialog finner imidlertid disse medlemmer grunn til å understreke at Kulturdepartementets midler til forskning først og fremst bør rette seg mot innhenting av kunnskap som har betydning for kunstneres velferd, inntektsforhold, publikumsutvikling osv., mens det i mindre grad bør satses på forskning med tanke på hvordan kulturlivet kan brukes for å fremme gitte politiske samfunnsmål.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen viser til at Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Komiteen er tilfreds med at det er satt av midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Fond for lyd og bilde er rettighetshavernes fond, basert på kollektiv kompensasjon for kopiering til privat bruk. Disse medlemmer mener dette tilsier at regjeringen bør være særlig varsom med å legge innholdsmessige føringer i forhold til prioriteringene fondet skal gjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett for 2013.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter disse.

Post 53 Sametinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens syn om at det er viktig å styrke samisk kultur og anser det som viktig at denne posten disponeres av Sametinget i sin helhet.

Flertallet viser til at det over post 53 bevilges vel 72 mill. kroner til Sametinget, men at det også bevilges driftsmidler og tilskudd til ulike andre samiske kulturformål fra andre kapitler i det fremlagte budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av all forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Sametinget er et selvstendig organ basert på en bestemt språklig og etnisk tilknytning, og er således å anse som en forskjellsbehandling basert på opprinnelse, hvor flertallet i befolkningen er ekskludert fra deltakelse og stemmerett. Disse medlemmer understreker at selve eksistensen til Sametinget er sterkt diskriminerende, og at det er et illegitimt organ basert på etnisitet. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd – kan nyttes under post 56

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem insitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd – kan nyttes under post 55

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem insitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også fremheve viktigheten ved å bevilge penger til kulturkort for ungdom som skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere, noe som flertallet er enig i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er en statlig oppgave å subsidiere billige billetter til ungdom, utover de rabattordninger som allerede eksisterer ulike steder. Dersom kommuner eller fylkeskommuner ønsker å tilby sine innbyggere kulturkort anses dette som uttrykk for lokale prioriteringer, noe disse medlemmer i så fall tar til etterretning. Det er imidlertid ingen sosialpolitiske hensyn som tilsier at statlig subsidierte kinobilletter osv. trenger å prioriteres, og disse medlemmer ønsker derfor å avvikle all støtte under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er svært viktig å videreutvikle ordningen med kulturkort for unge. Dette kan blant annet gjøres gjennom informasjonsvirksomhet overfor kommunene. Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag der det settes av midler til dette med 1 mill. kroner til dette.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringens øker bevilgningen på denne posten med 27 mill. kroner slik at posten er på til sammen 195,5 mill. kroner og at regjeringen i tillegg foreslår en tilsagnsramme på 475,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge opp til stabile rammer for tilskudd til nasjonale kulturbygg, og ønsker en finansieringsmodell hvor det foretas reelle prioriteringer. Disse medlemmer mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig med en utgiftsdrivende økonomisk politikk på dette feltet og ønsker å prioritere allerede iverksatte finansieringsprosjekter.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en kraftig vekst i utgiftene til dette formålet, og vil ta avstand fra en slik ekspansiv pengebruk. Disse medlemmer understreker tidligere nevnte prinsipp om viktigheten av forutsigbar økonomisk ramme og reelle prioriteringer på dette feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om alternative fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting, effektivitet m.m.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tall for de totale kostnadene forbundet med oppussing og vedlikeholdsetterslepet ved våre nasjonale kulturinstitusjoner.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at økningen i bevilgningene til nasjonale kulturbygg kun er på 27 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg også at oversikten over søkere til disse midlene nå er tatt helt ut av proposisjonen. Disse medlemmer viser til at behovet for statlige tilskudd til nasjonale kulturbygg er betydelig, og at nytenking, særlig når det gjelder finansiering, er viktig for å imøtekomme behovet. Disse medlemmer mener regjeringen burde ha satt i gang flere pilotprosjekter der forskjellige konstellasjoner både hva angår bruksområder og finansieringsmodeller kunne prøves ut.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum, jf. Innst. S. nr.161 (2009–2010), ba Stortinget om informasjon om videre oppfølging. Flertallet konstaterer med tilfredshet at det i budsjettforslaget for 2013 er foreslått en bevilgning til fem nye investeringsprosjekter ved museer.

Notodden Bok- og Blueshus

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært tilfreds med at regjeringen har gitt tilsagn på 25 mill. kroner til bygging av Bok- og Blueshus på Notodden, hvor 4 mill. kroner foreslås bevilget i 2013.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at prosjektet omfatter 4 693 kvm., hvor halvparten skal nyttes til bluesmuseum, lydstudio og bluesbibliotek. Flertallet viser videre til at bluesaktørene samlokaliseres med de kommunale avdelingene bibliotek, kino og kulturskole. Dette flertallet er kjent med at byggingen av Bok- og Blueshuset er i gang, og skal stå ferdig til i årsskiftet 2013/2014. Dette flertallet merker seg at Notodden kommune står for over 90 mill. kroner av investeringskostnadene og Telemark Fylkeskommune med om lag 15 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at Notodden er en internasjonal, nasjonal, regional og lokal arena for blues og at Notodden Blues Festival har nasjonal knutepunktstatus. Komiteen er kjent med at Bok & Blueshuset vil være et svært viktig virkemiddel når det gjelder attraktivitet, næringsutvikling, stedsutvikling og reiseliv på Notodden og i Telemark. Komiteen mener Bok- og blueshuset vil være et viktig senter for hele landet, og som befester Notodden by som Europas blueshovedstad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er glad for at regjeringen etter lang tids vegring til slutt bevilget de nødvendige midler for å få realisert Bok- og blueshuset på Notodden.

Saemien Sijte

Komiteen vil fremheve betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidet med prosjekteringen av et nytt bygg for Saemien Sijte har pågått lenge. I tillegg til museet er det planlagt at flere andre virksomheter med stor betydning for den sørsamiske kulturen skal lokaliseres til bygget.

Komiteen har merket seg at det vil være mest aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.

Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Grieghallen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Grieghallen AS i mars 2010 fremmet søknad til staten v/Kulturdepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om finansiell deltakelse i nødvendig fornyelse av bygning, teknisk infrastruktur og forhold for utøvere og publikum. Prosjektet har en kostnadsramme på 220,6 mill. kroner finansiert med en tredjedel fra staten og de øvrige to tredjedeler finansiert av fylkeskommunen, kommunen og Grieghallen. Disse medlemmer viser til at Grieghallen er et arkitektonisk høyverdig kulturbygg med viktige nasjonale, regionale og lokale oppgaver. Disse medlemmer viser til at Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har fattet prinsipielle vedtak om å delta i prosjektet under forutsetning om fullfinansiering, inklusive statlig deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at det ikke er nødvendig med statlig deltakelse før i 2014, men for å sikre grunnlaget for igangsetting av gjennomføringsarbeider i 2013, er det avgjørende at regjeringen gir sin prinsipielle tilslutning til prosjektet så raskt som mulig. Disse medlemmer vil derfor anmode regjeringen om raskt å vurdere å gi sin tilslutning til statlig deltakelse i fornyelse av Grieghallen og å komme tilbake til de konkrete bevilgninger i statsbudsjettet for 2014.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydning under denne typen samleposter, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Senter for tidligmusikk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Senter for tidligmusikk er et ressurs- og kompetansesenter innen tidligmusikkfeltet. Senteret arbeider tverrfaglig for utvikling av tidligmusikkfeltet gjennom en rekke tiltak på flere ulike områder, som informasjonsarbeid, kursvirksomhet, konferanser, konsertproduksjon, forskning og utvikling. Senteret arbeider for økt kunnskap om, og bevissthet rundt tidligmusikk. Tidligmusikk har internasjonalt vært et betydelig område som har hatt avgjørende påvirkning på hele det klassiske feltet, herunder også opera og kirkemusikk. Gjennom systematisk å søke samarbeid med andre institusjoner bidrar senteret til økt aktivitet på feltet.

Dokkhuset

Komiteen vil vise til det gode arbeidet som gjøres ved Dokkhuset scene i Trondheim for å skape en nasjonal scene for kammermusikken.

CAK, Cosmopolite og Nordic Black Theater

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å styrke de tiltakene som vokser frem fra nye grupper landsmenn. Disse medlemmer mener mange av disse gruppene gir viktige bidrag til kunstnerisk fornyelse og mangfold i det norske kulturbildet. Disse medlemmer ser at innvandreres aktiviteter ofte er svakt representert i nasjonale interesseorganisasjoner, og at de lett kan falle på siden av ordningene for de generelle tilskuddsordningene til kultur. Disse medlemmer ønsker i lys av dette å styrke bevilgningene til Center for afrikansk kulturformidling (CAK) med 0,5 mill. kroner. Det vises for øvrig til Høyres alternative budsjett der det også er lagt inn 0,25 mill. kroner til Cosmopolite (kap. 323 post 78) og 0,5 mill. kroner til Nordic Black Theater (kap. 324 post 78).

Landslaget for privat- og lokalarkiver

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene til Landslaget for privat- og lokalarkiver heller ikke i år er vesentlig styrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres budsjettforslag der denne posten styrkes med 0,5 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknadene under kap. 329 arkivformål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at arkivfeltet er mer enn de statlige arkivene. Disse medlemmer etterlyser rammer som kan bedre vilkårene for privat- og lokalarkivene, og disse medlemmer peker i den forbindelse på behovet for en opptrapping av støtteordningen for privatarkiv.

Immateriell kulturarv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Norge i henhold til UNESCO konvensjonen om immateriell kulturarv har et særlig ansvar for norsk folkekultur og tradisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres hovedprioriteringer der dette sees i sammenheng. Disse medlemmer viser her til Høyres alternative budsjett der tilskuddet til Folkorg økes med 1 mill. kroner. Bevilgningen tenkes blant annet rettet mot Folkorgs arbeid med dans.

Disse medlemmer viser til Høyres merknader under rammeområde 16, Utdanningsdepartementets budsjett, der tiltak for å styrke de små og verneverdige håndverksfagene etterlyses.

Leser søker bok

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres politikk for lesesvake som omfatter en rekke tiltak i flere rammebudsjetter. Under dette kapittelet viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett der «Leser søker bok» styrkes med 0,75 mill. kroner. Det vises for øvrig til Høyres merknader under kap. 326 språk, litteratur og bibliotekformål.

Korps, kor m.m.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke grunnlaget for det frivillige og amatørbaserte virke i kor, korps og amatørorkestre og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kor, korps og amatørorkestre styrkes med 51,6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at korps, og barne- og ungdomsorkestre, har betydelige utgifter til innkjøp av musikkinstrumenter. Dette medlem er tilfreds med at også barne- og ungdomsorkestre nå kan motta støtte til instrumentkjøp, slik Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått.

Dette medlem viser til at støtteordningen for innkjøp av instrumenter er viktig for korpsenes økonomi, all den tid innkjøp av instrumenter utgjør en betydelig utgift for mange. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen for skolekorps foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at aktivitetsmidler til kor bidrar til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene. Dette medlem mener ordningen bør styrkes i årene som kommer, og ber samtidig regjeringen sikre god forvaltning av ordningen slik at støtten blir reelt tilgjengelig for alle kor uavhengig av organisasjonstilknytning. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å tredoble bevilgningen til aktivitetsstøtte for kor.

Landslaget for lokalhistorie

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil holde frem virksomheten til Landslaget for lokalhistorie som er hovedorganisasjon for historielagsbevegelsen, landets største kulturvernbevegelse. Dette medlem viser til at det finnes historielag i nesten alle landets kommuner, og at lagene er en viktig ressurs i sine lokalsamfunn. Historielagsbevegelsen utgir en rekke publikasjoner hvert år og gjennomfører en mengde arrangementer overfor skoler og andre interesserte. Dette medlem mener historielagenes arbeid er av stor betydning for vår felles identitet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Landslaget for lokalhistorie utover regjeringens forslag.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens politikk på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene gjennom EU, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens politikk på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sørge for effektiv drift innen alle deler av offentlig sektor, og ønsker å påpeke at et videre fokus på museums- og arkivfeltet er viktig. Dette er imidlertid en post som favner svært vidt, og disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å gjøre prioriteringer når det kommer til hvilke arkiver og former for dokumentasjon som skal motta støtte.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Scene Finnmark

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at tilskuddet til Scene Finnmark er styrket med 0,5 mill. kroner slik at det årlige faste tilskuddet nå utgjør 2,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Scene Finnmark vil bruke økningen i årets budsjett til å styrke deres innsats med kulturaktiviteter knyttet til Finnmarksløpet. Flertallet støtter et slikt initiativ.

Norsk publikumsutvikling

Komiteen mener også at Norsk publikumsutvikling er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner og museer, som skal arbeide for økt kunnskap om publikum og økt publikumsoppslutning for alle kulturtilbud.

Profesjonelt kor

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener et nyetablert kor som er fristilt fra tradisjon og kunstnerisk agenda kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:

«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Disse medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»

Dette medlem viser også til følgende uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd, datert 3. mai 2010:

«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i oppstartbevilgning til et nytt profesjonelt kor.

Oslo internasjonale kirkemusikkfestival

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Disse medlemmer mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse medlemmer er kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning, men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Post 79 til disposisjon, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten fjernes.

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at dette tiltaket vil ha rom for å utføre sitt arbeid med en nominell videreføring av 2012-bevilgningen, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten opprettholdes på 2012-nivå.

Post 84 Pilegrimssatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kunst- og kulturaktiviteter har en naturlig plass i pilegrimssatsingen. Slike aktiviteter er viktige for den opplevelsen det gir å vandre i pilegrimers fotspor. Mange kulturinstitusjoner og enkeltaktører er aktive i formidlingen av pilegrimstradisjonene og bidrar til et mangfold av kulturaktiviteter langs ledene. Flere av disse mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet tidligere gikk imot opprettelsen av fem regionale pilegrimskontorer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer forutsetter at midler under denne posten rettes inn mot vedlikehold for å opprettholde mulighetene for pilegrimsvandring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er grunn til å foreta en gjennomgang av pilegrimsarbeidets organisering med sikte på å få en fastere struktur, og en mest mulig målrettet bruk av statlige midler til formålet. Disse medlemmer mener organiseringen bør skje med utgangspunkt i det nasjonale pilegrimssenteret i Nidaros. Disse medlemmer mener pilegrimssatsingen i Norge er en viktig økumenisk arena som bør utvikles videre nettopp som et tverrkirkelig møtested. Disse medlemmer har merket seg at det nasjonale pilegrimssenteret har etablert kontakter mot de europeiske kulturveiene og ser dette som meget positivt. Disse medlemmer understreker at Nidaros har en særlig stilling som pilegrimsmål i vårt land. Disse medlemmer mener i lys av dette det er svært viktig å sikre driften ved Pilegrimsgården på en måte som ivaretar pilegrimsarbeidet på en god måte.

Disse medlemmer mener pilegrimsarbeidet må ha sitt utgangspunkt i at det å gjøre en pilegrimsreise er en del av aktiv trosutøvelse og at mottakerapparatet langs leden må være innrettet i forhold til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om å bevilge 5 mill. kroner til de regionale pilegrimssentrene for å videreutvikle pilegrimsleden som del av europeisk kulturvei. Bedre koordinering og samling av ansvar for pilegrimssatsing gjør at bevilgede midler kan prioriteres slik at det vil styrke både den regionale og den nasjonale satsingen.

Dette medlem viser til at Miljøverndepartementet høsten 1992 startet arbeidet med kartfesting, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge med «Prosjekt Pilegrimsleden», under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Her ble det gjort et grunnleggende og viktig arbeid, og den første leden fra Oslo til Trondheim og Stiklestad var ferdig og ble åpnet i 1997 av HKH Kronprins Haakon. I 2008 ble Nidaros Pilegrimsgård etablert, og i 2010 ble fem regionale pilegrimssentra opprettet i Oslo, Granavollen, Hamar, Hundorp og Dovre. Samtidig ble Pilotprosjekt Pilegrimsleden etablert som en del av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet fra 2007 til 2010. I 2011 ble Midlertidig nasjonalt senter (NPS) under Riksantikvaren opprettet i Trondheim med et budsjett på 3,1 mill. kroner finansiert i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet/Riksantikvaren, FAD, Fylkeskommuner og Trondheim kommune. Dette medlem viser til at pilegrimsledene i Danmark, Sverige og Norge fikk status som europeisk kulturvei under Europarådet i 2010, med navnet St. Olavsveiene (the Route of St. Olav Ways, Cammini de San Olav Norwegiae), etter en søknadsprosess hvor Sør-Trøndelag Fylkeskommune finansierte arbeidet som ble utført av Nidaros Pilegrimsgård.

Dette medlem viser til at det over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Dette medlem mener en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt. Dette medlem viser til at pilegrimssatsningen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet. Pilegrimsvirksomheten er i stor grad en kulturell aktivitet. Pilegrimsleden er veien mellom kulturminner, museer, festivaler, lokal kultur, tradisjonsmat, sentrale immaterielle verdier som vårt samfunn er tuftet på. Pilegrimsvandring er også et godt bidrag til økt friluftsliv. Nasjonalt pilegrimssenter ble tildelt Den norske friluftslivsprisen for 2011. Pilegrimsvirksomheten er avhengig av frivillighet. Lokale lag og foreninger er avgjørende suksessfaktorer for pilegrimsleden. Dette medlem mener det må sørges for ivaretakelse av statusen som europeisk kulturvei for pilegrimsledene.

Dette medlem viser til at Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Dette medlem viser til at det har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Dette medlem mener dette har tatt altfor lang tid og at det er på tide å gjøre ord til handling. Ansvaret må avklares mellom departementene og plasseres tydelig for å gi satsingen den nødvendige tyngde.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteen vil vise til at kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert på gjennomført kunstutdanning, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Komiteen støtter regjeringens mål om å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv, samt å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst, hvor det vises til behovet for en gjennomgang av dagens avtale om utstillingsvederlag. Flertallet mener på linje med regjeringen at det er et behov for å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger. Flertallet merker seg at det har vært en økende profesjonalisering av kunstformidlingen de siste førti årene, men ikke i alle ledd. Flertallet er kjent med at det ikke har vært vanlig praksis blant billedkunstnere og kunsthåndverkere å legge inn honorar som del av budsjettet i søknader til Norsk kulturråd eller i utstillingssammenheng i institusjoner med offentlig støtte. Flertallet mener det er viktig at regjeringen vil ta grep for å synliggjøre at kunstnernes arbeidsinnsats er en sentral del av kunstproduksjonen. Flertallet støtter regjeringen i at man med basis i en gjennomgang av dagens utstillingsvederlagsavtale, drøfter en mulig revisjon og utvidelse av denne med de berørte kunstnerorganisasjonene som beskrevet og foreslått i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell Kunst. Flertallet støtter også at det parallelt med gjennomgangen vurderes et pilotprosjekt for å prøve ut en ordning med utstillingshonorar.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til komiteens behandling av Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst, der disse medlemmer foreslår en rekke konkrete tiltak rettet mot å styrke inntektsgrunnlaget for kunstnere. Disse medlemmer vil i denne sammenheng nevne Høyres forslag om å etablere en aspirantordning for unge kunstnere, styrke innkjøpene til kunstmuseene gjennom gaveforsterkningsordninger, etablere en vederlagsordning for utstillinger i statlige museer, stimulere private utsmykkingsprosjekter i offentlige rom samt støtte internasjonal lansering av nålevende kunstnere gjennom å bidra til at norske gallerister kan delta på internasjonale messer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked, og ønsker en umiddelbar stans i utvelgelsen av nye stipendiater. Disse medlemmer understreker at dette på ingen måte må forstås som kritikk mot de personene regjeringen foreslår, som alle har gjort seg fortjente til heder og ære, men står fast ved at en ordning med statsstipendiater er konkurransevridende og en misforstått form for statlig subsidiering.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at posten skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag om nytt statsstipend til Mari Boine, Morten Jostad og Peter Normann Waage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,010 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Komiteen vil vise til at stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert på gjennomførte kunstutdanning.

Komiteen vil vise til at som varslet i Prop. 1 S (2011–2012) har regjeringen i april 2012 vedtatt en endring av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning som innebærer en gradvis utfasing av denne ordningen. Komiteen viser videre til at studenter som har påbegynt sin utdanning i 2011 eller senere ikke har krav på stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Komiteen merker seg at forskriften oppheves i sin helhet fra 1. januar 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre vise til at det samtidig er vedtatt en endring i Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere som innebærer opprettelse av et nytt diversestipend for nyutdannede kunstnere og at denne ordningen har som særskilt formål å lette overgangen til yrkeslivet for de kunstnergrupper som har størst problem med denne overgangen. Flertallet er tilfreds med at de kunstnergrupper som i dag er prioritert innenfor ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, også skal prioriteres innenfor de nye ordningene og at kunstnere som har tatt kunstutdanning i utlandet, skal kunne søke på de nye stipendene på lik linje med kunstnere som har utdannet seg i Norge. Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen foreslår å rette opp en ordning som har vært urettferdig og støtter dette. Flertallet mener det er viktig at stipendordningene kommer flere kunstnere til gode, og at ordningen blir mer fleksibel. Flertallet viser ellers til at maksbeløpet på det nye stipendet vil være på 90 000 kroner i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteen vil vise til at bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diverse stipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at posten foreslås styrket med 4,5 mill. kroner i 2013 til diversestipend for nyutdannede kunstnere, hvorav 3,5 mill. kroner er ledige midler overført fra kap. 321 post 72. Flertallet vil videre vise til at 286 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2012 og at det i tillegg foreslås å opprette 20 nye ettårige arbeidsstipend finansiert av frigjorte midler fra garantiinntektsordningen. Flertallet merker seg at dette er en ettårig overgangsordning inntil nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere innføres. Flertallet viser til at fra 2014 overføres disse midlene til nye stipendordninger for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Flertallet viser ellers til at arbeidsstipendet øker fra 196 000 til 202 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer ønsker å opprettholde noe av posten, for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende toårsperiode.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med stipend til kunstnere.»

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det vil bli videreført garantiinntekt til 488 kunstnere. Komiteen viser videre til at det ikke vil bli tildelt nye garantiinntekter som følge av utfasingen av garantiinntektsordningen som varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell Kunst. Komiteen støtter regjeringen i å fase ut garantiinntekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringen i å etablere langsiktige arbeidsstipender. Flertallet merker seg videre at ingen med garantiinntekt i dag mister denne. Den siste garantiinntekten blir borte i 2039 når den yngste som har en slik inntekt i dag blir 67 år. Flertallet vil vise til at omleggingen er i tråd med innspill fra et flertall av kunstnerorganisasjonene og at regelverket vil bli utformet i dialog med kunstnerorganisasjonene og Kulturrådet. Flertallet viser ellers til omtale av endringen under post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med garantiinntekter og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer ønsker å opprettholde noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende toårsperiode.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke erstatte garantiinntekter med nye stipendordninger.»

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen viser til at posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Komiteen viser videre til at staten årlig betaler kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Komiteen mener at bibliotekvederlaget er et viktig kulturpolitisk tiltak som skal stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere til skapende arbeid. Komiteen vil vise til at gjeldende avtale om bibliotekvederlag ble inngått i november 2007 for perioden 2008–2011, og ble prolongert for 2012. Komiteen merker seg at ny avtale gjeldende fra 2013 er under forhandling.

Komiteen vil vise til Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst, hvor det vises til behovet for en gjennomgang av dagens avtale om utstillingsvederlag. Komiteen mener på linje med regjeringen at det er et behov for å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger. Komiteen merker seg at det har vært en økende profesjonalisering av kunstformidlingen de siste førti årene, men ikke i alle ledd. Komiteen er kjent med at det ikke har vært vanlig praksis blant billedkunstnere og kunsthåndverkere å legge inn honorar som del av budsjettet i søknader til Norsk kulturråd eller i utstillingssammenheng i institusjoner med offentlig støtte. Komiteen mener det er viktig at regjeringen vil ta grep for å synliggjøre at kunstnernes arbeidsinnsats er en sentral del av kunstproduksjonen. Komiteen støtter regjeringen i at man med basis i en gjennomgang av dagens utstillingsvederlagsavtale, drøfter en mulig revisjon og utvidelse av denne med de berørte kunstnerorganisasjonene som beskrevet og foreslått i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst. Komiteen støtter også at det parallelt med gjennomgangen vurderes et pilotprosjekt for å prøve ut en ordning med utstillingshonorar.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser ellers til regjeringens forslag under kap. 321 og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at vederlagsnivået for 2013 holdes på samme sats som i 2012, og mener dette også bør være et klart signal inn mot forhandlingen om ny avtale. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor økningen på denne posten fjernes.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Samtidig må det sikres at flest mulig får tilgang til dette.

Komiteen understreker kunstens sentrale betydning i vårt samfunn og viser til den pågående behandling av Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og støtter regjeringens oppfølging av denne i budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,010 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og anser ikke et statlig fagorgan for kunst i det offentlige rom som en prioritert oppgave. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykking av offentlige bygg, og i den grad ny kunst skal finansieres er det rimelig å forvente at dette gjøres innenfor de opprinnelige rammene til hvert enkelt prosjekt. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån fra det offentlige på plass, så bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på leie, fremfor kostbare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.»

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem insitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke den uheldige politiske prosess som ledet frem til plasseringen av det fremtidige nasjonalmuseet på Vestbanen. Disse medlemmer har vært sterkt kritiske til både prosess og konklusjon hele veien, og registrerer at dette har blitt gjenspeilet i en generell svak politisk forankring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor denne posten reduseres.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er fint at det satses på norsk design, men er av den oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Disse medlemmer mener kunnskap om byplanlegging og byutvikling er relevant, men mener også at det er innsparingsmuligheter på området. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen viser til mål for 2013 og er tilfreds med at det legges vekt på å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig, samt kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i den forbindelse peke på viktigheten av en bedre geografisk og sjangermessig fordeling av midlene. Flertallet ber regjeringen vurdere tiltak som kan sikre dette. Flertallet viser videre til at regjeringen har som mål å sikre et godt konserttilbud over hele landet, god tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet og styrket kompetanseutvikling og kvalitet. Flertallet vil i denne sammenheng be regjeringen særlig legge vekt på tiltak for å styrke norsk musikk, gjennom publiseringsstøtte og midler til omstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få fart på rekrutteringen til skolekorpsene. Mange skolekorps har utfordringer med rekrutteringen og noen korps er i ferd med å dø helt ut. Disse medlemmer vil også påpeke at korps er viktig fordi det skaper et fellesskap for barn og unge. Disse medlemmer ser det som positivt at disse elevene lærer om demokrati gjennom sin deltakelse, men ikke minst at de først og fremst lærer å spille et instrument.

Disse medlemmer er kjent med at Norges Musikkorpsforbund og Kulturskolen i Bergen samarbeider om et prosjekt som skal styrke skolekorps i Laksevåg-området, og korpsundervisning i skoletiden kan gi et stort løft for landets skolekorps. 250 fjerdeklassinger i Bergen har vært prøvekaniner for dette rekrutteringsprosjektet. Disse medlemmer ser at dette opplegget startet ved at Bergen kommune hadde en levekårsundersøkelse hvor Laksevåg bydel kom dårligst ut, og hadde få tilbud for barn og ungdom.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Takt & Tone

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer det gode arbeidet som blir gjort i prosjektet «Takt & Tone»; et konsept som består av å gjøre musikkinstrumenter tilgjengelig for grunnskolen. Disse medlemmer mener denne modell, med utspring i Harstad, er godt egnet til å motivere flere elever i grunnskolen til å interessere seg for musikk og utøvelse, og håper regjeringen vil se nærmere på dette prosjektet med sikte på etter hvert å få til en nasjonal lansering.

Rock Mot Rus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser at Rock Mot Rus-festivalen i Andøy har vært arrangert årlig siden 1983, og gjør denne særegne festivalen ytterst i havgapet til landets eldste og største ungdomsfestival, og at den har blitt et ungdomskulturelt fyrtårn med stor betydning. Disse medlemmer mener at festivalen, ved å være rusfri, er en av svært få som også er tilgjengelig for ungdom under 18 år. Rock Mot Rus er et selvstendig prosjekt drevet, organisert og eid av ungdom i Andøy, med stort engasjement, sterk lokal forankring, og nytt av året er at de frivillige hentes fra hele landsdelen. Disse medlemmer ser også at festivalen til enhver tid skal ha lokalt kulturliv på programmet, og vil fortsette å satse på unge musikere, produsenter og kunstnere fra hele landet, i spennende kombinasjon med innleide profesjonelle folk.

Disse medlemmer mener at det er viktig at festivalen er ungdommens eget arrangement, med ungdomskultur og musikkuttrykk på programmet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene. Komiteen viser videre til at innfasingen av midler til skolekonserter fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping til statsbudsjettet blir sluttført med 3 mill. kroner innfaset i 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det for 2013 foreslås en styrking av skolekonsertordningen med 2,2 mill. kroner, og forventer at skolekonsertordningen kan styrkes ytterligere gjennom reduksjoner i drift og øvrige støttefunksjoner som følge av omleggingen av den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet skulle vurdere om man skulle tillegg et av de profesjonelle korene en spesiell oppgave i forhold til andre kor. Departementet skulle vurdere om et av korene skulle ha støttefunksjoner overfor andre kor. Dette flertallet vil understreke at denne saken ikke omhandlet diskusjonen om å etablere ett profesjonelt kor i Norge, men om ett kor kunne bidra faglig overfor andre kor. Dette flertallet har merket seg at departementet mener at man heller vil styrke ensemblestøtten generelt, enn å bruke pengene på at et kor får tildelt midler for å være servicefunksjon. Dette flertallet mener dette er en riktig prioritering.

Dette flertallet er også tilfreds med forslaget om å styrke budsjettrammen med 3,8 mill. kroner for å videreføre arbeidet med Den kulturelle nistepakken.

Dette flertallet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,102 mill. kroner. Dette flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der bevilgningene til «Den kulturelle nistepakka» er tatt ut.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært mange områder i kulturpolitikken som er viktigere enn å bringe offentlig finansierte kulturtilbud ut på arbeidsplassene. Dette medlem mener dette ikke er en prioritert oppgave og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere kap. 323 post 1 tilsvarende utgiftene til den kulturelle nistepakken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det bør iverksettes tiltak som sikrer en bedre geografisk og sjangermessig fordeling av midlene. I den forbindelse er flertallet tilfreds med at korfeltet i budsjettproposisjonen foreslås styrket, blant annet ved at ensemblestøtten styrkes med 1 mill. kroner. Flertallet mener dette vil komme kor over hele landet til gode. Flertallet etterlyser et mer systematisk arbeid fra Norsk kulturråd for å sikre en bedre fordeling av midlene og forventer blant annet at det kommer på plass et system for registrering og systematisering av data for antall konserter, publikumstall og geografisk spredning i rapporteringskravene for de ulike støtteordningene.

Flertallet støtter regjeringens forslag om at orkestrene som hovedregel ikke skal kunne søke ensemblestøtte, men at det skal åpnes for at det skal kunne gjøres unntak fra denne hovedregelen for kor tilknyttet orkesterinstitusjoner fra 2013. Flertallet vil imidlertid presisere at dette unntaket kun må gjelde for etablerte kor som fusjonerer med orkestre, og at eventuelle orkestre som ønsker å etablere egne kor må gjøre dette innenfor egne økonomiske rammer.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Innst. 14 S (2011–2012) der komiteen skrev følgende:

«Komiteen har merket seg at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet, fortsatt skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere. Dette ved at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få tildelt midler. Det forventes at Norsk kulturråd som et minimum viderefører sin satsing på korfeltet i 2012.»

Flertallet vil understreke at det ikke settes noe skille mellom amatørkor og profesjonelle kor i ensemblestøtten. Kulturrådets oppgave er å kunstfaglig vurdere korene, og tildele deretter. Flertallet vil igjen understreke at ensemblestøtten skal tildeles kor på ulike nivå, men av høy kvalitet. Flertallet viser til at posten er styrket, og på bakgrunn av dette forventes det at Kulturrådet forholder seg til de tildelingskriterier som lå til grunn for tildelingen til kor i ensemblestøtten fra tidligere.

Flertallet viser til at det har vært et ønske om at fordelingen mellom vokalfeltet og instrumentalfeltet innenfor ensemblestøtten, bør over tid bli jevnere fordelt. Flertallet mener at dette skal gjøres på to måter. Flertallet mener at dette skal gjøres ved at regjeringen øremerker penger via ensemblestøtten til vokalfeltet. Men flertallet vil også understreke Kulturrådets selvstendige ansvar for også å bidra i denne vridningen av midler. Flertallet gjør regning med at når Kulturrådet utøver sitt kunstfaglige skjønn, vil det være slik at fra tid til annen vil det være instrumentalensembler som blir tatt ut av ensemblestøtteordningen. Dette betyr frigjorte midler i ensemblestøtten. Flertallet mener at Kulturrådet i slike tilfeller gir seg selv rom til å bidra til en jevnere fordeling innen ensemblestøtten mellom vokal- og instrumentalfeltet. Det er viktig å se hele vokalfeltet under ett, og ensemblestøtten bør kunne sees i sammenheng med musikkstøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å stimulere til gode samarbeid mellom institusjonene og det frie feltet, herunder kor. Disse medlemmer mener derfor hovedregelen om at orkestre ikke skal kunne søke ensemblestøtte må praktiseres på en måte som ikke hindrer slikt samarbeid.

Disse medlemmer mener det vil være formålstjenlig dersom søknadsadgangen også gjelder orkestre som ikke har egne solistensembler eller kor som en integrert del av sin drift, eksempelvis Trondheim Symfoniorkester som også driver musikkteatervirksomhet etter at regionoperaen i Midt-Norge ble lagt til orkestret.

Disse medlemmer vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå og mener ensemblestøtten er viktig for å løfte eksisterende ensembler. Disse medlemmer mener det er viktig at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet, fortsatt skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere. Dette ved at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få tildelt midler. Disse medlemmer viser til kulturministerens svar på skriftlig spørsmål fra Kristelig Folkeparti jf. Dokument nr. 15:534 (2011–2012) der det heter at:

«Kulturdepartementet vil komme tilbake til støtten til korfeltet i forslaget til statsbudsjett for 2013. Vi vil vurdere å øke ensemblestøtten slik at alle typer kor gis bedre mulighet for å få støtte.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er skuffet over at statsråden ikke har fulgt opp dette, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke ensemblestøtten med 10 mill. kroner øremerket korfeltet.

Dette medlem vil øke bevilgningen til kor og vokalformål og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det i tillegg til økning av ensemblestøtten blant annet foreslås å øke aktivitetsstøtten til kor, etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter, opprette en etableringsstøtteordning for nye kor, styrke Det Norske Solistkor, samt å opprette et nytt profesjonelt kor. Samlet vil dette medlem styrke korfeltet med 46.5 mill. kroner i 2013, ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at arrangørstøtteordningen foreslås styrket med 5 mill. kroner for 2013, og at styrkingen skal bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer over hele landet. Flertallet vil understreke betydningen av at dette skal gå til arrangører over hele landet, i alle sjangre, og at det legges vekt på arrangementer for barn og unge, samt at arrangementer uten aldersgrense og uten inntekter fra alkoholsalg skal prioriteres.

Flertallet viser til musikerordningen og vil særlig peke på at støtte til turneer med konsertvirksomhet på mindre steder skal prioriteres. Dette for å stimulere til bedre geografisk spredning av konsertene.

Flertallet viser til at publiseringsstøtten for musikkinnspillinger fungerer godt, og er tilfreds med at den foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at musikk og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke det frie feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der postene 55 og 56 prioriteres med 4 mill. kroner gjennom en omfordeling mot postene 70 og 71.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Komiteen viser til at tilskuddene til Det Norske Solistkor, Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord under kap. 324 post 74 og kap. 323 post 55 foreslås overført til denne posten fra 2013. Komiteen viser til at korene dermed får bevilget ett samlet tilskudd og at de ikke lenger vil måtte søke om tilskudd fra flere ordninger. Komiteen støtter dette, og vil påpeke behovet for at tilskuddene til de fem korene i en overgangsperiode videreføres på minimum samme nominelle nivå som i 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknadene for post 55 Norsk kulturfond – ettårige prosjekter, som også gjelder for post 56 Norsk kulturfond – flerårige prosjekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett i tillegg foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Det Norske Solistkor under kap. 320 post 74. Dette medlem vil videre understreke at korene bør styrkes i 2013 og i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at musikk og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer ser at det lenge vært et faktum at det er stor dirigentmangel i Norge. Flere kor og ensembler blir daglig lagt ned på grunn av mangel på kvalifisert musikalsk ledelse. Disse medlemmer registrer at det er dirigenter under utdanning, men behovet er fortsatt stort og regjeringen bør ha økt fokus på dette fremover.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter, og påpeker at 264 mill. kroner for full offentlig kostnadsdekning til to institusjoner på ingen måte er uttrykk for en sunn økonomisk prioritering.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt publikum og gleder og underholder mange. Disse medlemmer vil samtidig understreke at dette er etablerte festivaler som i utgangspunktet bør søke å bli mest mulig selvfinansierte.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte denne typen geografisk avgrensede ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Disse medlemmer mener ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at Kulturdepartementet i 2012 har opprettet stiftelsen Music Norway. Flertallet viser til at tilskuddet til Music Norway blant annet omfatter 4 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for utenlandsturneer.

Komiteen viser videre til at tilskuddet til Rock City i Namsos foreslås økt med 2 mill. kroner som ledd i regjeringens satsing på kultur og næring. Rock City skal bidra til profesjonalisering av rock- og populærmusikkbransjen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk kulturråd på oppdrag fra Kulturdepartementet har kommet med innspill om tiltak som kan bidra til dirigentutvikling innenfor kor- og korpsmiljøet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres hovedprioriteringer der virksomheter som springer ut fra innvandrermiljøene tillegges særlig vekt. Disse medlemmer viser her til Høyres alternative budsjett der Cosmopolite styrkes med 0,25 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til Høyres satsing på det immaterielle kulturvernet, og til ekstra bevilgninger til Ole Bull-akademiet med 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser fortgang i arbeidet med å etablere en støtteordning for kordirigenter. Disse medlemmer viser til Innst. 135 S (2011–2012) der komiteens flertall uttalte at «en støtteordning for kordirigenter kan være et bidrag til å øke kompetansen og styrke utviklingen i korfeltet.» Disse medlemmer viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål jf. Dokument nr. 15:1604 (2011–2012) der det fremgår at Kulturdepartementet skulle gi Norsk kulturråd i oppdrag å utrede mulige tiltak og støtteordninger for å øke kompetansen og kvaliteten på norske dirigenter i samsvar med flertallsmerknaden i Innst. 135 S (2011–2012). Statsråden opplyste i det samme svaret at Kulturrådet skulle melde tilbake til departementet innen 15. august 2012. Statsråden tok sikte på å orientere nærmere om saken i Prop. 1 S for 2013. Disse medlemmer vil bemerke at det ikke er orientert om saken i Prop. 1 S for 2013 utover at det er satt av 0,2 mill. kroner til videre arbeid, noe disse medlemmer mener er et klart løftebrudd. Disse medlemmer forventer at statsråden tar tak i dette snarest, og samtidig at Stortinget blir orientert på egnet måte om framdriften i saken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner som en oppstartbevilgning til en støtteordning for kordirigenter. Dette medlem viser for øvrig til Dokument 8:2 S (2011–2012), forslag fra Kristelig Folkeparti, der det gjøres rede for hvordan ulike tiltak kan innrettes slik at korlivet i Norge styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det settes av 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om å sette av 0,2 mill. kroner i 2013 til videre arbeid, og ber regjeringen vurdere ytterligere tiltak som kan styrke dirigentrekruttering og -utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer mener en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg, og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, syv regions- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å bruke de mulighetene som ny teknologi gir til å nå hele landet med transmisjoner av scenekunst og musikk. Disse medlemmer mener det bør finnes økonomiske løsninger som ikke nødvendigvis går inn i de enkelte institusjoners rammebevilgning, men som gir adgang til å søke om prosjektmidler til konkrete transmisjoner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke foreslår tiltak for å nå større deler av landet med transmisjoner av scenekunst og musikk, og disse medlemmer merker seg at temaet heller ikke er omtalt i budsjettproposisjonen.

Disse medlemmer vil vise til Stortingets behandling av Dokument 8:160 S (2010–2011), jf. Innst. 71 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo:

«Stortinget ber regjeringen utrede en plan for digital formidling av utøvende kunst med utgangspunkt i de faste institusjonene innenfor musikk, opera og teater.»

Disse medlemmer mener dette fortsatt har betydning i kultursektoren, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at det etableres en særlig finansieringsordning for overføringer av scenekunst- og musikkproduksjoner til kinoer, storskjermer og andre digitale medier.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 70 faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging av turnéer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig. Komiteen mener for øvrig at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,047 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer mener at Riksteatret bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 samlet er foreslått med 112,6 mill. kroner. Avsetningen skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, scenetekst, formidling av scenekunst, koreografiutvikling og andre scenekunsttiltak m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at avsetningene på posten foreslås økt med 6,1 mill. kroner til 112,6 mill. kroner og støtter dette. Flertallet mener dette er i tråd med regjeringens kulturløft og vil vise til Kulturløftet II hvor det står:

«Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans blant annet gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes».

Flertallet viser til at som en oppfølging av satsingen på dans er fondet foreslått styrket med 5 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner til basisfinansiering, 1 mill. kroner til arrangørstøtte og 1 mill. kroner til regionale dansemiljøer. Flertallet støtter dette.

Flertallet vil vise til at mangfold går som en rød tråd gjennom kulturpolitikken. Flertallet mener at for å nå ut til et mangfoldig publikum, er det viktig å opprettholde et bredt spekter av ulike sjangere. Flertallet vil vise til at de to hovedleverandørene; institusjonsteatrene og det frie scenekunstfeltet bør samarbeide og utfylle hverandre, slik at publikum sikres et godt og variert tilbud.

Flertallet vil vise til at det er bred politisk enighet om den frie scenekunstens betydning. Flertallet vil vise til at den frie scenekunsten er hovedleverandør av produksjoner og workshops til Den kulturelle skolesekken. Flertallet er kjent med at de ikke-institusjonelle kompaniene årlig viser et høyt antall forestillinger for et stort publikum.

Flertallet er glad for økningen til scenekunstfeltet, men vil be regjeringen vurdere hvordan man kan sikre det frie scenekunstfeltet i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at scenekunsten og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en fornyelse av teaterpolitikken. En ny tid krever en fornyet samtale med publikum og politiske grep som bidrar til dette. Disse medlemmer mener dette blant annet består i å styrke det frie feltets rolle og arbeidsfelt. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er behov for en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på større fleksibilitet mellom institusjonene og det frie feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der tilskuddene til det frie scenekunstfeltet (post 55 og 56) styrkes med 26 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at scenekunsten og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, for å forhindre at kommersielle krav går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett foreslås økt med 48,5 mill. kroner og støtter dette.

Komiteen viser til at en sterk økning i pensjonskostnadene er en vesentlig årsak til den betydelige økningen som er foreslått. Komiteen vil påpeke at Operaen har igangsatt et innsparingsprogram som vil gi en likviditetsmessig effekt på 20 mill. kroner i 2015 for å håndtere situasjonen. Komiteen merker seg at det likevel er behov for en styrking. Komiteen vil videre vise til at resten av tilskuddsøkningen dekker bl.a. de merutgifter Operaen har fått med ansettelse av fem nye dansere ved Nasjonalballetten og det langsiktige verdibevarende vedlikeholdet for teaterteknikk og brukerutstyr.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Den Norske Opera & Ballet, fortsetter å fokusere på å realisere målene om høy kunstnerisk kvalitet gjennom utvikling og nyskapning. Komiteen mener Operaen må arbeide for å innrette virksomheten på en effektiv måte og sørge for god ressursutnyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter som kan bety et stort løft for kulturlivet. Disse medlemmer mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med regions- og distriktsoperaene.

Disse medlemmer merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at de økte pensjonskostnadene er en vesentlig årsak til den økningen som foreslås i tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett for 2013. Disse medlemmer merker seg at Operaen har igangsatt et innsparingsprogram som vil gi en likviditetsmessig effekt på 20 mill. kroner i 2015, men at det også er behov for en styrking av driftstilskuddet for å sikre likviditeten i 2013. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at det offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.

Disse medlemmer mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonalt nivå.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 5 mill. kroner til Den Norske Opera & Ballett utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. Det finnes midler i markedet, og disse medlemmer er kjent med at det ikke er noen nødvendighet at kulturinstitusjoner skal gå med underskudd. Disse medlemmer vil tvert imot hevde at økt lønnsomhet er fullt mulig, samtidig som en også ivaretar bredden i tilbudet. Gjennom å ha en god dekning av oppsetninger med høy inntjening i bunn, mener disse medlemmer at institusjonene kan bygge seg opp et solid økonomisk fundament for også å formidle bredden. Disse medlemmer vil imidlertid fokusere på det ansvaret som hviler på både regjeringen og institusjonene selv, for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av våre felles ressurser. Disse medlemmer minner om at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har tatt til orde for en mest mulig effektiv bruk av skattepengene, og mener det er naturlig at dette bør legge føringer på alle politikkområder.

Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at også kulturinstitusjoner må legge opp sin virksomhet etter målet om høyest mulig lønnsomhet, for å unngå at skattebetalernes penger i unødvendig stor grad benyttes til å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Disse medlemmer er samtidig store tilhengere av å stimulere til bredde i kulturutøvelsen, men mener profesjonelle aktører må ha en sunn økonomi som grunnlag for videre utfoldelse.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, og påpeker i den forbindelse at det også der bevilges betydelige midler til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer ser verdien av å ikke foreta for store kutt over for kort tid, og viser også til at det foreligger omfattende vedlikeholds- og rehabiliteringskostnader knyttet til bygningene under denne posten. Disse medlemmer forutsetter at arbeid med å bevare bygningene prioriteres høyt innenfor budsjettrammen, og mener budsjettreduksjonen lar seg gjennomføre uten svekkelse av kvalitet eller drift dersom institusjonene gradvis jobber mot økt egeninntjening. Disse medlemmer minner om at fokus i kulturpolitikken må være å stimulere til en størst mulig bredde innen kulturuttrykk for å la flest mulig mennesker få ta del i de gleder som god kultur kan by på.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om vurdering av alternative fremtidige driftsformer for Den Norske Opera & Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.»

Tilskudd til nasjonale teaterscener

Komiteen merker seg at tilskuddene til Den Nationale Scene og Det Norske Teatret foreslås økt, og at tilskuddet til Nationaltheatret foreslås økt med 7 mill. kroner hvorav 1,5 mill. kroner til å dekke konseptvalgsutredning for kommende oppgraderingsarbeider.

Komiteen vil vise til at Nationaltheatrets hovedbygning har behov for betydelig oppgradering, og at det er mange utfordringer knyttet til moderne teaterdrift i et hus fra 1890-tallet. Komiteen merker seg at for å få sikkerhet for at man legger opp til et investeringsprosjekt som er framtidsrettet og teaterfaglig godt, er det iverksatt en konseptvalgutredning med etterfølgende kvalitetssikring.

Komiteen viser til at tilskuddet til Nationaltheatret foreslås økt med 7 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner til å dekke konseptvalgutredningen og støtter dette.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket for 2013. Komiteen viser til at Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør nå er fusjonert med Kilden Teater- og Konserthus og at tilskuddet til de tre institusjonene fra 2013 er slått sammen og tildeles Kilden teater- og Konserthus Sørlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er begeistret over at det blomstrer i kulturlivet i Norge, og at regjeringens kulturløft merkes i hele landet.

Flertallet vil vise til at Kristiansand Symfoniorkester, Agder teater og Opera Sør fusjonerte 1. juli 2011 med selskapet Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, som også er det nye selskapets navn. Flertallet merker seg at tilskuddene fra 2013 til de tre institusjonene er slått sammen og tildeles Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet. Flertallet vil vise til at det samlede tilskuddet foreslås økt med 7,5 mill. kroner til drift og styrket aktivitet og støtter dette. Flertallet vil også vise til at 0,5 mill. kroner øremerkes Kristiansand Solistensemble og støtter det. Flertallet viser ellers til økningene som er foreslått på posten, som viser en god styrking av feltet.

Flertallet, vil understreke at region-/landsdelsinstitusjonene er viktige som produsenter og formidlere av et bredt scenekunsttilbud over hele landet, og at institusjonene derfor må arbeide for å nå flest mulig innenfor sine geografiske områder. Det er flere måter å nå dette målet på. Det er viktig at institusjonene lager egne planer for formidling med tanke på å nå et bredt publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til regions- og landsdelsinstitusjoner. En reduksjon bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer viser til at Rogalands teaters scenetårn er fra 1980. Trekksystemet som da ble montert, og som fremdeles benyttes, er manuelt og basert på motvektbalanse for heving og senking av scenetrekk. Disse medlemmer registrerer at av de større scenekunstinstitusjonene i Norge er det kun Rogaland Teater som fremdeles har et slikt manuelt system, og at dette 30 år gamle utstyret er slitt og teknisk utdatert. Disse medlemmer viser til at Rogaland Teater ønsker å lånefinansiere penger til et nytt automatisk system under forutsetning av at tilskuddspartene bidrar med økte driftsmidler til renter og avdrag i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett 2013 komme tilbake til Stortinget med en finansieringsplan for ny automatisk scenerigg til Rogaland Teater, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge frem en finansieringsplan for ny scenerigg ved Rogaland Teater.»

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgingen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg regjeringens forslag til bevilgning for Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer ønsker å stimulere til at dette i størst mulig grad blir selvfinansiert i årene som kommer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på det økende engasjementet som er for opera i hele landet, og at det er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett.

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «Opera Norge». Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele landet. Komiteen peker på at «Opera Norge» omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Disse medlemmer mener det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes. Disse medlemmer mener det bør utredes en tilskuddsordning for å styrke dette feltet, og disse medlemmer ser at «Opera Norge» kan være naturlig forvalter av en slik tilskuddsordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten styrkes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 2 mill. kroner til en tilskuddsordning for OperaNorge-nettverket.

Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til større grad av selvfinansiering for institusjonene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres budsjettforslag der denne posten styrkes med 2 mill. kroner. Av dette tenkes 1 mill. kroner lagt på tilskuddsordningen for friluftsspill og 1 mill. kroner på Grenland friteater/Porsgrunn internasjonale teaterfestival.

Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag der Nordic Black Theater styrkes med 0,5 mill. kroner og BIT Teatergarasjen styrkes med 1 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Skuespiller- og dansealliansen

Komiteen viser til at Skuespiller- og dansealliansen AS startet opp høsten 2012. Komiteen vil vise til at det foreslås totalt 5,5 mill. kroner til alliansen for 2013 og støtter dette. Komiteen vil videre vise til at alliansen ble etablert med et tilskudd på 3 mill. kroner høsten 2012, med en forutsetning om helårsvirkning på 6 mill. kroner i 2013. Komiteen merker seg at på grunn av noe senere oppstart enn forventet høsten 2012, vil deler av tilskuddet for 2012 bli overført til 2013.

Komiteen er svært glad for opprettelsen av alliansen og mener den er viktig for å bedre vilkårene for midlertidig ansatte dansere og skuespillere. Komiteen viser videre til at alliansen er definert som et prøveprosjekt ut 2015. Komiteen har tillit til at regjeringen vil bidra til at prosjektet følges opp med de midlene som er nødvendig for å oppnå målene ved prosjektet, og at det etter prosjektperioden vurderes hvordan vilkårene for midlertidige ansatte dansere og skuespillere fortsatt sikres etter prosjektperioden.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2013, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til regjeringens mål for 2013 under Språk-, litteratur og bibliotekformål. Flertallet mener det er avgjørende viktig å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge, og mener regjeringens språkpolitikk vil bidra sterkt til dette. Videre viser flertallet til målene om å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige, å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift, å fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester, og å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur. Flertallet viser til budsjettforslaget om å øke kapitlet med 32,4 mill. kroner til språk-, litteratur og bibliotekformål. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at norsk språk har fagterminologi i alle språkdomener. Kunnskapsinnhenting fra leksikale verk er her svært viktige. Disse medlemmer viser til den positive utviklingen som har vært i forbindelse med Store norske leksikons overgang til nett, og det arbeidet som nå gjøres for å samle flere leksikale verk under samme løsning. Utviklingen av en kunnskapsbase som dette er svært viktig for norske brukere og norske fagmiljøer. Disse medlemmer mener det er naturlig at samarbeid og eierskap utvikles slik at norske universitet og høyskoler involveres sterkere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at papirboken, lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende digitale og analoge læremidler til skoleverket, og med fortsatt momsfritak. Disse medlemmer mener at det, for å opprettholde arbeidsplasser i Norge, er viktig at utsalgsprisen på e-bøker ikke blir så høy at de ikke blir salgbare i det norske markedet. Disse medlemmer mener at utsalgsprisen på e-bøker vil øke uvilkårlig dersom en også i fortsettelsen skal ha et skille på 0–25 pst. mva. for hhv. papir- og e-bøker, og at e-bøker skal bli mindre attraktive for publikum.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke viser ambisjoner om å likestille merverdiavgift på papirbøker, lydbøker og e-bøker. Dette vil bety at e-bøker fortsatt vil tape i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at norske e-bøker vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet en at analoge læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon i norske skoler, mens informasjon og feil lettere kan oppdateres og korrigeres fortløpende dersom en benytter seg av e-bøker. Diskriminering av e-bøker er også svært dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, og kan være avgjørende for universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper, for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper som leser lite i dag.

Disse medlemmer ser også at det er behov for en gjennomgang av merverdiavgiften for digitalt materiale som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille papirbok og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med tanke på å komme frem til en løsning som er fremtidsrettet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av merverdiavgiften for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en svært viktig ressurs på flere områder; som infrastruktur for norsk forskning, bl.a. i rollen som forskningsbibliotek, som kulturpolitisk redskap, som ansvarlig for langtidsbevaring av kulturarv og for markering av jubileer. Komiteen vil også fremheve det språkpolitiske ansvaret Nasjonalbiblioteket har gjennom oppbygging og drift av en norsk språkbank.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det foreslås å øke bevilgningene til nasjonalbiblioteket med om lag 15 mill. kroner i 2013 for å styrke virksomheten, og støtter dette.

Komiteen merker seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 2,6 mill. kroner.

Komiteen er svært tilfreds med den sterke satsingen på utvikling av nye tilbud, produksjonsmåter og distribusjonsformer innen Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Komiteen viser til at satsingen har gitt NLBs målgruppe et vesentlig bedre bibliotektilbud. Komiteen vil vise til at dette er svært viktig for å nå målet om et godt bibliotektilbud for alle.

Komiteen viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de tre foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Den budsjettmessige styrkingen må også ses i sammenheng med at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Komiteen vil vise til at Språkrådet gjør et svært viktig arbeid for norsk språk. Komiteen vil vise til at arbeidet med å styrke norsk språk skal skje som ledd i en helhetlig språkpolitikk som også skal ivareta det nordiske språkfellesskapet og det flerspråklige mangfoldet. Komiteen merker seg derfor at i tillegg til arbeidet med bokmål og nynorsk har Språkrådet fått et ansvar for norsk tegnspråk og for minoritetsspråk. Komiteen mener dette er svært viktig.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre gjennom effektivisering uten at det går ut over kvaliteten, da det sentrale i kulturpolitikken må være det tilbudet som til syvende og sist blir tilgjengelig for folk flest. Generelle driftsutgifter gir ikke automatisk forbedrede tilbud for folk, og utgiftsøkninger er i så måte heller ikke nødvendigvis veien å gå. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en krone til kultur er bedre enn en krone til en byråkrat, og ønsker generelt sett å kanalisere mest mulig midler direkte til kulturformål. Administrative kostnader er nødvendige, men disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse kostnadene holdes på et minimum for å unngå at de kommer i konflikt med det de faktisk skal benyttes til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Alf Prøysen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med glede at Alf Prøysens hundreårsdag er tenkt som et nasjonalt jubileum. Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for markeringen av nasjonale forfatterjubileer, men det er regjeringen som legger føringene for hvilke forfattere som skal få en slik status. Disse medlemmer ser at planen så langt er å holde Alf Prøysen-markeringen på samme nivå som årets Thorbjørn Egner-jubileum, hvilket betyr lokale feiringer. Lokalt er planleggingen i full gang – Ringsaker kommune og Prøysen-huset har ikke tenkt å la 100-årsdagen gå upåaktet hen. Disse medlemmer mener Alf Prøysen er verdig et nasjonalt jubileum. En av Prøysens fremste litterære egenskaper var at hans forfatterskap i så sterk grad berører de menneskelige følelsene i oss, på en måte som treffer alle. Prøysens diktning har sitt utspring i hans karrige bakgrunn, og inneholder unike skildringer av fattigfolks liv og tanker og håp for framtida. Hans tydelige bruk av dialekten som virkemiddel gir ham dessuten en helt spesiell plass i Norge.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det foreslås å øke den samlede avsetning til innkjøpsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2013, og ønsker primært å avvikle innkjøpsordninger. Disse medlemmer mener derfor denne posten bør reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgifter i det offentlige, og vil stimulere til at Norsk Litteraturfestival greier å sikre seg inntekter gjennom andre kanaler enn offentlige budsjetter. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, meiner Noregs Mållag gjer ein viktig jobb for nynorsk skriftspråk og skriftkultur. Fleirtalet merkar seg at nynorsk skriftspråk stadig er under press, og vil understreke at det er svært viktig for fleirtalet å styrkje nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt og viser med det til regjeringas språkpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs Mållag bør finansieres på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det skal ikke være noen prioritert statlig oppgave å gi driftstilskudd til en organisasjon for å styrke en bestemt målform. Disse medlemmer mener Noregs Mållag kan søke om støtte på ordinær måte, ut fra antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte til nynorsk litteratur innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.

Fleirtalet meiner tilskotet under denne posten er svært viktig for å styrkje nynorsk språk. Fleirtalet meiner det er avgjerande for nynorsken si stilling i framtida at ein har eit forlag som skal syte for at vi har eit godt tilbod av bøker på nynorsk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke en bestemt målform. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 75 Språkteknologi og Det Norske Akademis store ordbok

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningsforslaget under denne posten gjelder prosjektet Norsk Ordbok 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arbeidet med Det Norske Akademis store ordbok gjennom mange år har vært underfinansiert. Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag der tilskuddet til dette prosjektet økes med 0,5 mill. kroner.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Komiteen vil vise til at den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og ble delt ut for fjerde gang i 2012. Komiteen mener prisen er viktig for å belønne personer, institusjoner eller organisasjoner som har tilført verdensdramatikken eller teateret nye kunstneriske dimensjoner og viser til at det også er formålet med prisen. Komiteen viser også til at bevilgningene på posten også omfatter midler til stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien Internasjonale Ibsenkonferanse og utgifter til administrasjon av priser mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at eiendommen i Arbiens gate i Oslo der Henrik Ibsen bodde, og der Ibsenmuseet nå befinner seg, i 2012 ble kjøpt av en privat investor, Christian Ringnes. Disse medlemmer har merket seg at kjøperens motivasjon for å kjøpe eiendommen i vesentlig grad har vært ønske om å sikre Ibsens leilighet og museet. Disse medlemmer mener dette er svært positivt og bidrar til å fornye Ibsen- arbeidet i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen bidrar positivt i dette og imøteser nye planer og initiativer i saken.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det trengs et kompetanseutviklingsprogram for å styrke bibliotekene. Bibliotekansatte i alle yrkeskategorier og fra alle deler av sektoren må være en del av et slikt kompetanseløft. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid og ABM-utviklings utredning av kompetansebehov i bibliotekene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i St.meld. nr. 23 (2008–2009) varslet at Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap ville arbeide med utvikling av den samlede kompetansen i biblioteksektoren. Disse medlemmer registrerer at arbeidet med en kompetansereform ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kompetansereform gjennom et kompetanseutviklingsprogram for biblioteksektoren. Satsingen på et kompetanseutviklingsprogram skal tydeliggjøres gjennom en forpliktende opptrappingsplan.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes det er positivt med ordninger for bl.a. kompetanseoppbygging og litteraturformidling, og vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges 10,9 mill. kroner til dette formålet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Store norske nettleksikon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det i kjølvannet av 22. juli har blitt klart hvor viktig det er å styrke den demokratiske infrastrukturen i Norge. Dette gjelder ikke minst på Internett, som er den nyeste og minst utviklete av alle kanaler for demokratisk deltakelse. Nettet er i dag den mest brukte kilden til kunnskap for folk flest, og disse medlemmer ser det som naturlig å benytte Store norske nettleksikon mht. å spre kunnskap på Internett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Riksmålsforbundet gjør et viktig arbeid for norsk språk og at de offentlige tilskuddene gjennom mange år har vært små og ikke stått i forhold til den innsatsen riksmålsforbundet gjør. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der tilskuddet til Riksmålsforbundet økes med en halv mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen bidra til å sikre videre drift av Norsk nettleksikon, som utgir redaksjonelle leksikon, blant andre Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser denne posten som vag, og mener en generelt skal vise varsomhet når det kommer til «ymse tilskuddsposter». Disse medlemmer ser derimot nytten av å utvikle bibliotek- og litteraturfeltet videre, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor det settes av 39,8 mill. kroner til formålet.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere kulturarv langs kysten.

Komiteen viser til den unike arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisningsbyer representerer. Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Komiteen er kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag. Komiteen ber regjeringen om å følge arbeidet tett slik at det kan legges et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisningsarkitekturen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Frammuseet er i ferd med å fullføre et nytt løft gjennom å bygge nytt hus for – og derigjennom å ta ansvar for – å stoppe forfallet på polarskipet Gjøa. Gjøa ble hentet hjem til Norge etter politisk initiativ, og Sjøfartsmuseet fikk ansvar for båten. Disse medlemmer mener at når Frammuseet nå har overtatt ansvaret, og fullfører prosjektet, bør regjeringen bidra med et etableringstilskudd til det nye bygget og utstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt i museenes egne lokaler eller hos andre museer eller institusjoner. Utstillingsandelen ligger et sted mellom 5 og 10 pst. av det totale antall, og de gjenstander som ikke er utstilt, er i all hovedsak i museenes magasiner. Av de gjenstander som er magasinert er det en viss andel som ikke har særskilte lagringsbehov, men som likevel sjelden blir stilt ut. Disse medlemmer mener det kan berike landet hvis noe av den magasinerte kunsten kan leies ut til privatpersoner, næringsliv eller offentlige virksomheter.

Komiteen er kjent med den positive og gode utviklingen som har vært ved Norsk Teknisk Museum (NTM) de siste årene. Komiteen kjenner til at museet i 2014 vil feire sitt 100-årsjubileum – samtidig med grunnlovsjubileet – og hvor temaet for jubileumsutstillingen vil være teknologi og demokrati.

Komiteen ber i den forbindelse regjeringen bidra til at museet sikres nødvendige rammevilkår for å kunne gjennomføre sin planlagte jubileumsutstilling.

Komiteen viser til Innst. 14 S (2011–2012), St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum og til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 161. Komiteen ser positivt på at regjeringen har startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, og ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften i dette viktige arbeidet.

Komiteen viser til at i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum, jf. Innst. S. nr. 161 (2009–2010), ba Stortinget om informasjon om videre oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det omfattende arbeidet de frivillige organisasjonene innenfor kulturminnevernet gjør. Disse medlemmer mener disse organisasjonenes arbeid er helt avgjørende for de deler av kulturminnevernet som retter seg mot løsøre og bevegelige kulturminner. Disse medlemmer viser til at disse organisasjonene samlet sett mottar svært begrensede midler, og at enkelte av disse faller mellom forskjellige ordninger. Disse medlemmer mener det bør foretas en gjennomgang og vurdering av disse organisasjonenes stilling med sikte på å få på plass mer forutsigbare og bedre rammevilkår for virksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at det i budsjettforslaget for 2013 er foreslått en bevilgning til fem nye investeringsprosjekter ved museer.

Kistefos-museet

Komiteen viser til at Kistefos-museet i Jevnaker kommune er utviklet, med utgangspunkt i et enestående kulturminne, et tresliperi med det gamle produksjonsutstyret intakt. Komiteen er glad for at bevaringen av dette teknisk/industrielle kulturminnet er sikret ved at anlegget inngår blant de særskilt prioriterte teknisk/industrielle kulturminnene som mottar støtte fra Riksantikvaren over Miljøverndepartementets budsjett kap.1429 post 72, underpost 8 Tekniske og industrielle kulturminner.

Komiteen har merket seg at området også er utviklet som skulpturpark, og at flere bygninger er tilrettelagt for utstillinger og publikumsfasiliteter. Ved å kombinere kulturminne med kunstformidling er det på denne måten skapt en egenartet arena for formidling av både kunsthistorie og samtidskunst. Det offentlige bør medvirke til å sikre videre utvikling og drift av dette spennende konseptet; komiteen legger til grunn at stat, fylkeskommune, kommune og den private eieren av anlegget må kunne finne frem til en tjenlig løsning innenfor rammene av de overordnede statlige føringer for organiseringen av museumsvirksomheten.

Norsk Luftfartsmuseum

Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø for å etablere en utstilling om den kalde krigen. Prosjektet «Isfronten» har både militære og sivile dimensjoner; komiteen legger derfor til grunn at dokumentasjon og formidling av dette viktige temaet fra vår nære fortid blir utviklet i et nært samarbeid mellom de samlokaliserte museene, det sivile Norsk Luftfartsmuseum (under Kulturdepartementet) og det militære Luftfartsmuseet, som er en avdeling av Forsvarets museer (under Forsvarsdepartementet). Komiteen er kjent med at det er skissert to alternativer for permanent lokalisering av «Isfronten» – et nybygg i umiddelbar nærhet av det allerede eksisterende museumsbygget eller bruk av Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon. Komiteen legger til grunn at begge alternativene vurderes i det videre arbeidet for derigjennom å få en best mulig analyse og sammenlikning av museumsfaglige og kostnadsmessige aspekter ved disse planene.

Magasiner ved museene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det store behovet for gode magasiner ved norske museer. Disse medlemmer mener også for denne typen kulturbygg vil være interessant å prøve ut nye finansieringsordninger med sikte på utbygging og drift. Eksempelvis kan dette være offentlig privat samarbeid ved nye bygg eller rene private investeringer med offentlige leieforhold i eldre tilpasset bygningsmasse.

Fremtidige museumsplaner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 14 S (2011–2012), St.meld. nr. 49 (2011–2012) – Framtidas museum og Stortingets behandling av denne jf. Innst. S. nr. 161 (2011–2012) hvor en samlet komité slutter seg til de tiltak som ble foreslått når det gjaldt museumsbygg. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om hvorledes dette viktige arbeidet er planlagt fulgt opp. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen har startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, og ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften i dette arbeidet.

Disse medlemmer vil understreke verdien og betydningen av de mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller inngår i de faglige museumsnettverkene.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene. Det vises i denne sammenheng til kommunene Malvik, Selbu og Tydal, som har en egen regionkonservator, knyttet til museene i Sør-Trøndelag.

Nasjonalmuseet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at vi, ved å skape debatt og ved å fastslå hva som er de viktige hjørnesteinene i den norske kulturarv, styrker og vedlikeholder denne arven. For tiden er norsk kultur under press. Norsk kultur har heldigvis en sterk base, men den må vedlikeholdes og holdes levende. Kulturarven er for viktig til å gå i glemmeboken.

Disse medlemmer viser til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske konsekvenser det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, hvor man på politisk nivå ikke evner – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til overdreven kreativitet knyttet til ny bruk av våre sentrale museumsbygg, da disse er ment å være nettopp museumsbygg.

Disse medlemmer mener det er av betydning at store norske kunstnere må æres ut fra de forhold som er naturlig, og finner det derfor naturlig at Munch-salen i det ærverdige Nasjonalgalleriet fredes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonalgalleriet er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen fra 1882 har vært vårt fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at gjennom den fredning som er foretatt, sikres bygningens opprinnelige arkitektur. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å frede Munch-salen og også den kunsten som henger på veggene i Munch-salen all den tid fredningsinstituttet ikke bør brukes til å gripe inn i, og styre hvordan, et museum skal lage utstillinger, og i hvilke lokaler utstillingen skal presenteres. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at et museum skal ha faglig frihet til å velge temaer og utstillingsløsninger til enhver tid, forutsatt at utstillingsløsningene ikke representerer en fare for kunstverkenes sikkerhet.

Visnes Kobberverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det på Visnes på Karmøy i Rogaland er et gammelt gruveområde hvor en utvant kobber, og drev omfattende gruvevirksomhet fra malmen ble oppdaget i 1865 og frem til 1972. Visnes Kobberverk, drevet av et fransk selskap, er et av de største kobberverkene i Nord-Europa, og gruvene på Visnes stod for 70 pst. av Norges eksport. 750 personer arbeidet i gruvene på det meste, og 3 000 mennesker bodde den gang på Visnes, hvor verket drev et helt samfunn med skole, sykehus og eget ordenspoliti. Det er i senere tid dokumentert at kobberet som ble brukt i Frihetsstatuen i New York kom fra Visnes Kobberverk. Disse medlemmer mener at denne unike og relativt nyere del av vår industrihistorie bør tas vare på en god måte for fremtiden.

Slottsmuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Slottets og Kongens skatter må gjøres tilgjengelig for hele nasjonen gjennom faste utstillinger og vandreutstillinger, slik det også fremkommer i Dokument 8:52 S (2011–2012). Kjøretøy, kunst, klær, gaver, møbler, fotografier, dokumenter og mange svært private gjenstander fra kong Karl Johans tid frem til i dag må komme ut til folket. Disse medlemmer mener det er raust og storslått av kongeparet å gjøre dette tilgjengelig for allmennheten, og disse gjenstandene kan danne et flott grunnlag for et slottsmuseum.

Disse medlemmer mener at historien om våre kongefamilier fra 1814, 1905 og videre, også er historien om nasjonen Norge i Europa. Disse medlemmer tror videre at opprettelsen av et slottsmuseum kan innebære spennende muligheter til å etablere fremtidsrettede lokaler i historiske bygninger.

Disse medlemmer mener også at et slottsmuseum med så fantastiske gjenstander kan bli et godt besøkt museum. Dette er både historiefortelling og byutvikling i ett. Vi har et grunnlovsjubileum i 2014, hvor vi skal markere det mest demokratiske kongedømme i verden. Disse medlemmer ser en beslutning om å etableringen et slottsmuseum som en utmerket mulighet i sammenheng med grunnlovsjubileet.

Nordområdemuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med planene om et nordområdemuseum i Tromsø. Disse medlemmer er også kjent med at det er uenighet om hvor et fremtidig nordområdemuseum skal lokaliseres. Noen få mener det skal være i umiddelbar nærhet av Universitetet i Tromsø, mange andre mener det er helt naturlig at det lokaliseres i Tromsø sentrum der det er mye publikum, hele døgnet. Disse medlemmer mener at et nordområdemuseum skal ligge der det er mest publikum, og da fremstår Tromsø sentrum som et naturlig valg. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta også den nordlige kulturarven, og mener at nordområdehovedstaden bør få et signalbygg både når det gjelder utseende og innhold. Et nordområdemuseum skal ikke være et tradisjonelt museum, men et senter for formidling og aktivitet og innhold som genererer høy aktivitet og besøk igjennom hele døgnet, slik det er mange andre plasser i verden. Det skal også være et kunnskapssenter for fagfolk, studenter, skoleelever, barn, turister og for folk flest.

Ved etablering av et nordområdemuseum vil det etter disse medlemmers syn være fullt mulig å slå sammen Tromsø Museum, Perspektiv Museum og Polarmuseet. I tillegg ser disse medlemmer at det vil være mulig å tilby plass til private museer, slik som Tirpitz-museet og andre som ivaretar viktig kunnskap om nordområdene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til etablering av et moderne nordområdemuseum i Tromsø sentrum.»

Jøssingfjord – Dalane Folkemuseum

Komiteen er kjent med det arbeidet som gjøres med å få etablert et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie i Jøssingfjord, som ligger i Sokndal kommune. Komiteen viser også til at tomt allerede er ervervet. Komiteen viser til at dette senteret blir en del av Dalane Folkemuseum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til det arbeidet som har startet og vil vise til søknad fra Dalanerådet om tilskudd til etablering av et vitenmuseum i Jøssingfjord. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at denne saken får en positiv oppfølging i departementet.

Urskog-Hølandsbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Utgangspunktet for museumsbanen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen går fortsatt til investeringer for å bygge opp anlegget, restaurere materiell osv.

Disse medlemmer viser også til at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften blir den vesentligste del av virksomheten, restaurering av flere personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid, etablering av utstilling, forbedre publikumsområdet.

Disse medlemmer viser også til at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller skiftes ut, og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder er en viktig del av museets virksomhet.

Disse medlemmer ser hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er, som den eneste gjenværende jernbane i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (Tertiærbane), og banen er av den grunn spennende sett i sammenheng med landets resterende museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.

Fetsund Lenser museum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lensers museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie og relaterte emner. Disse medlemmer viser også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til en generell besparelse på administrasjonen. For disse medlemmer er museer og kulturvern prioriterte kulturfelt, og velger derfor på dette området å foreta besparelser uten å kutte i budsjettet. I stedet viser disse medlemmer til den positive effekten på effektivisering som kommer av nominell videreføring av dagens bevilgning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor det settes av 908 mill. kroner til Det nasjonale museumsnettverket.

Kvinnemuseet

Komiteen viser til Kvinnemuseet på Kongsvingers virksomhet når det gjelder å dokumentere og formidle norsk kvinnehistorie. Komiteen viser også til markeringen av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er naturlig at Kvinnemuseet på Kongsvinger spiller en viktig rolle i forbindelse med markeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der museet styrkes med 0,5 mill. kroner med tanke på å realisere museets planer i forbindelse med jubileet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Norsk Skogfinsk Museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Norge har anerkjent fem forskjellige minoriteter i 1998, og dermed ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Flertallet ser at denne konvensjonen forplikter det norske samfunn til å sikre kulturarven for disse minoritetene for ettertida. Flertallet ser at skogfinnene som hadde en utbredelse over 7 fylker i hele 40 kommuner fra svenskegrensa til Buskerud, fortsatt mangler et sted hvor de som minoritet på en god måte kan bevare, synliggjøre og formidle sin kulturarv.

Flertallet er kjent med Norsk Skogfinsk Museums planer om et større museumsbygg på Svullrya i Grue kommune. Flertallet legger til grunn at best mulig museumsfaglig ivaretakelse og formidling av den skogfinske kulturhistorien på sikt tilsier en konsolidering av Norsk Skogfinsk Museum med Hedmark fylkesmuseum. Parallelt med en slik prosess bør regionen, dvs. kommunene i det skogfinske kjerneområdet og Hedmark fylkeskommune, utarbeide et forprosjekt for et skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svullrya; flertallet legger imidlertid til grunn at dette må være et prosjekt som er vesentlig mindre enn de planene som tidligere er skissert av Norsk Skogfinsk Museum. Når ferdig forprosjekt med tilhørende kostnadsramme foreligger, vil det ligge til rette for å fremme søknad om statlig finansiering, der også fylkeskommune og kommuner bidrar med medfinansiering. Flertallet legger for øvrig til grunn at også eksisterende avdelinger under Hedmark fylkesmuseum bør medvirke i formidlingen av den skogfinske kulturhistorien, eksempelvis Glomdalsmuseet på Elverum, der det allerede er et finnetun. Likeledes bør behovet for egnet gjenstandsmagasin, samt behovet for håndverkerkompetanse til å sette i stand og holde ved like kulturhistoriske bygninger i det skogfinske kjerneområdet, ses i sammenheng med Hedmark fylkesmuseums øvrige virksomhet og utviklingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Skibladners behov for mer kontinuerlig drift av selskapet gjennom året. Disse medlemmer mener dette er nødvendig også for å styrke virksomhetens egen finansiering ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Skibladners driftstilskudd styrkes med kr 250 000 utover regjeringens forslag til budsjett.

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen stiller seg bak de målsettinger regjeringen har staket ut for arkivområdet. Disse er:

• 1. bevare og gjøre tilgjengelig arkiver som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi eller som ivaretar administrative, rettslige eller velferdsmessige dokumentasjonsbehov

• 2. bedre tilgangen til arkivmateriale gjennom digitalisering

• 3. bevare og gjøre tilgjengelig elektronisk arkivmateriale

• 4. fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i hele landet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de store utfordringene som ligger i de private arkivene. Mye viktig arkivmateriale er i ferd med å forvitre og enkelte typer dokumentasjon, eksempelvis private bedrifters arkiver, blir kassert etter at tiden for lagringsplikten i iht. regnskapsloven er tilbakelagt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres budsjettforslag under kap. 320 post 74, der Landslaget for lokal og privat arkiv styrkes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er grunn til særlig å se på lydarkivenes tilstand. Disse medlemmer vil særlig peke på de tekniske og lagringsmessige utfordringer som knytter seg til disse.

Disse medlemmer mener også arkivpolitikken lider av et manglende helhetssyn for så vidt som regjeringen har definert arbeidet med arkivdanning ut av virkemiddelapparatet for arkiv. I dag synes det ikke å være noen definert instans som har det overordnede ansvaret for arkivdanningen, noe som antagelig vil føre til betydelige svakheter i hva som faktisk vil bli dokumentert fra digitalt basert saksbehandling.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,206 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke det omfattende lagringsbehov for arkivmateriale som vil reise seg i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å ha god planlegging og ta mulighetene i bruk for å møte denne utfordringen. Det er en kjent sak at staten har store utfordringer når det gjelder bygging av kulturrelaterte bygg. Disse medlemmer vil derfor peke på de mulighetene som ligger i langsiktige løsninger med private utbyggere.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til besparelser innen offentlig administrasjon, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor posten nominelt reduseres med drøyt 7 mill. kroner i forhold til 2012.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen viser til målene for 2011 og vil påpeke at 33 norske langfilmer hadde premiere i 2011, og at 8 av disse var barne- og ungdomsfilmer og 4 dokumentarfilmer for kino, og at målet om 25 langfilmer i året dermed ble nådd i 2011. Videre merker komiteen seg at også målet om 5 barne- og ungdomsfilmer ble nådd i 2011. Komiteen viser til at norske filmer i 2011 ble sett av over 2,8 millioner tilskuere på kino, noe som er en økning på i underkant av 300 000 fra året før. Komiteen viser videre til at norske filmer i 2011 sto for 24,5 pst. av det totale kinopublikummet og at de dermed oppnådde den høyeste målte markedsandelen for norsk film noensinne. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen ber regjeringen vurdere tiltak som kan øke antall filmer og programmer som kan synstolkes.

Komiteen ber regjeringen bidra til universell utforming av digitale løsninger innenfor kultursektoren, f.eks. lydbøker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er uheldig at Østlandet, Oslo og Akershus, samt utlandet, er de eneste områdene hvor det for Filmfondet er økning i antall innspilte filmer med støtte fra NFI fra 2010–2011, mens det er stabilt eller nedgang i de øvrige områder. Flertallet ber regjeringen følge denne utviklingen og vurdere tiltak som kan sikre en bedre geografisk spredning dersom denne utviklingen tiltar.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at nedgangen i avgiftsinntektene til Norsk kino- og filmfond i hovedsak skyldes at omsetningen av fysisk film har gått ned. Kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med å tilpasse regelverket for avgiften, slik at den omfatter elektronisk omsetning av film på samme måte som annet salg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at viktige filmkulturelle tiltak, ikke minst overfor barn og unge, er lagt til «Film og Kino». Disse medlemmer viser videre til at inntektsgrunnlaget for denne virksomheten gjennom videogramavgiften er sterkt svekket, og at formålene her vil komme i en vanskelig situasjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorledes inntektene til de filmkulturelle tiltakene som i dag ligger under Film og Kino best kan ivaretas, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag som ivaretar finansieringen for disse virksomhetene på kort og lengre sikt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at norsk filmproduksjon gjennom et høyere antall filmer får bedre kontinuitet og derigjennom antagelig vil styrke sitt kvalitative arbeid. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen definerer tallmessige målsettinger for antall filmer og andel publikum på norske filmer som sentrale suksesskriterier for filmpolitikken. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av høy kvalitet, evne til mangfold og fornyelse. Disse medlemmer mener dette er viktigere enn antallet filmer som blir produsert. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen gjennom de senere årene har stått for en betydelig sentralisering av virkemiddelapparatet innenfor film. Etter at instansene i Filmens hus ble slått sammen har satsingen på den regionale utviklingen ikke stått i forhold til den maktkonsentrasjonen, økonomisk og beslutningsmessig, som har blitt i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til budsjett som i tråd med tidligere år styrker de regionale filmfondene gjennom en overføring av midler, 10 mill. kroner, fra Filmfondet (ref. merknad under post 55).

Komiteen påpeker at det er store skjevheter når det gjelder antall kinofilmer spilt inn i de ulike områdene i landet.

Synstolking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at synstolking er viktig for at synshemmede skal kunne få full glede av film og TV. Disse medlemmer mener også at regjeringen bør kreve at all film som produseres med offentlig støtte skal ha spor med synstolking. Synstolking er å forklare med ord hva som skjer på skjermen i en film. Disse medlemmer ser at dette gjøres i stor utstrekning i mange land. Disse medlemmer mener også at det må stilles krav til at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør dette i økende grad slik at en betydelig andel av produksjonene etter hvert har dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de nasjonale filmkommisjonsoppgavene som tidligere lå hos stiftelsen Norsk filmkommisjon, ligger per i dag til Norsk filminstitutt (NFI). Flertallet har merket seg at NFI har anbefalt overfor Kulturdepartementet at det nasjonale filmkommisjonsarbeidet avvikles innenfor NFI. Begrunnelsen for dette er at filmkommisjonsarbeidet er knyttet til næringsutvikling. Et viktig formål med en nasjonal filmkommisjon er å skape næringsvirksomhet gjennom å få utenlandske filmproduksjoner til Norge. Flertallet ber regjeringen se nærmere på hvordan oppgavene med å markedsføre Norge som opptaksland skal håndteres fremover, og ber regjeringen vurdere om dette bør omtales i den kommende handlingsplanen for kulturnæringene.

Flertallet har merket seg at det påpekes at nedgangen i avgiftsinntektene til Norsk kino- og filmfond i hovedsak skyldes at omsetningen av fysisk film har gått ned. Flertallet viser til at Kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med å tilpasse regelverket for avgiften, slik at den omfatter elektronisk omsetning av film på samme måte som annet salg.

Flertallet viser til Innst. 2 S (2012–2013), der posten er redusert med 0,098 mill. kroner. Flertallet støtter regjeringens forslag med de endringer som er foretatt i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har lagt opp til at økningen på posten gir rom for en ytterligere satsing på dataspill med 5 mill. kroner, og at regjeringens mål om at tilskuddene til utvikling av dataspill skal dobles fra 2011-nivået innen utgangen av Kulturløftet II nås allerede i 2013. Flertallet viser videre til at det skal satses ytterligere 9 mill. kroner på TV-drama generelt og TV-drama for barn og unge spesielt. Flertallet vil uttrykke stor tilfredshet med dette .

Flertallet har merket seg den misnøyen som er med fordelingen mellom de regionale filmfondene. Flertallet har også merket seg at det er på gang en evaluering av de regionale filmfondene. Flertallet vil understreke at regional filmsatsingen er et av målene i filmmeldingen som ble behandlet tidligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteinsentiver med mer. Disse medlemmer mener videre at det bør fokuseres på kvalitet og prosjektstøtte via Filmfondet, og at det dermed ikke skal være noe mål i seg selv å ha en mest mulig omfattende ordning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener det har vært en god utvikling innenfor norsk film. Disse medlemmer mener regjeringens måltall for antall filmer og publikumsoppslutning ikke lenger er av viktighet å tilstrebe, men at Filmfondet selv må stake ut de videre strategiene for hvordan norsk film best kan utvikle seg uavhengig av dette. Disse medlemmer mener eksempelvis at fondet må kunne legge seg på et lavere antall større satsinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at en viktig årsak til sentraliseringen innenfor film er den manglende satsingen regionalt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der 10 mill. kroner overføres fra det nasjonale filmfondet til de regionale fondene.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere økningen på post 50 Filmfondet med 20 mill. kroner.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen går til manuskriptutvikling, lokalkringkasting og innkjøpsordning for dataspill til bibliotek. Disse medlemmer mener en innkjøpsordning for dataspill til bibliotek er totalt feil prioritering av skattebetalernes penger, og ønsker en umiddelbar avvikling av denne ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke den betydning regional filmsatsing har hatt for utvikling av filmkunst og filmproduksjon i Norge. Den teknologiske utviklinga har også på dette feltet tilgjengeliggjort og demokratisert muligheten til å ta i bruk den visuelle fortellermåten, slik vi kjenner det fra filmfeltet. Det er en mulighet som for noen tiår siden var forbeholdt noen få enkeltpersoner; primært bosatt i hovedstaden. Nå er både teknologi og tilgang til kunnskap og kompetanse på en helt annen måte tilgjengelig for de mange som ønsker å jobbe med filmmediet.

Flertallet vil understreke et av hovedpoengene i St. meld. 22 (2006–2007) Veiviseren; at de offentlige midlene som bevilges til film må være innrettet slik at de understøtter det kreative mangfold som filmregionene står for. Flertallet vil derfor påpeke betydningen av at Kulturdepartementet gjennomgår regelverk og ordninger knyttet til de regionale filmfondene, filmsentrene og det øvrige regionale filmfeltet, slik at disse til fulle kan ta ut det potensial de faktisk har for å bidra til å nå målene for den samla nasjonale filmstrategien. Mangfoldsbegrepet innenfor film favner bredt. Som en del av oppfølgingen av forslagene fra rapporten «Av Om For», vil regjeringen også følge opp arbeidet med regionalt mangfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den sterkeste driveren i regional filmsatsing bør komme fra private investorer og skatteinsentiver for utenlandske produksjoner lagt til Norge. Regionale filmtiltak bør i enda mindre grad enn i dag være et statlig ansvar, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres budsjettforslag der denne posten styrkes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke den regionale filmsatsingen med 2 mill. kroner.

Post 75 Medieprogram, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må foreta en grundig opprydding i statsbudsjettets 78-poster, da disse i sum lett utvikler seg til å bli store pengesluk bestående av mange tilsynelatende uskyldige, små tilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor denne posten reduseres.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten fjernes.

4.14 Kap. 335 Mediestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Flertallet mener at ordningen med produksjonsstøtte, i tillegg til fritaket for merverdiavgift, har vist seg å være en suksess som har bidratt til mangfold både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring, samt konkurranse og at nordmenn er et avislesende folk. Flertallet viser til at det ved utgangen av 2011 ble utgitt 228 aviser i Norge, to mer enn i 2010, og at avisene ble utgitt på 187 forskjellige steder. Flertallet viser videre til at avisenes samlede opplag er anslått til 2,5 mill. i 2011, en nedgang på 71 000 sammenlignet med 2010. Året 2011 er dermed det tolvte året på rad med opplagsnedgang, en nedgang på 21 pst. siden 1998. Flertallet er derfor tilfreds med at produksjonstilskuddet foreslås økt med 20 mill. kroner sammenlignet med 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medieområdet er inne i en sterk og hurtig endring der brukervaner og inntektsstrømmer forandrer seg betydelig. Til tross for dette har ikke regjeringen gjennom syv år kommet med nevneverdige initiativ på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener deler av virkemiddelapparatet ikke lenger kan sies å fungere etter sin hensikt. Produksjonstilskuddet har ikke stoppet utviklingen frem mot at vi i dag har svært få utgiversteder igjen med mer enn en avis.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor produksjonsstøtten bør legges om og viser til Høyres budsjett der denne posten kuttes med 103,35 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at virkemiddelapparatet støtter opp under de viktigste omstillingstrendene innenfor mediefeltet. Den åpenbart viktigste her er omlegging til digital plattform. Disse medlemmer mener omleggingen av produksjonsstøtten til også å gjelde digitale utgivelser er positiv, men savner at dette blir satt inn i et større bilde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil her peke på at MOMS-spørsmålene representerer vesentlig større beløp, og har vesentlig større betydning, for utviklingen av norske medier. Disse medlemmer mener dagens MOMS-regime der digitale utgivelser er avgiftsbelagt med 25 prosent, mens papirutgavene opererer med 0-MOMS-sats, har en svært uheldig virkning på norske mediers omstillingsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statens oppgave med å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig debatt, ikke oppfylles dersom en avis eller media blir helt eller delvis avhengig av statlig støtte. Medias holdning til det offentlige vil bli farget gjennom denne avhengigheten, og kritikk av bidragsyterne kan utebli som en følge av subsidier.

For å sikre en fri og uavhengig presse vil disse medlemmer derfor gradvis avvikle produksjonstilskuddet, med mål om på sikt å fjerne dette helt. For perioden 2013 reduseres hovedsakelig produksjonstilskuddet til riksdekkende, såkalte «meningsbærende aviser», som har gode forutsetninger for å øke sin inntjening og redusere sine kostnader. Resterende produksjonsstøtte skal hovedsakelig gå til å sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser og aleneaviser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å fase ut pressestøtten.»

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å yte støtte til etterutdanning i mediebransjen.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg om fortsatt produksjonstilskudd til samiske aviser, mener dette er viktig for samisk kultur, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle denne posten. Bakgrunnen er at den produksjonsstøtte som eventuelt gis, bør inkludere alle aviser, og disse medlemmer vil påpeke at øremerkede tilskudd til språklig/etnisk baserte aviser er fundamentalt diskriminerende. Disse medlemmer er av den oppfatning at likebehandling må gjelde og mener derfor at det ikke er grunnlag for at samiske aviser skal ha særordninger i forhold til andre medier.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er svært få publikasjoner som mottar tilskudd, samt at det er gjennomført opplæringstiltak for minoritetsspråklige miljøer for å stimulere til flere etableringer. Disse medlemmer vil også her peke på at øremerkede tilskudd til språklig/etnisk baserte aviser er diskriminerende av natur, og derfor ikke forenlig med de verdiene som bør forventes av et vestlig demokrati.

Disse medlemmer setter også spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av slike ordninger med dagens teknologi og tilgjengelighet over Internett.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvise at en særordning for geografisk avgrenset distribusjon er en oppgave for staten, og vil understreke at avisene har eget ansvar for å nå ut til sine kunder.

Disse medlemmer setter også spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av slike ordninger med dagens teknologi og tilgjengelighet over Internett, siden distribusjon i en digital tidsalder bør medføre minimalt med kostnader.

4.15 Kringkasting

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår. Flertallet viser til at kringkastingsavgiften foreslås økt med 93 kroner til 2 482 kroner, noe som skal dekke pris- og lønnsvekst, økte kostnader til samtidig analog og digital distribusjon av radio samt dekke investeringer som skal øke sikkerhet og beredskap. Flertallet vil bemerke at NRK har en sterk satsing på innhold som bidrar til kunnskap, innsikt og læring, både gjennom tradisjonelle nyhets-, aktualitets- og kulturprogrammer og gjennom nye formater som formidler kunnskap på nye måter. NRK har et tilbud til både brede og smale publikumsgrupper, og bidrar til å formidle kunnskap om mangfoldet i det norske samfunnet gjennom egne programmer, temavalg og rekruttering av medarbeidere. Flertallet vil imidlertid påpeke betydningen av at NRK oppfyller vilkåret om at minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk på alle plattformer.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker at en er for lisensfinansiering av NRK.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kulturdepartementet har godkjent NRKs søknad om å ta del i et samarbeid med Ruter, Trafikanten og Statens vegvesen om å etablere og utvikle en trafikkportal, noe som har store fordeler for forbrukerne. Flertallet har merket seg at portalen vil samle alle rutedata, og også supplere med trafikkinformasjon langs veiene. NRK vil bruke sitt nettverk av distriktskontorer til dette, og NRK får også redaktøransvaret og skal koordinere tjenesten. Flertallet mener at portalen vil sikre at Norge får en konkurransenøytral og landsdekkende rute- og trafikkplanleggingstjeneste som omfatter buss, båt, t-bane, trikk, tog, fly og biltrafikk. Flertallet vil understreke at rute- og trafikkdataene som skal benyttes i portalen skal være åpent tilgjengelig for andre aktører på lik linje som for NRK, slik at også andre aktører kan utvikle lignende tjenester. Portalen skal være uten reklame og kostnadsfri for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å avgrense NRKs virkeområde og vil i denne sammenheng vise til at Medietilsynet har konkludert med at en trafikkportal ikke ansees som en naturlig del av allmenkringkastingsoppdraget. Konkurransetilsynet har påpekt at godkjenning åpenbart vil hemme innovasjon og verdiskaping hos private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å avgrense NRKs virkefelt til det som strengt ligger under allmennkringkasteroppdraget. Disse medlemmer viser til at dette kan være en krevende oppgave i en tid da sterk omstilling gjør at konkurranseflaten mot privat sektor blir uklar. Disse medlemmer viser til at det er gitt regler for forhåndsklarering for NRK når nye tjenester tenkes tilbudt, og at vurderingsinstansene for dette er Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Disse medlemmer mener disse reglene bør praktiseres restriktivt med sikte på en praksis som gir klare og forutsigbare rammer både for NRK og for privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) tidligere hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner, og flere lokale og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den økonomiske situasjonen innenfor kommersiell kringkasting er svært utfordrende for mange av aktørene, og en rekke mediebedrifter har vært nødt til å redusere sin aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra reduserte annonseinntekter.

Disse medlemmer viser til at NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden gjennom kringkastingslisensen, noe som medfører at NRK har flere store konkurransefortrinn i forhold til sine kommersielle konkurrenter. For å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud mener disse medlemmer at det skal være mest mulig lik konkurranse mellom aktørene innenfor kringkasting, og ønsker derfor å redusere – og på sikt fjerne – lisensavgiften NRK innkrever. Disse medlemmer mener at NRK i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor kringkasting.

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet og ytringsfriheten. For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensen, som blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmers syn et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK er fullstendig økonomisk avhengig av lisensen. Det kan etter disse medlemmers syn dermed stilles spørsmål ved uavhengigheten av NRKs journalistiske arbeid, og om i hvor stor grad kanalen blir preget av dette avhengighetsforholdet. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse medlemmer synes er uheldig siden dette kan skape tvil om NRK er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret. Disse medlemmer viser for øvrig til en forskningsrapport fra BI om valgkampdekningen i 2005, der det klart kom frem at NRK var partisk til fordel for de rød-grønne partiene i valgutspørringen.

Disse medlemmer viser til at lisensavgiften har økt betydelig i beløp, men også i prosent, under denne regjeringen. Disse medlemmer synes da det er ekstra uheldig at NRK opererer langt utenfor sitt kjerneområde, og den mye omtalte nettportalen for trafikkinformasjon er et eksempel. Dette er et område som er i skarp konkurranse med private aktører, og mange private aktører har protestert kraftig mot etableringen av nettportalen. Konkurransetilsynet og Medietilsynet har gått imot NRKs planer, men disse medlemmer registrerer med skuffelse at statsråden overser sine egne rådgivende instanser.

Disse medlemmer registrerer videre en økende misnøye når det gjelder inndriving av NRK-lisensen. Mange som ikke har TV, mistet den i forbindelse med brann eller lignende, eller rett og slett ikke bruker NRK, får krav om lisens. Disse møter liten eller ingen forståelse i møte med lisenskontoret og blir møtt med fornyet krav om betaling. Disse medlemmer mener også at teksten på lisenskravet bør utformes på engelsk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling og utfasing av ordningen med fjernsynslisens.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen påse at NRK betaler dansere osv. etter gjeldende tariffavtaler også når NRK benytter eksterne produksjonsselskaper.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at NRK ikke oppretter en nasjonal nettportal for trafikkinformasjon.»

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, og at posten videreføres på samme nivå som i 2012 justert for forventet prisstigning.

4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteen viser til at Lotteri- og stiftelsestilsynets målsettinger er å sørge for et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge, forsvarlig fordeling av inntekter fra lotterier og pengespill, lovlig forvaltning av stiftelser og forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon, som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Komiteen viser til at Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn og kontroll med alle lotterier og pengespill i Norge, og informerer om og forebygger spilleavhengighet. Tilsynet vurderer også risikoen for spilleavhengighet før nye pengespill blir godkjent.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens restriktive linje i pengespillpolitikken og mener at den beste måten å sikre offentlig kontroll med pengespill på er at de største spillene foregår i regi av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Flertallet mener videre at offentlig kontroll med pengespill motvirker kriminalitet og spilleavhengighet. Flertallet støtter strenge regler for pengespill og forbud mot spill som kan medføre spilleavhengighet.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at lovlige spill i Norge er konkurransedyktige nok til å motvirke lekkasje til utenlandske nettbaserte pengespill. Disse medlemmer viser til at flere humanitære organisasjoner har fremmet forslag om spill, og nye spillkonsepter, innenfor rammene for pengespill i Norge, men at departementets og Norsk Tipping AS’ behandling ikke har gitt tilfredsstillende fremdrift. Disse medlemmer konstaterer at dette gir de humanitære organisasjonene berettigede bekymringer for de inntektene som skriver seg fra spill.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra hverken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer vil påpeke at tilsynet må advares mot ensidig å tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer utvalget av spill. Disse medlemmer mener det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Disse medlemmer poengterer igjen at tilsynet skal bekjempe spilleavhengighet, men ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for innbyggerne.

Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

Disse medlemmer merker seg også at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteri- og stiftelsestilsynet å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.

Disse medlemmer mener at regjeringen må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter. Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping AS fortsatt kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valget av kommisjonær.

Disse medlemmer viser til at det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge, og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom 6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn bør det være tillatt for spillselskaper å være nasjonale aktører, og det bør tilrettelegges for at dette kan skje på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres til frivillighet og idrett, og at dette er en forutsetning for å kunne bli tildelt lisens.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg i Norge.»

Spillemidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at de politiske føringene knyttet til spillemidlene skaper store usikkerhet rundt inntektene til organisasjonene. Den langsiktigheten og forutsigbarheten som Stortinget tidligere har vært opptatt av ser dessverre ut til å forvitre, og disse medlemmer er svært bekymret over at de politiske prosessene regjeringen har initiert rundt spillemidlene fører til utrygghet rundt finanseringen av de ulike organisasjoners aktiviteter. En eventuell reduksjon i spillemidlene vil få alvorlige konsekvenser for deres evne til å utføre bl.a. humanitære oppdrag.

Disse medlemmer håper regjeringen vil bidra til å finne en løsning som forhindrer en alvorlig svekkelse av de humanitære aktiviteter for mennesker i sårbare livssituasjoner. Disse medlemmer krever derfor at regjeringen forsikrer om at organisasjonene som har inntekter fra Norsk Tipping skal kunne innføre nye tiltak for å bedre inntektene innenfor rammen av en ansvarlig spillpolitikk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.18 Kap. 3330 Kulturdepartementet

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.19 Kap. 3320 Allmenne kulturformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.20 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.21 Kap. 3323 Musikkformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.22 Kap. 3324 Scenekunstformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.24 Kap. 3329 Arkivformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.25 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 70 Gebyr

Komiteen viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.26 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener idretten representerer viktige verdier og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse. Flertallet viser til at fra og med 2015 foreslår regjeringen at fordelingen endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at som ledd i innfasingen av den nye fordelingsnøkkelen legger regjeringen i forbindelse med budsjettforslaget for 2013 fram forslag om endringer, slik at Norsk Tippings overskudd fordeles med 47,9 pst. til idrettsformål, 14,6 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18 pst. til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og 19,5 pst. til kulturformål.

Endringen vil gi idretten et betydelig økonomisk løft. I 2015 vil idretten få nærmere 600 mill. kroner mer enn i 2012 gitt at Norsk Tippings overskudd holder seg uendret. Dette flertallet viser også til at Norsk Tippings siste overskuddsprognose på 3 300 mill. kroner indikerer at idretten får økt utbetaling allerede neste år, til tross for at Norsk Tippings overskudd for utbetaling til tippenøkkelen ventes å bli redusert med 125 mill. kroner fra 2011 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til målsettingen om at 64 prosent av tippemidlene skal fordeles til idrettsformål. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen ikke følger opp de signalene om endring av tippenøkkelen som tidligere er gitt om en forholdsmessig opptrapping, med en justering på 2,4 prosent i årets budsjett. Dersom en innfasing skulle skje forholdsmessig gjennom tre år tilsier dette en årlig justering på 6,2 prosent. Disse medlemmer mener derfor at idretten hadde en berettiget forventning om at justeringen også for 2013 skulle være i denne størrelsesorden. Disse medlemmer mener det er svært viktig å gi idretten forutsigbare rammevilkår og sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der 6,2 prosent økning i andel av tippemidlene er lagt inn som forutsetning i budsjettet således at dette er kompensert med 118 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at det med innvandring fra andre land også følger nye idrettsgrener, eksempelvis Cricket. Disse medlemmer mener det også er viktig at disse idrettene har muligheter for utøvelse, og at det, når oppslutningen tilsier det, må legges til rette for at også slike anlegg skal kunne bygges etter tildeling på vanlig måte over tippemidlene.

Post 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 2 Gebyr – lotteri

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.