3.1 Sammendrag – Hovedpunkter Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettet for 2013.

Det foreslås et samferdselsbudsjett på om lag 38,9 mrd. kroner. Av dette er om lag 3,2 mrd. kroner kompensasjon på Statens vegvesens budsjett som følge av forslaget om å oppheve vegfritaket i merverdiavgiftsloven. Korrigert for den tekniske omleggingen, er det foreslått et samla budsjett på om lag 35,7 mrd. kroner, en økning på om lag 3,9 mrd. kroner eller 12,4 pst. fra saldert budsjett 2012. I tillegg til oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019, innebærer budsjettet også en oppfølging av Meld. St. 21/Innst. 390 S (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

Forslaget innebærer økte merverdiavgiftskostnader for Statens vegvesen som blir foreslått kompensert gjennom økte bevilgninger. Opphevelsen av fritaket påvirker ikke Jernbaneverkets budsjett. Både for Statens vegvesen og næringslivet vil opphevelsen av fritaket innebære administrative forenklinger.

Statsbudsjettet for 2013 er siste år i første fireårsperiode for Nasjonal transportplan 2010–2019. Regjeringens budsjettforslag for 2013 innebærer mer enn 100 pst. oppfølging av de samlede økonomiske rammene i Nasjonal transportplan for perioden 2010–2013 for både Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Det er for perioden 2010–2013 samlet lagt opp til et betydelig høyere nivå på innsatsen til drift og vedlikehold enn opphavelig planlagt, med om lag 2,3 mrd. kroner mer for Statens vegvesen og om lag 2 mrd. kroner mer for Jernbaneverket.

Særlig budsjettene til investeringer i transportinfrastruktur vil øke fra 2012 til 2013, med 10,3 pst. for Statens vegvesen (ekskl. kompensasjon for merverdiavgift) og 30,3 pst. for Jernbaneverket. For Statens vegvesen kommer i tillegg om lag 9,3 mrd. kroner i bompenger til statlige prosjekt.

Med budsjettforslaget for 2013 vil alle vegprosjektene som opphavelig var planlagt startet i planperioden 2010–2013, og som det planteknisk har vært mulig å starte opp, bli startet opp med bevilgninger og/eller bompenger. Innenfor jernbanebudsjettet blir videreføring av de store prosjektene i InterCity-triangelet prioritert.

Med budsjettforslaget for 2013 vil innsatsen på rassikring ligge over 1 mrd. 2009-kroner årlig som var lovet i Nasjonal transportplan (ekskl. kompensasjon for merverdiavgift).

Budsjettforslaget for 2013 følger også opp Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlinga av meldingen. I samsvar med klimaforliket er det foreslått å øke bevilgningen til belønningsordningen, med 250 mill. 2012-kroner. Bevilgningen øker med 63,8 pst. fra saldert budsjett 2012. Som en del av den økte statlige satsingen på kollektivtransport blir det foreslått å bevilge om lag 2,9 mrd. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog, en økning på over 400 mill. kroner fra saldert budsjett 2012.

Stortinget vedtok høsten 2011 endringer i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette forskrift om særlige sikringstiltak ved skoleskyss i buss. Regjeringen foreslår at forskriften blir vedtatt innen 1. januar 2013 og tar til å gjelde fra 1. juli 2013. Det er i statsbudsjettet for 2013 foreslått avsatt 20 mill. kroner som kompensasjon for merutgifter som følge av krav i forskriften, jf. omtale i Kommunal- og regionaldepartementets Prop. 1 S (2012–2013).

I tabellene under de enkelte budsjettkapitler i Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet, er budsjettendringer på utgifts- og inntektskapitler i hovedsak sammenliknet med saldert budsjett 2012. I tabeller på side 18 i proposisjonen er det gitt en oversikt over budsjettendringer på utgifts- og inntektskapitler etter saldert budsjett 2012.

For kapitler og poster som ikke er tatt opp i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

Komiteen viser til at utbytteposter og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde 23, jf. Innst. 3 S (2012–2013).

Komiteen viser til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 22. november 2012, om korrigeringer i Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet.

3.2 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

3.2.1 Sammendrag

Av forslaget under kap. 1300 for 2013 er drift av departementet ført opp med 139,8 mill. kroner (post 1) og tilskudd til internasjonale organisasjoner med 32,6 mill. kroner (post 70). Tilskudd til trafikksikkerhetsformål (post 71) utgjør 32,1 mill. kroner, derav bl.a. 28,85 mill. kroner til Trygg Trafikk og 1,5 mill. kroner hver til Syklistenes Landsforening og ITS Norge. Tilskudd til departementets arbeid med samferdselsberedskap foreslås bevilget med 2,7 mill. kroner (post 72).

3.2.2 Komiteens merknader

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 139,8 mill. kroner til driften av Samferdselsdepartementet, og at dette er en økning på 4,6 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Komiteen viser til at bevilgningen under post 1 dekker lønn, godtgjørelser til ansatte i departementet, samt husleie og diverse utgifter knyttet til drift.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at det har vært et behov for å styrke bemanningen i departementet, noe som har medført økte driftsutgifter. Flertallet viser til at stillingen som samferdselsråd i Brussel ligger inne i bevilgningen. Flertallet legger til grunn at departementet søker effektiv og rasjonell drift innenfor bevilgede rammer.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Fremskrittspartiet og Høyre foreslår en rekke driftskutt for etatene innen samferdselssektoren. Fremskrittspartiet foreslår i tillegg kutt til flere tilsyn. Kuttene begrunnes med at aktivitetsnivået på en rekke områder kan reduseres. Disse medlemmer vil vise til at aktiviteten i samferdselssektoren aldri har vært høyere, med en økning i bevilgninger over statsbudsjettet til vei og bane på 64 pst. siden 2005. Tilsvarende vekst under regjeringen Bondevik II var 6 pst. Den store veksten innen samferdselssektoren siden 2005 har medført behov for å styrke plan- og gjennomføringskapasitet fra etatene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets og Høyres foreslåtte kutt ville hatt store konsekvenser for planlagte investeringer og vedlikehold, og ville trolig medført at NTP ikke kunne blitt oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er grunnlag for omfattende effektivisering av Samferdselsdepartementet. Det er også disse medlemmers syn at aktivitetsnivået på en rekke områder kan reduseres. Disse medlemmer viser til rapport 2011:10 «Transportinfrastruktur i Sverige, Finland og Danmark – Forvaltning og organisering» fra Direktorat for forvaltning og IKT, der det kommer frem at den norske stat har 13 960 ansatte til å forvalte transportinfrastrukturen, mens Sverige med dobbelt så mange innbyggere har 13 200 ansatte, Finland 4 300 ansatte og Danmark 4 400 ansatte. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er grunnlag for store innsparinger, både hos Samferdselsdepartementet og på sikt også hos direktorater, tilsyn og etater.

Disse medlemmer viser til at departementets driftsutgifter i regjeringens budsjettforslag for 2013 er på 139,8 mill. kroner, mens forslaget for 2006 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) var på 99,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at departementet i mellomtiden har mistet en rekke oppgaver til andre offentlige virksomheter, bl.a. ved at fylkene overtok ansvaret for 17 150 km vei 1. januar 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere Samferdselsdepartementets driftsutgifter med 6 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 32,6 mill. kroner i tilskudd til internasjonale organisasjoner, en økning på 1,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Komiteen viser til at bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer m.m. innen transport og kommunikasjon. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Komiteen viser til at regjeringen foreslår 32,1 mill. kroner i tilskudd til trafikksikkerhetsformål, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Av dette foreslås Trygg Trafikk tildelt 28,5 mill. kroner, noe som er en videreføring på om lag samme nivå som i 2012. Syklistenes Landsforening foreslås tildelt 1,5 mill. kroner, en videreføring av beløpet fra 2012.

Komiteen mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Komiteen viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Komiteen mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Komiteen peker på at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Komiteen peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid. Komiteen vil i den forbindelse understreke betydningen av staten bidrar å styrke Trygg Trafikks aktivitet.

Komiteen viser til at Trygg Trafikk de siste årene har gjennomført kampanjer for sykkelhjelm og refleks med svært gode resultater. Trygg Trafikk har hatt ansvar for en nasjonal sykkelhjelmkampanje i 2009–2011. Hjelmbruken har økt fra 35 pst. i 2008 til vel 50 pst. i 2011, men gått ned i 2012 til 49 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen bidra til at Trygg Trafikk kan videreføre hjelmkampanjen i 2013 for å øke den frivillige bruken av sykkelhjelm.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den viktige innsatsen frivillige organisasjoner gjør for å fremme trafikksikkerhet og god trafikantadferd. Disse medlemmer er positive til at andre aktører enn staten tar ansvar når det gjelder trafikksikkerhet, og ønsker å øke satsingen på området. Disse medlemmer foreslår derfor innen sin alternative ramme å styrke tilskuddet til organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet, jf. kap. 1300 post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv., med totalt 10 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013). Av dette beløpet øremerkes 5 mill. kroner til Trygg Trafikk.

Syklistenes Landsforening

Komiteen peker på at Syklistenes Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging for sykkeltrafikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er udelt positiv til det arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Flertallet viser til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Syklistenes Landsforening med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner i tilskudd til samferdselsberedskap, har ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.3 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

3.3.1 Sammendrag

Til utredninger om miljø, trafikksikkerhet mv. (post 21) er det foreslått 16,3 mill. kroner og til samferdselsforskning (post 50) 142,0 mill. kroner. Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, under post 72 utgjør 77,2 mill. kroner, derav er 20 mill. kroner en del av satsingen på miljøteknologiprogrammet for 2011–2013.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det foreslås et samlet budsjett på 235,5 mill. kroner til Samferdselsdepartementets arbeid med forskning og utvikling mv., en reduksjon på 12,4 mill. kroner eller 5 pst. fra saldert budsjett 2012. Til Transnovaprosjektet er det foreslått 77,2 mill. kroner, en økning på 2,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det breie Klimaforliket på Stortinget og forutsetter at regjeringen vier forskning og utvikling av effektive, miljø- og klimavennlige transportløsninger enda mer oppmerksomhet framover.

Post 21 Utredninger, miljø, trafikksikkerhet osv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de store økningene som har vært på bevilgningene på samferdselsområde de siste årene, samt nye regler, trafikkontroller og prikksystemer og holdningsskapende arbeid. Dette har bidratt å øke trafikksikkerheten og redusert antallet skadde og drepte på norske veier.

Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. 2 S. (2012–2013) der regjeringspartiene foreslår å kutte 30 mill. kroner gjennom en rekke mindre kutt på de ulike departementenes rammeområder for å skape rom for økte bevilgninger til behandlingsreiser.

Disse medlemmer foreslår følgelig at post 21 reduseres med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at formålet med denne posten er å øke departementets kunnskap om forhold knyttet til samferdselsspørsmål om årsakssammenhenger og konsekvenser på lengre sikt innenfor viktige områder som miljø og trafikksikkerhet. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene i forhold til saldert budsjett for 2012.

Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett og forslaget om å styrke posten med 1,3 mill. kroner.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at det foreslås bevilget 142 mill. kroner til post 50, noe som innebærer en reduksjon på 13,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2012.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, anser det som positivt at det i 2013 startes opp et nytt femårig forskningsprogram innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i regi av Norges forskningsråd. Terroraksjonen 22. juli 2011 og hendelser med ekstremvær og ras som undergravde veger, problemer med telenettet og ulykker til sjøs, har vist at det er behov for større forskningsinnsats med et sektorovergripende perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål 330 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012 om samferdselsforskning, der det kommer frem at store deler av midlene skal brukes til å utvikle kunnskap om trafikkbegrensningstiltak, klima, miljø og biodrivstoff. I 2012 ble RENERGI alene tildelt 48 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 50 med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen kutter ned på bevilgningene til forskning over Samferdselsdepartementets budsjett. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene dette kan få for klimaforskningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at transportsektoren har et betydelig ansvar for å bidra til reduksjon i utslippene og utfordringene er sammensatte med teknologiske så vel som økonomiske aspekter.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde trykket oppe på forskningen innenfor samferdselssektoren. Dette er bl.a. viktig for at Norge skal være i stand til å nå de ambisiøse klimamålene som er satt gjennom Klimaforliket. Transport er fortsatt en forurensende sektor med stort potensial for forbedring. Disse medlemmer mener at det er derfor staten også må stille opp med forskningsmidler som sørger for at vi finner smartere måter å forflytte personer og gods på.

Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett og forslaget om å styrke posten med 13,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener forskningsinnsatsen må styrkes, ikke svekkes. Særlig viktig er det å intensivere forskningen på miljøvennlig teknologi og drivstoff, og det trengs et bredere kunnskapsgrunnlag for hvordan samspillet mellom de ulike transportformene kan optimaliseres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der midlene til samferdselsforskning blir foreslått økt med 15 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i forliket i Stortinget om Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk ble det bestemt å etablere Transnova som et permanent organ og gradvis øke tilskuddet, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Transnovas hovedmål er å bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. I budsjettforslaget for 2013 foreslås det bevilget 77,2 mill. kroner, en økning på 2,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Av forslaget til bevilgning til Transnova er 20 mill. kroner knyttet til regjeringens miljøteknologiprogram.

Flertallet viser til at 1/3 av de innenlandske klimagassutslippene kommer fra transportsektoren. Transnova gir støtte til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter basert på søknader. Prosjekter som ønsker å prøve ut nye løsninger for å få ned klimagassutslippene fra transportsektoren kan søke om støtte. Flertallet er svært opptatt av å kutte klimagassutslippene fra transportsektoren. Transnova er nå blitt et permanent organ, og flertallet er opptatt av at de også styrkes økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår derfor å styrke Transnova med 10 mill. kroner utover budsjettforslaget fra regjeringen, gjennom en omdisponering fra kap. 1320 post 30. Kap. 1301 post 72 foreslås således bevilget med totalt 87,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om Transnova i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) til St. prp. nr. 37 (2008–2009), der regjeringen forsøkte å argumentere for at Transnova var et sysselsettingstiltak. Disse medlemmer mener at det er riktigere av regjeringen å plassere dette i statsbudsjettet, som regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nå har gjort i statsbudsjettene for 2010, 2011 og 2012. Disse medlemmer viser til at Transnova-prosjektet er et resultat av Klimaforliket Fremskrittspartiet ikke deltok i. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte posten med 77,2 mill. kroner i sitt alternative forslag til budsjett 2013. Disse medlemmer viser til at det ikke er noen bindinger (dvs. kontraktsbundne) knyttet til midlene, jf. svar på spørsmål 331 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner på post 72 utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig til Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig Folkeparti foreslår grep for å vri skatt- og avgiftssystemet i en grønnere retning.

Rammevilkår – Insentivordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at rammevilkårene for elbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliket og at det er bred enighet om at insentivordningene for å få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. Flertallet mener det er viktig å legge forholdene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sammenheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene. I oktober 2012 var det om lag 9 000 elbiler på norske veier og det kommer nå mellom 400 og 600 nye elbiler her måned. Neste år kan det forventes om lag 5 000 nye elbiler på norske veier slik at totalen kommer opp mot 15 000 elbiler i løpet av 2013. Flertallet mener det er viktig at denne utviklingen følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det offentlige og næringslivet har brukt betydelige midler på forskning og utvikling av hydrogen som drivstoff. I klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012), skriver regjeringen på side 14: «[Regjeringen vil] Fortsatt være internasjonalt i front i å legge til rette for bruk av el- og hydrogenbiler». Transnova har hittil bidratt med støtte til hydrogenstasjoner. Disse medlemmer har registrert den uro budsjettomtalen av fortsatt statlig støtte til hydrogen infrastruktur gjennom Transnova har skapt. Disse medlemmer er enig i at man må kunne forvente at næringslivet bidrar til hydrogenstasjonene. Myndighetene må invitere til en dialog om på hvilken måte næringslivet kan bidra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det skal være forutsigbare rammebetingelser for nullutslippsbiler og plug-in hybridbiler. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig dersom regjeringen går inn for avgiftsskjerpelser på elektriske biler, eller dersom regjeringen går inn for å fjerne fritaket for engangsavgift pluss moms, beregningsgrunnlag på halve nybilprisen ved firmabil, ingen årsavgift, og gratis parkering og bompassering. Disse medlemmer mener tvert imot at det er viktig å legge til rette for en utskifting av bilparken, slik at folk flest kan få nyere, tryggere og mer miljøvennlige biler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det trengs en overordnet strategi og en finansieringsplan for infrastruktur. Disse medlemmer mener staten må innta en aktiv og koordinerende rolle i samspill med fylker, kommuner og private aktører. Disse medlemmer vil vise til at Oslo kommune har en egen utbyggingsplan og at kommunen i tillegg støtter privat utbygging av ladeinfrastruktur gjennom det kommunale Klima- og energifondet. Her støttes hvert ladepunkt med inntil 60 pst. av etableringskostnad eller maksimalt kr 10 000. Akershus fylkeskommune har en tilsvarende ordning. Disse medlemmer vil at staten skal avsette midler til utbygging av ladeinfrastruktur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil.»

Disse medlemmer viser til at støtte til hydrogenstasjoner er en viktig del av Transnovas oppgave for å bidra til en infrastruktur som er helt nødvendig for videre oppbygging av markedsgrunnlaget for hydrogenbiler. Disse medlemmer mener at næringslivets andel ikke kan forventes å være betydelig, men at denne likevel må være en viktig bidragsyter i satsingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 20 mill. kroner til finansiering for ladestasjoner og infrastruktur for el-bil gjennom Transnova.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslår fem års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøbil i Norge, etter mønster av den svenske ordningen. Avgiftsfritaket vil gi et ekstra insentiv til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp av ny bil. Videre foreslår Kristelig Folkeparti momsfritak ved leasing av elbiler, momsfritak ved kjøp og leasing av elbilbatteri, og Kristelig Folkeparti foreslår å frita nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning.

3.4 Kap. 1310 Flytransport

3.4.1 Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1310 post 70 går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Kontrakter for drift av rutene tildeles etter anbudskonkurranse. Kostnadene i de nye kontrakter som Samferdselsdepartementet inngikk i 2012, er samlet lavere enn i tidligere kontrakter.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 1310 post 70.

Komiteen vil understreke at regionalnettet og stamrutenettet innen luftfart er en viktig del av transportinfrastrukturen i Norge og at regulær trafikk på disse rutene er en forutsetning for næringslivet og bosettingen i distriktene. Statlige kjøp av innenlandske flyruter reduserer avstandsulemper og bidrar til velfungerende regioner og stabil sysselsetting i hele landet.

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet, etter en evaluering av ordningen med statlige kjøp av flyruter med tanke på å redusere kostnadene, har greid å redusere kostnadene for de kontrakter som ble inngått i 2012. Foreslått bevilgning for 2013 er derfor 21,3 mill. kroner lavere i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteen merker seg også at Samferdselsdepartementet gjennom forhandlinger har fått gjennomslag i EØS for å kunne forlenge kontraktsperiodene på anbudsflyrutene fra fire til fem år i de fire nordligste fylkene og at de nye kontraktene vil ha maksimale kontraktslengder på fire og fem år.

Komiteen peker på at Avinor fortsatt står overfor store nødvendige investeringer i de nærmeste årene både når det gjelder sikkerhetstiltak som følge av nye krav fra myndighetene og arbeidet med økt kompetanse og engasjement i miljøarbeidet.

Komiteen viser til at EU-kommisjonen har utarbeidet et nytt og mer oversiktlig regelverk for sikkerhet (security) for sivil luftfart. Regelverket er gjennomført i norsk rett. Det er et mål at regelverket skal bli mer risikobasert. Komiteen er meget fornøyd med at regjeringen er opptatt av at sikkerhetskontrollen skal bli enklere, og videre at regjeringen vil arbeide aktivt overfor EU for å påvirke dette.

Komiteens flertall, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at luftfarten gjennom hele sin virksomhetskjede må baseres på konkurranse for å gi et best mulig tilbud overfor passasjerene, det beste tilbudet til lavest mulig pris. Flyrutene i Norge er avgjørende for mobiliteten i befolkningen, og flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet.

Flertallet viser til forsøkene med ART «Advanced Remote Tower» i Sverige, som innebærer at et sentralt kontrollsenter kan erstatte kontrolltårnet på flere små og mellomstore flyplasser. Dette er en spennende utvikling av teknologi som vil kunne øke sikkerheten og inntjening ved norske flyplasser. Flertallet understreker at dette ennå er i en tidlig fase, men at vi også i Norge må se på mulighetene for effektivisering og bedring av sikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at lufthavner, tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje med vei og bane. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra NHO Luftfart til transport- og kommunikasjonskomiteen av 5. november 2012 til statsbudsjettet for 2013, der NHO Luftfart er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å ta utbytte fra Avinor. NHO Luftfart viser også til at de aller fleste flyplassene går med underskudd, og skal bidra til en desentralisert bosetting og et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Disse medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen ikke å ta utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer ønsker at Avinor prioriterer viktige investeringstiltak som terminal T2 på Gardermoen, utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på Værnes. Disse medlemmer vil også peke på investeringsbehovet på lufthavnene i Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø og Ørsta/Volda.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil finansiere ny Hålogalandsbru over Rombaken i Nordland ved å nedlegge Narvik Lufthavn, slik at driftsmidlene til Narvik Lufthavn inngår i finansieringen av Hålogalandsbrua. Disse medlemmer mener at regjeringens finansieringsløsning også er betenkelig fordi regjeringen skaper en presedens som fratar Avinor insentiver til å vurdere effektivisering og forenkling av lufthavnstrukturen.

Disse medlemmer viser til at kostnadene knyttet til sikkerhet ved norske flyplasser har økt dramatisk de siste 10 årene, og at kostnadene knyttet til disse myndighetspålagte kravene veltes over på brukerne. Disse medlemmer mener gode betingelser for luftfarten i Norge tilsier at det også bør være en øvre grense for hvor mye brukerne skal måtte betale. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at omfang, innhold og kostnader ved dagens ordning vedrørende sikkerhetstiltak på norske flyplasser blir gjennomgått med sikte på reduksjon av kostnader uten reduksjon av sikkerhet.»

Disse medlemmer mener luftfarten og bransjens rammebetingelser må drøftes mer inngående enn det som kan gjøres i forbindelse med behandlingen av ny nasjonal transportplan. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013 legge frem en egen stortingsmelding om modernisering av norsk luftfartspolitikk basert på ’Strategi for norsk luftfart’ fra juni 2008, fremlagte rapporter om flysikkerheten i norsk luftfart, og Dokument nr. 8:16 (2008–2009).»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:22 (2012–2013) fra Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen og Rigmor Andersen Eide om modernisering av norsk luftfart og der det blant annet fremmes forslag om å skille flysikringsvirksomheten ut fra Avinors lufthavndrift og konkurranseutsette tårntjenestene, samt innføre system for enklere tollbehandling av flyreisende i transfer på norske flyplasser.

Polarsirkelen lufthavn

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Nordland fylkeskommune, kommuner og næringslivet på Helgeland ønsker å fullføre prosjektplanene knyttet til Polarsirkelen lufthavn ved å utvikle et investeringsbudsjett som tilfredsstiller kvalitetskravene i Finansdepartementet og i Avinor, samt å utvikle en finansieringsmodell for realisering av prosjektet.

Flertallet viser til at behandlingen av ulike flyplassinitiativer, inkludert Polarsirkelen lufthavn, er en del av behandlingen av neste Nasjonal transportplan. For å få til et best mulig beslutningsgrunnlag for dette prosjektet, er alle parter tjent med at utredningsarbeidet kan sluttføres etter gjeldende standarder.

Lufthavnene Rygge og Torp

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at en fri og sunn konkurranse mellom lufthavnene er viktig og at både Torp og Rygge utfører et samfunnsoppdrag på linje med flyplasser eid av staten gjennom Avinor. Flertallet vil vise til at drift av lufthavnene Rygge og Torp kan utgjøre både et korrektiv og et supplement til Gardermoen i konkurranse om å gi de reisende og flyselskapene det best mulige tilbud. Den kapasiteten disse lufthavnene utgjør vil også kunne påvirke behovet for videre utbygginger med ny rullebane på Gardermoen. Flertallet understreker at like konkurransevilkår for lufthavnene på Rygge og Torp også må omfatte åpningstider, og en håndhevelse av åpningstider med hensyn til tilfeldige forsinkelser som ikke oppfattes urimelige.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall flybevegelser fjernes og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst tillates landing etter kl. 24.00.»

Arendal Lufthavn Gullknapp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Arendal Lufthavn Gullknapp som er en privat flyplass, har mulighet til å bygge ut rullebanen til 4 000 m innenfor flyplassens eget areal. Første byggetrinn er nå snart ferdigstilt, tårn er bygd, mens landingslys og annet utstyr vil være på plass i løpet av 2013. Flyplassen vil da primært være rettet mot taxi og chartertrafikk som kan dekke det lokale næringsliv samt faste ruter til Stavanger og Bergen. Disse medlemmer mener at det bør bygges ny adkomstvei med riksveistatus til Arendal Lufthavn Gullknapp dersom flyplassen utvides slik at den blir et alternativ for charteroperatører og lavprisselskaper.

Flygeledere

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk luftfart stopper helt opp når 4 til 5 flygeledere er borte fra jobb, og at dette førte til store problemer sommeren 2012 da altfor mange flygeledere hadde sommerferie på én gang. Flertallet viser til at Luftfartstilsynet nå krever å få utlevert vaktlister fra Avinor for å unngå at det samme skal skje i julen 2012/2013. Flertallet mener at Norge ikke kan vente på en ny melding om Avinor før noe gjøres. Flertallet viser til at Luftfartstilsynet og NHO Luftfart har kommet med et konstruktivt forslag til løsning, nemlig bruk av utenlandske flygeledere. Flertallet viser til at dette forutsetter regelendring, da dagens regelverk for sivil luftfart krever at samtlige flygeledere behersker norsk. Flertallet viser til at engelsk er språket i internasjonal kommersiell luftfart, og mener at norskkravet derfor bør bortfalle.

3.5 Kap. 1311 Tilskot til regionale flyplassar

3.5.1 Sammendrag

Løyvingsforslaget for 2013 gjeld tilskot til flygeinformasjonsteneste (AFIS) ved ikkje-statlege flyplassar med rutedrift med 18,9 mill. kroner og driftstilskot til Stord lufthamn, Sørstokken med 12 mill. kroner.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget til løyvingar, men vil peika på at i tilknyting til post 71 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar, kan også delar av løyvinga på 12 mill. kroner til Stord lufthamn, Sørstokken nyttast til kjøp av flytenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med like konkurransevilkår for private og statlige lufthavner, og at økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet i planlegging av drift er avgjørende for disse lufthavnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at drift av ikke-statlige lufthavner som Rygge, Torp, Stord, Skien og Notodden lufthavn utgjør et viktig supplement til de statlige flyplassene. Disse medlemmer mener at så lenge kryssubsidieringssystemet mellom lufthavnene innenfor Avinor består, bør lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien inkluderes i Avinorsystemet.

Disse medlemmer registrerer at Stord lufthavn får et tilskudd på opp mot 12 mill. kroner per år til å dekke kostnader til drift og investeringer. Disse medlemmer presiserer at en innlemming av Stord i systemet for kryssubsidiering bør gjøres på en slik måte at Stord ikke mister tilskuddet som gjelder til og med kalenderåret 2014.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere de ikke-statlige lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i systemet med kryssubsidiering som i dag foretas mellom de statlige flyplassene.»

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 332 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012 der det kommer frem at departementet ikke fullt ut kan tallfeste de budsjettmessige konsekvensene av å innlemme de ikke-statlige lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i kryssfinansieringssystemet. Disse medlemmer vil øke posten med 20 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår at det avsettes 10 mill. kroner til hver av lufthavnene i Skien og Notodden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tilskuddsordningen på 12 mill. kroner til Stord lufthavn. Tilskuddet skal være et statlig bidrag til å dekke drift, investeringer og rutekjøp. Disse medlemmer mener at flyplassen er svært viktig for næringslivet i regionen. Tilskuddsordningen bør etter hvert evalueres og vurderes opp mot en innlemmelse i Avinorsystemet. Disse medlemmer mener i så fall at det må skje i nær dialog med dagens eiere av flyplassen.

Ørland flystasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen bidra til at Ørland flystasjon innlemmes i kortbanenettet, og at det inntil dette blir gjennomført, gis et tilskudd til driften slik at rutetilbudet kan opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i mange år har vært arbeidet for å få Ørland inn på det regionale kortbanenettet. Disse medlemmer viser til at Ørlandet–Gardermoen er en viktig flyrute som har stor betydning for regional utvikling. Etter at Ørland flystasjon er valgt som hovedbase for de nye kampflyene, vil denne ruten bli enda viktigere. I forbindelse med overføringen av forsvarets flyaktivitet i Bodø vil det også i mange år bli behov for en permanent rute mellom Ørland og Bodø.

3.6 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

3.6.1 Sammendrag

Det legges opp til at den delen av Luftfartstilsynets virksomhet som kan relateres til tilsynsvirksomhet, skal finansieres av næringen. De siste årene har gebyrene ikke dekt Luftfartstilsynets tilsynskostnader fullt ut.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk luftfart, og påpeker at et velfungerende og aktivt tilsyn er en forutsetning for å opprettholde et høyt nivå på flysikkerheten. Komiteen peker på at luftfarten i sin natur er en internasjonal bransje med internasjonale regler, og mener at det er viktig at dette gjenspeiles i Luftfartstilsynets arbeid og regelverket på området. Komiteen understreker behovet for å balansere det sikkerhetsmessige innhold og omfang av sikkerhetskontroll mot påførte forsinkelser og kostnader for reisende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig med en effektiv offentlig sektor der fokuset er på å tilby gode tjenester uten uforholdsmessig høy ressursbruk, og understreker at dette også må gjelde for Luftfartstilsynet.

Flertallet mener at det er viktig at tilsynet er opptatt av å ha lavest mulig kostnader til virksomheten uten at det går ut over de oppgavene tilsynet har ansvaret for. Flertallet viser til at luftfarten er et av transportområdene hvor det er stor konkurranse, med lave marginer, og at det derfor er viktig at tilsynet også passer på at utgiftene er på et lavest mulig nivå, noe som også er viktig siden det er kundene (selskapene) som må betale alle tilsynets utgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det de siste årene har vært en stor økning både i utgiftene og antallet ansatte i tilsynet til tross for at en del av de oppgavene tilsynet tidligere hadde ansvaret for, har tilsynet ikke lenger ansvar for. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte posten med 9 mill. kroner i sitt alternative forslag til budsjett 2013.

Luftfartstilsynet (inntekter), jf. kap. 4313

Komiteen viser til at Luftfartstilsynets inntekter hovedsakelig kommer fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luftfarten, herunder luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv. Komiteen viser til at det legges opp til å øke inntektene fra 133,5 mill. kroner i saldert budsjett 2012, til 140,4 mill. kroner i forslaget for 2013 grunnet korrigering av kostnadsfordelingen mellom tilsynsvirksomhet og direktoratsoppgaver hos luftfartstilsynet. Komiteen støtter bruken av selvkostprinsippet.

3.7 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

3.7.1 Sammendrag

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Statens havarikommisjon for transport gjennomfører uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser innenfor luftfarten, jernbanetrafikken, veitrafikken og sjøfarten. Komiteen viser til at kunnskapen Statens havarikommisjon bidrar med er en forutsetning for gode beslutninger knyttet til å forhindre, eller begrense omfanget av, fremtidige ulykker og alvorlige hendelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens havarikommisjon for transport (SHT) har gjort et viktig arbeid når det gjelder å påpeke mangelen på klare kriterier når det gjelder hva som skal regnes som forsvarlig sikkerhetstilstand på offentlige veier. SHT skriver følgende i rapporten «Vei 2010/03», om en møteulykke mellom personbil og lastebil på fv. 13 i Alta 1. januar 2009 der ulykken skjedde utelukkende på grunn av veiens dårlige forfatning:

«SHT mener det er behov for kriterier som definerer når en vei er sikkerhetsmessig uforsvarlig for trafikantene, og foreslår at arbeidet med nasjonale føringer knyttet til veienes tiltaks- og tilstandsstandard kan inkludere dette. Det er SHTs oppfatning at lignende ulykker som følge av veidekkets tilstand kan skje, så lenge det ikke er definert hvor store spordannelser som gir en uakseptabel sikkerhetstilstand.»

Disse medlemmer viser til at SHT 29. september 2010 avga rapporten «Vei 2010/04» som også understreket behovet for veitilsyn og fastsatte standarder. Rapporten omhandler en ulykke på Brekke bru i Flåm 14. november 2007, der et vogntog mistet kontrollen på broen og kolliderte med to personbiler.

Disse medlemmer mener at det er behov for økte ressurser i SHT, særlig når det gjelder etterforskning av veiulykker. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

3.8 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

3.8.1 Sammendrag

3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at utbyggingen av Gardermoen ble finansiert gjennom lån fra staten, og at post 90 dekker avdrag på lån. Komiteen viser til at 90-postene behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

3.9 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

3.9.1 Sammendrag

3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.10 Kap. 1320 Statens vegvesen

3.10.1 Sammendrag – Generelt

Budsjettforslaget for 2013 for Statens vegvesen er totalt på 21 047,3 mill. kroner, inkl. kompensasjon for merverdiavgift. Ekskl. kompensasjon for merverdiavgift er forslaget til bevilgning 17 838,6 mill. kroner, som er en økning på 1 583,4 mill. kroner eller 9,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Budsjettforslaget for 2013, ekskl. kompensasjon for merverdiavgift, sammen med bevilgningene for 2010, 2011 og 2012 innebærer en oppfølging på 100,3 pst. av den økonomiske rammen i Nasjonal transportplan 2010–2019 for fireårsperioden 2010–2013.

Til post 23 Drift og vedlikehold av riksveger og trafikant- og kjøretøytilsyn foreslås om lag 8,3 mrd. kroner, en økning på 810,1 mill. kroner eller 10,9 pst. fra saldert budsjett 2012.

Til riksveginvesteringer på post 30 er det foreslått om lag 6,8 mrd. kroner i 2013, som er en økning på om lag 1,1 mrd. kroner eller 20,4 pst. fra saldert budsjett 2012. I tillegg kommer investeringsmidler til Bjørvika og prosjektene E16 over Filefjell og E6 vest for Alta, som er ført på egne investeringsposter.

Av midlene til rassikringer er 550,8 mill. kroner foreslått avsatt til fylkesvegnettet i 2013, post 62. På riksvegnettet, post 31, er det foreslått avsatt 819,3 mill. kroner.

Til riksvegferjedriften, post 72, er det budsjettert med 525,1 mill. kroner.

3.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at en godt utbygget og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker frihet til å kunne forflytte seg på en effektiv og trygg måte innenlands og til/fra utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom reduserte kostnader for å nå markedene.

Flertallet vil spesielt vise til at Norges konkurranseevne har falt hvert år siden regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tok makten. En stor del av dette fallet kan tilskrives regjeringens manglende visjoner for infrastruktursatsingen i Norge. Flertallet viser til at regjeringspartiene stadig avviser opposisjonspartienes ønsker om modernisering av organisering og metodebruk i samferdselssektoren. Flertallet viser til at veibygging og veifinansiering i Norge har behov for gjennomgripende reformer for å oppnå nødvendig fornyelse og modernisering.

Flertallet understreker viktigheten av et førsteklasses veinett i Norge. Fornuftig veibygging er god distriktspolitikk, god bypolitikk og god næringspolitikk. Sikre veier er avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken.

Flertallet viser til at en godt utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være vanskelig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Flertallet er overrasket over at regjeringen ikke er villig til å ta i bruk nye utbygnings- og finansieringsmodeller. Store prosjekter lider under manglende helhetstenkning, lang planleggingstid og manglende statlig finansiering. Bompengefinansierte prosjekter blir stadig mer dominerende i regjeringens transportpolitikk. Flertallet vil derfor advare mot en gryende systemsvikt i norsk veibygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norge har mer enn 330 000 flere jobber nå enn i 2005. Om lag 2 av 3 av de nye arbeidsplassene er kommet i privat sektor. I første halvår av 2012 ble det startet i underkant av 14 000 aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 pst. fra året før. Disse medlemmer viser til at perioden 2005–2012 fremstår som en av de mest aktive vekstperiodene i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener den historiske samferdselssatsingen, hvor de rød-grønne partiene med budsjettet for 2013 overoppfyller NTP, er en av årsakene til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en massiv utbygging av det norske riksveinettet er en god investering i Norges fremtidige konkurransekraft, og at Norge på lang sikt ikke har råd til å la være å investere for fremtiden. Disse medlemmer viser til at nesten alle europeiske land har et nasjonalt motorveinett mellom de største byene, men i Norge finnes det nesten bare motorvei rundt Oslofjorden. Disse medlemmer mener at det er altfor dårlig når regjeringen bare vil bygge 15 km firefeltsvei i 2013. Til sammenligning åpner Sverige i 2012 mellom 50 og 60 km firefeltsvei, og setter opp rundt 160 km midtrekkverk hvert eneste år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at en gryende systemsvikt i norsk veibygging kunne vært unngått om regjeringen hadde lyttet til opposisjonen og i større grad vært villige til å bruke prosjektfinansiering og OPS som utbyggingsform.

3.10.2.1 Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, stiller seg spørrende til ressursbruken under kap. 1320 post 23. Flertallet vil påpeke at en stadig større andel av denne posten går til administrasjon og økt byråkrati.

Flertallet vil uttrykke sin bekymring over at 80 pst. av post 23 går til drift og administrasjon.

Flertallet viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep på veinettet. Flertallet mener det er viktig å bedre veistandarden spesielt på ulykkesbelastede strekninger. Det er særlig behov for flere midtrekkverk, og særlig belastede ulykkespunkt må utbedres for å styrke sikkerheten.

Flertallet mener et godt utbygd veinett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er veitransport ofte det eneste alternativet, og bedre veiløsninger er viktig for å sikre god framkommelighet for folk og næringsliv. Flertallet mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært tilfredse med at regjeringen fortsetter den sterke satsinga på? drift og vedlikehold av riksvegnettet, og at aktivitetsnivået forutsettes å bli på? linje med 2012 og 2011 da det var en ekstraordinær økning av vedlikeholdsmidlene. Den foreslåtte bevilgningen til post 23 er en økning på 810,1 mill. kroner eller 10,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2012. Med dette vil 107,9 pst. av rammen for perioden 2010–2013 være fulgt opp etter fire år.

Disse medlemmer er godt fornøyde med at tiltak som ivaretar trafikksikkerheten blir prioritert, og at strekninger med mange og alvorlige ulykker vil bli fulgt opp spesielt.

Disse medlemmer slutter seg til forslag til bevilgning på? post 23.

Disse medlemmer er enig i at det er et viktig mål å bedre transporttilbudet og påliteligheten i transportsystemet. Disse medlemmer vil vise til at det fortsatt er store utfordringer knyttet til etterslep i vedlikeholdet.

Disse medlemmer har merket seg at midler til drift prioriteres slik at dagens standard kan opprettholdes i 2013, og at det kan innføres noe høyere standard for vinterdrift for kontrakter som gjelder fra 1. september 2013.

Disse medlemmer viser til at analyser som transportetatene har gjennomført i forbindelse med forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023, viser at behovet for midler til vedlikehold har vært betydelig undervurdert, og at regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Nasjonal transportplan 2014–2023.

Disse medlemmer har merket seg at det til trafikant- og kjøretøyområdet foreslås en videreføring av budsjettet for 2012, og at tiltak som gir best effekt for trafikksikkerheten, prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kap. 1320 post 23 heter «drift og vedlikehold av riksveger, trafikant og kjøretøytilsyn m.m.» og at budsjettposten inneholder midler til en lang rekke ulike formål. Disse medlemmer viser til at dette med regjeringens opplegg også er den største posten på samferdselsområdet. Disse medlemmer mener at det er uryddig å samle så mange ulike formål i en enkelt budsjettpost. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2014 dele dagens kap. 1320 post 23 i flere budsjettposter slik at det kommer klarere frem hvor mye som bevilges til de enkelte formålene posten i dag omfatter.»

Disse medlemmer viser til at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske veier. Analyser som Statens vegvesen har foretatt i forbindelse med forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023, anslår at det, etter opphevelse av veifritaket, kan koste 30–45 mrd. kroner å fjerne forfallet og gjøre nødvendige fornyelser på riksveinettet. Om lag halvparten av behovet gjelder tunneler. Dette ifølge Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 208 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. november 2012. Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 222 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 6. oktober 2010, der det kommer frem at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene har økt fra om lag 17 mrd. 2010-kroner i 2005, til om lag 19 mrd. 2010-kroner i 2009 for riksveinettet slik det var definert frem til 1. januar 2010. Disse medlemmer viser til at tilstandsmålinger og beregninger gjennom en årrekke har vist en negativ utvikling og akselererende forfall for flere veielementer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 1,1 mrd. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer vil fordele 1 mrd. kroner av Fremskrittspartiets forslag til ekstrabevilgning til vedlikehold på riksveinettet ut over landet på følgende måte:

Disse medlemmer viser til at dette ville gi et betydelig løft i vedlikeholdsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at avkastningen og mulighet til å benytte avkastningen først vil komme på 2014-budsjettet når man oppretter fond av den typen på statsbudsjettet for 2013 som Høyre foreslår. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 156 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012 vedrørende postering ved opprettelse av fond.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag som inneholder et vedlikeholdsfond for samferdsel på 50 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser også til behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), hvor Høyre også foreslo å opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner som ville gitt virkning i 2013. Dersom hele potten hadde gått til vegformål, ville fordelingen på fylker sett slik ut i 2013:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke veibevilgningene med 240 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem vil i tillegg etablere et infrastrukturfond med en ramme på 50 mrd. kroner, hvis avkastning skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene.

Trafikksikkerhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil presisere at trafikksikkerhet handler om å ha fokus på hele trafikksystemet, både trafikanten, kjøretøyet og veien. Trafikksikkerhetstiltak som bygging av midtrekkverk, etablering av forsterket midtoppmerking, utbedring av sideterreng, veibelysning, kurve og kryssutbedringer samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner er viktige tiltak. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av programområdene. Flertallet viser til at ifølge Transportøkonomisk Institutt kan forsterket midtoppmerking også være et godt alternativ der hvor midtrekkverk ikke er hensiktsmessig. Flertallet viser til at det viktigste for å bedre trafikksikkerheten er å sørge for at fartsgrensene overholdes, øke bruken av bilbelte og redusere graden av kjøring med rus. I en slik sammenheng er kontrollvirksomhet, ATK og streknings-ATK viktige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av å øke trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser til at antall trafikkdrepte i 2011 var det laveste siden 1953 og at antall trafikkdrepte i 2012 ser ut til å bli ytterligere redusert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet. Disse medlemmer påpeker at bygging av trygg firefeltsvei på strekninger med mange trafikkulykker kan redusere antall dødsulykker med minst 80 pst., og at det er langt tryggere å ferdes på svenske enn norske veier. Disse medlemmer vil videre vise til at det er stor forskjell mellom gamle og nye biler når det gjelder trafikksikkerhet. Disse medlemmer mener at fokuset på trafikksikkerhet først og fremst bør handle om å utbedre veinettet, og dernest å fornye bilparken. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 som blant annet inneholder 11,6 mrd. kroner ekstra til bygging av riksveier, 1,1 mrd. kroner ekstra til veivedlikehold med mer og 900 mill. kroner ekstra til trafikksikkerhetstiltak.

Føreropplæringen

Komiteen er enig i at føreropplæringen er et viktig virkemiddel for å redusere ulykkesrisikoen for unge førere. Komiteen har merket seg at Statens vegvesen i 2013 vil følge opp evalueringen av føreropplæringen og videreutvikle den praktiske førerprøven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på samme måte som periodisk kjøretøykontroll er overtatt fra Statens vegvesen av godkjente verksteder, kan gjennomføring av førerprøve suppleres med tilbud om dette gjennomført ved godkjente trafikkskoler. Disse medlemmer viser til at dette vil redusere ventetidene, kostnadene og de ulemper publikum i dag opplever som et resultat av at statlig monopol på førerprøve opprettholdes. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at førerprøve kan gjennomføres i regi av trafikkskoler som godkjennes for dette.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere føreropplæringen og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke kvaliteten.»

Disse medlemmer understreker at staten fortsatt vil ha det overordnede ansvaret for en helhetlig kvalitetskontroll ved gjennomføringen av tiltaket.

Disse medlemmer mener at unge bilkjørere må gis anledning til å få mer praksis. Disse medlemmer vil derfor innføre graderte førerkort for personer under 18 år. Dette innebærer at personer fra fylte 17 år kan ta et gradert førerkort der man får kjøre alene med noen restriksjoner på bruk av bil. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede graderte førerkort for personer under 18 år.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å erstatte ekstra prikkbelastning ved trafikkforseelser for bilførere mellom 18 og 24 med pålegg om ekstra opplæring og peker spesielt på at slik opplæring bør utføres i samarbeid med trafikksikkerhetshallene.»

Automatisk trafikkontroll

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg de positive resultatene fra forsøkene med streknings-ATK, og mener dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak.

Flertallet viser til at Statens vegvesen har evaluert tre vegstrekninger med streknings-ATK. Evalueringa viser redusert ulykkesrisiko med opptil 35 pst. Ifølge «Trafikksikkerhetshåndboken» (TØI) er det beregnet at streknings-ATK medfører en reduksjon av antall drepte på 41 pst. og en reduksjon av det totale antall skadde og drepte på 22 pst. Flertallet viser også til at en innføring av streknings-ATK på ytterligere 539 km veg vil, ifølge Transportøkonomisk institutt, føre til en reduksjon i 6 drepte pr. år.

Flertallet vil peke på at hensynet til personvernet til bilistene blir ivaretatt ved direkte automatisk sletting av data for de bilistene som holder fartsgrensene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at personvernet i Norge er på vikende front under den rød-grønne regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Disse medlemmer påpeker at gjennomsnittsmåling mellom fotobokser er en farlig form for overvåkning, fordi alle bilistene må registreres, og ikke bare de som kjører for fort. Ved utplassering av tilstrekkelig antall fotobokser vil veimyndighetene kunne følge hver enkelt bil over lange strekninger. Datatilsynet har tidligere sagt nei til gjennomsnittsmåling, og NAF har vært skeptisk av samme grunn. Med kunstig lave fartsgrenser blir gjennomsnittsmåling mellom fotobokser bare nok en avgift som kun har til hensikt å bringe penger inn i statskassen.

Disse medlemmer viser til følgende tabell fra Justis- og beredskapsdepartementets svar på budsjettspørsmål 224 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012:

*til og med 30. september 2012

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at man med 5,2 millioner passerte allikevel ikke har mer enn 25 førerkortbeslag. Disse medlemmer mener at trafikantene bør følge mer med på trafikkbildet enn på speedometeret, mens gjennomsnittsmåling mellom fotobokser kan føre til det motsatte. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet i 2006 satte en stopper for totalovervåkning av alle bilister på enkeltstrekninger, og er skuffet over at regjeringen likevel har innført strekningsvis-ATK. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle strekningsvis-ATK.»

Fartsgrenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at en av de faktorer som i sterkest grad påvirker antall ulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad, er trafikkens gjennomsnittsfart. Økt fart reduserer sikkerhetsmarginene under kjøring, ved at føreren tilbakelegger en større avstand før han eller hun rekker å reagere på en fare, og fordi feilmarginene blir mindre når føreren reagerer på en fare. Flertallet viser også til at det høsten 2001 ble besluttet å senke fartsgrensen fra 80 km/t til 70 km/t og fra 90 km/t til 80 km/t på enkelte strekninger på riksvegnettet som var særlig ulykkesutsatt. En evaluering foretatt av Transportøkonomisk institutt og Statens vegvesen har beregnet at endring av fartsgrensen fra 80 til 70 km/t har redusert ulykkestallet med 16 pst. og antall drepte med 42 pst. Endring av fartsgrensen fra 90 til 80 km/t reduserte ulykkestallet med 10 pst. og antall drepte med 40 pst. Flertallet viser til at Vegdirektoratet har fastsatt nye kriterier for fastsetting av fartsgrenser, i spennet fra 60 til 80 km/t og for alle veger der Statens vegvesen har vedtaksmyndighet for fartsgrenser. Beregninger viser at de nye kriteriene kan forventes å gi i størrelsesorden 10 færre drepte og hardt skadde i året.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fartsgrensen for moped er 45 km/t, og at den lave farten ofte fører til køer, forbikjøringer og farlige situasjoner i trafikken. Disse medlemmer mener at mopeder bør kunne kjøre lovlig i minst 60 km/t. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede høyere fart for mopeder.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har Europas laveste fartsgrenser, og maksimalt 100 km/t på motorvei. Bare Island har lavere fart. Disse medlemmer påpeker at fartsgrenser høyere enn 100 km/t fungerer utmerket på motorveiene over hele resten av Europa, og at nye norske motorveier har tilsvarende standard. Disse medlemmer viser til at man i Danmark økte fartsgrensen på de beste veiene fra 110 til 130 km/t i april 2004. Erfaringene fra Danmark er svært gode, fordi flere respekterer fartsgrensene og færre enn tidligere kjører fortere enn 130 km/t. Økningen i gjennomsnittsfart har vært marginal. Disse medlemmer vil videre vise til at Sverige for noen år siden økte sin høyeste fartsgrense fra 110 til 120 km/t. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at manglende satsing på trygge firefeltsveier gjør at det ikke er mange veier som egner seg for 120 km/t i Norge i dag, men at målet må være at Norge i fremtiden skal ha trygge veier med minimum fire felter mellom de største byene. Disse medlemmer viser til sitt representantforslag Dokument 8:116 S (2009–2010) om å øke fartsgrensen på motorveier klasse A til 120 km/t, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen godkjenne 120 km/t som fartsgrense på de beste motorveiene.»

Trafikkskilt

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at trafikkskiltene i Norge i dag har en gjennomsnittsalder på rundt 20 år, men at målsettingen ut ifra et trafikksikkerhetsperspektiv burde ha vært nærmere 10 år.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt og forpliktende opplegg for fornyelse av skiltparken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

Kabotasjekontroll

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at man måintensivere virksomheten knyttet til kabotasjekontroll. Disse medlemmer viser til at dansk politi har øremerket 10 mill. kroner i flere år for å få bukt med uverdige forhold innen transportbransjen etter at denne har blitt mer internasjonal. Disse medlemmer mener regjeringen må prioritere dette arbeidet på samme måte og øremerke en tilsvarende bevilgning, jf. merknadene fra Fremskrittspartiets medlemmer av justiskomiteen til kap. 440 post 1.

3.10.2.2 Post 26 Vegtilsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har tidligere stilt seg undrende til at regjeringen har opprettet et vegtilsyn som for alle praktiske formål ikke fremstår som uavhengig. Flertallet har overhode ikke registrert noen virksomhet i dette tilsynet som ble etablert på Voss, innenfor Statens vegvesen sin organisasjon.

Flertallet fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis riksvei og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til fastlagt standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilfredshet med riks- og fylkesveier jevnlig måles blant veibrukerne.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Vegtilsynet er etablert på Voss og skal drive tilsyn med veginfrastrukturen for offentlig veg, i tråd med omtale i tidligere proposisjoner til Stortinget, sist i Prop. 1 S (2011–2012).

Disse medlemmer har videre merket seg at tilsynets virksomhet omfatter kun riksveger og at nødvendig regelverk for å føre tilsyn med fylkeskommuner og kommuner som vegmyndighet, ikke er avklart. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til hvordan tilsyn også kan foretas overfor fylkeskommuner og kommuner når nødvendige avklaringer foreligger.

Disse medlemmer har merket seg at det er fastsatt instruks for Vegtilsynet hvor det går fram at det skal føres tilsyn med at Statens vegvesen har og bruker tilstrekkelige og effektive styringssystemer for å ivareta sikkerhet i veginfrastrukturen for transport på? riksveg.

Disse medlemmer er tilfredse med at Vegtilsynet er etablert med et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille til den øvrige virksomheten i Statens vegvesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at veien er arbeidsplassen for svært mange mennesker i Norge, og dette er noe myndighetene burde ta på alvor. Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhet er et samspill mellom veistandard, bilist og bilens tekniske stand. Disse medlemmer viser til at politiet har sanksjonsmuligheter overfor dårlige bilister og dårlige biler, men det finnes ingen tilsvarende sanksjonsmuligheter dersom det er veien som skaper de trafikkfarlige situasjonene. Disse medlemmer mener at dette er betenkelig, når vi vet at dårlige veier bidrar til en stor andel av dødsulykkene. Disse medlemmer vil opprette et selvstendig og uavhengig transporttilsyn felles for alle transportformene som i ytterste konsekvens skal kunne stenge farlige veier og bøtelegge veiholder, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette, bl.a. i Dokument 8:2 S (2010–2011). Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har svart på dette ved å opprette et veitilsyn underlagt vegdirektøren og Statens vegvesen, men at den organisatoriske plasseringen gjør at det kan stilles spørsmål ved tilsynets uavhengighet. Disse medlemmers forslag om et felles transporttilsyn for alle transportformene er billigere enn et separat veitilsyn, uten å gå på akkord med tilsynets uavhengighet. Dette fordi man ved et felles transporttilsyn vil få et fagmiljø der man kan benytte kompetanse på tvers av transportområdene. Et slikt tilsyn vil for eksempel inkludere Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til følgende forslag i Innst. 2 S (2012–2013), jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013:

«Stortinget ber regjeringen slå sammen de ulike transporttilsynene til et Statens transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdselssektoren.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen innarbeide bestemmelser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Bondevik II sin betydelige innsats for å etablere kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i 2005 lovet å flytte ut 6 000 statlige arbeidsplasser fra Oslo. Disse medlemmer vil påpeke at det selv etter nær 8 år er svært langt igjen før dette løftet er innfridd. Disse medlemmer mener at dette kun kan betegnes som et løftebrudd som svekker tilliten til regjeringspartienes valgløfter.

3.10.2.3 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslag til bevilgning på 411 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til merknader til OPS under avsnitt 4.5 Alternativ finansiering og organisering.

3.10.2.4 Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at en godt utbygd samferdselsstruktur er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Flertallet viser til at Norge, med lange avstander og spredt bosetting, er avhengig av et godt utbygd veinett med høy standard. Flertallet viser til riksveiene er Norges viktigste veier. Flertallet vil særlig fremheve europaveiene.

Flertallet har som mål at man skal kunne ferdes trygt på riksveinettet. Flertallet ønsker å prioritere byggingen av midtrekkverk på stamvegnettet på de strekningene som er mest utsatt for møteulykker, og viser til at dette er et kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig grad til å bedre trafikksikkerheten.

Flertallet mener at det er viktig at det bygges tilstrekkelig med døgnhvileplasser langs riksveiene, slik at det blir lettere for yrkessjåførene å følge kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Flertallet viser til at det er forventet en stor befolkningsvekst i de største byene, og viser til at dette vil måtte få konsekvenser for fremtidige infrastrukturinvesteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil nok en gang understreke med stor tilfredshet at det høye ambisjonsnivået i NTP blir fulgt opp av regjeringa. Disse medlemmer vil peke på at dette gir seg utslag i satsing både på vedlikehold og nyinvesteringer.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha en velfungerende infrastruktur, at dette har og blir fulgt opp ved de årlige budsjettforslagene fra denne regjeringa. Disse medlemmer er derfor tilfredse med den brede satsinga på infrastruktur som har pågått siden 2005 og som videreføres i budsjettet for 2013.

I så måte er disse medlemmer svært tilfredse med at satsinga på vedlikehold og investeringer på riksveinettet er på et historisk høyt nivå.

Disse medlemmer er svært opptatt av å øke trafikksikkerheten også på riksveiene. Disse medlemmer er glad for at antall trafikkdrepte ser ut til å være nedadgående de siste årene, men vil understreke at vi selvsagt vil strekke oss etter nullvisjonen mht. antall drepte og hardt skadde i trafikken.

Disse medlemmer vil understreke at for å nå nullvisjonen, handler det å se på trafikksikkerhetsarbeidet som en helhet hvor hele trafikksystemet må få fokus, det vil si: trafikanten, kjøretøyet og veien. Disse medlemmer mener at trafikksikkerhetstiltak som bygging av midtrekkverk, etablering av forsterket midtoppmerking, utbedring av sideterreng, veibelysning, kurve- og kryssutbedring samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner er viktige tiltak, og vil derfor understreke viktigheten av programområdene.

Disse medlemmer viser til arbeidet med Helgelandspakken på E6 på Helgeland, der nye kontraktsformer skal utprøves, der i tillegg til utbygging også drift og vedlikehold skal inngå. Disse medlemmer understreker at dette er en helhetlig pakke og med 2–3 kontraktsstrekninger.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde et høyt ambisjonsnivå også for programområdene: mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikk, planlegging/grunnerverv i handlingsprogramperioden, som for enkeltprosjektene.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringas forslag til bevilgning på post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at når regjeringen i 2013 bare vil bruke 6,75 mrd. kroner av statsbudsjettet til å investere i riksveiene, skal bompengeselskapene finansiere veier for 9,25 mrd. kroner. Det må bilistene betale tilbake i dyre dommer med både rente- og innkrevingskostnader. Regjeringens planer er heller ikke særlig ambisiøse, for de vil bare åpne 15 km ny firefeltsvei i 2013.

Disse medlemmer ønsker i motsetning til regjeringen å bygge landet, og setter av 11,6 mrd. kroner utover regjeringens rammer til riksveiinvesteringer. Av dette skal 10 mrd. kroner gå til oppstart av prosjekter som innebærer sammenhengende motorvei på følgende strekninger:

Disse medlemmer vil at de resterende 1,6 mrd. kroner i tilleggsbevilgning til nye riksveier skal brukes på nye riksveiprosjekter i hele landet. Disse medlemmer viser til artikkelen «Ny rapport: Fortsatt 40 år med smale veier i Norge» på VG Nett 15. november 2010, der det vises til tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken som viser at det fortsatt vil finnes énfelts hovedveier i Norge i 40 nye år. Disse medlemmer mener at det bør være en konkret langsiktig målsetting at modulvogntog, med lengde på 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på alle strekninger i det norske riksveinettet.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til forslag i Innst. 2 S (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å opprette Riksvei SF som et nytt statsforetak som skal investere i nye riksveiprosjekter, tilsvarende Statnett SF.»

Disse medlemmer vil videre vise til bevilgningsforslaget om 11,6 mrd. kroner til dette formålet i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke rammen for riksveiinvesteringer og viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ innebærer en styrking av veibudsjettet med 240 mill. kroner utover regjeringens forslag, en bevilgning som kommer i tillegg til Kristelig Folkepartis infrastrukturfond som har en ramme på 50 mrd. kroner.

Dette medlem viser videre til sine merknader under avsnitt 3.13.2.2 der det gjøres rede for Kristelig Folkepartis bevilgningsforslag til flere og bedre sykkelveier, samt forslag om en belønningsordning for gang- og sykkelvei. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der bevilgningen til sykkelveier langs riksveier økes med 50 mill. kroner.

Gang- og sykkelveier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Flertallet peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende.

Flertallet er bekymret for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Flertallet mener tilrettelegging for økt sykkeltrafikk, og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse. Flertallet mener at erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10 pst. Flertallet peker i den forbindelse på Kongsberg og Tønsberg som i 2009 har sykkelandeler på 10 og 11 pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen, og at regjeringen har satt seg som mål å øke sykkelandelen til 8 pst. av det samlede transportomfang innen 2020. For å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid mellom stat, fylker og kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive partiers budsjettalternativ for 2013 der det foreslås en belønningsordning på 50 mill. kroner til sikring av skoleveiene i statsbudsjettets kap. 1330 post 71. Disse medlemmer viser til at disse midlene i hovedsak skal gå til utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier.

Komiteens medlemmer fra Høyre synes det er svært uheldig å registrere regjeringens manglende måloppnåelse når det gjelder målene i Nasjonal transport plan 2010–2019 om tilrettelegging for sykkel. Disse medlemmer viser til sitt alternative forslag til budsjett, jf. avsnitt 2.2.3, og at foreslåtte styrking av belønningsordningen også vil bety en egen sykkelsatsing.

Nasjonale turistveger

Komiteen viser til at satsingen på Nasjonale turistveger omfatter 18 strekninger som utvikles til en turistattraksjon som skal styrke Norges attraktivitet som feriemål. Fra 2012 er alle strekningene skiltet og merket som Nasjonale turistveger, slik at reiselivsaktørene kan ta hele attraksjonen i bruk i sin markedsføring og profilering av Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig at man klarer å utvikle reiselivsproduktet nasjonale turistveger med å etablere helårsturisme rundt veistrekningene. Flertallet viser til at den statlige satsingen forutsetter økonomisk medvirkning fra andre aktører. Gjennomføringen av nye store attraksjoner forutsetter bindende tilsagn om regional og lokal andel på minst 1/3 av kostnadene til planlegging og gjennomføring. Den statlige satsingen på de nasjonale turistvegene er et utgangspunkt for å videreutvikle reiselivsprodukter i distriktene. Næringslivet må bidra til at turistvegene utvikles til mer komplette attraksjoner med bl.a. gode overnattings- og mattilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at i tråd med regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» skal satsingen på Nasjonale turistveger videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:85 S (2011–2012) om en egen samferdselsstrategi for norsk reiseliv.

3.10.2.4.1 Nærmere om investeringsprogrammet for riksveiruter i korridorene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til sine prioriteringer i forbindelse med St.meld. nr. 16 (2008–2009), Nasjonal transportplan 2010–2019 og Innst. S. nr. 300 (2008–2009), og støtter forslaget til bevilgning.

Disse medlemmer viser også til beskrivelse av standard for de ulike prosjektene i St.meld. nr. 16 (2008–2009), og framhever at denne er førende for planlegging og gjennomføring.

Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridor 1 er Norges hovedfartsåre for landbasert transport til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E6 Oslo–Svinesund er underdimensjonert med tanke på trafikkveksten, og viser til sine merknader om fremtidig utvidelse av motorveien i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer vil samtidig vise til at Fremskrittspartiet var blant dem som kjempet frem motorvei på strekningen, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004). Disse medlemmer er svært skuffet over alle bommene på strekningen, og viser til forslag om sletting av bompengegjelden som vil bli fremmet i saldert nasjonalbudsjett 2012.

Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at korridor 2 er den nest viktigste veitransportkorridoren, med stor betydning for godstransporten østover og vestover mellom Norge og Sverige.

E18 Oslo–Ørje

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at ruten E18 Oslo–Ørje til Stockholm er den nest viktigste hovedforbindelse til og fra utlandet etter korridor 1 Oslo–Svinesund. Veien har stor regional viktighet – spesielt for indre Østfold, men også gods- og persontrafikken til og fra Sverige, Finland, Baltikum og Russland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har ingen forståelse for at regjeringen ikke vil fullfinansiere firefelts motorvei på hele den norske delen av E18 øst for Oslo. Motorveistandard vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større verdiskaping som resultat. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 200 mill. kroner til oppstart av nye motorveiprosjekter på strekningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en helhetlig utbygging av E18 Vinterbro–Ørje som firefelts veg, og bygget ut gjennom en OPS-løsning (offentlig-privat samarbeid).

E16

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til at E16 endret rute i september 2012, og at nye E16 inkluderer strekningen Kongsvinger–Torsby. Flertallet understreker at rv. 2 allikevel fortsetter å være den viktigste veien som går fra Kongsvinger til Sverige.

Rv. 2 Kongsvinger–Magnor

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at rv. 2 er en riksvei som går langs Glommas østside fra Elverum til Kongsvinger, og deretter videre mot riksgrensen mot Sverige der den fortsetter som svensk riksväg 61 til Eda og videre til Karlstad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være sammenhengende firefelts motorvei fra Kongsvinger til Magnor. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 200 mill. kroner til oppstart av nye motorveiprosjekter på strekningen.

E16 Slomarka–Kongsvinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at statsbudsjettet ikke inneholder noen signaler om utbygging av den resterende strekningen av E16 mellom Nybakk og Slomarka. Flertallet ønsker en kontinuerlig utbygging av E16.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at bompengeselskapets tilbud om forskuttering av planleggingsmidler er til behandling hos vegmyndighetene. Disse medlemmerber om at søknaden innvilges raskt slik at alt er klart for kontinuerlig utbygging når Kongsvinger–Slomarka er ferdig i 2014.

Disse medlemmer understreker at bruk av alternative prosjektformer som offentlig-privat samarbeid (OPS) på denne strekningen kunne ha ført til raskere utbygging.

Rv. 35 Hokksund–Hønefoss–Kløfta – Ringveier

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at rv. 35 kan bli en sentral del av den ytre ringveien rundt Oslo. Strekningen kan således være viktig for å lede trafikken unna de tungt trafikkerte veiene rundt indre Oslofjord.

Flertallet peker på viktigheten av å skape ringveier og omkjøringsmuligheter som tilbyr trafikk som kommer inn mot Oslo å passere uten å tvinges inn i selve byen når dette ikke er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om firefeltsvei motorvei på hele rv. 35 på strekningen Hokksund–Hønefoss–Kløfta i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for og effekter av å etablere et funksjonelt og avlastende system av ringveier som leder trafikk unna Oslo by, basert på rv. 23, rv. 35 og rv. 120, alternativt rv. 22.»

Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridoren dekker en befolkningstett kyststripe mellom Oslo og Stavanger, og at korridoren betjener i alt 16 byer. Flertallet påpeker at en stor andel av Norges befolkning bor langs korridor 3, og at det er mange ulykkesutsatte veistrekninger i korridoren.

E18 Oslo–Kristiansand

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil fremheve viktigheten av å få igangsatt prosjektering på de ulike motorveistrekningene av E18 fra Oslo til Kristiansand der det per i dag ikke finnes ferdige planer, blant annet på E18 Tvedestrand–Arendal.

Flertallet ønsker sammenhengende 4-felts motorvei på E18 fra Oslo-området til Kristiansand.

Flertallet viser til at store deler av strekningen E18 Oslo–Kristiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt. Flertallet viser til den høye ulykkesfrekvensen på strekningen, og ønsker på lang sikt at hele strekningen bygges under ett som motorvei klasse A med fysiske delelinjer.

Flertallet ønsker en omfattende utbygging av lange strekninger på veinettet i denne korridoren for å bidra til å redusere de mange og alvorlige ulykkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 700 mill. kroner til oppstart av nye motorveiprosjekter på strekningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres kamp for midtrekkverk, rassikring og andre viktige tiltak for bedre trafikksikkerhet, som redegjort for under avsnitt 2.2.3 Generelle merknader fra Høyre.

E18 Vestkorridoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det er et ufravikelig krav at ny E18 Vestkorridoren har vesentlig høyere kapasitet enn den nåværende veien. Flertallet ønsker en raskere gjennomføring av prosjektet enn gjeldende plan, og med oppstart så raskt som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å starte bygging av E18 Vestkorridoren som et helhetlig OPS-prosjekt.

Rv. 23 Oslofjordforbindelsen og rv. 23 gjennom Røyken og Lier kommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det nå pågår et arbeid for å vurdere hva man skal gjøre når det gjelder Oslofjordforbindelsen. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å få på plass en god løsning, og mener at det raskt bør gjøres en vurdering av om man i stedet for å begynne å bygge en ny tunnel, heller bør vurdere å bygge en løsning med brokrysning. Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig å komme raskt i gang med å utbedre rv. 23 Dagslett–Linnes–Lier, og at arbeidet bør startes opp i 2013. Disse medlemmer vil peke på at en utbedring av denne strekningen vil bidra til å flytte trafikk som skal videre til Østfold og kontinentet fra E18 og over på Oslofjordforbindelsen.

E18 Bamble

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at det i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan i 2009 ble det vedtatt at man skulle starte byggingen av E18 igjennom Bamble i 2013. Flertallet konstaterer at planleggingsarbeidene fortsatt ikke er ferdige og at det sannsynligvis ikke vil bli oppstart på strekningen før 2014/2015. Dette viser at regjeringens påstander om at man har fulgt opp Nasjonal transportplan ikke stemmer. Flertallet forutsetter at regjeringen legger press på Statens vegvesen for å sørge for at planarbeidet på E18 gjennom Telemark intensiveres slik at utbyggingen kan startes raskere enn den nye fremdriften legger opp til.

E39 Kristiansand–Stavanger

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at E39 Kristiansand–Stavanger knytter sammen de to mestvoksende bo- og næringsregioner i landet, men at veien har dårlig fremkommelighet. Flertallet viser til at Oslo Economics i september 2012 la frem en rapport om trafikkprognosenes treffsikkerhet. Flertallet påpeker at gjennomgangen viste blant annet at Statens vegvesen har undervurdert trafikkutviklingen på E39 Kristiansand–Stavanger, og at trafikkveksten tilsier at den nye E39 mellom Mandal og Ålgård vil være underdimensjonert etter få år dersom den ikke bygges som firefeltsvei.

Flertallet viser til at tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, da hun var statsråd, holdt døren åpen for å velge det beste og dyreste alternativet for utbygging av veien mellom to av de sterkest voksende regionene i landet, og at hun ikke avviste firefeltsvei på E39 mellom Stavanger og Kristiansand. Det kan i den forbindelse blant annet vises til oppslag på nrk.no 1. juni 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 1,5 mrd. kroner til oppstart av nye motorveiprosjekter på strekningen.

Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridor 4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten i Sør-Norge og at korridoren omfatter de tre største storbyområdene utenom Oslo: Stavanger, Bergen og Trondheim. Korridoren knytter sammen områder med sterkt eksportrettet og transportkrevende næringsliv som både bruker denne og andre korridorer for å nå frem til sine markeder i utlandet.

E39 Stavanger–Bergen – «Ferjefri E39»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er teknisk mulig å bygge en fergefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen dersom det er politisk vilje til det, og at dette vil kunne redusere reisetiden med bil fra 4,5 time til 2,5 time.

Flertallet vil understreke viktigheten av at fergefri kyststamveg E39 kommer inn i neste Nasjonal transportplan.

Flertallet viser til de borgerlige partienes forslag ved behandling av Nasjonal transportplan (2010–2019) der regjeringen ble bedt om å fremme hensiktsmessige enkeltstrekninger på E39–Kyststamvegen, organisert som OPS-prosjekt i løpet av planperioden 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009).

Flertallet viser videre til merknader fra NTP (2010–2019), jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009):

«Disse medlemmer vil at følgende prosjekter på E39 Kyststamveien startes opp og realiseres som OPS-prosjekt i løpet av planperioden: Rådal–Svegatjønn, Rogfast, Møreaksen, Nyborgtunnelen og Hordfast.»

Flertallet anser i likhet med næringslivet (NHO) og fylkeskommunene på strekningen, prosjektet «Ferjefri E39» som en høyt prioritert oppgave, men savner regjeringens vilje til å løfte fram enkeltprosjekter som kan virkeliggjøre dette.

Flertallet mener at fergekryssingene på en av landets viktigste næringstransportkorridorer er en stor ulempe for rasjonell logistikk, og dermed konkurransevridende. Flertallet går inn for at landets viktigste «eksportvei» gjøres tilnærmet fergefri og oppgraderes til forsvarlig standard så snart som mulig.

Flertallet ønsker å bygge E39 Svegatjørn–Rådal som et helhetlig OPS-prosjekt i 2013.

Flertallet er glad for at teknologiutviklingen har muliggjort betydelig kortere forbindelseslinje over Bjørnafjorden. Flertallet ser frem til at departementet i fremleggelsen av neste Nasjonal transportplan, legger frem sin anbefaling for prosjektet i tråd med løftene fra daværende samferdselsminister Navarsete i 2009, hvor hun lovet at dette skulle realiseres så raskt som mulig.

Flertallet har merket seg at KS1 for ferjefri Kyststamvei E39 Aksdal–Os anbefaler midtre linje med flytebru over Bjørnafjorden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil slik vise til at midtre linje er anbefalt i Fremskrittspartiets alternative forslag til gjeldende NTP.

Disse medlemmer mener at det bør være motorveistandard på hele E39 mellom Stavanger og Bergen. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er satt av 1,4 mrd. kroner til oppstart av nye motorveiprosjekter på strekningen.

E39 i Bergensområdet

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av å realisere to viktige avlastningsruter for E39 i Bergensområdet. Flertallet viser til at Skansentunnelen i Bergen reduserer sårbarheten ved stenging av Fløyfjellstunnelen samtidig som de historiske delene av Bergen gjøres bilfri. Flertallet viser også til Ringveg Øst som vil føre til at E39 flyttes ut av den trange og tettbygde Bergensdalen. Flertallet konstaterer at regjeringen må ta ansvar for å få på plass Mindetunnelen og Arnatunnelen, slik at man kan fjerne trafikken fra et av Norges største lyskryss, Danmarksplass.

Flertallet mener det er viktig med raskest mulig planavklaring for å få realisert Nyborgtunnelen, som er den nordre delen av E39 i Bergensregionen. Flertallet viser til at Nyborgtunnelen vil være viktig for nærings- og byutviklingen blant annet i Åsane og Nordhordland.

«Kystveien»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at «Kystveien» mellom Bergen og Ålesund vil bli en viktig forbindelsesveg på den ytterste kysten av tre fylker på Vestlandet. Det må jobbes målrettet for å realisere dette prosjektet.

Flertallet vil særlig peke på at strekningen mellom Florø og Måløy (45-minuttersregionen) vil ha stor betydning for å etablere en sterk bo- og arbeidsregion på kysten av Sogn og Fjordane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber om at Kystvegen mellom Bergen og Ålesund får status som riksveg. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets og Høyres forslag om å reversere forvaltningsreformen, slik at staten igjen får ansvar for det som tidligere ble kalt «øvrige riksveger».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fylkestinget i Sogn og Fjordane mot Fremskrittspartiets stemmer har vedtatt å slutte seg til brukerfinansiering etter innspill fra de berørte kommunene på 50 pst. av finansieringen. Disse medlemmer viser til at Infact gjennomførte en meningsmåling i de berørte kommunene der 43,8 pst. mente dette burde finansieres uten bompenger, og 43,7 pst. var villig til å betale bompenger. Disse medlemmer mener prinsipielt at staten bør finansiere slike prosjekter, og vil komme tilbake til dette når/hvis prosjektet behandles i Stortinget.

Rv. 9 Kristiansand–Haukeligrend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om Haukeliforbindelsen E134 Drammen–Haukeli–Bergen i korridor 5, der rv. 9 Kristiansand–Haukeligrend er en viktig tilførselsvei. Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for investeringer på strekningen, og mener at veien bør prioriteres høyt i ny Nasjonal transportplan 2014–-2023.

Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridor 5 knytter Vestlandet og Østlandet sammen.

E134 Oslo–Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at E134 er en viktig ferdselsåre mellom Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. Flertallet viser til at veitraseen over Haukeli, E134, forbinder områder med stor befolkningstetthet på til sammen rundt 2,5 millioner mennesker og er den korteste, raskeste og sikreste veiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Flertallet mener flere av parsellene langs denne veien ikke oppfyller de krav man kan vente av en rute i europaveinettet. Flertallet mener flere av parsellene langs E134 ikke oppfyller de krav man kan vente av en rute i Europavegnettet.

Flertallet har store forventinger til at regjeringen i NTP legger fram moderne organisasjons- og finansieringsløsninger for tunnelene på Røldal–Haukeli, og at det tilstrebes løsninger som gjør denne viktige ferdselsåren mellom Vestlandet og Østlandet tilnærmet vintersikker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke viktigheten av at en motorvei mellom Norges to største byer, Bergen og Oslo, blir bygget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 2,9 mrd. kroner til oppstart av nye motorveiprosjekter på strekningen.

Disse medlemmer viser til det akutte behovet for å utbedre E134 på strekningen Notodden–Kongsberg, og foreslår at det snarest startes utredning av vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid. Disse medlemmer viser til at Elgsjø bro er den verste flaskehalsen på Telemarkssiden, og at den smale broen og kurvaturen inn mot broen fra begge sider samt kurvatur og stigning fra broen og mot Notodden, representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko.

Disse medlemmer ønsker å bruke 50 mill. kroner til dette formål av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd.

E16 Sandvika–Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at den egne budsjettposten, post 36 E16 over Filefjell, ligger langt bak handlingsprogrammet 2010–2013.

Flertallet er dypt bekymret over utviklingen i antallet trafikkulykker på E16 mellom Bergen og Voss. Regjeringens strakstiltak er utilstrekkelige, men midtrekkverk på strekningen som ikke ligger i regjeringens planer, ville være det beste preventive tiltaket på lengre sikt.

Flertallet mener at E16 Arnatunnelen snarest bør bygges ut som et OPS-prosjekt.

Rv. 36 Seljord– Skjelsvik

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at strekningen Seljord–Skjelsvik for noen år siden ble innlemmet som en del av stamveinettet, nå riksveinettet. Flertallet vil peke på at strekningen er på ca. 97 km og at den går gjennom sentrale deler av Telemark fylke. Flertallet vil peke på at det i mange år er gjort svært lite på strekningen, og det har skjedd mange alvorlige ulykker. Flertallet mener derfor at det må settes av midler til opprustning og utbedring av ulykkespunkter på strekningen.

Rv. 41 fra Brunkeberg i Kviteseid til Timenes i Kristiansand

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at store deler av rv. 41 er preget av forfall og trafikkfarlige strekninger, og at biler som møter trailere må ut i veikanten. Flertallet mener at veien bør prioriteres høyt i ny Nasjonal transportplan 2014–2023.

Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Ålesund og Måløy

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridor 6 er svært viktig for norsk næringsliv, og at det går store mengder import- og eksportvarer til og fra Nordvestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge gjennom korridoren. Flertallet påpeker at korridor 6 også er av stor nasjonal betydning, siden korridoren knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, og at korridoren også er en viktig forbindelse mellom Nord-Vestlandet og Sørøst-Norge.

E6 Oslo–Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at E6 er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Norge. Veien har vekslende standard, og det er gjennomgående behov for en kraftig oppgradering grunnet hensynet til trafikksikkerhet, fremkommelighet og næringslivets behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at E6 er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Norge. Vegen har vekslende standard, og det er gjennomgående behov for en kraftig oppgradering. Disse medlemmer ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger realisert som firefelts vei, med en standard og bredde som er tilpasset trafikkgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at E6 skal være sammenhengende motorvei hele veien fra Oslo til Trondheim, og ønsker også dette på rv. 4 Oslo–Mjøsbrua, rv. 25 Hamar–Løten og rv. 3 Løten–Elverum. Disse medlemmer ønsker i motsetning til regjeringen full statlig finansiering av hele motorveinettet. Disse medlemmer mener at slik E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er sterkt redusert på mange og lange strekninger.

Disse medlemmer ønsker å bruke 3 100 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til motorveiprosjekter mellom Oslo og Trondheim som oppstartsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener E6-sør «Trondheimsveien» og rv. 3 er nasjonale korridorer som i dag har meget dårlig standard i forhold til trafikksikkerhet, fremkommelighet og næringslivets behov. Disse medlemmer mener det er positivt at kommunene langs strekningen Trondheim–Oppland grense, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune, har en felles forståelse av å se strekningen under ett. Og at det nå er regional enighet om en delvis egenfinansiert utbygging av strekningene på E6/rv. 3 i Trøndelag sør for Trondheim.

Disse medlemmer mener videre at denne strekningen kan egne seg meget godt som OPS-prosjekt oppdelt i hensiktsmessige parseller, og vil fremheve nødvendigheten av at veiprosjektet kommer raskt i gang. Disse medlemmer ber om at reguleringsplanarbeidet forseres, slik at den ulykkesbelastede veien kan bli en trafikksikker vei, hvor man på lengre parseller bygger ut smal firefelts vei.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Høyres transportplan og merknader i NTP, hvor disse medlemmer går inn for å organisere gjenstående utbyggingsstrekninger gjennom Hedmark og Oppland som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller. Disse medlemmer ber om at reguleringsplanarbeidet forseres, slik at den sterkt ulykkesbelastede veien kan bli en trafikksikker vei, hvor man konsekvent bygger ut parsellene med midtdeler og gjerne smal firefelts løsning, og viser til sitt forslag om ekstrabevilgning til planlegging/prosjektering i årets budsjettalternativ.

E136 Ålesund–Oppland grense

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at store deler av E136, den viktige eksportvegen mellom Ålesund–Oppland grense, er i svært dårlig forfatning. Flertallet registrerer at det foretas forbedringer stykkevis og delt. Flertallet mener at det snarest må tas en vurdering av muligheten for å utbedre resten av strekningen som et OPS-prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det skal planlegges ny 4-feltsvei i tunnel fra Breivika til Lerstad. Den planlagte veien skal avlaste både dagens Lerstadveg (fv. 398) og E136 gjennom bydelene Moa og Åse. Disse medlemmer ønsker å bruke 200 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

Riksvei 3 Østerdalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at rv. 3 er hovedveien gjennom Østerdalen, og en avlasting for godstrafikken langs E6. Flertallet viser til at rv. 3 i motsetning til E6 over Dovrefjell aldri er stengt grunnet været om vinteren. Flertallet viser til at veien er i dårlig stand, og at det er behov for oppgraderinger.

Korridor 7 E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridor 7 er en transittkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, med utenlandsforbindelser fra Trøndelag mot Sverige (E14 og Meråkerbanen) og i Nordland (E12). Flertallet peker på at fokuset på strekningen særlig må være å utbedre flaskehalser på E6, målrettet innsats på ulykkesstrekninger og å øke antall km vei med sammenhengende oppgradert veistandard. Flertallet ønsker også fokus på økt kapasitet for godstrafikken Trondheim–Bodø og for nærtrafikken rundt Trondheim og Bodø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E6 fra grensen til Nord-Trøndelag og nord til Saltfjellet har en meget lav standard. Strekningen er meget ulykkesbelastet, og i vinterhalvåret er den ofte stengt grunnet uhell med tungtransport. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 400 mill. kronerav disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med arm til Lofoten og vei- og jernbaneforbindelser til grensene mot Sverige, Finland og Russland

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at korridor 8 har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge, med tilknytninger mot det svenske og finske vei- og jernbanenettet (E8 og E10, samt Ofotbanen), og mot det russiske veinettet (E105). Flertallet viser til at næringslivet i Nord-Norge har lang vei til markedene i Sør-Norge og ikke minst Europa. Landsdelen sliter med store avstander og infrastrukturutfordringer. Både transportkostnader og tid kan reduseres betydelig med et veisystem uten flaskehalser. Flertallet minner om at størstedelen av transporten av ferskfisk i dag går med kjølebil/vogner direkte fra produsent til forbruker sør i landet og ikke minst videre sørover til Europa. Størstedelen av denne transporten går i dag via Finland og Sverige.

E8 i Troms

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at bygging av ny E8 til Tromsø skulle igangsettes i 2013. Tromsø er Nord-Norges største by, og E8 er en innfartsvei med høy trafikk og stor regional betydning. Dagens E8 går gjennom et tett befolket område med mange boligavkjørsler. Vegen er smal, har nedsatt fartsgrense og er ulykkesutsatt. Ny veg skal forbedre framkommeligheten, trafikksikkerheten og bomiljøet i Ramfjorden, og innebærer blant annet bygging av ti kilometer med midtrekkverk. I mars 2008 vedtok kommunestyret i Tromsø at ny E8 skal bygges på vestsida av Ramfjorden med ny bru over Ramfjorden. Vegen skulle finansieres i et spleiselag mellom staten og bompenger, med en 50/50-fordeling.

Disse medlemmer viser til at flertallsbyrådet i Tromsø kommune, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, imidlertid har gått bort fra tidligere vedtak, og satt en stopper for utbyggingen. Disse medlemmer finner dette svært uheldig. Vedtaket innebærer at en vei det har tatt 24 år å kjempe fram, utsettes i flere år nok en gang. Disse medlemmer frykter at det vil ha store konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelighet, og viser til at blant annet et samla næringsliv i Tromsø reagerer sterkt på at Tromsø kommune nå hindrer utbygginga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort behov for å oppgradere E8 i Troms grunnet trafikale problemer inn mot Tromsø. Disse medlemmer mener at det er lite å hente på å flytte E8 til vestsiden av Ramfjorden for dermed å måtte bygge ny bro. Disse medlemmer ønsker isteden å legge veien i sløyfe ovenfor den eksisterende bebyggelsen på østsiden av fjorden, og mener at veien skal finansieres av staten. Disse medlemmer ønsker å bruke 250 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning, og understreker at prosjektet skal finansieres uten bompenger og med full statlig finansiering.

E6 Fauske–Nordkjosbotn

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at næringslivet i Nord-Norge har lang vei til markedene i Sør-Norge og ikke minst Europa. Flertallet mener at det er helt nødvendig å oppgradere E6 fra Fauske (Bodø) og videre nordover for å kunne betjene næringsliv og befolkning, og ikke minst turisme i denne landsdelen for å oppnå en god regularitet og rask fremføring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke 100 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

E6 Nordnesfjellet

Komiteen viser til at strekningen Nordnes–Skardalen i Kåfjord i Troms er den strekningen på E6 som oftest er stengt på grunn av ras. Det er få omkjøringsveier, og alternativet for næringsliv og folk blir ofte gjennomkjøring via Finland. Komiteen understreker derfor betydningen av bygging av tunnel på E6 på strekningen Indre Nordnes–Skardalen i Troms. Prosjektet utgjør siste etappe på rassikringen av E6 i Kåfjord kommune.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 ikke omtaler tunnel på E6 gjennom Nordnesfjellet. Dette flertallet viser til at daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa lovet byggestart i 2013, jf. oppslag på Nordlys.no 21. september 2011. Dette flertallet ønsker fortgang i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke 100 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

E6 Sørkjosfjellet

Komiteen viser til at E6 over Sørkjosfjellet er smal med stor stigning på begge sider av fjellet og uoversiktlige svinger. Den dårlige kurvaturen og stigningene fører til problemer særlig for tungtransporten om vinteren. Prosjektet ligger inne med en oppstartsbevilgning på 100 mill. kroner i 2013 i vedtatt NTP 2010–2019. Uavklarte grunnforhold medførte imidlertid at endelig reguleringsplanvedtak ble forsinket i Nordreisa kommune. Dette er imidlertid nå brakt i orden, og komiteen understreker betydningen av å få utbedret denne strekningen raskt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E6 over Sørkjosfjellet er i dag en flaskehals for trafikken mellom Alta og Tromsø, og at veien er smal og bratt. Disse medlemmer ønsker å bruke 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

E69 Skarvbergtunnelen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at E69 Skarvbergtunnelen er en farlig vei som er en flaskehals for næringslivet i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke 100 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

E6 Tana bru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en raskere gjennomføring av bygging av E6 Tana bru enn regjeringen. Disse medlemmer ønsker å bruke 100 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til dette formål som oppstartsbevilgning.

E6 Alta–Lakselv–Kirkenes

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at veistrekningen E6 Alta–Lakselv i dag er 173 km lang, men at det i luftlinje kun er 66 km mellom disse stedene. Disse medlemmer vil videre påpeke at det vil være naturlig å videreføre en ny E6-trasé fra Alta til Lakselv og ny trasé ved Lakselv videre til Kirkenes. En slik trasé vil forkorte avstanden mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark med ca. 180 kilometer. Disse medlemmer ønsker å bruke 200 mill. kroner av disse medlemmers påplussing på kap. 1324 Riksvei SF, post 95 Kapitalinnskudd, til E6 Alta–Lakselv–Kirkenes som oppstartsbevilgning.

E105 Storskog–Hesseng

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forventer en stor økning i trafikken mellom Russland og Norge i planperioden, og mener at E105 Storskog–Hesseng bør dimensjoneres for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens mye omtalte nordområdesatsing, og mener det er essensielt at man bygger god infrastruktur som en del av denne satsningen. Disse medlemmer vil understreke den viktige strategiske betydningen av infrastruktur i Finnmark.

Kystriksvei i Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil anmode regjeringen om å starte utredning av Kystriksvei i Finnmark.

Flertallet viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019 fremmet et felles forslag om å utrede kystriksvei i Finnmark i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Flertallet viser til at stortingsgruppene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har stemt imot forslag, både ved votering 11. juni 2009, votering 10. desember 2009 og 8. desember 2010 og 7. desember 2011. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei i Finnmark.»

Internasjonale korridorer

Komiteen påpeker at en økende andel av transporten skjer over landegrensene, og at det derfor er et økende behov for internasjonalt samarbeid om å utvikle gode løsninger til lands og sjøs. Komiteen viser til at Norge som ferskvareeksportør er helt avhengig av at varene kommer frem til markedet til rett tid uten forsinkelser. Komiteen er særlig opptatt av at korridorene mellom Norge og utlandet kan benyttes uten omlasting underveis.

Komiteens medlemmer fra Høyre bemerket i sine merknader til NTP at det savnes et sterkere engasjement fra regjeringen i arbeidet for det Nordiske triangelet. Disse medlemmer viser til at dette er det eneste berøringspunktet for Norge på «TEN-T»-veinettet til EU (det transeuropeiske transportnettet), og det er absolutt i Norges interesse at denne saken har et høyt oppmerksomhetsnivå for å sikre norsk tilknytting til dette transportnettverket. Disse medlemmer ber derfor om at regjeringen har en mer aktiv politikk på dette området.

Disse medlemmer vil videre vise til EUs viktige arbeid med retningslinjene for kontinentets framtidige infrastrukturutvikling i «TEN-T». Disse medlemmer konstaterer at Norges utenforskap i EU har gitt oss minimale muligheter til å påvirke utformingen av Europas fremtidige transportnett. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å inneha en aktiv rolle ovenfor EUs videre arbeid med «TEN-T».

3.10.2.5 Post 31 Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er foreslått bevilget 966,4 mill. kroner inkludert kompensasjon for merverdiavgift til rassikringstiltak på riksvegnettet i 2013. Dette er en økning fra saldert budsjett 2012. Dette gir en oppfølgning på 107,7 pst av rammene i Statens vegvesens handlingsprogram. I tillegg er det lagt til grunn 152 mill. kroner i ekstern finansiering. Aktivitetsnivået ved inngangen til 2013 er svært høyt. Denne bevilgningsrammen sikrer rasjonell anleggsdrift for allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter.

Flertallet slutter seg til den foreslåtte bevilgningen på post 31.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker betydningen av at rassikring prioriteres høyt. Rasfaren på norske veier er til stor belastning for befolkningen, rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Disse medlemmer mener det er nødvendig med raskere tempo i sikringen, samt god kartlegging av rasutsatte områder. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan på dette området i utgangspunktet ikke var særlig ambisiøs. Disse medlemmer ønsker i første omgang å øke posten med 350 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at det på toppen av dette kommer en bevilgning på 150 mill. kroner til rassikring på fylkesveinettet, kap. 1320 post 62. Disse medlemmer ønsker å fordele disse totalt 500 mill. kronene ut over landet på følgende måte:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at rassikring blir viktigere i fremtiden dersom periodene med ekstremvær blir vanligere. Disse medlemmer vil påpeke at rassikringsarbeidet ligger bak forventet fremdrift i forhold til handlingsprogrammet.

3.10.2.6 Post 32 Uforutsette skred-, ras- og flomhendelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har vært mange rashendelser og flomødeleggelser av infrastruktur, både når det gjelder vei- og jernbanenettet. Disse medlemmer viser til at det er for sent å sørge for omprioritering av midler gjennom politisk behandling når slike hendelser skjer. Slik det er i dag, må midler omprioriteres. Mange gode tiltak venter på nødvendige bevilgninger fra staten for å kunne realiseres. Da skal de ikke oppleve å rykke bakover i køen når ekstraordinære ting skjer. Disse medlemmer ønsker derfor en egen budsjettpost knyttet til ødeleggelser på landbasert infrastruktur, og foreslår 100 mill. kroner til dette formålet i 2013 i alternativ statsbudsjett.

3.10.2.7 Post 32 (ny) Planleggingsmidler OPS

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å opprette en egen post på 200 mill. kroner øremerket planlegging av nye OPS-prosjekter, jf. Høyres alternative statsbudsjett for 2013. Slik styrkes planleggingskompetansen, samtidig som det sikres at oppstarten av de foreslåtte OPS-prosjektene ikke reduserer ressurstilgangen i andre deler av den statlige vegsektoren.

3.10.2.8 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Komiteen støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om et storbyfond på 100 mrd. kroner, og tilhørende bevilgningsforslag på statsbudsjettets kap. 1323 Storbyfond, post 95 Kapitalinnskudd, i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

3.10.2.9 Post 36 E16 over Filefjell

Komiteen støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at oppfølgingsgraden er urovekkende lav i dette prosjektet. Disse medlemmer påpeker at utbyggingsprosjekter organisert som OPS vil kunne gi nær dobbelt så rask prosjektgjennomføring.

3.10.2.10 Post 37 E6 vest for Alta

Komiteen støtter regjeringens forslag til bevilgning.

3.10.2.11 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen viser til at det i tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 er innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Komiteen minner om at regjeringen har innført tiltaket med bakgrunn i vedtak om forvaltningsreformen – der mer enn 17 000 km øvrige riksveier ble fylkesveier fra 1. januar 2010. Ordningen videreføres og utvides i 2013.

Komiteen viser til at det er lagt til grunn en årlig investeringsramme på 2 mrd. kroner i tiårsperioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at ordningen gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger fra staten for å gjennomføre vedlikehold på veier staten eide frem til 31. januar 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at regjeringen finner det nødvendig å videreføre ordningen som gjør det mulig for fylkeskommunene å låne penger fra staten for å gjennomføre manglende vedlikehold på veier staten eiet frem til 31. januar 2009. Disse medlemmer peker på at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som er overført og fylkeskommunenes økonomi vil føre til at det kan ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om reversering av forvaltningsreformen på samferdselsområdet, slik at de over 17 000 kilometerne med øvrige riksveier som ble overført til fylkeskommunene 1. januar 2010, tilbakeføres til staten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at standard for drift og vedlikehold i henhold til gjeldende håndbok 111 fortsatt skal gjelde for dagens øvrige riksveinett også etter overføring til fylkeskommunene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes hovedoppgave etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet overførte over 17 000 km med dårlig vedlikeholdte riksveier til fylkene 1. januar 2010, og viser til at hovedbegrunnelsen for dette var å gi fylkene oppgaver som kunne forsvare forvaltningsnivåets eksistens.

Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 209 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012, der det kommer frem at departementet anslår behovet for å fjerne forfall og oppgradere broer, fergekaier og tunneler til mellom 15 og 30 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker å øke rentekompensasjonsordningen til fylkesveiene med 2 mrd. kroner utover regjeringens rammer. Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 304 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2012, der det kommer frem at dette i 2013 gir en budsjettmessig effekt på 25 mill. kroner, tilsvarende halvtårsvirkning med en rente på 2,5 pst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fordele Fremskrittspartiets 2 mrd. kroner ekstra til fylkesveier på følgende måte:

3.10.2.12 Post 62 Tilskudd til rassikring på fylkesvegnettet

Komiteen viser til at midler til rassikringstiltak på fylkesvegnettet tildelt som et tilskudd fra staten, er i tråd med forutsetningene for forvaltningsreformen. Det foreslås bevilget 550,8 mill. kroner til rassikringstiltak på fylkesvegnettet i 2013. Dette er en økning på 12,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2012. Med dette vil 96,2 pst. av tilskuddsplanens rammer være fulgt opp. Fordelingen mellom fylkene forutsettes å være i samsvar med det som er lagt til grunn i tilskuddsprogrammet. Forslag til tildeling over post 62 i 2013 vil gå til prosjekter prioritert i handlingsplanen for rassikring på fylkesveg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av at rassikring prioriteres høyt. Rasfaren på norske veier er til stor belastning for befolkningen, rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med raskere tempo i sikringen, samt god kartlegging av rasutsatte områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser at regjeringen ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 ligger 84,8 mill. kroner bak sitt eget forslag til Nasjonal transportplan når det gjelder rassikring på fylkesveinettet. Disse medlemmer viser til at NTP 2010–2019 i utgangspunktet ikke var særlig ambisiøs når det gjelder rassikring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sin tabell under kap. 1320 post 31 for fordeling mellom fylkene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger foreslås økt med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

3.10.2.13 Post 63 (ny) Tilskudd til trafikksikringstiltak på fylkesveier

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at regjeringen underfinansierer fylkesveiene gjennom rammebevilgningen til fylkeskommunene. Flertallet viser til det enorme vedlikeholdsetterslepet som alle fylker bemerker i sine merknader til budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om 900 mill. kroner ekstra til trafikksikkerhet på kap. 1320 post 73. Disse medlemmer presiserer at midlene skal brukes på både fylkes- og riksveier.

Disse medlemmer vil videre vise til sitt forslag om 2 mrd. kroner ekstra til fylkesveiinvesteringer gjennom rentekompensasjonsordning, jf. disse medlemmers merknader og forslag til statsbudsjettets kap. 1320 post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene.

Komiteens medlemmer fra Høyre er redd for at dette kan gå ut over trafikksikringsarbeidet i fylkene, og vil derfor opprette en egen tilskuddspost på statsbudsjettet hvor fylkeskommunene kan søke om støtte til midtrekkverk og andre trafikksikringstiltak.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag til bevilgning i sitt alternative statsbudsjett for 2013 til dette formålet på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen sammen med forslaget om 800 millioner til trafikksikkerhetstiltak på riksvegene totalt gir en «trafikksikkerhetspakke» på en mrd. kroner.

3.10.2.14 Post 72 Kjøp av rikvegferjetenester

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget til løyvingar.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behov og utrede muligheter for utvidet åpningstid på aktuelle riksveifergestrekninger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at forvaltningsreformen innebar at 78 fergesamband ble flyttet fra statlig til fylkeskommunal forvaltning fra 1. januar 2010, og at staten etter forvaltningsreformen står igjen med 18 riksveifergesamband. Disse medlemmer påpeker at riksveifergene utgjør en integrert del av det nasjonale riksveinettet, og er en avgjørende faktor i næringslivets transportkostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til sitt forslag i Dokument nr. 8:54 (2006–2007) om prøveprosjekt med gratis riksveiferger. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 74,2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber om at regjeringen utarbeider en handlingsplan, med sikte på en forsert utskifting av fergeflåten i riksveikorridorene.»

Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål 228 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 7. oktober 2011, der det kommer frem at merkostnadene knyttet til krav om at nye ferger skal være gassdrevne beløper seg til fra 10 til 15 mill. kroner avhengig av størrelse på fergen. Disse medlemmer viser til at det for tiden også bygges elektriske ferger. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå bort ifra kravet om at nye ferger skal være gassdrevne.»

3.10.2.15 Post 73 Trafikksikkerhetstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at mange steder i Norge er veiene så dårlige at kjøretøy ødelegges og medfører flere trafikkulykker. Store deler av veinettet blir også dårligere år for år – fordi vedlikeholdsetterslepet stadig blir større uten at dette følges opp med tiltak og bevilgninger.

Flertallet vil ruste opp norske veier for å bedre vår konkurransekraft og bygge sikrere veier.

Flertallet er skuffet over regjeringens manglende satsing på tiltak for å styrke trafikksikkerheten. Flertallet ønsker å prioritere byggingen av midtrekkverk på riksveinettet på de strekningene som er mest utsatt for møteulykker. Bygging av midtrekkverk er et kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig grad til å bedre trafikksikkerheten. Flertallet mener midtrekkverk er et godt tiltak for å nærme seg nullvisjonen. Flertallet er kjent med at erfaringene med ulike typer midtrekkverk tyder på at 70–80 pst. av dødsulykkene kan unngås på enkelte strekninger. Flertallet viser til at det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet:

«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.» (Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008).

«Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.» (Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007).

«38 prosent av alle trafikkdrepte i 2008 mistet livet i en utforkjøringsulykke. 33 prosent var innblandet i en møteulykke. 12 prosent av de drepte var fotgjengere.» (Pressemelding fra Statens vegvesen, 23. november 2009).

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med bygging av midtrekkverk på utsatte strekninger i henhold til Statens vegvesens oversikt over prioriterte veier.»

«Stortinget ber regjeringen intensivere satsingen på holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom mellom 16 og 24 år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at nye sikre veier med midtrekkverk er det viktigste og mest effektive trafikksikkerhetstiltaket.

Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 900 mill. kroner. Disse medlemmer vil fordele disse 900 mill. kroner utover landet på følgende måte:

Komiteens medlemmer fra Høyre øker bevilgningene til vei betraktelig, og setter i alternativt forslag til budsjett av 800 mill. kroner spesielt til midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak. Disse medlemmer følger opp Høyres transportplan 2010–2019, og gir betydelig mer til vei sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser også til Høyres trafikksikkerhetsstrategi, som slår fast at terskelen for å bygge midtrekkverk må senkes. Mens Sverige har om lag 4 500 km møtefri vei, har Norge kun 500 km. Regjeringen planlegger å bygge 19 km vei med midtrekkverk i 2013. Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag gir rom for omtrent tre ganger så mye midtrekkverk.

3.10.2.16 Post 74 (Ny) kjøp av fylkesveifergetjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at 78 fergesamband ble flyttet fra statlig til fylkeskommunal forvaltning fra 1. januar 2010, og at staten etter forvaltningsreformen står igjen med 18 riksveifergesamband. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at midlene til ferger i sitt forslag til nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) inneholdt midler til riksveifergestrekninger og det som da het fergestrekninger på øvrige riksveier. Disse medlemmer setter derfor av 50 mill. kroner til fylkesveifergene i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2013.

3.11 Kap. 4320 Statens vegvesen

3.11.1 Sammendrag

3.11.2 Komiteens merknader

Post 1 Salgsinntekter

Komiteen er kjent med at det er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, inkludert merinntektsfullmakten i forslag til romertallsvedtak IV.

Post 2 Diverse gebyrer

Komiteen understreker viktigheten av at Statens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, inkludert merinntektsfullmakten.

Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Komiteen er kjent med at det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen fordi omfanget av forsikringsskader varierer fra år til år. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, inkludert merinntektsfullmakten.

3.12 Kap. 4322 og 5624 Svinesundsforbindelsen AS

3.12.1 Sammendrag

Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag (jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det statlige lånet.

3.12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at staten i sitt eget prosjekt Svinesundforbindelsen AS belaster en rente på lånekapitalen på godt over 5 pst. p.a. Disse medlemmer vil bemerke at dagens NIBOR-rente er 1,95 pst. og at bompengeselskaper med offentlig garanti (fylkeskommunal), p.t. har et påslag på +/- 0,2 pst. Disse medlemmer vil be om at også staten tilstreber et riktig rentenivå på lån til bompengeselskap, særlig fordi det er bilistene som må betale regningen for dyre lån.

3.13 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

3.13.1 Sammendrag

Bevilgningen er foreslått fordelt med 758,9 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport og 773,9 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes til å videreføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten ASA for kystruta Bergen–Kirkenes.

3.13.2 Komiteens merknader

3.13.2.1 Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i målet om at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Flertallet er også fornøyde med at Klimaforliket, jf. Meld. St. 21/Innst. 390 S (2011–2012), følges opp ved at det foreslås avsatt 673,1 mill. kroner til belønningsordningen i 2013 som er en økning på? 262,1 mill. kroner, eller vel 63,8 pst. fra saldert budsjett 2012.

Flertallet slutter seg til at det skal være en forutsetning for tildeling av midler at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak som virker begrensende på? personbiltrafikken, og at ordningen skal prioritere byområder som kan vise til dokumenterte resultater. Videre at det prioriteres byområder som bruker vegprising, differensierte bompengesatser eller andre tiltak med trafikkregulerende effekt. Flertallet har merket seg at regjeringen vil justere gjeldende retningslinjer i tråd med dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essensiell kollektivutbygging i de største norske storbyene. Hvis vi overlater finansieringsbyrden til byene alene, risikerer vi at fremtidig fremkommelighet i byområdene blir svært dårlig. Dette flertallet viser til at finansieringsutfordringene er et reelt problem.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013 legge frem en egen sak om utvikling og finansiering av fremtidige kollektivløsninger i de største byene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at «belønningsordningen» for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er for ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter på biltrafikken.

Disse medlemmer viser til at den geografiske fordelingen av midlene i ordningen er svært skjev, og at de byene som har størst kollektivvekst ikke får midler fra belønningsordningen. Kollektivandelen i Oslo var ifølge SSBs reisevaneundersøkelse og departementets svar på budsjettspørsmål 218 på 21 pst. i 2005 og 25 pst. i 2009. For Bergen var kollektivandelen på 11 pst. i 2005 og 16 pst. i 2009. For Trondheim var kollektivandelen på 9 pst. både i 2005 og i 2009. For Stavanger var kollektivandelen på 8 pst. i 2005 og 11 pst. i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot rushtidsavgift og annen transportskatt som utelukkende har til hensikt å begrense folk flest og næringslivets muligheter til å benytte veibasert transport.

Disse medlemmer viser til følgende oppstilling over antall innbyggere og midler fra regjeringens belønningsordning for 2012 basert på tallene fra departementets svar på spørsmål 221 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012:

Disse medlemmer ønsker å styrke posten med 900 mill. kroner, og vil fordele midlene på bakgrunn av objektive og etterprøvbare kriterier, og ønsker følgende fordeling mellom større byområder og norske byer:

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmer forslag om et storbyfond på 100 mrd. kroner til investeringer til infrastruktur i storbyene, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet legger til grunn at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange med henvisning til St.meld. 21 (2011–2012). Disse medlemmer mener det er uheldig å blande sammen nasjonale klimapolitiske mål med samferdselspolitiske løsninger som ikke er tilstrekkelig utredet. Det foreligger ikke tilstrekkelige utredninger som viser hva som skal til for å dekke veksten i transportbehov på en slik måte. Disse medlemmer understreker at et moderne, sikkert og miljøvennlig veinett er avgjørende viktig for å sikre tilstrekkelig transportkapasitet for både personer og gods også i de største byene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i Bergen blir f.eks. ikke Bybanen bygd som ett sammenhengende prosjekt, slik intensjonen var, men som et byggesett i tre deler. Disse medlemmer peker på at dette er svært dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen for kollektivtrafikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin kollektivplan og målet om 1 mrd. kroner til belønningsordningen årlig. Disse medlemmer viser til belønningsordningens egentlige formål, som var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Disse medlemmer viser videre til at ordningen var ment å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Regjeringen forsøkte å endre ordningen, og disse medlemmer er derfor glad for at Klimaforliket er tydelig på at belønningsmiddlene skal innrettes og bevilges på grunn av resultater. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at regjeringen opprettholder den asymmetrien i virkemiddelbruken de har lagt til grunn. Disse medlemmer mener det i utgangspunktet er riktig å bruke både «pisk» og «gulrot», men at det samtidig er meget uheldig at ordningen også kan benyttes til å overstyre lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil peke på at belønningsordningen de siste årene har fått karakter av en «straffeordning» til de byer som ikke retter seg etter implisitte krav fra regjeringen, som for eksempel rushtidsavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres kollektivtransportplan som ble lagt frem i april 2011.

Disse medlemmer vil understreke at Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge nesten ytterligere 200 mill. kroner til belønningsordningen for å styrke kollektivutbyggingen i byområdene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der belønningsordningen for kollektivtrafikk foreslås økt med 50 mill. kroner.

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

Komiteen ser positivt på? at ordningen videreføres. Det er viktig med fokus på? å gjøre hele reisekjeden universelt utformet. Komiteen har merket seg at en evaluering av ordningen vil bli ferdig i 2012 og at evalueringen skal vurdere hva slags effekt tiltakene gir for kollektivtrafikantene, både trafikanter med og uten funksjonsnedsettelse, og om ordningen har ført til endrede reisevaner.

Kollektivtransport i distriktene

Komiteen mener god kollektivtransport i distriktene er viktig for bolyst og for å opprettholde bosetting over hele landet. Komiteen har merket seg at på bakgrunn av evalueringen er det i 2012 lagt vekt på? tiltak innrettet mot å styrke koordinering av rutetilbudet og bidra til en mer effektiv samordning med helsesektoren om pasienttransport lokalt.

Ekspressbussruter

Komiteen er enig i at ekspressbussrutene er en viktig del av kollektivtilbudet i distriktene. Komiteen mener derfor det er riktig at det legges opp til at tildeling av tilskudd i 2013 innrettes for bedre samordning også? mellom lokal kollektivtransport og regionale ekspressbussruter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ekspressbuss er en effektiv og miljøvennlig form for kollektivtransport med lavt energiforbruk og bedre flatedekning enn tog. Disse medlemmer ser at dårlig koordinering mellom usubsidierte ekspressbusser og fylkesfinansierte lokalbusser gjør at ekspressbussene enkelte steder har mistet inntektsgrunnlaget og blitt fortrengt. Disse medlemmer mener at Norge trenger en nasjonal handlingsplan for ekspressbusser, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en nasjonal ekspressbusstrategi innen utgangen av 2013.»

Drosjenæringen

Komiteen vil peke på drosje som en viktig del av kollektivtrafikken. Drosjene har en spesiell viktig rolle innenfor syketransport, TT-reiser og tilknytnings- og bestillingstrafikk til og fra kollektivtransporten i distriktene. Komiteen vil framheve viktigheten av at drosje er med i helhetsvurderingen i utviklingsprosjekter for kollektivtransport i distriktene.

Komiteen viser til at bestillingstransport med drosje er en viktig del av ordningen med kollektivtransport i distriktene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om moderne rammebetingelser for taxinæringen i Dokument 8:77 S (2010–2011), og transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av forslaget i Innst. 277 S (2010–2011) der komiteens flertall fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å åpne for tildeling av løyver også direkte til profesjonelle aktører organisert som en ordinær bedrift.»

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteen er godt fornøyd med at regjeringen fra 2012 har satt i gang et nytt forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Komiteen har merket seg at målet er å gi tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser fram til evalueringen av forsøket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forsøk med forbedret TT-tilbud for brukere med særlige behov gjennomføres i noen kommuner i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold. Flertallet er tilfreds med at forsøksordningen videreføres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen bør utvides til å gjelde samtlige kommuner i de respektive fylkene slik at man får et bedre grunnlag for vurderingen av en nasjonal ordning. Dette medlem vil derfor anmode regjeringen om å sørge for at forsøkene kan gjennomføres i alle kommunene i de tre fylkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at post 60 også omfatter samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til representantforslag 30 S (2010–2011), og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.»

Bybaner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til suksessen med bybane i Bergen. Bybanen i Bergen er nå på plass og det er gjort tiltak for å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anbefaler ikke videre utbygging av Bybanen i Bergen. Disse medlemmer peker også på at bybaner (light rail) ikke er koblet til det nasjonale jernbanenettet og krever mye reservert gategrunn. Bybaner fremstår derved som en transportmessig mindre effektiv løsning. Disse medlemmer etterlyser en grundig analyse av utviklingen innenfor kollektivtransport etter at Bybanen åpnet, samt en grundigere analyse av hvordan behov for persontransport på bakgrunn av fremtidig befolkningsvekst i Bergen og Bergensregionen kan dekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner. Disse medlemmer mener staten må bidra for å sikre videre utbygging av Bybanen i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil endre, styrke og forbedre belønningsordningen slik at ordningen også inneholder øremerkede midler til planlegging av bybane- og superbusstraseer. Aktuelle prosjekter til ordningen kan f.eks. være forlengelsen av Bybanen i Bergen, bybane i Stavanger, Fornebubanen, Kolsåsbanen og superbusstraseer i Trondheim.

Disse medlemmer viser til Høyres kollektivvisjon mot 2030, Levende byer, og understreker at staten bør bidra sterkere i utbygging av bybaner/separate kollektivtraséer, gjennom prosjektfinansiering med offentlige garantier og/eller offentlig-privat samarbeid, egen post på statsbudsjettet og at det statlige tildelingstilskuddet skal skje etter prinsippet om like store statlige som lokale tilskudd til prosjektene (50/50-tilskudd).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilhenger av at kollektivprosjekt kan finansieres gjennom bompenger, men viser til det problematiske ved at bompenger skal være primærkilden til finansiering av bybane. Kostnadene er store, og det er viktig at økt biltrafikk ikke blir et premiss for utbygging av bybane, all den tid målet er å redusere biltrafikken. Med bompenger som viktig finansieringskilde for miljøvennlige prosjekt som Bybanen, fjerner staten et insentiv til å redusere biltrafikken, samtidig som staten fraskriver seg ansvaret for å utvikle gode kollektivsystemer i byene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 40 mill. kroner i oppstartbevilgning til en statlig tilskuddsordning for bybaner.

3.13.2.2 Post 61 (Ny) Belønningsordning gang- og sykkelveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers budsjettalternativ for 2013 der det foreslås en belønningsordning på 50 mill. kroner til sikring av skoleveiene i statsbudsjettets kap. 1330 post 71. Disse medlemmer viser til at disse midlene i hovedsak skal gå til utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener staten må trå til med finansiering for å sikre at tilstrekkelig midler bevilges for formålet om trafikksikre løsninger for gående og syklende. Disse medlemmer mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Disse medlemmer understreker at ordningen skal kunne tildele midler på basis av planlagte tiltak.

Disse medlemmer viser til Høyres og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til en belønningsordning for gang- og sykkelveier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.»

Disse medlemmer mener at sykkelandelen i Norge er for lav og at det er naturlig å sammenligne seg med Sverige som har en sykkelandel på 12 pst.

Disse medlemmer mener at det er naturlig å vurdere virkemiddelbruken for å nå regjeringens mål om 8 pst. i arbeidet med forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023, men at det allerede i 2013 må gjennomføres tiltak som styrker den statlige innsatsen. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer at det i 2013 kun vil bli planlagt 10 km med sykkelveg i by. Etter fire år vil det bare bli bygget 25 km med sykkelveger i by, mens behovet er på 400 km. Disse medlemmer mener det trengs en forsterket innsats dersom målet om økt sykkelandel skal nås raskt.

Disse medlemmer er bekymret for at sykkelandelen blant barn og unge voksne (13–17 år) går kraftig med. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres tiltak for å snu denne uheldige trenden og ber regjeringen om en tiltaksplan for økt sykling blant barn og unge. Disse medlemmer understreker at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for å øke sykling blant barn og unge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en tiltaksplan for økt sykling blant barn og unge.»

Disse medlemmer viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Disse medlemmer mener at staten bør delta i dette viktige arbeidet, og viser til finansinnstillingen der de respektive partier foreslår å bevilge 50 mill. kroner til belønningsordning for dette formålet i sine alternative budsjett.

3.13.2.3 Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen vil understreke viktigheten av et godt sjøtransporttilbud på strekningen Bergen–Kirkenes. Komiteen støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil også bemerke at rutens regularitet kan gjøre den godt egnet til prøveprosjekter med landstrøm.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine kritiske merknader til anbudsprosessen i Innst. 13 S (2010–2011). Disse medlemmer viser til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2010 i Innst. 13 S (2009–2010), der disse medlemmer la til grunn at det i forbindelse med ny utlysing av tjenestekjøp på kystruten Bergen–Kirkenes, også måtte gjennomføres ny analyse av transportbehovet på strekningen.

3.13.2.4 Post 71 (Ny) Tilskudd til gang- og sykkelveier, trygge skoleveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at investeringer i trygge skoleveier gir god trafikksikkerhetsgevinst, og mener at utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres. Disse medlemmer ønsker en egen belønningsordning for trygge skoleveier, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om en belønningsordning for å sikre skoleveiene.»

Disse medlemmer ønsker å sette av 50 mill. kroner til dette formålet, jf. respektive partiers forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

3.13.2.5 Post 76 Sikring av barn i skolebuss

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glade for at Samferdselsdepartementet varsler i budsjettet at en vil vedta å innføre en forskrift som pålegger kommuner og fylkeskommuner å sørge for at alle skoleelever med rett til skoleskyss har tilgang på sitteplass med setebelte på skolebussen. Forskriften skal vedtas innen 1. januar 2013 og gjelde fra skolestart høsten 2013. Trafikksikkerhet har vært en hovedprioritet for den rød-grønne regjeringa, og disse medlemmerkonstaterer med tilfredshet at tiltaket innebærer en betydelig styrking av trafikksikkerheten til skoleelevene. Det er i statsbudsjettet for 2013 foreslått 20 mill. kroner årlig til fylkeskommunene, som kompensasjon for utgifter som vil følge av forskriften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det bevilges 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013 for å sikre at barn skal ha både sete og setebelte når de kjører med skoleskyss. Fordelt på fylker blir det ca. 1 mill. kroner per fylke i gjennomsnitt. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange barn som er avhengig av offentlig skoleskyss, og som mangler sitteplass og setebelte. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kan tallfeste hvor mange barn dette dreier seg om, jf. svaret på spørsmål 556 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 16. oktober 2012 til statsbudsjettet for 2013.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til forskrift har åpnet for at fylkeskommunene får adgang til å søke om dispensasjon fra dimensjoneringsplikten, og at forskriften først skal gjelde fra skolestart 2013 når det kun er få måneder igjen av budsjettåret. Disse medlemmer ønsker trygg skoletransport snarest mulig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger de siste 7 årene har fremmet forslag om å sikre alle norske barn som benytter skolebuss med setebelte og tilstrekkelig antall sitteplasser. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at Prop. 144 L (2010–2011) om lovfesting av skoleskyss blant annet bygde på Fremskrittspartiets representantforslag Dokument nr. 8:84 (2005–2006) fra 10. mai 2006 om sikker og forsvarlig skolebusstransport, Dokument nr. 8:28 (2007–2008) om setebeltepåbud i buss fra 2008, og Dokument 8:65 S (2009–2010) om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig skolebusstransport fra 2010.

Disse medlemmer er glad for at det gradvis har blitt større aksept for Fremskrittspartiets syn. Disse medlemmer viser til spørretimen 17. desember 2008 der stortingsrepresentant Bård Hoksrud stilte et spørsmål til daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete om sikring av barn i skolebuss. Statsråden svarte «at det i den søte juletid var lov å ha slike fromme og gode ønsker», og påpekte samtidig at statsråden ikke var julenissen. Disse medlemmer er glad for at regjeringen etter hvert har innsett at dette er en alvorlig problemstilling. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 30 L (2011–2012):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at ingen skolebarn må transporteres i skolebusser uten setebelter eller tilstrekkelig antall sitteplasser etter første 1. januar 2013, og merkostnadene dette medfører innarbeides i statsbudsjettet for 2013.»

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen til skolebuss med 65 mill. kroner.

3.14 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

3.14.1 Sammendrag

Det er til sammen foreslått å bevilge 14,4 mrd. kroner til jernbaneformål, en økning på om lag 1,8 mrd. kroner eller 14,6 pst. fra saldert budsjett 2012.

Samla budsjettforslag for Jernbaneverket er på 11,4 mrd. kroner, en økning på 14,3 pst. fra saldert budsjett 2012.

Budsjettforslaget gir etter siste året i planperioden 2010–2013 en samlet oppfølging av planrammen på 103,5 pst. Medregnet forslaget for 2013 ligger samlet innsats til drift og vedlikehold godt over den økonomiske ramma i Nasjonal transportplan 2010–2019, med en oppfølging på 110,5 pst.

For 2013 foreslås 5,2 mrd. kroner til post 23 Drift og vedlikehold, en videreføring av det høye nivået i saldert budsjett 2012. Denne videreføringen er nødvendig for å holde fram arbeidet med å bedre standarden på infrastrukturen og gjøre togtrafikken mer pålitelig.

Det er budsjettert med 6,1 mrd. kroner til post 23 Investeringer i linjen, inkl. planlegging av prosjektet Nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen) som er ført på egen post. Dette er en økning på 1,4 mrd. kroner eller 30 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012.

3.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil ha en moderne, pålitelig og robust jernbane med god konkurranseevne overfor andre transportmidler. Det er viktig at jernbanen drives effektivt, med produktivitetsmålinger og dokumentasjon både på vedlikehold og investeringer. Flertallet noterer seg at regjeringen ikke ønsker å gjennomføre nødvendig modernisering av Jernbaneverket. Flertallet mener hele Jernbane-Norge hadde hatt mye å vinne på å omstrukturere Jernbaneverket på samme måte som ble gjort med Avinor.

Flertallet konstaterer at regjeringens satsing på prosjektfinansiering på egne poster samlet sett ikke har vært vellykket. Flertallet har merket seg at to av tre prosjekter har en oppfyllingsgrad på ca. 60 pst. etter fire år. Flertallet mener det er skuffende at regjeringen ikke tenker nytt når det gjelder prosjektfinansiering. Flertallet anser mangel på nytenkning fra regjeringen innenfor finansiering og organisering av samferdselssektoren som den største hindringen for å modernisere norsk veinett og norsk jernbane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at regjeringen i denne perioden har tatt grep for å sikre en mer moderne og rasjonell måte å bygge jernbane på. Plasseringen av nytt dobbeltspor Oslo–Ski på egen post i budsjettet, og fellesprosjektet E6/Dovrebanen nord for Minnesund, er to eksempler på dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen har et kontinuerlig fokus på og finne bedre måter å bygge samferdsel på som kan gi mer jernbane igjen for pengene.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at grunnen til at to av prosjektene med egen post på budsjettet har lavere oppfyllingsgrad enn forventet, ikke skyldes manglende finansiering, men utsettelser som følge av planmessige og plantekniske avklaringer

Disse medlemmer viser til at det foreslås bevilget 11 372,7 mrd. kroner over kap. 1350 for 2013, noe som innebærer en økning på 1,4 mrd. kroner eller 14,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2012. Dette innebærer en samlet oppfylling av planrammen for perioden 2010–2013 på 103,5 pst.

Disse medlemmer merker seg at prioriteringene i budsjettforslaget er basert på hovedmål og prioriteringer fastlagt ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. St.meld. nr 16/Innst. S. nr. 300 (2008–2009) og Norsk klimapolitikk, jf. Meld. St. 21/Innst. 390 S (2001–2012).

Disse medlemmer viser til at forslaget til budsjett for drift og vedlikehold medfører at planrammen for drift og vedlikehold er fulgt opp med 110,5 pst., eller om lag 2 mrd. kroner mer enn planrammen. Videre registrerer disse medlemmer at forslaget til jernbaneinvesteringer medfører en økning på 1,4 mrd. kroner eller 30,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Disse medlemmer er svært glad for at regjeringen overoppfyller rammene til Jernbaneverket for inneværende fireårsperiode på både drift og vedlikehold og investeringer. Dette har medført en mer driftssikker jernbane, og at nye viktige prosjekter er under bygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil satse på jernbanen der denne har sin styrke; godstransport over lange avstander og persontransport i tettbefolkede områder. Disse medlemmer prioriterer derfor dobbeltspor på Intercity-triangelet Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer der det i dag gjenstår å igangsette bygging av 229 km dobbeltspor, og prioriterer i tillegg kryssingsspor for lange godstog.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen har valgt ut enkelte prosjekter som skal føres opp med egen budsjettpost, herunder dobbeltspor Oslo–Ski, og at regjeringspartiene dermed anser prosjektet for å være sikret en sammenhengende og helhetlig utbygging.

Disse medlemmer mener det er positivt at en på denne måten synliggjør finansieringsbehov for gjeldende prosjekt. Disse medlemmer mener imidlertid fortsatt at en egen budsjettpost langt fra er tilstrekkelig for å sikre forutsigbarhet på prosjektene da det er helt andre strukturelle grep som må foretas. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknader om organisering og finansiering av jernbanesektoren.

Disse medlemmer vil peke på at driften av de offentlige flyplassene i Norge i dag er en suksess, og regjeringen planlegger å ta 438 mill. kroner i utbytte fra selskapet i år.

Disse medlemmer understreker behovet for en effektiv jernbaneforvaltning som evner å nytte budsjetterte midler avsatt til både investeringer, vedlikehold og rassikring. Disse medlemmer mener også at det å bruke færre entreprenører, på relativt korte strekninger, vil kunne redusere kostnader og effektivisere byggeprosessen, uten at dette utelukker lokale entreprenørers engasjement.

Disse medlemmer mener man taper åtte år med moderniseringsmuligheter på grunn av rød-grønn omstillingsnekt.

Organisering og finansiering

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det nå må tenkes grunnleggende nytt innen jernbanesektoren. Problemer med drift og manglende punktlighet har avdekket betydelige svakheter ved dagens organisering. Utfordringene kan ikke løses kun ved økte bevilgninger alene. Flertallet mener det er nødvendig med en omdanning av Jernbaneverkets organisasjons- og tilknytningsform for å sikre brukerne gode nok jernbanetjenester. Flertallet mener dagens system med ettårige bevilgningsvedtak til Jernbaneverket gir lite rasjonell planlegging og unødvendig kostbar prosjektgjennomføring. Dersom større prosjekter kan planlegges mer helhetlig, kan entreprenørene planlegge mer rasjonelt og kostnadene gå ned. Flertallet mener det vil være realøkonomiske besparelser i å flytte reell beslutningsmyndighet bl.a. når det gjelder tempoet i prosjektgjennomføringen fra storting og regjering, gjennom årlige budsjettvedtak, til Jernbaneverket. Stortinget vil fremdeles vedta overordnede og langsiktige planer, men uten dagens detaljregulering, noe som også vil forplikte jernbaneverket til effektiv prosjektgjennomføring i større grad.

Flertallet mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene, er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Flertallet mener det er behov for et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Flertallet vil legge til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at investeringstakten kan økes.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utrede modell for statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener en statlig låneordning kombinert med omdanning av Jernbaneverket til statsforetak vil være viktige grep for mer effektiv og rasjonell satsing på Jernbane.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen omdanne Jernbaneverket til statsforetak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Jernbaneverket må omdannes til to statlige aksjeselskap: Ett selskap med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger overføres til dette selskapet. Et annet selskap skal utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil opprette et infrastrukturfond slik at større utbygginger kan gjennomføres mer helhetlig med forutsigbar finansiering. Disse medlemmer viser til at da handlingsregelen ble innført i 2001 var det forutsatt at det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, f.eks. gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Disse medlemmer viser til at regjeringen i hovedsak har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på flere områder, men prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt har kommet i bakgrunnen. Disse medlemmer viser til at veksten i offentlige utgifter er sterk. Norge bruker oljeinntektene i stor grad til å finansiere en sjenerøs velferdsstat, men i mindre grad til å investere i infrastruktur for å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt. Disse medlemmer vil derfor etablere et infrastrukturfond med en ramme på 50 mrd. kroner, hvis avkastning skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.

Disse medlemmer mener det er viktig at økte ressurser til jernbanen må føre til en større kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen. Disse medlemmer viser til at en topp moderne infrastruktur er nøkkelen til konkurransekraft. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet. Jernbane er et miljøvennlig alternativ med høy kapasitet.

Gods på bane

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er urolige for utviklingen i godstransport på bane. Flertallet viser til atprekære investeringer på Alnabru er skjøvet ut i tid og at en skjev konkurransesituasjon på sporet gir for dårlige kår for godstransporten på jernbane. Flertallet registrerer at etterspørselen etter godskapasitet på sporet er høyere enn tilbudet. Dersom utstyret på Alnabruterminalen ikke fornyes, risikeres et økt trafikkarbeid med tunge kjøretøyer på ca. 300 mill. km per år, om all godstrafikk overføres til lastebil. Flertallet mener det også er viktig å omstrukturere Jernbaneverket og NSB på en slik måte at private transportører får en reell mulighet til å konkurrere på jernbanesporene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med Alnabruterminalen ved å sette bort planarbeidet og utbyggingen til en ekstern aktør gjennom anbud.»

Jernbanefaglig kompetanse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at Jernbaneverket har utviklet en ny kompetansestrategi for jernbanefaglig kompetanse og at det er utviklet nye verktøy for planlegging av framtidige behov for kapasitet og kompetanse innenfor de ulike fagområdene. I 2012 hadde de et inntak på 73 lærlinger, og det vil være et stort behov for fagarbeidere i årene som kommer. Disse medlemmer er tilfreds med dette, og vil understreke behovet for videre stort inntak av lærlinger.

3.14.2.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet omfatter utgifter til trafikkstyring, drift av jernbanens infrastruktur, planleggingsoppgaver, samt tekniske og administrative tjenester og funksjoner. Med et økt aktivitetsnivå på jernbanen er det naturlig at også driftsbudsjettet øker samtidig som det hele tiden er viktig å ha et fokus på modernisering og effektivisering av driften.

Komiteen viser til at vedlikehold er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle sikkerheten og kvaliteten i jernbanenettet og trafikkavviklingen. Vedlikehold er viktig for å nå målene for oppetid, punktlighet og regularitet. Komiteen vil påpeke viktigheten av vedlikehold av eksisterende jernbanenett, og behovet for å videreføre en høy innsats på dette området i flere år fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at jernbanen drives effektivt, med produktivitetsmålinger og dokumentasjon både på vedlikehold og investeringer. Med stor økning i bevilgningene til drift og vedlikehold på jernbanen forventer flertallet at disse midlene i all hovedsak også nyttes til dette formål. Flertallet viser til viktigheten av vedlikehold for kvaliteten i jernbanenettet, og mener det er svært urovekkende med de signalene som nå gis om at vedlikehold igjen er et nedprioritert felt i Jernbaneverket. Flertallet mener det ikke kan aksepteres at vedlikeholdsmidler omprioriteres i et slikt omfang at dette i seg selv fører til at Baneservice og andre private jernbanebedrifter ikke har nye oppdrag å konkurrere om, og derfor må si opp titalls ansatte eller gå konkurs. Flertallet er svært bekymret for situasjonen når Jernbaneverket nå har så lite vedlikeholdsmidler at de ber tilbydere forskuttere arbeider og vente helt til 2014 på oppgjør. Offentlige selskaper med så store budsjetter som Jernbaneverket burde ikke drive vedlikehold på kreditt.

Flertallet vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

Flertallet vil peke på at det er viktig å få utbedret jernbanenettet på Østlandet slik at passasjerene i dette området igjen kan stole på jernbanen, og fortsette å bruke toget som framkomstmiddel til og fra Oslo. Flertallet viser til at regjeringen har motsatt seg enhver form for omstilling og assistanse fra private aktører knyttet til opprettholdelse av en velfungerende jernbaneinfrastruktur, som nedfelt i regjeringens samarbeidserklæring. Flertallet mener at det innenfor drift og vedlikehold ligger et betydelig effektiviseringspotensial, som kan realiseres ved å gjennomføre omstillingsprosjekter som regjeringen til nå har vært motstander av. Flertallet ønsker økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre økte midler til jernbaneinvesteringer. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette flere av jernbanens drift- og vedlikeholdsoppgaver ut på anbud for å styrke satsingen på jernbanen.»

Flertallet mener drifts- og vedlikeholdsoppgaver på jernbanen bør settes ut på funksjonskontrakter gjennom anbud. I anbudene bør det stilles absolutte krav til oppetid på infrastrukturen og krav med hensyn til sikkerhetsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at det høye nivået på vedlikehold de seneste årene er foreslått videreført, og at 2,09 mrd. kroner foreslås avsatt for 2013. Om lag halvparten går til fornyelse og den andre halvparten til korrektivt og forebyggende vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 214 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012, der det kommer frem at Jernbaneverket ikke kan tallfeste vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet. Disse medlemmer viser til at man nå er i en situasjon der arbeidere som vedlikeholder jernbanen sies opp, og at det ifølge VG 12. november dreier seg om 30 til 50 personer. Disse medlemmer mener at dette er helt uholdbart. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 250 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer vil vise til at drifts- og vedlikeholdssituasjonen har vært uholdbar over flere år, og at situasjonen på jernbanenettet på Østlandet spesielt har vært ustabil.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2012–2013) kommer frem at det av det foreslåtte budsjettet på 5 186,7 mill. kroner skal brukes 3 096,7 mill. kroner på drift og 2 090 mill. kroner på vedlikehold. Disse medlemmer mener at det mest ryddige hadde vært å plassere disse midlene på hver sin post under statsbudsjettet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2014 dele dagens kap. 1350 post 23 i to, slik at det i Jernbaneverkets budsjett får to separate poster for drift og vedlikehold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen i sitt jernbanebudsjett prioriterer drift og vedlikehold fremfor investering. Disse medlemmer er ikke uenig i en slik prioritering, men må dessverre konstatere at totaliteten i regjeringens budsjettforslag på jernbaneområdet viser at regjeringen ikke prioriterer jernbanen høyt nok. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at jernbanen må styrkes, og at kvalitet og forutsigbarhet må bedres for å øke jernbanens konkurranseevne innenfor både person- og godstransport. Jernbanen er en rasjonell og lite miljøbelastende transportform som også bidrar til bedre sikkerhet på veinettet gjennom å avlaste for gods- og persontransport.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor jernbane prioriteres med 500 mill. kroner mer enn det regjeringen foreslår.

3.14.2.2 Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.14.2.3 Post 30 Investeringer i linjen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at den foreslåtte økningen i investeringer muliggjør framdrift på igangsatte prosjekter, samt tiltak for innfasing av ny grunnrute. Også tre nye prosjekter foreslås startet opp med planlegging neste år.

Flertallet vil vise til at med fremdrift på igangsatte prosjekter på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen legges det opp til bygging av dobbeltspor på alle de tre InterCity-strekningene.

Flertallet merker seg at med de foreslåtte oppstartsbevilgningene på nye prosjekt legges det opp til dobbeltsporbygging også i Trondheims- og Bergensregionen.

Flertallet viser til at ny grunnrutemodell for Østlandet skal innfases i perioden desember 2012–desember 2014, og er glad for at tiltak som muliggjør dette er prioritert i budsjettet for 2013.

Flertallet registrerer også at det legges opp til ferdigstilling av kryssingsspor på både Gjøvikbanen og Dovrebanen i 2013, som vil ha spesiell betydning for å bedre fremføringen av godstog.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av nyinvestering, samtidig som det må tas organisatoriske grep som sikrer bedre utnyttelse av ressursene. For å opprettholde jernbanens konkurransekraft, og for å utvikle jernbanens kapasitet i takt med befolkningsveksten, er det nødvendig å realisere nye prosjekter. Dette flertallet vil særlig peke på Ringeriksbanen.

Dette flertallet er tilfreds med at det endelig er bevilget midler til Eidangerparsellen. Dette flertallet forventer at det settes en konkret sluttdato for når prosjektet skal være realisert. Dette flertallet merker seg Telemark fylkeskommunes klare forventning om ferdigstillelse i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil for øvrige detaljer vise til prioriteringene i kap. 1350, slik de fremkommer av budsjettforslaget Prop. 1 S (2012–2013) og disse partiers prioriteringer i Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. St.meld. nr. 16/Innst. S. nr. 300 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en mer offensiv jernbanesatsing enn samtlige andre partier. Disse medlemmer satser på jernbanen der denne har sin styrke; godstransport over lange distanser og persontransport i tettbefolkede områder. Disse medlemmer viser til sitt bevilgningsforslag på kap. 1325 post 95, der det settes av 3,4 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer som egenkapital til et nytt statsforetak Jernbane SF. Disse medlemmer ønsker å bruke 3 mrd. av disse kronene på dobbeltspor i Intercity-triangelet. Disse medlemmer ønsker følgende fordeling mellom korridorene:

Disse medlemmer vil i tillegg sette av en oppstartsbevilgning til Ringeriksbanen på 200 mill. kroner, 50 mill. kroner til kryssingsspor på Kongsvingerbanen, 50 mill. kroner til elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen, 50 mill. kroner til Sørvestbanen, og 50 mill. kroner til Ulrikstunnelen og Bergen–Fløen.

Disse medlemmer mener at det i forbindelse med utredningen av ny trasé for jernbanen forbi Hamar også må utarbeides et alternativ med tunnel under Hamar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at både planlagte og ikke-planlagte avvik fra oppsatt ruteplan har skjedd i 2011 og vil også forventes i 2012. Forsinkelser, ståplass og redusert komfort har blitt en del av hverdagen. For tilliten til det offentlige transporttilbud i Norge er det avgjørende at det settes tydelige krav til alternativ profesjonell transport ved planlagte og ikke-planlagte avvik. Disse medlemmer understreker at det er regjeringens ansvar å sørge for at reisende ikke går en ny vinter og et nytt år i møte uten en klar og forpliktende avtale på dette området.

Disse medlemmer vil påpeke at det mangler en avtale mellom Norge og Sverige om å knytte dobbeltstrekningene sammen, strekningen benevnt Halden–Kornsjø–Öksnered. Gøteborg havn er Norges største havn og slik sett viktig for hele landet. Disse medlemmer imøteser et forslag fra regjeringen om strukturert samarbeid med svenske transportmyndigheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 500 mill. kroner for å styrke jernbanen, herunder 200 mill. kroner til investeringstiltak ut over regjeringens forslag.

Ny jernbanetunnel gjennom Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil bygge en ny jernbanetunnel under Oslo så snart som mulig, og mener at dette er en av de aller mest fremtidsrettede jernbaneinvesteringene man kan gjøre i Norge. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde planene for ny jernbanetunnel under Oslo.»

Flertallet viser til at hvis dagens forslag til ny Nasjonal transportplan blir gjennomført, vil man ikke få en ny jernbanetunnel under Oslo før 2025–2030. Dette kommer til å gå utover alle som er avhengig av tog på Østlandet, og alle som bruker tog i Norge vil direkte eller indirekte få glede av en ny jernbanetunnel under Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Oslotunnelen er flaskehalsen i det norske jernbanenettet. En ny tunnel under Oslo vil ifølge Jernbaneverket gjøre det mulig å doble togtrafikken på lokaltogstrekningene på Østlandet. Befolkningsveksten gjør at det er helt nødvendig å bygge en ny tunnel så raskt som mulig for å få effektiv togtrafikk på intercitystrekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten i Oslotunnelen utnyttes bedre gjennom redusert togfølgetid og stasjonsopphold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dersom Østlandsområdet skal nå sine mål om vekst i kollektivtrafikkens andel fremover, så haster det med å få i gang planarbeidet for ny T-banetunnel og togtunnel gjennom Oslo. Disse medlemmer mener samtidig at det er naturlig å se disse to prosjektene i sammenheng.

InterCity-triangelet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett er satt av 3 mrd. kroner utover regjeringens budsjettrammer til bygging av nye dobbeltspor på Intercity-triangelet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine generelle merknader i innstillingens avsnitt 2.2.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiunderstreker at utbygging av hele InterCity-triangelet er viktig for utvikling av bo- og arbeidsregionene, person- og godstransporten. Disse medlemmer viser til det store tverrpolitiske engasjementet som er vist av hele 8 fylker for utbygging av InterCity-triangelet. Disse medlemmer mener det er avgjørende for effektiviteten i utbyggingen at det etableres en forpliktende plan for utbygging gjennom et eget utbyggingsselskap, en bedre planprosess og forutsigbar finansiering.

Mossetunnelen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiunderstreker at det er svært positivt at det avsettes midler til å gjenoppta planleggingen av prosjektet Sandbukta–Moss–Kleberget–Såstad. Imidlertid er dette et prosjekt som i flere tiår har vært på planleggings- og prioriteringsstadiet, og er en viktig forutsetning for videreføring av dobbeltspor i InterCity-triangelet. Disse medlemmer understreker viktigheten av at dette arbeidet kommer i gang umiddelbart etter årsskiftet 2012/2013.

Kongsvingerbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at bygging av kryssingsspor på Kongsvingerbanen kan redusere reisetiden med opp mot 30 minutter. Dette betyr at reisetiden fra Kongsvinger til Oslo blir på under én time. I en region som arbeider for å være en attraktiv region for bosetting og næringsutvikling, samt et brohode mot Sverige og Stockholmsområdet, er en slik reduksjon i transporttid betydelig. Flertallet har fått opplyst at de estimerte kostnader for slike kryssingsspor er 450 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sette av 50 mill. kroner i oppstartsbevilgning til kryssingsspor på Kongsvingerbanen, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for kap. 1325 post 95.

Rørosbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at elektrifisering av Røros-/Solørbanen bør utredes og vurderes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti stiller seg positive til elektrifisering av Rørosbanen, og viser til at dette vil gi «dobbeltspor» Oslo–Trondheim, og kan gi økt konkurransekraft fordi kjøretiden kan bli redusert med inntil en time. Dette vil også gjøre transporten på banen miljøvennlig.

Gjøvikbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Gjøvikbanen er det viktigste kollektivtilbudet for en folkerik region i sterk vekst. Hadelandskommunene, Toten og Gjøvik har et voksende næringsliv som i stor grad er avhengig av nærhet til Oslo. Ikke minst gjelder dette industriklyngene rundt Raufoss og det tekniske høyskolemiljøet på Gjøvik. Hadelandskommunene har også betydelig dagpendling til og fra Oslo.

Flertallet ser at Gjøvikbanen styrket sin regularitet etter at strekningen ble konkurranseutsatt, men sliter fortsatt med et svært gammelt og utdatert banelegeme, noe som gir uforholdsmessig lang reisetid. I et lengre tidsperspektiv bør Gjøvikbanens banelegeme oppgraderes betydelig også gjennom traséutbedring gjennom Nordmarka. Flertallet mener det også bør vurderes en sammenkobling med Dovrebanen for å få bedre uttelling for de eventuelle investeringene oppgradering av Gjøvikbanen vil medføre. En slik sammenkobling vil kunne bidra til et mer helhetlig kollektivtilbud på bane for Oslo/Innlandsområdet, styrke potensialet for varetransport og gi gode løsninger for øst/vestforbindelse utenom Oslo.

Holmestrand stasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det mangler 15 mill. kroner for å få til en forbindelse mellom de to helt atskilte bydeler. Dette er nå mulig å få til ved å sprenge plass til heis opp på Holmestrandsfjellet i forbindelse med stasjonsutbyggingen inne i fjellet nede i byen. Disse medlemmer vil vise til at bevilgning til prosjektet haster, da fremdriften på sprengningsarbeidene i fjellet gjør at vedtaket må komme innen årsskiftet om det skal være mulig å få heisen på plass. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens manglende prioritering av midler til prosjektet vil stå i veien for denne viktige byutviklingssaken i Holmestrand, og foreslår at staten bidrar med de nødvendige 15 mill. kroner, jf. Høyres alternative budsjett.

Sørvestbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at strekningen er en viktig kommunikasjonsløsning for å binde sammen hovedstaden med byene langs Sørlandskysten. En nedkorting av reisetid på denne strekningen vil kunne øke jernbanes konkurransekraft for 2,4 millioner mennesker mellom Oslo og Stavanger. Flertallet mener det er viktig å sikre god kvalitet på banen, gjennom modernisering og forebyggende vedlikehold. Flertallet vil i denne sammenheng understreke at det vil være viktig å fortsette planarbeidet for forbedring av tilbudet på banen, for eksempel (v/H) ved sammenkopling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldsbanen og for dobbeltspor mellom Sandnes og Bryne.

Ringeriksbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at ny ringeriksbane vil være et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig og moderne togtilbud. Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen og reisetiden med om lag 50 minutter. Ringeriksbanen vil også gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk. Flertallet viser til at Stortinget 27. oktober 2010 vedtok å bygge 17 km ny veg som vil forkorte rv. 7 betydelig, noe som aktualiserer Ringerikstunnelens relevans når det gjelder å sikre jernbanens attraktivitet i konkurranse mot veitransport. Flertallet mener realisering av Ringeriksbanen er avgjørende dersom Bergensbanen skal ha en framtid som mer enn en godsbane. Flertallet mener det nå er det på tide å ta et stort løft for denne banestrekningen.

Flertallet viser til rapporten «Hovedutfordringer for norsk jernbane» (november 2011), som peker på at Ringeriksbanen er den jernbanestrekningen som klarest peker seg ut som prosjekt der man kan anvende alternative utbyggings- og finansieringsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sette av 200 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Ringeriksbanen, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for kap. 1325 post 95. Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en finansieringsplan for bygging av Ringeriksbanen i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at Samferdselsdepartementet 24. september 2012 besluttet ikke å sende KVU for Ringeriksbanen videre for kvalitetssikring (KS1).Disse medlemmer forstår departementet dit hen at KVU ikke er en hensiktsmessig planprosess for et utbyggingsprosjekt som Ringeriksbanen, der det allerede er gjort svært mange konseptuelle valg med tanke på at det skal bygges en jernbane og at også E16 Sandvika–Hønefoss har en fremdriftsplan for videre utbygging. Disse medlemmer forventer at Samferdselsdepartementet bidrar til å fortsette planarbeidet for Ringeriksbanen, slik at ambisjonsnivået for utbygging av Ringeriksbanen fremdeles kan være i henhold til NTP 2010–2019, med oppstart i 2018–2019. I denne sammenheng bør det bl.a. vurderes å anvende statlig reguleringsplan, noe de særlig berørte kommunene, Ringerike og Hole, gir klar tilslutning til.

Disse medlemmer viser også til høyhastighetsutredningens oppgraderingskonsept, alt. B. I dette alternativet er det på Bergensbanen man vil få den største nytten av investeringer. Disse medlemmer mener at Ringeriksbanen egner seg godt for prosjektfinansiering, for eksempel som OPS-prosjekt.

Bergensbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sitt initiativ om å planlegge ny trasé for Vossebanen og ny E16. Disse medlemmer er glade for at departementet nå arbeider med en KVU om dette, og ber om at denne legges frem så snart som mulig.

Ulrikstunnelen og Bergen–Fløen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sette av ytterligere 50 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Ulrikstunnelen og Bergen–Fløen, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for kap. 1325 post 95. Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen spesielt gripe inn for å styre aktiv fremdrift av jernbaneutvikling i Bergen både som en del av kollektivsatsing i de største byene og som del i nasjonal strategi om utvikling av transportknutepunkt. Stortinget peker spesielt på at dette arbeidet må gjøres for at et slikt prosjekt skal komme med i ny Nasjonal transportplan 2014–2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at regjeringen tidligere har nedprioritert dette prosjektet og at bevilgninger til Bergen–Fløen har blitt trukket tilbake. Disse medlemmer håper at den foreslåtte bevilgningen for 2013 betyr at arbeidet med dette prosjektet kommer raskt i gang, og at en unngår at den samme retretten skjer igjen. Disse medlemmer mener at fremdriften i dette prosjektet er så viktig at det bør bygges ut som et OPS-prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om bygging av Bergen–Fløen som et OPS-prosjekt under avsnitt 4.5 Alternativ finansiering og organisering.

Trønderbanen / Meråkerbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser at det er et stort engasjement for elektrifisering av strekningen Steinkjer–Trondheim–Storlien. Flertallet viser også til initiativ og engasjement på svensk side av grensen for opprustning av denne banen. Flertallet viser videre til at det fra regionen er blitt påpekt at det er nødvendig å se på retningslinjer for planleggingen. Det mest hensiktsmessige er å se Trønderbanen og Meråkerbanen sammen, både for planlegging og finansiering. Flertallet mener videre planlegging for elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen må fortsette i tråd med hovedplanens konklusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sette av 50 mill. kroner i oppstartsbevilgning til elektrifisering av disse jernbanestrekningene, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for kap. 1325 post 95.

Nordlandsbanen

Komiteen foreslår å omdisponere innenfor kap. 1350 post 30 Jernbaneinvesteringer, slik at det bevilges 9 mill. kroner til byggestart av Tverlandet stasjon på Nordlandsbanen i 2013. Holdeplassen er et bidrag til å bygge ut kollektivsystemet og dempe bilkøer i Bodø-området.

Kirunabanen

Komiteen viser til at malmselskapene Luossavaara–Kiirunavaara AB (LKAB) og Northland Resources AB (NRAB) planlegger en kraftig økning av malmtransporten på Ofotbanen og viser til gjennomgangen av saken i statsbudsjettet for 2012.

Økningen i malmtrafikken til LKAB og den nye malmtrafikken til Northland Resources, sammen med annen godstrafikk, medfører behov for å øke kapasiteten på Ofotbanen gjennom å framskynde bygging av planlagte kryssingsspor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er positiv til denne utviklingen, og ber om at regjeringen gjennom Jernbaneverket fortsetter dialogen med LKAB og NRAB med sikte på en avtale der selskapene i større grad bidrar selv.

Jernbane Finland–Troms/Sør-Varanger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med finske planer om jernbane fra Finland til Troms og Sør-Varanger i forbindelse med økt gruvedrift og mineraleksport fra Nord-Finland. Disse medlemmer viser til at det i all hovedsak dreier seg om jernmalm, nikkel og gull.

Jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det russiske jernbanenettet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt representantforslag Dokument 8:66 S (2009–2010) om å gjennomføre en ekstern, uavhengig utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det russiske jernbanenettet. Disse medlemmer viser til at forslaget ble støttet av Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 304 S (2009–2010) og ved votering i Stortinget 10. juni 2010.

Høghastighetsbane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har vært opptatt av hastighetsdimensjoneringen for nye linjer og strekninger som kan tenkes å inngå i et framtidig høyhastighetsnett, og vil understreke at disse skal være minimum 250 km/ timen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til regjeringsplattformen til den sittende regjeringen der det står følgende om høyhastighetsbane:

«Regjeringen vil legge fram et beslutningsgrunnlag om høyhastighetsbane som har bygging som siktemål. Utredningene vil vise om det er mulig å nå dette siktemålet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at høyhastighetsutredningen ikke vurderer noen av de potensielle lyntogstrekningene som lønnsomme med mindre staten tar hele investeringskostnaden. Disse medlemmer påpeker at det er langt viktigere for folk flest at nærtrafikken fungerer som den skal, slik at man kommer seg trygt og raskt til og fra jobben. Disse medlemmer viser til at lyntog krever lange transportetapper, men ifølge TØI er gjennomsnittsreisen til befolkningen på bare 12 km, og 74 pst. av reisene på under 10 km. Disse medlemmer viser til at tett befolkede land som Kina, Japan, Tyskland og Italia har et helt annet grunnlag enn Norge for lyntog. Disse medlemmer viser til at statlig finansiert lyntogutbygging kunne ha vært en god idé hvis Norge hadde hatt ti ganger så mange innbyggere, men prislappen på nærmere 1 000 mrd. kroner, som tilsvarer cirka 200 000 kroner per innbygger i Norge, er for høy til at lyntog har noe for seg. Disse medlemmer stiller seg imidlertid positive til eventuelle forslag om privatfinansiert utbygging av høyhastighetsbane i Norge, der staten verken påtar seg risiko-, investerings- eller driftskostnader. Disse medlemmer påpeker at Oslo–Göteborg er den eneste strekningen som kan vise seg å være hensiktsmessig å bygge ut til høyhastighetsbane en eller annen gang i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at ekspressbusser har et rekordlavt energiforbruk pr. personkilometer, og er i dag mer miljøvennlige enn elektriske tog når man tar høyde for indirekte energiforbruk og energitap i kraftproduksjonen. Disse medlemmer mener at politikk bør bygge på fakta istedenfor synsing, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir utarbeidet statistikk over direkte og indirekte energiforbruk for de ulike transportformene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener klimatrusselen må tas på alvor, og peker på at transport utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. Disse medlemmer vil også peke på at en moderne høyhastighetsjernbane vil bety et miljøvennlig mobilitetstiltak som mange generasjoner framover vil ha glede og nytte av.

Disse medlemmer viser også til at utredning av høyhastighetsbane, med bygging som siktemål, er forankret i den politiske plattformen for den sittende regjeringen. Disse medlemmer vil vise til at alternativet fra høyhastighetsutredningen med minimum 330 km/t dimensjonering, ofte kalt lyntog, er uaktuelt for disse medlemmer å gå videre med. Disse medlemmer mener at avstandene mellom de store byene i Sør-Norge er maks 500 km og at mobilitetsgevinstene og konkurranselikhet med andre transportbærere sikres med lavere hastighet. Disse medlemmer vil derfor understreke at hastighetsdimensjoneringen for nye linjer og strekninger som kan tenkes å inngå i et framtidig høyhastighetsnett, skal være minimum 250 km/t.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti er positiv til en moderne høyhastighetsjernbane i Sør-Norge der driften på sporet er lønnsom.

3.14.2.4 Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski

Komiteen støtter forslaget til bevilgning.

Komiteen er fornøyd med at det nå settes av 827 mill. kroner slik at vi nå kommer i gang med dette svært viktige prosjektet. Komiteen er også tilfreds med at det skal brukes TBM (TunnelBoreMaskiner) på store deler av strekningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at Follobanen er tildelt midler til videre planlegging. Imidlertid viser flertallet til at hele utbygging av Follobanen har vært planlagt i lang tid, og at prosjektet nå er forsinket. Flertallet poengterer at Follobanen er svært viktig for InterCity-triangelet. Flertallet mener det er uheldig at det fortsatt kun er avsatt planmidler, og at regjeringen, etter snart 8 år, ikke er kommet til byggefasen.

Flertallet viser til at kostnadene for Follobanen har økt med 12 mrd. kroner (inkl. prisstigning). Dette er langt mer enn økningen på 1,8 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2013. Fra 12 mrd. kroner i 2008/2009 til 18 mrd. kroner i februar i år til 24 mrd. kroner i år. Slik flertallet har forstått, kan heller ikkeJernbaneverket utelukke ytterligere økning.

Flertallet mener at ny løsning for Kolbotn stasjon må på plass i et parallelt løp med Follobanen. I den videre utviklingen av Kolbotn som et knutepunkt, må en velfungerende Kolbotn stasjon sikres god kobling mellom transportmidlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av TBM (TunnelBoreMaskiner) ved anbud på nye vei- og jernbanestrekninger.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var det eneste partiet som i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 gikk inn for utbygging av dobbeltspor på strekningen Haug–Halden (62 km). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk innebærer at denne budsjettposten hadde omfattet nytt dobbeltspor Oslo–Halden istedenfor Oslo–Ski dersom disse medlemmer hadde fått flertall for sitt forslag. Disse medlemmer vil følge opp satsingen på Haug–Halden i kap. 1325 post 95, jf. omtale under kap. 1350 post 30.

Østre linje

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin merknad i budsjettet for 2010, jf. Innst. 13 S (2009–2010):

«Fleirtalet meiner det nye dobbelsporet mellom Oslo og Ski vil vere ei viktig lenke i ei framtidig skandinavisk høgfartsline. Det er difor viktig at Oslo–Ski vert planlagt som ein lekk i ein heilheitleg strategi for den nye Østfoldbanen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg diskusjonen om en påkobling av Østfoldbanens østre linje. En slik påkobling vil senere kunne bygges sør for Ski. Disse medlemmer viser til at Jernbaneverket sier det vil være fullt mulig for tog fra østre linje å benytte Follobanen når den står ferdig gjennom en kryssing på Ski stasjon. Byggingen av en egen påkobling for Østfoldbanenes østre linje mot Follobanen er ikke en del av prosjektet Oslo–Ski, og vil heller ikke være nødvendig for at tog fra østre linje skal kunne benytte Follobanen når den står ferdig. Disse medlemmer forstår den frustrasjon og usikkerhet denne saken har skapt i Østfold, og har merket seg at Jernbaneverket har tatt kritikk for den prosessen. Disse medlemmer er derfor glad for at dialogen mellom Jernbaneverket og de berørte kommuner og fylkeskommunen har bedret seg. Byggingen av en direkte påkobling mellom østre linje og Follobanen vil kunne være nødvendig over tid, og disse medlemmer er glad for at Jernbaneverket nå skal vurdere hvordan en slik påkobling kan bygges etter at Follobanen står ferdig.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det ser ut til at regjeringen og Jernbaneverket ikke følger opp flertallsmerknad fra komiteen i budsjettet for 2010 om at tog fra østre linje skal ha en tilkobling til Follo-tunnelen.

Dette flertallet viser til at 60 000 innbyggere sogner til østre linje, og at det er svært uheldig at Østfold fylkeskommune og berørte kommuner har sett seg nødt til å fremme innsigelse for å sikre Stortingets intensjoner. Dette flertallet er svært overrasket at regjeringen ikke følger opp Stortingets bestilling og dermed medvirker til ytterligere utsettelse av prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker videre på at Jernbaneverket skrev i 2010 i planprogrammet for Follobanen (side 32):

«Jernbaneverket har definert det som viktig å etablere et kapasitetssterkt kryssingsområde nord for Ski stasjon, både for kunne knytte sammen Østre linje og Follobanen, og for en fleksibel avvikling av godstrafikk på Follobanen og Østfoldbanen.»

Videre skriver Jernbaneverket i sitt høringsutkast for Stasjonsstrukturprosjektet (side 9) følgende:

«Østre Linje har potensiale for betydelige reisetidsreduksjoner. Når Follobanen og Ski stasjon er ferdig utbygd, vil dette alene kunne bidra til en reisetidsreduksjon på 10-11 minutter».

3.14.2.5 Kap. 4350 Jernbaneverket

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.15 Kap. 1351 Persontransport med tog

3.15.1 Sammendrag

Det er foreslått å bevilge 2,9 mrd. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog i 2013. Dette er en økning på 404,6 mill. kroner eller 16,1 pst. fra saldert budsjett for 2012. Økningen henger i stor grad sammen med en gradvis innføring av nytt togmateriell og gradvis innføring av ny grunnrutemodell på Østlandet. I tillegg til å dekke togtilbudet fra NSB AS omfatter bevilgningen i 2013 persontransporttjenester på Gjøvikbanen, Bratsbergbanen, Ofotbanen og på strekningen Oslo–Karlstad–Stockholm.

3.15.2 Komiteens merknader

Mer moderne jernbane

Komiteen mener en robust og moderne infrastruktur er viktig for å binde landet sammen og gjøre hverdagen enklere for reisende. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet. Det er derfor nødvendig med et jernbanesystem som kan klare å takle den ventede veksten i transportbehov fremover, særlig i tett befolkede områder.

Komiteen mener det er viktig at økte ressurser til jernbanen fører til økt utbyggingstakt, flere vedlikeholdsforbedringer, økt kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen. Et punktlig transporttilbud med høy komfort er ønsket av de reisende. Når kvaliteten heves, vil både antallet reisende og trafikkinntektene øke. Komiteen mener at et høyt nivå på statlig kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen et godt og universelt utformet kollektivtilbud, og for å redusere trengselsproblemene i byområder.

Komiteen er tilfreds med at innfasingen av de lenge etterspurte togsettene fortsetter i 2013, og skal være ferdig innfaset i 2014.

Komiteen mener at en topp moderne infrastruktur er nøkkelen til verdiskapning og konkurransekraft. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet. Jernbane er et miljøvennlig alternativ med høy kapasitet.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at som reisemåte utpeker jernbanen seg som et miljøvennlig alternativ med høy kapasitet og komfort. Flertallet vil understreke den viktige samfunnsmessige betydningen av persontransport med tog.

Flertallet mener at statlige kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen et godt kollektivtilbud og å redusere trengselsproblemene i byområder.

Flertallet registrerer at de nye togsettene «Flirt» har fått en seteløsning som pendlere er svært misfornøyde med. Flertallet vil berømme NSB for å ha tatt tilbakemeldingene på alvor, og for at de nå skifter ut setene.

Flertallet merker seg at Norsk forening mot støy roser Jernbaneverket for å ha oppfylt nasjonale støymål for sin sektor.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at hele Østlandsområdet får nytte av de nye Flirt-togsettene, spesielt der tog har særlige fortrinn.

Dette flertallet har merket seg at både planlagte og ikke-planlagte avvik fra oppsatt ruteplan har skjedd i 2011, 2012 og vil også forventes i 2013. Forsinkelser, ståplass og redusert komfort er en del av hverdagen. For tilliten til det offentlige transporttilbud i Norge er det avgjørende at det settes tydelige krav til alternativ profesjonell transport ved planlagte og ikke-planlagte avvik. Dette flertallet understreker at det er regjeringens ansvar å sørge for at reisende ikke går en ny vinter og et nytt år i møte uten en klar og forpliktende avtale på dette området. Første etappe av ny ruteplan iverksettes desember 2012, nær 2 år forsinket. Dette flertallet understreker viktigheten av at denne omleggingen er kvalitetssikret.

Dette flertallet mener at persontogtilbudet har et stort potensial for både å beholde nåværende og for å få nye kundegrupper. Dette forutsetter en storstilt utbygging av doble spor og kryssingsspor. Spesielt gjelder dette InterCity-strekningene i de mest befolkningstette områdene i Norge, og i områder med stor hyppighet av pendlere.

Dette flertallet mener at statlige kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen et godt kollektivtilbud og å redusere trengselsproblemene i byområder. Dette flertallet har merket seg at NSB som følge av en anstrengt bemanningssituasjon ikke har klart å øke produksjonen i henhold til rammeavtalen med staten.

Dette flertallet mener det er viktig at økte ressurser til jernbanen må føre til en større kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen. Både bemanningssituasjonen og kupékapasiteten må prioriteres fremover.

Dette flertallet understreker behovet for at det snarest legges frem en plan for tilpassing av infrastruktur til nye togsett/Flirt, slik at særlig perronger og stasjonsområder er universelt utformet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er investeringer i togmateriell og jernbane som skal til for at togtrafikken skal fungere optimalt. Disse medlemmer viser til at NSB står overfor store investeringer. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med 176 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og går derfor imot regjeringens forslag om utbytte fra NSB i 2013.

Disse medlemmer viser til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane vil transportandelen fortsatt være lav. Derfor vil persontransport på vei være av avgjørende betydning i framtiden. Disse medlemmer vil vise til at ekspressbusser og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten står overfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at tog er konkurransedyktig med andre transportalternativer, også når det gjelder komfort for de reisende.

Disse medlemmer har også mottatt en rekke henvendelser om adkomsten til de nye togene på stasjonene, og at disse trenger en oppgradering av standarden på plattformhøyden til 760 mm. Disse medlemmer viser til at universell utforming er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan, og at denne tilpassingen bør følges opp som et eget prosjekt. Totalt skal 50–60 stasjoner betjenes av disse togene, og bare 7,5 av disse stasjonene har i dag høyden 760 mm. Disse medlemmer finne det uheldig at regjeringen for 2013 ikke har funnet rom til å tilpasse noen nye Flirt-stasjoner.

Disse medlemmer ber regjeringen snarest fremlegge en plan for tilpassing av infrastruktur til nye togsett/Flirt, slik at særlig perronger og stasjonsområdene er universelt utformet.

Disse medlemmer har merket seg at NSB som følge av en anstrengt bemanningssituasjon, ikke har klart å øke produksjonen i henhold til rammeavtalen med staten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er store behov blant annet på investeringssiden i NSB. Dette medlem mener det ikke er riktig at staten skal ta betydelig utbytte i den situasjonen som nå er. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere utbyttet fra NSB med 100 mill. kroner.

Konkurranse på sporet

Komiteen merker seg at EU-kommisjonen 18. desember 2012 legger frem forslag til nye jernbanedirektiv i en fjerde jernbanepakke som vil kunne få store konsekvenser for Norge. Til nå har det vært opp til det enkelte land å avgjøre om innenlands persontrafikk med tog skal konkurranseutsettes. Det ventes nå krav om full konkurranse og bruk av anbud på alle strekninger når det gjelder innenlands persontrafikk med tog. Det innebærer også at staten ikke lenger kan tildele NSB ruter direkte som i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker, som Jernbaneforbundet, fortsatt et nasjonalt togselskap. Det enkelte land må ha full råderett over jernbanesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker å åpne for en veloverveid avvikling av togmonopolet ved å sette flere jernbanestrekninger ut på anbud. Slik kan vi bygge et mangfoldig, kraftfullt og kunnskapsrikt jernbanemiljø i Norge. Flertallet mener det er viktig for kvaliteten i jernbanetilbudet å strukturere og stimulere jernbanesektoren på en slik måte at man oppnår mest-, og best mulig konkurranse for både person- og godstransport.

Flertallet mener at økte ressurser til jernbanen må føre til en større kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen. Flertallet viser til at en topp moderne infrastruktur er nøkkelen til konkurransekraft. Togtilbudet er en viktig del av transportsystemet. Jernbane er et miljøvennlig alternativ med høy kapasitet.

Flertallet vil vise til at Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt som et prøveprosjekt i 2004, og erfaringene herfra er meget positive. Banen fikk bedre kvalitet til en lavere pris uten at ansattes lønns- og arbeidsvilkår ble dårligere. Regjeringen nekter å konkurranseutsette flere togstrekninger, selv om prøveprosjektet på Gjøvikbanen var en suksess. Flertallet vil peke på at bruk av anbud med klare kontraktsvilkår og sanksjoner kan være et effektivt verktøy for å sikre universell utforming. Disse medlemmer legger videre til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet, skal utvikles videre. Sikkerhet skal fortsatt være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én.

Flertallet mener at det offentliges gevinst fra innsparinger bør føres direkte tilbake til jernbanesektoren igjen. Flertallet vil konkurranse utsette flere jernbanestrekninger, og peker på at alle jernbanestrekninger i Norge kan være aktuelle.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen konkurranseutsette persontransport på jernbane på flere av strekningene som i dag drives av NSB.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om modernisering av organisering og drift av jernbanetransport i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har alliert seg tungt med LO-interessene i jernbanepolitikken, og dermed motsatt seg enhver form for omstilling og assistanse fra private aktører knyttet til opprettholdelse av en velfungerende jernbaneinfrastruktur. Dette er nedfelt i regjeringens samarbeidserklæring. Disse medlemmer mener en slik politikk er skadelig for norsk jernbane. Flere europeiske land ligger langt foran Norge innen satsingen på jernbanen. Mange har utviklet bedre løsninger for overvåkning av infrastrukturen og systematisk forebyggende vedlikeholdsopplegg enn det en har etablert i Norge. Dette er løsninger og kunnskap regjeringen velger bort. Disse medlemmer mener de gevinster for det offentlige og for passasjerene som konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen og Flytoget dokumenterte som mulig, skal realiseres også for andre strekninger ved å gjøre konkurranse om beste tilbud til en hovedregel i all kollektivtransport. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for konkurranseutsetting av alle jernbanestrekninger i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil også bruke OPS-formen (offentlig-privat samarbeid) på flere baneprosjekter fordi dette vil gi raskere utbygging, bedre prosjektering og mer langsiktig planlegging av vedlikehold.

Skandinavisk samarbeid

Komiteen viser til at persontrafikken mellom Norge og Sverige har hatt kraftig vekst de siste to årene. Trafikkutviklingen og inntektene har vært bedre enn forventet. Komiteen mener den positive trafikkutviklingen mellom Norge og Sverige tilsier at samarbeidet om å styrke togtilbudet i Skandinavia bør trappes opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at Samferdselsdepartementet arbeider videre med sikte på å utvide rutetilbudet på strekningen Oslo–Stockholm. Flertallet viser ellers til høyhastighetsutredningen i denne forbindelse.

Service

Komiteen understreker at det er regjeringen og NSB sitt ansvar å forbedre servicetilbudet på lokal- og InterCity-strekninger. Skal tog bli det opplagte førstevalget i fremtiden, må kvalitet på interiør, renhold og eksteriør være på høyde med det som andre europeiske land tilbyr. Togkunder er opptatt av komfort og et variert servicetilbud.

Jernbane og internettjenester

Komiteen vil peke på at togpassasjerer forventer høy kvalitet på reisen. Komiteen vil bemerke at tilgang til Internett har blitt en naturlig del av et moderne kollektivtilbud og bør tilbys NSBs kunder på alle strekninger. Komiteen vil understreke at internettilgang og bedre mobildekning vil øke togets attraktivitet for de fleste passasjergrupper. Komiteen er derfor svært glad for NSBs satsing på området.

Komiteen viser til at det i dag ikke er mulig med elektronisk plassreservasjon ved bestilling av togbilletter på NSBs internettsider og ber om at de nødvendige steg tas slik at dette blir en mulighet for reisende.

Komiteen ber også regjeringen vurdere om det kan tilrettelegges for kjøp av billetter på hele strekningen Oslo–Stockholm på NSBs nettsider.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at regjeringen tar de nødvendige initiativ, og hele tiden arbeider for å få aktuelle aktører til å samarbeide med sikte på å gi togpassasjerer tilgang på Internett og bedre mobildekning utover de planer som foreligger.

Flertallet ber i tillegg om at regjeringen ser på muligheten for å inkludere elektronisk plassreservasjon som et kriterium i forbindelse med fremtidige anbuds- og anskaffelsesprosesser på tognettet.

Flertallet ber om at arbeidet med en felles elektronisk billett for alle transportformer intensiveres og at man får angitt en klar dato for prøveordning/igangsetting.

Bratsbergbanen

Komiteen vil trekke det frem som positivt at bevilgningene til Bratsbergbanen inngår i ordinær budsjettildeling.

Komiteen viser til at i 2000 ble togtilbudet, som et prøveprosjekt, overført fra NSB til TIMEtoget Bratsbergbanen AS.

I 2002 tok Telemark fylkeskommune initiativ til en avtale med Samferdselsdepartementet for å få permanent overført det offentlige kjøpet på strekningen, slik at fylkeskommunen selv kunne finne en driftsoperatør gjennom å konkurranseutsette driften. NSB AS har siden 2004 operert persontrafikken på Bratsbergbanen etter en kontrakt med Telemark fylkeskommune.

Komiteener godt tilfreds med at regjeringen har lagt inn i budsjettet at NSB drifter Bratsbergbanen. Regjeringen har overtatt ansvaret for kjøpet i en avgrenset periode på fire år og satt som vilkår at det er Telemark fylkeskommune som skal sørge for at antall reisende på strekningen øker med minst 100 000 per år i løpet av prøveperioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at det skapes forutsigbarhet for banen slik at denne kan utvikles og gjøres attraktiv for reisende. Det er fortsatt bekymring for at fylkeskommunen igjen skal få ansvaret for å drifte banen. For mange eksisterer det ikke alternativ kollektivtransport.

Flertallet vil peke på at reisende velger kollektivt forutsatt at kapasitet, regularitet og komfort innfris.

Spikkestadbanen

Komiteen viser til ny grunnrute for togtrafikken på Østlandet der Hallenskog stasjon på Spikkestadbanen er foreslått nedlagt fra 9. desember 2012. Området rundt Hallenskog stasjon har sterk boligvekst, og det er et sterkt ønske om å opprettholde stasjonen. Samtidig må dette ses i sammenheng med den øvrige grunnruten. Under forutsetning av at opprettholdelse av Hallenskog ikke går ut over grunnrutemodellen, vil komiteen be departementet gjennom NSB om å opprettholde Hallenskog stasjon.

Rørosbanen

Komiteen ber departementet sørge for at NSB gjennomfører de nødvendige søknadsprosedyrer for å kunne ta i bruk dørstyring på Bellingmo slik at stasjonen kan opprettholdes/gjenåpnes.

3.16 Kap. 1354 og 3454 Statens jernbanetilsyn

3.16.1 Sammendrag

Til Statens jernbanetilsyn foreslås bevilget 73,7 mill. kroner i 2013. Statens jernbanetilsyn tok over tilsynsansvaret for tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg fra Det norske Veritas i januar 2012. Av bevilgningen til Statens jernbanetilsyn er det avsatt 15 mill. kroner til tilsynet med tau- og kabelbaner og tivoli og parkanlegg i 2013.

3.16.2 Komiteens merknader

Komiteen understreker at et høyt sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor jernbanevirksomheten i Norge, og at dette forutsetter at Statens jernbanetilsyn organiserer sin virksomhet på en måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne og egen effektivitet. Komiteen understreker tilsynets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig med en effektiv offentlig sektor der fokuset er på å tilby gode tjenester uten uforholdsmessig høy ressursbruk, og understreker at dette også gjelder Jernbanetilsynet.

Flertallet mener det er viktig å prioritere arbeidet med harmonisering og standardisering på tvers av landegrensene, både når det gjelder mulighetene for grenseoverskridende trafikk og generell liberalisering knyttet til tilgangen på jernbanenettet.

Flertallet viser til at bevilgningene til Statens jernbanetilsyn har mer enn doblet seg fra 2006 til budsjettforslaget for 2013, og at bare en brøkdel av dette er knyttet til at tilsynet har overtatt ansvaret for tilsyn med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg. Flertallet mener at det er viktig med god kostnadskontroll slik at gebyrene på kap. 4354 holdes lave.

3.17 Kap. 1370 Posttjenester

3.17.1 Sammendrag

Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2013. jf. kap. 1370 post 70, bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning.

3.17.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at ulønnsomme tjenester i Posten på 741 mill. kroner skal dekkes inn med bruk av enerettsoverskudd på 388 mill. kroner og en statlig bevilgning på 353 mill. kroner. Av dette beløpet utgjør merkostnader for grunnleggende banktjeneste 209 mill. kroner.

På bakgrunn av det sterke fallet i etterspørselen etter banktjenester over skranke foreslo Samferdselsdepartementet i 2012 å begrense Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester til bare å omfatte landpostnettet. Komiteen støttet denne omleggingen, og ser fram til at de statlige overføringene til denne tjenesten vil reduseres betydelig.

Komiteen merker seg at det foregår flere omstillingsprosesser i Posten for å styrke økonomien i selskapet. Det vises her bl.a. til effektiviseringsprogrammet Spinnaker som også for 2013 ventes å gi et betydelig enerettsoverskudd som er med på å finansiere ulønnsomheten ved de leveringspliktige tjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til Stortingets behandling av Meld. St. 18 (2011–2012) Virksomheten i Posten Norge AS, jf. Innst. 362 S (2011–2012), og Prop. 100 L (2011–2012) Endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett, jf. Innst. 339 L (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringen tar inn over seg at de markedene som Posten opererer i er i kraftig endring, og at for å oppnå et likeverdig tilbud av grunnleggende post- og teletjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet, må det legges til rette for bærekraftig konkurranse i post- og telemarkedene. Økningen i bruk av elektronisk kommunikasjon har ført til svakere lønnsomhet i postsegmentet, og dette er noe det må regnes med vil fortsette i årene framover.

Disse medlemmer vil foreslå at man får fortgang i endringene i Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i postnettet.

Disse medlemmer vil ha et fritt og åpent marked for posttjenester, og vil derfor fjerne Postens enerett på brev under 50 gram. Posten Norge AS er nå et internasjonalt post- og logistikkonsern. Disse medlemmer vil dessuten børsnotere Posten Norge AS og omdanne selskapet til et folkeaksjeselskap. Disse medlemmer vil vise til at EU i det tredje postdirektivet (2008/06/EF) vedtok å avskaffe monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011, med mulighet for inntil to års utsettelse for 11 land. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har valgt å varsle at Norge vil legge ned veto mot EU-direktivet, og er uenig i denne strategien. Disse medlemmer vil understreke at direktivet pålegger medlemsstatene fortsatt å opprettholde universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling og levering av post minst 5 dager i uken til overkommelige priser i hele territoriet. Disse medlemmer vil derfor understreke at postdirektivet i seg selv ikke vil gi et krav om geografisk differensiert porto og fem dagers ombæring. Disse medlemmer viser til at Posten på grunn av den store nedgangen i postmengde har bedt om at det generelle kravet om lørdagsdistribusjon av post avvikles.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet følgende forslag i Innst. 362 S (2011–2012) til Meld. St. 18 (2011–2012) om virksomheten til Posten Norge AS:

««Stortinget ber regjeringen innføre direktiv 2008/6/EF.

«Stortinget ber regjeringen flytte forvaltningen av statens eierskap i Posten Norge AS til Nærings- og handelsdepartementet.»»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i tillegg fremmet følgende forslag i Innst. 362 S (2011–2012):

««Stortinget ber regjeringen avvikle eneretten til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram samt fjerne konsesjonskravet om lørdagsomdeling av post fra 1. januar 2013. Postens lørdagsomdeling av aviser forutsettes opprettholdt.»

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere Posten Norge AS og gjøre om selskapet til et folkeaksjeselskap.»»

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle eneretten til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram samt fjerne konsesjonskravet om lørdagsomdeling av post fra 1. januar 2013. Postens lørdagsomdeling av aviser forutsettes opprettholdt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til departementets svar på spørsmål 335 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012, der det er anslått at man kan spare 350 mill. kroner ved å fjerne kravet til lørdagsomdeling av post samtidig som Postens lørdagsomdeling av aviser opprettholdes i områder uten alternativ lørdagsdistribusjon. Disse medlemmer viser til at dette gir en halvtårsvirkning på 175 mill. kroner.

Disse medlemmer reduserer på denne bakgrunn overføringene til Posten med 175 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at deler av merkostnaden for et likeverdig tilbud av grunnleggende posttjenester, herunder ombringing av post 6 dager i uken over hele landet, bør dekkes gjennom effektivisering og rasjonalisering i etaten, og merker seg at omdannelsen av inntil 149 postkontor til Post i butikk vil føre til en gradvis nedgang i behovet for å dekke merkostnader til postkontornett/grunnleggende banktjenester.

Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett at post 70 Kjøp av post- og banktjenester reduseres med 50 mill. kroner.

3.18 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet

3.18.1 Sammendrag

For Post- og teletilsynet foreslås det bevilget 202,3 mill. kroner, som er en nedgang på 6,5 mill. kroner eller 3,1 pst. fra saldert budsjett 2012.

3.18.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Post- og teletilsynets viktige oppgave er å føre tilsyn med markedene for post og elektronisk kommunikasjon, og sørge for at regelverket overholdes. Komiteen viser til at et moderne samfunn er helt avhengig av at tele- og datanettet fungerer hele tiden. Komiteen registrerer at Post- og teletilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende gjennom gebyrer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det er særlig viktig at tilsynet arbeider effektivt, og er opptatt av å holde kostnadene lavest mulig uten at dette går ut over tilsynets oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at utgiftene til Post- og teletilsynet har økt forholdsvis mye, og er bekymret over at denne utviklingen skal fortsette. For disse medlemmer er det viktig å holde nøye kontroll med utviklingen, spesielt fordi kostnadene i forbindelse med tilsynets arbeid finansieres av de virksomhetene som tilsynet skal kontrollere. Det er derfor særlig viktig at tilsynet arbeider effektivt, og er opptatt av å holde kostnadene lavest mulig uten at dette går ut over tilsynets oppgaver. Disse medlemmer mener det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i vise til sitt alternative forslag til budsjett 2013 der post 1 Driftsutgifter reduseres med 8 mill. kroner.