3. Rammeområde 20 Finansadministrasjon
- 3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet
- 3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
- 3.3 Kap. 1600 Finansdepartementet
- 3.4 Kap. 4600 Finansdepartementet
- 3.5 Kap. 1602 Finanstilsynet
- 3.6 Kap. 4602 Finanstilsynet
- 3.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
- 3.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
- 3.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
- 3.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
- 3.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten
- 3.12 Kap. 1618 Skatteetaten
- 3.13 Kap. 4618 Skatteetaten
- 3.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
- 3.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
- 3.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 3.17 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral
- 3.18 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral
- 3.19 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter
- 3.20 Kap. 4638 Salg av klimakvoter
- 3.21 Kap. 1645 Statens finansfond
- 3.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
- 3.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer
- Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
- Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
- Post 82 Av innenlandske verdipapirer
- Post 83 Av alminnelige fordringer
- Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
- Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.
- Post 86 Renter på lån til andre stater
- Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
- Post 89 Garantiprovisjon
- 3.24 Kap. 5491 Avskrivning av statens kapital i statens forretningsdrift
- 3.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter i hele kroner | |||
Finansdepartementet | |||
1600 | Finansdepartementet | 377 900 000 | |
1 | Driftsutgifter | 313 500 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 52 200 000 | |
70 | Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet | 12 200 000 | |
1602 | Finanstilsynet | 333 800 000 | |
1 | Driftsutgifter | 321 800 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 | |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | 378 400 000 | |
1 | Driftsutgifter | 330 700 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 300 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 28 400 000 | |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 400 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 400 000 | |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 533 800 000 | |
1 | Driftsutgifter | 1 479 100 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 54 700 000 | |
1618 | Skatteetaten | 5 009 000 000 | |
1 | Driftsutgifter | 4 487 300 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 150 000 000 | |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 275 200 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 96 500 000 | |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 732 800 000 | |
1 | Driftsutgifter | 521 600 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 201 200 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 | |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 20 170 000 000 | |
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 18 500 000 000 | |
72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 670 000 000 | |
1634 | Statens innkrevingssentral | 294 200 000 | |
1 | Driftsutgifter | 278 100 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 100 000 | |
1638 | Kjøp av klimakvoter | 638 700 000 | |
1 | Driftsutgifter, kan overføres | 8 700 000 | |
21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 630 000 000 | |
1645 | Statens finansfond | 10 600 000 | |
70 | Tilskudd til drift | 10 600 000 | |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 12 836 900 000 | |
1 | Driftsutgifter | 36 700 000 | |
89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 800 200 000 | |
Sum utgifter rammeområde 20 | 42 332 500 000 | ||
Inntekter i hele kroner | |||
Inntekter under departementene | |||
4600 | Finansdepartementet | 9 400 000 | |
2 | Diverse refusjoner | 2 000 000 | |
85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 7 400 000 | |
4602 | Finanstilsynet | 10 500 000 | |
3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 | |
86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr | 500 000 | |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | 44 900 000 | |
1 | Økonomitjenester | 44 900 000 | |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | 51 000 000 | |
1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 000 | |
2 | Andre inntekter | 2 400 000 | |
3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 | |
4 | Diverse refusjoner | 3 100 000 | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 32 100 000 | |
85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering | 5 000 000 | |
4618 | Skatteetaten | 106 100 000 | |
1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 75 000 000 | |
2 | Andre inntekter | 6 600 000 | |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 | |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 | |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 211 500 000 | |
1 | Salgsinntekter | 300 000 | |
2 | Oppdragsinntekter | 201 200 000 | |
85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 | |
4634 | Statens innkrevingssentral | 1 845 700 000 | |
2 | Refusjoner | 35 700 000 | |
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 240 000 000 | |
86 | Bøter, inndragninger mv. . | 1 300 000 000 | |
87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 | |
88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 | |
4638 | Salg av klimakvoter | 345 000 000 | |
1 | Salgsinntekter | 345 000 000 | |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. | |||
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift | 827 170 000 | |
30 | Avskrivninger | 827 170 000 | |
Renter og utbytte mv. | |||
5603 | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift | 105 864 000 | |
80 | Renter av statens faste kapital | 105 864 000 | |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 5 681 700 000 | |
80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 1 002 200 000 | |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 300 000 | |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 097 200 000 | |
83 | Av alminnelige fordringer | 30 000 000 | |
84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 201 700 000 | |
85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv . | 3 265 800 000 | |
86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 | |
87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 38 700 000 | |
89 | Garantiprovisjon | 45 400 000 | |
Sum inntekter rammeområde 20 | 9 238 834 000 | ||
Netto rammeområde 20 | 33 093 666 000 |
Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2012, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 33 092 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen ramme under ramme 20 som innebar en innsparing i forhold til regjeringens forslag på 1 004,35 mill. kroner. Disse medlemmers foreslåtte budsjettopplegg og forslag til rammer med innsparing på 18,6 mrd. kroner netto på statens utgiftsside i forhold til regjeringen finnes i Innst. 2 S (2012–2013). Posteringer i detalj på kapittel og post finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 på www.frp.no.
Disse medlemmer mener en holdning om mindre offentlig innblanding og redusert rapporteringsplikt fra næringslivet gir grunnlag for en slankere administrasjon. Gjentatte rapporter peker på at papirbyråkratiet i næringslivet og det offentlige koster store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen nok en gang leverer økte bevilgninger til administrasjon. Regjeringen begrunner sine kostnadsøkninger ut i fra behovet for mer effektive elektroniske systemer som i sin tur kan gi mer effektiv forvaltning. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort tidligere år da man også har brukt dette som begrunnelse for budsjettøkninger.
Disse medlemmer mener et enklere skatte- og avgiftssystem vil redusere behovet for administrasjon. Eksempler på dette er disse medlemmers forslag om å avvikle arveavgiften samt høyere tollgrense for private forsendelser. Sistnevnte vil trolig redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten merkbart. En reduksjon i avgiftsdifferansen på alkohol og tobakk i Norge og Sverige vil trolig bidra til en reduksjon i smugling av slike varer, selv om effekten trolig blir større når avgiftsdifferansen ytterligere reduseres. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for at man innenfor toll- og avgiftsetaten omdisponerer midler til å styrke arbeid mot grensekriminalitet.
Disse medlemmer foreslo i sitt alternative statsbudsjettforslag for 2013 spesifikt å styrke grensekontrollen med 15 mill. kroner for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Disse medlemmer foreslo også å bevilge 16 mill. kroner til kjøp av skanner til bruk ved den norsk-russiske grensen. Dette kan spare mange dagsverk for norske tollere.
Disse medlemmer ønsker å fase ut Direktoratet for Økonomistyring (DFØ), og foreslår reduserte bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener statlige virksomheter kan anskaffe økonomistyringssystemer fra leverandører i det frie markedet. Prosjekter som periodisering i etatsregnskaper, som disse medlemmer ønsker velkommen, kan utføres av andre instanser.
Disse medlemmer er skeptisk til regjeringens håndtering av klimakvoter. Dagens CO2-kvotemarked har flere utfordringer, blant annet ved at nedlagt industri i øst Europa fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter utenfor EU (CDM kvoter). Et stramt tildelingsregime i Norge svekker vår industris konkurranseevne. Disse medlemmer mener god CO2-kvotepolitikk må handle om å gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, anslagsvis for både kjøp og salg med 200 mill. kroner. Av de CO2-kvoter som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen, bør en større andel tildeles norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til å gjøre fornuftige CO2-kutt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013), som har en lavere ramme for område 20. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013), og dette medlem vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dette medfører at rammeområde 20 samlet ble styrket med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013), som har et annet forslag til samlet ramme for område 20. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2012–2013).
Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr. 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 291 årsverk. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør lokalleie den største enkeltposten. For 2013 foreslås det bevilget 313,5 mill. kroner, som er 10,1 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2012. Økningen gjelder lønns- og prisjustering. Det legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2012.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag, utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.
Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.
For 2013 foreslås det bevilget 52,2 mill. kroner, som er 8,5 mill. kroner høyere enn for 2012. Økningen gjelder, foruten prisjustering, økte utgifter til utredninger mv.
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 21 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å redusere post 21 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning på 90 mill. kroner. Finansmarkedsfondets formål er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder regulering av markeder og markedsaktører, samt å fremme innsikt og øke bevisstheten om etikk på finansmarkedsområdet. Fondet skal bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål. Det vises for øvrig til proposisjonen for nærmere redegjørelse for etablering av ny modell for bevilgninger til Finansmarkedsfondet, der selve fondet opphører fra og med 1. januar 2013, fondskapitalen tilføres statskassen og erstattes av ordinære utgiftsbevilgninger over statsbudsjettet fra og med budsjettåret 2013.
For 2013 foreslås en bevilgning på 12,2 mill. kroner på kap. 1600 post 70.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2013, jf. forslag til romertallsvedtak IX.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill. kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen i 2012 anslås til om lag 7,4 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres under kap. 4600 post 85 i 2013. Det vises til nærmere omtale av fondet under kap. 1600 post 70 Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2013 foreslås det bevilget 321,8 mill. kroner under post 1. Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen skyldes lønns- og prisjustering.
Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap. 4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602 post 3 Prospektkontrollgebyrer, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.
Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets systemer på IKT-området. For 2013 gjelder dette bl.a. datavarehusløsning for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre uttrekk og analyse av innrapporterte data, innrapporteringsløsninger i forbindelse med Solvens II for forsikringsområdet, innrapporteringsløsninger i forbindelse CRD IV for bank, oppgradering av transaksjonsrapporteringssystemet (TRS), og videreutvikling av Altinn II-rapportering.
For 2013 foreslås det bevilget 12,0 mill. kroner. I forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen for omsettelige verdipapirer.
Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader fordeles året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter. Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På posten føres inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. Her føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Inntekter som føres på denne posten kan ikke disponeres av Finanstilsynet. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 330,7 mill. kroner under post 1. Økningen fra saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak pris- og lønnsjustering.
DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605 post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet. Det foreslås bevilget 19,3 mill. kroner under post 21. Programmet delfinansieres også over kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger, videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder, i tillegg til utgifter til en videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner under post 45.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av tredjepartskostnader i forbindelse med elektronisk fakturabehandling, programvarevedlikehold og teknisk drift av lønnssystemet. Videre omfatter posten kostnader ved produksjon av lønns- og reiseslipper og lønns- og trekkoppgaver. Det foreslås en bevilgning på 44,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Av bevilgningsforslaget for 2013 anslås utgifter på til sammen 16,4 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter, og er budsjettert til 1 479,1 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 5,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Det meste av økningen gjelder lønns- og prisjusteringer, samt økte avsetninger til etatens grensekontroll.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale under disse postene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur. Posten er budsjettert med 54,7 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt vederlag for tolltjenester blir økt til 370 kroner for 50 pst. overtid, og 470 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret blir videreført med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr, inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke preventivt.
Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter i anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks. tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes fra brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak X.1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving av restanser, utført av de ordinære namsmenn.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra framleie av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak og provisjoner til dekning av etatens merutgifter ved innkreving av gebyrer o.l. for andre.
Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom disse inntektene og tilhørende utgifter på kap. 1610 post 1 Driftsinntekter, og inntektene varierer en del fra år til år. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 post 4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel i § 14-20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. For 2013 foreslås det at gebyrordningen legges om, samtidig som gebyrinntektene reduseres betydelig. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. For 2013 foreslås en bevilgning på 32,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn 25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven med forskrifter. Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten kan det ilegges et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes til politiet. Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av ikke-deklarert beløp. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter mv. i forbindelse med skattebetalingsordningen og midler til innkreving av skatt på petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av posten, nevnes drift og forvaltning av etatens IT-systemer, tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet samt innsats overfor utenlandske arbeidstakere. For 2013 foreslås det bevilget 4 487,3 mill. kroner under post 1 – en økning på 3,0 pst. Økningen skyldes lønns- og prisjustering.
Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner utover forslaget til regjeringen.
Disse medlemmer ønsker å starte opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert utvikling av offentlig sektor.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2012–2013) og Innst. 4 L (2012–2013). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2013 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året. Dette medlem har derfor lagt til grunn en innsparing på 25 mill. kroner i 2013.
Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser. For 2013 foreslås det bevilget 150 mill. kroner under post 21.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter bevilgning til etatens eget arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler, samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem. Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2013 foreslås det bevilget 275,2 mill. kroner under post 22.
For disse investeringsprosjektene kan det være behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan også benyttes til vedlikehold av etatens programvare. For 2013 foreslås det bevilget 96,5 mill. kroner under post 45.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet refusjoner for utførte datatjenester for andre statlige virksomheter, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte andre refusjoner.
Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter, vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak X.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2011 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2011 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for nærmere 9,2 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre har skatteoppkreverne etter § 4-6 i skatteoppkreverinstruksen anledning til å gi tilsagn inntil 0,5 G til dekning av utgifter til videre bobehandling. Tilsagnet kan utvides til inntil 1 G etter godkjennelse fra skattekontoret. Ved tilsagn som innvilges av skatteoppkreverne, belastes skatteregnskapet for utbetalinger. Skatteoppkrevernes tilsagn er ikke omfattet av rapporteringen her.
Tilsagn gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller er tilsagnet begrunnet med preventive hensyn. Dette gjelder blant annet når mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller ved å overføre saken til påtalemyndigheten. Ordningen bidrar også til å avsløre overtredelser av skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivningen og å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter.
Formålet med tilsagnsordningen er å tilføre skatte- og avgiftskreditorene verdier som medfører bedre dekning av skatte- og avgiftskrav som er meldt i boet. Skatteetaten opplyser at skatte- og avgiftskreditorene får en merdekning i konkursbo der det er gitt tilsagn om midler til videre bobehandling.
Både av innfordringsmessige og allmennpreventive grunner anser Finansdepartementet at tilsagnsordningen er viktig. Ansvaret for å gi nye tilsagn er delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2012 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner, innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 25,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VIII. Finansdepartementet vil fordele mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. For 2013 foreslås det bevilget 521,6 mill. kroner under post 1 – en økning på 3,9 pst. fra saldert budsjett 2012. Økningen skyldes i hovedsak lønns- og prisjustering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i avsnitt 3.2.
Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte oppdrag. For 2013 er omfanget av slike oppdrag er anslått til 201,2 mill. kroner.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 post 2 Oppdragsinntekter. Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 1621, jf. forslag til romertallsvedtak II.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investeringer for å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk sentralbyrås teknologiske plattform.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-, analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post 21. Oppdragsinntektene i 2013 er beregnet til 201,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert av kommunesektoren selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995.
I saldert budsjett for 2012 ble det lagt til grunn en utgift på 15 400 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2012 og anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner i 2012 nå til 15 000 mill. kroner. Samlet momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2013 er anslått til 18 500 mill. kroner.
Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære merverdiavgiftssystemet, men det er også mulig å levere oppgaver på årsbasis. Utbetalingene skjer fortløpende og innen tre uker. Dokumentasjonskravene i forbindelse med innsending av kompensasjonskrav er forenklet ved at kravene kun skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav fra private tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene. Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp pr. år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen tilskuddspost for disse, jf. post 72.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse- og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre. Det er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.
Det foreslås bevilget 1 670 mill. kroner under denne posten for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2013 foreslås det bevilget 278,1 mill. kroner under post 1. Dette er en økning på 3,7 pst. fra saldert budsjett for 2012. Økningen gjelder lønns- og prisjustering, prosjektet elektroniske tjenester og økte utgifter til SIAN.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i virksomhetens IT-infrastruktur. For 2013 foreslås det bevilget 16,1 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter refusjoner for virksomhetens utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere. Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra innkreving av misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og saksomkostninger.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr, parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens vegvesen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr, ilagt av Regnskapsregisteret.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,7 mill. kroner under post 1.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet er derfor siden 2009 gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Fra 2013 må staten selge kvotene gjennom et auksjonssystem som er felles for de fleste EU-land. Kostnadene ved dette er ikke endelig avklart. Videre kan det som ledd i forvaltningen av kontraktporteføljen bli aktuelt å selge CDM/JI-kvoter, jf. Omtalen under post 21. Driftsutgiftene til salg av klimakvoter er derfor usikre, og departementet ber om at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
For å dekke behovet for kvoter i perioden 2013–2020 foreslås det på usikkert grunnlag en fullmakt til å inngå nye avtaler om levering av kvoter i denne perioden på 1 000 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V.
Det kan vise seg hensiktsmessig å endre sammensetningen av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter på enkelte prosjekter, ved å selge framtidige volumer fra enkeltprosjekter som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, for å redusere innkjøpskostnaden til kvotene, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet kan det også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge kvoter og bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak III.3.
Det vises for øvrig til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på 3,53 mrd. kroner i denne perioden er bare ca. 575 mill. kroner eller tilsvarende 16 pst. faktisk brukt. Allikevel budsjetterer regjeringen med nye 630 mill. kroner i 2013. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet for 2013 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.
EUs reviderte kvotedirektiv, med underordnede rettsakter, ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Den norske tildelingsplanen for perioden 2013–2020 skal sendes EU-kommisjonen høsten 2012 for godkjenning. Det vises til videre omtale i proposisjonen.
Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638 post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post 1 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.
Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2013 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»
Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer imidlertid at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene opp (og utslippene ned). Det er bra, og er et av de viktigste tiltakene innenfor EUs kvotesystem og overfor de bedriftene som er omfattet av dette. Men på oppfordring fra Trine Skei Grande i forbindelse med Stortingets trontaledebatt i år avviser Solhjell at det er aktuelt for Norge å slette våre klimakvoter, under begrunnelsen av at «Noreg både kjøper og sel kvotar, for vi er deltakarar i ein marknad, og det gjer vi etter visse reglar.»
Det Solhjell imidlertid «glemmer» er at den norske regjeringen er en av de få regjeringene som har bestemt seg for å tjene penger på både kvotekjøp og -salg. Vi selger EU-kvoter, og kjøper billige CDM-kvoter for å oppfylle Norges kyotoforpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.
Dette medlem viser således til Venstres alternative statsbudsjett for 2013, Innst. 2 S (2012–2013) hvor det ble foreslått at alle de planlagt solgte kvotene i 2013 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 345 mill. kroner.
Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011, kap. 9.
Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Pr. 1. juli 2012 hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.
Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Sju banker tilbakebetalte innskudd i løpet av 2011. Ved utløpet av 2011 gjensto kapitalinnskudd på om lag 631 mill. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd i 2012.
Finansdepartementet foreslår at det bevilges et driftstilskudd på 10,6 mill. kroner for 2013. Utgiftsbehovet er usikkert, og avhenger blant annet av den videre utvikling i norske og internasjonale finansmarkeder.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen (VPS) har i forbindelse med behandlingen av statens lån og utgifter knyttet til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering av Norge. Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for tjenester som banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse med forvaltning av statens gjeld og likviditet, samt til drift og forvaltning av statens konti i Norges Bank.
For 2013 foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner, til 36,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt behov for låneopptak i 2012 og 2013. Renteutgiftene påvirkes av omfanget av ny opplåning, førtidige innfrielser i bytteordningen og av endring i statens portefølje av rentebytteavtaler. Videre påvirkes renteutgiftene av utviklingen i markedsrentene. Anslaget for renteutgiftene er beheftet med vesentlig usikkerhet. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen av 2009.
Alle betalinger til og fra staten blir avregnet mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen er beheftet med vesentlig usikkerhet.
Renten av innestående på statskassens foliokonto beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer. For 2013 anslås de samlede renteinntektene under denne posten til 1002,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utenriksstasjonene. For 2013 anslås renteinntektene under denne posten til 0,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader, vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld, jf. omtale under kap. 1650 post 98. For 2013 anslås renteinntektene under denne posten til 1 097,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten til 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.
I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap. 732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres under post 84.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten til 201,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf. kap. 1650 post 89, og betaler en markedsrente basert på NIBOR. Renteinntektene føres under kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser av bytteavtaler er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig å anslå omfanget av disse transaksjonene.
For 2013 er statens inntekter under denne posten anslått til 3 265,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf. kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012 anslått til om lag 0,4 mill. kroner.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten til 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).
Inntektsanslaget for Statens finansfond for 2013 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på samme nivå som pr. 1. juli 2012, og bankene får tilstrekkelig overskudd til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan renteinntektene for Statens finansfond for 2013 anslås til 38,7 mill. kroner. Anslaget for 2013 er lavere enn i saldert budsjett 2012, blant annet fordi fondet på grunn av tilbakebetalinger har innskudd i færre banker enn tidligere.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221 (2008–2009). De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.
Det totale beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 500 mill. kroner basert på valutakursen pr. 9. august 2012. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp. Basert på valutakursen pr. 9. august 2012, anslås garantiprovisjon til staten til om lag 45,4 mill. kroner i 2013.
Det vises for øvrig til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens forretningsdrift vil i 2013 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse og NVE Anlegg.
I 2013 er det budsjettert med 1,9 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift. For 2013 beløper sum avskrivninger seg til 827,2 mill. kroner. Det vises for øvrig til punkt 4.3 i proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
For 2013 foreslås renter av statens kapital i forretningsdriften budsjettert med 105,9 mill. kroner.
Det vises for øvrig til punkt 4.3 i proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.