19.1 Sammendrag

19.1.1 Aktivitetsskatt for finansiell sektor

Arbeidet med en aktivitetsskatt med egenskaper som er mest mulig lik merverdiavgiften vil være krevende og vil gi faglige og praktiske utfordringer. En helhetlig aktivitetsskatt vil være en nyskaping i internasjonal sammenheng, og utformingen reiser en rekke kompliserte spørsmål som må vurderes grundig. Sentrale utredningstemaer vil blant annet bestå i å konkretisere skattegrunnlag og hvem som skal omfattes av en slik skatt. Kompleksiteten i arbeidet vil også avhenge av hvilken metode som velges. Addisjonsmetoden vil kunne bygge på et kjent skattegrunnlag (overskudd og lønn), mens subtraksjonsmetoden forutsetter at det utformes et nytt skattegrunnlag. De økonomiske og administrative konsekvensene må også utredes, både for finansnæringen, andre berørte aktører og skatteetaten. I tillegg må det forventes omfattende arbeid med lovteknikk. Det vil være naturlig å sende et eventuelt forslag på en alminnelig høring. Departementet vil komme tilbake til saken.

Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 17.

19.1.2 Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk

Ved utskriving av eiendomsskatt inngår maskiner, tilbehør og annet løsøre normalt ikke i eiendomsskattegrunnlaget. For eiendommer som faller inn under begrepet «verk og bruk», skal imidlertid ma-skiner og annet tilbehør som anses å inngå som en del av anlegget, inkluderes i grunnlaget. Regelen har blitt kritisert, blant annet for å være uklar og skape ulikheter og uforutsigbarhet.

I Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 ble det varslet at Finansdepartementet ville vurdere endringer i regelverket, og at det ved årsskiftet 2011/2012 ville bli lagt fram et høringsnotat med vurderinger av problemstillingene knyttet til utskriving av eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk.

En eventuell endring som i større grad enn i dag fritar maskiner og annet tilbehør fra eiendomsskatt, vil gi betydelige økonomiske konsekvenser for en del kommuner. Etter å ha vurdert problemstillingen nærmere har regjeringen derfor besluttet ikke å gå videre med saken. Det vil derfor ikke bli sendt ut noe høringsnotat om saken, og følgelig heller ikke fremmet noe forslag om lovendring i reglene om eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk.

Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 18.

19.1.3 Utfasing av særfradrag for store sykdomsutgifter – videre prosess

I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 vedtok Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år. I budsjettet for 2012 ble utgifter til tannbehandling, bolig og transport tatt ut av ordningen. De frigjorte midlene ble brukt til å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling og overføringene til Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig. Bilstønadsordningen for gruppe 2-biler for barn og unge ble utvidet, og det ble i tillegg bevilget midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig.

I 2013 og 2014 skal verdien av fradraget reduseres til henholdsvis 2/3 og 1/3 av fradragsberettigede utgifter. Fradraget vil være ute av skattesystemet fra 2015. De frigjorte midlene i resten av utfasingsperioden skal brukes til å styrke eksisterende ordninger med samme formål på utgiftssiden.

Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 19.

19.1.4 Nedre grense i grunnrenteskatten

Ut fra en samlet vurdering foreslås det å videreføre den nedre grensen. God ressursutnyttelse forutsetter at kraftverkene dimensjoneres riktig i forhold til vann-fallet, og dette er et hensyn som inngår i den samlede avveining av de fordeler og ulemper som er knyttet til et vannkraftprosjekt. Dersom NVE mottar en søknad som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått.

Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 20.

19.1.5 Avgiftsplikt på mineralolje og bensin

Finansdepartementet tar sikte på å endre forskrift om særavgifter med virkning fra 1. januar 2013 slik at avgiftsplikten på mineralolje og bensin knyttes til produktenes kokepunkt. Forslaget innebærer en klargjøring, men ingen endring av gjeldende rett. Departementet tar videre sikte på å videreføre dagens fritak for spillolje inntil videre.

Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 21.

19.1.6 Skattefritak etter skatteloven §§ 11‑21 og 11-22 – departementets praksis i 2011

I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd gir departementet hjemmel til å fatte vedtak om skattefritak ved overføringer mellom selskap innenfor konsern med mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.

Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»

På denne bakgrunn la departementet fram en orien-tering i St.meld. nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1/Prop. 1 L/Prop. 1 LS. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene i omdanningsloven overført til den nye skatteloven. Omtalen nedenfor gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2011 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 15 søknader avgjort i 2011, mot 24 året før. Tre av de syv søknadene som gjaldt transaksjoner i Norge ble avslått. Fem av de åtte søknadene som gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene ble avslått.

Departementets vurderinger

Antallet behandlede søknader etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 har med 15 behandlede saker for 2011, hatt en ganske markant nedgang i forhold til de foregående år med 27 behandlede saker i 2009 og 24 saker i 2010.

Bakgrunnen for dette må antas å være at adgangen til skattefri omorganisering – med virkning dels fra og med inntektsåret 2011, dels straks og dels fra og med inntektsåret 2012 – er utvidet på viktige områder. Særlig gjelder dette ved grenseoverskridende omorganiseringer. Når vilkårene for skattefri omorganisering nå i større grad enn før er lovfestet, vil det i færre tilfeller være nødvendig å søke departementet om fritak.

Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 22.

19.2 Komiteens merknader

19.2.1 Innledning

Komiteen tar omtalene til orientering og viser for øvrig til merknader nedenfor.

19.2.2 Aktivitetsskatt for finansiell sektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at finanskrisen har ledet til en bred debatt internasjonalt om nye skatter og avgifter i finanssektoren. Forslagene har ulik motivasjon, herunder ønske om å motvirke uheldig atferd i finanssektoren, begrense finanssektorens størrelse og aktivitet og trekke inn inntekter fra sektoren. Finanskriseutvalget (NOU 2011: 1) drøftet også mulige skatteforslag og foreslo blant annet at norske myndigheter utreder grunnlaget for – og konsekvensene av – en såkalt aktivitetsskatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønninger for å beskatte merverdien som skapes i finanssektoren. Utvalget viste til at det er uheldig at omsetning og formidling av finansielle tjenester i hovedsak er unntatt fra merverdiavgiften. Unntaket fører til underbeskatning av finanssektoren, og til at forbruk og næringsstruktur vris i retning av finansielle tjenester.

Flertallet slutter seg til prinsippet om en aktivitetsskatt for finansielle tjenester som i størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens gode egenskaper og ber regjeringen fortsette utredningen av en aktivitetsskatt og at arbeidet gis høy prioritet.

Flertallet har også merket seg Finanskriseutvalgets forslag om å ilegge norske finansinstitusjoner en stabilitetsavgift dersom like eller lignende avgifter innføres i flere land. Avgifter på finansielle transaksjoner kan bidra til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og kan være en inntektskilde for globale fellesgoder, utvikling og klima. Flertallet viser til at Norge sammen med andre land arbeider internasjonalt for en mulig valutaavgift til inntekt for disse formålene. En forutsetning for innføring av en slik avgift er bred internasjonal støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg gjennomgangen av finanssektoren og tiltak som diskuteres og iverksettes i EU. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har ambisjoner om å heve kapitaldekningen og bedre soliditeten i norske banker raskere enn EU legger opp til. Disse medlemmene merker seg at departementet har hatt på høring et forslag om å oppheve taket for sikringsfondets størrelse. Verdien til banksikringsfondet har i noen år vært høyere enn banksikringslovens minstekrav (taket), og det er ikke for flere år blitt innkrevd ordinær avgift fra medlemmene. Regjeringen vil fremme et forslag om at bankene må begynne å innbetale årlig avgift til banksikringsfondet uavhengig av om fondet er fullt kapitalisert, og livsforsikringsselskaper får ikke lenger benytte fritaksmetoden for avkastning på kundemidler. Disse medlemmer vil peke på at finansbedriftene nå er under sterkt press for å bygge soliditet for å imøtekomme strengere kapitalkrav og bli mer solide. Disse medlemmer er skeptiske til en raskere takt på kapitaloppbyggingen enn i EU og mener at et nordisk samarbeid om felles krav, standarder og opptrappingstakt i så fall er en forutsetning. Disse medlemmer viser til at bankmarkedet i Norge er preget av sterk konkurranse. Utenlandske, i hovedsak andre nordiske, banker står for rundt 30 pst. av utlånene. For at konkurransen skal være effektiv og rettferdig, er det derfor nødvendig med tilnærmet like regler og tilsynspraksis. Disse medlemmer mener norsk finansnæring fortjener rammevilkår som er likeverdig med sine konkurrenter.

Disse medlemmer vektlegger også at økte byrder vil svekke norske bankers mulighet til å imøtekomme låneetterspørselen fra norske bedrifter. Det er kun de største bedriftene som har mulighet til å supplere ordinær bankfinansiering med selv å hente kapital i obligasjonsmarkedene. Norsk næringsliv består imidlertid i hovedsak av små og mellomstore bedrifter som er helt og holdent avhengig av bankfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at regjeringen heller ikke i år har kommet til enighet med seg selv med hensyn til innføring av en egen aktivitetsskatt i finansiell sektor. Disse medlemmer registrerer samtidig at budsjettet som nå behandles er regjeringens siste i denne perioden, og alt pratet om en egen skatt for finansnæringen har vært bare prat.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er positivt at regjeringen ikke foreslår å innføre aktivitetsskatt for finansiell sektor fra 2013. En slik skatt vil i praksis være en særnorsk bankskatt, noe som ville bety en konkurranseulempe for norsk finansnæring. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke avlyser planene om en aktivitetsskatt, men fortsetter utredningsarbeidet. Disse medlemmer mener det er uheldig at finansnæringen i Norge fortsatt må leve med denne usikkerheten knyttet til rammebetingelser. Norske banker bør ikke bli ilagt særnorske byrder som vil svekke norske finansbedrifters konkurransekraft.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti deler regjeringens syn på at en aktivitetsskatt vil bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet og gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre, mer vridende skatter og avgifter.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis representantforslag i Dokument 8:60 S (2010–2011) om 20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember 2010. Her fremholdt forslagsstillerne at:

«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift, en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt. En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»

Dette medlem viser til at forslagsstillerne fremmet et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.

Dette medlem viser videre til at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, anbefalte å utrede en slik skattlegging av finansnæringens overskudd og lønn. Danmark, Frankrike og Island har en slik skatt på lønn, mens Israel tar med både overskudd og lønn. Dette medlem understreker at det er viktig hvordan andre nordiske land innretter seg, ettersom det i praksis er ett nordisk bankmarked. Dette medlem mener at forholdene burde ligge til rette for innføring av en slik aktivitetsskatt for finansnæringen også i Norge, men har forståelse for at det er behov for å gjøre noe mer utredningsarbeid fra departementets side.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.»

19.2.3 Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at konkurranseutsatt næringsliv sliter tungt i Norge etter 7 år med sterk kostnadsvekst relativt til hos våre handelspartnere. Det er uforståelig at en rød-grønn regjering viser så liten forståelse for konkurranseutsatt næringslivs situasjon i dagens Norge.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak om eiendomsskatt og der en begrenser eiendomsskattens skadevirkninger på konkurranseutsatt næringsliv og arbeidsplasser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre finner departementets begrunnelse – «det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning» – for ikke å følge opp lovnader som ble gitt gjennom media under behandlingen av Dokument 8:126 S (2010–2011), i Innst. 360 S (2010–2011) mht. eiendomsskatt og konkurranseutsatt næringsliv og arbeidsplasser, bemerkelsesverdig. Det kommer stadig flere eksemp-ler på at eiendoms-skattegrunnlaget for bedrifter overstiger anleggenes markedsverdi, og på at maskiner og lett flyttbart utstyr inkluderes i skattegrunnlaget. Dette svekker konkurranseutsatt næringslivs investeringsvilje og evne sterkt, og utslagene er sterkest i de mest nærings-svake deler av landet. Konkurranseutsatt næringsliv får med regjeringens forslag nok en rød-grønn skattebyrde å bære.

Disse medlemmer merker seg også at det er hensynet til økonomien i de kommunene som har ilagt eiendomsskatt som er hovedbegrunnelsen for at man ikke klarer å finne en løsning. Regjeringen setter med dette næring etter tæring. Disse medlemmer vet også at kraftverkskommunene er bekymret for å miste inntekter fra kraftverk og viser til Innst. 360 S (2010–2011) der disse medlemmer skrev:

«Disse medlemmer ser kraftverkbeskatningen som en helt spesiell del av eiendomsskatteproblematikken. Den må derfor behandles for seg og adskilt fra øvrige problemstillinger rundt eiendomsskatt. Disse medlemmer ser på vannkraft som en svært sentral og viktig ressurs for landet og for de enkelte lokalsamfunn. I stor grad dreier derfor debatten på dette området seg om hvordan avkastningen fra en naturressurs skal fordeles mellom lokalsamfunnet, staten og eieren.»

19.2.4 Utfasing av særfradrag for store sykdomsutgifter – videre prosess

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringen fortsetter avviklingen av ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter for mange, og en avvikling av fradraget vil for mange kunne svekke muligheten til å komme inn i eller forbli i arbeid. Disse medlemmer viser til at ordningene som er ment å erstatte fradraget, som tilskudd til Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser, er gode tiltak i seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle ordninger for mange av dem som i dag er avhengige av skattefradraget for å fungere i arbeidsliv og dagligliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor videreføre skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.