Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 41 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»

Komiteen har disponert denne innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2013, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2013.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2012–2013) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2012, supplert med vedtak 13. november 2012.

I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel 6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2014–2016 og i kapittel 8 andre forslag og merknader som er fremsatt under komitébehandlingen.

Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding i kapittel 10.

Komiteen viser til brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen av 5. november 2012 om trykkfeil i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013 og Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013, samt til brev av 15. november 2012 om høyere inntektsvekst for kommunesektoren i 2013. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet 2013

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2012–2013)

Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger, der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som bidrar til at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Under og like etter finanskrisen ble den økonomiske politikken rettet inn mot å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Det lyktes vi med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært god vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har steget i de siste åtte kvartalene og passerte for rundt halvannet år siden toppnivået fra før krisen. Ledigheten er nå klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene og betydelig lavere enn i de fleste andre land. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der mange av våre handelspartnere sliter.

Mens veksten blant våre handelspartnere er beskjeden og usikkerheten stor, preges norsk økonomi av markert oppgang. For 2012 og 2013 sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien nå å bli høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2012 i mai i år. Økonomien går inn i 2013 med mindre ledig kapasitet enn det så ut til for et halvt år siden. Oppgangen understøttes av høy oljepris og lav rente. Arbeidsinnvandringen er høy, sysselsettingen har vokst raskere enn ventet og arbeidsledigheten har gått mer ned. Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4 pst. i år, klart høyere enn lønnsveksten hos våre handelspartnere. Samtidig er prisstigningen lav, noe som trekker kjøpekraften opp. Lave renter og bedring i kjøpekraften bidrar til økt etterspørsel fra husholdningene. Både privat forbruk og boligpriser øker. I tillegg stimuleres veksten av høy etterspørsel etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen.

En sterk krone bidrar i noen grad til å dempe presset i økonomien. Mens det er husholdningene og bedrifter i skjermet sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er det konkurranseutsatte næringer som rammes av den sterke kronen. Et allerede høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatte virksomheter mer utsatte for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene og en sterkere krone.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 2011 og 2012 er igjen bruken lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke må bidra til å forsterke oppgangen i økonomien og gjøre det enda vanskeligere for konkurranseutsatt sektor. Økt kapasitetsutnytting vil også gi fare for at veksten i lønninger og bolig- og eiendomspriser skyter ytterligere fart. På denne bakgrunn legger regjeringen opp til et om lag nøytralt budsjett for 2013, dvs. at bruken av oljeinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Regjeringens forslag til budsjett for 2013 gir en bruk av oljeinntekter på vel 125 mrd. kroner, som utgjør 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland.

Innenfor denne rammen og et uendret skattenivå har regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene og redusere de sosiale forskjellene. I budsjettforslaget for 2013 prioriteres sikkerhet og beredskap, samferdsel, helse og omsorg og barn og unge.

Svakere vekst internasjonalt

Sterke økonomiske tilbakeslag har ofte hatt utgangspunkt i store ubalanser i finansmarkedene bygget opp mens tidene var gode. Det er nå fire år siden den internasjonale finanskrisen brøt ut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger. I flere OECD-land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn for fire år siden. Tilbakeslaget har også gitt en sterk økning i arbeidsledigheten. På verdensbasis er det 27 millioner flere arbeidsledige enn i 2007. Det er særlig unge og de med lav utdanning som har blitt rammet. Som følge av svikt i skatteinntekter og tiltak for å holde aktiviteten og tilliten til bankene oppe, har offentlig gjeld økt kraftig i mange land.

Vedvarende finansiell krise i euroområdet har i snart tre år forsterket de negative ettervirkningene av tilbakeslaget i 2008 og 2009. Lav økonomisk vekst og stor gjeld har svekket tilliten til statsfinansene i flere land, og rentene på deres statsgjeld er kommet opp på et høyt nivå. I inneværende år har uroen særlig dreid seg om spørsmålet om Hellas vil forlate eurosamarbeidet og om situasjonen for banker og statsfinanser i Spania. Det er både gjennomført og varslet en rekke tiltak for å gjenoppbygge tilliten til eurosamarbeidet. Blant annet er landene i eurosonen enige om å utvikle felles reguleringer og tilsyn av banker. Et slikt tilsyn kan åpne for at banker får egenkapital direkte fra krisefondet ESM. I august og september klargjorde Den europeiske sentralbanken (ESB) hva den kan gjøre for å sikre eurosamarbeidet, og hva dette vil kreve av medvirkning fra kriserammede land. ESBs utspill ble godt mottatt i markedene, og rentene på spanske og italienske statslån falt.

BNP i euroområdet falt i første halvår i år, og det er særlig utviklingen i de kriserammede landene i Sør-Europa som trekker ned. Også i Storbritannia har aktiviteten gått ned. Veksten i produksjonen har så langt holdt seg bedre oppe i Tyskland og Sverige. I USA avtok veksten gjennom første halvår, og utsiktene har ytterligere svekket seg etter sommeren. I lys av dette satte den amerikanske sentralbanken i midten av september i verk et nytt program for kjøp av boligobligasjoner. Kina, India og andre framvoksende økonomier vokser også noe langsommere enn tidligere lagt til grunn.

BNP hos Norges handelspartnere anslås nå å vokse med 1 1/4 pst. i år. Det ventes at veksten tar seg forsiktig opp neste år, til 1 3/4 pst. Anslaget for 2012 er om lag som lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget for 2013 er justert ned med 1/2 prosentenhet. Den økonomiske veksten i OECD-landene er for lav til å øke sysselsettingen i vesentlig grad, og arbeidsledigheten antas å holde seg høy. I euroområdet er ledigheten nå over 11 pst. I lys av utsiktene til svak vekst ventes sentralbankene å holde styringsrentene nær null i lang tid framover både i USA, euroområdet, Storbritannia og Japan. Situasjonen internasjonalt er skjør, og risikoen for en svakere utvikling enn lagt til grunn er stor, kanskje særlig i euroområdet.

Økt press i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Sterk oppgang i etterspørselen fra husholdningene og fra oljevirksomheten har bidratt til å øke BNP for Fastlands-Norge med over 4 pst. fra første halvår i fjor til første halvår i år. Også sysselsettingen vokser raskt, og arbeidsledigheten er lav. Norsk økonomi skiller seg klart fra de fleste andre OECD-land.

Utenom produksjonen av elektrisitet anslås aktiviteten i fastlandsøkonomien nå å øke med 3,4 pst. i år og 3,1 pst. neste år. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til henholdsvis 3,7 og 2,9 pst. BNP i alt anslås å vokse noe langsommere enn BNP for Fastlands-Norge både i år og neste år.

Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi har økt siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai. Dette kommer til syne på flere områder:

• Anslagene for den økonomiske veksten i fastlandsøkonomien er justert opp siden revidert nasjonalbudsjett, særlig for inneværende år. Økonomien går inn i 2013 med mindre ledig kapasitet enn lagt til grunn i vår.

• Sysselsettingen har steget raskere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten har gått ytterligere ned. Mesteparten av økningen i sysselsettingen har en motpost i arbeidsinnvandring. Ledigheten anslås å holde seg litt i overkant av 3 pst. av arbeidsstyrken både i år og neste år. Nivået er rundt én prosentenhet under gjennomsnittet for de siste 25 årene.

• Selv med høy arbeidsinnvandring har sterk etterspørsel etter arbeidskraft trukket lønnsveksten opp. Veksten anslås til i overkant av 4 pst. i år og om lag 4 pst. neste år. Dette er langt over lønnsveksten hos våre handelspartnere.

• Høy lønnsvekst kombinert med lav prisstigning har gitt en sterk oppgang i kjøpekraften. Sammen med et relativt lavt rentenivå bidrar det til økt etterspørsel fra husholdningene, noe vi ser igjen i både privat forbruk og i boligmarkedet.

• Boligprisene har tatt seg videre opp, understøttet av lave renter og fortsatt vekst i husholdningenes lånegjeld. Også høy innvandring er med på å løfte etterspørselen etter boliger. Samtidig synes boligbyggingen ikke å ha holdt tritt med den økte etterspørselen, særlig rundt de store byene.

• Ytterligere økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten legger press på kapasiteten i deler av fastlandsøkonomien.

En sterk krone demper i noen grad virkningene på samlet produksjon og sysselsetting av høy oljepris og lav rente. Svak utvikling hos viktige handelspartnere har også bidratt til at veksten ikke har blitt enda sterkere, slik vi opplevde midt på 1980-tallet og før finanskrisen i 2008. I tillegg innebærer bankenes behov for å styrke egenkapitalen og bedre sin finansiering at de ikke kan låne ut like aktivt nå som de gjorde midt på 1980-tallet og i årene fram mot 2008.

Kombinasjonen av rask vekst i boligprisene og høy gjeldsbelastning for husholdningene utgjør en utfordring for den finansielle stabiliteten. De fleste boliglån har flytende rente. Husholdninger som har høy gjeld i forhold til inntektene, kan komme i en presset situasjon når renten etter hvert stiger mot mer normale nivåer, selv om den gjennomsnittlige rentebelastningen er lav i dag. En kan dermed ikke utelukke en korreksjon i markedet, der boligprisene flater ut eller synker.

Oljeprisen har svingt mye det siste året. Etter å ha falt gjennom våren og forsommeren tok prisen seg opp igjen til rundt 650 kroner pr. fat i september. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 650 2013-kroner i år og 625 kroner neste år.

Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser

Norge har en åpen økonomi. Viktige eksportvarer, som olje, metaller og fisk, selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Norsk økonomi er derfor sårbar for tilbakeslag ute. Norge er også en stor kapitaleksportør og en viktig investor internasjonalt.

Det er ikke mulig å gjemme seg for kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Vi kan likevel forberede oss på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverk er god styring av egen økonomi. God styring er også viktig for å forebygge kriser vi kan påføre oss selv. En lærdom fra tidligere tilbakeslag er at gode tider må brukes til å bygge opp buffere til å møte perioder der utviklingen ikke er like gunstig. Dette gjelder for både husholdninger, bedrifter og banker, og det gjelder for staten.

For statens del ivaretar handlingsregelen dette hensynet. Den bidrar til at vi bruker av oljeinntektene på en måte som bærer over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner. Handlingsregelen sier at vi i budsjettene over tid kan bruke forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Fra år til år må bruken av oljeinntekter også tilpasses konjunktursituasjonen. I år med god vekst i fastlandsøkonomien bør vi ligge under 4-prosentbanen. På denne måten bygger vi også opp reserver i gode tider som kan nyttes til å dempe virkningen av tilbakeslag i økonomien.

Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene og en velfungerende lønnsdannelse. Det forutsetter lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge opp under produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien slik at vi står bedre rustet når oljeinntektene etter hvert avtar. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg for å se på erfaringene med lønnsdannelsen i Norge gjennom det siste tiåret, samt på utfordringer framover.

Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste ressurs. Den må vi ta godt vare på, blant annet ved å stimulere flere eldre til å stå lengre i arbeid og ved å unngå at så mange faller ut av arbeidslivet.

Den internasjonale finanskrisen minnet oss om at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.

Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land, sysselsettingen er høy og ledigheten lav. Norges befolkning har gjennomgående et høyt utdanningsnivå. Vi nyter godt av høy levestandard og en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er et resultat av møysommelig innsats over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må vi innrette oss slik i dag at det ikke reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Derfor må de politiske valg vi tar nå også ha et langsiktig perspektiv.

Avveiningene i den økonomiske politikken

Både kortsiktige og langsiktige hensyn taler for at vi nå går forsiktig fram i budsjettpolitikken:

• Hensynet til presset i norsk økonomi. Vi har tidligere brukt finanspolitikken for å motvirke tilbakeslag i norsk økonomi. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse og økende press i økonomien er det i tråd med retningslinjene for finanspolitikken å holde igjen i budsjettet, også når det strukturelle underskuddet ligger under forventet realavkastning av fondet.

• Hensynet til konkurranseutsatte næringsliv. Også hensynet til konkurranseutsatt sektor taler for å holde det strukturelle underskuddet klart under forventet fondsavkastning i 2013-budsjettet. Mange eksportbedrifter sliter nå med svak etterspørsel, lavere priser, høye lønnskostnader og en sterk krone. Utviklingen i lønninger og kronekurs fra 2011 til 2012 har ytterligere hevet norske kostnader i forhold til omverdenen. Norske bedrifter har i en del år blitt hjulpet av en gunstig utvikling i bytteforholdet, dvs. at prisene på det vi eksporterer har økt mer enn prisene på det vi importerer. Dette har støttet opp under lønnsomheten i bedriftene. Vi har imidlertid tidligere erfart at priser også kan falle, slik vi nå har sett for metaller og fisk. Hvis oljeprisen og andre eksportpriser skulle gå ned, ville produksjonen i fastlandsnæringene rammes.

• Rentenivået er fortsatt lavt i mange av landene rundt oss, og det vil neppe stige vesentlig de nærmeste årene. Økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan vi i noen grad lette presset på konkurranseutsatt sektor.

• Generasjonskontrakten. En aldrende befolkning vil gi høyere utgifter til pensjon, omsorg og helse på lang sikt. Samtidig vil veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland trolig avta i årene framover. Dette vil etter hvert gi mindre økning i fondsavkastningen enn i de årene handlingsregelen så langt har virket. Det framtidige handlingsrommet i budsjettet vil øke dersom det strukturelle underskuddet nå holdes under forventet realavkastning av fondet.

• Usikkerhet og behov for marginer. Vi må også ta høyde for at det er betydelig usikkerhet i anslagene for fondskapital og normalnivået på skatteinngangen framover. Både den økonomiske situasjonen og aldringen av befolkningen tilsier en viss sikkerhetsmargin mellom fondets bidrag til finansiering av statens utgifter og forventet avkastning av fondet. Usikkerhet rundt størrelsen på fondsavkastningen peker i samme retning. Under finanskrisen opplevde flere land at det de trodde var stabile skatteinntekter sviktet da konjunkturene snudde. Liknende hendelser kan også ramme oss. Siden vi nå opplever svært gode tider for norsk økonomi, bør det bygges inn tilstrekkelige sikkerhetsmarginer.

Budsjettpolitikken i 2013

Regjeringen foreslår et om lag nøytralt budsjett for 2013, dvs. at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge.

Regjeringens forslag har følgende hovedtrekk:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 125,3 mrd. kroner. Underskuddet er 26,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen, og denne avstanden er større enn anslått for 2012. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst. Det strukturelle underskuddet øker med 5,3 mrd. kroner fra 2012, målt i faste priser.

• Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2,4 pst. fra 2012 til 2013, eller 23 mrd. kroner. Av dette utgjør veksten i utgiftene i folketrygden 12 mrd. kroner, hvorav det meste gjelder alderspensjon. Den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter er på 5,7 pst.

• En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2012 til 2013 på 1,9 pst., eller 7,0 mrd. kroner, hvorav 5 mrd. kroner i frie inntekter. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået i 2012 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2012.

• Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2013 på 123,7 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet etter at det blant annet er korrigert for at skatteinntektene varierer som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond er lik det oljekorrigerte underskuddet. I perioder med høy aktivitet og lav arbeidsledighet er det oljekorrigerte underskuddet som regel lavere enn det strukturelle.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 373 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 250 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på 131 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 380 mrd. kroner, som tilsvarer 12,7 pst. av BNP.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2013 anslås til om lag 4 425 mrd. kroner. Av dette er om lag 4 280 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til nærmere 5 800 mrd. kroner ved utgangen av 2013.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til en rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn 1 200 mrd. kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør hovedgrunnlaget for å finansiere velferdsgodene.

Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, bidrar til at ulike virksomheter og investeringer mv. likebehandles, og til at skattesatsene kan holdes lavere enn de ellers måtte ha vært. Det fremmer vekstevnen i norsk økonomi.

Regjeringen foreslår å opprettholde skattenivået på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men regjeringen foreslår viktige forbedringer på enkelte skatte- og avgiftsområder.

Regjeringen tar et nytt steg i arbeidet med å redusere gebyrer ned mot kostnadsriktig nivå. I 2013 blir overprisede gebyrer redusert med om lag 565 mill. kroner påløpt. Blant annet blir gebyret for tinglysing av pantedokumenter og det alminnelige tinglysingsgebyret redusert med henholdsvis 45 og 32 pst. For perioden 2007 til 2013 sett under ett blir overprisede gebyrer samlet sett redusert med vel 1,2 mrd. kroner.

Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter videreføres. Dermed unngås alvorlige problemer av at arbeidsinntekt kamufleres som aksjeinntekt, slik tilfellet var før skattereformen i 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst på 4 pst. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 870 000 kroner, samtidig som grunnlaget utvides. Andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, blir om lag halvert fra 2005, til 16 pst. i 2013.

Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår nødvendige endringer i skatteloven og folketrygdloven for å sikre dette.

Som ledd i arbeidet med å tette hull i skattesystemet foreslår regjeringen enkelte endringer i næringsbeskatningen, som samlet vil styrke statens inntekter med anslagsvis 800 mill. kroner på årsbasis. For det første foreslår regjeringen å rette opp utilsiktede virkninger av fritaksmetoden, som gir store skattefradrag for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. For det andre foreslår regjeringen at inntekt fra petroleumsutvinning i utlandet unntas fra skatteplikt. Oljeselskapene kan i dag fradragsføre kostnader ved sin utenlandsaktivitet i grunnlaget for norsk landskatt. Samtidig vil Norge trolig ikke få skatteinntekter fra denne virksomheten. Ved fravær av skatteplikt opphører også retten til å fradragsføre disse kostnadene i Norge.

I 2013 blir miljøprofilen i avgiftene styrket ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner pr. tonn, mens fiske og fangst får en effektiv CO2-avgift på om lag 50 kroner pr. tonn.

Bilavgiftene reduseres med 400 mill. kroner. Dette skjer ved at omregistreringsavgiften foreslås redusert med 40 pst. for typiske næringskjøretøy og med 12 pst. for øvrige kjøretøy. Videre styrkes miljøprofilen ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp og mindre vekt på motoreffekt i engangsavgiften. Vrakpanten økes med 500 kroner.

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer går noe opp.

Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser for lavinntektsgrupper og noen skjerpelser for høyinntektsgruppene. Skjerpelsene skyldes i hovedsak grunnlagsutvidelsen i formuesskatten. Øvrige grupper får ubetydelige endringer.

Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget en lettelse på 681 mill. kroner påløpt og 333 mill. kroner bokført i 2013. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013.

Pengepolitikken

I lys av svake vekstutsikter ute, en sterk krone og lav inflasjon reduserte Norges Bank styringsrenten med i alt 0,75 prosentenheter på rentemøtene i desember i fjor og mars i år. Renten har siden blitt holdt uendret på 1,5 pst. Norges Banks prognose for renten fra juni er at styringsrenten vil holdes uendret fram mot årsskiftet, for deretter å bli satt gradvis opp til 3 1/4 pst. mot slutten av 2015.

Sammen med noe lavere risikopåslag har nedgangen i styringsrenten bidratt til at markedsrentene har falt de siste månedene. Norsk tremåneders pengemarkedsrente har den siste tiden ligget på under 2 pst., mot over 3 pst. på slutten av fjoråret. Prisingen i rentemarkedet tyder på at markedsaktørene venter at renten vil holde seg lavere enn 2 pst. helt fram til våren 2014.

Styringsrentene i andre land forventes å holde seg lave i lang tid framover. Renteutviklingen ute påvirker Norges Bank sine avveiinger i rentesettingen, ettersom en høyere rente i Norge enn i andre land kan slå ut i sterkere krone. Kronen er nå 2 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor og 6 1/2 pst. sterkere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.

Renten på norske ti års statsobligasjoner var mot slutten av september 2,1 pst., noe som er svært lavt sett i et historisk perspektiv. Den lave renten må ses i sammenheng med at norske statsobligasjoner anses som en sikker investering, i en situasjon der det fortsatt er stor uro knyttet til statsgjeldsproblemer i enkelte land i Europa.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn. Ansvaret for finansiell stabilitet og kostnadene ved svikt ligger primært hos hvert enkelt land. Det er derfor viktig at nasjonale myndigheter har de virkemidlene som trengs for å sikre finansiell stabilitet i eget land.

Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare særlig bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene. Vi så at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre seg raskt, og at problemer i banksektoren kan ha svært negative og langvarige konsekvenser for økonomien generelt.

Norske banker er mindre påvirket av uroen i Europa enn andre europeiske banker. De har ikke lånt mye til bedrifter og stater i utsatte euroland. Samtidig har aktiviteten i norsk økonomi holdt seg godt oppe. Bankene hadde derfor gode resultater i første halvår 2012, og har fått litt bedre soliditet og noe mer robust finansiering de siste par årene. Resultatutviklingen og utsiktene framover tyder på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere. Norske banker har imidlertid lånt mye i utlandet, og det gjør dem sårbare. Bankene skal være rustet for å møte uro. Førstelinjeforsvaret som skal sikre dette, er bankenes egen soliditet og likviditet.

Regelverket for kapital- og likviditetskrav for banker er under endring. Basel-komiteen har anbefalt et nytt og strengere regelverk for kapital og likviditet for banker, de såkalte Basel III-standardene. Europa-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området (det såkalte CRR/CRD IV-regelverket). Det pågår nå forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen med sikte på å komme fram til et regelverk som både Rådet og Parlamentet kan vedta.

Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkravet for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Basel-komiteen raskere enn tidsplanen i Basel III og i Europa-kommisjonens forslag til regler.

Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Statens pensjonsfond skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning over tid, innenfor rammen av moderat risiko. En langsiktig og trygg forvaltning av fondet bidrar til å sikre at petroleumsformuen kan komme både dagens og kommende generasjoner til gode.

Investeringene i Statens pensjonsfond har en svært lang tidshorisont. Strategien for fondet bygger derfor på vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er spredt på ulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. I kraft av fondets langsiktige investeringer i et stort antall av verdens selskaper, har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og ivareta miljø- og samfunnsmessige hensyn.

Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastning fra år til år, er stor. Det er viktig at vi holder fast ved en langsiktig investeringsstrategi også i perioder med uro i finansmarkedene.

Samtidig utvikler vi den langsiktige strategien. Et eksempel på dette er innføringen av de nye referanseindeksene for aksjer og obligasjoner som trådte i kraft i sommer. Et annet er fastsettelse av nye regler for rebalansering av fondets aksjeandel, som ble varslet i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeidsinnsats. Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det en utfordring å begrense overgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger. Bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at vi lykkes med arbeidslinjen. Det vil bli enda viktigere etter hvert som befolkningen eldes. Både pensjonsreformen, Nav-reformen og IA-avtalen er rettet inn mot å holde yrkesdeltakingen høy. En tilleggsutfordring er en økende arbeidsinnvandring som bør integreres i et arbeidsliv med samordnet lønnsdannelse og en rimelig lønn for alle.

Regjeringen vil legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Arbeidsmarkedspolitikken legger vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb. Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene i 2012 og 2013 må ses i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen, med sterk oppgang i sysselsettingen. I lys av dette legger regjeringen opp til å vri sammensetningen av tiltak noe mer i retning av personer med nedsatt arbeidsevne, samtidig som det høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene fra de siste årene videreføres. I tillegg settes det i gang et forsøk der arbeidsgivere får tilskudd for å ansette personer som mottar arbeidsavklaringspenger.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Regjeringens kontaktutvalg bidrar til en samordnet innsats. Sammen med drøftinger og analyser i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger dette til rette for en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi og hvilke utfordringer vi står overfor framover.

Norge har et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og bedrer omstillingsevnen i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Det bidrar også til en jevn inntektsfordeling.

Betydelige bytteforholdsgevinster og høy kapasitetsutnyttelse har bidratt til at lønningene har vokst klart raskere i Norge enn hos våre handelspartnere. Dette har gitt oss et høyt kostnadsnivå. Erfaringer med lønnsdannelsen i Norge gjennom det siste tiåret og utfordringer framover er tema for ekspertutvalget regjeringen vil sette ned i løpet av kort tid.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.

I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Dette bidrar til lavere priser og et mer variert produktutvalg. Konkurranse bidrar dermed til god anvendelse av samfunnets ressurser. Et siktemål i strukturpolitikken er derfor å redusere private og offentlige reguleringer som hindrer virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.

Næringer som er basert på utnyttelse av felles naturressurser, må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning av ressursene. Riktig utformet vil en skatt på den høye avkastningen i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen negativt. Ved effektiv beskatning kan derfor en stor andel av grunnrenten i næringene trekkes inn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere offentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatter på andre områder.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag og skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte påvirker konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes derfor særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.

God kvalitet og et godt tilbud av offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og forventninger og for å sikre oppslutning om fellesskapsløsningene. Offentlig tjenesteproduksjon må derfor drives effektivt, ikke minst dersom vi skal ha muligheter til å finansiere økte kostnader knyttet til aldringen av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan også bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken må videre legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

Arbeidet med bærekraftig utvikling og regjeringens klimapolitikk

En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter.

Norge skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. For å følge utviklingen på en systematisk måte er det utviklet 17 indikatorer som det rapporteres om i de årlige nasjonalbudsjettene. Indikatorene dekker blant annet økonomisk samkvem med utviklingsland, utslipp til luft, biologisk mangfold, naturressurser, helseskadelige miljøgifter og økonomiske og sosiale forhold.

Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI). Ettergivelse av gjeld er da ikke rapportert som bistand, i motsetning til praksis i en del andre land.

Norge oppfyller sin forpliktelse under Kyoto-avtalen for perioden 2008–2012 uten behov for statlig kvotekjøp. Norge har i tillegg sagt at vi vil overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 pst. Det tilsvarer om lag 5 mill. tonn pr. år. Utover dette har vi valgt å avstå fra å benytte kvoter knyttet til tilvekst av skog. I denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp for å nå overoppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsen til i underkant av 4 mill. kvoter pr. år. Finansdepartementet er i rute med de nødvendige kvotekjøp for å nå målet.

Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Etter klimakonferansen i Durban ligger det an til at det internasjonale avtaleverket vil ha to elementer fram til 2020. Det ene er en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen med bindende forpliktelser om utslippsreduksjoner for en gruppe industrilandland. Dette skal formaliseres på klimatoppmøtet i Qatar i 2012. Foreløpig er det bare EU, Sveits, Norge og enkelte andre land som har signalisert at de vil påta seg utslippsforpliktelser i den neste forpliktelsesperioden. En ny avtale vil dermed antakelig bare omfatte 10–15 pst. av de globale utslippene. Det andre elementet er en politisk avtale, Cancún-avtalen, om utslippsreduksjoner og klimatiltak for de landene som ikke har forpliktelser under Kyoto-protokollen. I Durban ble det også enighet om å framforhandle en ny bred klimaavtale som skal tre i kraft i 2020.

Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del av EUs kvotesystem. Fra og med 2013 vil rundt 80 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes av økonomiske virkemidler. Som en oppfølging av klimaforliket er det blant annet foreslått å øke CO2-avgiften for petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel med 200 kroner pr. tonn CO2, jf. omtalen av skatteopplegget. Det foreslås å etablere et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Fondet foreslås styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at den samlede fondskapitalen øker til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet skal benyttes av Enova til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.7, mens arbeidet knyttet til bærekraftig utvikling er omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.1.2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Flertallet vil skape et trygt, fremtidsrettet og bærekraftig Norge som bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, det skal legges til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet, og det skal bidras til et arbeidsliv der alle kan delta. Flertallet mener at forslaget til budsjett for 2013 bidrar til å nå disse målene.

Flertallet mener videre at budsjettforslaget for 2013 er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd framover. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi, og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem. Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro.

Flertallet viser til at verden rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant unge. På verdensbasis er det 27 millioner flere arbeidsledige enn i 2007. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over, men viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksje- og finansmarkedet og utviklet seg til en statsgjeldskrise, er nå også en krise i arbeidsmarkedet. En krise som takles slik at det rammer vanlige folk hardt, er årsaken til de omfattende demonstrasjonene vi har sett flere steder i Europa.

Flertallet frykter at den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er samtidig klare på at dette også vil få betydning for Norge. Norge er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Vel 40 pst. av det vi produserer, selger vi til utlandet. Rundt 80 pst. av varene Norge eksporterer går til EU. Det betyr at lavere etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke norsk næringsliv. En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen for de bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet, og vil sette arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt næringsliv i fare.

Flertallet er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalt nivå. Flertallet påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen.

Flertallet mener det er viktig at finanspolitikken demper presset på kronekursen. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens utgifter må i større grad stimulere til at vårt næringsliv står bedre rustet til å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi må bygge opp reserver i gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges opp til et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 125,3 mrd. kroner i 2012, noe som er 26,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst.

En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Flertallet er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter møtte finanskrisen i 2008 og 2009 – og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien – med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og flertallet mener at regjeringen styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter finanskrisen, og flertallet merker seg at aktiviteten i fastlandsøkonomien nå har steget elleve kvartaler på rad. For i år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,7 pst., og for 2013 til 2,9 pst. Når elektrisitetsproduksjon holdes utenom anslås veksten til 3,4 pst. i 2012 og 3,1 pst. i 2013.

Flertallet er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4 pst. i år, godt over lønnsveksten hos våre handelspartnere. Sammen med en sterk norsk kronekurs, er dette egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping i fastlandsindustri og bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flertallet viser til en klar tendens til enda tydeligere todeling av norsk økonomi, der svært god lønnsomhet i petroleumsvirksomheten inkludert leverandører, presser opp lønnsnivået og bidrar til sterk krone. Det truer lønnsomheten til øvrig konkurranseutsatt næringsliv ved at lønninger og andre kostnader øker, noe som forsterkes av sviktende etterspørsel i Europa. Flertallet vil også vise til at en ser en klar geografisk todeling av norsk næringsliv. Innlands-Norge blir hengende spesielt etter. Dette er forhold som regjeringen må ha stor aktsomhet overfor i tida framover.

Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien, slik at en unngår en forverring av situasjonen for utekonkurrerende virksomheter og store og negative effekter for Norge.

Flertallet merker seg også at lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået og forventninger om fortsatt boligprisvekst innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå øker også risikoen for at husholdene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Flertallet registrerer at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen følge denne utviklingen nøye. For å bidra til å dempe boligprisveksten og å gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig, bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. Flertallet har merket seg at det i den nylig fremlagte bygningsmeldingen ble varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess.

Flertallet mener dagens situasjon i Norge byr på en sentral utfordring om å unngå en gjentakelse av utviklingen på tidlig 80-tall, hvor høye oljepriser og kraftig vekst i oljeinvesteringer gikk hånd i hånd med for høy bruk av oljepenger over budsjettet og lave renter. Den private kjøpefesten som fulgte ga etter hvert kraftig nedtur i økonomien. Flertallet vil derfor advare mot opposisjonens løfter om store skattekutt, som igjen kan bidra til å øke den private kjøpefesten. Flertallet mener at det, gitt den økonomiske situasjonen rundt oss, er ekstra viktig å sikre stabil økonomisk styring av Norge. En viktig årsak til at det gått så bra med sysselsetting og reallønnsvekst i Norge er at vi har lært av feil som ble gjort på 80-tallet og brukt handlingsregelen for å fase inn oljepenger over tid og tilpasset pengebruken til konjunkturene. Flertallet er derfor bekymret over signaler fra de to største opposisjonspartiene som sår tvil om handlingsregelen – en av bærebjelkene i den økonomiske styringen. I en situasjon der Europa står foran store utfordringer, vil usikkerhet rundt økonomisk styring kunne være katastrofalt for norsk næringsliv, arbeidsplasser og nordmenn flest.

Lave renter og høy vekst i husholdningenes inntekter tilsier at veksten vil holde seg oppe også fremover. Flertallet vil likevel understreke at situasjonen i Norge kan snu raskt. Usikkerheten i finansmarkedene i Europa og verden er svært høy. Norge kan ikke skjerme seg fra kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Flertallet viser til at offentlig gjeldsoppbygging og forventninger om svak økonomisk utvikling preger flere av verdens største økonomier. Mange land i Europa har i dag en høy statsgjeld sammenlignet med deres bruttonasjonalprodukt. Usikkerheten om utviklingen i verdensøkonomien og ulike politiske avgjørelser i Europa gjenspeiles i betydelig uro i finansmarkedene. Flertallet registrerer at regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap mot et uventet skifte i økonomien.

Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene i årene som kommer. Med klimaendringer følger endringer i grunnlaget for blant annet matproduksjon og bosetting for folk i hele verden. Dette er ikke minst et problem for fattige land. Flertallet viser også til NOU 2010:10 «Tilpasning til et klima i endring» hvor det påpekes at det også i Norge vil være nødvendig med tilpasninger til klimaendringene framover. For å sikre en bærekraftig utvikling i Norge må vi ikke forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Flertallet er opptatt av at de politiske valg vi gjør i dag i stor grad må ha et langsiktig mål om reduserte klimautslipp i tråd med klimaforliket. Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Fra og med 2013 vil rundt 80 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes av økonomiske virkemidler. Flertallet er fornøyd med at regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak i 2013. Det forslås å etablere et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Fondet foreslås styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at den samlede fondskapitalen øker til 35 mrd. kroner. Blant miljø- og klimasatsingene som prioriteres er tiltak mot avskoging i utviklingsland, et betydelig jernbaneløft, reduserte utslipp fra nye biler, styrket kollektivtrafikk, CO2-avgift for fiske og fangst og økt CO2-avgift for petroleumssektoren.

Regjeringspartiene har siden 2005 ført en aktiv politikk for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser. Norge har i dag en ledighet ned mot en fjerdedel av landene i Euroområdet. Dette er det viktigste beviset på at vi lykkes med vår politikk.

Flertallet er klare på at grunnlaget for velferden legges gjennom verdien av vår felles arbeidsinnsats. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet merker seg anslagene i budsjettet som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet vil være relativt stabil framover.

Flertallet viser til at Norge i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har lagt til rette for kvinners deltakelse i arbeidslivet ved å satse på barnehager, fødselspermisjon og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs, og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser.

Flertallet viser til at sysselsettingsveksten i Norge er høy og at 2/3 av veksten skjer gjennom arbeidsinnvandring. Ledigheten er på et svært lavt nivå generelt sett. Likevel er det 8 pst. ledighet blant ungdom, og antallet unge som faller utenfor arbeidsmarkedet er økende, spesielt blant unge menn. I finanskomiteens budsjetthøring ble det fra LO vist til at vi ikke har god nok kunnskap om årsakene til den svake sysselsettingsveksten blant ungdom, og at det derfor er behov for grundigere analyser av ungdomsledigheten i Norge og forslag til tiltak for å fremme arbeidsdeltakelse. Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke innsatsen overfor unge som står utenfor arbeid og utdanning. Ungdomsgarantiene for personer i alderen 20–24 år skal forbedres og målrettes. Ved de største NAV-kontorene skal det etableres egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging av ungdom.

Til forskjell fra mange andre land er folk som ikke kan jobbe også gjennomgående godt sikret i Norge, gjennom sykelønn, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet påpeker at dette er en helt sentral del av det sikkerhetsnettet som våre kollektive velferdsordninger utgjør.

I årene fremover står vi like fullt overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Flertallet mener regjeringen fortsatt må arbeide målrettet for å få flere inn i arbeidslivet, for å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Flertallet er i den forbindelse glad for at regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå i 2013, at jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres, og at det settes av midler til oppfølging av ungdom som faller utenfor arbeid og utdanning, og til å øke sysselsettingen blant innvandrere, spesielt kvinner, som står langt fra arbeidsmarkedet. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige verdiskaping.

Flertallet er videre glade for at forskjellene i Norge er redusert etter 2005. Etter en lang periode med økende forskjeller, er forskjellene redusert under denne regjeringen. Regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende skattesystem har bidratt til dette. Også i årets budsjett foreslår regjeringen tiltak som kan gi en jevnere fordeling, blant annet ved å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom i beregningen av formue. Opposisjonens forslag til skattekutt og privatisering vil bidra til at forskjellene igjen øker i Norge.

Norge har et høyere inntektsnivå enn de aller fleste andre land. Medregnet petroleumssektoren er BNP pr. innbygger om lag 20 pst. høyere enn i USA. Hvis vi bare ser på Fastlands-BNP, ligger vi fortsatt svært høyt, litt under USA, men om lag 30 pst. over EU-landene. Dette skyldes i hovedsak at vi får mye igjen for hver arbeidet time. Det er dels fordi vår produktivitet er relativt høy, dels fordi vi får gode priser på det vi selger til andre land. Flertallet viser til at produktiviteten og effektiviteten i de nordiske økonomiene kan ha sammenheng både med det sosiale sikkerhetsnettet og de koordinerte lønnsoppgjørene. Det sosiale sikkerhetsnettet reduserer den økonomiske risikoen ved omstilling, og dette letter overgangen til mer produktive og lønnsomme aktiviteter. Sentrale, koordinerte lønnsoppgjør gjør det mulig å tilpasse lønnsveksten dersom det kommer økonomiske sjokk utenfra.

God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd og avgjørende for å sikre fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig velferdstilbud. Fornying og forbedring er viktig også i det offentlige. Teknologiutvikling gir nye muligheter for et bedre tilbud til landets befolkning og bedrifter på mange områder, og kan bidra til å frigjøre ressurser. Flertallet er opptatt av at offentlig tjenesteyting må forbedres kontinuerlig slik at kvalitet og omfang sikres. Flertallet er fornøyd med at regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til IKT- og digitaliseringstiltak på en rekke områder. Flertallet mener også at en god offentlig sektor skal bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Dette er avgjørende for at vi skal ha mulighet til å finansiere velferden i fremtida.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen innenfor rammen av en ansvarlig bruk av oljepenger og et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget for 2013 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Samfunnssikkerhet og beredskap styrkes også.

Flertallet viser til at kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 61 mrd. kroner. Flertallet mener at en sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud over hele landet. Statsbudsjettet innebærer at kommunene får en reell inntektsvekst på 6,8 mrd. kroner i 2012. 5 mrd. kroner av inntektsveksten kommer som frie inntekter. Slik trygger vi velferden – i en tid hvor flere europeiske land varsler store kutt i offentlige budsjetter og nedbygging av velferdsordninger.

Flertallet viser til at regjeringen styrker sykehusøkonomien slik at flere pasienter får behandling. Det legges opp til at pasientbehandlingen i sykehusene kan øke med 2 pst. fra 2012 til 2013. Antall pasientbehandlinger har økt med 1,7 millioner fra 2005 til anslag for 2012. Samlet foreslås det nesten 2 mrd. kroner mer til drift, sammenlignet med Saldert budsjett 2012, herunder 100 mill. kroner til pasienter som venter på brystrekonstruksjon.

Flertallet viser til at regjeringen følger opp Omsorgsplan 2015 med tilsagn til 1 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser og er dermed i rute mot målet om 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås også å øke tilskuddet til etablering av dagtilbud til demente med 100 mill. kroner.

Samhandlingsreformen følges opp med nye 140 mill. kroner. 90 mill. kroner til bedre elektronisk samhandling og 50 mill. kroner til flere allmennleger og oppfølging av fastlegeforskriften.

Til tiltak mot rus foreslås det 45 mill. kroner til forebygging, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende.

Flertallet mener budsjettet legger til rette for at kommunene kan sikre en verdig eldreomsorg, bygge ut kapasiteten og sikre kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten.

Flertallet viser til at samfunnssikkerhet og beredskap styrkes betydelig i budsjettforslaget fra regjeringen. Det er lagt opp til å inngå kontrakt om inntil 16 nye redningshelikoptre i 2013. Bevilgningen til vedlikehold av dagens redningshelikoptre økes med 300 mill. kroner slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på plass.

Regjeringen vil styrke Forsvarets evne til å bistå politiet i beredskapssituasjoner. Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner til Luftforsvaret til å utvide helikopterberedskapen på Rygge for å kunne yte håndhevelsesbistand til politiet. Det vil si å kunne fly inn og delta i skarpe oppdrag.

Flertallet viser til at bevilgningene til politiet økes med vel 700 mill. kroner. 150 mill. skal gå til økt bemanning. Dette legger til rette for at politiet kan utføre sine oppgaver på en bedre måte. Forslaget innebærer at politiet kan ansette nyutdannede fra Politihøgskolen i 2013. Det foreslås også 93 mill. kroner til å dekke helårsvirkningen av å ansette nyutdannede i 2012.

Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap er tydeliggjort og styrket etter 22. juli 2011. Regjeringen foreslår å øke departementets driftsbevilgning med 40 mill. kroner til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Utbygging av landsdekkende Nødnett fortsetter. Det er planlagt at Nødnettet skal ferdigstilles innen utgangen av 2015. For 2013 foreslår regjeringen bevilgninger knyttet til Nødnett på til sammen vel 1,2 mrd. kroner.

Flertallet viser til at god forebyggende informasjonssikkerhet stadig blir viktigere for samfunnssikkerheten, og at det i budsjettforslaget for 2013 foreslås økte bevilgninger for å bedre IKT-sikkerheten.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 38,9 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett. Nasjonal transportplan for 2010–2019 innebærer en økning på 100 mrd. kroner fra forrige planperiode. Med regjeringens budsjettforslag er den samlede økonomiske planrammen overoppfylt for fireårsperioden 2010–2013.

Flertallet merker seg at budsjettforslaget for 2013 innebærer at alle store vegprosjekter som er prioritert i fireårsperioden og der det foreligger tilstrekkelige avklaringer, kan startes opp.

Flertallet viser til at på kystområdet i NTP har satsingen på maritim infrastruktur og reduserte avgifter bidratt til å styrke sjøtransportens konkurranseevne.

Flertallet viser til at innsatsen til forskning og utvikling foreslås øket med 1,4 mrd. til 27 mrd. kroner, inkludert Skattefunn. Veksten i midlene vil gjøre det mulig med mer forskning innenfor viktige politikkområder som klima, samfunnssikkerhet og beredskap og nordområdene. Flertallet viser til at det har vært en realvekst i bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet på 32,1 pst. under dagens regjering. Nyeste tilgjengelige statistikk fra 2009 viser at Norge er det landet i OECD med nest mest offentlig finansiert FoU pr. innbygger.

Flertallet viser til at klimaforskningen styrkes med 47 mill. kroner. Totale bevilgninger til klimaforskning er nå 425 mill. kroner. Satsingen følger opp målet i forskningsmeldingen «Klima for forskning» om økt kunnskap for å møte globale utfordringer. Det foreslås bevilget 75 mill. kroner til et isgående forskningsfartøy, og 10 mill. kroner til Nordområdesenteret ved UiN, som en oppfølging av regjeringens nordområdesatsing. I tillegg foreslås det å opprette et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer i et av de tre nordligste fylkene.

Flertallet viser til at det opprettes 3 250 flere studieplasser som en videreføring av økt opptakskapasitet fra tidligere år. I perioden 2006–2013 er det bevilget midler til nærmere 20 000 nye studieplasser. Regjeringen har således lagt til rette for å tilføre samfunnet nærmere 20 000 utdannede og godt kvalifiserte arbeidstakere ekstra hvert eneste år.

Flertallet viser til at kulturløftet følges opp og at rammene for merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 321 mill. kroner. Endringene i tippenøkkelen innfases gradvis, og skal med virkning fra 2015 endres slik at andelen som fordeles til idrettsformål økes fra 45,5 til 64 pst. Gjennom budsjettforslaget for 2013 viser regjeringen sin sterke vilje til å satse på kultur.

Endringer i forhold til budsjettforslaget til regjeringen

For å skape rom for økte bevilgninger på andre områder foreslår flertallet å kutte 30 mill. kroner gjennom en rekke mindre kutt på de ulike departementenes rammeområder. De fleste kuttene gjøres på drift/administrasjon og fordeles på følgende måte:

Flertallet viser til regjeringens forslag om å redusere behandlingsreiser til utlandet med 25 mill. kroner i 2013. Forslaget er blant annet begrunnet med bakgrunn i en evaluering av ordningen. Evalueringen viser dokumentert effekt inntil 3 måneder etter oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis. Videre viser evalueringen at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon av effekt for de øvrige gruppene som er inkludert i ordningen, og for andre grupper som også ønsker dette tilbudet. Flertallet viser til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal behandle behandlingsreiser til utlandet i februar 2013. Flertallet mener på denne bakgrunn at bevilgningen til behandlingsreiser over skal økes med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i 2013, og at ordningen deretter vurderes etter at rådet har gitt sin anbefaling. Uavhengig av størrelsen på bevilgningen til behandlingsreiser, er det viktig å velge de pasientene som ut ifra gjeldende medisinsk kunnskap har et best mulig forventet utbytte av et slikt opphold.

Flertallet viser til et økende behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Sjømannskirken er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter i mer enn 80 land. Flertallet styrker bevilgningene til sjømannskirken, med 1,360 mill. kroner utover regjeringens forslag, til bruk blant norske barn i utlandet. Som følge av kravet om realistisk budsjettering, styrkes også bevilgningen på KUDs Tilskudd til tros- og livssynssamfunn med 0,140 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flertallet øker aktivitetsstøtte i frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner med 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Midlene skal gå til tiltak som opprettholder forsvarsviljen i et bredt lag av folket og til å skape kunnskap om og sunne holdninger til våpenbruk.

2.1.2.2 Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes respektive alternative budsjetter.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2013 er disse medlemmer blitt enige om følgende:

• 1. Forutsigbarhet og gode vilkår for forskning:

  • a. Ny modell for Forskningsfondet.

    Innenfor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) settes det av et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år øremerkes avkastningen, tilsvarende 4 pst., til forskningsformål. Dette påvirker ikke forvaltningen av SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette vil gi en forutsigbar og robust løsning. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at miljøteknologi skal være et prioritert område.

  • b. Gaveforsterkningsordningen gjenopprettes.

    Ordningen stimulerer til private gaver til kunnskap og forskning.

    • i. Det foreslås å bevilge 60 mill. kroner.

    • ii. Det fremsettes forslag om en vurdering av sterkere incentiver for å øke omfanget av private gaver.

  • c. Skattereduksjoner som fremmer innovasjon.

    • i. Fjerne skattlegging av frittstående forskningsinstitutter – 40 mill. kroner

    • ii. Forbedre Skattefunn-ordningen

      • 1. Øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner

      • 2. Fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner

      • 3. Fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år

      • 4. Etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år

• 2. Bedre forhold for frivilligheten:

  • a. Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg forsterkes med 100 mill. kroner.

  • b. Forslag fremsettes om å be regjeringen komme tilbake i RNB med en oppdatert prognose for overskudd i Norsk Tipping og vurdering av konsekvenser av redusert overskudd.

  • c. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvides fra 12 000 kroner til 25 000 kroner for privatpersoner, og fra 12 000 til 100 000 kroner for bedrifter.

  • d. Såkalt «herreløs arv» skal tilfalle de frivillige organisasjonene og ikke staten.

  • e. Bevilgningene til Redningsselskapet økes med 20 mill. kroner.

  • f. Partiene går imot regjeringens uklare avgrensning av hvilke organisasjoner som kan tilgodeses. Det er behov for en mekanisme som avgrenser, men begrunnelsen må knyttes opp til Folkeretten.

  • g. Øke grensen for lønnoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon.

• 3. Stimulere privat sparing:

  • a. Bedre vilkår for Boligsparing for ungdom – BSU.

  • Årlig sparebeløp økes til 25 000 kroner, maksbeløpet heves til 300 000 kroner og fradraget økes fra 20 til 28 pst.

  • b. Bedre vilkår for Pensjonssparing – Individuell pensjonssparing (IPS).

    Årlig maksbeløp økes fra 20 000 kroner til 40 000 kroner og innføre symmetrisk beskatning; 28 pst. fradrag ved innskudd og 28 pst. beskatning ved uttak.

• 4. Nytt investeringsmandat:

  Nytt investeringsmandat innen Statens Pensjonsfond Utland (SPU) knyttet til fremvoksende markeder/fattige land med samme krav til forvaltningen og ramme inntil 10 mrd. kroner.

• 5. Modernisering:

  Innføre nøytral moms i staten og helseforetakene som sikrer konkurransenøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra private. Kan gi store besparelser ved offentlige innkjøp på grunn av økt konkurranse. Ordningen ble gjennomført for kommunal sektor i 2003/2004.

• 6. Bedre helsevesen

  • a. Låneandelen for større investeringer i helseforetakene økes fra 50 pst. til 70 pst. Vil være avgjørende for muligheten til å realisere større byggeprosjekter uten at de går kraftig ut over driften.

  • b. Gjøre helseforetakene og kommunene i stand til å foreta IKT-investeringer for 10 mrd. kroner over 5 år, ved å innføre en rentekompensasjonsordning – 20 mill. kroner i 2013.

  • c. Opprettholde behandlingsreiser til utlandet, som regjeringen foreslår å kutte med 25 mill. kroner.

  • d. Opprettholde øremerkingen av rustiltak i kommunene.

  • e. Gjeninnføre regelen om at rus og psykiatri skal være prioritert i spesialisthelsetjenesten.

  • f. Reglene for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg blir endret slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene.

• 7. Miljø

  • a. Innføre skattefradrag for Enøk-tiltak i hjemmet

    • i. Det fremsettes forslag om å be regjeringen legge frem forslag om en ordning med skattefradrag for dokumenterte kostnader knyttet til energieffektiviseringstiltak i egen bolig, en såkalt «EnergiFunn»-ordning

  • b. Utvide momsfritaket for elbiler

    • i. Innføre momsfritak for batterier til elbiler (14 mill. bokført)

    • ii. Innføre momsfritak ved leasing av elbiler (privat og firmabil) (13 mill. bokført)

• 8. Videreføre kompensasjonsordningen:

  Videreføre kompensasjonsordningen for regional differensiert arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø – 70,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til nærmere redegjørelse for forslagene under de enkelte rammeområdene i de respektive faginnstillingene.

2.1.2.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke arbeidsplasser og norsk næringsliv. Disse medlemmer vil fremskynde nødvendige investeringer i infrastruktur og kunnskap, slik at vår fremtidige produksjonsevne øker. Disse medlemmer mener at veksten av faste, vedvarende utgifter i statsbudsjettet må tøyles og at den rød-grønne veksten av offentlig sektor må begrenses. Disse medlemmer vil stimulere arbeidslyst og investeringsvilje.

Disse medlemmer viser til at en viktig del av Fremskrittspartiets alternative budsjett er å synliggjøre hvordan skattelettelse kan brukes i stedet for subsidier som politisk virkemiddel for å oppnå mål. For eksempel foreslår disse medlemmer at vedlikehold av kulturminner, gjennomføring av ENØK-tiltak, stimulans til kollektivreiser, og stimulans til arbeidsgiverstøttet trimtilbud gis som skattelette. Tilsvarende foreslår disse medlemmer at miljøvennlige syntetisk diesel får avgiftslettelse fremfor å innføre kjøreforbud eller økte bompenger ved dårlig luftkvalitet i byer.

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås at:

• Offentlige utgifter reduseres med netto 18,6 mrd. kroner

• Skatte- og avgiftslettelser på netto 23,1 mrd. kroner

• Bruk av skatte-/avgiftsstimulans fremfor subsidier og overføringer

• Lettelser i inntektsskatten og frikort

• Redusere formueskatt, fjerne arveavgift, bedre avskrivningsregler

• Infrastrukturreform, ved å opprette investeringsselskap for vei og bane

• Stimulere kollektivsatsing og skipsfart gjennom skattesystemet

• Stimulere offentlig og privat forskning gjennom bevilgninger og skattesystem

• Økt pasientbehandling gjennom offentlig, privat og utenlandsk satsing

• Styrke utdanning, bygge flere studentboliger og styrke lærlingeordningen

• Økt satsing på frivillig sektor

• Eldresatsing, ved skattelettelser, sykehjemsbygging og en «eldremilliard»

• Økt satsing på trygghet – styrke politi, grensekontroll, domstoler, fengsel

• Vri norsk bistandspolitikk fra pengeoverføringer til handel og næringsliv

• Styrke energi- og petroleumsklyngen

• Øke barnefamilienes valgfrihet og valgmulighet

De økonomiske utsiktene

Disse medlemmer viser til at budsjettallene tegner et relativt lyst bilde av norsk økonomi. Både utgiftene og inntektene er større enn noen gang. Oljefondet vil i 2013 trolig passere 4 000 mrd. kroner. Rikdommen i oljefondet kan gjøre nasjonen tilbakelent, og over tid medføre at verdien av vår arbeidskraft svekkes. Disse medlemmer mener derfor det er viktig ikke å la seg blende av oljefondets størrelse, men tvert imot følge nøye med i begivenhetene rundt oss. Regjeringen må være forberedt på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene. Disse medlemmer mener det blant annet må innebære at regjeringen er villig til å se på særnorske skatte- og avgiftskrav, særnorske reguleringer og sikre at våre naturressurser kommer nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettets utgiftsside er rekordhøy, på 1 064 mrd. kroner. Nominelle utgifter på 2013 budsjettet er over 400 mrd. kroner høyere enn regjeringen Bondevik II sitt budsjett for 2005. De nominelle skatteinntektene er over 350 mrd. kroner høyere enn i 2005. Disse medlemmer viser til at investeringene på norsk sokkel forventes å være rundt 204 mrd. kroner, en økning på 80 mrd. kroner på få år. Nye, store oljefunn på norsk sokkel har skapt optimisme i vår viktigste næring, og legger grunn for ytterligere store investeringer med betydelig sysselsettingseffekt.

De store mulighetene til tross, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 bærer etter disse medlemmers mening fortsatt preg av administrasjon fremfor visjon. Statens pengebruk spres jevnt på stort sett alle gode formål, uten særlig grunnleggende nytenkning på noe viktig område. Disse medlemmer mener at en videreføring av den rød-grønne politikken ikke er en tilstrekkelig måte å møte de store utfordringer vi forventer vil komme. Regjeringens tette samarbeid med noen utvalgte parter i arbeidslivet innebærer at mange nødvendige prosesser, som sågar regjeringen Stoltenberg I trolig ville støttet, nå blir trenert eller lagt bort.

Disse medlemmer frykter at vi ikke legger tilstrekkelig grunnlag for fremtidig verdiskaping, spesielt i lys av de mange mørke skyer på horisonten. Man må ikke la seg blende til å tro at en tilfredsstillende status quo i norsk økonomi skyldes dagens næringspolitikk. Oljenæringens betydelige kapitalinnsprøytinger har medført en sysselsettingsvekst som begynte i 2003 med økt timetall og deretter økt sysselsetting fra 2004. Mens regjeringen vektlegger at rundt 300 000 flere er sysselsatt, så ser man samtidig at andelen sysselsatte ikke har økt. Disse medlemmer ser med bekymring på at offentlig sektor er eneste sektor som har hatt vesentlig økning i sysselsettingen etter finanskrisen i 2008, og disse medlemmer konstaterer at oljenæringens suksess brukes av regjeringen til å kamuflere en langt mindre lystig utvikling innenfor andre viktige næringer. Disse medlemmer konstaterer at det er en vedvarende vekst i antall personer som uføretrygdes eller som kommer inn i kategorien arbeidsavklaringspenger i NAVs system. Denne tilstrømmingen må det gjøres sterkere grep for å endre. Spesielt siden SSBs tall viser at sysselsettingen siste 4 år har økt med ca. 37 000 personer, men at den har blitt redusert med nær 30 000 nordmenn og økt med nær 67 000 arbeidsinnvandrere. Disse medlemmer mener vi må vokte oss for at norske statsborgere i arbeidsfør alder kanaliseres inn i NAV for å erstattes av arbeidsinnvandring.

Disse medlemmer mener norsk økonomi må være mer robust enn at svingninger i oljeinvesteringer skal være den fremste suksessfaktor for en regjering. Særnorske rammebetingelser som hindrer bruk av gass som energikilde i aluminiumsindustrien og som forsøker å nekte bruk av gass på Melkøyaanlegget, som er ilandføringsanlegget for Snøhvitgassen, reflekterer en regjering som ikke prioriterer arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at gjeldssituasjonen i flere EU land og i USA har skapt betydelig uro i verdensøkonomien. Betydelig med motsykliske tiltak i 2008/2009 har økt gjeldsgraden i mange land, og dermed gjort de mer sårbare ved en ny nedtur. De fleste prognoser har blitt nedjustert i retning lavere vekst og høyere arbeidsledighet. Det vil trolig også slå inn i norsk økonomi, selv om offensive grep kan dempe konsekvensene. En satsing på infrastrukturutbygging er anbefalt som det primære virkemiddel av Verdensbanken. Disse medlemmer mener dette er et råd regjeringen burde lyttet til.

Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige situasjonen, både som en åpen eksportrettet økonomi, og gjennom våre store investeringer i oljefondet. Det er viktig at oljefondet har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er innbyggernes penger som forvaltes. Disse medlemmer er godt fornøyd med at Oljefondet har endret deler av sin investeringsprofil i retning av BNP vekting på obligasjoner og at man får en redusert vekting i Europa. Det gir en mer akseptabel risikoprofil.

Fremskrittspartiets økonomiske politikk

Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor på, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for økonomisk politikk som ser potensialet for å stimulere økt arbeidstilbud og næringslivets investeringslyst, som ønsker å bruke skatte- og avgifts stimulans for å oppnå dynamiske, positive effekter, og hvor økt fokus på investeringer og tilrettelegging for fremtidig verdiskaping øker fremtidig velstand. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i en slik sammenheng.

Disse medlemmer fremmer egne forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Disse medlemmer mener dette også vil gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Disse medlemmer mener at dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Disse medlemmer mener at man samtidig i større grad må være opptatt av å skille mellom penger bevilget til forbruk og penger som er investert. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013

Disse medlemmer foreslår reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer mener er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 18,6 mrd. kroner på statens utgifter.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 23,1 mrd. kroner. Statens inntektstap som følge av lettelsene anslås til om lag 18 mrd. kroner når man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad. Disse medlemmer legger til grunn dynamiske effekter på 25 pst.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker også en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne. Disse medlemmer foreslår redusert offentlig forbruk, og vrir utgiftene over på investeringer. Egenkapitalinnskudd i statlige selskap for vei- og baneinvesteringer anslås å medføre 5 mrd. kroner i økte investeringer på disse formålene. Dette kommer i tillegg til rammen på samferdsel.

Behov for en ny handlingsregel

Disse medlemmer viser til at dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av realkapitalen. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 150 mrd. kroner i 2012. Regelen gir en noenlunde forutsigbar innfasing av oljepenger. Disse medlemmer mener at handlingsregelen dessverre gir liten føring på at pengene brukes til å styrke fremtidig verdiskapning, ei heller er den egnet til å regulere om den øker eller reduserer presset i norsk økonomi, selv om enkelte politikere synes å tro det. Handlingsregelen regulerer for eksempel ikke størrelsen på oljepenger som brukes inn i norsk økonomi gjennom såkalt «formueomplassering», hvor staten kan tilføre økonomien oljepenger gjennom statlige selskaper, aksjekjøp på Oslo Børs og lignende.

Disse medlemmer viser til at handlingsregelen oppfatter økt oljepengebruk på veibygging som «presskapende» mens økte, statlige oljeinvesteringer ikke regnes med. Tilsvarende vil oljepenger brukt til vindmøllebygging av Statkraft ikke telles med, mens oljepenger brukt av NORAD til vindmøllebygging i Afrika vil skape «press» i norsk økonomi. Slik er selvsagt ikke verden. Handlingsregelen gir, etter disse medlemmers mening, dermed ingen garanti om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir på rettet mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.

Disse medlemmer er enig i at næringslivet og folk flest vil være tjent med at staten er forutsigbar i sin pengebruk. Dagens handlingsregel er dog full av hull, og skaper en falsk trygghet. Disse medlemmer ønsker at Stortinget vedtar et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Regelen må klarere skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer vil sterkere begrense veksten i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man, etter disse medlemmers mening, søke å øke veksten i økonomien og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Disse medlemmer mener at forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år. Investeringer i realkapital skal med andre behandles tilsvarende måten regjeringen gjør «formueomplassering» i inneværende handlingsregel. Disse medlemmer ser det som urimelig at man i dag kan tilføre SAS oljekroner utenfor budsjettet, mens samfunnsøkonomisk lønnsom veibygging må prioriteres innenfor budsjettet.

Dynamiske effekter av skatter og avgifter

Disse medlemmer mener at lavere skatt på arbeidsinntekt gir grunnlag for at folks reallønn øker. Økt timelønn betyr at folk flest vil jobbe mer. Men økt totalinntekt kan bety at en del prioriterer mer fritid. Generelt øker arbeidstilbudet hos folk med lavere/middels inntekter, mens fritidsønsket vinner frem hos folk med høy inntekt. Totalt sett antar disse medlemmer at foreslåtte skattelettelser i alternativt statsbudsjett vil stimulere økt arbeidstilbud totalt sett.

Disse medlemmer mener at økt reallønn samt reduserte utgifter ved at avgiftsnivået reduseres betyr at folk flest får bedre økonomi. Disse medlemmer antar at det økte økonomiske handlingsrommet blir brukt av folk flest. Noe spares eller brukes til nedbetaling av gjeld. Men antakelig vil en betydelig del brukes på forbruk. Disse medlemmer mener at denne pengebruken vil medføre at staten får tilbake en del av skattelettelsen ved at forbruket genererer nye skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette er dynamiske effekter i økonomien og innebærer at selv om man reduserer skatter og avgifter så betyr ikke dette tilsvarende inntektstap for offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til at skatte- og avgiftslettelser har en selvfinansieringsgrad. SSB kom frem til i sin analyse av Skattereformen 2006, presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010, at det var en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. for skattelettelsene.

Disse medlemmer legger i sitt alternative budsjett til grunn en selvfinansieringsgrad på 25 pst. som en sjablonmessig regel for skatte- og avgiftslettelsene. Disse medlemmer er kjent med at Finansdepartementet i stor grad benekter vesentlige dynamiske effekter, spesielt første året en skattelettelse gjennomføres. Dette avdekket en omfattende spørsmålsaksjon Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjennomførte mot Finansdepartementet i januar 2012. Det beregnes noe dynamiske effekter på bilavgifter og grensehandelsvarer i Finansdepartementets provenysvar. Disse medlemmer mener likevel en sjablongmessig sats på 25 pst. generelt er et greit estimat for å anskueliggjøre disse effektene av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk. Dette er imidlertid ikke budsjettert i Stortingets budsjettsystem for statsbudsjettbehandlingen StorBUD, og inngår heller ikke i tallmaterialet disse medlemmer har sendt til SSB.

Disse medlemmer viser til at det finnes dynamiske effekter også på andre områder av statsbudsjettet enn skatter og avgifter. Eksempler her er økte bevilgninger til veier. Dette vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter gi reduserte sykehuskøer og folk kommer raskt tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykepenger. Disse medlemmer viser imidlertid til at målbarheten innenfor disse feltene er noe mer krevende og effektene vil i mindre grad komme til syne første budsjettår.

Disse medlemmer vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lavere og midlere inntekter til gode. De fleste vil helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

De økonomiske konsekvensene for en familie med disse medlemmers opplegg ser slik ut:

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene for å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av alle nordmenn mellom 18 og 65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 81 300 kroner til 101 300 kroner. Dette innebærer skattelettelse på 5 600 kroner årlig for en lønnstaker. Økningen i frikortinntekten vil innebære en skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg på 4 680 kroner for en som tjener 60 000 kroner.

For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å øke minstefradraget fra 68 050 kroner til 82 000 kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 34 pst. Dette gir følgende skattelettelser i forhold til regjeringens opplegg:

Bakgrunnen for at lettelsene er null for de lavere pensjonsinntekter, er at pensjonistfradraget sørger for at disse i utgangspunktet ikke betaler skatt.

Frikortgrensen økes til 60 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 60 000 kroner. Fremskrittspartiet mener regjeringens økonomiske politikk mangler sammenheng når den på den ene siden definerer alle med mindre enn 100 000 kroner i inntekt som fattige, samtidig som krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Fjerning av fradrag for fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere, og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal finansieres av samtlige skattebetalere gjennom et spleiselag. Et slikt skattefradrag er samtidig et indirekte angrep på de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget

Fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger

Disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.

Redusert krav om arbeidsgiveravgiftsplikt i frivillig sektor

Disse medlemmer vil heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Skattemessige avskrivningssatser

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse medlemmer foreslår derfor at den skattemessige avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) økes fra dagens 20 pst. til 25 pst.

For saldogruppe e) skip mv. foreslår vi økt avskrivningssats fra 14 pst. til 20 pst.

Formuesskatt

Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten, foreslår disse medlemmer å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Dette vil føre til at 100 000 færre vil betale formuesskatt i 2013 med disse medlemmers opplegg.

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

Boligsparing for ungdom

Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 530 kroner pr. time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, og Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.

Disse medlemmer foreslår også å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner utvides til også å gjelde gaver til kultur og forskning

Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen økes til 100 000 kroner og øvrige begrensninger lempes. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på. Ordningen har ført til vekst i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide dagens ordning til også å gjelde kultur og forskning. Dette slik at avhengigheten av statlige overføringer reduseres.

Skattefritak for arbeidsgiverbetalt kollektivkort

Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt månedskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte arbeidstaker. Et slikt tiltak vil ifølge Finansdepartementets beregninger føre til 175 000 flere solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene store inntekter til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket vil videre føre til redusert rush-trafikk og bedret fremkommelighet.

Skattefritak for arbeidsgiverbetalt treningskort

Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte arbeidstaker for et beløp inntil 6 000 kroner årlig. Et slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med og uten egen treningsrom likestilles økonomisk, samtidig som gratis tilgang til treningsstudioer vil føre til mer fysisk aktivitet blant arbeidstakere flest. Dette vil igjen ha forebyggende effekt på sykefraværet.

Skattefradrag for ENØK-tiltak i hjemmet

Disse medlemmer foreslår at kostnader i forbindelse med iverksetting av energiøkonomiserende tiltak i hjemmet skal kunne trekkes fra på skatten. Et slikt fradrag vil gi økonomiske insentiver til energisparing, og vil derfor være et gode både for samfunnet og den enkelte.

Redusert grunnrentebeskatning for småkraftverk

Disse medlemmer foreslår å heve den nedre grensen for grunnrentebeskatning fra 10 mVA for småkraftverk. Dette vil føre til økt utvinning og lønnsomhet i næringen.

Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger

Disse medlemmer foreslår å øke fradragsmuligheten for individuelle pensjonsordninger (IPS) fra 15 000 kroner til 40 000 kroner pr. år.

Avskaffe arveavgiften

Disse medlemmer foreslår å avskaffe arveavgiften. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten er delarving i ethvert arveoppgjør, og disse medlemmer vil derfor la folk få beholde sine verdier over generasjoner.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det, skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOX-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer mener det er flere gode grunner til å fjerne effektavgiften. For det første vil befolkningen i større grad kunne velge den bilen de selv mener de har behov for. For det andre vil bilparken i langt større grad fornyes, slik at den sist tilgjengelige teknologi blir benyttet. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert, vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer foreslår at politiets utrykningskjøretøy skal fritas for engangsavgift. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere bilpark.

Drivstoffavgifter

Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer mener at drivstoff som er særlig miljøvennlig bør få spesielle reduksjoner i avgiftene. Gass og produkter utvunnet av gass er slike produkter. Derfor foreslår disse medlemmer at GTL fritas for veibruksavgift, noe som spesielt vil senke utslippet av partikler fra dieselbiler i byene.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene på bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr. liter. (De såkalte veibruksavgiftene settes ned med 80 øre, noe som gir staten 20 øre mindre i merverdiavgift-inntekter pr. liter.) Disse medlemmer foreslår dessuten at GTL fritas for veibruksavgift.

Grensehandelspakke

Disse medlemmer viser til at grensehandelen har over tid vært økende og dette er en politikerskapt utfordring ved at vi har langt høyere særavgifter enn våre naboland. Den særnorske landbrukspolitikken med reguleringer og handelshindringer som gir høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne, er også et viktig grunnlag for grensehandelslekkasjen.

Regjeringen har siden 2009 hevet alkoholavgiftene i Norge med 13 pst., mens avgiftsnivået i Sverige i perioden er nærmest uendret.

Disse medlemmer foreslår i vårt budsjettalternativ å redusere avgiftene på øl og vin med 14 pst., samt av disse medlemmer foreslår å redusere avgiften på snus med 15 pst. Dette er en start på å normalisere vårt særavgiftsnivå med nabolandene. Vi sier også nei til regjeringens forslag om å øke den særnorske avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre. Samlet innebærer vår grensehandelspakke reduserte særavgifter med anslagsvis 1 mrd. kroner som vi tror vil være et godt første bidrag til å redusere grensehandelen. Ifølge næringsorganisasjonen Virke tilsvarer grensehandelen nå 5 pst. av total omsetning i norsk dagligvarehandel.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er etter disse medlemmers syn lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling).

Disse medlemmer viser til at økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere i våre naboland.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova. Ettersom ordningen med grønne sertifikater trer i kraft, kan store deler av Enovas virksomhet fases ut.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Redusert losavgift

Disse medlemmer viser til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap.

Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013.

Tollreduksjoner – Frihandel

Disse medlemmer mener at handel over landegrensene er en viktig forutsetning for økonomisk vekst og at Norge som en liten økonomi er helt avhengig av å kunne handle med andre land. Norge har en åpen økonomi, men fortsatt finnes det tollbarrierer på tekstilvarer – men det er for landbruksprodukter at Norge fremstår som proteksjonistisk. Disse medlemmer mener at gjenværende tollmurer skal reduseres og ikke økes, derfor sier disse medlemmer nei til regjeringens foreslåtte tolløkninger på ost og kjøtt. Konsekvensene av regjeringens forslag vil være dårligere produktutvalg og høyere priser for norske forbrukere. Samtidig risikerer vi at våre handelspartnere vil innføre mottiltak som kan ramme viktige deler av norske eksportnæring.

Disse medlemmer mener at også matvarehandelen skal liberaliseres og at dette må skje gjennom gjensidige avtaler. Dette vil gi norske forbrukere bedre vareutvalg og lavere priser, samtidig som norsk matnæring får ta del i de mulighetene som ligger i et større marked for deres produkter.

Når det gjelder den gjenværende tekstiltollen, mener disse medlemmer at denne savner begrunnelse og har som konsekvens dyrere produkter for norske forbrukere. Disse medlemmer mener derfor at denne tollen bør fjernes og ber regjeringen utarbeide en plan for å fase ut resterende tekstiltoll som skal fremlegges første halvår 2013. Disse medlemmer setter også av 100 mill. kroner til å redusere tekstiltollen i vårt budsjettforslag utover hva regjeringen foreslår av reduksjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig å trekke fattige land med i verdenshandelen og dette er den beste måten for å oppnå økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral å bruke store midler på utviklingshjelp til land mens man hindrer handel med de samme landene gjennom proteksjonistiske tollbarrierer. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i mer handel med u-landene og et bedre vareutvalg for norske forbrukere.

Opprydning i tollsatser

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i diverse valgkamper.

2.1.2.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har en sterk økonomi som gir oss handlefrihet. Vår posisjon gir oss muligheter til å skape trygghet og vekst for både dagens og morgendagens innbyggere. Kontrasten er stor til resten av Europa som må gjennomføre store kutt i offentlige budsjetter. Mange land opplever også en skremmende høy arbeidsledighet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjett for 2013 viser at Norge er i en spesielt gunstig posisjon hvor høy oljepris og store investeringer i petroleumsnæringen gir positive ringvirkninger. Samtidig fremgår det tydelig at lav produktivitetsutvikling og et særnorsk høyt kostnadsnivå skaper utfordringer for mange av våre konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser. Investeringene i industrien på Fastlands-Norge er på et historisk lavt nivå.

Figur 1: Næringsinvesteringer i prosent av BNP ekskl. oljenæringen

Kilde: OECD Economic Surveys Norway 2012

Disse medlemmer mener handlingsregelen for bruk av oljeinntektene sikrer at formuen både kommer dagens og morgendagens innbyggere til gode. Oppbygging av Statens pensjonsfond utland skaper trygghet for både dagens og morgendagens pensjonister. Men arbeidsinnsatsen og vekst i arbeidsproduktiviteten er viktigere for velstanden for fremtidige generasjoner enn sparingen i pensjonsfondet. Det er derfor avgjørende for vår velferd på sikt at bruken av oljepenger ikke bidrar til å svekke produktiviteten, men snarere bidrar til å bygge kunnskap og konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at Høyre legger avgjørende vekt på å holde orden i økonomien. Ansvarlighet i den økonomiske politikken handler like mye om hvordan pengene brukes som hvor mye som bevilges. For å skape rom for økte investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser reduserer disse medlemmer bevilgningene til bl.a. administrasjon og næringsstøtte.

Høyres alternative budsjett for 2013 har to overordnete prioriteringer:

• En strategi for kunnskap og konkurransekraft

• Velferd som virker

Disse medlemmer mener at regjeringens budsjett for 2013 mangler en tydelig profil. Det inneholder litt mer til alt. Budsjettet mangler en langsiktig satsing på kunnskap og konkurransekraft, og nye og bedre løsninger som kan gi oss en velferd som virker for de som trenger det mest.

Den økonomiske krisen som rammer mange land i Europa, vil også få konsekvenser for mange arbeidsplasser og lokalsamfunn i Norge. Når veksten i Europa uteblir, faller markedet for våre eksportvarer. I tillegg har kronen styrket seg. Det gjør norske eksportvarer dyrere. I møte med et tøffere marked har den rød-grønne regjeringen utstyrt våre bedrifter med en ekstra tung ryggsekk med særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå.

Disse medlemmer mener at budsjettet for 2013 må måles på om det bidrar til å trygge jobber og sikre velferden. Mange av de faktorer som påvirker norsk økonomi kan vi gjøre lite eller ingen ting med. Det gjør det desto viktigere å ta tak i de områder som politikken kan påvirke:

• Moderat bruk av oljepenger og et stramt budsjett kan dempe veksten i kostnadsnivået og sikre konkurranseevnen.

• Vekstfremmende skattelettelser vil styrke arbeidslinjen og bidra til nye investeringer i næringslivet.

• Investeringer i kunnskap og infrastruktur styrker innovasjonsevnen og vekstevnen i økonomien.

• Et moderat lønnsoppgjør er avgjørende for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne og arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er riktig av regjeringen å bruke mindre oljepenger enn 4-pst. grensen i Handlingsregelen. Regjeringen legger opp til å bruke om lag 125 mrd. kroner. Det utgjør i 3,3 pst. av Statens pensjonsfond utland. Budsjettet kan ikke sies å være spesielt stramt. Utgiftene på budsjettet øker med 60 mrd. kroner fra 2012 til 2013. Budsjettet er i økonomisk forstand nøytralt. Det betyr at budsjettet i liten grad påvirker presset i økonomien.

Disse medlemmer viser til at debatten om økonomisk politikk i Norge i stor grad handler om hvor mye penger som brukes, og i liten grad om hvordan pengene brukes og hvilke resultater som oppnås. Moderat bruk av oljepenger er viktig både for å unngå ubalanser i økonomien og for å sikre trygghet for pensjon for både dagens og morgendagens pensjonister. Å holde seg til handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er en viktig del av en ansvarlig økonomisk politikk. Samtidig er det minst like viktig å diskutere hvordan pengene som bevilges over statsbudsjettet brukes, og hvilke resultater som oppnås. Disse medlemmer viser til at Høyre vil vri veksten i utgifter fra direkte næringsstøtte, administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Figur 2: Prioriteringer innenfor handlingsrommet

Kilde: NHO

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen ofte skryter av veksten i pengebruk på ulike områder. I 2013 brukes det i overkant av 300 mrd. kroner mer enn i 2005 – justert for inflasjon. Disse medlemmer vil ha fokus på resultatene som oppnås. Norge ligger svært høyt i pengebruk på de fleste områder, men oppnår ikke tilsvarende gode resultater. Eksempelvis har helsekøene økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II, til tross for økte bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at også norske undersøkelser viser at «Best practice» i offentlig sektor kan frigjøre betydelig midler som kan brukes til å skape bedre tjenester eller nye investeringer. En analyse publisert av Frischsenteret i 2010 viser at om alle enheter var like produktive som den beste, ville det vært frigjort 6 000 årsverk i universitets- og høyskolesektoren, 8 mrd. kroner i sykehussektoren og 2 000 årsverk i politidistriktene. I disse tre sektorene innebærer det at brukerne kunne fått 25 pst. bedre tjenester dersom alle enheter var like produktive som «best practice». Disse tallene er selvsagt bare en illustrasjon, men de viser at potensialet er stort. Jobber vi smartere kan vi få både flere og bedre tjenester.

Strategi for økt kunnskap og konkurransekraft

Disse medlemmer mener at Norge har store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser og teknologi i verdensklasse. Nordmenns levestandard er i verdenstoppen, arbeidsledigheten er lav og vi har penger på bok.

Men fremtiden byr på utfordringer, som den rød-grønne regjeringen skyver foran seg:

• En stadig sterkere todeling av norsk økonomi mellom oljerelaterte næringer stimulert av stigende oljepriser på den ene siden og andre næringer som sliter med et høyt kostnadsnivå og som møter tøff konkurranse om kapital og arbeidskraft på den andre.

• Et skjerpet behov for å styrke norsk konkurransekraft som følge av Eurokrisen. Dersom vår privilegerte situasjon blir en «sovepute» kan vi tape produktivitetskappløpet på lengre sikt.

• En fortsatt sterk og automatisk vekst i offentlig administrasjon. Antall ansatt i statlig administrasjon vokser sterkt, uten at resultatene vokser tilsvarende. Svake resultater i skolen. Nesten 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake leseferdigheter at de vil ha store problemer med å gjennomføre videregående opplæring og studier samt å møte elementære krav i arbeidslivet.

• Mangel på riktig kompetanse. På høyere nivå utdanner vi for få ingeniører, og med dagens utdanningstakt kan vi komme til å mangle 18 000 lærere i 2020.

• Svake resultater i høyere utdanning. UiO ligger på 202. plass over Times Higher Educations oversikt over de beste universitetene i verden. UiB er nr. 228, mens NTNU ligger på 251. plass.

• Svak infrastruktur er en konkurranseulempe. I 2013 blir det åpnet 15 km ny motorvei, 19 km midtrekkverk og 1 km kollektivfelt. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.

• Særnorske skatter blir en ekstra byrde for norske arbeidsplasser som konkurrerer i en tøff internasjonal konkurranse.

Et innovasjonssystem i ubalanse

Disse medlemmer mener at det med et høyt kostnadsnivå er avgjørende at vi utvikler kunnskapssamfunnet og blir et at Europas mest innovative land. I dag har vi et høy utdannet befolkning, men scorer lavt innenfor områder som er avgjørende for innovasjonsevnen.

Figur 3: Et innovasjonssystem i ubalanse

Kilde: European Innovation Scoreboard/inFuture

Disse medlemmer mener at de langsiktige linjene i regjeringens politikk er vage, og det finnes ingen klar kurs for fremtiden. Høyre vil skape trygghet for fremtidig velferd gjennom kunnskap og konkurransekraft, og har nye ideer og bedre løsninger for å styrke konkurranseevnen:

• Vi må satse på kunnskap. Skolen skal sikre at alle elever får grunnleggende kunnskaper og vi må utvikle universitetsmiljøer i verdensklasse.

• Vi må investere mer i forskning, og bruke innovasjonsstøtten der den vil gi mest effekt

• Vi trenger vekstfremmende skattelettelser. Det er et mål å skape mer, ikke skatte mer.

• Det er nødvendig med et løft i infrastrukturinvesteringene. Vi trenger flere, bedre og tryggere veier.

Hvorfor konkurransekraft?

Disse medlemmer viser til at Norge er i en privilegert situasjon med store oljerikdommer. Men det er viktig å huske at for velstanden for fremtidige generasjoner er arbeidsinnsats og vekst i arbeidskraftproduktiviteten viktigere enn oljepengene i Pensjonsfondet. Siden 2006 har produktivitetsveksten i Norge falt i de fleste fastlandsnæringene, og særlig innenfor tjenesteyting. Parallelt med dette er lønnsnivået blitt 58 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Det er ikke bærekraftig i lengden.

Figur 4: Produktivitetsvekst i Norge og andre land

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2013

Disse medlemmer mener krisen i Europa og todelingen av norsk økonomi gjør det viktigere enn noensinne å arbeide systematisk for å styrke konkurranseevnen for industri og næringsliv i Fastlands-Norge. Det er summen av produktivitetsveksten i alle deler av norsk økonomi som gjør at vi kan ha høye lønninger og gode levekår. Uten produktivitetsvekst forsvinner sakte det som utgjør fundamentet for vår velstand; trygge arbeidsplasser.

Figur 5: Norges konkurransekraft svekkes

Reallønnsvekst fra 2000 til 2013:

• Norge: 43 prosent

• Sverige: 22 prosent

• EU15: 8 prosent

Figuren viser timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles valuta.

Handelspartnerne = 100

Kilde: Teknisk beregningsutvalg

Disse medlemmer viser til at Norge tidligere har utarbeidet langsiktige planer for å styrke konkurransekraften. Statens pensjonsfond – utland («Oljefondet») ble først foreslått av Høyres finansminister Arne Skauge i 1990 og senere gjennomført av regjeringen Brundtland. Retningslinjene for bruken av fondets avkastning, ble vedtatt med bredt flertall i Stortinget i 2001. Om lag fire pst. av fondet skulle brukes over statsbudsjettet, og pengene skulle gå til forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Kort sagt: pengene skulle brukes til å styrke konkurransekraften.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2013 bruker over 300 mrd. kroner mer enn i 2005. Da er det ikke vanskelig for regjeringen å skryte av at det brukes mer penger på mange formål. Problemet er at den ikke evner å prioritere det viktigste. Under regjeringen Bondevik II ble 9 av 10 kroner brukt etter handlingsregelens intensjoner. Nå er dette tallet nede i 2 av 10 olje-kroner. En ny retning må til for å møte utfordringene vi står overfor.

Første skritt i Høyres strategi

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett for 2013 representerer første steg i en langsiktig strategi for å styrke Norges konkurransekraft. Vi har nye ideer og bedre løsninger for hvordan forenkling, forskning, innovasjon, utdanning, vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur skal sikre fremtidig velferd.

Utdanning

Disse medlemmer viser til at Høyre vil utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Den jobben starter i skolen. Forskeren John Hattie ved universitetet i Auckland har dokumentert hvordan lærerens rolle påvirker elevenes læringsutbytte. Av 138 faktorer som ble vurdert, ble kontakt og interaksjon mellom lærer og elev vurdert til å være den aller viktigste. En satsing på etter- og videreutdanning vil gjøre lærerne bedre rustet til å møte elevene, og bedre oppfølging av elevene vil redusere frafallet i skolen.

Disse medlemmer har store ambisjoner for høyere utdanning i Norge. Vi må ha som mål at vi i 2030 skal vi ha universitetsmiljøer som er blant de høyest rangerte i verden, og at vi skal være på topp i Norden. Høyre ønsker å redusere frafallet i skolen og gjennomføre et løft for yrkesfagene. Vi må etablere flere studieplasser på studier som gir den kompetansen som trengs i fremtidens arbeidsmarked. Samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet må styrkes slik at vi får skapt en kultur for entreprenørskap.

I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:

• Bevilger 550 mill. mer til etter- og videreutdanning av lærere.

• Styrker satsingen på Ungt Entreprenørskap.

• Styrker yrkesfagene gjennom økt støtte til lærlingeordningen.

• Øker bevilgningene til høyere utdanning og satser ekstra på de beste universitetsmiljøene.

Forskning og innovasjon

Disse medlemmer mener at Norge aldri kan konkurrere mot lavkostland på pris, men vi har mulighet til å bli verdensledende på kunnskap. Det er ikke best å være billigst, men det er best å være smartest. For å møte en tøff global konkurranse må Norge derfor styrkes som kunnskapsnasjon. De samlede bevilgningene til forskning var i 2005 på om lag 17 mrd. kroner. I år er forslaget på omtrent 27 mrd. kroner. Likevel er vi på 5. plass i Norden når det gjelder bevilgninger som andel av BNP. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, oppsummerte regjeringens forskningsinnsats presist da årets statsbudsjett ble presentert: «Det hjelper lite å ta to skritt frem når resten av verden løper».

Figur 6: Realvekst i forskningsbevilgningene 2009–2013

Kilde: Statsbudsjett 2009-2013

Disse medlemmer viser til at Høyre vil investere mer i forskning og utvikling for å skape et bedre grunnlag for fremtidens verdiskapning. Det må skje både gjennom offentlig innsats og ved at næringslivet forsker mer. Bevilgningene til forskning må økes, og bedrifter må gis større incentiver til å drive med FoU-aktiviteter. Derfor mener Høyre at effektive ordninger som Skattefunn og BIA må styrkes. Landsdekkende ordninger med høy innovasjonseffekt skal være vår øverste prioritet.

I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:

• Styrker bevilgningene til Skattefunn, såkornfond og NCE-programmet.

• Øker bevilgningene til næringsrettet forskning.

• Oppretter en lavterskel innovasjonsbørs.

• Legger til rette for «offentlig-privat innovasjonssamarbeid» hvor innovasjon legges inn som et element ved offentlige innkjøp.

Figur 7: Høyres milliardsatsing på kunnskap

(Tall i mill. kr)

Infrastruktur

Disse medlemmer mener at et veisystem i verdensklasse, en moderne jernbane, en trygg farled, god bredbåndsdekning og et effektivt postsystem utgjør ryggraden i en konkurransedyktig nasjon. Bedrifter er avhengige av å få varene raskt frem, pendlere må komme til og fra jobb, og vi vil alle trygt hjem. Når trafikken stopper opp, skaper dette store kostnader både for enkeltpersoner og næringsliv. Bedre infrastruktur reduserer avstandskostnadene, noe som igjen gir konkurransekraft til norske bedrifter. Derfor trenger vi et solid løft for å skape en infrastruktur som bedrer konkurransekraften. Høyre ønsker å benytte offentlig-privat samarbeid (OPS) for å organisere større prosjekter. OPS kan gi mange fordeler. For det første blir planlegging og utbygging gjennomført raskere, fordi finansiering og organisering kan gjøres mer helhetlig. Dessuten gir denne kontrakts-strukturen mulighet til å inkludere langsiktig vedlikehold som en del av prosjektet. Man unngår dermed et mulig fremtidig etterslep på vedlikeholdssiden. Nye og bedre OPS-veier vil gi næringslivet lavere kostnader og bedre vilkår for langsiktig vekst. I tillegg må kollektivtrafikken i de store byene bygges ut ved hjelp av statlig finansiering.

I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:

• Bruker 1,2 mrd. kroner mer på vei.

• Styrker offentlig finansiering av kollektivtransport i de store byene gjennom å styrke belønningsordningen med 200 mill. kroner.

• Bruker mer moderne metoder som OPS til å bygge vei.

Skatt

Disse medlemmer viser til at mange norske bedrifter og arbeidsplasser opplever særnorske skatter og avgifter som en konkurranseulempe når de er ute og kjempe mot tilpasningsdyktige internasjonale konkurrenter. Disse medlemmer vil trappe ned den særnorske formuesskatten og på sikt fjerne den helt. Det private norske eierskapet må styrkes for å sikre risikovillige, langsiktige og kompetente eiermiljø. Gjennomføring av et generasjonsskifte blir ofte en betydelig økonomisk byrde på grunn av arveavgiften. Målet er å skape mer, ikke skatte mer. Denne avgiftsbelastningen gjør at mange familiebedrifter blir solgt ut av familien med det resultat at lokalt eierskap går tapt, og Høyre vil derfor fjerne arveavgiften. Høyre vil også ha en reform for å stimulere til økt eierskap blant ansatte.

I budsjettet for 2013 foreslår Høyre å:

• redusere formuesskatten

• halvere arveavgiften

• øke fribeløpet for kjøp av aksjer i egen bedrift

• bedre avskrivningsreglene for maskiner

Forenkling

Disse medlemmer viser til at norske bedrifter hvert år bruker om lag 54 mrd. kroner på å etterleve rapporteringskrav til myndighetene. Administrative kostnader og unødvendig byråkrati tapper næringslivet for konkurransekraft. Derfor må vi sørge for at gründere, bedriftseiere og ansatte får anledning til å bruke tiden sin på verdiskaping. Høyre mener at det er mulig å kutte administrative kostnader med 30 pst. frem mot 2020.

I budsjettet for 2013 foreslår Høyre å:

• redusere gebyrer

• redusere statlig byråkrati

Figur 8: Høyres milliardsatsing på konkurransekraft

(Tall i mill. kr)

Spesifisering:

Et godt utgangspunkt

Disse medlemmer mener at Norge har et godt utgangspunkt. Mange av de arbeidsplassene som trengs etter 2020 er ennå ikke skapt. De teknologiske løsningene som er nødvendige for å møte økte krav til kvalitet i helse- og omsorgssektoren er ennå ikke tatt i bruk. En skole i verdensklasse kan ikke bli til over natten. For å få et mangfoldig næringsliv med omstillingsklare bedrifter må vi satse på forskning, utvikling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at verdiene må skapes før de kan deles. Når Høyre ønsker å skape trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft, er det nettopp fordi vår fremtidige velstand er avhengig av et lønnsomt næringsliv og kunnskapsrike mennesker i hele landet. Det er mye som går godt i Norge, men vi kan alltid bli bedre. Det krever at vi gjør et retningsvalg, og velger ideer og løsninger som kan løse de utfordringene Norge står overfor.

Velferd som virker

Disse medlemmer mener at Norge er et trygt og forutsigbart velferdssamfunn med plass til alle. Vi har et høyt sysselsettingsnivå og en velstandsutvikling som kommer alle samfunnslag til gode. Dette er en samfunnsmodell Høyre ønsker å videreføre. Men, velferdsstaten er under press. Det er et gap mellom folks forventninger på den ene siden, og hva det offentlige leverer på den andre. Resultatene på en rekke områder står ikke i forhold til pengebruken, og mange av de svakeste får ikke nødvendig hjelp.

Høyre mener at det er mange utfordringer på velferdsområdet:

• Nærmere 600 000 mennesker går på helserelaterte ytelser som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Særlig urovekkende er den sterke veksten i antallet unge uføre.

• Andelen unge og funksjonshemmede i arbeid synker, andelen innvandrere i arbeid fortsetter å være lav, og antallet unge uføre stiger raskt.

• Sykehuskøene har økt med nesten 80 000 siden 2005, etter å ha falt kraftig da Høyre satt i regjering.

• Velferdstilbudet er ofte preget av ventetider, køer og byråkratisering.

• Hjelpen til rusavhengige og personer med psykiske helseutfordringer er for dårlig.

• Kvaliteten er dokumentert som for dårlig på mange viktige områder i helse- og velferdssektoren.

Figur 9: Utvikling i antallet helt uføre personer i alderen 18–29 år, 2001–2012

Kilde: Arbeidsdepartementet/NAV

Disse medlemmer mener at dette er forhold som kan svekke tilliten velferdsstaten. På sikt kan det lede til en todeling i samfunnet, mellom de som står innenfor og de som faller utenfor. Dette er utfordringer som den rød-grønne regjeringen ikke har klart å svare på tross flertallsmakt i snart åtte år.

Disse medlemmer tror ikke mer penger alene er svaret for å løse disse utfordringene. Regjeringen bruker om lag 300 mrd. kroner mer i årets budsjett enn det den forrige regjeringen brukte i 2005. Skal vi sikre en bærekraftig velferd for fremtiden må ordninger og systemer forbedres. Norge trenger en velferdspolitikk med nye ideer og bedre løsninger, ikke bare økt offentlig pengebruk.

Høyre vil ha velferd som virker, og vil innføre reformer som disse medlemmer vet gir bedre resultater:

• Satsing på mer mangfold, åpenhet i offentlig sektor og mer valgfrihet for brukerne.

• En klarere prioritering, og et system som forventer og legger til rette for arbeid.

• En kunnskapsbasert velferdspolitikk, der det som er dokumentert effektivt skal prioriteres.

• Et velferdssystem som sikrer at det alltid lønner seg å jobbe.

• Et arbeidsliv som inkluderer svake grupper i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer mener at Høyres løsninger vil gi smartere bruk av ressursene i samfunnet og bedre resultater. I Høyres politikk vil sikre et bærekraftig velferdssamfunn, og i dette alternative statsbudsjettet tar vi de første skrittene på veien.

Skjerpede krav til aktivitet

Disse medlemmer vil ha gode, anstendige og trygge ordninger for mennesker som ikke kan jobbe. Men skal velferden opprettholdes må det lønne seg å jobbe, og det må stilles krav til at alle som er friske skal i aktivitet eller arbeid.

Dette er viktig både for folks tillit til systemet, velferdsordningenes økonomiske bærekraft og for den enkelte. Regjeringen svikter de som faller utenfor arbeidslivet, og særlig de unge, når den godtar et system med passive overføringer uten krav til aktivitet, utilstrekkelige behandlingstilbud og ventetider på tiltaksplasser på opp mot et år.

Disse medlemmer vil innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsklienter, og skjerpe kravene for å motta trygdeytelser som dagpenger. Det er særlig nødvendig med en forsterket innsats rettet inn mot unge, og Høyre vil derfor ha en «snu-i-døra»-praksis på alle Nav-kontor for de under 26 som søker om sosialhjelp. Det er også nødvendig med en gjennomgang av alle ytelser til unge på sosialhjelp.

Ny sjanse for unge uføre

Disse medlemmer mener at en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag er den kraftige økningen i antallet unge uføre. Bare i fjor økte antallet uførepensjonister under 30 år med 10 pst. Særlig utsatt er unge med psykiske problemer. Å falle utenfor arbeidslivet i ung alder er tragisk for dem det gjelder. Unge uføre må få en ny sjanse. Dersom man faller utenfor arbeidslivet på ett tidspunkt i livet, må man få muligheten til å komme tilbake igjen senere. Det offentlige må stille opp med hjelp, uten at man skal risikere å miste uføretrygden. Dette vil være til det beste både for samfunnet og den enkelte.

Bedre tiltaksplasser

Disse medlemmer viser til at regjeringen hvert år bruker over 7 mrd. kroner på arbeidsmarkedstiltak, men mangler oversikt over hvor mange som går over i jobb på permanent basis og hvor mange som går fra tiltak til tiltak uten å komme videre. Høyre vil ha mer og bedre kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer, og vil sette klare krav til at arbeidsmarkedsbedriftene skal levere resultater. Store deler av innsatsen på dette feltet brukes i dag til tiltak som skal vurdere og trene mennesker som skal ut igjen i arbeidslivet.

Disse medlemmer foreslår en vridning av tiltakene over på aktivitet og trening i selve arbeidslivet, både gjennom omprioriteringer innenfor dagens rammer og gjennom økte bevilgninger til lønnstilskuddsordninger.

Flere funksjonshemmede i arbeid

Disse medlemmer viser til at selv om vi har lav arbeidsledighet i Norge har vi også store grupper som både kan og vil arbeide, men som står utenfor arbeidslivet. Dette gjelder blant annet omkring 80 000 funksjonshemmede. Høyre mener at en betydelig andel av denne gruppen kunne vært i arbeid med bedre tilrettelegging. Dessverre går utviklingen i gal retning under den rød-grønne regjeringen. Andelen sysselsatte funksjonshemmede har falt betydelig siden 2008, og har fortsatt å falle det siste året på tross av at trenden er snudd i befolkningen for øvrig.

Figur 10: Andel sysselsatte 15–66 år med funksjonshemming

Kilde: SSB

Disse medlemmer mener at det er nødvendig med en betydelig forsterket satsning på å tilrettelegge for funksjonshemmede som kan og vil jobbe. Som et første skritt vil Høyre derfor forsterke og avbyråkratisere ordningen med tilretteleggingstilskudd, og gjøre ordningen med funksjonsassistanse permanent. Det er også viktig å prioritere denne gruppen sterkere i tiltaksapparatet, og disse medlemmer vil derfor sette av 2 000 flere plasser til denne gruppen innenfor dagens rammer.

Helsekøene er for lange

Disse medlemmer viser til at siden de rød-grønne overtok makten i 2005 har norske helsekøer økt med rundt 80 000 pasienter. Regjeringen lar bare det offentlige helsevesenet bruke en liten del av den ledige kapasiteten hos private tilbydere av helsetjenester, og rasjonerer behandling til noen heldige, utvalgte pasienter. Et resultat av denne politikken er at over 300 000 nordmenn har skaffet seg privat helseforsikring. Forsikringsselskap oppgir selv manglende tillit til at det offentlige kan gi hjelp uten lange ventetider som den viktigste forklaringen på veksten i markedet.

Figur 11: Antall nordmenn med helseforsikring, 2005–2012

Kilde: FNO

Disse medlemmer mener at den rød-grønne politikken har skapt et klassedelt helsevesen. Høyre vil gjøre ledig kapasitet hos private tilgjengelig for alle, ikke bare de som har råd til å kjøpe seg ut av køen. På sikt ønsker Høyre fritt behandlingsvalg, og å avslutte rasjoneringen av helsehjelp. Det vil gi pasienter raskere hjelp. Som et første skritt i vårt alternative budsjett øremerker vi en bevilgning på 330 mill. kroner til kjøp av privat kapasitet, som vil kunne behandle 20 000 flere pasienter. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge 150 mill. kroner mer til sykehusene.

Figur 12: Antall nordmenn i helsekø

Rehabilitering må trappes opp

Disse medlemmer viser til at selv om vi i Norge ofte er gode på å behandle pasienter, svikter ofte det langsiktige tilbudet om rehabilitering som skal gjenopprette funksjonen fra før skade og behandling. Andre kronikere og syke trenger regelmessig rehabilitering for å holde seg friske og spreke. Riksrevisjonen har dokumentert at rehabiliteringsfeltet ikke har fått den lovede styrking under de rød-grønne. Resultatet er at syke mennesker blir sykere, og mange som kunne vært og ønsker å være aktive i arbeidslivet forhindres i dette.

Disse medlemmer mener at den neste store helsepolitiske reformen må være innen habilitering og rehabilitering. Vi mener det er behov for en forpliktende opptrappingsplan, og øremerker i vårt alternative budsjett 400 mill. kroner til dette innenfor de regionale helseforetakenes ramme. I dette arbeidet må også de private og ideelle institusjonene spille en sentral rolle. Høyre vil derfor innføre fritt rehabiliteringsvalg, slik også Norsk Revmatikerforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har tatt til orde for.

Flere sykehjemsplasser

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet lovet under valgkampen i 2007 «12 000 nye sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015». Senere er dette avslørt som valgflesk, og det man nå lover er ikke annet enn 12 000 tilsagn om tilskudd til både bygging og forbedring og erstatning av sanerte plasser. Regjeringen nekter nå å opplyse hvor mange av disse 12 000 tilsagnene som skal gå til nye plasser, og den forespeilede kapasitetsøkningen er i det blå.

Høyre har nye ideer og bedre løsninger for hvordan kapasiteten for sykehjem og heldøgns omsorgsplasser kan økes, og presset lenge for at regjeringen skulle åpne for å la private utbyggere få bidra. Da regjeringen endelig ga etter våren 2011 innførte de en så komplisert ordning at knapt noen har bidratt i det hele tatt. Regjeringens manglende vilje til å slippe til private, hindrer nødvendige forbedringer av omsorgen. Mange kunne sluppet å stå i kø for sykehjemsplass om regjeringen hadde sluppet alle gode krefter til.

Disse medlemmer vil ha et mindre byråkratisk og mer fleksibelt system for utbygging av sykehjemsplasser. I Høyres alternative budsjett tar vi ett skritt ved å styrke tilskuddsordningen for bygging av sykehjem. Vi foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser som for idretts- og skolebygg, slik at kommuner kan få fem års rentefrie lån i tillegg til tilskuddet fra staten.

Kompetanse gir kvalitet

Disse medlemmer viser til at regjeringen innen pleie- og omsorgssektoren har lovet 12 000 nye årsverk, men tall fra Finansdepartementet/SSB viser at dekningsgraden av pleiepersonell pr. bruker i pleie- og omsorgssektoren har stått uendret under hele den rød-grønne regjeringsperioden. Høyre mener at det viktigste tiltaket for å sørge for kvalitet i pleie- og omsorgssektoren er å sørge for kompetente ansatte. Derfor satser Høyre stort på etter- og videreutdanning i den kommunale helsetjenesten. Regjeringen har ikke satset på dette, men fokusert på kvantitet fremfor kvalitet.

I dag er 1 av 3 ansatte i sektoren ufaglærte. I årene fremover vil det være et massivt behov for økt rekruttering. Høyres politikk vil gi flere ufaglærte mulighet til å bli faglærte, flere helsefagarbeidere mulighet til å bli sykepleiere, og flere sykepleiere til å bli spesialsykepleiere. En rapport fra Telemarksforskning har vist at kompetanse i pleie- og omsorgssektoren lønner seg, bl.a. fordi kompetent arbeidskraft arbeider mer effektivt. Høyre foreslår i dette budsjettet å bevilge 100 mill. kroner til et kunnskapsløft for ansatte i omsorgstjenesten.

Barn som trenger hjelp

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste samfunnet kan gjøre for å motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er å sikre at foreldrene er i arbeid og får god helsehjelp når de trenger det. Dette vil Høyre bidra til. I tillegg vil vi ha et kvalitetsløft i barnehagene og fortsette å arbeide for en god kunnskapsskole. Dette bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og er avgjørende for å gi utsatte barn og unge bedre muligheter. Høyre vil også styrke prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer mener at et mangfold av offentlige og private aktører gir et bedre barnevern. Vi vil styrke muligheten til å velge det tiltaket som hjelper barn best, uavhengig av hvem som gir hjelpen. Høyre har foreslått en kvalitetsportal for at det skal bli lettere å gi barn skreddersydde hjelpe- og omsorgstiltak.

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre en god integrering av innvandrere. Norskkunnskap er nøkkelen for å få arbeid og deltagelse i samfunnet. Høyre vil legge bedre til rette for at innvandrerkvinner med barn kan delta på introduksjonskurs. Høyre innfører derfor gratis barnehageplass for de som deltar på denne ordningen.

I budsjettet foreslår disse medlemmer blant annet 30 mill. kroner til arbeidstreningstiltak for barnevernsbarn., 109 mill. kroner for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet og økt støtte til norskopplæring. Det foreslås også 150 mill. kroner for å sikre lavere foreldrebetaling i barnehagen for familier med lav inntekt. For familier med bedre økonomi foreslår Høyre at den generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned. Samtidig styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke tiltak, noe som kommer alle barn og familier til gode.

Disse medlemmer mener at Norges utfordringer må adresseres nå, om vi skal legge et grunnlag for en vekst og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett 8. oktober, og Finanskomiteens avgivelse i midten av november. I løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge.

Disse medlemmer har viser til at de største innsparingene i Høyres alternative budsjett knyttet seg til:

• Statlig administrasjon

• Fylkeskommunale regionale utviklingsmidler

• Næringsoverføringer

• Bistand

• Omlegging av overgangsstønaden og innføring av normerte sykemeldingsperioder

• Innsparinger knyttet til innføring av nøytral moms i staten og helseforetakene

• Økte inntekter gjennom økt makspris i barnehagene

• Økte utbytter fra statsselskapene

• Økte miljøavgifter

Høyres prioriteringer:

2.1.2.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett vil gi mer valgfrihet til barnefamiliene, bedre eldreomsorg og flere og enda bedre lærere i skolen. Dette medlem vil styrke innsatsen for de som har minst fra før og legge til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette kommer også til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.

Situasjonen i europeisk økonomi

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i eurosonen i EU skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Euroen har medvirket til krisen og gjort den vanskeligere å komme ut av. Som euromedlemmer kunne de søreuropeiske landene få billige lån på bakgrunn av Tysklands kredittverdighet. Resultatet ble økende gjeld og utsettelse av nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene.

For å komme ut av krisen må landene nå kutte i offentlige utgifter og øke skatteinntektene. Da trengs økonomisk vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke de kriserammede landene fordelen av fallende valutakurs, noe som kunne gitt dem mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst.

Kristelig Folkeparti har hele tiden vært kritisk til euroen. Eurosonen har aldri tilfredsstilt kriteriene for et optimalt valutaområde: Eurosonen har ikke nok arbeidskraftsmobilitet til at et tilstrekkelig antall arbeidstakere flytter for å få seg arbeid et annet sted når arbeidsledigheten er høy, den har ikke et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller, og den består av land med ulike konjunktursykluser som gjør det krevende å ha en felles rentepolitikk. I sum gjør dette at eurosonen nå er i en svært alvorlig økonomisk situasjon som vil kunne få negative følger også for Norge ettersom EU er vårt desidert viktigste eksportmarked.

Situasjonen i norsk økonomi

Dette medlem viser til at Norges råvarebaserte næringsstruktur, vår sterke statsfinansielle posisjon og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. På lengre sikt vil norsk økonomi også nyte godt av høyere fødselstall enn mange europeiske land, noe som vil redusere eldrebølgen og utfordringen knyttet til færre arbeidstakere pr. pensjonist. Situasjonen kan likevel bli utfordrende i tiden som kommer. Derfor er det avgjørende at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider og at det føres en god familiepolitikk som stimulerer til barnefødsler som kan motvirke trenden i retning av en aldrende befolkning for å trygge velferden på lengre sikt.

Dette medlem viser til at det også er faresignaler i norsk økonomi. Produktivitetsveksten har falt de siste årene og lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten. Resultatet er svekket konkurranseevne. Ifølge Økonomiske analyser 1/2012 fra SSB var den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983 på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig nedgang. Noe av dette kan trolig forklares med at produktivitetsveksten fra 2000 til 2005 var svært høy og med den kraftige tilbakegangen i forbindelse med finanskrisen. Samtidig skyldes trolig nedgangen også underliggende, strukturelle forhold. Dette medlem viser til at økt kapitalbeholdning pr. timeverk generelt bidrar til økt produktivitet. Siden 2004 har veksten i dette forholdstallet vært lavt. I Nasjonalbudsjettet pekes det på at den rekordhøye arbeidsinnvandringen fra nye EU-land kan ha bidratt til dette, ved å dempe veksten i prisen på arbeidskraft relativt til veksten i prisen på kapital.

Dette medlem viser til at velferdsstaten heller ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. flest at mulig er i arbeid relativt til antall personer som er på trygd. I dette perspektivet er det bekymringsfullt at andelen ikke-vestlige innvandrere som kommer i arbeid er såpass lav, slik Brochmann-utvalget har påpekt. Så lenge ikke flere av disse innvandrerne kommer i arbeid, vil velferdsstaten komme under press og vi vil kunne få et valg mellom fortsatt høy innvandring og fortsatt gode velferdsordninger.

Dette medlem viser til at også den høye arbeidsinnvandringen trolig er en utfordring i et slikt sysselsettingsperspektiv. Dette medlem viser til at 7 av 10 nye jobber i 2011 gikk til arbeidsinnvandrere, ifølge Nasjonalbudsjettet. Siden de rød-grønne overtok regjeringsmakten i 2005 har sysselsettingen økt med 316 000 personer, og hele 200 000 av de nye jobbene har gått til arbeidsinnvandrere. Dette er bra for arbeidsinnvandrerne og for enkeltbedrifter og næringer som får lett tilgang på arbeidskraft, men en så høy arbeidsinnvandring kan på lengre sikt gi uheldige utslag for landet samlet sett. For mens tallet på sysselsatte går opp på grunn av innvandring, har andelen som er i arbeid vært om lag uendret siden 2005, til tross for sterk vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i perioden. Andelen personer utenfor arbeidsstyrken har økt fra 27,6 pst. til 28,6 pst. fra 2005 til 2011 og andelen førtidspensjonister og uføre har økt fra 9,2 pst. til 10,2 pst., ifølge SSB og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Dette medlem er bekymret dersom arbeidsinnvandring reduserer bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som f.eks. ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.

Dette medlem viser til at arbeidsinnvandring også kan legge press på velferden i fremtiden, idet mange vil ha behov for og etterspørre offentlige tjenester og tilbud. Det vil være en utfordring å utnytte den innvandrede arbeidskraften effektivt også i tider hvor det går dårligere.

Dette medlem viser til at disse utviklingstrekkene knyttet til fallende produktivitet og manglende vekst i sysselsettingsandelen representerer en betydelig utfordring, fordi grunnlaget for velferden i stor grad handler om hvor mange av oss som er i arbeid og hvor produktive vi er.

Dette medlem er urolig for at regjeringen viser manglende evne til å gjøre noe med disse utfordringene. Dette medlem mener at vi trenger målrettede tiltak for å redusere utenforskapet og utnytte vår eksisterende arbeidskraft bedre. Det er viktig at bedriftene får den kompetansen de trenger. Samtidig må arbeidsinnvandringen være kontrollert og avstemt mot hensynet til inkluderingen på arbeidsmarkedet og velferden. Det er behov for flere og enda bedre lærere i stedet for heldagsskole, vekstfremmende skattelettelser og investeringer i samferdsel og infrastruktur.

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2013

Dette medlem legger frem et budsjettforslag med om lag samme oljepengebruk som regjeringen (drøyt 300 mill. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag) og omtrent det samme påløpte skatte- og avgiftsnivået. Dette medlem understreker at særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt konkurranseutsatt, er det viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå stigende renter og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene tåler. Dette er spesielt viktig i dagens usikre økonomiske situasjon internasjonalt.

Dette medlem fremmer et alternativt budsjett som prioriterer familie, eldre og skole. Budsjettalternativet har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler Kristelig Folkepartis egenart. Dette medlem foreslår større omprioriteringer enn Kristelig Folkeparti noen gang har gjort under den rød-grønne regjeringen. Samlet sett gjør vi endringer på over 9 mrd. kroner på bevilgningssiden og 7,5 mrd. kroner når det gjelder påløpte skatte- og avgiftsendringer.

Dette medlem viser til at det viktigste satsingsområdet i budsjettet er familiene. Dette medlem viser til at innføring av et nytt skattefradrag for foreldre på 5 000 kroner for hvert barn er ett av flere forslag for økt valgfrihet for familiene. Fradraget skal gis som et direkte fradrag i skatten, deles mellom foreldrene og utbetales kontant for personer som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget. Et slikt barnefradrag vil innebære en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd. kroner. Dette medlem mener at et slikt fradrag er viktig av flere grunner.

For det første har statens støtte til barnefamilienes økonomi sakket akterut de siste årene. Dette skyldes dels at forsørgerfradraget ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette medlem understreker at dette ikke er rimelig, siden personer med barn har mindre evne til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like. Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme inntekt uten barn. For det andre vil en slik bedring i økonomien til barnefamiliene øke familienes handlefrihet, noe som er en verdi i seg selv. For det tredje er det viktig å gjøre det mer attraktivt å få barn fordi vi trenger flere barn i møte med en aldrende befolkning for å trygge velferden på sikt. Til slutt har skattefradraget en klar sosial profil. Det vil fordeles blant barnefamiliene med samme profil som barnetrygden, det vil si at ytelsen i større grad tilfaller husholdninger med lav kontantinntekt etter skatt pr. forbruksenhet. Når man innfører en overføring som er jevnere fordelt enn totalinntekten, vil dette bidra til mindre forskjeller. Barnefradraget vil med andre ord monne mest for dem med de lave inntekter og være et målrettet virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ innebærer følgende hovedsatsinger, sammenliknet med regjeringens forslag (bokført bevilgningsendring i parentes dersom annet ikke er oppgitt):

Økt valgfrihet for familiene

• Nytt barnefradrag på 5 000 kroner pr. barn (påløpt skattelette 4,5 mrd. kroner)

• Økt kontantstøtte: Gjeninnføring av støtten på 4 000 kroner pr. måned for toåringer og økning til 7 000 kroner pr. måned for ettåringer fra 1. juli 2013 (481 mill. kroner)

• Innføring av to barnehageopptak: Opptrapping mot full innføring i løpet av to år tilsvarende halvparten av behovet på 9 000 flere barnehageplasser totalt (360 mill. kroner)

• Dobling av engangsstønaden for studenter og andre unge mødre med liten arbeidstilknytning til om lag 80 000 kroner (1 G) fra 1. juli 2013 (260 mill. kroner)

Skole og utdanning

• 400 flere lærere (250 mill. kroner)

• Mer etter- og videreutdanning for lærere (250 mill. kroner)

• Oppstart av ny mentorordning i skolen for nye lærere (75 mill. kroner)

• Økt grunnbevilgning til universiteter og høyskoler (250 mill. kroner)

• 1 000 flere studentboliger (250 mill. kroner)

• Kapitaltilskudd til friskoler (50 mill. kroner)

• Opprettholde gaveforsterkningsordningen (60 mill. kroner)

• Øke lærlingetilskuddet (50 mill. kroner)

• Generelt skattefritak for frittstående forskningsinstitutter (40 mill. kroner)

Verdig alderdom, helse og omsorg

• 2 000 flere sykehjemsplasser og økning fra 35 til 50 pst. stimuleringstilskudd (177 mill. kroner)

• Oppfyllelse av verdighetsgarantien og forebyggende helsearbeid i kommunene (750 mill. kroner)

• Brukerstyrt personlig assistanse (150 mill. kroner)

• Kompetanseheving om livshjelp i helse- og omsorgstjenestene (50 mill. kroner)

• Øremerking av rusomsorg (333 mill. kroner)

• 250 flere plasser på Raskere Tilbake-programmet for redusert sykefravær (46,5 mill. kroner)

• Behandlingsreiser til utlandet (35 mill. kroner)

• Bedre sosiale rettigheter for gründere i forbindelse med graviditet og fødsel (33,5 mill. kroner)

Fattigdomsbekjempelse nasjonalt og globalt

• 5 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne (162 mill. kroner)

• Økte sosialhjelpsatser med 5 pst. (80 mill. kroner)

• Dobling av engangsstønaden ved graviditet/fødsel (260 mill. kroner)

• Gratis tannhelsetilbud til sosialhjelpsmottakere/deltakere på kvalifiseringsprogram (140 mill. kroner)

• Fjerning av egenandeler ved helsetjenester for lavinntektsgrupper (minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke) (1 mrd. kroner)

• Økt bistand: Utdanning, helse og landbruk i fattige land, særlig i Afrika (705 mill. kroner)

Frivillighet, kultur og kirke

• Gavefradragsordningen økes til 25 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter (45 mill. kroner)

• Rusomsorg i ideelle institusjoner (45 mill. kroner)

• Frivillige organisasjoners arbeids/aktivitetstilbud til utsatte grupper (4 mill. kroner) og frivillige organisasjoners integreringsarbeid (15 mill. kroner)

• Frivillige organisasjoners bistandsarbeid (100 mill. kroner)

• Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (100 mill. kroner)

• Trosopplæring (50 mill. kroner)

Verdiskaping, sparing og infrastruktur

• Fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter (80 mill. kroner)

• Forbedret Skattefunn (345 mill. kroner påløpt)

• Økt frikortgrense til 50 000 kroner (130 mill. kroner)

• Skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd (200 mill. kroner)

• Økt årlig grense for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner (110 mill. kroner)

• Betydelige forbedringer i BSU-ordningen (290 mill. kroner)

• Innovasjon i små og mellomstore bedrifter (BIA) (50 mill. kroner)

• Innovasjonslån (50 mill. kroner)

• Såkornfond for kapital til nyinvesteringer (20 mill. kroner)

• Infrastrukturfond (50 mrd. kroner)

• Økte bevilgninger til vei og jernbane (640 mill. kroner)

Klima og miljø

• Oppryddingstiltak i giftig grunn og sjøbunn (50 mill. kroner)

• Norges Forskningsråd: Forskning på bærekraftig fiskeoppdrett, særlig lukkede anlegg (50 mill. kroner)

Økte grønne skatter og avgifter:

• Biler med høye CO2-utslipp (360 mill. kroner)

• Elektrisk kraft (440 mill. kroner)

• Fyringsolje (1 mrd. kroner)

• Innenlandske flyreiser (360 mill. kroner)

• CO2-avgift for Kårstø og Mongstad (210 mill. kroner)

• Plast- og papirposer (1,63 mrd. kroner)

Skattelette for miljøvennlig adferd:

• Fritak for årsavgift i fem år ved kjøp av miljøbil (150 mill. kroner)

• Momsfritak ved leasing av elbiler og ved kjøp og leasing av elbil-batteri (30 mill. kroner)

Politi og beredskap

• Økt politibemanning og mer til IKT-system i politiet (190 mill. kroner)

• Økning til Oslo politidistrikt (30 mill. kroner) og PST (20 mill. kroner)

• Økt bevilgning til Heimevernet og politiet til samtrening for objektsikring mv. (73 mill. kroner)

Integrering

• Språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn på helsestasjonene (40 mill. kroner)

• Språkopplæring for analfabeter (16 mill. kroner)

• Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere (50/50-finansiering mellom stat og arbeidsgivere) (30 mill. kroner)

Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsøkninger i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet med regjeringens forslag:

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet med regjeringens forslag:

2.1.2.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative budsjett for 2013 skiller seg fra regjeringens forslag på mange områder, men først og fremst gjennom en markant vilje til å prioritere framtid heller enn fortid, til å ta nødvendige grep for å sikre velferden for kommende generasjoner, til å omstille alle sektorer til en mer miljøvennlig framtid og til å sette folk først. Dette gjøres innenfor samme økonomiske handlingsrom og oljepengebruk som regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår imidlertid en rekke viktige strukturelle grep både på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside og ikke minst i skatte- og avgiftssystemet som over tid gjør at Norge står bedre rustet til å møte framtiden.

Venstres viktigste grep i vårt alternative budsjett for 2013 er:

• En målrettet og bred satsing på å få flere i arbeid og å skape flere arbeidsplasser.

• En gjennomført satsing på nyskaping og kunnskap.

• Et kraftig løft for å hjelpe flest mulig ut av fattigdom.

• En offensiv miljø- og klimapolitikk (hvor pengene brukes der hvor resultatene blir størst).

• Nødvendige grep for å sikre finansieringen av Folketrygden og modernisere offentlig sektor.

• Et reelt og varig grønt skatteskifte.

På disse områdene foreslår dette medlem satsinger, omprioriteringer og grep som på hvert område fører til flere milliarder kroner i målrettede tiltak ut over det regjeringen legger opp til.

Selv om Norge er i en særstilling internasjonalt når det gjelder offentlige finanser og det brukes rekordmye penger, er det en rekke utfordringer som regjeringen etter dette medlems syn ikke møter når det gjelder statsbudsjettet for 2013.

Dette er:

• Klare tendenser til todeling av norsk næringsliv.

• Ingen vilje til å ta grep for å fornye offentlig sektor.

• Stadig flere barn lever i familier som sliter med fattigdom.

• En norsk skole som opplever stadig flere, oppgaver (timer) og direktiv uten at det blir flere lærer.

• Pauseknappen står fortsatt på for forskning og høyere utdanning.

• Ingen offensiv miljø- og klimapolitikk. Klimaforliket er et absolutt maksimum og de store pengene brukes feil.

• «Å ta de rikeste» er det viktigste i skattepolitikken, ikke å skape vekst og atferdsendring.

• Rammebetingelsene for gründere og selvstendig næringsdrivende er ikke bra nok.

• Folketrygden er sterkt underfinansiert.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er lite tilpasset for å møte disse utfordringene. Profilen i statsbudsjettet er i hovedsak «uendret eller litt mer til alt» Det betyr i realiteten at fortiden vernes, mens framtiden strupes. Dette medlem mener at det er helt nødvendig å vri pengebruken fra områder der vi må bli mer effektive, og hvor potensialet er stort, til områder som bidrar til å bygge ny kunnskap og omstille Norge i en mer miljøvennlig retning; bedre IKT-infrastruktur, bedre rammevilkår for gründere og innovatører i det etablerte næringsliv, mer moderne forskningsutstyr på institutter og universiteter og en skattepolitikk som stimulerer nyskaping, vekst og miljøvennlig adferd.

På tross av den sterke økonomiske situasjonen norsk økonomi er i er det store utfordringer:

• Investeringsnivået utenom olje- og gassnæringen er lavt.

• Produktivitetsutviklingen er svak.

• Vi står foran en eksplosiv økning i antall personer over 62 år, samtidig er økningen i antall som tar ut tidligpensjon langt høyere enn det regjeringen har lagt til grunn.

Gitt en slik situasjon – som dokumenteres gjennom regjeringens egne budsjettdokumenter – er det åpenbart at politikken og strategien i langt større grad burde basert seg på å redusere det offentliges kostnader gjennom effektivisering og innovasjon og en mye større vektlegging av tiltak som kan øke investeringslysten og øke produktiviteten i norsk næringsliv, særlig den delen av norsk næringsliv som verken inngår i eller leverer produkter og tjenester til petroleumsindustrien.

Dernest burde strategi og politikken være å kutte kostnader i tilskuddsordninger som virker kontraproduktivt eller som treffer der hvor det ikke burde, og heller bruke budsjettets utgiftsside til målrettet å treffe dem som har mest behov. De siste tre årene har veksten i utbetaling til alderspensjon økt betraktelig. Dette skyldes i stor grad omleggingen til ny AFP.

Og sist, men ikke minst burde det vært en målrettet strategi for å nå målene i klimaforliket og omstille Norge i en miljøvennlig retning. Klimatrusselen har ikke blitt noe mindre de siste årene, derfor er det etter dette medlems syn trist at regjeringen åpenbart ser på klimaforliket som et absolutt maksimumsnivå og hvor de store pengene brukes på «symbolsaker» heller enn målrettet på tiltak som virker og som er nødvendige.

Dette medlem vil møte disse utfordringene gjennom å:

• Styrke fastlandsindustri og næringsliv ved skattelette, målretting av offentlig virkemiddelapparat og en reell satsing på forskning og utdanning.

• Fornye offentlig sektor ved større bruk av konkurranse, en bedre offentlig innkjøpspolitikk og bedre ressursbruk.

• Sørge for en storstilt satsing for å løfte barn og barnefamilier ut av fattigdom, både gjennom målrettede tiltak, ved å skape flere arbeidsplasser og ikke minst omfordele velferdsytelser og universelle ordninger.

• Prioritere flere og mer motiverte lærere og flere studieplasser.

• Kraftig øke innsatsen på forskning som både innebærer et betydelig løft i næringsrettet forskning, miljø- og klimaforskning, nytt og bedre utstyr og en langsiktig finansiering av forskning som gir vekst og stabilitet over tid.

• Vise en reell vilje til å bygge ut jernbane, til å satse storstilt på kollektivtransport i de store byene og bruke klimapengene der resultatene er størst.

• Legge om skattesystemet fra «rød» til «grønn» skatt. Mindre skatt på arbeid, arbeidsplasser, innovasjon, miljøvennlige løsninger og norsk eierskap. Mer skatt på miljøfiendtlig adferd.

• Bedre rammebetingelsene for gründere og selvstendig næringsdrivende både gjennom sosiale ordninger og rettigheter, gjennom skattesystemet, forskning og det offentlige virkemiddelapparat.

• Styrke finansieringen av Folketrygden, både inntekts- og utgiftssiden.

Dette medlem foreslår i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 å omprioritere ca. 23 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside. Det gjøres innenfor et samlet opplegg som er det samme som regjeringen legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil imidlertid peke på at skattelette virker mindre ekspansivt enn økte offentlige utgifter og at Venstres samlede opplegg i så måte virker svakt mer innstrammende på norsk økonomi enn regjeringens samlede opplegg.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser, mill. kroner):

Dette medlem foreslår i tillegg å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å stimulere til gode rammevilkår for næringslivet lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres 11 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Flere arbeidsplasser og flere i arbeid

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelle gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer til handlinger. Fordette medlem handler det om å sette de som våger, de som satser og tar en risiko først, og hensynet til systemet, fagbevegelse og regelrytteri i andre rekke.

En god næringspolitikk er den ene pilaren for å sikre framtidig velferd, den andre er å få flere av de som i dag faller utenfor arbeidsmarkedet i arbeid. Vi er helt avhengig av at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere langt flere i arbeidslivet. I dag er nesten 600 000 personer eller 20 pst. av alle i arbeidsfør alder på en eller annen trygdeytelse i stedet for å være i arbeid. Nær 15 pst. – og det har vært stabilt over tid lenge – er uføretrygdet eller på vei til å bli uføretrygdet.

For flere er det av ulike og åpenbare årsaker ikke mulig å bidra i det ordinære arbeidslivet, men for svært mange både burde og skulle det være mulig å delta i større grad enn i dag. Venstres alternative statsbudsjett har derfor en rekke tiltak og stimuli for å få flere av denne gruppen i arbeid. Det gjøres med et bredt spekter av virkemidler, både i form av skattestimuli, i form av målrettede støtteordninger over statsbudsjettet og med en grunnleggende tankegang om å lage et arbeidsmarked med større fleksibilitet der det både det skal være lettere å kombinere arbeid og trygd, mer fleksibilitet når det gjelder permisjonsreglene og tidligere avklaring når det gjelder langtidssykemeldte. Dette er også å sette folk først, og tilpasse systemet etter menneskene, ikke omvendt.

Flere i arbeid, færre på trygd

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år, statsbudsjettet for 2013 er ikke et unntak, snarere det motsatte. Svært mye av handlingsrommet i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2013 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Andelen eldre anslås videre å øke fra i overkant av 20 pr. 100 personer i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 pr. 100 personer i yrkesaktiv alder i 2020 og videre til 40 pr. 100 personer i 2060. I tillegg kommer det faktum at netto overføringer over statsbudsjettet er negativt for alle aldersgrupper over 63 år. Samlet gir det oss noen store utfordringer i tiden som kommer.

Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid. Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Derfor foreslår dette medlem en rekke tiltak for å legge forholdene bedre til rette for at personer med redusert funksjons- og/eller arbeidsevne skal kunne delta i arbeidslivet nettopp ut fra egne forutsetninger.

Derfor foreslår Venstre:

• Et eget skattefradrag på 6 000 kroner for alle mellom 62 og 66 år som velger å arbeide og ikke ta ut ytelser fra Folketrygden.

• 2 000 flere «varig tilrettelagte» tiltaksplasser.

• 100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

• 20 mill. til ulike tiltak for å hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet.

• Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap.

• Styrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

• Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

• Både å øke lærlingtilskuddet og å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

• Satse målrettet på ulike tiltak for å hindre drop-out fra videregående skole.

• Mer fleksible regler når det gjelder permittering.

• Forskuttering av uførereformen, slik at det allerede fra 2013 i langt større grad blir mulig å arbeide etter evne og kombinere det med uføreytelser.

• At de statlige bidragene til nye AFP-pensjonister avvikles fra og med 2013. Det vil fortsatt være mulig å avtale AFP, men det skal i så fall finansieres av arbeidsgiver og arbeidstaker selv.

• Enkelte mindre endringer i sykelønnsordningen som bidrar til raskere avklaring, økt forutsigbarhet for både arbeidsgiver og arbeidstaker og mer fleksible regler for de som åpenbart kommer tilbake etter endt sykdomsforløp selv om det går ut over dagens maksimaltid.

• Økt satsing på rusomsorg, forebygging og psykiatri.

En reell aktiv næringspolitikk

Regjeringen har i lang tid omgitt seg med et mantra om en aktiv næringspolitikk. Det er imidlertid umulig å få øye på hva denne aktive politikken er. De store statseide selskapene får «dure på» som de vil, og den offentlige styringen av eierskapet i selskapene er mer avhengig av næringsministerens «private innfall» enn av forutsigbarhet eller med tanke på å få inn gode minoritetseiere i selskapene hvor staten er den dominerende eier. Et godt eksempel på den manglende forståelsen av roller er næringsminister Trond Giskes svar på børsdirektør Bente Landsnes berettigede kritikk og advarsel om at tilliten til å være medaksjonær med staten i store norske selskapene svekkes og det igjen skader det verdien av selskapene etter Giskes mange forsøk på å detaljstyre Telenor. Til det svarer Giske at:

«Dette syns jeg børsdirektøren skal holde seg langt unna. Hvordan vi forvalter fellesskapets verdier i de børsnoterte statlige selskapene, er det politiske miljøets sak.»

Det er lite eller ingen vilje fra regjeringen til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig næringsdrivende. I den grad det gjøres noe, går det som regel i feil retning.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Dette medlem vil satse på gründere og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2013.

Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende og innovative bedrifter i hele landet. Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut – og hvor de siste sju årene dessverre har vært de tapte muligheters år. Norge ligger nå på en 17. plass i Europa i innovasjon når 34 land sammenlignes (se tabell under). Til sammenligning kommer våre naboland Sverige, Danmark og Finland på hhv. andre-, tredje- og femteplass. Norge omtales som en moderat innovatør, mens våre naboland er innovasjons-ledere. Norge kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater og innovatører. I omtalen av Norge heter det at:

«Norway is one of the moderate innovators with a below average performance. Relative strengths are in Human resources, Open, excellent and attractive research systems, Finance and support and Linkages & entrepreneurship. Relative weaknesses are in Firm investments, Intellectual assets, Innovators and Economic effects.».

Innovation Union Scoreboard 2011

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet for dette medlems næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem ønsker en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og viktige utdanningsmiljøer. Dette medlem vil dessuten satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.

Derfor foreslår Venstre:

• Å innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for kostnader. Det vil bety en betydelig forenkling og en skattelette for om lag halvparten av alle selvstendig næringsdrivende.

• Å innføre en fondsordning som likebehandler og likebeskatter selvstendig næringsdrivende og AS.

• Økte beløpsgrenser til selvstendig næringsdrivende når det gjelder sparing til egen pensjon.

• Endring av reglene for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende.

• Heving av omsetningsgrensene for rett til årlig oppgavetermin (momsregisteret) til 2 mill. kroner.

• Oppheving av reglene i merverdiavgiftsloven om bruk av egen kompetanse på fritiden knyttet til egen eiendom for enkeltpersonsforetak.

• En kraftig styrking av Skattefunn-ordningen og en storstilt satsing på forskning og innovasjon.

• Å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere.

• En styrking av de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger. Dekningsgraden økes fra 65 til 80 prosent.

• Fritak for arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 årene.

• Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats under Skattefunn.

• Økt tilgang på risikovillig kapital gjennom en Kapitalfunn-ordning.

• Styrking av Ungt Entreprenørskap

• Dobling av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter.

Et framtidsrettet og moderne offentlig virkemiddelapparat

Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver ulike former for nyskaping og innovasjon. De mest framtredende og toneangivende er Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, men også investeringsselskaper som Investinor og Argentum. Det åpenbare spørsmålet er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok for å kunne styrke Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Dette medlem stiller seg noe tvilende til om dagens struktur er hensiktsmessig.

Dette medlem viser til at Venstre har tidligere foreslått å dele Innovasjon Norge i to ulike deler (Dokument 8:3 S (2009–2010)). Dette ble ytterligere konkretisert gjennom forslag om en egen kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dokument 8:78 S (2011–2012).

Dette medlem har også foreslått å opprette et eget norsk Regelråd (Dokument 8:61 S (2009–2010)) og opprette et eget organ for investering i klimateknologi og klima- og miljøvennlig omstilling (Klimatek). Disse forslagene konkretiseres ytterligere. I tillegg vil dette medlem legge ned Investinor og overføre investeringsporteføljen til hhv Klimatek og Innovasjon Norge.

Hovedtankegangen er at alle (Innovasjon Norge i to hoveddeler, Regelråd og Klimatek) samlokaliseres med relevante utdannings- og forskningsmiljøer i de største byene. På den måten får vi et mer mangfoldig og vitalt offentlig virkemiddelapparat og vi får en ytterligere «vinn-vinn-situasjon». En slik omlegging vil både styrke utdanningsinstitusjonene og sikre kompetent arbeidskraft til de viktigste offentlige aktørene innenfor innovasjons- og nyskapingssegmentet. Det vil etter dette medlems syn også bidra til en større lokal forankring i utviklingen og utformingen av innovasjons- og nyskapingspolitikken.

Dette medlem foreslår dessuten at det opprettes et eget organ for å samordne den statlige innstasen når det gjelder klimateknologi, «Klimatek». I forhold til Venstres tidligere «Klimatek» er det ikke lenger bare snakk om et halvstatlig investeringsselskap, men et organ som også på sikt tar over investeringsporteføljen til Investinor når det gjelder Energi og Miljø, og som i tillegg får ansvar (fra 2014) for den samlede statlige innsatsen innenfor miljø- og klimateknologi over statsbudsjettet (det såkalte miljøteknologiprogrammet). Dette programmet skal etter planen være på 500 mill. kroner over tre år og er nå fordelt mellom en egen miljøteknologiordning i Innovasjon Norge, etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon for miljøteknologi (under Forskningsrådet), noe satsing på havvind over OEDs budsjett og noe til Transnova over SDs budsjett.

Derfor foreslår Venstre:

• En forsterket inkubatorsatsing gjennom SIVA med 75 mill. kroner.

• Dobling av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd forvaltet av Innovasjon Norge.

• Styrking av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge med 75 mill. kroner.

• Etablering av en ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser.

• En økning av den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner.

• Oppretting av et eget investeringsselskap, Klimatek, for investering i klimavennlig næringsvirksomhet.

• Styrking av ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.

• Økt næringsrettet forskning med 200 mill. kroner, hvorav 50 mill. til Forny2020/TTO (kommersialisering av forskning) og 75 mill. kroner til BiA-programmet (innovasjonsprosjekter i norske bedrifter).

• 50 nye nærings-PhD under Forskningsrådet.

Et enklere Norge

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Selv om regjeringen har gjort noe, er det langt igjen. Tidsbruk knyttet til rapportering og skjemaer koster bedriftene for mye, og som figur 6.2 på side 117 i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013 viser, er det bare i det siste året til Bondevik II-regjeringen at næringslivet opplevde en substansiell endring av tidsbruken knyttet til rapportering.

Derfor foreslår Venstre:

• Oppretting av et eget norsk Regelråd etter svensk suksessmodell.

• Reduserte gebyr knyttet til rapportering til Brønnøysund-registrene og søknader om arbeidstillatelser.

• Avvikling av arveavgiften.

• Å innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for faktiske kostnader.

• Et enklere mva.-system. Lik sats på all matservering uansett om den spises «inne» eller «ute».

• Dobling av omsetningsgrensen til 2 mill. kroner for rett til årlig oppgavetermin vedrørende momsinnbetaling og rapportering.

• Bedre og mer fleksible permitteringsregler.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 11,75 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Forskning og utdanning

Dette medlems mål er å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende generasjoner.

Framtida begynner i klasserommet. Dette medlem vil derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er førsteprioritet i vårt alternative statsbudsjett. Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.

Dessverre er ikke Norge akkurat ledende når det gjelder vilje til satsing på forskning og utdanning. Pauseknappen har vært på i snart 8 år når det gjelder satsing for forskning og høyere utdanning og når det gjelder grunnskolen er det en detaljstyring og en rekke lovpåbud om alt fra bananer, ufaglært leksehjelp til obligatorisk kulturskole som et ledd i det frivillige tilbudet SFO som preger regjeringen, heller enn en nødvendig prioritering av flere og bedre lærere.

Sammenligner vi oss med andre land det er naturlig å skule til, er den norske satsingen på utdanning målt som andel av BNP ikke mye å skryte av.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem kan ikke understreke nok betydningen av det å prioritere forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Det skjedde dessverre ikke. Regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – har så langt presentert åtte statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som er nødvendig og som sektoren etterspør. Den rød-grønne regjeringen har stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Dette medlem stiller seg spesielt undrende til regjeringens forslag om å avvikle Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen for forskning, som ble gjennomført i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Begge deler har medført forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen. Dessuten med svært sviktende argumentasjon. Argumentasjonen for å avvikle Forskningsfondet var at avkastningen ikke var god nok, samtidig oppretter regjeringen i statsbudsjettet for 2013 en ny fondsordning knyttet til klimatiltak i industrien som tydeligvis gir god nok avkastning. Det samme gjaldt gaveforsterkningsordningen. Daværende statsråd Aasland argumenterte med at man ikke fikk brukt opp alle pengene så derfor avviklet man likegodt ordningen (!):

«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.»

Dette medlem stiller seg fortsatt uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. Mellom 2006 og 2012 har privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1 289 mrd. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge.

Derfor vil Venstre:

• Gjeninnføre Forskningsfondet og styrke og gjeninnføre gaveforsterkningsordningen til forskning.

• Styrke Skattefunn-ordningen.

• Innføre skattefritak for alle forskningsinstitusjoner som mottar statlig basisbevilgning.

• Øke innsatsen når det gjelder næringsrettet forskning og ressursforskning med 220 mill. kroner.

• Øke innsatsen når det gjelder miljø- og klimaforskning med 185 mill. kroner.

• Tilføre Forskningsrådet 50 mill. kroner i frie midler.

• Bevilge 75 mill. kroner til nytt forskningsutstyr.

• 50 nye nærings-phD.

Det faktum at flere vil ta høyere utdanning representerer en kjempemulighet for å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Det er imidlertid behov for en konkret og forpliktende plan for hvordan vi skal møte utdanningsetterspørselen og samtidig opprettholde kvaliteten, og det er behov for å styrke institusjonenes handlingsrom. Ingen av disse delene finnes i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke nytter å opprette studieplasser med mindre man samtidig styrker institusjonene gjennom økte basisbevilgninger. Institusjonene vil fortsatt slite med knappe rammer hvis man legger regjeringens statsbudsjett til grunn.

Derfor foreslår Venstre:

• 2 000 nye studieplasser

• Styrket basisfinansiering av UH-sektoren med 200 mill. kroner

• 500 nye stipendiatstillinger

• 100 nye post.doc-stillinger

• Oppstarts- og prosjektbevilgning til en rekke nye undervisningsbygg

• Styrke barnevernpedagogutdanningen

Kunnskapssamfunnet krever omlegging til et nytt nærings- og arbeidsliv i Norge. For dette medlem er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.

Dette medlem vil også satse sterkt på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til fornyelse og nyskaping. Kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av framtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning og en vilje til å legge til rette for gründerskap og innovasjon som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.

Studenter

Dette medlem vil legge til rette for en bedre hverdag for studentene. Det må være mulig å være student på heltid og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flest mulig av de som ønsker det får plass på høyskoler og universitet – og gjennomfører studieløpet på tilnærmet normert tid. Dette medlem mener videre at det er bra om norske studenter velger å studere i andre land og vil legge til rette for at det er mulig for flere. Det er også viktig at det er gode velferdsordninger og at bygges nok studentboliger i de største universitets- og høyskolebyene.

Derfor foreslår Venstre:

• Å innføre 11 måneders studiestøtte.

• Indeksregulering av studiestøtten fra 2005.

• Utviding av Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder.

• 1 000 nye studentboliger årlig.

• Endre dagens ordning med et ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, med et behovsprøvd, men langt bedre stipend.

• Å utvide Lånekassens studiestøtte-ordninger til flere land, bl.a. ikke-vestlige.

• 2 000 nye studieplasser.

Grunnopplæringen

En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette medlem vil ha en god skole for elevene, derfor satser vi på læreren.

Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, og i tillegg tilby alle som er lærere i dag en systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Det er også viktig at læreren får frigjort mest mulig tid til undervisning og ikke bruke fullt så mye ting til de andre utfordringer i og rundt klasserommet. Dette medlem foreslår derfor å styrke rådgivningstjenesten og ikke minst til flere spesialpedagoger og mer skolehelsepersonell. Dette medlems mål er 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire årene.

Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre vil dette medlem prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for å redusere frafall i skolen.

En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem også her å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker.

Dette medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet. Dagens ordning kan i beste fall karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette medlem vil derfor erstatte dagens ordning med en ordning i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part.

Derfor foreslår Venstre:

• Å bevilge 412,5 mill. kroner i ulike tiltak for etter- og videreutdanning av lærere.

• 75 mill. kroner til rekrutteringstiltak for å få flere til å fortsette i læreryrket og rekruttere nye grupper inn i skolen.

• 250 nye helsesøster, kuratorer og psykologer i skolen.

• Styrking av rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner

• Endre leksehjelpsordningen fra «obligatorisk» 1–4 trinn til en fleksibel ordning for hver skole og kommune

• Endre innretningen av tilskuddsordningen til lærere i ungdomsskolen slik at den ikke straffer «flinke» kommuner og belønner «dårlige».

• Å opprette en tilskuddsordning for samarbeidstiltak mellom skole og barnevern

• Et pilotprosjekt for barn og unge med skrivevansker.

• Å starte arbeide med å gjøre alle skoler universelt utformede innen 10 år.

• Utviding av rammene for rentekompensasjon til vedlikehold av skole- og svømmeanlegg med 5 mrd. kroner

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet bokført satsing på forskning og utdanning med om lag 3,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Miljø- og klimavennlige løsninger

Vi skal bevare naturen, miljøet og ressursene våre for å sikre oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende, men gir også nye muligheter. Norge må ta de avgjørende skrittene fra å være en gammeldags fossilnasjon til å bli et miljøpolitisk foregangsland. Norge må være i front med å satse på fornybar energi, utvikle og ta i bruk ny teknologi. Vi må skape nye grønne arbeidsplasser og gjøre det både enkelt og rimelig å være miljøvennlig.

En utslippsfri samferdselssektor

Dette medlem vil ha en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Det skal også lønne seg å reise kollektivt både økonomisk og tidsmessig. Bedre kollektivtilbud gjør det enklere å reise og det er bra for klimaet. Derfor vil dette medlem ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud. Og derfor er dette en av hovedsatsingene i Venstres alternative statsbudsjett for 2013.

Derfor foreslår Venstre:

• Skattefritak for månedskort på kollektivtransport betalt av arbeidsgiver.

• Momsfritak for leasing av el-bil og på batterier til el-biler

• Et nytt tilskuddsprogram for flere hurtigladestasjoner for el-biler på 50 mill. kroner.

• Reduserte satser når det gjelder kilometersats i reisefradrag og skattefri kilometergodtgjørelse knyttet til reiser med privatbil

• Styrking og utvidelse av belønningsordningen for kollektivtransport med 200 mill. kroner.

• En ny tilskudds ordning til særskilte kollektivtransport-tiltak i storbyområder.

• Økt satsing på jernbane; både drift vedlikehold og investering på 550 mill. kroner.

• Opprettelsen og oppkapitalisering av InterCity AS for å få fortgang i arbeidet med å bygge ut InterCity-trianglet for hurtiggående jernbane mellom de største byene på Østlandet.

En ambisiøs miljøpolitikk

Dette medlem ønsker en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Og det er definitivt en politikk som setter folk først. Det å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

Derfor foreslår Venstre:

• Et reelt og varig skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner

• Egne og bedre skattesatser og beløpsgrenser når det gjelder avskrivningsregler og Skattefunn knyttet til klima- og miljøgevinst.

• Momsfritak for økologisk mat

• Styrking av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge med 75 mill. kroner

• Oppretting av et eget investeringsselskap «Klimatek» for investering i klimavennlig norsk næringsliv og innovasjon.

• Økt satsing på miljø- og klimaforskning med 185 mill. kroner

• Økt statlig erverv av friluftsområder

• Økte bevilgninger til opprydning av gammel forurensing

• Innføring av panteordning for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy

• Ingen petroleumsaktivitet i sårbare områder som ved Jan Mayen.

Et klimavennlig samfunn

Dette medlem vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 21 (2011–2012) Norsk Klimapolitikk, men det er langt mindre positivt at regjeringen i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd. Dette medlem mener virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg må vi fokusere på virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få på plass mer fornybar energi og sørger for en mer robust energiinfrastruktur.

Derfor foreslår Venstre:

• Å innføre et skattefradrag på inntil 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen bolig.

• Å likestille reglene for norsk og svensk «grønn» kraftproduksjon gjennom bedre avskrivningsregler.

• Skrote alle norske CO2-kvoter i det europeiske kvotemarkedet.

• Avvikle de fleste fritak for CO2-avgift.

• Å opprette en egen tilskuddsordning for utvikling av varmeenergi på 100 mill. kroner

• Styrking av Energifondet med 100 mill. kroner

• Oppretting av et demoanlegg for vindkraft til havs.

• Økning av kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner.

• Å si opp avtalen om fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad og heller bruke ressursene på å gå videre med CO2-fangstanlegget på Kårstø, erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et nytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring og å utlyse en konkurranse der målet er å finne det mest egnede prosjektet for å utvikle teknologi for CO2-fangst fra industrielle utslipp.

• En dobling av CLIMIT-programmet (forskning på fangst og lagring av CO2)

I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene noe forslaget til statsbudsjett for 2013 viser med all tydelighet. I stedet for å øke avgiftene reduseres miljøavgiftene samlet med ca. 30. mill. kroner om vi ser bort fra økningen i CO2-avgiften for petroleumssektoren som var en del av klimaforliket. Og når det gjelder omsettelige utslippskvoter har regjeringen så langt vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en slik politikk og foreslår derfor en skroting av norske klimakvoter i tråd med det som miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev til EU og bedt EU om å gjøre, men som han av uforståelige årsaker mener at Norge skal slippe unna.

Dessverre er hovedinntrykket av den samlede miljøinnsatsen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 et langt forsvar av den profilen olje- og energiminister Ola Borten Moe er den største eksponent for: «Svaret er olje, hva er spørsmålet?».

Dette medlem registrerer at man i statsbudsjettet legger opp til en storstilt oljeaktivitet i sårbare områder som utenfor Jan Mayen.

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 9 mrd. kroner, 4 446,8 mill. kroner i bevilgninger for 2013 og fondsavsetninger på totalt 8,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet bokført satsing på miljø- og klimatiltak med ca. 4,45 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Færre fattige barn

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen, til tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold.

Forslagene framsatt i det nevnte representantforslag ble avvist under henvisning til fordelingsmeldingen. Under debatten om forslaget (19. mars 2010) sa bl.a. representanten Anette Trettebergstuen at:

«Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en fornyet innsats mot fattigdom i den varslede stortingsmeldingen.»

Dette medlem konstaterer at det ikke var noen fornyet satsing mot fattigdom i fordelingsmeldingen, men en opplisting over det regjeringen har gjort de siste 6 årene – og som beviselig har ført til flere fattige barn og barnefamilier, ikke færre. Det ble så langt dette medlem kan se ikke lansert ett nytt tiltak mot fattigdom i en melding på 116 sider. Det mest konkrete løftet var at:

«Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor særlig utsatte grupper.» (side 10),

at:

«Aktuelle departementer arbeider nå med å vurdere forslagene fra utvalget og innspillene fra høringsrunden» (Om tiltak for utsatte barn og unge, side 60)

og

«Regjeringen vil derfor utrede disse spørsmålene videre og vurdere behovet for eventuelle tiltak» (om grunnskole og SFO, side 101).

Det er også nærliggende å konkludere med at det er viktigere for regjeringen og regjeringspartiene å bekjempe rikdom enn å bekjempe fattigdom. I så måte har regjeringen på sett og vis lyktes gjennom å ha gjort det mindre lønnsomt å eie, drive og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Etter dette medlems syn må det unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe fattigdommen, at det etter sju års regjeringstid har blitt flere fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg.

Søker man i Finansdepartementets pressehefte om statsbudsjettet for 2013 på ordet «fattigdom» – får man null treff. En ikke-prioritert oppgave i 2013, heller.

I valgkampen 2005 – dokumentert i filmen «Oljeberget» – fikk statsministeren et spørsmål om hvorfor det er behov for en ny regjering.

På det spørsmålet svarer statsministeren – svært presist:

«Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det alene er en god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005».

Den samme argumentasjon er etter dette medlems syn en minst like god nok grunn til å skifte regjering den 9. september 2013.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Derfor foreslår dette medlem – som en hovedsatsing for å bekjempe fattigdom i barnefamilier – å øke sosialhjelpssatsene med 20 pst. eller tilsvarende en økning på 1 095,- pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Total koster et slikt løft 850 mill. kroner.

En reell fordelingspolitikk

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.

Dette medlem mener at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt (over 750 000,-), og en betydelig lettelse for de med lav (under 300 000,-).

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Som utgangspunkt for regnestykket (76,5 mill. i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene. Kommunene står fortsatt fritt (slik 94 kommuner gjør i dag) til å foreta ytterligere prisreduksjon for de med minst inntekt om de skulle ønske det.

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192 kroner for heldags plass pr. måned Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

Som bakgrunn for regnestykket (47,2 mill. i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.

Dette medlem forslår videre en provenynøytral omlegging av barnetrygden. En slik omlegging kan se ut om lag som i tabellen under.

Som følge av dette medlems forslag til endringer i skattesystemet, forslag om en betydelig opptrapping av sosialhjelpssatsene og forslag til gradert oppholdsbetaling i barnehage og SFO og omlegging av barnetrygden kan fattige familier få rundt 2 000 kroner mer pr. måned å rutte med, hvilket for mange kan være helt avgjørende for en langt bedre hverdag og et langt skritt bort fra fattigdom.

Tabellene under viser to tenkte eksempler som følge av Venstres alternative statsbudsjett 2013:

Derfor foreslår Venstre:

• Differensiert foreldrebetaling i barnehage og SFO

• Inntektsgradert omfordeling av barnetrygden

• Økte sosialhjelpssatser med 20 prosent

• Økte tilskudd til frivillige organisasjoner som driver aktiviteter overfor fattige barn

• Økt bruk av gratis kjernetid i barnehager i områder med stor innvandrerandel

• Styrking av helsesøstertjenesten

• Gratis helsehjelp og tannhelse fram til fylte 20 år.

• Å styrke det kommunale barnevernet

• En ordning med boligtilskudd til etablering av utleieboliger og innføring av ordning med «hjemkjøp» av boliger

Hjelp flere inn på arbeidsmarkedet

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster. I framtida vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid.

Derfor foreslår Venstre:

• 2 000 flere «varig tilrettelagte» tiltaksplasser.

• 100 ekstra trainee-plasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

• 20 mill. kroner til ulike tiltak for å hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet.

• Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap.

• Styrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

• Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

• Både å øke lærlingtilskuddet og å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

• Satse målrettet på ulike tiltak for å hindre drop-out fra videregående skole.

• Mer fleksible regler når det gjelder permittering.

• Forskuttering av uførereformen, slik at det allerede fra 2013 i langt større grad blir mulig å arbeide etter evne og kombinere det med uføreytelser.

• Universell utforming av alle skolebygg i løpet av 10 år.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Enkelte andre satsinger

I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1–4 foran, fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. 2 000 flere sykehjemsplasser, 2 000 flere barnehageplasser slik at også barn født etter 1. september får plass, selvstendig opptjeningsrett for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en økt kultursatsing på om lag 180 mill. kroner, inkludert en økt merverdiavgiftskompensasjon til idrettsanlegg på 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår også 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI/politiet for en mer effektiv saksbehandling og raskere returordninger knyttet til asylsøknader.

Dette medlem foreslår videre å sette av en pott på 100 mill. kroner under Kommunaldepartementets budsjett for å kompensere kommunene for uforutsette utslag av samhandlingsreformen.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår samlet påplusninger og omprioriteringer på om lag 11,6 mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2013.

Et grønnere og sunnere skatte- og avgiftssystem

Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk. Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året før og året før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk om «å ta de rikeste».

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap dette medlem ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og uoversiktlig økonomisk situasjon hos mange av våre handelspartnere og fare for økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2013. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.

I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner, hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to tydelige grep i skattepolitikken.

Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen under), for det andre bidrar det til å bedre underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen under vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.