3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjettet

3.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2012–2013)

Budsjettforslaget for 2013 bidrar til økt omfang og høyere kvalitet på de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg og kunnskap på alle nivåer. Sikkerhet og beredskap styrkes. Bevilgningene til samferdsel og IKT foreslås økt, og det legges til rette for økt verdiskaping i hele landet.

Kommunene har fått et betydelig økonomisk løft de siste årene. Fra 2005 til 2012 har deres inntekter økt reelt med 61 mrd. kroner, eller 2,7 pst. pr. år. Dette er en halv prosentenhet høyere enn i de foregående 15 årene. En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner fra 2012 til 2013, hvorav 5 mrd. kroner i frie inntekter.

Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Eldreomsorgen skal gi trygghet og være tilpasset behovet hos den enkelte. Regjeringen vil gi tilsagn til 12 000 nye sykehjems- og omsorgsplasser i perioden 2008–2015. I budsjettet for 2013 legges det til rette for 1 750 nye plasser. Tilskuddet til kommunene til dagaktivitet for personer med demens økes tilsvarende om lag 1 500 nye plasser. Det legges opp til at pasientbehandlingen i sykehusene kan øke med vel 2 pst. fra 2012 til 2013.

Samfunnssikkerhet og beredskap: Regjeringen prioriterer virksomheter med ansvar for sikkerhet og beredskap. Det gjelder blant annet Justis- og beredskapsdepartementet, politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det legges til rette for at nye redningshelikoptre skal kunne leveres i perioden 2016–2020, med kontraktsinngåelse i 2013. Vedlikehold av dagens redningshelikoptre styrkes, slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på plass. Sikringstiltak i regjeringskvartalet, erstatningslokaler og behov for økt vakthold gjør det også nødvendig med økte bevilgninger.

Barn og unge: Barnevernet styrkes, særlig på kommunalt nivå. Satsingen på barnehagene fortsetter, blant annet med nominelt uendret foreldrebetaling og opptrapping mot likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Grunnopplæring styrkes ved at det innføres én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn) fra høsten 2013. På ungdomstrinnet foreslås blant annet en fireårig forsøksordning med flere lærere, samt å innføre valgfag på 9. trinn. Regjeringen vil også styrke fag- og yrkesopplæringen og øke investeringsrammen til rehabilitering av skole- og svømmeanlegg.

Høyere utdanning og forskning: Regjeringen vil opprette 3 250 flere studieplasser i 2013. Dermed kan studieplasser opprettet i tidligere år videreføres med nye kull. Det foreslås å legge til rette for bygging av 1 000 nye studentboliger. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på anslagsvis 27 mrd. kroner. Norge er med dette blant de OECD-landene som har høyest offentlig finansiert forskning pr. innbygger. Det foreslås økte bevilgninger til isgående forskningsfartøy, internasjonale romprogrammer og EUs rammeprogram for forskning, samt forskning på nanoteknologi, klima, samfunnssikkerhet og mat.

Samferdselstiltak: Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn den forrige planen. Bevilgningene til vei-, jernbane- og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kroner i 2013. Dermed oppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden 2010–2013. For vei og jernbane overoppfylles rammene betydelig. Samlet bevilges vel 1,5 mrd. kroner mer i perioden enn planlagt.

Klima- og miljøtiltak: I klimameldingen ble det varslet at regjeringen vil forsterke den nasjonale virkemiddelbruken. Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres i 2013. Blant tiltakene som foreslås prioritert er et nytt klima- og energifond, CO2-håndtering, økt CO2-avgift for petroleumsnæringen, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, tiltak mot avskoging i utviklingsland og sikring av naturmangfoldet.

Bistand: Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden med 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt også i 2013. Det innebærer en økning av bistandsbudsjettet på 2,4 mrd. kroner, til 30,2 mrd. kroner. Innenfor bistandsbudsjettet prioriteres klima- og skoginitiativet, fornybar energi, globale helse- og vaksineinitiativ og utdanning.

Et arbeidsliv for alle: Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling. Vår felles arbeidsinnsats er også grunnlaget for velferdssamfunnet. Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå på om lag 70 700 plasser i gjennomsnitt i 2013. Tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne øker med 500 plasser til 54 700. Også jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med oppfølging av ungdom som faller utenfor arbeid og utdanning styrkes. Jobbsjansen, som retter seg mot innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet og som ikke fanges opp av andre ordninger, innføres fra sommeren 2013. Det foreslås 736 mill. kroner til moderniseringen av IKT i Arbeids- og velferdsetaten.

Kulturløftet: Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Gjennom Kulturløftet bidrar regjeringen til at kunst og kultur blir tilgjengelig for stadig flere, både som deltakere og publikum, i alle deler av landet.

En mer effektiv stat: Regjeringen har som mål at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som hovedregel skal skje digitalt. I budsjettforslaget for 2013 legger regjeringen opp til å øke bevilgningene til IKT- og digitaliseringstiltak på en rekke områder, både til allerede igangsatte prosjekter og til nye tiltak for digitalisering av forvaltningen.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok. Kommuneøkonomien er også omtalt i avsnitt 3.3.

Høye boligpriser har gjort det vanskelig for mange å komme inn i boligmarkedet. I den nylig framlagte bygningsmeldingen ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner i 2012. Dette høye nivået videreføres i 2013.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2013 etter den vedtatte inndelningen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 1 settes til 5 045 803 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

Effektivisering og fornying av offentlig sektor

Flertallet er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig gitt de overordnede politiske prioriteringene. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til, og oppslutningen om fellesskapsløsningene og den norske velferdsmodellen.

Flertallet viser til at en endret alderssammensetning i befolkningen, med en stadig økende andel eldre vil øke presset på offentlige budsjetter, både gjennom økte utbetalinger og større etterspørsel etter offentlige tjenester, og fordi en lavere andel vil arbeide og betale skatt. Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden og for å sikre oppslutning om organiseringen av velferdssamfunnet vårt.

Flertallet viser til at erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan være betydelige. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling for innbyggerne samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene. Etter at Lånekassen innførte elektroniske tjenester har saksbehandlingstiden blitt halvert fra 16 til 8 dager, bemanningen er redusert med 15 pst. og innsparingene tilsvarer om lag 50 mill. kroner årlig.

Flertallet viser til omtalen av fornying av offentlig sektor i nasjonalbudsjettet for 2013 og er tilfreds med at effektiviserings- og fornyingstiltak gis bred oppmerksomhet fra regjeringen, bl.a. gjennom digitaliseringsprogrammet som ble lagt fram i 2012. Her legges det opp til at tjenester til innbyggerne, som søknader, fakturering, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapportering som hovedregel skal skje digitalt.

Flertallet viser til at EDAG (Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver) er en forenkling anslått til å gi arbeidsgiverne årlige besparelser på om lag 500 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 153,9 mill. kroner til EDAG i sitt budsjettforslag for 2013.

Flertallet viser også til Nærings- og handelsdepartementets forenklingsprosjekt for å effektivisere samhandlingen mellom staten og næringslivet og til forenkling i byggeforskriftene som ble presentert i Bygningsmeldingen fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Flertallet har merket seg at Innbyggerundersøkelsen viser at et klart flertall av innbyggerne er svært tilfredse med å bo i Norge og i egen kommune, men at det er forbedringspotensial på flere områder, blant annet i Nav. Flertallet viser til at Nav sliter med mange og til dels gamle IKT- løsninger, og at regjeringen har startet et større program for modernisering av IKT i Nav. Prosjekt 1 startet opp i august 2012 og planlegges gjennomført over 2,5 år. For 2013 foreslår regjeringen å bevilge 735,5 mill. kroner til prosjektet.

Flertallet understreker betydningen av det pågående fornyings-, forenklings- og effektiviseringsarbeid i statsapparatet. Dette arbeidet må dokumenteres gjennom at innbyggere, kommuner og næringsliv opplever at samhandlingen med statlige virksomheter blir lettere og raskere og at offentlig sektor kan vise til at forholdet i ressursbruken mellom tjenester og forvaltning utvikler seg i retning av større andel til tjenester.

Flertallet støtter regjeringens arbeid med å fornye og forbedre et av verdens beste velferdssamfunn.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 4 624 556 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 422 247 000.

Fornyelse og effektivisering

Disse medlemmer viser til at kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt sterkt de siste årene. Dette skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at gjennomføring av konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde vil være viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering. Disse medlemmer mener at fylkeskommunene bør avvikles som administrativt og folkevalgt organ i løpet av en 4-årsperiode og at fylkeskommunen sine oppgaver hovedsakelig skal overføres kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering. Disse medlemmer mener at fylkesmannsembetene også bør avvikles i løpet av 4 år og erstattes med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene, herunder det såkalte 100-metersbeltet, vil gi en enorm reduksjon i kostnadene av å drifte offentlig sektor i Norge.

Disse medlemmer viser til at offentlig sektor hvert år handler varer og tjenester for hundretalls milliarder. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til en rapport som analyseselskapet Menon Economics har laget for Akademikerne om effektiviseringspotensialet for offentlige innkjøp, som anslår dette til å kunne være så mye som 45 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøy i løpet av 2012.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 4 356 803 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 690 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 4 945 603 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 83 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettigheter. Dette medlem foreslår derfor å kutte de 3 mill. kronene over Datatilsynets budsjett som er satt av i 2013 til å gjennomføre direktivet.

Dette medlem mener også det er rom for å redusere bevilgningen til Statsbygg med 80 mill. kroner.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 844 803 000 kroner under rammeområde 1, som er 202 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem foreslår derfor et forsiktig rammekutt på fylkesmannsadministrasjonen på 50 mill. kroner eller tilsvarende 3,5 pst.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. En rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensiale i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensiale på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er i følge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem støttet ikke innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2013.

Dette medlem registrerer at arbeidet med felles infrastruktur for elektronisk ID og digital postkasse for offentlig sektor ikke akkurat går på høygir. Omtalen av arbeidet og behovet for bevilginger i fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon er også minimal.

Dette er et arbeid dette medlem støtter, men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 112 mill. kroner til dette i 2013, jf. tidligere erfaringer. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 25 mill. kroner, men er åpen for å justere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 dersom det skulle vise seg at regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen og foreslår derfor å bevilge 56 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2013 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2013. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 75 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv med uten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2012–2013) som styrker en slik tankegang.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang, ikke minst etter at Stortinget, etter dette medlems syn helt unødvendig, valgte å implementere EUs datalagringsdirektiv. Dette medlem vil videre peke på at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 2 settes til 42 448 891 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 42 045 031 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 404 860 000.

Frihet for familien

Disse medlemmer er opptatt av å levere et alternativt statsbudsjett hvor alle gis friheten til å velge. Friheten til å velge det rette for seg og sine nærmeste. For disse medlemmer er det en selvfølge at politikere ikke skal styre familiers indre liv, og disse medlemmer legger derfor opp til endringer som fremmer valgfriheten. Disse medlemmer synes det er feil at et valg om å få barn i 2013 skal gi svakere offentlige ytelser enn et valg om å få barn i 2005. Barnetrygden har ikke blitt justert en eneste gang under det rød-grønne styret, og disse medlemmer mener slike ytelser må indeksreguleres.

Det å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. For barna, for mor og for far. Dessverre har muligheten til å velge tid med egne barn blitt kraftig redusert, etter at kontantstøtten til foreldre med toåringer ble fjernet i 2012. Disse medlemmer mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan man organiserer sin omsorg for barn, og foreslår derfor i budsjettet å reversere endringene i kontantstøtten. På denne måten kan foreldre med toåringer igjen få nyte godt av friheten til å velge tid sammen med egne barn.

Barnehager

Disse medlemmer har alltid stått fast ved barnehageforliket. Dessverre bryter andre partier stadig med intensjonene i forliket, det trues med inndragning av private midler og private barnehager diskrimineres av regjeringen. Disse medlemmer mener slike midler ikke gir barn et bedre barnehagetilbud, og sikrer i alternativt statsbudsjett full likebehandling av offentlige og private barnehager. Disse medlemmer foreslår også at alle ettåringer skal få rett til barnehageplass, noe som i dag kun gjelder for barn født før 1. september.

Trygghet for våre barn

Barna er vår alles fremtid, og for disse medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelig på at det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og innebærer at det må sikres nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.

Likestilling og rettigheter

Det er en selvfølge at mennesker skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det da naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

På samme måte mener disse medlemmer at staten i dag diskriminerer fedre, ved å gi disse svakere rettigheter enn mødre ifm. foreldrepermisjon. Disse medlemmer foreslår derfor like uttaksrettigheter for mødre og fedre, samt at all foreldrepermisjon kun skal ha én del: Barnets tid med foreldre. Hvilken forelder som til enhver tid er hjemme, må det være opp til hver enkelt familie å bestemme.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå bort fra rammefinansiering og tilbake til en finansieringsmodell for barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling per bruker.»

«Stortinget ber regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet og at den likeverdige behandlingen må innebære oppjustering til 100 pst. finansiering av også de private barnehagene.»

«Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere barnetrygden.»

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 42 821 591 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 371 700 000 kroner.

Disse medlemmer viser til de største utfordringene på barne- og familiefeltet:

• Barnehagesektoren sliter med lav andel faglærte og dårlig kvalitet.

• Forsinket opptrapping av og et komplisert regelverk for likebehandling går ut over barn i ikke-kommunale barnehager.

• Det er avdekket graverende systemsvikt i barnevernet, barn får ikke nødvendig hjelp og blir ikke hørt. Kommunene har for liten kapasitet, for små fagmiljøer og for dårlig kvalitetssikring og internkontroll.

• Regjeringen mangler styringsinformasjon på barnevernsfeltet, har begrenset barnevernsdirektoratet, har ikke sørget for nødvendig forskning, og har et uttalt mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private og ideelle barnevernsinstitusjoner.

• Familiene møter et voldsomt og rigid regelverk for foreldrepermisjon med statlig detaljstyring av familien.

Disse medlemmer er opptatt av at familien gis ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning. Samtidig er det en av samfunnets aller mest grunnleggende oppgaver å bidra til at alle barn får en trygg og god oppvekst.

Disse medlemmers løsninger:

• Et kvalitetsløft i barnehagene med særlig satsing på etter- og videreutdanning.

• Økt likebehandling av alle barnehager og forenkling av finansieringsordningen.

• Økt øremerking til det kommunale barnevernet og en lavterskel klageordning som styrker rettssikkerheten til barn og pårørende.

• Skille styring og utvikling av barnevernssektoren fra driften av statlige barnevernstiltak, styrke forskning og utvikling og øke muligheten til å velge private barnevernstjenester.

• Mer valgfrihet og fleksibilitet for familiene ved å forenkle foreldrepermisjonsordningen og gi kontantstøtte også for toåringer.

Kvalitetsløft i barnehagen

Disse medlemmer er opptatt av at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ni av ti barn går nå i barnehagen, som dermed er blitt en viktig arena for å fremme barns utvikling. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste nøkkelen for å gi barna en trygg og stimulerende barnehagehverdag. Samtidig har barnehageutbyggingen skjedd svært raskt uten tilstrekkelig fokus på kvalitetsheving. Andelen faglærte er lav, bare tre av ti som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning. Disse medlemmer mener det må tas grep for å løfte kvaliteten i barnehagene, og foreslår derfor en vesentlig styrking av kvalitetsarbeidet utover regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer vil særlig satse på etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen for å sikre at alle barn får et godt barnehagetilbud. Disse medlemmer er også opptatt av at ansatte i barnehagen får økt kompetanse til å oppdage og fange opp utsatte barn.

Disse medlemmer mener at likeverdig behandling av alle barnehager er en forutsetning for at de 283 000 barna som går i barnehage får et like godt tilbud uavhengig av om de går i en kommunal eller en privat barnehage. Regjeringen har lovet 100 pst. likebehandling i 2014, men fortsetter likevel forsinket opptrapping med forslaget om kun å øke likebehandlingen fra 92 til 94 pst. Disse medlemmer er bekymret for at barn i private barnehager ikke skal få de samme mulighetene som barn i kommunale barnehager, og vil derfor styrke likebehandlingen slik at den økes til 96 pst. i 2013.

Disse medlemmer er bekymret over utfordringene som har oppstått etter den raske overføringen av barnehagene til kommunene. Flertallet av fylkesmennene har meldt at kommunene har problemer med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd. Disse medlemmer mener at det er behov for enklere regler og ønsker derfor en gjennomgang av finansieringsordningen for barnehagesektoren.

Disse medlemmer mener at alle foreldre bør få muligheten til å velge barnehage for sine barn, uavhengig av egen økonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling for familiene med lavest inntekt, og vil fortsatt tilby gratis barnehageplass for deltagere på introduksjonsprogrammet for innvandrere. Disse medlemmer foreslår også at det bevilges penger til kommunene slik at de kan tilby gratis plass til deltagere på introduksjonskurset.

Barnevern for barnets beste

Disse medlemmer peker på at stadig flere barn trenger hjelp fra barnevernet, som gjør en viktig jobb. Samtidig har både Riksrevisjonen, Helsetilsynet og regjeringens egen evaluering avdekket graverende svikt i både statlig og kommunalt barnevern. Kommunene har for liten kapasitet og for små fagmiljøer. I tillegg til manglende kvalitetssikring og internkontroll har dette har ført til en rekke fristbrudd, feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak som fattes uten at barnet blir hørt, og manglende evaluering av tiltak. Tjenester til barn, unge og familier i sårbare situasjoner samsvarer ikke med fastsatte mål og regler. Departementet har ikke sikret seg nødvendig styringsinformasjon, fylkesnemndene har uakseptabelt lang saksbehandlingstid og det eksisterer ikke tilstrekkelig forskning. Dette er svært alvorlig for mange barn, som ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer vil skille overordnet styring og utvikling av barnevernssektoren fra den offentlige driften av barnevernstiltak for å sikre et barnevern med høy faglig kvalitet, samtidig som innsatsen for forskning og utvikling styrkes. Disse medlemmer vil også ha en lavterskel klageordning for å styrke rettssikkerheten for barn og pårørende som kommer i kontakt med barnevernet.

Disse medlemmer vil øke øremerkingen av midler til drift og utvikling av det kommunale barnevernet utover regjeringens forslag for å gi kommunene bedre muligheter til å gi rask og god hjelp til barn som trenger det. Det er barnevernet ute i kommunene som først møter barna som trenger hjelp. Det er derfor avgjørende at det kommunale barnevernet så tidlig som mulig fanger opp barn som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger profesjonell hjelp.

Disse medlemmer mener det viktigste er å sikre at hvert enkelt barn får et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. Disse medlemmer vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester fordi de private bidrar til det mangfoldet av tilbud som bidrar til skreddersøm i valg av tiltak for det enkelte barn. Disse medlemmer mener regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Fordi alle barn er forskjellige må barnevernet tilpasse tiltakene slik at hjelpen virker. Disse medlemmer mener derfor det er vesentlig å beholde mangfoldet av barnevernskompetanse som er bygget opp. Bare gjennom en bredde av institusjoner og hjelpetiltak er det mulig å skreddersy tiltakene etter barnets behov. Midlene omdisponeres fra statlig barnevern.

Disse medlemmer vil styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet og foreslår en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet, sammen med andre tiltak som skal sikre at barnevernsbarn får den opplæringen de har rett til. Utdanning og jobb er to av de viktigste arenaene som utvikler oss som mennesker, her har barn i barnevernet et særlig behov for å bli inkludert. Barnevernundersøkelsen fra 2010 påviste at mange barn i barnevernet ikke får nødvendig utdannelse.

Hjelp til barn som trenger det mest

Disse medlemmer er opptatt av at samfunnet gir muligheter for alle, og vil målrette innsatsen for å hjelpe de mest utsatte barna. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er å sikre at foreldrene deres er i arbeid og får god helsehjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil i tillegg tette hullene i sikkerhetsnettet slik at flere av barna som faller utenfor fanges opp. Dette gjelder særlig barn i barnevernet, barn i familier med lav inntekt og enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer vil styrke prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, satse på arbeidstreningsordninger for å få flere ut av varig fattigdom og inn i jobb. Disse medlemmer foreslår også å styrke tiltak mot vold i nære relasjoner og å øke ressursene til incestsentrene. Høyre foreslår også å prisjustere engangsstøtten ved fødsel.

Disse medlemmer vil tilby gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet og økt støtte til norskopplæring. Dette vil gi barn og foreldre fra minoritetsfamilier bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen og delta i samfunnet. Disse medlemmer foreslår også å styrke ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling. Dette vil gi flere foreldre i familier med lav inntekt muligheten til å velge barnehage for sine barn. Disse medlemmer foreslår at den generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned for familier med bedre økonomi. Samtidig styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke tiltak, noe som kommer alle barn og familier til gode.

Fleksibel foreldrepermisjon

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer mener det er viktig at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet og vil anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner, ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt mellom seg. Disse medlemmer viser til at det er påvist et uakseptabelt høyt nivå av feil ved Navs saksbehandling av foreldrepenger. Riksrevisjonen ser alvorlig på forholdet og påpeker at mange av feilene har sammenheng med et komplekst og detaljorientert regelverk som ikke er entydig. Disse medlemmer har foreslått en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, og vil i større grad likestille mors og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer foreslår at engangsstønaden ved fødsel oppjusteres for prisvekst for å bedre situasjonen også for foreldre som ikke har opptjent rett til vanlige foreldrepenger.

Kontantstøtte for ett- og toåringer

Disse medlemmer mener kontantstøtten er viktig for å sikre at familier som ønsker det kan velge ulike omsorgsløsninger for barna de første årene. Disse medlemmer vil ha løsninger som styrker familienes valgfrihet fremfor å begrense dem, og foreslår derfor å videreføre kontantstøtten for ettåringer, og gjeninnføre retten til kontantstøtte for barn mellom to og tre år.

Adopsjonsstøtten

Disse medlemmer peker på at for barn som trenger nye omsorgspersoner er det avgjørende at noen mennesker velger å adoptere. Fordi adopsjon medfører betydelige kostnader, ble det i 1992 innført engangsstøtte ved adopsjon av barn fra utlandet. Støtten skal sikre at adopsjon er mulig uavhengig av adoptivforeldrenes økonomi. Kostnadene forbundet med adopsjon har økt betydelig de siste årene, uten at adopsjonsstøtten har økt tilsvarende. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig heving av adopsjonsstøtten opp til folketrygdens grunnbeløp, 1 G. Dette vil gi flere voksne som ønsker det mulighet til å hjelpe barn, som av ulike årsaker ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 43 383 991 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 934 100 000 kroner.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem foreslår å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013. Dette medlem foreslår også at kontantstøtten for toåringer gjeninnføres med 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013.

Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2013, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har som mål å øke engangsstønaden til 2 G i neste stortingsperiode.

Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2013.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem ber derfor regjeringen utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker til 49/59 uker fra 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres tredeling av foreldrepengeordningen med en lik kvote til hver av foreldrene på 14 uker. Perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene vil bli på 18 uker ved 100 pst. dekning, og 28 uker ved 80 pst. dekning. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet med 50 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår å øremerke bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre Godt Samliv! på 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnfødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible familiepolitikk synes å gripe direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det innføres to årlige barnehageopptak, og foreslår å bevilge 360 mill. kroner i 2013 under rammeområde 18, til å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til. Bevilgningsøkningen legger til rette for etablering av 4 500 nye barnehageplasser i 2013.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 59,9 mill. kroner ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslår dette medlem ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Dette medlem viser til at 264 barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. august 2012, hvorav 142 barn hadde ventet over seks uker. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem foreslår også at bevilgningen til Røde Kors sine program «Ferie for alle» og «Kors på halsen» styrkes med ytterligere 2 mill. kroner, og at 1,2 mill. kroner bevilges til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 42 458 891 000 kroner under rammeområde 2, som er 9 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran en generell og lik makspris.

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser til merknad og forslag under rammeområde 18, hvor det foreslås å bevilge ca. 143 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass. Som en følge av 2 000 flere barnehageplasser forventes det at behovet for kontantstøtte vil reduseres, noe som innebærer en reduksjon i bevilgningene til kontantstøtte på 5,4 mill. kroner.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det fortsatt er en betydelig underdekning i antall førskolelærere – helt opp mot 6 000 kvalifiserte pedagoger. Antallet ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning er hele 4 067 i 2011, en tredobling fra 2005, og det er grunn til å forvente at veksten i antall dispensasjoner vil tilta. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, bl.a. jf. behandlingen av St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til å øke kvaliteten i barnehagen.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom.

Dette medlem viser i denne forbindelse til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge 76,5 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene slik at disse kan innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager. Det legges til grunn en ordning med veiledende satser for alle kommuner, og at kommunene får overføringer tilsvarende disse satsene. De veiledende satsene for oppholdsbetaling i barnehager i Venstres modell er som følger:

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Tilsvarende foreslår dette medlem en inntektsgradert foreldrebetaling for oppholdsbetaling i SFO, jf. forslag om å bevilge 47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene under rammeområde 18. Det er svært få kommuner som opererer med inntekstdifferensiering når det gjelder SFO, og den gjennomsnittlige oppholdsbetalingen for alle kommuner er 2 085 kroner for heldagsplass, og 1 290 kroner for halvdagsplass. Venstres modell for inntektsgradert foreldrebetaling for SFO har disse veiledende satsene:

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192 kroner for heldags plass pr. måned Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

Dette medlem viser til at den ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag for 2013 er på 970 kroner pr. måned, med et tillegg på 320 kroner pr. barn for foreldre som bor i Finnmark eller Svalbard. Dette medlem mener det er på høy tid med endringer i barnetrygden. Dette medlem viser til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1 og at barnetrygden er en omfattende ordning. I 2011 ble det utbetalt 14,7 mrd. kroner i barnetrygd til totalt 689 200 mottakere.

Dette medlem viser til at det ikke finnes noe klart uttalt formål bak Finnmark- og Svalbardtilleggene. Dette medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finnmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne- og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der».

Dette medlem mener ikke tillegget i barnetrygden er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene og ønsker derfor å kutte 77,1 mill. kroner ved å avvikle Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget.

Dette medlem mener barnetrygden bør ha en fordelende virkning. Dette medlem viser til at det ifølge SSB, er 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Dette medlem har med skuffelse registrert at regjeringen har liten vilje til å fremme konkrete forslag som vil hjelpe fattige familier. Dette medlem mener barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt. Etter dette medlems syn kan fordelingseffekten med enkle grep bli sterkere. Dette medlem vil understreke at barnetrygdens fordelende virkning i dag først og fremst innebærer en omfordeling av inntekt fra husholdninger uten barn til husholdninger med barn. Om lag 90 pst. av menn og kvinner i Norge får imidlertid barn i løpet av livet. Barnetrygden kan derfor i stor grad ses på som en overføring til småbarnsfasen fra andre livsfaser. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument 8:9 S (2012–2013)). Dette medlem viser videre til spørsmål 237 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 8. oktober 2012 vedrørende differensiering av barnetrygden etter husstands/forsørgerinntekt. Basert på svaret fra departementet kan en omfordeling av barnetrygden se slik ut:

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre inntektsgradering av barnetrygden slik at husstander med lav inntekt får høyere barnetrygd enn husstander med høy inntekt.»

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og foreslår å bevilge 12,9 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet, er fedrekvoten fortsatt avhengig av at barnets mor har rett til løpende foreldrepenger, dvs. ikke bare engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en generell rett til foreldrepenger for fedre der mor ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter 1. juli 2013. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 90 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2013. Dette medlem foreslår derfor å bevilge netto 38,8 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises for øvrig til omtale under rammeområde 18.

Dette medlem mener en annen stor utfordring i barnevernet i dag er at den faglige kompetansen er for lav. Dette medlem viser til at hver tredje kommune i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Dette medlem er bekymret over dette. Det faglige skjønnet er barnevernets viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte er det vanskelig å bygge opp et godt fagmiljø. Små forhold kan føre til at profesjonaliteten og objektiviteten blir svekket på grunn av nærheten til miljø og innbyggere, slik man har sett eksempler på i media i flere barnevernssaker. Dette medlem mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). Alle partier på Stortinget var i debatten om dette forslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern. I dette dokumentet ble det fremmet flere kompetansehevende forslag for å få fagkompetansen tilbake til kommunene. Ett av forslagene var å heve kvaliteten på utdanningen. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at innplassering av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F til kategori D og at det bevilges 43,9 mill. kroner til dette, jf. omtale under rammeområde 16.

Et annet forslag som ble fremmet i dokumentet (Dokument 8:85 S (2010–2011)) var innføring av en kompetansepott. Bakgrunnen for forslaget var å innføre virkemidler som gjør det mer attraktivt å jobbe i barnevernet. I dag er det mye gjennomtrekk i barnevernstjenesten, noe som medfører manglende kontinuitet, og som igjen hindrer oppbygging av sterke fagmiljøer. Mange nyansatte truer rettssikkerheten til barna ved at risikoen for feilvurderinger øker, noe som kan få fatale konsekvenser for barnet. Det må derfor bygges opp sterke fagmiljøer i kommunene, som kan komme tidlig inn med riktig tiltak for å snu en negativ utvikling. Dette medlem mener derfor det bør innføres en kompetansepott og at det bevilges 50 mill. kroner til en kompetansepott for barnevernets førstelinjetjeneste som skal gå til kompetansehevende kurs og videreutdanning.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, familie og forbruker:

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 3 settes til 8 735 809 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

Flertallet vil fremheve at regjeringen gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av bevilgningen til kulturformål siden 2005 har gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivillighetsformål. I perioden 2005–2013 har de samlede overføringene til kulturformål økt med om lag 4,9 mrd. kroner. Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2013 innebærer en økning på 9,8 pst. til oppfølging av Kulturløftet.

Flertallet viser til at det i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen ble lagt opp til å utvikle en ny tippenøkkel, bl.a. med sikte på at 64 pst. av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles til idrettsformål. I Prop. 1 S (2012–2013) foreslår regjeringen å starte innfasingen av ny tippenøkkel i 2013. Regjeringen foreslår også et vedtak om at fordelingen av Norsk Tipping AS’ overskudd fra og med 2015 endres slik at 64 pst. fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner. Flertallet slutter seg til dette, og stiller seg positive til at idretten får tildelt en større andel av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Flertallet har merket seg at idretten er bekymret for inntektene i 2013, og ber regjeringen følge situasjonen nøye.

Flertallet viser til at verken kulturformål eller samfunnsnyttige og humanitære formål vil få reduserte overføringer fra Norsk Tipping AS’ overskudd som følge av endringen i tippenøkkelen.

Flertalletviser til at regjeringen foreslår å øke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med 320,5 mill. kroner i 2013. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største satsningen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet.

Flertalletviser til at det i Prop. 1 S (2009–2010) for Kulturdepartementet, s. 22 heter:

«Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner fram til 2014.»

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 7 213 283 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 1 523 526 000.

Frihet i kultursektoren

Disse medlemmer mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet og disse medlemmers tilnærming er å målrette innsatsen slik at den når flest mulig mennesker.

En fri og uavhengig presse er videre en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener disse medlemmer det er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, og vi ønsker en fri konkurranse i mediemarkedet uten økonomisk bidrag fra staten. Disse medlemmer vil dessuten redusere NRK-lisensen, for å på sikt fjerne denne helt.

Frivilligheten først!

Disse medlemmers hovedfokus i kulturpolitikken har vært, og skal fortsatt være, frivilligheten. Der de andre partiene knapt skiller seg fra hverandre i sin kamp om å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse medlemmer tydelig på at profesjonell utøvelse i størst mulig grad skal finansiere seg selv. Frivilligheten er viktig på flere plan, både mht. aktivisering/helse, demokratiopplæring, sosialisering og konkrete bidrag i velferdssamfunnet.

Rettferdig merverdiavgift

Disse medlemmer er klare på sin motstand mot unødvendig byråkrati. Tungt byråkrati er ikke å ivareta vår store frivillige sektor, men dessverre er dette tilfelle i dag. Grunnet momskompensasjonsordningen pålegges organisasjoner ekstra papirarbeid og disse medlemmer vil erstatte denne med et rent momsfritak. Inntil det blir gjennomslag for dette fullfinansierer disse medlemmer opptrappingen i kompensasjon, noe regjeringspartiene som alltid svikter på.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av ordningen med fjernsynslisens.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å fase ut pressestøtten.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tall for de totale kostnadene forbundet med oppussing og vedlikeholdsetterslepet ved våre nasjonale kulturinstitusjoner.»

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 8 872 059 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 135 250 000 kroner.

Disse medlemmer viser til viktige utfordringer på kulturfeltet:

• Regjeringens sterke politiske styring av kulturlivet og maktsamling hemmer dynamikk og omstillingsevne.

• Dagens mediepolitikk hemmer nødvendig innovasjon og overgangen til digitale plattformer.

• Idrettens rammevilkår er satt under sterkt press.

Disse medlemmers løsninger:

• Fremme entreprenørskap i kulturlivet og bedre rammevilkårene for selvstendige kunstnere for å gjøre kulturlivet mer selvstendig og bedre i stand til å møte de store endringene som skjer på kulturfeltet.

• Innføre et mer tidsmessig og treffsikkert virkemiddelapparat i mediepolitikken med lik momssats for analoge og digitale plattformer.

• Styrke idretten ved å øke tippenøkkelandelen.

Løft for frivilligheten

Disse medlemmer mener at et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Disse medlemmer vil bevilge midler for å øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige, heve lønnsoppgaveplikten og redusere arbeidsgiveravgiften for de frivillige organisasjonene for å styrke deres økonomiske stilling og uavhengige posisjon.

Styrket entreprenørskap

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke entreprenørskapet i kulturlivet og aktivt arbeide for et bredere finansielt grunnlag for kultur og kunstnerisk virksomhet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng følge opp med ekstra satsing på det frie feltet innenfor musikk og scenekunst, det vises her til betydelig oppjustering av postene under Norsk kulturråd til frie ensembler, tilskuddsordningen for frie grupper og basisfinansieringen innenfor scenekunstfeltet. Disse medlemmer ønsker også å styrke innovasjonsarbeidet utenfor Norsk kulturråd og styrker satsingen på virksomheten innenfor Arts and Business Norway.

Den frie kulturen

Disse medlemmer tar avstand fra den styringen av kulturlivet regjeringen legger opp til. Forsterket styringsdialog, og føringer som også griper inn i kulturlivets innholdsmessige arbeid, er prinsipielt uheldig og bidrar ikke til dynamikk og vekst innenfor kunst og kulturområdet. Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som bygger på kunstens og kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Dette ivaretas best når mangfoldet og valgmulighetene er store. Disse medlemmer mener det er viktig at kulturpolitikken bidrar til god vekst nedenfra og vil legge til rette for dette.

Mediepolitikk

Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av mediepolitikken med sikte på å få et mer tidsmessig og treffsikkert virkemiddelapparat. Regjeringen later ikke til å komme med noen initiativer hva angår spørsmålene om mediemoms. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig. Det er et fremskritt at produksjonsstøtten nå gjøres plattformnøytral, men momsspørsmålene er svært mye viktigere. Disse medlemmer ønsker en helhetlig mediepolitikk som stimulerer overgangen til digital plattform, dette innebærer blant annet lik momssats for analog og digital plattform.

Kulturarv og nye kulturuttrykk

Disse medlemmer mener ivaretakelse av kulturarven er særlig viktig, noe som også kommer til uttrykk under budsjettforslagene under Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Disse medlemmer legger også opp til en styrking av den immaterielle kulturarven gjennom å styrke tiltak innenfor folkemusikk og dans.

Nye landsmenn

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere nye kulturuttrykk som etablerer seg i Norge som følge av globaliseringen. Disse medlemmer ønsker derfor særlig å underbygge de kunstneriske aktiviteter som vokser frem fra innvandrermiljøene selv fremfor offentlig initierte tiltak, det foreslås økninger for Senter for Afrikansk Kulturformidling (CAK), Cosmopolite og Nordic Black Theatre.

Litteratur for alle

Disse medlemmer vil satse på språklig kunnskap, og det vises i den sammenheng til satsinger under Utdanningsdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets budsjetter. For Kulturdepartementet følges dette opp gjennom ekstra bevilgning til Foreningen !les sitt arbeid for å sikre litteratur for lesesvake grupper.

Regional filmsatsing

Disse medlemmer understreker betydningen av en kulturpolitikk som handler om maktspredning og som tar alle deler av landet i bruk. Disse medlemmer viser til at et element i dette er utviklingen av filmmiljøene utenfor Oslo som det gjennom en årrekke har vært ønske om å stimulere. Disse medlemmer foreslår også i år en styrking av de regionale filmfondene.

Utvikling av kulturskolen

Disse medlemmer støtter regjeringens intensjon om et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges tilbud om en kvalitativt høy kulturskoleopplæring. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd, for å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, også med tanke på å redusere køene.

Talentutvikling

Disse medlemmer mener det trengs et løft for talentutviklingen på kulturfeltet. Det å drive frem talenter innenfor kunstartene er ressurskrevende og handler om et helhetlig løp fra 5–6 års alder og frem til endt utdannelse. Det er vesentlig for bredden i norsk kulturliv å sikre at økonomiske og sosiale kår ikke hindrer skolering og stimulering av unge talenter. Optimal talentutvikling krever utvikling av kulturskolenes kompetanse, tilgjengelige lærekrefter, og talentutviklingsprogrammer ved norske høyere læresteder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge midler til et pilotprosjekt som løfter utviklingen av unge særlige kulturtalenter uavhengig av deres økonomiske og sosiale kår.

Satsing på idrettsanlegg

Disse medlemmer viser til merknadene i Innst. 14 S (2011–2012) den rammestyrte ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer har tidligere påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling og en åpen ordning basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer viser til Idrettsforbundets rapport «Anlegg og spillemidler» fra 2011 og vil påpeke at etterslepet på idrettsanlegg har passert 2 mrd. kroner, samtidig som andelen tippemidler som går til idrettsanlegg går ned. Disse medlemmer foreslår derfor et løft for byggingen av idrettsanlegg ved en vesentlig styrking av posten.

Høyre øker tippenøkkelen for idretten

Disse medlemmer viser til at nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen. Idretten sprer glede og entusiasme både gjennom toppsporten og som breddebevegelse, og er også en viktig samfunnsaktør som integreringsarena og for folkehelsen. Regjeringen har både i Idrettsmeldingen og i statsbudsjettet for 2013 foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen skal økes med 18,5 pst. til 64 pst. fra og med 2015. Idretten forventet med dette en opptrapping til 6,2 pst. i 2013, men regjeringen har i statsbudsjettet kun foreslått å øke idrettens tippenøkkelandel med 2,4 pst. neste år. Disse medlemmer er opptatt av å gi idretten forutsigbare rammevilkår og vil sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering. Disse medlemmer foreslår derfor å øke idrettens tippenøkkelandel med 6,2 pst. i alternativt statsbudsjett for 2013.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 8 843 809 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 107 000 000 kroner.

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 5 mill. kroner til skolekorps. Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris».

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger og foreslår å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette fra ramme 18 til ramme 16.

Dette medlem foreslår å bevilge 12,2 mill. kroner ekstra til operaformål. Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner. Dette medlem viser til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Dette medlem mener det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes. Dette medlem mener derfor det bør etableres en tilskuddsordning for å styrke dette feltet. Dette medlem mener organisasjonen «OperaNorge» kan være naturlig forvalter av en slik tilskuddsordning, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til denne ordningen.

Dette medlem merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,5 mill. kroner. Dette medlem viser til at de økte pensjonskostnadene er en vesentlig årsak til den økningen som foreslås i tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett for 2013. Dette medlem merker seg at Operaen har igangsatt et innsparingsprogram som vil gi en likviditetsmessig effekt på 20 mill. kroner i 2015, men at det også er behov for en styrking av driftstilskuddet for å sikre likviditeten i 2013. Dette medlem mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Dette medlem viser til at det offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.

Dette medlem mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonalt nivå. Dette medlem er enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Den norske Opera & Ballett.

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til kor og vokalformål med 46,5 mill. kroner. Dette medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk kulturråd, en ordning som må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem foreslår å etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter, samt å øke ensemblestøtten med 10 mill. kroner og sikre at en større andel av denne går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 5. mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener tiden nå overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem foreslår å bevilge 20 mill. kroner til et profesjonelt kor.

Dette medlem vil bevilge 5 mill. kroner til de regionale pilegrimssentrene for å videreutvikle pilegrimsleden som del av europeisk kulturvei. Bedre koordinering og samling av ansvar for pilegrimssatsing gjør at bevilgede midler kan prioriteres slik at det vil styrke både den regionale og den nasjonale satsingen.

Dette medlem viser til forslaget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 100 mill. kroner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

For å få til disse satsingene har dette medlem redusert bevilgningene til filmfondet (20 mill. kroner) og driftsutgifter til film og medieformål (10 mill. kroner) og foretatt en del andre mindre bevilgningsreduksjoner på ulike poster på under 10 mill. kroner enkeltvis. Til sammen utgjør bevilgningsreduksjonene under ramme 3 knapt 75 mill. kroner.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 8 896 975 000 kroner under rammeområde 3, som er 160 166 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til forslaget under rammeområde 13 om å opprettholde Norsk kulturminnefond, samt ytterligere øke fondsbeholdningen med 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og legger til grunn at regjeringen snarest vil komme videre med dette.

Dette medlem viser til planene om videreføring av kaldkrigsprosjektet «Isfronten» ved Luftfartsmuseet i Bodø. Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke bevilger midler til dette i sitt budsjettforslag for 2013, noe som innebærer at prosjektet etter all sannsynlighet vil avvikles etter nyttår, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til behovet for en styrking av kulturhistoriske lokalmiljøer i Norge. For dette medlem er det viktig å starte opprustningen av Norges eldste teaterlokale, Konservativen, i Halden. Dette medlem understreker at dette er nødvendig for å sikre bevaring, formidling og bruk av det sammenhengende kulturhistoriske teatermiljøet i Halden, hvilket inkluderer Konservativen, Frederikshalds teater og kulissemagasinet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 1,5 mill. kroner til investeringer i Konservativen i Halden.

Dette medlem viser til behovet for økte driftsmidler for Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) i forbindelse med ivaretakelse av viktige verneverdier ved smelteverket i Odda, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner ut over regjeringens forslag til formålet. Midlene vil sikre finansieringen av produksjon og tjenester innen forskning, forvaltning av anlegget og undervisning og formidling. Dette vil gjøre det mulig for NVIM å leve opp til høye forventninger og til leveranser i tråd med deres hovedmål og langsiktige strategier som et nasjonalt museum og besøkssenter.

Dette medlem viser til Dokument 8:161 S (2009–2010), hvor det tas til orde for å innføre en gaveforsterkningsordning for norske museer. I bakgrunnen for forslaget anføres det bl.a. at museene må få styrket mulighetene til å utøve alle sine funksjoner – både overfor et bredt publikum og i forhold til sine fagoppgaver. Dette fordrer at både bygninger, samlinger og magasiner – museenes infrastruktur – er av tilfredsstillende standard, noe som ikke er tilfellet pr. i dag. Dette medlem mener en statlig gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner vil være et viktig bidrag for å kunne styrke museenes infrastruktur. Samtidig vil en slik ordning kunne bidra til ytterligere maktspredning i norsk kulturliv. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 20 mill. kroner til etablering av en gaveforsterkningsordning for norske museer, slik skissert i nevnte representantforslag.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den gjeldende bibliotekmeldingen når den ble behandlet, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen.

Dette medlem viser videre til at mange unge talenter innenfor musikk, dans, drama og visuell kunst reiser utenlands for å få kortere eller lengre skolering i sine kunstarter, dersom de foresatte har økonomiske ressurser til dette. I dag er det ingen ordninger som gir dem som har behov for økonomisk stønad muligheten for å søke støtte til slike opphold. Det er heller ikke noe formalisert samarbeid med andre land om talentutvikling innen ulike kunstarter. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å innføre en stipendordning for unge kulturtalenter, jf. Dokument 8:103 S (2011–2012).

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn samlet å bevilge 13 mill. kroner til ca. 50 nye arbeidsstipend, samt etablering av en stipendordning for unge kulturtalenter.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem viser til at det pågår et arbeid med to nasjonale ordboksprosjekter, hhv. Norsk Ordbok for nynorsk og nyutviklingen av Norsk Riksmålsordbok (nå kalt Det Norske Akademis store ordbok – NAOB) for bokmål/riksmål. Målet har vært at begge disse skal kunne fullføres til riksjubileet i 2014. NAOB er imidlertid ikke tildelt mer enn 4,3 mill. kroner – om lag samme beløp som for 2011 og 2012 – i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2013. Etter det dette medlem kjenner til vil man med finansiering på dette nivået ikke få publisert noe ordbokverk for bokmål før tidligst i 2018. Estimert kapitalbehov for å sikre fremdrift frem mot 2014 er ca. 9,5 mill. kroner pr. år. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til NAOB med ytterligere 4,3 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013.

Dette medlem viser til at landets ulike kompetansesentre for rytmisk musikk pr. i dag ikke likebehandles med hensyn til statlig støtte. Dette medlem mener det er viktig å sikre en slik likebehandling, jf. Dokument 8:104 S (2011–2012), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 6,8 mill. kroner til formålet.

Dette medlem kan ikke se at kulturstatsråden har behov for en omfattende «til disposisjon»-post til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 320 post 79 med 6,5 mill. kroner. Generelt bør midler avsatt «til disposisjon» dekkes inn over kap. 300 post 1 og post 21.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt tak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter.

Dette medlem viser til Idrettsforbundets rapport «Anlegg og spillemidler» fra 2011, som viser at det er stor forskjell på anleggssituasjonen i landet. Det er størst mangel på anlegg i fylkene rundt Oslofjorden, mens Finnmark, Sogn og Fjordane og Hedmark har den beste anleggsdekningen. Etterslepet på idrettsanlegg generelt har nå passert 2 mrd. kroner. Dette medlem mener etterslepet må tas inn gjennom en opptrappingsperiode, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet i statsbudsjettet for 2013.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3:

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 4 settes til 35 090 450 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 27 578 576 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 7 512 874 000.

Handling i handelspolitikken

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands.

Fremme av norske interesser i utlandet

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig måte. Derfor mener disse medlemmer det er viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse medlemmer har tatt til ordet for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om disse målsettingene.

Økt aktivitet i nord

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 50 mill. kroner, hvor hoveddelen rettes inn mot grenseoverskridende samarbeid med Russland som følge av delelinjeavtalen. 12 mill. kroner av bevilgningen øremerkes bekjemping av tuberkulose og hiv/aids i nordvest-Russland.

Skape en bærekraftig utviklingspolitikk

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Derfor krever disse medlemmer at regjeringen utarbeider en strategi for hvordan bistanden kan utfases i alle norske mottakerland. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket nød- og katastrofehjelp samt økt satsing på strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll. De siste årene har antallet bistand- og nødhjelpsorganisasjoner økt dramatisk, og bistandsbyråkratiet er nå større enn noensinne. Disse medlemmer foreslår at det opprettes en ekstern, uavhengig database for rangering av bistand- og nødhjelpsorganisasjoner i forhold til kostnadseffektivitet og resultatoppnåelse.

Handling i handelspolitikken

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Frie, åpne markeder og de dynamiske effektene av frihandel har imidlertid løftet milliarder ut av fattigdom i løpet av de siste tiårene. Disse medlemmer mener at frihandel er en «vinn-vinn» situasjon både for u-landene og for norske borgere. Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingslandene. Bedre handelsfasilitering vil kunne tilføre verdensøkonomien mange milliarder på årlig basis. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette en ekspertgruppe som skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap, innovasjon og handel. Afrika er det kontinentet som står overfor de største utfordringene knyttet til handel, investeringer og fremveksten av et eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer ber regjeringen om å opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere til utviklingen av privat næringsliv i Afrika. Det siste året har på nytt vært preget av en menneskeskapt matkrise, hungersnød og sult i deler av verden til tross for at dagens matproduksjon er tilstrekkelig til å fø en befolkning på 11 milliarder mennesker. Dårlig styresett, byråkrati, korrupsjon og manglende regional handel er ofte årsaken til sult og nød. Disse medlemmer ønsker å stimulere til økt handel med mat og korn og ber regjeringen fremme forslag om et forprosjekt om dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i utviklingsland og komme tilbake til saken ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.»

«Stortinget ber regjeringen sette en øvre grense for hvor stor andel av sivilsamfunnsorganisasjoners budsjett som kan komme fra det offentlige.»

«Stortinget ber regjeringen etablere praksis med uavhengige evalueringer av norsk bistand og norske bistandsprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide planer for utfasing av norsk bistand i mottakerland der hvor dette er aktuelt.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det opprettes en uavhengig database for rangering av bistands- og nødhjelpsorganisasjoner i forhold til resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forprosjekt for økt matsikkerhet i u-land gjennom handel med mat og korn.»

«Stortinget ber regjeringen om aktivt å motarbeide forskjellsbehandling av Israel i internasjonale fora og organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen.»

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 33 604 450 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 487 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener statsbudsjettet for 2013 viser at regjeringen ikke er villig til å prioritere i tråd med de prinsippene et samlet storting har lagt til grunn for norsk utenrikspolitisk engasjement: At norsk innsats målrettes mot de områdene som er viktigst og mest relevant for det norske samfunnet, og der Norge har en reell mulighet og evne til å gjøre en forskjell. Disse medlemmer mener det er behov for en større grad av realisme og et klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Disse medlemmer peker på følgende som de viktigste utfordringene i utenriks- og utviklingspolitikken:

• Regjeringens passive europapolitikk svekker Norges samarbeid med våre naboer og viktige handelspartnere.

• Regjeringen fører en utviklingspolitikk som fokuserer på økonomiske innsatsmål fremfor resultater.

• Norsk utviklingspolitikk mangler fokus. For stor geografisk og tematisk spredning svekker kompetanse, kontroll og evnen til oppfølging.

• Det mangler systematisk evaluering og oppfølging av multilaterale organisasjoner som mottar norsk støtte.

Disse medlemmer ønsker en realistisk utenrikspolitikk tuftet på tydelige prioriteringer. Utenrikspolitikken skal oppnå faktiske resultater for det norske folk, og søke å skape internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Samtidig skal Norge bidra til å bevare og styrke en internasjonal rettsorden gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Norge skal være en aktiv, engasjert og forutsigbar samarbeidspartner og alliert.

Disse medlemmer legger to hovedmål til grunn i utviklingspolitikken: Å fremme menneskerettigheter og demokratisering og legge til rette for at mennesker kan arbeide seg varig ut av fattigdom. Disse medlemmer ønsker samtidig å skape en åpen og fri handel mellom land. Disse medlemmer mener at dette krever klarere prioriteringer og bedre koordinering av den samlede innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmers hovedprioriteringer:

• Høyre vil øke den norske støtten til menneskerettigheter, demokrati, godt styresett og utdanning, særlig konsentrert om jenters rett til utdanning.

• Høyre vil prioritere en mer aktiv europapolitikk, med større tilstedeværelse i EU-sammenhenger og styrket koordinering av arbeidet med EU- og EØS-saker.

• Høyre vil konsentrere norsk bistand til langt færre land og noen hovedsatsningsområder, som menneskerettigheter og demokratisering, utdanning, helse og godt styresett.

• Norske bidrag til multilaterale organisasjoner skal vris i tråd med internasjonale evalueringer for å sende klare signaler om behov for reform og effektivisering.

• Høyre ønsker en friere handel og vil gi fattige land større tilgang til utviklede markeder, som Norge. Dette er et sentralt virkemiddel for å skape varig utvikling. Høyre vil utvide GSP-ordningen til å gjelde flere land, spesielt mellominntektsland.

Menneskerettigheter

Disse medlemmer mener menneskerettigheter, demokrati, rettsstat og ytringsfrihet er sentrale deler av grunnmuren i vårt samfunn. Dette skal også prege norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer forventer at Norge skal være en sterk og prinsipiell stemme for universelle menneskerettigheter i det internasjonale systemet, og vil følge opp dette med en betydelig styrking av bevilgningene til menneskerettigheter. Sivile og politiske rettigheter er under særlig press i store deler av verden, og bør stå i fokus for Norges innsats. Disse medlemmer vil øke den norske støtten til menneskerettighetsarbeid. Dette gjelder særlig i Norges nærområder, som Hviterussland, Russland og Ukraina, og i Midtøsten og Nord-Afrika i etterkant av den arabiske våren.

En målrettet og resultatorientert utviklingspolitikk

Disse medlemmer mener at norsk utviklingspolitikk i langt større grad må vurderes ut fra faktiske resultater. Målet for en hver utviklingspolitikk må være mest mulig utvikling, ikke mest mulig penger til bistand. Disse medlemmer vil derfor styrke kapitlene for menneskerettigheter og sivilt samfunn med fokus på jenters rett til utdanning og godt styresett betydelig over regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker i tillegg å øke støtten til FNs Høykommissær for flyktninger, UNHCR, som opplever en økonomisk krise i forbindelse med økende konflikter og humanitære nødsituasjoner. UNHCR er en resultatorientert organisasjon som har gjennomgått betydelig effektivisering de siste årene.

Disse medlemmer peker på at utvikling først og fremst skapes av sunn nasjonal politikk. Politiske institusjoner og prosesser som sikrer maktfordeling, rettsstat, demokrati og menneskerettigheter er sentrale. I tillegg kommer åpenhet mot omverdenen som stimulerer handel og private investeringer. Utviklingsaktører som Norge kan først og fremst bidra til å skape vilkår for vekst.

Disse medlemmer peker på at samstemthet er et sentralt begrep i en moderne utviklingspolitikk. Mål og virkemidler på alle relevante politikkområder må trekke i samme retning. Det er fortsatt for langt igjen til all norsk politikk overfor fattige land faktisk lever opp til dette. Mål og virkemidler innen handelspolitikk, landbrukspolitikk, energipolitikk, bistand, utdannings- og helsepolitikk må alle koordineres i langt større grad dersom resultatet skal bli reell og varig utvikling.

Disse medlemmer ønsker et fortsatt høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand, men vil ha en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater fremfor regjeringens symbolske målsettinger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI). Disse medlemmer mener utviklingspolitikken bør ha langt klarere geografisk og tematisk konsentrasjon enn det regjeringens forslag legger opp til, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal gjøre seg selv overflødig. Dersom dette endelige målet for utviklingspolitikken skal nås må det i tillegg utvikles langt mer presise resultatmål, og kontroll og etterprøvbarhet må styrkes.

Disse medlemmer mener Norge må sette strengere krav til mottakerland for norsk bistand. Spesielt må det stilles krav til demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse hos mottakerne. En forutsetning for å motta norsk bistand må være klare tegn på demokratisering og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer mener det i langt større grad enn i dag må sikres at norsk støtte til multilaterale organisasjoner brukes effektivt og støtter opp under norske prioriteringer og mål for utviklingspolitikken. Disse medlemmer peker på behovet for systematisk oppfølging av evalueringer av FN-organisasjonenes innsats med omprioriteringer og klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Slike evalueringer, med påfølgende vridninger av støtte, bør gjøres i tett samarbeid med andre donorland for å skape størst mulig effekt og påvirkningskraft. Regjeringens «profilark» for organisasjonene synes ikke å fylle dette behovet på en tilstrekkelig god måte i dag. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere norske overføringer til enkelte FN-organisasjoner og vri midler til kanaler som både leverer resultater og som prioriterer i tråd med norske politiske mål.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 35 371 450 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 280 000 000 kroner.

Dette medlem mener Norge må føre en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale fellesgoder, forbedre situasjonen for verdens fattige og forfulgte samt ivareta norske interesser i det internasjonale samkvem.

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i Eurosonen i EU og i USA, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges sterke finansielle situasjon og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider. EØS-avtalen sikrer markedsadgang til EØS-området og gjennom støtteordningene i EØS gir Norge betydelige bidrag til de vanskeligst stilte landene i EU.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, hvor handel, investeringer og bistand samvirker. Kristelig Folkeparti vil etablere et investeringsprogram på 10 mrd. kroner innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU) for å bidra til næringsutvikling i de fattigste landene.

Dette medlem mener at Norge også kan gjøre mer for å forbedre utviklingslandenes markedsadgang i industriland. Eksportsubsidier på matvarer, for eksempel fra EU og USA, skaper store problemer for matvareprodusenter i fattige land. Denne type proteksjonisme må begrenses slik at produsenter i utviklingsland får bedre konkurransevilkår.

Dette medlem har notert seg at regjeringen siden 2010 har senket bistandsrammens andel av BNI og nå har lagt nivået til knapt 1,0 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI). Utgifter til skog- og klimaprosjektet er lagt inn under bistandsrammen. Dette medlem vil styrke Norges internasjonale solidaritet og la globale klimatiltak komme som et tillegg til bistanden til fattigdomsbekjempelse. Som et skritt i denne retning foreslår dette medlem å øke bistandsrammen med 305 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Regnskapet for 2011 viser at regjeringen ikke overførte de midlene som var bevilget til Amazonasfondet innen skog- og klima-prosjektet. Utenriksdepartementet har overfor komiteen bekreftet at over 1,9 mrd. kroner av bevilgede midler til skog- og klimasatsingen stod på konto i Norges Bank ved årets utløp, fordi forutsetningene ikke var til stede for å overføre bevilgningene til Brasil. På bakgrunn av at så store beløp ble stående ubrukt ved årets slutt, foreslår dette medlem å erstatte 400 mill. kroner av bevilgningsforslaget for 2013 med en tilsvarende tilsagnsfullmakt. Dermed kan ambisjonsnivået holdes oppe, men bevilgningen for budsjettåret blir mer i samsvar med hva som er realistisk å få overført til Amazonasfondet.

Dette medlem foreslår i samsvar med dette at det frigjorte beløpet på 400 mill. kroner brukes i sin helhet til å styrke regionbevilgningen til Afrika, som regjeringen i sitt budsjettforslag foreslo redusert med vel en halv milliard. Dette medlem viser til romertallsvedtak om slik tilsagnsfullmakt. Dette medlem finner også rom for å redusere driftsbevilgningen til Utenriksdepartementet med 25 mill. kroner, blant annet under forutsetning av at tjenestereiser med fly ikke skal foretas på forretningsklasse.

Omdisponeringen av 400 mill. kroner og rammeøkningen på 305 mill. kroner som dette medlem går inn for, gjør at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag kan tilføre i alt 705 mill. kroner til prioriterte bistandsformål i 2013 og dermed styrke fattigdomsorienteringen betydelig. Ved fordelingen av de 705 mill. kroner vil dette medlem gi følgende sektorer prioritet:

• Bistand til utdanning styrkes med i alt 400 mill. kroner, slik at samlet norsk utdanningsbistand i 2013 når opp i vel 2 mrd. kroner. Den økte utdanningsbistanden dekkes av økningene innenfor regionbevilgningen til Afrika, til sivilt samfunn, til UNICEF og til Global Partnership for Education.

• Bistand til landbruk og matsikkerhet økes med om lag 200 mill. kroner, som finansieres over den økte regionbevilgningen til Afrika, økt støtte til sivilt samfunn og økt støtte til internasjonal landbruksforskning.

Dette medlem mener frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet og vil øke bevilgningen til sivilt samfunn med 100 mill. kroner.

Dette medlem ønsker en sterkere regional konsentrasjon av Norges stat-til-stat-bistand og vil prioritere Afrika sør for Sahara. Sentrale oppgaver er bedre styresett, kamp mot korrupsjon og rettferdige skattesystemer som finansierer offentlig sektor. Et fritt og sterkt sivilt samfunn kan medvirke til nødvendige reformer og til å forhindre eller avsløre eliters maktmisbruk. Bedre infrastruktur, ren energi og ansvarlig naturforvaltning er viktige nøkler til varig og sunn økonomisk vekst. Men effektiv fattigdomsbekjempelse krever også økt satsing på utdanning for alle, utvikling av et klimatilpasset landbruk og et helsevesen som sikrer folkehelsen og motvirker at millioner av barn dør på grunn av sykdommer det finnes effektive vaksiner mot.

Det er etter dette medlems syn viktig at Norge er aktive bidragsytere til innovativ bistand som gir mer effektiv resultatoppnåelse. Ut fra et slikt perspektiv støtter Kristelig Folkeparti blant annet den avtalte økningen av norsk bistand til GAVIs arbeid for vaksinering fram mot 2015. Som ledd i kampen for å lette sykdomsbyrden i de fattigste landene ytterligere, foreslår dette medlem også en økning på 50 mill. kroner av Norges bidrag til WHOs spesialprogram for bekjempelse av ti neglisjerte tropiske sykdommer. Programmet gjennomføres i samarbeid med UNICEF, UNDP og Verdensbanken.

Kristelig Folkeparti anser støtte til et mer klimarobust landbruk og økt matvaresikkerhet som et sterkt forsømt område innen norsk bistand. Stortinget har lenge etterlyst en høyere prioritering av dette. Dette medlem viser til at risikoen for nye matvarekriser er betydelig og at store folkegrupper har små marginer å gå på. Overgang til en mer robust og klimatilpasset matproduksjon kan derfor gi både økonomisk forbedring og større sikkerhet for utsatte befolkningsgrupper.

Dette medlem foreslår bevilgningsøkninger med hovedvekt på økt innsats for utdanning, klimatilpasning gjennom et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet og bedret folkehelse. Storparten av økningen går til Afrika sør for Sahara. Om lag 400 mill. kroner går til styrket innsats for utdanning for alle.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ved de årlige budsjettbehandlingene har uttrykt uenighet i den nedtrapping av bistandens andel av BNI som regjeringen har gjennomført siden 2010. Bistandsrammen som regjeringen nå foreslår, utgjør knapt 1 pst. av forventet BNI. Både utgifter til asylsøkere i Norge og klima- og skogsatsingen er dekket innenfor denne rammen. Bevilgningen til andre bistandsformål enn skog- og klimasatsingen er i regjeringens forslag dermed senket ned mot 0,9 pst. av BNI. Bevilgningene til disse bistandsformål vil med dette medlems forslag bli styrket med til sammen 705 mill. kroner.

Dette medlem vil foreslå følgende påplusninger i bistandsbudsjettet i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2013:

• 400 mill. kroner mer bevilges til regionalbevilgningen til Afrika med sikte på å sikre bedre utdanning og et mer klimarobust landbruk og større matsikkerhet på verdens fattigste kontinent.

• 100 mill. kroner mer bevilges til sivilt samfunn med sikte på å styrke de frivillige organisasjoners langsiktige innsats for utdanning, et mer klimarobust landbruk og bedre matsikkerhet. Den økte innsatsen skal særlig ha fokus på kvinnenes viktige rolle.

• 50 mill. kroner mer bevilges til styrking av grunnutdanning for alle og tilgang til rent drikkevann, UNICEF.

• 50 mill. kroner mer bevilges som tilleggsmidler via FN-systemet, til et spesialprogram for bekjempelse av ti neglisjerte tropiske sykdommer.

• 5 mill. kroner ekstra bevilges til tilskudd til internasjonal landbruksforskning.

• 100 mill. kroner mer bevilges til utdanning gjennom samfinansieringsprogrammet «Global Partnership for Education».

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 35 102 650 000 kroner under rammeområde 4, som er 11 200 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Dette medlem mener at regjeringens satsing på klima- og energisamarbeid med utviklingsland er positivt dersom den forvaltes riktig og har klare mål. Dette medlem mener skogsatsingen må sette utviklingsland i stand til å forvalte egne skogressurser, blant annet gjennom bekjempelse av korrupsjon, og at det er nødvendig med en bred tilnærming til energisatsingen.

Dette medlem er imidlertid kritisk til at satsingen på klima- og energisamarbeid ikke kommer i tillegg til allerede inngåtte løfter om bistand til fattigdomsbekjempelse. Når Norge legitimerer at bistandsbudsjettet skal dekke inn klimakostnader, vil dette kunne ha en signaleffekt til andre land som i utgangspunktet ikke har et like høyt bistandsnivå som Norge.

Dette medlem viser til at Venstre tidligere har foreslått å vri store deler av bistanden fra Latin-Amerika til Afrika. Dette medlem mener at regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland.

I statsbudsjettet for 2013 foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika med 100 mill. kroner, og tilsvarende å øke bevilgningene til andre viktige poster på bistandsbudsjettet. Dette medlem foreslår blant annet å styrke næringsutvikling under kap. 161 med 30 mill. kroner; styrke nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter under kap. 163 med 50 mill. kroner; samt sikre UNESCO ytterligere 20 mill. kroner i overføring i 2013. Sistnevnte er etter dette medlems mening et nødvendig bidrag for å sikre kontinuitet, bl.a. sett i lys av at USA har endret overføringene til UNESCO grunnet palestinsk medlemskap i organisasjonen.

Dette medlem vil også fremheve betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering av bistanden med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende prosjekter. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener det er behov for nye tilnærminger og forsterkede metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med ande likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

Dette medlem er opptatt av å styrke kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2013. Dette medlem viser til forslag under rammeområde 6 om samlet å bevilge 80,3 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil i denne forbindelse gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem viser i denne forbindelse til at tidligere statsråd Solheim ønsket en debatt om denne praksisen velkommen, jf. Dokument 15:482 (2009–2010). Det gjør dette medlem også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår 25 pst. reduksjon i gebyr vedrørende søknader til arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap mv, noe som også vil ha konsekvenser for bevilgningen over rammeområde 4. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen over kap. 3100 med 11,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i dag er tre lavinntektsland – Vietnam, Pakistan og Nigeria – som ikke får toll- og kvotefri adgang til det norske markedet i henhold til det norske tollpreferansesystemet (GSP). Dette medlem viser til forslag under rammeområde 21 om å gi toll- og kvotefri adgang for disse landene, noe som har et beregnet provenytap på 45 mill. kroner.

Videre viser dette medlem til at Venstre vil gå mot regjeringens forslag om prosenttoll på ost og kjøtt, jf. nærmere omtale under rammeområde 21.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 4:

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 5 settes til 22 985 893 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1,5 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 23 399 393 000, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på kr 412 000 000.

Disse medlemmer mener at å skape trygghet for liv og eiendom er den viktigste justispolitiske oppgave. Dette krever et politi som er dimensjonert for de oppgavene de er satt til å ta seg av. Videre må fengselskapasitet og domstols kapasitet være god nok til å få saker behandlet effektivt og straff gjennomført hurtig.

Disse medlemmer viser til at politiet for tredje år på rad har opplevd nedbemanning i den totale arbeidsstyrken. Slik årets budsjettforslag er utformet, er det stor sannsynlighet for at dette også vil skje i 2013. Disse medlemmer minner om det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere innen 2020.

Disse medlemmer er også opptatt av å styrke den generelle samfunnssikkerheten og ta 22. juli-kommisjonens rapport på alvor. Disse medlemmer mener det er viktig å bruke resursene på handlekraftige tiltak som merkes ute, i stedet for å utvide Justisdepartementet til å bli enda større.

Dette er årsakene til at disse medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner ekstra til politiet i vårt alternative budsjett.

Kriminalomsorgen sliter med driftsbudsjettene og vil få strammere økonomi etter at fleksibiliteten i arbeidstidsordningene nå er fjernet av hovedsammenslutningene og Fornyingsdepartementet. Dette vil medføre dårligere bemanning, mindre satsing på fagutdannede fengselsbetjenter og således mindre sikkerhet for både innsatte og ansatte. Disse medlemmer foreslår å bevilge 11 mill. ekstra til kriminalomsorgen i det alternative budsjettet.

Det er viktig for effektiviteten i domstolene at regjeringens fortsatte kutt i driftsbudsjettet blir reversert. I tillegg er det av stor betydning for domstolene å få ekstra midler til opprusting av IKT-plattformene slik at man kan arbeide effektivt. Disse medlemmer vil også starte innfasingen av lyd- og bildeopptaksutstyr for å gjøre domstolene mer moderne, heve rettssikkerheten og lette alle parters arbeid.

Disse medlemmer vil:

• Gi alle nyutdannede politifolk jobb

• Sikre at terrorberedskapen i fremtiden blir tilfredsstillende ved å styrke PST, den samlede helikopterflåten og politiets grunnbemanning

• Sikre effektive domstoler

• Innføre egne fengsler med lavere standard for utenlandske kriminelle

• Opprette eget investeringsbudsjett for politiet på 150 mill. kroner.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 23 402 393 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 415 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til 22. juli-kommisjonens rapport, som dokumenterte at Norge ikke var godt nok forberedt og at for mye sviktet 22. juli 2011. Det er et myndighetsansvar å sikre god beredskap ved ulykker, naturkatastrofer og ved terrorhandlinger i hele landet.

Disse medlemmer ser følgende hovedutfordringer på justissektoren:

• Svakheter ved beredskap og samfunnssikkerhet.

• Politiet har for lite ressurser og for få politifolk.

Disse medlemmers hovedprioriteringer:

• Styrking av politiets operative kapasitet. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer. Dette innebærer teknologiske løsninger tilpasset det 21. århundre.

• Styrking av PST.

• Økning av bevilgningene til frivillige organisasjoner og beredskapsarbeidet i redningstjenesten. Uten disse ville vår samlede beredskap ha vært vesentlig svekket.

Politi

Disse medlemmer viser til at politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er helt avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir grobunn for kriminalitet. Disse medlemmer godtar ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt blir mindre, og sannsynligheten for kriminalitet øker. Disse medlemmer mener situasjonen i politidistriktene landet rundt tilsier at det er et stort behov for større økonomiske rammer for politidistriktene. Disse medlemmer mener at et av de viktigste elementene i beredskapen er tilstedeværende og tilgjengelig politi med god trening og rett utstyr. Fra nyutdannede til politimestre og ledelsen i Politidirektoratet og Justisdepartementet må flest mulig ha gjennomført realistiske øvelser som setter deres evne til å håndtere usikre situasjoner på prøve. Disse medlemmer mener også at kompetanseoverføring mellom politidistriktene er sentralt for å videreutvikle politietaten.

Disse medlemmer vil:

• Sikre midler til en klar økning av politikraften i Norge.

• Legge til rette for tilstedeværende politi i hele landet.

• Gi politiet tid og mulighet til å prioritere forebyggende arbeid og bekjempelse av organisert kriminalitet.

• Oppgraderingen av politiets IKT-løsninger finansieres sentralt. Slik sikres forutsigbarhet for tilstedeværelse av politi hele landet.

• Videreføre det høye opptaket til Politihøgskolen.

Videreutvikling av justissektoren

22. juli-kommisjonens rapport har hatt stor innflytelse på Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag for 2013. Disse medlemmer mener det er viktig at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig brukes til administrasjon. I en tid med økende utfordringer og flere oppgaver for justissektoren er det viktig å legge til rette for en balanse i straffesakskjeden, slik at god etterforskning, en effektiv og rettssikker iretteføring og deretter en rask iverksettelse av straffereaksjonen blir ivaretatt. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett økte bevilgninger til domstolene og den høyere påtalemyndighet.

Disse medlemmer viser til at oppmerksomhet på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer stiller i sitt alternative statsbudsjett klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader i alle sektorer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i lang tid har avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere DNA. Dette har vært til skade for politiets mulighet til å oppklare kriminalitet raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Disse medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt til etterforskning på en mest mulig rettssikker måte.

Disse medlemmer vil:

• Legge til rette for evalueringer av tiltakene som gjennomføres som følge av hendelsene 22. juli.

• Sikre kostnadseffektiv drift av justissektoren.

• La private analysere DNA-prøver i straffesakskjeden

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013 verken har sørget for å forankre en kapasitetsplan for kriminalomsorgen i Stortinget eller utarbeidet den varslede bemanningsanalysen for kriminalomsorgen. Planleggingen og dimensjoneringen av tilbudet i kriminalomsorgen står ikke i samsvar med de intensjonene et samlet storting hadde da stortingsmeldingen «Straff som virker», St.meld nr. 37 (2007–2008) om innholdet i kriminalomsorgen, ble behandlet.

Disse medlemmer er bekymret over det økende antallet utenlandske kriminelle i norske fengsler. Det er positivt at regjeringen har fulgt opp opposisjonens forslag om etablering av egne fengsler for kriminelle utlendinger som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.

Regjeringen har gjennomført organisatoriske grep i form av å etablere et eget direktorat for kriminalomsorgen. Disse medlemmer er i tvil om hvorvidt dette bidrar til den bedrede faglige styringen som forventes, ikke minst sett på bakgrunn av erfaringer gjort med for eksempel av et eget direktorat for politiet.

Disse medlemmer viser til at det ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2013 er grunn til å forvente økende soningskøer og utsettelser av nødvendige tiltak som regjeringen er ansvarlig for. Listen over ubetalte regninger er lang, også innen kriminalomsorgen.

Disse medlemmer vil igjen fremheve den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige organisasjoner utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer vil:

• At kapasitetsplanen for kriminalomsorgen forankres i Stortinget.

• Styrke forskningsinnsatsen i kriminalomsorgen.

• Ha flere soningsoverføringer av utenlandske kriminelle.

• Egne fengsler for utenlandske kriminelle som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.

• Styrke de frivillige organisasjonene i arbeidet med tilbakeføring av innsatte etter endt soning.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 23 274 693 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 287 300 000 kroner.

Dette medlemviser til at trygge nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig Folkeparti vil prioritere arbeidet for trygge gater og nærmiljø og bekjempelse av hverdagskriminaliteten som ødelegger folks trygghet. Da trenger vi et nærere og mer synlig politi. Den siste tiden har det kommet frem at henleggelsesprosenten er svært høy i saker hvor det foreligger vold i nære relasjoner. Dette medlem vil derfor prioritere etterforskning av vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å styrke politiets arbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet med 262 mill. kroner, herunder 30 mill. kroner i forhøyet bevilgning til Oslo Politidistrikt.

I lys av terrorangrepet Norge ble utsatt for i 2011, har det kommet frem at det foreligger et forbedringspotensial i samvirket mellom nødetatene. Dette medlem vil derfor styrke bevilgning til samtrening mellom politiet, Forsvaret og andre nødetater med 23 mill. kroner. I tillegg vil dette medlempåpeke viktigheten av god beredskap og i den sammenheng er det viktig at politiet gis ressurser til å øve. Kristelig Folkeparti øker derfor bevilgning til politiet slik at de har mulighet til å møte fremtidens oppgaver når det gjelder beredskap.

Dette medlemviser til at domstolene sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering. Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette medlemforeslår å øke bevilgningene for å styrke bemanningen i domstolene med 5 mill. kroner og å øke bevilgningene til domstolsadministrasjonen med 5 mill. kroner til nytt utstyr for en mer effektiv saksbehandling.

Dette medlemvil understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet som skjer i regi av frivillige organisasjoner. For å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til disse organisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlemmener også det er behov for en støtteordning for frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende gjør en viktig jobb og for å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å etablere en støtteordning med 5 mill. kroner.

Dette medlemviser til at politiet har et betydelig investeringsbehov når det gjelder IKT i 2013. Regjeringen har økt bevilgningen til IKT i politiet, men er langt fra nok til å møte de store utfordringer som politiet står overfor. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke tilskuddet til politiets IKT-investeringer med 50 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlemat Økokrim styrkes med 10 mill. kroner for å være bedre rustet til å ta unna saker og følge opp økonomisk kriminalitet.

Dette medlemviser til at det er bevilget penger til en styrking av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Dette er en god start, men ikke dekkende for behovet. Å redusere risiko og utrygghet er et kostnadskrevende og omfattende arbeid som krever betydelige ressurser. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke støtten til PST med 20 mill. kroner.

Dette medlemmener til slutt at de studentrettshjelpstiltakene gjør en viktig jobb for personer som ikke har tilgang til juridisk bistand fra annet hold. Fri rettshjelp er med å bidra til at rettsikkerheten til den enkelte som ikke har midler selv kan bli ivaretatt. I tillegg vil dette medlem påpeke viktigheten av arbeidet som blant annet Jussbuss står for, slikt frivillig arbeid burde samfunnet støtte opp under. Dette medlemforeslår derfor å øke støtten til de nevnte tiltakene med 2 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke bekymring vedrørende manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av Nødnett. Nødnett er svært viktig for å sikre sikker og god kommunikasjon for den enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt utsatt og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen går saktere enn planlagt. Dette medlemforeslår derfor å halvere bevilgningen som er fremlagt av regjeringen rammeområde 17, og vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om utbedringer og en fullverdig gjennomføringsplan i god tid før RNB for å sikre en forsvarlig utbygging av Nødnettet. Dette medlem vil avvente behandlingen av en slik sak før resten av bevilgningen gis.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettighetshensyn. Dette medlem foreslår derfor å redusere utgifter på justisrammen knyttet til å gjennomføre direktivet tilsvarende 16,8 mill. kroner.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 22 938 593 000 kroner under rammeområde 5, som er 48 800 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom.

Dette medlem er glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Dette medlem mener at det i et straffeperspektiv er problematisk å bruke hjemmet som soningssted. Hjemmet skal være privat og ukrenkelig. Dette medlem mener vi bryter dette prinsippet med elektronisk kontroll, blant annet ved at et rusforbud opprettholdes på samme måte som i et fengsel, blant annet gjennom uanmeldte kontrollbesøk. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte til sammen 77,2 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem viser til at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv 4. april 2011. Det har tidligere vært lagt til grunn at lovendringene som skal gjennomføre datalagringsdirektivet i norsk rett skulle tre i kraft 1. april 2012. Ikrafttredelsen har blitt utsatt. Regjeringen tar nå sikte på ikrafttredelse av lovendringene som gjennomfører direktivet i løpet av 2013. Dette medlem viser til at Venstre er imot Datalagringsdirektivet. Dette medlem vil understreke at direktivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker, hvem man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem man sender e-post til. Dette medlem mener at den type og det omfang lagring som datalagringsdirektivet krever, vil utgjøre både en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Samtidig mener dette medlem at verktøyet betydelig mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange hevder. Dette medlem ønsker derfor å kutte bevilgningen til implementering av datalagringsdirektivet på 20,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Venstre mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Venstre er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å frita politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.

Dette medlem mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag bevilget 29,1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener regjeringen ikke forholder seg til at det oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser i den forbindelse til representantforslag om papirløse innvandrere i Norge (Dokument 8:13 S (2011–2012)) og skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, jf. Dokument 15:79 (2011–2012). I representantforslaget vises det til at Statistisk sentralbyrå mener det kan bo inntil 18 000 «papirløse» migranter i Norge.

Dette medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også til at det hvert år kommer rundt 10 000 nye asylsøkere hvert år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som skal returnere til et annet europeisk land med politiets hjelp. Omtrent halvparten av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000. Det betyr at regjeringen legger opp til at asylmottak skal bli oppbevaringsplass for mange personer som etter dette medlems syn enten burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre bevilger derfor 50 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag. I tillegg bevilger Venstre ytterligere 30 mill. kroner til frivillige returer, omtalt under kap. 490.

Dette medlem mener imidlertid ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut. Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem viser til omtale under kapittel 490 der dette medlem foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten. Til sammen bevilger Venstre på sitt alternative budsjett 100 mill. kroner for å sette i gang et krafttak for lengeboende i Norge.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, justis:

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 6 settes til 16 528 020 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1,5 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 13 873 673 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på kr 2 655 847 000.

Bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk

Disse medlemmer ønsker en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Forutsetningen for at integreringen skal bli bedre, er at innvandringen reduseres. Dette gjelder spesielt innen området asyl- og familieinnvandring. Disse medlemmer ser det som svært viktig at de som kommer til Norge og får lovlig opphold, blir integrert i samfunnet på en god måte. Skal man ha mulighet til å føre en god integreringspolitikk kan man ikke ta inn flere enn man klarer å integrere på en god måte.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 15 499 470 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 030 050 000 kroner.

Disse medlemmer viser til følgende hovedutfordringer på innvandrings- og integreringsfeltet:

• Behov for forbedringer i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid.

• Dagens integreringspolitikk har et for sterkt fokus på kun en liten andel av innvandrerne som kommer til Norge.

Disse medlemmer har følgende hovedprioriteringer:

• Styrking av innsatsen for å få flere innvandrere til å delta i arbeidslivet. Språkopplæring er en nøkkelfaktor.

• Utgangspunktet for mennesker som ikke har beskyttelsesbehov må være at man kan forsørge seg selv og sin familie. Klare økonomiske krav for dem som henter familien til landet.

Arbeidsinnvandring

Disse medlemmer peker på at arbeidsmarkedet trolig vil være preget av økende migrasjon av arbeidstagere og tjenesteytere i årene fremover, men også av større konkurranse om arbeidskraft mellom land. Det å ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer en bærekraftig arbeidsinnvandring er en av de største politiske utfordringene i årene fremover. Kunnskap og kompetanse, sammen med mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer mener at for å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi, må Norge føre en politikk som gjør landet i stand til å hevde seg internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraft.

Norskkunnskap

Disse medlemmer vil gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis barnehageplass. Prosjektet SPRÅK 4 språktester 4-åringer og har etter evaluering vist seg å fungere godt. Disse medlemmer mener kunnskap er et grunnleggende element for å styrke integrering, og foreslår at ordningen skal gjelde hele landet. Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig å fange opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av de foretatte evalueringene.

Gratis barnehage

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Disse medlemmer mener et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehage når foreldrene deltar i ordningen, enten gjennom arbeid eller utdanning.

Styrking av frivilligheten

Disse medlemmer viser til at MiRA-senteret er et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Disse medlemmer mener arbeidet ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. For eksempel har Røde Kors de siste årene måttet avvise flere deltakere på sine arrangementer av denne typen. Disse medlemmer ønsker å styrke flere av disse tilbudene. Det er likevel kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Asylpolitikken

Disse medlemmer vil føre en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 16 270 020 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 259 500 000 kroner.

Dette medlem mener at det trengs mer kunnskap om boligsosial politikk, slik at dette arbeidet kan bli mer effektivt og at kommunene kan samarbeide på en smartere måte i fremtiden. Kristelig Folkeparti foreslår å øke Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd med 30 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Dette medlem mener det er en dobbelt positiv effekt ved at staten støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet ved at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet og verdien av at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene og bidrar i frivillig arbeid. Kristelig Folkeparti ønsker en aktiv integreringspolitikk og foreslår derfor å øke støtten til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, herunder 10 mill. kroner til oppstart av flyktningguide i alle landets kommuner og 5 mill. kroner til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet.

Dette medlem ser et behov for et tiltak som omfatter innvandrere som har behov for et lengre og mer spesialtilpasset språkopplæring enn det er rom for i dagens system, som analfabeter og andre med særskilte læringsvansker. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett et tilskudd på 16 mill. kroner til språkopplæring av analfabeter i tråd med NOU 2011:14 sine anbefalinger. Dette medlem foreslår også at det opprettes et språkopplæringstilbud for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere med 50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere. Dette medlem setter av 30 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når en trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut og lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007.

Dette medlem mener at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som tyder på at dette løftet vil bli innfridd, siden det nå sies at det var kun tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om. Kristelig Folkeparti vil sørge for bygging av 2000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger neste år med 50 pst. investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser) og økning til 50 pst. investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Derfor vil Kristelig Folkeparti bevilge 177 mill. kroner til dette formålet for 2013 og foreslå å øke tilsagnsfullmakten med 3 540 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det bør satses på alternativ næringsutvikling i landbruket som kan gi grunnlag for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Et slikt tiltak er «Inn på tunet», som gir tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på gårdsbruk i nært samarbeid med oppvekst/skole-, helse- og sosialsektorene i kommunene. Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen rammen for rentefrie lån i 2013. Dette medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslår derfor å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, noe som medfører en ekstrabevilgning under dette rammeområdet på 600 000 kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg under ramme 16.

Dette medlem foreslår også å omprioritere 600 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling til en sterkere satsing på samferdselstiltak rundt om i landet.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 820 960 000 kroner under rammeområde 6, som er 291 440 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Innvandring

Dette medlem viser til at Norge har et årlig uttak av overføringsflyktninger på 1 120 personer, der uttaket vurderes fleksibelt over en treårsperiode. 2013 er første år i en treårsperiode for fleksibel anvendelse av kvoteplassene. Globalt fremmet UNHCR i 2011 saker for om lag 92 000 flyktninger. 62 000 flyktninger ble i 2011 overført til et nytt land. Dette medlem vil vise til at regjeringen i sin politiske plattform for 2009–2013 (Soria Moria 2) skriver at regjeringens mål er å øke antallet kvoteflyktninger til minst 1 500 og at de vil øke antallet kvoteflyktninger «når antallet asylsøkere går betydelig ned». Dette medlem mener det har vært situasjonen de siste årene, og at Norge er i stand til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge 80,3 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer kan imidlertid visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 38,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2013 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500.»

Dette medlem viser i denne forbindelse til at tidligere statsråd Solheim ønsket en debatt om denne praksisen velkommen, jf. Dokument nr. 15:482 (2009–2010). Det gjør dette medlem også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand.

Dette medlem viser til de gode erfaringene med gratis kjernetid i barnehagen. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde alle 3-åringer i Groruddalen og Søndre Nordstrand og utvide ordningene til også andre bydeler i Oslo. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene med 40 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret jobber blant annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, herunder 2 mill. kroner til Mira-senteret.

Dette medlem mener regjeringen ikke forholder seg til at det oppholder seg flere tusen personer i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser til at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette medlem viser også til at det hvert år kommer rundt 10 000 nye asylsøkere hvert år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som skal returnere til et annet europeisk land med politiets hjelp. Omtrent halvparten av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000. Det betyr at regjeringen legger opp til at asylmottak skal bli oppbevaringsplass for mange personer som etter dette medlems syn enten burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til frivillige returer, i tillegg til 50 mill. kroner til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende med endelig avslag, omtalt under kapittel 440. I tillegg kutter Venstre 30 mill. kroner på bevilgningen til asylmottak, da det med Venstres politikk, som vil innebære at flere får opphold og flere blir returnert, vil bo færre på mottak.

Dette medlem mener imidlertid ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut. Historien viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem foreslår derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Dette medlem er klar over at saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned de siste årene. Dette medlem mener likevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgingen til både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda økes med til sammen 50 mill. kroner for å oppnå en rimelig restansebeholdning og for å behandle omgjøringsbegjæringer til lengeboende på en rettssikker måte.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil derfor foreslå en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling med 30 mill. kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning for symbolsaker som det vil være vanskelig å måle noen positiv effekt av.

Dette medlem var imot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte 32 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 hadde et forslag om en kompensasjonsordning til distriktene for å utjevne forskjellene i drivstoffprisene som ikke var avklart i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Dette medlem viser videre til at det tidligere har eksistert en slik ordning, men at denne ble avskaffet da det ikke var mulig å spore noen ønsket effekt av ordningen. Dette medlem ser nå at Venstres innvendinger i tidligere statsbudsjett viser seg å være reelle, og regjeringen ønsker nå å oppnå den samme målsetningen gjennom MERKUR-ordningen. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot at det bevilges 17,7 mill. kroner til en ordning som ikke blir annet enn symbolpolitikk.

Dette medlem viser til at den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften (RDA) er et viktig og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem mener derfor det er uheldig at regjeringens budsjettforslag for 2013 legger opp til et kutt i RDA-ordningen, som har vært viktig for investeringer i distriktene i nord. Konsekvensen av dette kuttet vil være særlig merkbare i Bodø og Tromsø, og i sistnevnte by rapporteres det at realiseringen av viktige investeringer – som for eksempel Tønsnes havn og studenthuset Driv – nå er i fare. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 70,9 mill. kroner til reversering av regjeringens foreslåtte kutt i RDA-ordningen.

Dette medlem viser til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Siden 2004 har Siva tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter og avgifter. Eller sagt på en annen måte: For hver krone som er brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 75 mill. kroner.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Vi har over 6 000 bostedsløse i Norge. Ifølge Institutt for by- og regionforskning er tallet stigende, og økningen er størst i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20 000–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem vil øke Husbankens lånerammer for å gi flere med lav inntekt mulighet til å kjøpe egen bolig. Dette medlem viser til at det innenfor Husbankens låneramme gis lån til barnehager, startlån til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og grunnlån til oppføring av nye eller utbedring av eksisterende boliger. Dette medlem viser til at etterspørselen etter lån fra Husbanken er stor og at etterspørselen bidrar til press på lånerammen, både for startlån og grunnlån. Dette medlem mener derfor det er fornuftig å øke lånerammen med 2 mrd. kroner. Som følge av at lånerammen økes, foreslår Venstre å bevilge på sitt alternative budsjett 340 000 kroner til tap av utlånsvirksomhet.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker øvrige tiltak i boligsektoren med 30 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem mener alle må få nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre et godt tilbud til eldre, trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger opp ulike ønsker og behov. Dette medlem mener det er behov for å bygge flere sykehjemsplasser, samt å styrke fagkompetansen innen geriatri og rehabilitering. Dette medlem viser til det såkalte «eldreforliket» som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene våren 2009. Avtalen skulle blant annet sikre en rett til sykehjemsplass når man trenger det. Samtidig skal kommunenes mulighet til å avslå tilbud fordi de mangler penger eller personell innskrenkes.

Dette medlem viser til at mange står i kø for å få sykehjemsplass. Dette medlem viser videre til at regjeringens mål er 12 000 plasser fra 2008 til 2015. Sannsynligvis er behovet mange flere plasser. Særlig vil behovet for sykehjemsplasser øke radikalt fra 2020. Dette medlem mener det er behov for å skaffe flere sykehjemsplasser og vil derfor gi en merbevilgning til sykehjemsplasser på 122,6 mill. kroner. Dette vil gi 2 000 flere sykehjemsplasser i 2013 med økt statlige finansieringstilskudd fra 35 til 40 pst.

Dette medlem viser til vedlikeholdsbehovet knyttet til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg rundt omkring i landet. Dette medlem mener det er behov for å utvide rentekompensasjonsordningen for vedlikehold av denne type bygningsmasse, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 3,8 mill. kroner til dette formålet.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 7 settes til 356 364 503 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 7 settes til 353 572 283 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 793 220 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge har behov for å utløse mer arbeidskraft i fremtiden. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, både for den enkelte og for samfunnet. Vår evne til å skape verdier og utvikle velferdssamfunnet vil avgjøres av hvordan den totale arbeidskraften er sammensatt, hvor stor den er og hvilken kvalitet den har. Likevel er det mange som står utenfor.

Verdiskapingen i Norge påvirkes av at stadig flere lever på trygd. Det må motarbeides gjennom ordninger som sikrer at arbeid alltid skal lønne seg. Disse medlemmer mener man kan sikre økt tilgang på arbeidskraft blant annet ved å redusere sykefraværet, få flere funksjonshemmede i arbeid, og ved å få flere over fra deltid til heltid.

Disse medlemmer ønsker et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Dessverre ser vi en utvikling av at stadig flere funksjonshemmede, kronisk syke, og unge mennesker med psykiske lidelser, blir stående utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer har derfor valgt i sitt alternative statsbudsjett å bevilge midler til en målrettet jobbstrategi for å sikre at blant annet flere funksjonshemmede, psykisk syke, og utviklingshemmede blir kvalifisert til et liv i det ordinære arbeidslivet, fremfor utstøting og en varlig livssituasjon på uføretrygd.

Disse medlemmer mener en grunnleggende holdning må være at alle skal bidra etter evne for å sikre gode, og bærekraftige velferdsordninger i fremtiden. Dette innebærer en politikk som sikrer trygghet for den enkelte. Disse medlemmer vil ha et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Men at det også skal stilles krav for utbetaling av offentlige midler, slik at oppmerksomheten rettes mot dem som trenger det mest.

Disse medlemmer vil at folketrygden fortsatt skal være det bærende element i den norske velferdspolitikken, og som skal sikre befolkningen finansiering av helse- og omsorgstjenester ved behov, inntekt under sykdom og rehabilitering, samt pensjonsinntekt ved avgang fra yrkeslivet eller ved oppnådd pensjonsalder.

I en tid med mangel på arbeidskraft og stor arbeidsinnvandring økes presset på velferdsordningene. Store summer bringes hvert år ut av landet og disse medlemmer mener det kan være grunn til å se nærmere på om velferdsordninger som er basert på norsk utgiftsnivå og levestandard bør tilpasses de samfunn og markeder hvor de skal komme til anvendelse. Det er urimelig at norske velferdsordninger skal være grunnlag for betydelig høyere levestandard enn det andre borgere i bostedslandet kan tillate seg.

Disse medlemmer mener at pensjoner er en opptjent rettighet som er pensjonistens eiendom og som ikke skal kunne avkortes mot andre inntekter eller på grunn av sivilstand. Med pensjonsreformen økte forventningene til forlenget yrkesaktivitet for å oppnå et tilfredsstillende pensjonsnivå. Det er urimelig at arbeidsgivere, med loven i hånd, kan avslutte et arbeidsforhold kun basert på en oppnådd alder dersom arbeidstakeren er frisk, oppfyller arbeidsinstruksens betingelser og selv ønsker å stå i arbeid.

Å gjøre forskjell på pensjonister med garantipensjon på grunnlag av sivilstand er etter disse medlemmers mening uakseptabelt. Alle pensjonister med garantipensjon bør derfor sikres samme nivå på sine ytelser. Seniorer er en viktig ressurs for samfunnet. De fleste eldre mennesker er friske og klarer seg selv i hverdagen. Seniorer skal derfor etter disse medlemmers mening behandles som andre voksne borgere og ikke diskrimineres på grunn av alder, hverken i arbeidslivet eller i andre sammenhenger.

Det er nødvendig å se nærmere på forholdene for barns problemer i forbindelse med alvorlig sykdom eller store helsemessige lidelser. Disse medlemmer mener at foreldre må settes i stand til å ivareta sine barn innenfor trygge rammer som både styrker familien og ofte sparer samfunnet for store utgifter til offentlig omsorg.

En gjennomgang av landets velferdsordninger og forvaltningen av dem bør etter disse medlemmers oppfatning iverksettes snarest mulig for å sikre at velferdssamfunnets utfordringer ikke tiltar og for at de som har behov for hjelp og støtte får dette på en verdig og formålstjenlig måte.

Disse medlemmer viser til at det den siste tiden har vært mye oppmerksomhet rundt implementeringen av vikarbyrådirektivet i norsk rett fra 1. januar 2013. Disse medlemmer viser til at det er uavklarte forhold rundt implementeringen av direktivet som skaper usikkerhet i flere bransjer. Disse medlemmer mener det er grunn til å utsette implementeringen av direktivet når det foreligger usikkerhet om konsekvensene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at implementeringen av vikarbyrådirektivet utsettes til 1. juli 2013.»

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer som sikrer gifte/samboende minstepensjonister et særtillegg på 85 pst. av G fra 1. mai 2013.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en opptrappingsplan og en lovendring som gir alle minstepensjonister, uavhengig av sivil status, et særtillegg på 1 G. Det bes om at opptrappingen igangsettes med virkning 1. mai 2013, og går over 3 år.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget de nødvendige lovendringene som fører til at avkortingen av grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister reduseres fra 15 pst. til 10 pst. fra 1. mai 2013.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan med sikte på å fjerne avkortingen av grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister innen tre år.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget de nødvendige lovendringer slik at regelverket for permitteringsordningen tilbakeføres slik det var før 1. januar 2012.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med ventelønn for nye tilfeller fra 1. januar 2013.»

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 355 621 183 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 744 320 000 kroner.

Disse medlemmer mener at de viktigste utfordringene på arbeids- og sosialfeltet er:

• Det store antallet mennesker som står utenfor arbeidslivet.

• At tallet på unge uføre har vist en urovekkende økning de siste årene.

• At sysselsettingen blant utsatte grupper som funksjonshemmede går ned, mens antallet fattige barn går opp.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor er det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid. Dessverre har antallet mennesker utenfor arbeidslivet økt de siste årene. Disse medlemmer mener at det trengs nye ideer og bedre løsninger for å løse disse utfordringene.

Disse medlemmers viktigste prioriteringer for å begrense veksten i antallet som står utenfor arbeidslivet er:

• Styrking av arbeidslinjen. Det skal lønne seg å jobbe.

• Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for dem som står utenfor.

• Styrke lønnstilskuddsordningen og omprioritere midler til arbeidstrening, og sette i gang tiltak for å gi unge uføre en vei tilbake til arbeidslivet.

• Innføre et absolutt krav om aktivitets- og oppmøteplikt for alle fra første dag for unge som søker sosialhjelp.

• Styrke tilretteleggingsordningene for funksjonshemmede i arbeidslivet.

• Intensivere kampen mot fattigdom, særlig blant utsatte barn og unge.

Flere i aktivitet og arbeid

Disse medlemmers politikk tar sikte på å få ned sykefraværet ytterligere, bl.a. gjennom tidligere oppfølging av sykemeldte, en god «Raskere-tilbake»-ordning og innføring av normerte sykemeldinger. Disse tiltakene er beskrevet i tidligere års budsjetter og videreføres også i år.

Disse medlemmers hovedsatsing i alternativt budsjett på arbeids- og sosialfeltet er å hindre at særlig unge mennesker faller ut av arbeidslivet. Det gjelder både unge som oppsøker Nav for å få økonomisk støtte og unge som blir uføretrygdede. Disse medlemmer viser til at psykiske lidelser ligger bak svært mange av uføretallene for unge, og dette understreker behovet for en kraftig opprustning av tilbudet innen psykisk helse. Disse medlemmer mener også det er avgjørende å hindre unge i å falle fra utdannelse, og det vises i denne sammenheng til det vellykkede TLM-prosjektet i Rogaland hvor man har klart å få flere tilbake på skolebenken.

Disse medlemmers satsing kan oppsummeres i fire punkter:

• 9. En kraftig økt prioritering av lønnstilskudd for å gi folk en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet.

• 10. En prøveordning som skal stimulere frivillige organisasjoner og bedrifter til å gi folk en sjanse i arbeidslivet. Ordningen skal fungere slik:

• • Alle aktører, både private og offentlige, skal kunne formidle Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet etter oppdrag fra Nav.

  • Når vedkommende formidles inn i arbeidslivet får formidler og arbeidsplass utbetalt en bonus.

  • Det kommer igjen en bonus dersom vedkommende er i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.

  • En del av satsingen på å slippe alle gode krefter til, er også å ta i bruk sosiale entreprenører i større grad enn i dag.

• 11. Oppfølging av tiltak både for å forhindre at unge blir permanent uføre, og for å følge opp dem som kan og vil komme seg tilbake i arbeid eller utdanning.

• 12. En kraftig satsing på å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke at et viktig bidrag for å få flere inn i arbeidslivet er et mer fleksibelt arbeidsliv. Disse medlemmer vil derfor kombinere den grunnleggende tryggheten i dagens lovverk med forsiktige reformer som kan gi flere en sjanse i arbeidslivet.

Unge sosialklienter skal «Snu i døra»

Disse medlemmer mener det trengs en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har i første omgang prioritert innsatsen rettet mot unge sosialklienter som senere kan ende på uføretrygd. Disse medlemmer vil derfor ha en «snu-i-døra»-praksis på alle Nav-kontor i hele Norge.

Dette innebærer blant annet følgende:

• Et absolutt krav om aktivitetsplikt og oppmøteplikt for alle fra første dag og første møte med Nav.

• En egen pott til å utvikle og følge opp aktivitetsprosjekter i et større antall forsøkskommuner over hele landet.

• Skjerpede krav og kutt i ytelsene for brukere som ikke stiller opp på aktivitet. Nav har i dag anledning til å kutte i ytelsene, men gjør det for sjelden.

• En gjennomgang av alle ytelser til unge på sosialhjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge som bor hos sine foreldre eller foresatte, for å sikre at ordningene oppmuntrer til arbeid eller utdanning.

• Langt mer bruk av tiltak med arbeidstrening i arbeidslivet særlig for unge Nav-brukere.

Funksjonshemmede inn i arbeidslivet

Disse medlemmer viser til at andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne har falt betydelig siden 2008, til tross for at trenden er snudd i befolkningen for øvrig. Det er derfor helt nødvendig med en betydelig forsterket satsing på funksjonshemmede i arbeidslivet. Disse medlemmer trapper opp oppfølgingen av handlingsplanen fra 2010, «Fra godt nok til best mulig», i alternativt statsbudsjett for 2013. Disse medlemmers satsing på funksjonshemmede i arbeidslivet består av følgende hovedpunkter:

• En permanent og forsterket funksjonsassistentordning. Funksjonsassistentordningen har bidratt til at personer med sterke fysiske funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet, og må åpnes opp for nye brukere.

• En enklere og bedre tilretteleggingstilskuddsordning. En styrket og mer ubyråkratisk tilskuddsordning vil gjøre at funksjonshemmede står sterkere overfor potensielle arbeidsgivere.

• En målrettet styrking av ordningene med sekretærhjelp for blinde og tolkehjelp for døve.

• En sterkere prioritering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i tiltaksapparatet gjennom å sette av 2 000 flere plasser til denne gruppen innenfor dagens rammer.

Disse medlemmer peker på at en slik satsing er av avgjørende nødvendighet for at Norge skal oppfylle intensjonen i FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, som etter planen skal tre i kraft 1. juni 2013. Disse medlemmer styrker i tillegg bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet, som har som ansvar å påse at Norge følger opp sine forpliktelser under konvensjonen.

Fortsatt kamp mot fattigdom

Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en skole som gir alle barn gode muligheter samt en politikk for å sikre høyest mulig deltakelse i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være noen som i kortere eller lengre perioder faller utenfor. Disse medlemmer styrker derfor innsatsen rettet inn mot fattige barn og unge.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 356 499 603 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 134 100 000 kroner.

Dette medlem mener det er viktig med gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser. I den sammenheng er tidlig innsats og tett oppfølging essensiellt for å lykkes.

Dette medlem peker på at Nav-reformen har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig. Etaten har hatt store utfordringer knyttet til iverksettingen av denne reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen. Samtidig førte finanskrisen i 2008/2009 til kraftig vekst i antall personer som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem registrerer at det fremdeles er utfordringer knyttet til saksbehandlingstiden i Nav, og at dette har gått på bekostning av kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene også i 2013 for å styrke gjennomføringsevnen.

Dette medlem mener at økt kapasitet på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet. Dette medlem foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt arbeidsevne med 5 000 plasser i gjennomsnitt i 2013 sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer 1 000 nye plasser ut over regjeringens forslag, samt en omprioritering fra 4 000 ordinære plasser til 4 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning for 2013 for å realisere disse tiltaksplassene på 162 mill. kroner og en økt tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep på 15 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilget 10,5 mill. kroner ekstra for å styrke Navs kapasitet på arbeidsevnevurdering og -formidling og 40 mill. kroner for å opprettholde oppgaver for attføringsbedriftene. Denne satsingen er helt avgjørende for å lykkes med å hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid og unngå økt tilstrømning til uføretrygd. Det vil for 2013 fremdeles være et høyt antall personer med nedsatt arbeidsevne som trenger arbeidsrettet bistand. Styrking av tiltaksplasser er derfor i samsvar med behovet som vil foreligge for kommende år.

Dette medlem vil påpeke at andelen mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har sunket de siste årene. Dette til tross for at regjeringen har økt satsingen på denne gruppen mennesker. Dette medlem mener derfor at forsøksordningene med funksjonsassistent bør gjøres til en permanent ordning og bevilger 10 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem fremmer videre forslag om å styrke bevilgningen til servicehunder med 4 mill. kroner. Dette medlem peker videre på at foreldre som har sterkt funksjonshemmede barn, og som er avhengig av pleiepenger over lengre tid, ikke har rett til at denne ytelsen indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette medlem foreslår at også pleiepenger må indekseres når en person har mottatt dette som kompensasjon for pleieansvar i mer enn 12 måneder. Dette medlem vil ha rett til gruppe 2-bil (kassebil) også for personer med noe gangfunksjon, noe som medfører et økt bevilgningsbehov på 11,7 mill. kroner, øke bevilgningen til ulike hjelpemidler med 14 mill. kroner og bevilge 6 mill. kroner ekstra til tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlem foreslår å øke innsatsen mot fattigdom med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder, med en samlet bevilgningsøkning på mer enn 1,5 mrd. kroner. Dette omfatter bl.a. en økning i kommunerammen på 80 mill. kroner slik at sosialhjelpen kan økes med 5 pst. Dette medlem viser samtidig til Åmli kommune, som mer enn halverte tallet på sosialhjelpsmottakere ved å innføre aktivitetsplikt. Dette medlem foreslår at det innføres aktivitetsplikt individuelt tilpasset den enkeltes forutsetninger etter modell fra Åmli kommune i alle kommuner fra 1. juli 2012. Dette medlem anslår at dette kan redusere utgiftene til sosialhjelp med minst 100 mill. kroner i 2012, jf. rammeområde 18.

Dette medlem understreker at et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar til relativt begrensede inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet med mange andre land. Men dette alene løser ikke fattigdomsutfordringen. Det er behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen for å bedre livssituasjonen til mange enkeltpersoner med de svakeste levekårene i landet. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder. Viktige satsinger under andre rammeområder er økte normerte sosialhjelpssatser, fritak for egenandeler for helsetjenester og tannpleie, samt økt engangsstønad i forbindelse med fødsel og adopsjon. Under dette rammeområdet foreslår dette medlem en økning av tilskuddsordninger for barn og unge i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer, på til sammen 10 mill. kroner. Dette medlem øker også bevilgningen til arbeidstrening, aktivisering og sosial trening i regi av frivillige organisasjoner med 4 mill. kroner.

Dette medlem styrker også Vardeteatrets tiltak overfor fengselsinnsatte og -løslatte med 4 mill. kroner.

Dette medlem vil videre bevilge ekstra midler til flere offentlige skrivetolker og etablering av skrivetolkningsutdanning på 1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å bedre de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende. Det gjelder rett til sykepenger ved graviditet/fødsel (noe som medfører behov for en ekstrabevilgning på 15 mill. kroner), rett til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet/fødsel (9,9 mill. kroner) og indeksering av pleiepenger iht. G-regulering i folketrygden ved tildeling av pleiepenger i mer enn 12 måneder (8,6 mill. kroner).

Dette medlem viser til at det er gledelig at sykefraværet er noe redusert, men at det fremdeles er behovet for å redusere det ytterligere. Dette medlem foreslår en ekstrabevilgning på 46,5 mill. kroner til 250 flere plasser på rehabiliteringsprogrammet Raskere tilbake, og en økt bevilgning på 20 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynets oppfølging av sykemeldingspraksis og IA-avtalen. Dette medlem anslår at dette gir grunnlag for å redusere anslaget for utgiftene til sykepenger neste år med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til sitt forslag om å gi arbeidstakere i alderen 62 til 67 år økt skattefradrag, og anslår ut fra dette at det neste år vil bli om lag 250 færre AFP-pensjonister og dermed grunnlag for å redusere utgiftene til pensjoner med 26 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å gjennomføre de justeringer i lønnsgarantiordningen som ble foreslått av regjeringen Bondevik II, jf. forslag i Innst. 4 L (2012–2013), og foreslår på dette grunnlag å redusere bevilgningen under dette rammeområdet med 80 mill. kroner.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 354 236 483 000 kroner under rammeområde 7, som er 2 129 020 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.

Samtlige 25 forslag følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2013.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år, statsbudsjettet for 2013 er ikke et unntak, snarere det motsatte. Folketrygdens utgifter øker med 20 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2013 i forhold til saldert budsjett 2012. Svært mye av handlingsrommet i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. I Norge er nær 20 pst av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser (jf. tabell 5.1, side 67 i Gul Bok). Selv om tallet for første gang under denne regjering flater ut, er det bekymringsfullt at så mange er utenfor det ordinære arbeidslivet. I gjennomsnitt erklærer Nav hvert 13. minutt i løpet av en arbeidsdag en ny person som ufør, til en samlet snittkostnad på 8 mill. kroner pr. person.

Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2013 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Arbeid

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.

Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med 20 mill. kroner.

Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet, først og fremst gjennom å øremerke flere stillinger i Nav som er dedikerte til å yte veiledning og hjelp for mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men som gjerne vil. Det er dessuten viktig at det settes tydelige krav til Nav med resultatmål slik at det skjer en kompetanseoppbygging rundt personer med nedsatt arbeidsevne og deres bistandsbehov. Denne gruppens problemer i forhold til Nav løses ikke med en app for smarttelefoner.

Dette medlem viser til at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Dette medlem viser videre til at evalueringen foretatt av Econ Pöyry på vegne av regjeringen indikerer at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende i jobb. Dette medlem er derfor noe undrende til at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til dette nominelt uendret fra 2012, hvilket i realiteten innebærer en svekkelse av ordningen. Dette medlem foreslår heller å styrke ordningen med 20 mill. kroner, slik at flere med store funksjonsnedsettelser kan komme i og bli værende i lønnet arbeid.

Dette medlem viser til positive erfaringer med prosjektet «Skole på byggeplass», som beklageligvis er lagt ned. For å senke terskelen for å komme i gang med yrkesopplæring vil disse medlemmer legge til rette for nye slike tilbud i flere bransjer. Yrkesopplæring på arbeidsplassen, et samarbeid mellom Nav og arbeidslivet, vil kunne gi mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og som trenger opplæring, en tilpasset arena for å kunne styrke sin kompetanse. Dette vil være et viktig tilbud for å sikre at flere kan komme tilbake til jobb og en mulighet for bransjer med rekrutteringsproblemer til selv å bidra til å utdanne egne fagarbeidere. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til å videreføre dette prosjektet.

Dette medlem er enig i at det er et mål å bekjempe ufrivillig deltid, men vil samtidig peke på at det er spesielt i offentlig sektor at dette er et problem. Dette medlem mener derfor at dette først og fremst er en utfordring som det offentlige som arbeidsgiver må rydde opp i, og at det ikke er behov for egne tilskuddsposter i statsbudsjettet for å utøve tiltak mot ufrivillig deltid. Slik dette er utformet og foreslått i statsbudsjettet for 2013 er det først og fremst symbolpolitikk og for å tilfredsstille regjeringens samarbeidspartnere i fagbevegelsen. Dette understrekes bare av tildelingen av midler i 2011 hvor 30 av 32 prosjekter gikk til tiltak i offentlig sektor, og hvor parodien ble fullkommen ved at Kristiansund kommune gjennom en tildeling på 2,4 mill. kroner ansatte 2 personer i deltidsstillinger i «Prosjektet Uønsket deltid.».

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i vårt alternative statsbudsjett for 2013 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2013 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil allikevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 84 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er 215 000 personer med nedsatt arbeidsevne som har omfattende bistandsbehov for å komme i jobb, mange av disse må vente uforholdsmessig lenge på tilbud om arbeidsrettet tiltak. Arbeidsdepartementet skriver i sin budsjettproposisjon (side 68):

«Foreliggende statistikk gir ikke tilstrekkelig informasjon om ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak. Denne statistikken er under utvikling. Det er imidlertid klare indikasjoner på at ventetiden fra det er fattet et oppfølgingsvedtak om arbeidsrettet bistand til det foreligger en godkjent plan har økt i 1. tertial 2012 sammenlignet med 1. tertial 2011.»

Dette medlem mener dette er uholdbart. Like viktig som å få bukt med den lange ventetiden før tiltak, er å unngå unødvendige ventetider mellom ulike tiltak.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram relevant statistikk om ventetider før og mellom arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og deretter legge fram en plan for å bygge ned køene knyttet til ventetid.»

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter kan unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilging på 30 mill. kroner som følge av økte kostnader knyttet til et slikt forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 50 pst. til 20 pst.»

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Dette medlem foreslår samtidig å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik regelverket var under regjeringen Bondevik II.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 4 L (2012–2013) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2013 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 4 L (2012–2013).

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 231,9 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2013.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 11,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Fattigdom

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen, til tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold.

Forslagene framsatt i det nevnte representantforslag ble avvist under henvisning til fordelingsmeldingen. Under debatten om forslaget (19. mars 2010) sa bl.a. representanten Anette Trettebergstuen at:

«Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en fornyet innsats mot fattigdom i den varslede stortingsmeldingen.»

Dette medlem konstaterer at det ikke var noen fornyet satsing mot fattigdom i fordelingsmeldingen, men en opplisting over det regjeringen har gjort de siste 6 årene – og som beviselig har ført til flere fattige barn og barnefamilier, ikke færre. Det ble så langt dette medlem kan se ikke lansert ett nytt tiltak mot fattigdom i en melding på 116 sider. Det mest konkrete løftet var at:

«Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor særlig utsatte grupper.» (side 10),

at:

«Aktuelle departementer arbeider nå med å vurdere forslagene fra utvalget og innspillene fra høringsrunden» (Om tiltak for utsatte barn og unge side 60)

og

«Regjeringen vil derfor utrede disse spørsmålene videre og vurdere behovet for eventuelle tiltak» (om grunnskole og SFO, side 101).

Det er også nærliggende å konkludere med at det er viktigere for regjeringen og regjeringspartiene å bekjempe rikdom enn å bekjempe fattigdom. I så måte har regjeringen på sett og vis lyktes gjennom å ha gjort det mindre lønnsomt å eie, drive og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Etter dette medlems syn må det unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe fattigdommen, at det etter seks års regjeringstid har blitt flere fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg.

Søker man i Finansdepartementets pressehefte om statsbudsjettet for 2013 på ordet «fattigdom» – får man null treff. En ikke-prioritert oppgave i 2013 også.

I valgkampen 2005 – dokumentert i filmen «Oljeberget» – fikk statsministeren et spørsmål om hvorfor det er behov for en ny regjering.

På det spørsmålet svarer statsministeren – svært presist:

«Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det alene er en god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005».

Den samme argumentasjon er etter dette medlems syn en minst like god nok grunn til å skifte regjering den 9. september 2013.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 850 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2013. I første omgang foreslår dette medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20 pst eller tilsvarende en økning på 1 095 kroner pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.

Dette medlem mener at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt (over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under 300 000 kroner).

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Til grunn for regnestykket (76,5 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192 kroner for heldags plass pr. måned. Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager og SFO, også dette over rammeområde 18.

Dette medlem foreslår videre en provenynøytral omlegging av barnetrygden. Basert på svar på Venstres spørsmål nr. 237 vedr. statsbudsjettet 2013 knyttet til dette, kan en slik omlegging se ut om lag som i tabellen under.

Dette medlem viser til nærmere omtale av forslaget under rammeområde 2 i denne innstilling.

Som følge av Venstres forslag til endringer i skattesystemet, nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne innstilling, forslag om en betydelig opptrapping av sosialhjelpssatsene og forslag til gradert oppholdsbetaling i barnehage og SFO og omlegging av barnetrygden kan fattige familier få rundt 2 000 kroner mer pr. måned å rutte med, hvilket for mange kan være helt avgjørende.

Dette medlem viser til tabellene under som viser to tenkte eksempler som følge av Venstres alternative statsbudsjett 2013:

Dette medlem viser til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.

Dette medlem peker på at mange rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning så sendes mange tilbake til svært dårlige bomiljøer, hospitser eller i verste fall ut på gata.

Dette medlem tror at skjeve boliger kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt for de som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle andre ordninger.

Dette medlem mener at tilbudet kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedsløse og de med dårlig boevne.

Dette medlem konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhindrer disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 20 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter. Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningene til sosialt entreprenørskap med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Trygdeytelser mv.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Som det framgår av Gul Bok side 72 er finansieringsbehovet (dvs. underfinansieringen) i Folketrygden på over 100 mrd. kroner i 2013.

Dette medlem har imidlertid kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,8 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper.

Dette medlem vil derfor avvikle de statlige tilskuddene til AFP-ordningen for nye grupper fra og med 2013. Det betyr at de som i dag har statlig tilskudd til AFP beholder dette, men at det ikke ytes tilsvarende tilskudd til nye grupper. AFP må etter dette være en avtale mellom partene i arbeidslivet og utelukkende finansiert av dem. Dette medlem legger til grunn en innsparing på 445 mill. kroner som følge av dette.

Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2013.

Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre, relativt sett billigere og at gjennomsnittlig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 11 år for gruppe 1-biler samtidig som støttesatsen reduseres med 10 pst. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 70 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge. Samlet er det anslått at 37,6 mrd. kroner vil bli brukt på sykelønn over statsbudsjettet i 2013, hvilket er et formidabelt beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider». Dette medlem understreker at dette ikke er et rigid system for hvor lenge hver pasient kan være sykemeldt avhengig av lidelse, men et verktøy for beslutningsstøtte og en veileder både for sykemelder (legene) og for saksbehandlere i Nav (Försäkringskassan i Sverige). Dette medlem viser til at innføringen av dette har gitt svært gode resultater i Sverige og at det i realiteten har framkommet få innvendinger mot systemet. Som et eksempel på hvordan systemet virker viser dette medlem til for eksempel beskrivelsen av «vanlig» sykemeldingspraksis for hjerteinfarkt.

«Vid akut hjärtinfarkt utan komplikationer: Arbetsförmågan är nedsatt i 14–28 dagar. En del patienter kan börja jobba då, men för de flesta är deltidssjukskrivning i ytterligare 14–28 dagar lämpligt.»

Dette medlem legger til grunn at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlige sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager, eller tilsvarende en innsparing på 1,5 pst. En slik endring vil medføre en innsparing på om lag 525 mill. kroner i folketrygdens utgifter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.»

Dette medlem mener videre at sykelønnsordningens omfang må reduseres. Dette medlem foreslår derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn også være i tråd med den nye IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 2 pst. av alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 335 mill. kroner.

Dette medlem mener imidlertid at det for enkelte pasientgrupper, f.eks. kreftpasienter, som med høy sannsynlighet vil komme tilbake i arbeidslivet etter endt behandling, men hvor behandlingen går noe ut over dagens 12 (eller 11) måneders sykelønnsperiode, vil være fornuftig med en mer fleksibel sykelønnsordning. Dette medlem foreslår derfor å innføre en adgang til å utvide sykepengeperioden med inntil 14 uker for personer med alvorlige diagnoser når det er klart at behandlingen ikke er fullført og at slik fullført behandling vil gi pasienten bedre muligheter til å bli frisk og vende tilbake til en yrkesaktiv tilværelse eller et normalt liv. Dette medlem foreslår videre å innføre en ordning med tidskonto hvor varigheten av sykepenger avhenger av sykmeldingsandel, men samtidig innenfor en maksimalperiode på for eksempel to år.

Dette medlem foreslår en økt bevilgning på 40 mill. kroner som følge av disse forslagene.

Dette medlem mener videre at Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det bør utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.

Dette medlem mener også at flere andre tiltak bør vurderes for å nå målene om IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene, uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram forslag til endring i arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen. En forutsetning for endringene skal være at de samlede økonomiske belastningene for arbeidsgiverne ikke øker.»

Dette medlem viser til at Stortinget nå har vedtatt ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene for uføreytelser.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.

Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 160 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2013 av disse forenklingene ville derfor være om lag 80 mill. kroner dersom virkningstidspunktet ble satt til 1. januar 2013.

Dette medlem mener at disse forenklingene både er logiske og fornuftige.

Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4 L (2012–2013).

Dette medlem viser til at boliglånsordningen under Statens pensjonskasse har blitt svært populær og at søknadsmassen øker. Regjeringen har derfor foreslått å øke bevilgningene til driftsutgifter for å administrere ordningen med 10 mill. kroner. Dette mener at søkerne til det som i realiteten er et subsidiert boliglån for en privilegert gruppe heller får finne seg i å vente en uke eller to lenger på svar på søknaden og foreslår å holde bevilgningene nominelt uendret.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:

3.2.7.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 7

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 8 settes til 37 016 655 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 0,5 mill. kroner. Flertallet øker aktivitetsstøtte i frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner med 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. For nærmere redegjørelse for økningen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 8 settes til 38 052 155 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 036 000 000 kroner.

Et forsvarsbudsjett for veien videre

Disse medlemmer er opptatt av å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Allianser

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge må være aktivt inne i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre norsk deltakelse på aktiviteter ellers i organisasjonen. Disse medlemmer ser det som en fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter i NATO.

Forsvarets utvikling og organisasjon

Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt, for raskt. Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Den nye langtidsplanen er, slik disse medlemmer ser det, en videreføring av den nedbyggingen av Forsvaret som har vedvart de senere år. Disse medlemmer ser store sprik mellom den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere i den vedtatte langtidsplanen.

Disse medlemmer mener Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Disse medlemmer mener langtidsplanens organisasjonsutvikling for Hæren er positiv, men det må legges opp til mer trening og øving for å sikre et tilfredsstillende operativt nivå.

Disse medlemmer viser til at Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Det må snarest iverksettes et prosjekt som ser på det fremtidige ubåtvåpenet og de økonomiske utfordringer dette medfører. Sjøforsvarets organisasjon må etter disse medlemmers mening opp på et nivå som sikrer bemanning av fartøy og aktiviteten i norske havområder må økes.

Disse medlemmer viser til at HV i flere år har vært nedprioritert av regjeringen. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må tilføre HV ressurser for å bygge opp relevant kompetanse til erstatning for det nedlagte 0-16 som er tilpasset de trusselutfordringer vi kan forvente å stå overfor i årene som kommer. Videre har disse medlemmer merket seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper disse styrkene skal ha, noe som går utover HVs operative evne. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå og størrelse.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten har de senere år hatt en nedadgående utvikling i antall seilingsdøgn, dette er noe disse medlemmer vil reversere.

Verneplikt

Disse medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Disse medlemmer ønsker en styrking av tjenestetillegget og dimisjonsgodtgjørelsen, slik at det økonomiske tapet ved å gjennomføre førstegangstjeneste minsker.

Materiell

Disse medlemmer ser óg de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Ivaretakelse av personell

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer vil videre understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs for denne gruppen både før, under og etter tjenesten. Disse medlemmer mener veteranorganisasjonene er gode ressurser for Forsvaret i arbeidet med å forberede tjenestegjørende før utenlandsoppdrag samt ivaretakelse og oppfølging etter gjennomført utenlandsoppdrag.

Beredskap

Generelt er disse medlemmer opptatt av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver. Disse medlemmer ser dette som særlig aktuelt etter erfaringene etter 22. juli.

Cyber-beredskap er óg et svært viktig område hvor disse medlemmer mener det må satses mer. Norge må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt infrastruktur mot angrep og sabotasje. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 37 632 355 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 616 200 000 kroner.

Disse medlemmer har over tid uttrykt bekymring for situasjonen i Forsvaret. Regjeringen har gjennom flere år ikke vist tilstrekkelig evne og vilje til å anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ evne og økonomisk bærekraft.

Disse medlemmer peker på følgende hovedutfordringer for Forsvaret:

• De underliggende ubalansene mellom ressurser, oppdrag og struktur videreføres i det skjulte, med den konsekvens at den reelle operative effekten forblir for liten sammenlignet med samfunnets betydelige investeringer i sektoren.

• Store utfordringer knyttet til å beholde personell i viktige stillingsklasser over tid. Dette kommer i dag særlig til syne i Sjøforsvaret, hvor det er kritiske mangler. Dette svekker den operative evnen.

• Manglende åpenhet og informasjon om den reelle situasjonen preger fortsatt regjeringens forsvarspolitikk, og dessverre også budsjettproposisjonen for 2013.

Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en ytterligere rebalansering av forholdet mellom Forsvarets ressurser, oppdrag og struktur. Dersom dagens vedtatte oppgaveportefølje og struktur skal kunne opprettholdes må bevilgningsnivået øke. Disse medlemmer har i sine alternative budsjetter fra 2008 til og med budsjettåret 2013 foreslått en samlet økning i bevilgningene over forsvarsbudsjettet på 3,15 mrd. kroner. Regjeringen ønsker derimot å videreføre flate budsjettrammer for Forsvaret over tid. Disse medlemmers omfattende styrking av Forsvaret i alternativt budsjett for 2013 vil medføre økt forsvarsevne og være et viktig skritt i retning av et forsvar i reell balanse.

Disse medlemmers viktigste budsjettmessige prioriteringer for Forsvaret:

• Tilføre Hæren betydelige midler slik at oppfyllingsgraden i avdelingene bringes opp på nivå med vedtatt struktur, samt økt øvelse og trening.

• Tilføre Sjøforsvaret, Luftforsvaret og FLO midler til tiltak for å rekruttere og beholde nødvendig personell, samt øke aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

• Prioritere Heimevernets innsatsstyrker og gjeninnføre særlige skarpe styrker med kort klartid i de større byene. Styrke Sjøheimevernet i en krevende omstillingsfase.

• Øke seilingen i Kystvakten og Indre Kystvakt.

• Styrke ivaretakelsen av Forsvarets veteraner.

• Legge samme effektiviseringskrav til grunn for Forsvarsdepartementet som for Forsvarets militære organisasjon. Det bør omprioriteres midler fra administrasjonen i departementet og fra Forsvarsstaben til å øke den operative evnen i andre deler av Forsvaret.

Fortsatt store utfordringer

Disse medlemmer peker på at 2013 er et svært viktig år for den videre utviklingen av Forsvaret. Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) er det vedtatt ytterligere omstillinger i Forsvarets organisasjon og støttestruktur som vil påvirke organisasjonen i årene fremover. Disse omstillingene vil begynne å virke for fullt fra 2013.

Disse medlemmer viser til at personellsituasjonen i Sjøforsvaret, som av fagmiljøet anses som kritisk, er særlig bekymringsverdig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen iverksetter umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen både på kort og lang sikt. Disse medlemmer støtter fullt ut den norske deltagelsen i NATOs operasjon «Ocean Shield» fra høsten 2013, men vil tilføre Sjøforsvaret midler til å fullfinansiere deltakelsen for å opprettholde sentrale økonomiske forutsetninger i Prop. 73 S (2011–2012) om tilbakeføring av midler fra utenlandsoperasjoner.

Disse medlemmer mener at det er viktig å kunne opprettholde et tilstrekkelig høyt aktivitetsnivå i Luftforsvaret i en tid med nye krevende omstillinger i forsvarsgrenen som følge av Stortingets vedtak basert på Prop. 73 S (2011–2012). Det er også et særlig behov for å øke antallet flytimer på MPA og å styrke luftvern-grenen.

Disse medlemmer mener situasjonen og utviklingen i Heimevernet er kritisk og at vedtatt struktur ikke er bærekraftig innen dagens budsjettramme. Den innretning regjeringen valgte på videreutviklingen av Heimevernet i Prop. 73 S (2011–2012), vil øke belastningen ytterligere. Disse medlemmers budsjettforslag vil øke Heimevernets militære evne gjennom å prioritere innsatsstyrkene. Det er i tillegg et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag, ikke minst i lys av beredskapsmangler som har kommet frem etter terrorangrepet 22. juli 2011. Disse medlemmer mener overføringen av Reine-klassen fartøyer fra Sjøheimevernet til Kystvakten er fornuftig, men utløser behov for EBA, infrastruktur og materiell for utdanning, trening og oppdragsløsning som ikke synes adressert.

Forsvarets beredskapsrolle

Disse medlemmer mener Forsvarets kapasiteter utgjør en helt sentral del av samfunnets samlede ressurser for beredskap og krisehåndtering. Forsvaret skal primært løse militære oppdrag, men relevante kapasiteter må raskt stilles tilgjengelig også ved sivile kriser i form av villede angrep, større ulykker, naturkatastrofer mv. Disse medlemmer vil derfor øremerke betydelige midler til å styrke Forsvarets bidrag til samlet beredskap. Dette gjelder midler til Heimevernet, for samtrening med sivile nødetater og politi, og økt trening på objektsikring for områdestrukturen; for videre styrking av helikopterberedskapen utover regjeringens forslag; og til Marinejegerkommandoen for utredning og konseptutvikling for en fremtidig dedikert beredskapsrolle, samt øvelse og trening for nye beredskapsoppgaver og samarbeid med politi og andre relevante aktører.

En kystvakt som seiler

Disse medlemmer ønsker en økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med forslag om å øke evnen til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I lys av slitasjen på eksisterende KV-helikoptre og de massive forsinkelsene på innfasingen av nye maritime helikoptre må det finnes interimløsninger som opprettholder beredskap og evnen til å løse oppdrag. Indre Kystvakt (IKV) må tilføres midler til å seile alle sine fartøyer i langt større grad enn i foregående år. IKV utgjør en svært rimelig og fleksibel kapasitet, og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten. Tilførselen av Reine-klassen må brukes til å styrke IKVs evne til dette.

Forsvarets veteraner

Disse medlemmer peker på at regjeringen med full støtte fra Stortinget over flere år har gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner. Dette arbeidet svekkes likevel av at dagens grunnlag og ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og uryddig, og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn. Disse medlemmer foreslår i tråd med tidligere prioriteringer også i år å tilføre midler slik at erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1. januar 2010 kan økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede beviskrav. Disse medlemmer vil også øke støtten til Veteranforbundet SIOPS og til samarbeidsprosjektet mellom RVTS, Forsvarets sanitet, Forsvarets veterantjeneste, Nav og SIOPS knyttet til kompetanseheving i det sivile hjelpeapparatet, og innføre en ordning for refusjon av reiseregninger for skadde veteraner som oppsøker Nasjonal Militær Poliklinikk (NMP).

Det frivillige Skyttervesen

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen (DFS) fra 31,2 mill. kroner i 2012 til 25 mill. kroner i 2013. DFS, med over 800 skytterlag og 140 000 medlemmer utfører en svært samfunnsviktig oppgave, og yter bidrag til Forsvaret. Dette skjer ikke minst gjennom forsvarlig våpenopplæring og betydelig bistand til instruksjon og trening i deler av Forsvaret. Disse medlemmer vil derfor beholde den samlede støtten til DFS på samme nivå som i 2012.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at bevilgningen til rammeområde 8, Forsvar, settes til 37 067 155 000 kroner, som er en økning på 51 000 000 kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Det foreliggende forslaget til forsvarsbudsjett for 2013 følger opp langtidsplanen for perioden 2013–2016.

Dette medlem mener at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner har vært betydelige.

Dette medlem mener norske soldater gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte, deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.

Dette medlem anser Det frivillige Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med vel 6 mill. kroner og vil foreslå økning av bevilgningen, dekket inn ved å redusere driftsutgiftene i Forsvarsdepartementet tilsvarende.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn».

Terroraksjonene som rammet Norge 22. juli 2011 viser behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er av den oppfatning at både politiet og forsvaret har kapasiteter som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivilmilitære samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.

Dette medlem støtter i hovedsak regjeringens forslag til forsvarsbudsjett. I tillegg foreslår dette medlem følgende endringer for å styrke budsjettet:

• 50 mill. kroner mer til samtrening mellom forsvar og politi for objektsikring. Bevilgningsøkningen går til Heimevernets budsjett og øremerkes øving i objektsikring i et samarbeid mellom HVs områdestruktur og politiet. Økt øvingsomfang er viktig for samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krisesituasjoner.

• 6 mill. kroner bevilges til å styrke bevilgningen for Det frivillige Skyttervesen. Dermed fjernes regjeringens forslag til kutt i tilskuddene til dette viktige frivillige arbeidet.

• 1 mill. kroner mer bevilges til hjelp for veteraner fra Forsvaret. Midlene går til veteranforbundet SIOPS og skal brukes til samarbeidsprosjekt med de Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Formålet er å styrke forebyggende arbeid og redusere risikoen for selvmord blant veteraner som sliter med senskader etter krevende tjenesteoppdrag. Kristelig Folkeparti foreslår dessuten en tilleggsbevilgning innenfor Helsedepartementets budsjett for å gi de regionale ressurssentrene (RVTS) midler til å bidra aktivt i et slikt samarbeid.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 36 974 556 000 kroner under rammeområde 8, som er 41 599 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil på generelt grunnlag understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem har som utgangspunkt at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at ny langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette medlem foreslår ikke noen omfattende endringer av regjeringens budsjettopplegg for rammeområde 8 i 2013, med unntak av noen få, mindre endringer.

Dette medlem viser til at Venstre tidligere har fremmet forslag om at det, i tillegg til at det etableres en hovedflybase for kampfly på Ørlandet, så raskt som mulig utredes alternative løsninger for et detasjement i Nord-Norge med en minimumsløsning på 2 + 1 fly, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en militærfaglig og økonomisk vurdering av et slikt detasjement. Dette forslaget er ikke fulgt opp av regjeringen. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå mot bevilgningen på 6 mill. kroner knyttet til prosjektering av fremskutt base på Evenes i statsbudsjettet for kommende år.

Dette medlem mener at det ikke er behov for bevilgningen til heimevernsungdommen og foreslår å redusere bevilgningen med 5,9 mill. kroner. I den grad HV ønsker å opprettholde dette tilbudet, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte driftsramme, i tråd med forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Dette medlem har videre merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 viderefører reduksjonen i tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen. Dette vil, etter det dette medlem kjenner til, gå utover breddeaktiviteten i organisasjonen som bl.a. omfatter 860 skytterlag rundt omkring i landet, og vil kunne medføre forverrede treningsfasiliteter for politi, heimevern og jegere. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en økning i bevilgningen på 6,2 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at inntekter fra salg av forsvarseiendom er estimert til å ligge på samme nivå i 2013 som i 2012, og at det er lagt til grunn en verdistigning på 4 pst. i 2013. Dette medlem mener det er sannsynlig at salget av forsvarseiendom vil være på et høyere nivå enn i 2012, og at også verdistigningen vil være høyere enn 4 pst. Dette medlem legger derfor til grunn et salg av forsvarseiendom i størrelsesordenen 200 mill. kroner i 2013.

Etter dette medlems syn er det ikke lenger behov for ordningen med militære bøter, og det foreslås derfor å avvikle ordningen fra 2013.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 8:

3.2.8.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 8

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 9 settes til 4 466 311 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 510 387 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 43 076 000 kroner.

En næringspolitikk for morgendagens næringsliv

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til budsjett i liten grad tar inn over seg de utfordringer som en står overfor når det gjelder en effektiv forvaltning og bedriftenes byrde når det gjelder offentlig byråkrati og rapporteringsplikter. Disse medlemmer legger inn en effektivisering av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon. Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid. Disse medlemmer har gjennom denne stortingsperioden fremmet en rekke forslag til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer og opplysninger i stort monn både til skatteetaten og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor lang tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning slik at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere.

Eierskap i næringslivet

En målsetting i Fremskrittspartiets økonomiske politikk er å bygge ned det offentlige eierskapet gjennom salg og gjøre det mer attraktivt for private investorer, næringsaktører og ansatte i selskap å selv ha et mer aktivt eierskap i norsk næringsliv. Stortinget behandlet våren 2011 Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi. Eierskapsmeldingen omfattet 52 selskaper som forvaltes av 11 ulike departement. I denne forbindelse signaliserte disse medlemmer ønske om større grad av koordinering av eierskapsutøvelsen samt gi denne forvaltningsenheten fullmakter til å foreta nedsalg i selskap, men at nedsalget skjer når denne enheten finner det mest gunstig markedsmessig sett.

Virkemiddelapparatet

I den tidlige innovasjonsfasen har mange behov for hjelp med å kunne få på plass tilstrekkelig med midler. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at en prioriterer å tilføre mer såkornkapital. Det er dessverre slik at alle de såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått tom for kapital. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble det kun lagt opp til å etablere to nye såkornfond i 2012. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å opprette nye såkornfond i alternativt statsbudsjett. Disse medlemmer vil videre vise til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer og ser viktigheten av at disse videreutvikles gjennom flere nye fond.

Forskning og utvikling (FoU)

For bedriftene er det viktig å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn, og ikke minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig å kunne drive mer med forskning og utvikling. Disse medlemmer følger dette opp i sitt alternative budsjett for 2013 der det blir foreslått å øke bevilgningen til BIA samt at man fremmer forslag om en forbedret Skattefunn-ordning, hva gjelder økning i timesats og fjerning av makstak for antall timer egenprodusert FoU.

Sysselsetting av sjøfolk

Disse medlemmer har tidligere fremmet representantforslag om å innføre en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, i tråd med det en blant annet har i Danmark, slik at de norske sjøfolkene ikke kommer vesentlig dårligere ut enn sine kolleger. Inntil dette blir vedtatt forutsetter disse medlemmer at makstaket i refusjonsordningen indeksreguleres tilsvarende den gjennomsnittlige lønnsveksten på land slik at ordningen ikke taper seg i forhold til andre lands ordninger.

Reiseliv

Disse medlemmer mener det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren i årene som kommer som følge av den negative økonomiske utviklingen vi ser innenfor en rekke europeiske land. Disse medlemmer mener at det er behov for å bruke mer penger på markedsføring av Norge som reiselivsmål enn det regjeringen legger opp til og fremmer forslag om dette i sitt alternative statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette.»

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 522 311 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 55 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at de viktigste utfordringene for den generelle næringspolitikken er:

• Stagnerende konkurranseevne i deler av norsk næringsliv.

• Et lite norsk eiermiljø og en merkbar kapitaltørke.

• Manglende satsing på innovasjon, spesielt næringsrettet forskning.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, som har følgende hovedprioriteringer:

• Bedre skatte- og avgiftspolitikk, forenklinger i skjemaveldet og investeringer i infrastruktur.

• Styrke norske eiermiljø ved å gjøre det mer attraktivt å investere i norske bedrifter.

• Styre offentlige midler mot tiltakene som har sterkest innovasjonseffekt.

Konkurranseevne

Disse medlemmer peker på at gode generelle vilkår for næringsvirksomhet er viktig for Norges konkurransekraft. Disse medlemmer er opptatt av å holde orden i økonomien og investere for fremtiden ved å satse på forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer vil sørge for bedre infrastruktur gjennom økte investeringer som sikrer flere, bedre og tryggere veier. Dette vil styrke grunnlaget for verdiskaping i hele landet. Samtidig knyttes samfunn bedre sammen, noe som gir nye muligheter for arbeidstakere og bedrifter.

Norske bedrifter må hvert år bruke store ressurser på å etterleve offentlige krav og regler. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet har anslått bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av slike krav til rundt 54 mrd. kroner årlig. Dette svekker næringslivets konkurransekraft. En reduksjon av administrative kostnader vil frigjøre ressurser til viktig verdiskaping. Stadig strengere regler og omfattende kontroll dreper også nye initiativ. EU og de fleste europeiske land har satt seg høye ambisjoner for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlig pålagte krav og regler. Disse medlemmer mener at Norge ikke kan være dårligere og at det haster med reformarbeidet.

Medeierskap

Disse medlemmer viser til at forskning og undersøkelser har vist at ansattes medeierskap i bedrifter har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og konkurranseevne. Av den grunn har mange land utformet regelverk og skatteregler som tilrettelegger for og motiverer ansatte til å kjøpe aksjer i egen bedrift. For disse medlemmer er maktspredning og selveierdemokrati viktige verdier. Å legge til rette for at flere medarbeidere også kan bli medeiere er en videreføring av denne linjen. Disse medlemmer vil stimulere slikt medeierskap betydelig sterkere enn det gjøres i Norge i dag, og vil øke skattefritaket for kjøp av rabatterte aksjer i bedriften hvor man arbeider.

Disse medlemmer vil trappe ned den særnorske formuesskatten. Det er spesielt viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, fordi norske eiere får en ulempe sammenlignet med utenlandske eiere. Formuesskatten innebærer at den effektive skatten på kapitalavkastning i Norge er svært høy for enkelte typer investeringer.

Kilde: OECD-rapporten «Tax Reform in Norway – a Focus on Capital Taxation»

Innovasjonspolitikk

Disse medlemmer viser til at mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter. Etablerte bedrifter satser i økende grad på fornyelse gjennom å utvikle kompetanse og ny teknologi. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten. Vi må finne nye produkter, utvikle ny teknologi og forbedre prosessene.

Disse medlemmer ønsker at Innovasjon Norge utarbeider en guide for offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Landsdekkende ordninger har øverste prioritet for disse medlemmer. Derfor vil disse medlemmer øke bevilgningene til:

• Den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.

• Det landsdekkende etablerertilskuddet i Innovasjon Norge.

• Såkornfondene.

• NCE/Arena-programmet og forberede oppstart av et GCE-program.

• Styrke Skattefunn-ordningen, blant annet ved å gjeninnføre tilskudd for ulønnet forskningsinnsats i Skattefunn-ordningen.

I Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kan prosjekter fra ulike områder, initiert av de deltakende bedriftene, konkurrere om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial. Disse medlemmer viser til at dette programmet er svært etterspurt og har høy innovasjonseffekt.

Disse medlemmer viser til at det ofte er vanskelig å skaffe kapital for gründere og oppstartsbedrifter. I dag møter man et «kapital-gap» når den offentlige støtten tar slutt. Disse medlemmer vil utrede opprettelsen av en lavterskel innovasjonsbørs, slik kan man koble privat sparekapital sammen med kapitalsøkende innovasjonsbedrifter. Det vil også styrke det norske eierskapet.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og virksom konkurranse. Konkurransetilsynet er konkurransens vokter, og skal sørge for at ingen aktører i markedet får fordeler på bekostning av konkurrenter og fellesskapet. Disse medlemmer mener det er viktig med et tilsyn som er fremst i verden på kompetanse, og ønsker derfor å øke bevilgningen for blant annet å kunne øke forskningsinnsatsen.

Handelspolitikk

Disse medlemmer vil peke på at handel gir økonomisk vekst. At vi deltar i det internasjonale varebyttet er en av årsakene til den velstanden vi har i dag. Handel er også en varig vei ut av fattigdom for utviklingsland.

Disse medlemmer viser til at rød-grønn handelspolitikk er en studie i selvmotsigelser. I WTO sitter Norge i to forhandlingsutvalg. Det ene er G10, der Norge arbeider for strenge handelsrestriksjoner på landbruksvarer. Det andre er «Friends of Fish», der Norge arbeider for en betraktelig reduksjon av fiskerisubsidier og friere handel med matvarer. Norge importerer mat for rundt 30 mrd. kroner årlig, og eksporterer mat for rundt 50 mrd. kroner årlig. Som netto eksportør av mat tjener Norge på økt handel med matvarer.

Disse medlemmer vil arbeide for friere verdenshandel og vil utvide utviklingslandenes adgang til å eksportere varer til Norge. Derfor vil disse medlemmer redusere de mange handelshindre som eksisterer i dag. Først og fremst vil disse medlemmer utvide GSP-ordningen, slik at flere mellominntektsland får bedre markedsadgang til Norge. Videre ønsker disse medlemmer å bevilge midler til å øke veterinær- og kvalitetskontroll i de minst utviklede landene, slik at disse landene har større mulighet til å selge sine eksportprodukter i nye markeder. Regjeringen foreslår å øke tollen på en del ost og kjøtt fra 1. januar 2013. Disse medlemmer ønsker å reversere denne tolløkningen for å sikre forbrukerne et godt utvalg i butikkene og styrke matindustriens konkurransekraft.

Maritim næring

Disse medlemmer viser til at arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele landet og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er sjøfolk. Halvparten av disse er offiserer. Disse medlemmer har en målsetting om en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping langs kysten og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.

Disse medlemmer viser til at den maritime næringen er i stadig større grad kunnskapsbasert. Det er en enorm teknologiutvikling i skipsfarten og det bygges stadig flere spesialskip med nye posisjoneringsprinsipper og styringsprinsipper. Det stilles også stadig strengere krav til miljø og sikkerhet, som også setter økte krav til sjøfolk, rederier og utdanningsinstitusjoner. Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre en fremtid for skipsfarten, og disse medlemmer vil legge til rette for at maritim utdanning skal lønne seg.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 045 311 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 422 000 000 kroner.

Dette medlem understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at det i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring i forhold til å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter, som også er nødvendig for å styrke verdiskapingen.

Dette medlem mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.

Dette medlem mener at langsiktig, privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte i bedriften. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette medlem at mange små og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å øke lærlingetilskuddet med 50 mill. kroner, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), såkornfondene, satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) og Innovasjon Norges innovasjonslån, garantier og tilskudd med i alt 140 mill. kroner. Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til reiselivet med 25 mill. kroner. Kristelig Folkepartis alternative budsjett innebærer også økte bevilgningene til samferdsel med nesten 800 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kristelig Folkeparti styrker dessuten oppfølgingsarbeidet av sykefraværet i alternativt budsjett, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie- og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 mill. kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Allikevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Det betyr at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler. Kristelig Folkeparti foreslår derfor 25 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket og 5 mill. kroner til bioenergiprogrammet.

Dette medlem mener det må etableres en ny ordning for globalt ledende norske klynger: Global Centres of Expertise (GCE), samtidig som de eksisterende klyngeprogrammene Arena og NCE videreføres. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å sette av 20 mill. kroner til etablering av Global Centres of Expertise.

Dette medlem peker på at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2013.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 768 511 000 kroner under rammeområde 9, som er 698 800 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 5 mill. kroner. Det er videre viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2013. Dette medlem vil spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2013 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem er videre fornøyd med at regjeringen har adoptert Venstres forslag om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger, den såkalte miljøteknologiordningen. Dette ble blant annet foreslått i forbindelse med behandlingen av «krisepakken» St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles forslag fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at Innovasjon Norge har rapportert at det i 2011 kom inn søknader om tilskudd gjennom ordningen på 900 mill. kroner, hvorav søknader for omkring 750 mill. kroner ble vurdert som relevante og behandlet, mens den økonomiske rammen for ordningen av Stortinget var fastsatt til 228,5 mill. kroner. Dette viser at miljøteknologiordningen møter et stort behov i næringslivet og er rimelig treffsikker. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningen ut over forslaget fra regjeringen med 75 mill. kroner.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 200 mill. kroner. For dette medlem er det et stort tankekors at i statsbudsjett med rekordhøyt bruk av oljepenger så står bevilgningene til næringsrettet FoU bom fast. Kun 40 mill. kroner av en økning på 1,4 mrd. kroner til FoU går til næringsrettet forskning.

I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem er kjent med at regjeringen arbeider med en strategi for å sikre økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Det er bra, fordi offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mill. kroner årlig. Skal vi lykkes må vi imidlertid ha insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.

Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på 50 mill. kroner for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp.

Dette medlem foreslår også å øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 82,5 mill. kroner i tapsavsetning over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å opprette et eget norsk regelråd etter svensk modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 pst. reduksjon opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk regelråd.

Dette medlem foreslår videre å bruke 93,6 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 20 pst.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Dette medlem mener at det i forbindelse med en slik oppdeling av Innovasjon Norge er nødvendig å se på andre deler av det offentlige virkemiddelapparat, bl.a. Investinor. Dette medlem mener at det i forlengelsen av en endring av Innovasjon Norge og etablering av Klimatek (nærmere omtalt over) ville være naturlig å avvikle Investinor og overføre dagens portefølje til hhv Innovasjon Norge og Klimatek.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre» har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette medlem viser i så måte til et oppslag i Dagens Næringsliv 13. juni 2012 hvor det framgår at finansministeren og næringsministeren er uenige om fortsatt subsidiering av norske sjøfolk og hvor finansministeren uttaler:

«Vi er for like konkurransevilkår på et lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.»

Det er en uttalelse dette medlem er grunnleggende enig i. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre sjøfolk.

Dette medlem er tilhenger av et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette medlems syn er det statlige eierskapet for omfattende og for lite målrettet. Dette medlem mener imidlertid det ikke vil være behov for økt statlig eierskap i 2013 og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med meglerhonorar etc. for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Dette medlem har lenge tatt til orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at næringsministeren følger opp dette gjennom en endring av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Dette medlem mener imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor Innovasjon Norges portefølje er i minste laget, og foreslår derfor å doble ordningen med en bevilgning på ytterligere 34 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om en forsterket inkubasjonsstrategi under SIVA med en dobling av bevilgningene til programmidler, nærmere omtalt under rammeområde 6.

Dette medlem vil også vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 200 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen samt, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2012–2013) Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2012–2013). Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over 6,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring: