Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Thor Lillehovde, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009) der flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiets medlemmer, støttet regjeringens forslag til ny regulering av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner.

Komiteen har merket seg at til grunn for reguleringen ligger ventet lønnsøkning i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom ventet og faktisk lønnsøkning de siste to årene. Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av Prop. 72 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven, jf. Innst. 252 L (2011–2012).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner er foretatt i tråd med Stortingets vedtak. Etter at løpende alderspensjoner er oppregulert med lønnsveksten, gjøres et fratrekk på 0,75 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at endringene medførte at ansvaret for å gjennomføre den årlige reguleringen av grunnbeløpet ble overført fra Stortinget til regjeringen gjennom forskrift og at løpende pensjoner årlig blir underregulert med 0,75 pst. i forhold til lønnsveksten. På grunn av beregningsmåten, der reduksjonen med 0,75 pst. først blir gjennomført etter tillegg av den årlige økningen, blir underreguleringen større enn 0,75 pst. For 2011 var reduksjonen på 0,79 pst.

Komiteen viser til at grunnlaget for reguleringen har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesforbund, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne. Ifølge protokollene fra møtene mellom organisasjonene og staten fra henholdsvis 24. april 2012 og 15. og 16. mai 2012 kom partene til enighet i samsvar med innholdet i Prop. 125 S (2011–2012). Protokollene inneholder ingen avvikende syn, eller uenighet mellom partene, på noe punkt.

Partene er enige om at det foreligger et avvik på 0,3 pst. for 2011 i forhold til anslått avvik på 3,9 pst. i revidert nasjonalbudsjett og et avvik på 0,05 pst. i 2010 i forhold til de 3,75 pst. som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2011. Komiteen viser til at når det er avvik de to siste årene, skal det først tas hensyn til avvikene og deretter til den prosentvise, forventede lønnsøkningen i inneværende år. Den gjennomsnittlige økningen i grunnbeløpet fra 2011 til 2012 er på 4,01 pst., mens økningen av grunnbeløpet i forhold til grunnbeløpet pr. 30. april 2012 er på 3,67 pst.

Komiteen har merket seg at grunnbeløpet er økt fra 79 216 kroner til 82 122 kroner fra 1. mai 2012. Det vil si 3,67 pst. Uførepensjonister og andre som mottar ytelser som er regulert gjennom endringer i grunnbeløpet, får sine ytelser oppregulert med 3,67 pst. fra samme dato.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at alderspensjon under opptjening får samme utvikling, mens pensjoner under utbetaling blir regulert med 3,67 pst. og deretter fratrukket 0,75 pst. Dette innebærer at alderspensjonistene får økt sin pensjon med 2,89 pst. fra 1. mai 2012.

Flertallet viser også til at satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister er økt med 3,67 pst. fra 1. mai. Deretter blir satsene justert for effekten av levealderjusteringen for 67-åringer. Dette innebærer at satsene for minste pensjonsnivå er økt med 3,16 pst., hvilket innebærer at satsene fra 1. mai 2012 settes til 129 294 kroner for lav sats, 150 425 kroner for ordinær sats, 162 615 kroner for høy sats og 243 935 kroner for særskilt sats.

Flertallet har ellers ingen merknader og slutter seg til regjeringens proposisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alderspensjon under opptjening får samme utvikling, mens løpende pensjoner blir oppregulert med 3,67 pst. og deretter et fradrag 0,78 pst. Disse medlemmer peker på at fradraget blir høyere enn de vedtatte 0,75 pst. fordi fradraget gjøres etter at 3,67 pst. er lagt til – noe som innebærer at også den årlige økning blir utsatt for fradrag og bidrar til at samlet fradrag blir høyere enn 0,75 pst. Disse medlemmer merker seg at løpende pensjoner får et tillegg på 2,89 pst. – 0,78 pst. lavere enn lønnsinntekter.

Disse medlemmer viser til regelverket som gjelder den årlige regulering av grunnbeløpet i folketrygden, de ytelser som er basert på grunnbeløpet samt alderspensjoner og som ble vedtatt av stortingsflertallet, alle bortsett fra Fremskrittspartiets representanter, ved behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2010–2011).

Disse medlemmer er fremdeles av den oppfatning at den årlige underreguleringen av løpende pensjoner i forhold til lønnsinntekter er et inngrep som vil føre til at pensjonister hvert år får en stadig økende reduksjon av sin kjøpekraft i forhold til lønnsmottagere. Også i forhold til uførepensjonister og brukere av andre trygdeytelser vil løpende pensjoner komme stadig dårligere ut. Det er et paradoks, slik disse medlemmer ser det, at kjøpekraftutviklingen nå er bedre for uførepensjonister enn for alderspensjonister.

Disse medlemmer registrerer at stortingsflertallet har vedtatt en årlig underregulering av løpende pensjoner med 0,75 pst., men at beregningsmåten fører til at den reelle underregulering i 2011 var på 0, 79 pst., og i 2012, ifølge grunnlagstallene i Prop. 125 S (2011–2012), vil den være på 0,78 pst.

Disse medlemmer aksepterer ikke en stadig økende redusert kjøpekraft for pensjonister i forhold til lønnsmottagere, og andre mottagere av trygdeytelser, og vil derfor fremme forslag om å fjerne fratrekket på 0,75 pst. slik at løpende pensjoner reguleres likt med lønnsinntekter.

Av protokollene fra statens møter med pensjonistenes organisasjoner 24. april og 15. og 16. mai 2012 fremgår det at det er enighet mellom partene om årets regulering av grunnbeløp, ytelser og pensjoner. Disse medlemmer finner det underlig at særlig Pensjonistforbundet, som ved tidligere anledninger, og i møter med Fremskrittspartiets sosialfraksjon i Stortinget, har gitt uttrykk for krav om fjerning av underreguleringen på 0,75 pst. av løpende pensjoner og avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister, uten dissens godtar departementets forslag til regulering av pensjoner, slik det fremgår av protokollene fra møtene med staten om «trygdeoppgjøret».

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. 402 S (2010–2011) der disse medlemmer peker på trygdeavgiftsøkningen og omfordelingen av midler innenfor pensjonistgruppen, skatteøkningen for enkelte grupper pensjonister som sammen med den årlige underreguleringen av løpende pensjoner på i overkant av 0,75 pst. vil føre til en uforutsett forringelse av pensjonistenes økonomiske kår. Disse medlemmer anser fremdeles dette for å være en urettferdig, uforutsigbar og uheldig utvikling for landets pensjonister.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige endringer i regelverket slik at løpende pensjoner reguleres likt med lønnsutviklingen uten fradrag av 0,75 pst. fra 1. mai 2012.»