Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 21. mai 2012

Spørsmål fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité til Forsvarsdepartementet vedrørende Prop 73 S. (2011–2012)

• 1. Det vises til spørsmål 4 og 5 med svar i komiteens skriftlige spørsmål av 2. mai. Spørsmålene må sees i sammenheng. I svar til spørsmål 4 har FD valgt å kopiere en tabell fra FMR som viser kostnader ved endringsforslagene og ikke en total aggregering til det samlede beslutningsunderlag. Komiteen er godt kjent med denne tabellen, men spørsmålet gjaldt bakgrunnsanalysene og vurderingene for de tallene som fremkommer i tabellen. I svaret til spørsmål 5 om sporbarhet velger FD å vise til at det finnes ”beregningsmodeller og regneark” i elektronisk form som underlag og at ekstern kvalitetskontroll er foretatt for enkeltelementer.

• • a) Det ønskes en samlet oppstilling som viser rammene for de enkelte hovedelementer som inngår i beslutningsgrunnlaget for FMR aggregert til et nivå som gir den totale/samlede budsjett/planramme for forslaget.

  • b) Det ønskes videre en tilsvarende oppstilling av de overordnede endringsforslag i forhold til FMR som gir det aggregerte og totale budsjett/planunderlag for Prop. 73 S. Komiteen ønsker med andre ord å få en oversikt over rammene for hovedelementene og totalbudsjett fordelt over den kommende 4 år med plantall for de enkelte år.

  • c) Dessuten er det ønskelig med en mer overordnet oppstilling som viser hvordan rammen er tenkt fordelt i et langtidsperspektiv.

Svar:

a) Økonomiske hovedstørrelser lagt til grunn i FMR:

For ordens skyld presiseres det at driftsrammen (øvrig drift) er reelt videreført 2012-nivå, konsekvensjustert for midlertidige oppgaver som bortfaller i perioden. Frigjorte midler tilbakeføres til materiellinvesteringer iht. tidligere planer. Infrastrukturinvesteringer er tilpasset behovet for fornyelse og ivaretakelse av forsvarssjefens anbefalte basetiltak, eksklusive kampflybase. I tillegg reduseres posten noe for avslutning av ekstraordinært vedlikehold av festningsverk. For operasjoner i utlandet la forsvarssjefen til grunn at ev. endrede oppdrag ville gi endret tildeling, og at nivået her således ikke ville påvirke den øvrige forsvarsøkonomien. Forsvarssjefen anbefalte en total midlertidig økning i rammene for anskaffelse kampfly og kampflybase på 37,5 mrd. kroner.

Endringsforslagene i FMR, som ble presentert i svar på spørsmål nr. 4 av 2. mai, innebærer en omfordeling av midler til høyere prioritert virksomhet innenfor «øvrig drift». Midlene prioriteres hovedsakelig til styrket drift av moderne materiell i hele Forsvaret, styrket trening i Heimevernet og flere ansatte på lavere nivå i Hæren.

• b) Det vises til svar av 19. april på spørsmål nr. 1 til kapittel 10 om fordelingen av de overordnede endringsforslag i LTP i forhold til FMR. Økonomiske rammer for hovedelementene og totalbudsjettet fordelt over de kommende fire år fremgår av tabellen under.

• c) Foreløpige økonomiske rammer lagt til grunn i LTP:

Det understrekes at de tall som oppgis i tabellen over er foreløpige plantall for implementeringen av langtidsplanen. Arbeidet med nærmere konkretisering av implementeringen pågår. Sammen med Stortingets behandling av langtidsplanen, vil dette arbeidet kunne medføre justeringer i det tallgrunnlaget som her er oppgitt. Eventuelle endringer vil bli ivaretatt både i forbindelse med iverksettingen av planen og i de kommende budsjetter fremmes for Stortinget.

• 2. Det vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål nr. 14 av 2. mai. Det bes om en oversikt over hvilke evalueringer som er gjennomført av ISL-modellen siden innføringen og hovedfunnene i disse.

Svar:

Det har vært kontinuerlige vurderinger av modellen og det er foretatt flere justeringer med sikte på å optimalisere ordningen. ISL står jevnlig på agendaen i departementets ledergruppe og andre relevante fora hvor Forsvarets øverste ledelse er representert.

Kronologisk oversikt over evalueringer og tiltak:

• August 2004: Som en konsekvens av innføringen av nytt investeringskonsept i forsvarssektoren, ble flere grensesnitt og avdelinger endret. En vesentlig endring var omstrukturering av avdelingen for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging for å styrke Forvarsdepartementets fokus på og rolle i materiellinvesteringsprosessene.

• Desember 2006: Departementet og Forsvarsstaben flyttet inn i nytt ledelsesbygg. Full samlokalisering muliggjorde reduksjon av overlappende ansvarsområder og dobbeltarbeid. I denne sammenhengen ble både funksjoner samlet og en større grad av integrerte prosesser iverksatt.

• 2004-2006: Ytterligere integrering ble vurdert, men ikke gjennomført. Situasjonssenteret ble overført fra Forsvarsstaben til departementet. Forsvarsstaben ble videre omorganisert med ny fellesstab og personell-, økonomi- og styringsstab.

• 2007-2008: Departementet opprettet et eget prosjekt for å vurdere endringer og tiltak for videreutvikling av Forsvarets øverste ledelse. En viktig konklusjon fra dette utredningsarbeidet var at det ikke burde foretas ytterligere integrering av etatsledelsen i departementet. Dette ble begrunnet med hensynet til klare og entydige ansvars- og myndighetslinjer mellom nivåene i ledelsesstrukturen. Utredningsarbeidet dannet grunnlaget for de anbefalinger regjeringen fremla for Stortinget i St.prp. nr. 48 (2008-2009) om endringer i Forsvarets ledelsesstruktur. Følgende ble i denne forbindelse besluttet og gjennomført:

• • Forsvarssjefens direkte underlagte sjefer (generalinspektører og tilsvarende funksjoner) ble etablert som et eget ledelsesnivå under etatsledelsen og samlokalisert med egne underliggende enheter.

  • Omorganisering og rendyrking av Forsvarsstaben som støtte til forsvarssjefen i utøvelsen av hans rolle som etatssjef. Dette innebar overføring av operasjonsavdelingen, inkludert situasjonssenteret, fra departementet til Forsvarsstaben.

  • Sammenslåing av Forsvarets operative hovedkvarter og landsdelskommando nord.

  • Sammenslåing av departementets og forsvarssjefens kommunikasjonsenheter.

• Januar 2010: Stillingen som assisterende militær departementsråd ble nedlagt, blant annet for å tydeliggjøre rollene i den øverste militære ledelsen.

• 3. Det vises til side 60 i Forsvarssjefens militærfaglige råd. I tabellen legges det til grunn en estimert årlig driftseffekt ved nedleggelsen av 2. bataljon på 400 millioner kroner. I LTP og i departementets svar til Stortinget er kostnaden ved å opprettholde 2. bataljon satt til 295 millioner kroner. Hva er årsaken til dette avviket?

Svar:

En fullt oppsatt 2. bataljon med taktisk støtte og logistikkstøtte – slik den var planlagt i inneværende langtidsplan hadde en driftsprofil på om lag 400 mill. kroner årlig. Bataljonen med støttesystemer er organisert og utrustet med lettpansrede hjul- og beltekjøretøyer. Den anbefalte innretningen av 2. bataljon i LTP er at den settes opp med lettere kjøretøy som allerede er anskaffet. Dette medfører betydelig lavere materielldriftskostnader. Støttestrukturen blir tilpasset den anbefalte innretningen for 2. bataljon og løsningen gir dermed lavere personelldriftskostnader. Lettere og mindre materiell samt et noe lavere antall personell i enheten medfører videre lavere driftskostnader på etablissement, bygg og anlegg. Dette forklarer i sum den forskjellen som påpekes i spørsmålet.

• 4. Det vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål nr. 15 av 2. mai. Det bes om en nærmere redegjørelse for den programfunksjonen som er opprettet og at forstudien for den varslede personell- og kompetansereformen oversendes.

Svar

Forsvarsdepartementet har etablert en programfunksjon for å lede og koordinere det videre arbeidet med kompetansereformen, herunder også arbeidet med stortingsmeldingen. Programmet er organisert med en styringsgruppe og et programkontor ledet av en programdirektør. Programkontoret skal på vegne av styringsgruppen ivareta overordnet ledelse og koordinering av alle aktiviteter i kompetansereformen.

Styringsgruppen ledes av departementsråden i Forsvarsdepartementet og består i tillegg av Sjef for avdeling for personell- og fellestjenester i Forsvarsdepartementet og Sjef for Forsvarsstaben. Det vil også bli etablert en utvidet styringsgruppe, som i tillegg styringsgruppen nevnt over vil beståav forsvarssjefen, Forsvarets personaldirektør, direktør for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt , direktør for Forsvarsbygg, assisterende departementsråd og FDs øvrige avdelingssjefer.

Rapporten fra forstudien en vedlagt.

• 5. Hvilken ansvars- og rollefordeling vil ligge til grunn mellom programfunksjonen og Forsvarssjefen i arbeidet med personell- og kompetansereformen?

Svar:

Forsvaret og øvrige etater vil være tett integrert i gjennomføringen og styringsstrukturen for arbeidet. Forsvarssjefen vil som etatssjef være øverste ansvarlig for gjennomføringen av reformen i Forsvaret, mens programfunksjonen har det overordnede ansvaret på sektornivå i forhold til å lede og koordinere reformarbeidet, herunder å utforme og initiere ytterligere tiltak, kvalitetssikre, støtte og sikre fremdrift i prosesser på sektor- og etatsnivå, samt tilrettelegge og fasilitere nødvendig politikkutforming.

• 6. Det vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål nr. 38c av 2. mai. Hva er kostnadene ved henholdsvis nasjonalt finansiert del av ACCS og nye boliger ved Mågerø?

Svar:

Kostnaden ved å etablere ACCS på Mågerø er på om lag 60 millioner kroner. Det planlagte prosjektet for fornyelse av boliger ved Mågerø har en tentativ planramme på 24 mill. kroner.

• 7. Medfører det riktighet at det har forekommet driftsavbrudd ved en av CRCene med en ukes varighet?

Svar:

Ja, ved ett tilfelle i 2002 ved CRC Mågerø. CRC Sørreisa overtok Mågerøs oppgaver og ansvarsområde i Sør-Norge, og drev kontroll og varslingsoperasjoner i hele Norge i perioden Mågerø hadde driftsavbrudd.

• 8. Hva er kostnaden ved å installere ACCS ved et nyopprettet operasjonssenter på Reitan kontra dagens anlegg ved Mågerø? Ligger installasjon av ACCS ved Reitan inne i kostnaden på 198 millioner kroner ved etablering av NAOC?

Svar:

Kostnadene ved å installere ACCS ved et nyopprettet operasjonssenter på Reitan er på om lag samme nivå som om ACCS skulle bli etablert på Mågerø, altså om lag 60 mill. kroner.

Kostnaden for installasjon av ACCS er ikke tatt med i kostnaden på 198 mill. kroner ved etablering av NAOC. Utviklingen av luftoperasjonssentra i NATO (CAOC’er) medfører installasjoner av ACCS, og det er naturlig at fremtidig luftoperasjonssenter eller videreføring av dagens luftseksjon (J-3 luft) ved FOH på Reitan også utstyres med ACCS når dagens systemer er utrangert. En fremtidig installasjon av ACCS ved Reitan er derfor lagt som forutsetning for beregningene. En avvikling av Mågerø medfører derfor totalt sett en kostnadsreduksjon når det gjelder implementering av ACCS i Norge.

• 9. Hva er status for anskaffelse/erstatning av radar(er) for dekning av det sentrale Østlandet?

Svar:

Prosjekt for levetidsforlengelse av radarer er godkjent og har som formål å øke levetiden for 2-dimensjonale radarer fra 2016 frem til 2024, og for 3-dimensjonale radarer fra 2018 til 2026. Prosjektet inkluderer også levetidsforlengelse av én radar i Østlandsområdet. Et annet prosjekt «Sensorer for militær luftromsovervåkning» er planlagt fremlagt for Stortingets godkjenning senest 2015. Anskaffelsen av disse sensorene er planlagt fra og med 2022 og fremover, og prosjektet skal sørge for forbedret dekning i prioriterte områder.

• 10. I USA har nylig US Defense Security Cooperation Agency (DSCA) informert kongressen om salg av 42 F-35A til Japan til en samlet kostnad av 10 milliarder USD, tilsvarende en enhetskostnad på 238 millioner USD pr fly. Hvordan vurderer departementet kostnadsutviklingen i F-35-prosjektet i lys av disse opplysningene?

Svar:

Estimater fra Defense Security Cooperation Agency (DSCA) av den totale kostnaden knyttet til salg til Japan inkluderer en rekke faktorer som er unike for den japanske anskaffelsen og vurderes derfor ikke å gi riktig indikasjon på den generelle kostnadsutviklingen i F-35-prosjektet. Japan deltar som kjent ikke i det internasjonale F-35-partnerskapet og vil derfor kjøpe F-35 under andre betingelser enn Norge. I tillegg antas estimatet fra DSCA å inkludere en rekke tjenester og systemer ut over selve flyene, slik at totalkostnaden ikke kan brukes som et grunnlag for å beregne enhetskostnaden. Kostnadsutviklingen for den norske F-35-anskaffelsen vurderes fortsatt å være i samsvar med det kostnadsgrunnlaget som har blitt fremlagt for Stortinget gjennom Prop. 73 S (2011-2012). Generelt vil nye kunder utenfor F-35-partnerskapet gi en positiv effekt på prisen Norge skal betale.

• 11. Vil F-35 kunne opereres på henholdsvis Kjevik og Kjeller med dagens rullebanefasiliteter?

Svar:

Når F-35 skal operere fra flyplasser i sør vil det være naturlig å benytte primært Rygge, Gardermoen og Sola, da disse er godt egnet for operasjoner med F-35.

Rullebanene på Kjeller (5025 fot) og Kjevik (6600 fot) er betydelig kortere enn NATO standard (8000 fot), som er kravet for tilfredsstillende operativ rullebanelengde. En rullebanelengde kortere enn NATO standard vil gi begrensninger på maksimum mulig avgangs-/landingsvekt, og medføre bruk av bremseskjerm og behov for bremsewire ved enden av rullebanen. Kjevik har i dag ingen bremsewire, mens det kun er bremsewire på enden av den vestre delen av rullebanen på Kjeller. De operative flatene, rullebane-, taksebane- og oppstillingsplassdekke gir marginale begrensinger på begge steder.

Hvis det med “å operere” i spørsmålstillingen menes en enkel landing, forflytning og parkering på de operative flatene og deretter avgang, vil både Kjevik og Kjeller kunne anvendes. Ved kontinuerlige operasjoner, for eksempel ved etablering av HLB på Kjeller eller Kjevik, vil det være svært store begrensninger i forbindelse med avgang og landing, på grunn av svært korte rullebanelengder og manglende bremsewire. Ingen av stedene har tilfredsstillende fasiliteter for parkering av fly under tak, i tillegg til at det er begrenset tilgjengelighet på flater som gir mulighet for eventuell bygging av midlertidige parkeringsfasiliteter. Disse flyplassene vurderes derfor ikke egnet til operasjoner med F-35.

• 12. Det vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål nr. 46 av 2. mai.

• • a) Hva er formalkravene, prosedyrene og rammene for at Samferdselsdepartementet skal kunne pålegge aktørene innen luftfarten bistandsplikt etter Luftfartslovens § 13-9? Hva er prosedyrene for at Forsvaret skal kunne be om slik bistand via Samferdselsdepartementet?

Svar:

For det første kan pålegg bare gis i krig, ved krise, og i andre ekstraordinære situasjoner. Med krise menes i følge forarbeidene (jf. Ot. prp. nr. 65 (2003-2004)) ”krigsliknende situasjoner, når krig truer, terroranslag, sabotasje og naturkatastrofer”. Med ”andre ekstraordinære situasjoner” menes fredssituasjoner hvor tungtveiende samfunnsinteresser må ivaretas”. Forarbeidene forutsetter at bestemmelsen bare brukes dersom det ikke har latt seg gjøre å finne frivillige løsninger.

Pålegg kan rettes mot ”enhver aktør innen luftfarten”. Dette er ment som en samlebetegnelse på alle selskaper og andre juridiske enheter som yter tjenester som naturlig kan sies å være en del av luftfartsindustrien. Pålegg kan også gis til enkeltpersoner. Grensen må trekkes etter en konkret vurdering av hvordan de hensynene som nevnes i dette svaret gjør seg gjeldende i det enkelte tilfellet.

Den pålegget rettes mot har krav på vederlag dersom pålegget fører til et netto økonomisk tap. § 13-9 gir ikke vedkommende nødvendigvis et rettskrav på full kompensasjon, men det sier seg selv at politiske vurderinger lett vil tilsi full kompensajon dersom det dreier seg om et pålegg som ikke gis i nær tilknytning til en krise som truer vesentlige samfunnsinteresser. Det er naturlig å se hen til de avveininger som ble foretatt forut for beredskapslovgivningen fra 1950-tallet.

§ 13-9 ble tilføyd ved lov i 2004 og har aldri blitt brukt. Det er ikke vedtatt noen utfyllende forskrift til bestemmelsen.

• b) Av hvem fattes en beslutning om å innføre HLB?

Svar:

Beslutningsprosedyrene er nedfelt i Beredskapssystemet for Forsvaret, som er gradert. Disse kan gjøres tilgjengelig for komitéen om ønskelig.

• c) I svar på spørsmål 46b og 46e vises det til ”gjeldende beredskapslovgivning” som skal regulere kompensasjon til sivile lufthavner eller Forsvarets særskilte behov tilknyttet forhøyet beredskap ved ”krise”.

i. Hvilken del av beredskapslovgivningen regulerer Forsvarets bruk av sivile lufthavner i ”krise”?

Svar:

I alvorlige internasjonale krisesituasjoner vil gjeldende beredskapslovgivning kunne komme til anvendelse også for Forsvarets bruk av sivile lufthavner. Luftfartslovens § 13-9 (beredskap) omhandler i hvilke situasjoner Samferdselsdepartementet (SD) kan gi pålegg om at sivile aktører skal yte bistand, herunder i krisesituasjoner og blant annet etter behov i forbindelse med militære luftoperasjoner. Dette er dog ingen selvstendig hjemmel for Forsvaret. Det vil derfor bero på en forutgående dialog mellom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet hva gjelder Forsvarets behov i denne sammenheng. Forsvarets nærmere bruk av disse ressursene er ikke regulert i luftfartsloven eller beredskapslovgivningen for øvrig.

ii. Er ”krise” i denne sammenhengen å forstå som et formelt begrep?

Svar:

Krise er et generelt samlebegrep og enhver krisesituasjon må vurderes konkret i forhold til om beredskapslovgivningen eller deler av denne vil komme til anvendelse. Deler av beredskapslovgivningen dekker krisesituasjoner, herunder typisk luftfartsloven, andre deler dekker situasjoner med krig eller krig truer eller hvor rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. I lovgivning og liknende hvor uttrykket «krise» benyttes, må krise anses som et formelt begrep og begrepets rettslige innhold må vurderes ut i fra den enkelte lovs virkeområde og formål.

iii. Hvordan avgjøres eventuelt hvorvidt landet er i ”krise”? Hvem fatter en slik beslutning?

Svar:

Regjeringen vil være øverste myndighet med ansvar for krisehåndtering og vil dermed være den instans som avgjør om en situasjon skal vurderes som en krise.

• d) Er departementets samlede svar på spørsmål 46 å forstå slik at det å avvikle militær flyplassdrift og militær konsesjonshaver ikke medfører noen økonomiske, operative eller beredskapsmessige ulemper eller konsekvenser som ikke kan avhjelpes gjennom avtaler med sivile operatører?

Svar:

Forsvarets andel av kostnadene for flyplassdrift påløper uavhengig av om det er militær drift eller gjennom avtale med sivil operatør. Det totale antallet militære flybevegelser pr. år påvirker Forsvarets andel av kostnadene. HLB aktiviteten omfatter svært få flybevegelser i forhold til de totale bevegelsene, og vil ikke utgjøre signifikant utslag. Iverksetting av HLB vil medføre at åpningstiden for tårntjenesten samt brann- og havariberedskap må utvides. Det vil i denne sammenhengen påløpe kostnader for Forsvarets uavhengig av hvem som har konsesjon.

• e) I sitt svar på komiteens skriftlige spørsmål nr. 18, av 8. mai, skriver departementet at det er ”iverksatt et arbeide med ny forskrift om beredskap, som omhandler gråsonen mellom fred og krise”. Hva er status for dette arbeidet, og når vil en slik forskrift foreligge?

Svar:

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som foretar en innledende vurdering av behovet for en forskriftsregulering av dette forholdet.

• 13. Foreligger det planer for en anskaffelse av en nasjonal kapasitet eller tilgang til felleskapasitet for luft-til-luft-tanking?

Svar:

Det foreligger ikke planer om anskaffelse av en nasjonal kapasitet for luft-til-lufttanking. Norge deltar imidlertid i et bredt anlagt arbeid i regi av EDA (European Defence Agency) som ser på ulike alternativer for å effektivisere og styrke europeisk lufttankingskapasitet, herunder et flernasjonalt samarbeid om anskaffelse og drift av en felles lufttankingskapasitet.

• 14. Det vises til spørsmål og lite utdypende svar av 2. mai, og komiteen ber derfor om en oversikt over de årlige pendlerkostnadene for personell tjenestegjørende ved FOH. Det forventes at spørsmålet besvares på en ordentlig og utfyllende måte.

Komiteens spm. nr. 68 av 2/5: Hva er de løpende og påløpte pendlerkostnadene i forbindelse med etableringen og driften av FOH?

FDs svar av 4/5: Forsvaret har til enhver tid pendlere. Ved omstillinger vil det i en overgangsperiode være et noe høyere antall pendlere enn ved en normal driftssituasjon, og dermed midlertidig noe høyere pendlerkostnader. Dette vil over tid normalisere seg.

Svar:

Flyttingen fra Jåtta til Reitan har ikke gitt noen vesentlig økning av pendlingen. FOH har oppgitt at samlet antall pendlere til FOHK og LDKN før omorganiseringen var 73, mens det i dag er 92 personer som har pendlerstatus i FOH.

Når det gjelder de faktiske påløpte pendlerutgiftene i dette tilfellet lar dette seg vanskelig konkretisere på en dekkende måte. Forsvaret har en rekke forskjellige reisearter, for eksempel basert på ulike typer tjenestereiser og ulike typer hjemler for rettighets- og velferdsreiser. Deler av disse utgiftene dekkes av den enkelte avdeling, mens deler dekkes sentralt av Forsvarets logistikkorganisasjon/transport. Nedbrytingen av kontoplanene i Forsvarets regnskaper er ikke av en slik art at den gir grunnlag for å isolere et konsistent og helhetlig sett av pendlerutgifter.

• 15. I departementets svar til komiteen den 19. april (spm nr. 1 kap 1, side 7) fremkommer det at Forsvarsbygg ved utgangen av 2008 hadde totalt utleid 3,76 kvadratmeter til Forsvaret. Hvor lå disse kvadratmeterne og hva ble de benyttet til og er disse 3, 76 kvadratmeterne fortsatt disponert av Forsvaret?

Svar:

Ved en inkurie falt «millioner» ut fra departementets svar på dette spørsmålet. Forsvarsbygg hadde ved utgangen av 2008 totalt utleid 3,76 millioner kvadratmeter.

Ved utgangen av 2011 benyttet Forsvaret om lag 3,45 millioner kvadratmeter, med følgende fylkesvise fordeling:

• 16. Hva inngår i definisjonen operativ modenhet, i forbindelse med leveransetidspunket for anskaffelsen av F-35?

Svar:

Med operativ modenhet menes at flyet har nådd et teknologisk nivå der det kan løse de oppdrag som er forutsatt. Etter hvert som flyet utvikles og testes, utvides det godkjente manøvreringsområdet for flyet (maksimal hastighet, høyde og angrepsvinkel mm.) samtidig som både flyets programvare og godkjente våpentyper gradvis utvides. Dette gjøres gjennom de såkalte Block-versjonene på flyet. Fly levert i 2015/2016 vil leveres med Block 2B/3I som gir en operativ modenhet betegnet som «Initial Warfighting Capability». Dette er mer enn tilstrekkelig for å benytte flyene til konvertering og initiell trening. Fly levert fra 2017 vil etter planen leveres med Block 3F konfigurasjon som gir en operativ modenhet med «Full Warfighting Capability». Ettersom alle flyene etter planen skal oppgraderes etter hvert som nye Block oppgraderinger blir tilgjengelige, vil også de flyene som leveres i 2015/2016 få samme operative modenhet samtidig som flyene i hovedleveransen.

• 17. I tabellen på side 19, vedlegg 1, svar på spørsmål fra komiteen av 19. april er investeringsbehovet for øvrige EBA investeringer 4855 millioner (tallverdi ikke oppgitt for tabell). Hva er innbefattet i denne investeringen, da flyoperative flater er spesifisert?

Svar:

I svar på spørsmål nr. 13 av 12. april er «Øvrige EBA investeringer» for kampflybasealternativet Bodø oppgitt til 4 855 mill. kroner. Dette tallet er beregnet gjennom å sammenlikne det generiske EBA behovet for en enbase for kampfly, med eksisterende EBA på Bodø hovedflystasjon i dag. Det udekkede behovet på Bodø er så kostnadsberegnet på følgende måte:

• 18. Er avhending av eiendomsmassen på Bodø i tilstanden ”as is” i henhold til informasjonsplikten overfor kjøper og Forsvarets forvaltningsbestemmelser?

Svar:

Avhending av statlig fast eiendom gjennomføres iht. Avhendingsinstruksen fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember 1998. I instruksens kapittel 3.1 fremkommer det at avhending skal skje på den måten som gir det beste økonomiske resultat for staten.

Dette innebærer at selgende enhet, i dette tilfellet Forsvarsbygg Skifte Eiendom, må vurdere hvilken metodikk som ved et salg vil gi beste økonomiske resultat. Forsvarsbygg Skifte Eiendom har tidligere avhendet eiendom både etter omfattende regulering og utviklingsarbeid og som «as is».

De verdiestimater som er beregnet i tilknytning til valg av kampflybase har tatt utgangspunkt i et «as is» salg. På det nåværende tidspunktet har ikke Forsvarsdepartementet grunnlag for å legge andre forutsetninger til grunn på dette punktet. Dette innebærer nødvendigvis ikke at salget faktisk blir gjennomført som et «as is» prosjekt. Hvilken metodikk som skal brukes ved et eventuelt salg av eiendomsmassen i Bodø vil avklares i den videre prosessen.

Kunngjøring av et eventuelt salg er beskrevet i Avhendingsinstruksen samt i fullmakten fra Stortinget til Forsvarsdepartementet om avhending av fast eiendom( Prop. 1 S (2010-1011), romertallsvedtak VIII), hvor Forsvarsbygg Skifte Eiendom på Forsvarsdepartementets vegne pålegges en utvidet varslingsplikt ovenfor berørt fylkeskommune og kommune. Forsvarsbygg Skifte Eiendom har godt innarbeidede rutiner for kommunikasjon av de forskjellige salgsobjekt som ivaretar markedets behov for informasjon samt reglene knyttet til god forvaltning.

• 19. Er basevalgene gjort primært ut fra sikkerhetsmessige og sikkerhetspolitiske kriterier, eller er det andre vektige faktorer bak avgjørelsen?

Svar:

Forsvarets base- og støttestruktur skal først og fremst bidra til å sikre at Forsvaret kan løse sine oppgaver og må derfor ta utgangspunkt i behovene knyttet til den operative virksomheten, det vil si daglig styrkeproduksjon og operasjoner. Operative hensyn har, sammen med hovedprinsippene nevnt nedenfor, være retningsgivende for basevalgene:

• langsiktig balanse mellom Forsvarets operative struktur, styrkeproduksjon, baser og støttevirksomhet

• mer kosteffektive løsninger for sektorens samlede aktivitet

• Forsvarets virksomhet skal konsentreres i noe større grad enn i dag

• endringer i basestrukturen må ivareta behovet for langsiktig fleksibilitet.

Lokaliseringsløsningen for nye kampfly er i tråd med ovennevnte og primært gjort for å sikre at Forsvaret kan løse sine oppgaver knyttet til den operative virksomheten, det vil si daglig styrkeproduksjon og operasjoner. Det er også lagt til grunn at den operative virksomheten bør gjennomføres så kosteffektivt som mulig, det vil si at løsningen bør ha lavest mulig drifts- og investeringskostnader, samtidig som de operative behovene tilfredsstilles. For kampflybasevalget har konsekvenser knyttet til støy vært en viktig faktor bak avgjørelsen, både med hensyn til valg av fremskutt operasjonsbase og hovedbase.

• 20. QRA beredskapen på Bodø løses i dag av ca en skvadron, dette i følge opplysninger gitt komiteen ved besøk på lokasjonen. Har statsråden og Forsvarets ledelse tatt opp denne ressursbruken med ansvarlige på Bodø, da dette oppdraget skal løses med kun to fly i beredskap pluss ett reservefly?

Svar:

QRA beredskapen løses i dag av to fly på beredskap med et reservefly. Imidlertid er det behov for et antall på ca. 20 flygere for å kunne bemanne denne beredskapen kontinuerlig. Dette har sammenheng med at det gjennom året, i tillegg til roterende bemanning av beredskapen, skal gjennomføres styrkeproduksjon for opprettholdelse av nødvendig kompetanse på pilotene samt ivareta avvikling av pålagt ferie og fritid, permisjoner, sykdom mm. Således kreves det et antall flygere som tilsvarer om lag en skvadronsstørrelse for å ivareta QRA-beredskapen kontinuerlig over tid. En fremskutt operasjonsbase på Evenes vil også kreve en styrkebrønn på ca. 20 flygere, men styrkebrønnen vil befinne seg på Ørland og i mindre grad på Evenes. Deler av det operative personellet vil derfor rotere fra hovedbasen.

• 21. Ble det i forkant av FMR og utarbeidelsen av St. Prop. nr. 73 S (2011-2012) gjennomført ulike scenario gjennomganger for å kvalitetssikre at strukturen og robustheten i organisasjonen ga de ønskede kapasiteter og nivå?

Svar:

Det forefinnes et gjennomgående scenariogrunnlag som anvendes i forsvarsplanleggingen. Scenariogrunnlaget forvaltes av FFI og nyttes i en rekke sammenhenger, blant annet som grunnlag for gjøre vurderinger innenfor materiellanskaffelser, strukturvurderinger, operative spill, evneanalyser osv. Også i forkant av utarbeidelsene av FMR er det foretatt gjennomganger for å avdekke strukturens styrker og svakheter opp mot de ønskede kapasiteter og nivå. Basert på det foreliggende scenariogrunnlag og det ambisjonsnivået som er angitt i Prop. 73 S (2011-2012) vil den anbefalte strukturen vil være i stand til å løse Forsvarets oppgaver med den ambisjon som er lagt til grunn.

• 22. Sett i forhold til de scenarioer som ble gjennomført i forbindelse med valg av kampfly, hvordan er innretningen av Forsvarets struktur sett opp mot de premisser som lå til grunn for valget av kapasiteter for kampflyet?

Svar:

Det er det samme scenariogrunnlaget som er nyttet i forbindelse med valg av kampfly som i øvrig forsvarsplanlegging. Det er således samsvar mellom de premisser som lå til grunn for valg av kampfly og de som er benyttet i arbeidet med ny langtidsplan.

• 23. Vurderer Regjeringen å gjennomgå og endre Rekvisisjonsloven, slik at den er mer aktuell også i kriser?

Svar:

Det foreligger ingen konkrete planer om å gjennomgå og/eller endre rekvisisjonsloven. I alvorlige internasjonale krisesituasjoner vil gjeldende beredskapslovgivning, herunder rekvisisjonsloven, kunne komme til anvendelse.

• 24. Hva er utfordringene, evt. risikoen ved å fremskynde leveransen av treningsflyene og den ordinære leveransen av F-35?

Svar:

Ved å fremskynde leveransen i forhold til opprinnelig plan vil det kunne være behov for enkelte modifikasjoner på de første flyene som følge av erfaringer som gjøres i det pågående testprogrammet, fordi flyene leveres før disse modifikasjonene har rukket å bli innarbeidet i produksjonslinjen. Dette vurderes fullt ut håndterbart og vil ikke ha konsekvenser da flyene det primært er snakk om vil bli benyttet til treningsfly. De nødvendige modifikasjoner vil bli gjort på disse som en del av det planlagte oppgraderingsprogammet for den norske F-35-flåten.

• 25. I forbindelse med prosjektet knyttet til beskyttelse av toppskytteren på IVECO, fremkommer det i svar til komiteen at utstyret påvirket kjøretøyets egenskaper. Hadde ikke Forsvaret kunnskaper om kjøretøyets tekniske egenskaper og det tiltenkte utstyrets vekt da prosjektet ble iverksatt?

Svar:

Da kontrakten for levering av en løsning for toppskytter på IVECO ble signert sommeren 2010, hadde Forsvaret så gode kunnskaper som mulig om både kjøretøyets tekniske egenskaper og vektpåvirkning fra takmontert utstyr. Det var i forkant av prosjektet gjennomført stabilitetsmålinger hos en kvalifisert og uhildet tredjepart for å kartlegge kjøretøyets egenskaper med tanke på vekt på tak. Dette, sammen med dialog med produsenten av kjøretøyet, dannet retningslinjene for vektbegrensningen til utstyret.

Det å produsere en ny materielløsning innebærer utviklingsarbeid. Under utviklingsarbeidet med toppskytterløsningen på IVECO støtte man på uforutsette problemer. Det viste seg under testing av utstyret at dette påvirket andre sikkerhetsrelaterte forhold, og tårnløsningen kunne, med kjøretøyet i sidehelling, i enkelte tilfeller låse seg slik at rotasjon av tårnet ikke var mulig. Disse problemene er nå løst.

• 26. Kystvaktens aktivitet er avgjørende for forvaltning av ressurser og beredskapen i våre farvann. Komiteen ønsker en oversikt over antall seilingsdøgn de siste fire år og en oversikt over antall foretatte inspeksjoner i samme tidsrom.

Svar:

Kystvaktens aktivitet angitt i patruljedøgn for de siste fire år er gjengitt sammen med gjennomførte fiskeriinspeksjoner i tabell som følger:

• 27. Hva er status for Norges forpliktelser ovenfor Island når det gjelder luftovervåking?

Svar:

Norge har inngått en bilateral Memorandum of Understanding (2007)som regulerer sikkerhets-, forsvars- og beredskapssamarbeid mellom Norge og Island. Intensjonen i denne avtalen er å fremme mulighetene for besøk, øvelser og annen forsvarsvirksomhet. Den omhandler ikke luftovervåking spesielt.

USA foresto forsvaret av Island fra 1951 gjennom en bilateral MoU. Da USA bestemte seg for å trekke ut sine styrker fra Island (2006) garanterte de fremdeles gjennom ”dynamic and mobile means” at de fortsatt skulle forsvare Island i krise og krig. I fredstid ville imidlertid ikke USA lenger alene garantere for luftovervåking (Air Policing). Det ble da enighet om at NATO skulle overta ansvaret for det islandske luftrommet i fredstid og det ble etablert en rotasjonsordning blant villige nasjoner.

Denne ordningen benevnes som NATO Airborne Surveillance and Interception Capabilities Iceland. Så langt har Norge bidratt med F-16 jagerfly ved to slike rotasjoner i 2009 og 2011.