Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 4. mai 2012

Svar på spørsmål til Prop. 73 S (2011–2012) – 2. mai:

• 1. Forsvarssjefen uttalte i åpen høring 26. april at "effektivisering bestemt ikke skal gå ut over noen del av den operative evnen". Hvilke mekanismer brukes for å sikre at den operative evnen ikke på noen måte berøres negativt av effektiviseringstiltak i langtidsplanperioden?

Svar:

I inneværende langtidsperiode har Forsvaret lagt ned et betydelig arbeid med å etablere en strukturert og systematisk tilnærming til effektivisering, hvor hensikten er å frigjøre ressurser til høyere prioritert virksomhet. Identifisering av tiltak foregår både gjennom sentrale initiativ som for eksempel inngåelse av rammeavtaler, og gjennom lokale initiativ som for eksempel bedre utnyttelse av eiendom, bygg og anlegg. Frigjorte midler har blitt tilført høyere prioritert virksomhet, blant annet styrkeproduksjon og operativ virksomhet, og har vært et sentralt bidrag til styrkingen av den operative evnen i perioden 2009–2012. I denne perioden er effektiviseringstiltak for mer enn 600 mill. 2008-kroner identifisert. Arbeidet og systematikken videreføres i perioden 2013-2016. En viktig del av systematiseringen og godkjenningen av tiltakene er nettopp å hindre at effektiviseringstiltakene har negativ innvirkning på operativ evne.

• 2. Budsjettet er forutsatt å være i balanse i 2012, ved utgangen av inneværende langtidsplanperiode. Hvilke, om noen, reelle utestående økonomiske utfordringer og avvik forventes å gjenstå ved utgangen av 2012 som evt. må videreføres inn i den nye planperioden?

Svar:

I perioden 2009-2012 er det iverksatt enkelte viktige tiltak som medfører et høyere driftsnivå enn forutsatt, jf. mitt svar av 26. oktober 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012). Samlet ligger driftsbudsjettet i 2012 om lag 300 mill. kroner over den driftsbanen som ble skissert for inneværende langtidsplan. Tiltakene omfatter bl.a. styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, styrking av E-tjenesten, styrking av Forsvarets musikk og økt satsing på energisparingstiltak. I tillegg er det iverksatt miljøsanering av sjøbunn og av utrangerte skyte- og øvingsfelt samt avhending av utrangerte langtidslagrede kystartillerifort.

Som en følge av dette økte driftsnivået ligger investeringsnivået i 2012 tilsvarende (om lag 300 mill. kroner) under det opprinnelig planlagte nivået. Enkelte leverandørforsinkelser gjør at dette noe lavere investeringsnivået må anses forsvarlig.

Disse tiltakene har alle vært inkludert i grunnlaget for de økonomiske vurderingene som både Forsvarssjefens fagmilitære råd og regjeringens forslag til ny langtidsplan har basert seg på.

• 3. Forsvaret har i dag en fordeling på ca. 3:1 mellom drift og investering. I lys av både driftssituasjon og det presset mot investeringsrammen som 9,5–15,5 milliarder til kampfly innenfor den ordinære investeringsrammen over en tiårsperiode vil medføre, er det mulig å opprettholde denne fordelingen?

Svar:

I Prop. 73 S (2011-2012) legges det opp til en balanse drift og investering i 2016 som er nærmere 2:1, altså en betydelig styrket investeringsandel. Den strukturen og de økonomiske forutsetningene som er beskrevet i langtidsplanen har fortsatt en god balanse mellom investerings- og driftsutgifter. Dette oppnås gjennom fortsatt forutsigbare bevilgninger, en langsiktig og nøktern forvaltning, stram styring av driftsutviklingen og en sterk prioritering av investeringsvirksomheten. Dette er nødvendig både for å sikre et bærekraftig driftsnivå og den operative evnen over tid.

• 4. I sine tidligere spørsmål har komiteen bedt om en rekke underliggende beregninger for å få en bedre forståelse for enkelttiltak og beslutninger. Det bes om å få et aggregert økonomisk underlagsmateriale som viser på hvilket økonomisk grunnlag de overordnede beslutninger er tatt og som har ledet frem til tilrådningen i FMR?

Svar:

Det vises til side 60 i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Der er følgende tabell presentert.

• 5. Hvilken sporbarhet finnes i det økonomiske underlaget for forslag som fremmes i FMR og LTP?

Svar:

Det økonomiske beregningsgrunnlaget for forsvarssjefens fagmilitære råd er beskrevet på et overordnet nivå i hans rapport. Det mer detaljerte beregningsgrunnlaget, både for enkelttiltak og helhetlige strukturkostnader, forefinnes elektronisk i form av beregningsmodeller og regneark. Videre har Forsvarsdepartementet, som en del av behandlingen av rådet, gjennomført en ekstern kvalitetssikring av de lokaliseringstiltak som ble foreslått av forsvarssjefen. Det vises her til rapport fra konsulentfirmaet Ernst & Young oversendt komiteen 27. april 2012. Som en del av kvalitetssikringen har Ernst & Young også gjennomgått relevante beregningsmodeller og regneark.

Det økonomiske grunnlaget for langtidsplanen bygger på beregningsgrunnlaget fra forsvarssjefens fagmilitære råd, men er justert for regjeringens konklusjoner. Økonomiske konsekvenser av tiltak og de overordnede økonomiske forholdene er beskrevet i den fremlagte proposisjonen. Det mer detaljerte beregningsgrunnlaget, både for enkelttiltak og helhetlige strukturkostnader, forefinnes elektronisk i form av beregningsmodeller og regneark.

Når det gjelder mer detaljerte beregninger knyttet til nye kampfly og lokaliseringsløsning for nye kampfly vises det også til de rapporter komiteen fikk oversendt 27. april 2012.

• 6. Det synes å være en merkbar og stadig tilbakevendende uenighet om bærekraften i forsvarsøkonomien, samt andre viktige militære forhold, mellom Forsvarsdepartementet og FFI. FFI skal i følge proposisjonen " gi den politiske og militære ledelse rettidige råd i faglige spørsmål, … særlig forhold som kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggingen og forvaltningen av sektoren." Et aktuelt eksempel i så måte: I proposisjonen skrives det flere steder at de økonomiske rammene i 2012-budsjettet videreføres reelt (pluss midlertidige økninger til kampflyanskaffelsen). FFI skriver i sin rapport, "Makroøkonomiske trender", datert 12. mars i år at "Et budsjett reelt flatt videreført på 2012-nivå vil i praksis bety en budsjettutvikling som reduserer kjøpekraften i høyt tempo".

• • a) Hvordan vurderer departementet denne og tilsvarende uenigheter om grunnleggende forhold mellom FD og FFI, som skal være en sentral rådgiver for politisk og militær ledelse?

Svar:

Vedrørende det eksemplet som det vises til i spørsmålstillingene det ingen uenighet mellom FFI og Forsvarsdepartementet når det gjelder vurderingen kjøpekraftsutvikling slik begrepet et definert i rapporten. Vurderinger av budsjettets kjøpekraft må imidlertid inkludere mer enn prisendringene. Vanligvis defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Gitt denne definisjonen og for å bevare kjøpekraften, burde da budsjettet vært økt så mye at forsvarsstrukturen i kvantitative størrelser kunne blitt opprettholdt på samme nivå som i 1990. På grunn av teknologisk forbedringen innenfor kapasitet og egenskaper for nytt materiell, IKT og soldatutrustning er dette imidlertid verken nødvendig eller ønskelig. Dette skyldes at man ved å erstatte alt materiell og alle materiellsystemer Norge besitter på et gitt tidspunkt med et nytt og likt antall materiell og våpensystemer på et senere tidspunkt, ikke innebærer å opprettholde kjøpekraften, men å ruste opp.

Det er ikke slik at det alltid må være identiske syn mellom forskningsmiljø og departement. Det er tvert i mot et sunnhetstegn at det finnes meningsbrytinger mellom forskningsmiljøer og mellom forskningsmiljø og beslutningstakere.

• b) Hvilken vekt legger departementet på politiske og militære analyser og råd fra FFI?

Svar:

FFI er et forskningsinstitutt med hovedvekten av sin forskning knyttet til teknologiske og militærtekniske forhold. Med utgangspunkt i sine forskningsområder spiller FFI en viktig rolle i Forsvarsdepartements og Forsvaret utredningsarbeid og beslutningsprosesser. Instituttet er tungt inne med råd og viktige innspill på en lang rekke områder, hovedsakelig av teknologisk og militærteknisk karakter. Instituttet har også forskning innen analyse, økonomi og områder av forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter. Instituttet gir med utgangspunktet i disse fagmiljøene delinnspill i forsvarsplanleggingen. Dette er delinnspill som sammen med en lang rekke andre analyser og vurderinger utgjør Forsvarsdepartementets beslutningsgrunnlag.

• 7. Budsjettet er ment styrket med 1,5 milliarder i 2015 og 1,5 milliarder i 2016. Er dette midler som utelukkende øremerkes kampflyanskaffelsen?

Svar:

Ja.

• 8. FFI leverte i 2011 en vedlikeholdsstudie for Forsvarets materiell. I studien beregnes vedlikeholdskostnader i prosentandel av totalbudsjett å stige fra 16 pst i 2012, til over 18 pst i 2025, med en årlig merkostnad på en milliard kroner. På hvilken måte tas det høyde for økte vedlikeholdskostnader i Forsvarets økonomiske langtidsplanlegging?

Svar:

For å kunne håndtere økte driftskostnader i forbindelse med innføring av nytt materiell og EBA leggs det opp til to hovedtiltak:

1) En videreføring av effektiviseringsarbeidet i langtidsperioden, hvor økonomiske, kvalitative og ytelsesbaserte effekter i sum skal bidra til å oppnå ambisjonen.

2) Innføring av flerårige budsjetter ned på forsvarsgrens-/driftsenhetsnivå. Dette skal gi lokal sjef større ansvar og grunnlag for blant annet å kunne vurdere driftskonsekvenser av de investeringer som planlegges gjennomført.

Videre vil flernasjonalt samarbeid og “smart defence" være viktige virkemidler i denne sammenheng.

• 9. Forsinkelser og begrensninger i kapasitet til å omsette midler har de senere år ført til materielleveranser langt senere enn planlagt. Hvor stort er etterslepet innen investering, sammenlignet med plantall og budsjett for inneværende langtidsperiode ved dagens dato?

Svar:

Forsvarsbudsjettet totalt sett har fulgt den bevilgningsmessige utviklingen som det ble lagt opp til i inneværende langtidsplan.. Det har i løpet av gjeldende planperioden blitt investert for 32,3 mrd. kroner i materiell i forhold til et planlagt investeringsnivå på 33,6 mrd. kroner. Dette gir et akkumulert investeringsmessig avvik på 1,3 mrd. kroner.

• 10. FLO skal omsette investeringsmidlene med en reduksjon i personellrammen. Hvordan er omsetning av investeringsmidlene de nærmest år tenkt forsert?

Svar:

Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke kompetansen og kapasiteten i investeringsvirksomheten på prosjektfinansiert basis. Samtidig er det gitt klare prioriteringer knyttet til porteføljen, og det er tett oppfølging mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret i den hensikt å styrke gjennomføringskapasiteten i investeringsvirksomheten. Det er med andre ord ikke lagt opp til en reduksjon i personellrammen innenfor investeringsvirksomheten i årene fremover.

Prosjektgjennomføring i Forsvaret følger normale prosesser for investeringsvirksomheten. Ved forsinkelser i gjennomføringen av prosjekter, for eksempel som følge av leverandørforsinkelser, søkes dette normalt kompensert ved å utnytte planoverhøyden i den samlede investeringsporteføljen.

• 11. Leveringsforsinkelser av nytt materiell må nødvendigvis ha ført til foreløpige innsparinger på investeringssiden sammenlignet med plantall, samt på driftsmidler. Hvor stort er dette avviket i forhold til det planlagte i inneværende periode, og i hvor stor grad har dette vært med på å muliggjøre at de anførte budsjettmål for 2012 blir nådd?

Svar:

Budsjettmålet for perioden var en økning av forsvarsrammen med 800 mill. 2008-kroner innen 2012. Dette målet er, gjennom budsjettet for 2012, nådd uavhengig av forsinkelser i leveranser. Leverandørforsinkelser har medført midlertidige besparelser innenfor både investering og drift grunnet senere innfasingstakt og -tidspunkt. Dette gjelder særlig for materiellsystemene nye fregatter, Skjold-klasse fartøyer og maritime helikoptre (NH-90). Disse besparelsene er blant annet nyttet til tidligere oppbygging på personellområdet enn planlagt. I tillegg er det iverksatt enkelte prioriterte tiltak som gir et høyere driftsnivå enn forutsatt, jf. mitt svar av 26. oktober 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. også svar på spørsmål 2 i dette dokumentet. Disse endringene har alle vært inkludert i grunnlaget for de økonomiske vurderingene som både forsvarssjefens fagmilitære råd og regjeringens forslag til ny langtidsplan har basert seg på.

• 12. Hvilken operativ tilgjengelighet har Forsvarets ulike kapasiteter, til hvilke oppdrag er de tilgjengelige, og med hvilken utholdenhet? Er denne operative tilgjengeligheten mulig å synliggjøre på en bedre måte enn det i dag gjøres i proposisjonen?

Svar:

Informasjon om Forsvarets operative tilgjengelighet er delvis høygradert informasjon. Denne informasjonen kan gjøres tilgjengelig for komiteen på egnet måte..

• 13. Det er i proposisjonen angitt at strukturmålene for 2012 blir nådd. Hva er de reelle avvik fra strukturtabellen på hovedplattformene og den operative status i forhold til de fagmilitære operative krav nasjonalt og evt. NATO-krav?

Svar:

Strukturen som er beskrevet i inneværende langtidsplan vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte forskyvinger i tid av den samlede strukturutviklingen, eksempelvis NH-90 kystvakthelikopter og Skjold-klasse fartøyer. Den nødvendige dreiningen av personellstrukturen for å tilpasse personell- og kompetansedimensjonen til forsvarsstrukturens behov er noe forsinket og vil måtte sluttføres i ny planperiode. Deltakelsen i operasjoner utenlands har gitt viktige og nyttige erfaringer, men har i enkelte tilfeller forsinket noe av utviklingen i Hæren. Heimevernets områdestruktur har en noe lavere operative evne enn forutsatt grunnet lav treningsaktivitet over tid, men øving og trening har vært prioritert i 2011 - 2012 og vil fortsatt styrkes fremover.

Detaljert informasjon om Forsvarets operative status og NATOs styrkemål til Norge er gradert informasjon. Denne informasjonen kan overbringes komiteen hvis ønskelig.

• 14. Har departementet eller Forsvaret gjennomført noen evalueringer av ordningen med Integrert strategisk ledelse eller planlegger man noen slike evalueringer?

Svar:

Forsvaret har i perioden etter 2002 vært gjennom en av de største omstillingsprosessene i offentlig sektor i nyere tid. Omstillingen, som har pågått under skiftende regjeringer, har vært vellykket og avgjørende for at Forsvaret skal levere relevante bidrag av høy kvalitet. Slik jeg ser det var innføringen av integrert strategisk ledelse et helt nødvendig grep for å lykkes i dette omstillingsarbeidet.

Etter innføringen av ISL i 2003 har det vært kontinuerlige vurderinger av modellen og det er foretatt flere evalueringer og justeringer med sikte på å optimalisere ordningen. Prinsippene bak ordningen ligger fast.

• 15. Kapittel 9, med tittelen «Kompetanse og personell», beskriver hvordan personelldimensjonen historisk ikke er viet nok oppmerksomhet. En stortingsmelding skal komme ved årsskiftet. Slik kapittelet er utformet blir så godt som alle sektorer innen sektorens personellforvaltning berørt. Dette er et viktig og krevende arbeid.

• • a) Det bes om en redegjørelse for hvordan den strategiske tilnærming innen kompetanse og personell er planlagt, hvilke områder som vil prioriteres på kort, mellomlang og lengre sikt, samt en grundigere fremdriftsplan for arbeidet.

  • b) Hvordan blir ansvarsfordeling mellom departement og Forsvarssjef i det videre arbeidet?

Svar a. og b:

Regjeringen vil legge frem en redegjørelse for sektorens kompetansepolitikk, samt plan for implementering, i den varslede stortingsmeldingen. Grunnlaget for reformen er lagt gjennom en forstudie om overordnet utfordringsbilde og statusanalyser for hver av de fem virksomhetene. Forsvarsdepartementet har etablert en programfunksjon for å lede og koordinere det videre arbeidet, herunder arbeidet med Stortingsmeldingen. Det legges opp til at Forsvaret og øvrige etater vil være tett integrert i gjennomføringen og styringsstrukturen i arbeidet. Det vil også være en fortsatt tett dialog med arbeidstakerorganisasjoner og ansatte.

• 16. Den totale personellrammen skal reduseres fra ca. 17.100 i dag til ca. 16.550 i 2016. Hvilke funksjoner, avdelinger og type personell vil bli berørt av denne reduksjonen?

Svar:

Forsvarets totale årsverksramme skal videreføres på om lag dagens nivå frem til 2016. Ved utgangen av 2011 utgjorde Forsvarets personellstrukturen 16.925 årsverk. Den reduksjonen i antall årsverk som er synliggjort fra dagens nivå, til om lag 16.550 årsverk i 2016, skyldes i hovedsak tekniske justeringer som følge av organisatoriske endringer. 1. januar 2012 ble Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) organisatorisk skilt ut fra Forsvaret med ca. 300 årsverk. I tillegg forutsettes det at LOS-programmet i Forsvaret termineres innen 2016 med noe i overkant av 100 årsverk.

Innenfor den totale rammen skal enkelte elementer bygges opp, mens andre skal reduseres. Det er i hovedsak avdelinger innenfor Luftforsvaret som reduseres som følge av strukturelle tiltak foreslått i Prop. 73 S (2011–2012). I tillegg vil enheter som understøtter Luftforsvarets virksomhet ved de aktuelle avdelingene bli berørt, herunder Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets informasjonsinfrastruktur.

• 17. Det vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål om status for gjennomføringen av de 126 tiltakene i handlingsplanen «I tjeneste for Norge». Det bes om en oversikt over hvilke tiltak som er henholdsvis gjennomført og iverksatt, samt en fremdriftsplan for ikke-iverksatte tiltak.

Svar:

I vedlegg 1 gis en oversikt over implementerte tiltak og tiltak som er planlagt i 2012.

Øvrige tiltak vil bli implementert i planperioden. Noen tiltak etableres i faste ordninger og noen tiltak vil løpe og videreutvikles utover 2013.

• 18. Hvordan vurderes den fremtidige utviklingen av driftsutgifter i Sjøforsvaret etter hvert som man tilfører nye kapasiteter? De nærmeste årene skal det blant annet innføres og opereres NH-90 helikopter ombord på fartøy, NSM skal fases inn ombord på fregatter og korvetter, samt anskaffelse av nytt logistikkfartøy. Det bes om en oversikt over planlagte driftsutgifter for hvert år frem til 2020, samt en tidsplan for innfasing av nye kapasiteter med tilhørende full operativ status for alle fartøyer av FN- og Skjoldklasse.

Svar:

Sjøforsvaret planlegger og budsjetterer med at innfasing av nye kapasiteter og modernisering av eksisterende fartøysstruktur iht. besluttede planer vil være fullført innen 2017. Full operativ kapasitet er planlagt nådd suksessivt for hhv. fregatter og korvetter frem mot dette tidspunktet, etter hvert som fartøyer (resterende Skjold-klasser), systemer (NSM, NH-90) og kapasiteter leveres, integreres, evalueres og settes i drift. Leveranse og idriftsetting av nytt Logistikkfartøy er en del av denne planen.

Det er forutsatt at driftsrammen til Sjøforsvaret for 2012 på om lag 3,4 mrd. kroner videreføres i kommende langtidsperiode. Det presiseres for ordens skyld at ansvar og budsjettering for innfasing og drift av NH-90 ivaretas av Luftforsvaret.

• 19. Tidligere har departementet uttalt at Norge skal bestille sine fly når produksjonsvolumet vil være størst (ca 200/år), ikke minst for å redusere kostnader. Maksimum produksjonsrate skal nylig være utsatt igjen, denne gangen til 2019. Den amerikanske F-35 sjefen (viseadmiral Venlet) har uttalt at han ikke vil ha oversikt før tidligst i 2015 over hva som må modifiseres på produksjonsmodellene. Dette vil kunne medføre, hvis det vedtas å anskaffe fly som forutsatt i proposisjonen, at norske fly må inn til omfattende modifikasjoner og oppdateringer ganske tidlig etter levering.

• • a) Hvilke vurderinger er gjort av denne problemstillingen?

Svar:

Forsvarsdepartementet vurderer kontinuerlig status og fremdrift i det flernasjonale F-35 programmet. I dette ligger det også vurdering av den såkalte «concurrency» problematikken og behovet for modifikasjoner på tidlige produksjonsmodeller som følge av oppdagelser gjort under testprogrammet på flyene. De behov for modifikasjoner som identifiseres i testprogrammet, implementeres så fort det lar seg gjøre i produksjonslinjen. Slik minimaliseres antall fly som behøver modifikasjoner etter ferdigstillelse. I 2015 vil testprogrammet være kommet så langt at man vil ha god oversikt over (og i mange tilfeller allerede implementert) behovet for modifikasjoner på flyet. I 2017 forventes alle nødvendige modifikasjoner å være implementert i produksjonslinjen, noe som gjør at denne utfordringen kun omfatter et mindre antall norske fly levert før dette.

• b) Hvordan skal Luftforsvarets flygere få et tilfredsstillende treningsvolum i denne modifiseringsperioden?

Svar:

Vi forventer at eventuelle modifikasjoner av fly etter levering kun vil dreie seg om et mindre antall. Avhengig av type modifikasjon vil det ikke nødvendigvis være slik at fly må tas ut av operativ tjeneste for å gjennomføre disse modifikasjonene. Etter all sannsynlighet vil slike modifikasjoner kunne gjøres samtidig med at flyet er inne til annet vedlikehold. Således vil ikke dette gå ut over nødvendig treningsvolum for flygerne.

• c. Har departementet oversikt over hva dette vil koste?

Svar:

I arbeidet med usikkerhetsanalysen som ligger til grunn for den norske anskaffelsen er det tatt høyde for denne problematikken.

• d) Blir disse modifikasjonsprogrammene noe norsk industri kan dra nytte av?

Svar:

FDs ambisjon er at norsk industri skal utnytte enhver mulighet oppdrag, også i modifikasjonsprogrammet. Gjennom den norske deltakelsen i utviklings- og produksjonsfasen av F-35 er norsk industri posisjonert for å produsere deler til F-35 og også kunne ta del i modifikasjonsprogrammer. Hvor store oppdrag norsk industri får vil avhenge av hva som må modifiseres.

• 20. Har departementet vurdert spørsmålet om erstatningsfly i forbindelse med anskaffelsen av F-35? Hvilke vurderinger gjøres av dette behovet over flyenes levetid og er kostnader til erstatningsfly tatt med i LCC?

Svar:

Norge har som målsetning å ikke miste fly. Samtidig er kostnadene for erstatningsfly innarbeidet i levetidskostnadene for F-35. For beregningsformål er tapsraten anslått til 1-2 fly per 100 000 flytimer. Videre er det lagt til grunn flere tap i tidlig fase enn senere i levetiden. Over en driftsperiode på 30 år er det i levetidskostnadsberegningen lagt til grunn tap av fire fly.

• 21. Forsvarsdepartementet meldte 26. april at det er vedtatt å bygge en ny innflygingsradar ved Ørland, med prisanslag 100 millioner kroner. Ligger denne investeringen inne i kostnadsberegningene for etableringen av Ørland som hovedbase, evt. hvorfor ikke?

Svar:

Beslutningen om å modernisere innflygingsradaren på Ørland er et tiltak for å bedre sikkerheten og effektiviteten ved flyoperasjoner i nærheten av Ørland flystasjon. Moderniseringen må ses i sammenheng med Avinors beslutning om å modernisere innflygingsradarer på flyplasser i hele landet. Tiltaket er viktig både i forhold til operasjoner av F-16 (og F-35), AWACS-operasjoner og bruk av Ørland for alliert trening. Det er derfor vurdert som nødvendig å gjennomføre uavhengig av lokalisering av fremtidig hovedbase for kampfly. Kostnadene er ikke innberegnet i kostnadsberegningene for kampflybase Ørland.

• 22. Regjeringen skriver i proposisjonen at "Ørlandsalternativet vurderes som relativt skånsomt med hensyn til fysiske terrenginngrep". Nærheten til Grandefjæra våtmarksområde nevnes også i proposisjonen.

• • a) Hvilke vurderinger er gjort av jordvernslovgivning og krav til bevaring av matjord og landbruksareal i forbindelse med utredningene av de ulike kampflybasealternativene?

Svar:

For å få synliggjort de viktigste konsekvenser knyttet til natur og miljø har Forsvarsbygg på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utarbeidet en strategisk konsekvensutredning knyttet til natur og miljø. Denne er oversendt komiteen, jf. mitt brev av 27. april 2012. Utredningen fra Forsvarsbygg er avgrenset til temaer nødvendig for å kunne vurdere om det finnes forhold knyttet til natur og miljø, som vil kunne ekskludere eller vesentlig forringe egnetheten til noen av lokaliseringsalternativene. Vurdering av konsekvenser med hensyn til jordvern etc. har ikke inngått i denne.

Hensynet til jordvern vil inngå som en naturlig del av konsekvensvurderingen som vil bli gjennomført i forbindelse med omregulering av arealer knyttet til den lokaliseringsløsning som Stortinget beslutter. Temaer og omfang av konsekvensanalysen vil bli fastsatt i planprogrammet som i tråd med normal praksis vil bli lagt ut til offentlig ettersyn.

• b) Hvilke vurderinger er gjort av konsekvensene av å etablere en hovedbase på Ørland med tanke på Norges forpliktelser etter Ramsar-konvensjonen?

Svar:

Både Evenes- og Ørlandalternativet ligger i nærheten av Ramsar-områder. I den strategiske konsekvensutredningen nevnt i pkt. a ovenfor er det vurdert at fysiske inngrep i et Ramsar-område for å etablere ny kampflybase ikke er akseptabelt. Den ene løsningen som ble vurdert på Ørland, (benevnt V3) ble forkastet nettopp fordi det ga uakseptable naturinngrep i Grandefjæra naturreservat. Den rullebaneløsningen som nå er lagt til grunn på Ørland (benevnt V1) baserer seg på utvikling av eksisterende rullebane.

• c) Hvilke, om noen, begrensninger legger nærheten til Grandefjæra på nåværende og fremtidig kampflyaktivitet og utbyggingsmuligheter på Ørland?

Svar:

Grandefjæra ligger vest for dagens rullebanesystem og som nevnt ovenfor vurderes fysiske inngrep i dette området som uakseptabelt. Dette gir begrensninger med hensyn til nyetablering av virksomhet vest for dagens rullebanesystem. Selv med denne begrensningen vurderes det å være tilstrekkelig med arealer på Ørland til nåværende og fremtidig kampflyaktivitet og utbyggingsmuligheter.

• d) Hvilke analyser er gjort av risikoen for såkalt "birdstrike" i forbindelse med gjennomføring av operasjoner fra henholdsvis Bodø, Ørland og Evenes?

Svar:

Når det gjelder vurderinger knyttet til "birdstrike" ved Luftforsvarets flystasjoner og konsekvenser for den operative virksomheten, har FD støttet seg på informasjon fra Luftforsvaret. Denne informasjonen er oppsummert i en rapport som ble utgitt av Luftforsvaret i mars 2012. Rapporten behandler innsamlet data fra 2000 til 2011. Denne rapporten omhandler ikke Evenes da dette ikke er en militær flystasjon. Rapporten av mars 2012 kan oversendes komiteen hvis ønskelig.

Når det gjelder Evenes er vurderingene basert på Avinors egen statistikk.(basert på innrapportering fra flyselskapene)

• 23. Det skrives i proposisjonen at arealmessige spørsmål best kan ivaretas gjennom plan- og bygningsloven (PBL). Et sentralt element i PBL er konsekvensanalyser synliggjort gjennom et konsekvensanalyseprogram. Hvilke konsekvensanalyser i henhold til PBL er gjennomført eller skal iverksettes i forbindelse med den foreslåtte omstruktureringen av Luftforsvarets basestruktur?

Svar:

Som del av utredningsarbeidet knyttet til kampflybase er det gjennomført en såkalt strategisk konsekvensutredning (SKU). I denne analysen er utvalgte temaer som f eks støy, natur- og kulturverdier behandlet på et overordnet nivå. Hensikten med analysen har vært å avdekke forhold som kan diskvalifisere basealternativer.

Konsekvensutredninger (KU) iht PBL planlegges gjennomført når base er valgt.

• 24. I proposisjonen foreslås Bodø hovedflystasjon nedlagt. Forutsatt nedleggelse, planlegger regjeringen snarlig å tidfeste et konkret tidspunkt for denne, for å gi ansatte og berørte parter en forutsigbar planleggingshorisont?

Svar:

Det arbeides nå med å planlegge overgangen fra Bodø til Ørland og overgangen fra F-16 til F-35. En slik planlegging må i tillegg til personell, hensynta en rekke andre forhold, herunder krav til minimum operativ evne i overgangsfasen og sammenhengen med andre tiltak i basestrukturen. I påvente av resultatene fra ovennevnte planarbeid er det på nåværende tidspunkt uklokt å tidfeste et konkret tidspunkt for en nedleggelse av Bodø flystasjon. Målsettingen er å ha en plan for overgangsfasen klar innen utgangen av 2012.

• 25. Treningsopplegget for F-35 vil i langt større grad enn tidligere bygge på simulatorer. Ligger anskaffelse, drift, vedlikehold og oppdatering av det nødvendige antall simulatorer inne i anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35 prosjektet, eller vil det påløpe merkostnader til dette?

Svar:

Alle forventede kostnader til anskaffelse av det antatt nødvendige antall simulatorer ligger inne i de beregnede anskaffelseskostnadene. De beregnede levetidskostnadene inkluderer drifts-, vedlikeholds- og oppdateringskostnader for simulatorene.

• 26. Departementet skriver i svar til Stortinget at det fremtidige kampflyvåpenet skal kunne operere med 52 piloter i stedet for 62 og at behovet for antallet flytimer kan reduseres fra 11.160 til 8.050. Dette utgjør 154,8 timer pr pilot pr. år. I tillegg kommer simulatortrening, som så vidt vi forstår kun skal finne sted ved hovedbasen. Samtidig skal en ikke ubetydelig del av aktiviteten (anslagsvis 10 pst) gjennomføres ved Evenes, muligens også med permanent tilstedeværelse av større deler av kampflyflåten. Hvor robust anser departementet at dette treningsopplegget er, sett i sammenheng med NATOs krav, normer for antall piloter pr fly og nødvendige sertifiseringer?

Svar:

Forsvarsdepartementet anser det fremtidige operasjonskonseptet som er lagt til grunn for kampflyvåpenet som robust. Konseptet legger opp til en årlig trening av pilotene gjennom kombinasjon av flytid i selve flymaskinen og bruk av moderne simulatorer, som tilfredsstiller NATO’s krav til årlig trening av piloter. I enkelte sammenhenger vil simulatortrening kunne være vel så god trening som flytid.

• 27. Hvilke konsekvenser vil en permanent fremskutt QRA på Evenes eller ved andre lokasjoner ha for effektiviteten i Luftforsvarets helhetlige styrkeproduksjon og gjennomføringen av pilotenes treningsprogram? Vil en permanent fremskutt QRA utløse behov for et større antall piloter eller flytimer?

Svar:

En permanent fremskutt QRA utløser ikke behov for et større antall piloter, men utløser et marginalt( 150 timer) større behov for flytimer på grunn av blant annet forflytning av fly mellom hovedbasen og QRA lokasjonen. Som en konsekvens av dette er det årlige behovet for flytimer justert fra 7900 til 8050 timer.

• 28. Vil spredningskonseptet, med muligheter for rask deployering til alle Luftforsvarets baser, videreføres gjennom jevnlig trening og øvelser dersom Stortinget beslutter å etablere en permanent fremskutt QRA og operasjonsbase på Evenes?

Svar:

Luftforsvaret er basert på et mobilt og deployerbart konsept og vil også være det i fremtiden. Etableringen av en permanent fremskutt QRA og operasjonsbase på Evenes endrer ikke på dette. Luftforsvaret vil fortsatt kunne deployere og operere fra ulike baser, men det vil være naturlig at en del av denne deployeringstreningen gjennomføres på Evenes av praktiske årsaker.

• 29. Medfører det riktighet at Luftforsvaret selv, i arbeidet med FMR, anbefalte Andøya som det beste alternativet for en permanent QRA i nord?

Svar:

Luftforsvarets anbefaling tok utgangspunkt i QRA-aktivitet isolert og var basert på en vurdering av flyoperative forhold og hva som isolert sett ville gi de laveste driftskostnadene for Luftforsvaret. En fremskutt operasjonsbase, slik regjeringen har foreslått, innebærer betydelig aktivitet i tillegg. Det er nettopp sistnevnte forhold som gjør at Andøya ikke kan anbefales ut fra en helhetlig vurdering. Se for øvrig svar på spørsmål 30, 31 og 32 nedenfor.

• 30. Er en løsning med oppgradert tverrvindbane på Andøya vurdert og utredet for QRA, eventuelt for samme løsning (fremskutt operasjonsbase med 10 pst aktivitet) som den man ser for seg på Evenes?

Svar:

Ja – det er gjort en vurdering av en løsning med fremskutt operasjonsbase på Andøya med oppgradert tverrvindbane. Inngangsverdiene er de samme som for fremskutt operasjonsbase på Evenes, Bardufoss og Bodø.

• 31. Hvilke støyanalyser ligger til grunn når regjeringen i proposisjonen skriver at "behovet for støytiltak og tilhørende kostnader er signifikant mye større på Andøya…"? Vi ber om å få forelagt dokumentasjon på de analyser som ligger til grunn, samt en direkte sammenlignbar oppstilling av nødvendige støytiltak og kostnader ved henholdsvis Evenes og Andøya for både QRA og fremskutt operasjonsbase.

Svar:

FD har benyttet Forsvarsbygg for å gjennomføre støyvurderinger knyttet til alternativene for fremskutt operasjonsbase. Basert på beregninger av utendørs støybelastning er det gjort en opptelling av antall bygninger og tilhørende kostnader for tiltak og innløsning av bygninger Dette er beskrevet i vedlegg 2.

For en sammenlignbar oppstilling av nødvendige støytiltak og kostnader ved henholdsvis Evenes og Andøya vises det til spørsmål 32 nedenfor.

• 32. Hvilke investeringskostnader og årlige driftskostnader er identifisert for QRA og fremskutt operasjonsbase på Andøya, sammenlignet med Evenes?

Svar:

Drift av fremskutt operasjonsbase er vurdert som noe mindre kostnadskrevende ved Andøya og Bardufoss enn Evenes. Andøya og Bardufoss har militær virksomhet i dag, noe som vil gi stordrifteffekter, sammenlignet med Evenes. Bodø vil driftsmessig være på nivå med Evenes, da det legges til grunn at en øvrig militær aktivitet på Bodø blir nedlagt.

På Bardufoss vil en fremskutt operasjonsbase kreve betydelige investeringer knyttet til rullebaneforlengelse. På Andøya vil det være betydelige investeringskostnader knyttet til håndtering av støy (utbedring av tverrvindbane og innløsning/tiltak på bygninger), mens det på Bodø vil være betydelige investeringskostnader knyttet til innløsning/tiltak på bygninger. (Bodø er basert på dagens rullebaneløsning, jf. spørsmål 83)

For et helhetlig bilde gis en oversikt over alle alternativene:

* Hovedsakelig forlengelse av tverrvindbanen og innløsning/tiltak av bygninger grunnet støy.

** Hovedsakelig tiltak/innløsning av bygninger grunnet støy.

***Hovedsakelig forlengelse av rullebanen.

• 33. Medfører det riktighet at Luftforsvaret i arbeidet med FMR anså Evenes som "marginalt akseptabel" som base for permanent QRA og som deployeringsbase?

Svar:

Generalinspektørens syn er at Evenes er en tilfredsstillende løsning for fremskutt operasjonsbase. Basert på flyoperative forhold vurderte Luftforsvaret Evenes som uegnet som enebase for kampfly. I kombinasjon med en kampflybase som tilfredsstiller alle flyoperative krav, ble imidlertid Evenes vurdert som akseptabel som base for permanent QRA og som deployeringsbase. Luftforsvarets vurdering må derfor ses på som et innspill ut fra et operasjons- og styrkeproduksjonsperspektiv som må veies opp mot en rekke andre forhold, herunder særlig konsekvensene med hensyn og miljø og investeringskostnader, jf. svaret på spørsmål 29 ovenfor. Det er nettopp sistnevnte som gjør at Evenes anbefales ut fra en helhetlig vurdering.

• 34. Vi ber om en detaljert oversikt over alle de kostnadselementer som ligger inne for henholdsvis investering og drift på Evenes i den oversikt komiteen fikk oversendt fr, for at a departementet som svar på skriftlige spørsmål av 12. april.

Svar:

Kostnadselementene som er lagt til grunn for investering og drift av en operasjonsbase på Evenes er bygget opp med utgangspunkt i generiske krav til materiell, personell og infrastruktur for en slik operasjonsbase. De generiske kravene som ikke allerede er ivaretatt på Evenes blir grunnlaget for investeringsbehovet. Driftskonsekvensene ikke utledes på samme måte gjennom å beregne drift av materiell, personell, EBA som allerede er tilgjengelig på Evenes.

a) Generisk merbehov for materiell for en fremskutt operasjonsbase.

b) Generisk personellbehov for en fremskutt operasjonsbase

c) Generisk EBA behov for en fremskutt operasjonsbase

d) Nødvendig EBA investeringsbehov for en fremskutt operasjonsbase på Evenes.

e) Oppsummering av mer behov til investeringer og drift for en fremskutt operasjonsbase på Evenes

* Merk reduksjon på henholdsvis 135 mill. kroner i investeringer, og 5 mill. kroner i drift på Ørland ved etablering av en fremskutt operasjonsbase.

• 35. Medfører det riktighet at Luftforsvaret vurderer at det er behov for å øremerke beredskapsstruktur i form av EBA ved andre lokasjoner, som Andøya, dersom man velger Evenes som QRA/deployeringsbase?

Svar:

Operasjonskonseptet til dagens F-16 er blant annet basert på bruk av baser med øremerket infrastruktur. Det samme vil være tilfelle for F-35.

Det pågår nå et arbeid med å oppdatere det nasjonale operasjonskonseptet. Eventuelle endringer i behov for beredskapsinfrastruktur er ikke klarlagt. Se for øvrig svar på spørsmål 36 b nedenfor.

• 36. Forsvarsministeren har ved flere anledninger omtalt infrastruktur i form av fjellhaller som kan gi større overlevelsesevne i krig som en styrke ved Evenes.

• • a. Anses samling av fly i fjellhaller som sikrere og mer egnet mot nye trusler fra presisjonsvåpen, som langtrekkende kryssermissiler, enn spredning i sheltere?

Svar:

Evenes har en betydelig infrastruktur i form at fjellhaller, stridsanlegg og moderne sheltere. Dette gjør at basen er godt egnet for operasjoner i krise og krig. Dette er infrastruktur som i en spent situasjon vil kunne være et godt utgangspunkt å drive operasjoner ut fra, blant annet på grunn av bedret beskyttelse mot presisjonsvåpen.

• b. Hvordan vurderes dette trusselbildet for operasjonskonseptet fra Ørland, som ikke legger opp til hverken sheltere eller fjellanlegg?

Spredning av kampflyene i betongbunkere («sheltere») er lite kosteffektivt i daglig styrkeproduksjon, sammenlignet med et driftskonsept basert på kompakt garasjering av flyene, som benyttes av flere land. Det er et kompakt driftskonsept som er lagt til grunn for ny hovedbase for kampflyene.

Beskyttelse av kampflyene vil normalt søkes gjennom spredning til andre baser, enten for å redusere sårbarheten eller for å oppnå bedre operasjonsbetingelser. Deployering til fremskutte baser baserer seg da primært på mobile shelters («clamshell») for å gi beskyttelse mot vær og vind og ikke for å beskytte seg mot presisjonsvåpen. Samtidig er det naturlig å benytte seg av shelter hvis mulig.

• 37. Hva er kvalitativ og kvantitativ status for henholdsvis NASAMS luftvern og baseforsvar i dag? Hvordan vil disse to strukturelementene utvikles gjennom kommende langtidsperiode?

Svar:

NASAMS II luftvern i Luftforsvaret skal ha operativ leveranse tilsvarende ett mobilt forsterket luftvernbatteri. Styrkeproduksjonen er fordelt på to luftvinger (Bodø og Ørland), og omfatter totalt ca. 110 befal og grenaderer og ca. 125 vernepliktige mannskaper (inkludert Luftverntaktisk skole i Bodø). Den operative leveransen er organisert i Luftvernstridsgrupper (detasjementer) som er små enheter som kan løse selvstendige oppdrag på ulike geografiske steder samtidig. Materiellstatus er tilfredsstillende. Det er flere materiellprosjekter både pågående og planlagt for å sikre fortsatt operativ status på NASAMS II. Treningsstatusen er god, og øvingsprogrammet sikrer trening på de ulike oppdragsformer avdelingene skal kunne dekke.

Baseforsvarsorganisasjonen i Luftforsvaret dekker vakthold og sikring ved Luftforsvarets stasjoner. I tillegg kommer brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP) ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya og Bardufoss. Flyplassene har forskjellige kategorier og krav til beredskap i forhold til flytyper og aktivitet. Ved Rygge ligger Baseforsvarstaktisk skole for grunnutdanning av vakthold og sikring, BRP-utdanning og fagkurs, samt basesett (baseforsvarsstridsgruppe NIS) sammensatt med ca. 100 personer. Ved Ørland ligger et basesett (baseforsvarsstridsgruppe HRF) sammensatt med ca. 90 personer, og har samme beredskap som for Luftforsvarets strukturelement (eks: kampfly).

Luftvernet og basesettene, herunder også den tilknyttede utdanningsvirksomheten, samles ved kampflybasen og videreutvikles som baseforsvarsstridsgrupper med et mer robust fagmiljø.

• 38. Regjeringen foreslår i proposisjonen å legge ned Luftforsvarets stasjon Mågerø.

• • a) Hvor ofte og over hvor lang tid har man over siste fem år opplevd tekniske feil eller brudd i kommunikasjon som har medført at man må flytte kommando- og kontrolloppgaver mellom dagens to CRC?

Svar:

Det har de senere årene forekommet driftsavbrudd på en CRC 2-4 ganger pr år med varighet 5-24 timer, der den ene CRCen må ta over oppgavene til den andre.

• b) Hva er den årlige driftskostnaden for LSTN Mågerø, ikke medregnet lønnskostnader?

Svar:

Driftsutgifter for materiell, eiendom, bygg og anlegg (EBA) på LSTN Mågerø er 13 millioner kroner pr år.

• c) Hvilke identifiserte investeringsbehov foreligger for LSTN Mågerø frem til 2020?

Svar:

Ut over pågående prosjekt for erstatning av eksisterende mannskapsforlegning er det er to identifiserte investeringsbehov ved LSTN Mågerø fram til 2020. Det ene knytter seg til nasjonalt finansiert del av Air Command & Control System (ACCS), og ett for fornyelse av boliger.

• d. Vurderes Mågerø som lokalisering for en ny og forbedret radar (sensor) for luftdekning over Østlandet? Hvilke konsekvenser vil en eventuell fremtidig lokalisering av en radar på Mågerø ha for behovet for å opprettholde infrastruktur og EBA, med tilhørende konsekvenser for avhendingsmulighet?

Svar:

Det pågår vurderinger knyttet til fremtid lokalisering av radarsensor på Østlandet. Flere alternativer vurderes, deriblant Mågerø. Foreløpig vurderes andre lokasjoner å være bedre egnet.

• e. Programmeringssenteret omtales som en sentral og meget kosteffektiv kapasitet for Forsvaret. Hvilke vurderinger er gjort rundt faren for kompetansetap i forbindelse med flytting, og hvilke analyser er gjort av behov og kostnader knyttet til det å kjøpe tilsvarende tjenester i markedet?

Svar:

I forbindelse med omorganisering vil det alltid være en viss grad av risiko knyttet til kontinuitet og videreføring av kompetanse ved avdelinger som skal flyttes. Programmeringssenteret besitter utvilsomt viktig kompetanse for Forsvaret, og det anses som realistisk at denne skal kunne videreføres og bygges opp på Reitan hvis man setter inn målrettede tiltak for å beholde kompetanse.

• f. Departementet skriver i proposisjonen at konsekvensen av et eventuelt kompetansetap skal reduseres ved at løsningen "gjennomføres over tid". Hvilket tidsperspektiv ser man for seg, og hvilke indikasjoner har man på at det å trekke ut prosessen over tid vil avhjelpe kompetansetap?

Svar:

Programmeringssenteret vil kunne være etablert på Reitan innen utgangen av 2017. Transisjonsperioden vil brukes aktivt og målrettet frem til dette tidspunktet til å bygge opp kompetansen på Reitan.

• g. Den mobile luftkontrollenheten ACU nevnes i proposisjonens kapittel 6.5.6. Hvilke kapasiteter innehar ACU, i hvilken grad kan den erstatte en CRC over kortere eller lengre tid og hvilke ressurs- og personellbehov vil en ACU ved Reitan utløse?

Svar:

Dagens utgave av ACU er en treningsenhet for utførelse av kontroll av kampfly og luftvernenheter. ACUen har i dag ikke sensorstyring og produksjon av luftbilde. ACUen vil derfor være et supplement og kunne ivareta deler av funksjonaliteten som en CRC har. ACUen med eksisterende konfigurasjon er derfor avhengig av å bli tilført et ferdig produsert luftbilde fra eksempelvis Sørreisa. Utholdenheten til ACUen er avhengig av tilstrekkelig bemanning og systemvedlikehold for å drive operasjoner i kortere eller lengre perioder, men har vist gjennom deltagelse i skarpe operasjoner i Baltikum og større øvelser at dette er et velfungerende konsept med tanke på taktisk kontroll av luftoperasjoner. ACU har ikke en egen personelloppsetning, men driftes gjennom at personell fra CRCene (operativt personell) og INI (systemvedlikehold) omdisponeres iht. planlagte aktiviteter for ACUen.

• 39. Omleggingen av luftkommando- og kontrollstrukturen, flytting av ledelse mv som er skissert i proposisjonens kapittel 6.5.6 er "beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 271 millioner kroner. Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 35 millioner kroner årlig". Vi ber om en detaljert oversikt over hvert enkelt kostnads- og innsparingselement i disse beregningene fordelt på investering og drift, EBA, lønns- og personellkostnader, flyttekostnader mv. frem til 2020.

Svar:

Det er vurdert et investeringsbehov på Sørreisa på om lag 73 mill. kroner og et tilsvarende behov på Reitan på 198 mill. kroner. Totalt 271 mill. kroner som går til befalsforlegninger, administrasjonsbygg og tilpassingsarbeider i eksisterende bygningsmasse.

Det er lagt til grunn et redusert behov knyttet til fornyelse av eksisterende bygningsmasse på Mågerø i kommende 20 år på om lag 82 mill. kroner.

Som en konsekvens av tiltaket er det forventet en økt husleie og drift på Sørreisa på 2,8 mill. kroner, på Reitan på 5,2 mill. kroner, mens det er beregnet en besparelse på Mågerø på 13 mill. kroner. Dette gir en netto redusert husleie og drift på om lag 5 mill. kroner.

Det er lagt til grunn en netto reduksjon på 35 årsverk, samt en reduksjon på om lag 40 menige. Dette gir en netto redusert personellkostnad på om lag 30 mill. kroner.

• 40. GIL med stab og luftinspektorater skal flyttes til Reitan for å skape synergieffekt med et nyopprettet NAOC.

• • a. Vil samlokalisering og "synergier" innebære at GIL gis et operativt ansvar for å planlegge og lede luftoperasjoner gjennom NAOC, i tillegg til å være styrkeprodusent?

Svar:

Luftoperasjonssenteret er anbefalt opprettet innenfor Luftforsvarets organisasjon, og GIL vil derfor gis et operativt ansvar i tillegg til å være styrkeprodusent – det samme som gjelder for CRCene i dag. I den operative kommandokjeden vil luftoperasjonssenteret være underlagt sjefen for FOH.

• b. I så tilfelle, vil andre generalinspektørers rolle og lokalisering tilpasses tilsvarende?

Svar:

Det er i langtidsplanen ikke lagt opp til justering av generalinspektørenes rolle.

For Hæren utøves taktisk kommando ved brigadeledelsen og for Sjøforsvaret av NORTG stab. GIH og GIS er i dag lokalisert i nærheten av henholdsvis brigadeledelsen og NORTG stab.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 26 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i brev av 12. april 2012.

• 41. Lukket del av BarentsWatch skal bidra til at etater med operativt ansvar til sjøs kan få tilgang til et felles evaluert situasjonsbilde som grunnlag for en forbedret operasjonsledelse på tvers av ansvarsområder. Regjeringen arbeider nå med lukket del. I St. meld 7 (2011-2012) Nordområdene, Visjoner og muligheter står det at Forsvarets overvåkningsaktivitet og bygging av militært situasjonsbilde videreføres som tidligere, uavhengig av utviklingen av lukket del av BarentsWatch. Hva innebærer dette, når vil regjeringen trekke sine konklusjoner for lukket del og vil et samarbeide med FOH være aktuelt i denne forbindelse?

Svar:

Arbeidet med lukket del av Barents Watch vil skje i en trinnvis prosess. Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Kystverket gå i gang med etablering av to tjenester i 2012. Uavhengig av dette vil Forsvaret til enhver tid ha behov for å bygge et militært og gradert situasjonsbilde utover det som vil kunne dekkes av lukket del av Barents Watch. Det legges til grunn at FOH skal samarbeide og bidra med data og informasjon til lukket del av Barents Watch. Lukket del vil supplere de graderte militære systemene på områder som angår Forsvarets og spesielt Kystvaktens samarbeid med andre statlige etater. Prosjektet ledes av Kystverket, og FFI er et av fagmiljøene som deltar i utviklingen. Videre er FD og forsvarsetaten involvert i styringen av prosjektet.

• 42.| Det foreslås å legge ned den militære flyplassdriften av Rygge flystasjon og flytte eller legge ned flere avdelinger og elementer som er lokalisert ved Rygge i dag. Det opprettes et detasjement for taktisk transporthelikopter og drift av redningshelikopter videreføres. HV-01 skal forbli på Rygge. En nedleggelse av virksomhet ved Rygge "medfører muligheten for betydelig avhending av militær bygningsmasse og infrastruktur…" som skal representere "et positivt samfunnsøkonomisk potensial ved at frigjort infrastruktur med tilhørende områder kan anvendes til sivile formål".

• • a. Hvilke støttefunksjoner, med tilhørende arealkrav, må videreføres på Rygge ved opprettholdelse av helikopterdrift med beredskap og videreføring av HV-01?

Svar:

Det er planlagt med å videreføre støttefunksjoner avstemt med den virksomheten som videreføres. Overordnet forvaltningsledd vil være ivaretatt fra Bardufoss flystasjon. Konkrete løsninger og arealplaner vil bli utviklet senere, som en del av arbeidet med å implementere Stortingets vedtak i saken.

• b. Østlandets største lager for ammunisjon og eksplosiver er lokalisert på Rygge. Hva er planene for dette lageret? Hvilke analyser er gjort av behov for opprydning, erstatningsfasiliteter og medfølgende kostnader ved en eventuell nedleggelse av lageret?

Svar:

Foreslåtte tiltak ved Rygge forutsetter ikke avhending av lager for ammunisjon og eksplosiver på Rygge. Fremtidig behov for lageret vil vurderes gjennom arbeidet med videre effektivisering av ammunisjonsforvaltning i Forsvaret.

• c. Rygge huser det primære ilandførings- og fordelingsanlegg for militært drivstoff i Sør-Norge. Hvordan vil dette bli håndtert ved en nedleggelse av militær flyplassdrift og evt. avhending av areal? Hva er kostnaden ved en eventuell nedleggelse og opprydning av dette anlegget?

Svar:

Forsvarets videre drift av drivstoffanlegget på Rygge har sammenheng med hvilke avtaler som etableres med RSL, så vel som hvilke avdelinger som forsynes fra anlegget. Dette vil bli håndtert gjennom implementeringsprosessen av langtidsplanen.

• d. Hva er budsjetterte investeringskostnader ved en eventuell etablering av en ny "kompakt" helikopterbase, som har vært pekt på som en løsning ved Rygge?

Svar:

Det er ikke identifisert et isolert behov for egne investeringsmidler knyttet til etablering av kompaktbase ved Rygge. Det er lagt til grunn at bygningsmassen og fasiliteter tilpasses løpende og i takt med gjeldende planer for vedlikehold/oppgradering/avhending av EBA.

• e. I lys av overnevnte forhold: Hvor stor andel av arealet ved Rygge, etter innhentede opplysninger ca. 6000 dekar, mener departementet at man vil kunne avhende?

Svar:

EBA som ikke er strengt nødvendig for de gjenværende styrkebidrag på Rygge er tenkt enten utleid eller avhendet. Det er lagt til grunn for beregning av driftseffekt og nåverdi ved nedleggelsen av Rygge at det meste av det flyplassområdet på Rygge skal avhendes eller leies ut. Øvrig avhending vil ha et økonomisk potensiale ut over dette, og vil være en del av de årlige effektiviseringstiltakene.

• f. Hva er den årlige driftskostnaden ved militær flyplassdrift på Rygge, hvordan er fordelingen av driftskostnaden mellom Forsvaret og Rygge Sivile Lufthavn (RSL) og hvordan vil fordelingen av driftskostnadene utvikle seg, i lys av avtalen med RSL, frem til 2020?

Svar:

Flyplassdriften på Rygge har et budsjett på 90 mill. kroner for 2014. Det er samme år budsjettert med inntekter på ca. 70 mill. kroner fra RSL. Opphør av militær flyplassdrift på Rygge fordrer alternativ flykontrolltjeneste og brann og havariberedskap for helikopter, med en anslått merkostnad på ca. 5. mill kroner til dette. Isolert for Rygge er det dermed estimert en positiv driftseffekt for Forsvaret innen flyplassdrift på 15 mill. kroner.

Fordelingen av kostnader for flyplassdrift forholder seg til prinsippene i samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og RSL, og den lokale driftsavtalen mellom 137 Luftving på Rygge og RSL, hvor antall flybevegelser vil danne grunnlaget for kostnadsfordelingen fra og med 2013.

• 43. RSL synes å være eneste realistiske kjøper av areal og driver av flyplassen dersom Forsvaret avvikler sin drift av Rygge. Det er kjent at RSL allerede opplever store økonomiske utfordringer. Hvordan vurderer departementet konsekvensene for RSL dersom Forsvaret avvikler sin drift?

Svar:

Det foreligger en samarbeidsavtale som regulerer forholdet mellom Forsvaret og RSL. Basert på denne avtalen vil RSL få tilbud om å overta eller leie området på fremforhandlede vilkår, dersom Forsvaret etter å ha sagt opp avtalen med RSL, ikke lykkes med å finne en ny operatør, kjøper og/eller leier til det flyplasskritiske arealet

Luftforsvaret har løpende dialog med RSL om disse forholdene gjennom oppfølgingen av lokal driftsavtale med RSL.

• 44. Er det utredet og vurdert et alternativ for "kraftsamling" av Luftforsvarets aktivitet i Sør-Norge, hvor hele eller deler av eksisterende aktivitet og avdelinger ved Madla, Kjevik, Kjeller og Gardermoen (evt. også Mågerø) samles ved Rygge? Hva foreligger evt. av resultater av slike utredninger? Dersom et slikt alternativ ikke er utredet: hva er årsaken til det?

Svar:

En styrking av Rygge flystasjon er vurdert, men vil gi liten effektivisering og kreve store investeringer. Det er videre vurdert at organisasjonsendringer som berører teknisk kompetanse ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik ikke er ønskelig i en fase der tilgang på teknisk personell vil være svært viktig sett i forhold til en innfasing av nye fly- og helikoptersystemer i Luftforsvaret. Det er også vurdert at en videreføring av Luftforsvarets rekruttutdanning ved Madla vil være beste løsning når også Sjøforsvaret viderefører sin egen rekruttutdanning ved Madla. Deler av virksomheten ved Kjeller, som ikke allerede er en del av overgangen til statlig virksomhet, vil for fremtiden være en naturlig del av understøttelsen av nye kampfly, og vil lokaliseres til kampflybasen som en integrert del av fremtidig logistikkløsning for nye kampfly.

På bakgrunn av disse rammefaktorene og vurderingene ble det ansett som lite formålstjenlig å utrede en ytterligere samling av Luftforsvarets aktivitet ved Rygge.

• 45. I proposisjonen foreslås det å opprettholde et detasjement Bell-412 helikoptre med høy beredskap på Rygge, som en del av 339. skvadron.

• • a. Hva er de identifiserte operative og økonomiske gevinster knyttet til nedleggelse av 720 skvadron og overføring til 339, underlagt Bardufoss?

Svar:

Operativ gevinst hentes gjennom enhetlig ledelse av Bell 412-miljøet, underlagt overordnet ledelse ved Bardufoss for samtlige helikoptre i Forsvaret. Det er ikke lagt til grunn noen økonomisk gevinst av nedleggelsen av 720 skvadron ut over det som er tillagt nedleggelsen av flystasjonen.

• b. Er det vurdert å flytte andre militære beredskapselementer, for eksempel fra FSK, til Rygge for å forbedre klartid?

Svar:

FSK vil møte pålagte beredskapskrav med dagens lokalisering.

• c. Er det tatt kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet med tanke på å utvikle samlokaliserte beredskapskapasiteter og -fasiliteter med Politiet – som deres beredskapstropp og base for politihelikopter?

Svar:

Forsvarsdepartementet opprettholder jevnlig dialog med Justis- og beredskapsdepartementet i saker som omfatter Forsvarets beredskapskapasiteter til støtte for det sivile samfunn. I arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd og den nye langtidsplanen er det fra Forsvarsdepartementet ikke initiert forslag om samlokalisering av Forsvarets og politiets kapasiteter.

• d. Hva er departementets vurdering av muligheter for og gevinst ved evt. slik samlokalisering?

Svar:

Organisering og lokalisering av Forsvarets kapasiteter og strukturelementer gjøres med utgangspunkt i Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå. En slik type samlokalisering som det skisseres er ikke vurdert.

• 46. Rygge er i dag den eneste flyplass på Sørøstlandet hvor Forsvaret står for drift og er konsesjonshaver. Det er reist bekymringer knyttet til at Forsvaret ved en nedleggelse av Rygge som militær flyplass vil miste tilgang, råderett og mulighet til å operere fly med skarpe våpen i nærhet til Oslo.

• • a. Hvilket nasjonalt lovverk og internasjonalt avtaleverk regulerer militær bruk av sivile flyplasser, og hva er hovedinnholdet i dette? Hvilke begrensninger legges eventuelt på aktivitet med fly som bærer skarpe våpen?

Svar:

Nasjonalt lovverk for militær bruk av sivile flyplasser eksisterer ikke. De fleste flyplassene i landet er sivile, men blir også brukt av Forsvaret til operative - eller øvelses formål. Etter rekvisisjonsloven av 1951 kan, når riket er i krig, militære myndigheter forta rekvisisjon av flyplasser dersom det er nødvendig for krigsmakten. Det finnes ikke noe hjemmelsgrunnlag for rekvisisjon for andre situasjoner, for eks krise. Etter luftfartsloven § 13-9 (beredskap) kan Samferdselsdepartementet pålegge aktører innen luftfarten om å yte bistand innenfor flere nærmere spesifiserte områder for å sikre nødvendig nasjonal beredskap i krig, ved krise eller andre ekstraordinære situasjoner. Det fantes tidligere en samarbeidsavtale mellom Forsvaret og Luftfartsverket om bruk av flyplasser. Denne avtalen er sagt opp. Internasjonale avtaler som ICAO-konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, har i art 89 en bestemmelse for tilfelle av krig eller når en part til konvensjonen erklærer unntakstilstand (state of national emergency). Denne bestemmelsen legger til grunn at konvensjonen ikke skal begrense handlefriheten til vedkommende nasjon. Eventuelle begrensninger i militær bruk av sivile flyplasser i internasjonalt regelverk, vil kunne finnes i krigens folkerett.

Det skal derfor ikke ligge noen ytterligere begrensninger for militære fly med skarpe våpen.

• b. I høring med komiteen uttalte forsvarsministeren at militær bruk av en sivilt drevet flyplass kan sikres gjennom "avtaleverk" med en sivil eier/driver. Gjøres dette i dag? I så tilfelle hvor, i hvilket omfang, for hvilke oppgaver og til hvilken kostnad?

Svar:

Forsvaret inngikk i februar 2011 en fornyet samarbeidsavtale med Avinor og kan benytte alle Avinors flyplasser for alle Forsvarets oppgaver (Forsvaret som styrkeprodusent og for operative leveranser) når Forsvaret har behov for dette. Samarbeidsavtalen regulerer Forsvarets betaling for bruken av Avinors flyplasser. Forsvarets kostnader beregnes ut fra flyplassens driftskostnader fordelt på antall flybevegelser på hver enkelt flyplass. Forsvaret vil kunne ha visse særskilte behov, for eksempel tilknyttet forhøyet beredskap i fredstid eller ved visse øvelser. I treningsøyemed vil kompensasjon for leie av arealer og flybevegelser være en inkludert del av budsjettet for gjeldende øvelser. Ved en eventuell krise vil dette bli håndtert iht. beredskapslovgivningen.

• c. I hvilke tilfeller anser man at det vil være aktuelt å utløse en slik militær overtakelse av en sivil flyplass?

Svar:

Det vises til spm 46a. I tilfelle av krig kan militære myndigheter rekvirere en flyplass og overta denne. For krisesituasjoner vil denne muligheten ikke foreligge. Det vil for disse tilfellene være mer naturlig å inngå samarbeidsavtaler som vil kunne sikre Forsvaret optimal bruk av flyplassene uten å måtte overta driften.

• d. Hva er de formelle kravene og prosedyrene for å utløse HLB?

Svar:

Høy luftmilitær beredskap vil kunne bli iverksatt ved en foreliggende trussel. Hvor beredskapen etableres vil være situasjonsavhengig. Forsvaret er eier av infrastruktur for å understøtte militær kampflyberedskap ved utpekte baser, også sivilt drevne flyplasser. Forsvarets behov for beredskap ved Rygge vil bli ivaretatt ved en eventuell avvikling av den militære driften.

• e. Det anses som sannsynlig at en sivil eier/driver vil kreve en betydelig økonomisk kompensasjon for risikoen ved å måtte stenge sivil lufttrafikk på kort varsel og over tid. Er slike kostnader vurdert?

Svar:

Det er ikke lagt inn noen form for kompensasjon til sivile lufthavner i de økonomiske beregningene. I krise vil dette bli håndtert og kompensert i henhold til gjeldende beredskapslovgivning. I treningsøyemed vil slik kompensasjon for leie av arealer og flybevegelser være en inkludert del av budsjettet for gjeldende øvelse.

• f. Hva vil være transittid og operasjonstid for F-35 fra Ørland som opererer over Oslo i en krise- eller beredskapssituasjon?

Svar:

Ved normal transitthastighet (Mach 0,9) vil F-35 bruke 26 minutter fra Ørland til de er over Oslo. Tilgjengelig operasjonstid over Oslo avhenger av flymønster, men ved utførelse av en luftpatrulje vil flyene typisk ha en operasjonstid over Oslo på 1,5 til 2 timer før retur til Ørland.

• 47. Daværende 335. skvadron, B-ving, nåværende 717. skvadron ble flyttet fra Gardermoen til Rygge midt på 1990-tallet. En av årsakene til flyttingen skal ha vært at skvadronens aktivitet (blant annet EK) ikke var forenelig med å operere ut fra en internasjonal sivil hovedflyplass. Medfører dette riktighet, og hvilke vurderinger gjøres av dette forhold i dag, når skvadronen foreslås flyttet tilbake?

Svar:

Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) er ikke organisert som del av 717 skvadron slik tilfellet var tidligere, men er en underordnet del av Luftoperativt inspektorat som del av generalinspektøren for Luftforsvarets staber ved Rygge. FEKS er i langtidsplanen foreslått lagt til ny kampflybase på Ørland som del av utviklingen av analysemiljøet rundt nye kampfly. 717 skvadron vil utføre sine oppdrag fra Gardermoen flystasjon tilsvarende som fra Rygge i dag. Det er under utarbeidelsen av FMR ikke avdekket forhold som tilsier at skvadronens aktiviteter ikke kan gjennomføres fra Gardermoen hovedflystasjon.

• 48. Hvilke planer foreligger for fremtidig aktivitet og utvikling ved luftforsvarets avdelinger, med tilhørende areal, EBA og infrastruktur, ved henholdsvis Kjeller og Kjevik?

Svar:

Deler av virksomheten ved Kjeller ble fra januar 2012 etablert som statlig foretak (AIM Norway). Med innfasingen av nye kampfly og nye redningshelikoptre vil resterende virksomhet tilpasses nye vedlikeholdskonsept tilknyttet de nye systemene. For kampfly betyr det en overføring av virksomhet til kampflybasen. Regjeringens målsetning med AIM Norway er å bli en nasjonal og internasjonal aktør innen industrielle vedlikeholdstjenester. Forsvarets fremtidige innretning på teknisk utdanning vil måtte tilpasses moderne logistikk- og vedlikeholdskonsepter knyttet til innfasing av nye systemer, samt endrede konsepter for kompetanseproduksjon. Luftforsvarets skolesenter Kjevik vil som en naturlig tilnærming til dette måtte vurderes i fremtiden, men det er for tiden ingen vedtatte planer for en endret innretning på virksomheten der.

• 49. 333. skvadron opererer i dag P-3 Orion maritime patruljefly (MPA) ut fra Andøya.

• a. Hva er merkostnad pr. år ved å beholde 6 stk P-3 Orion, fremfor Forsvarssjefens råd om drifte 4?

Svar:

I Forsvarssjefens fagmilitære råd var det valgt opp til å videreføre dagens MPA-flåte på totalt 6 fly frem til 2017. Etter 2017 var det lagt opp til å ta 2 stk P-3 N ut av tjeneste og videreføre en flåte på 4 P-3C. Merkostnaden ved å videreføre alle 6(2 P-3N og 4 P-3C) er beregnet til 15 - 20 mill. kroner.

• b. Hvilken rolle skal P-3 Orion ha som del av en fremtidig nasjonal SAR-kapasitet?

Svar:

Forsvarets P-3 fly er en svært viktig ressurs, som er sterkt knyttet til størrelsen på norske havområder og maritime interesseområder utover disse. P-3 er også en viktig etteretningsressurs med stor strategisk betydning for suverenitetshevdelse og overvåkning i disse områdene. P-3 utvikles ikke primært som en nasjonal SAR-kapasitet, men flyene vil med sitt utstyr og sine oppgraderte sensorer også i fremtiden være i stand til å støtte søk- og redningsoperasjoner.

• c. Storbritannia har nylig avviklet sine "Nimrod" MPA. Hvilke konsekvenser får dette for norsk MPA-drift? Er det et større behov for norske kapasiteter i NATO-sammenheng i lys av britenes avvikling av sine fly?

Svar:

Etter avviklingen av deres Nimrod-fly har det vært dialog om samarbeid med Storbritannia. Det er i dag ikke klart om et slikt samarbeid blir realisert. På nåværende tidspunkt er det ikke fremkommet økt behov for norske MPA-kapasiteter i NATO.

• d. Departementet skriver i proposisjonen at det "legges vekt på å oppnå en mer rasjonell drift og organisering av flystasjonen…" Hva innebærer dette? Hvilke planer foreligger for fremtidig aktivitet og utvikling ved Andøya?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 23 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i komiteens brev av 12. april.

P-3 C/N maritime overvåkingsfly foreslås videreført ved Andøya flystasjon. Det vil som en naturlig del av virksomheten bli lagt til grunn at det kontinuerlig arbeides med å sikre en mest mulig effektiv og rasjonell drift. Det vil være nødvendig å fortsette å gjennomføre rasjonaliseringstiltak for å overføre driftsmidler fra støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Ved Andøya vurderes det blant annet å være muligheter i denne sammenheng knyttet til utrangering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) som ikke direkte er knyttet til understøttelse av Orion-operasjoner.

• 50. Forsvarssjefen foreslo i FMR en hærstruktur med to manøverbataljoner med primært vervet personell. I LTP foreslår regjeringen å beholde 2. bn i tillegg. Det er også betydelig divergens mellom FMRs anbefalte HV-struktur og regjeringens forslag i LTP. Komiteen er kjent med at det over flere år er gjennomført en omfattende landmaktsstudie ved FFI og i Hæren, og at denne har resultert i en rekke analyser av og rapporter om både Hæren og HV, med forslag til struktur og innretning som avviker betydelig sammenlignet med både FMR og LTP. I det forberedende arbeidet med FMR og LTP, hvilke andre modeller for Hæren og HV er henholdsvis utredet og vurdert gjennom landmaktstudien og hva er årsaken til at andre alternativ er forkastet?

Svar:

FFIs prosjekt Fremtidens Landmakt startet opp på nyåret 2009 og er ennå ikke helt avsluttet. Studien var langsiktig innrettet og var ikke grunnlagsarbeid for FMR. Således arbeidet prosjektet med andre premisser og forutsetninger enn de som har ligget til grunn for FMR. Det har derfor ikke vært relevant å vurdere dette prosjektets forskning som en del av de konkrete utredningene i FMR.

• 51. Hva vil omstillingskostnadene ved endringene av Panserbataljonen og Telemark bataljon være i langtidsplanperioden?

Svar:

Det er ikke lagt til grunn behov for omstillingskostnader knyttet til endringene av Panserbataljonen og Telemark bataljon. Kostnadene knyttet til endringene i bataljonene relaterer seg til økt bemanning, innfasing av materiell og eiendom, bygg og anlegg, etc.

• 51. Vil endringene i Telemark bataljon medføre endringer for bataljonen som HRS-avdeling?

Svar:

Telemark bataljon med nødvendige støttefunksjoner vil fortsatt være HRS-avdelinger i henhold til etablerte beredskapsprofil. Etableringen av en likeverdig bataljon i Troms gir i tillegg mulighet for en tilsvarende kapasitet i Nord-Norge, når behovet tilsier det.

• 53. I proposisjonen legges det opp til en betydelig økt kvantitativ ambisjon for Hæren og HV sammenlignet med FMR. Forsvarssjefen skriver i vedlegg 1 til proposisjonen: "Dette vil kreve en betydelig styrking av budsjettnivået og det er avgjørende at denne satsningen følges opp i kommende års budsjetter". Regjeringens forslag, som er å la sektoren beholde 634 millioner fra utenlandsoperasjoner, vil etter eget utsagn slå fullt inn først i 2016 som er det siste året i langtidsplanperioden. Hvordan vil endringene i Hæren, HV og andre strukturelementer finansieres de første årene av planperioden?

Svar:

Den planlagte nedtrappingen av merutgifter til operasjoner i utlandet vil gi en gradvis styrking av de ordinære driftskapitlene på forsvarsbudsjettet. Styrkingen av Hæren krever en betydelig kompetansedreining i den mekaniserte strukturen som parallelt skal fornye store deler av materiellparken. Denne fasen vil strekke frem til og forbi 2016. Kostnadene vil derfor også treffe sent i perioden. For HV planlegges det med en jevn opptrapping gjennom perioden i tråd med ressursfrigjøringen internt, gjennom reduksjon i innsatsstyrken, og eksternt via nedtrappingen av merutgifter til operasjoner i utlandet.

• 54. Det vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål angående anslått årlig driftskostnad, samt planlagte investeringskostnader knyttet til å opprettholde 2. bn. I sitt svar skriver departementet: " Bataljonen baseres hovedsakelig på lettere kjøretøyer og våpensystemer som allerede er innført og tilgjengelig i Hæren. Den isolerte investeringskostnaden knyttet til avdelingen er anslått i snitt til om lag 50 mill. kroner årlig i en 20 års periode. Dette vil håndtere utskiftning og fornying av den planlagte materiellparken."

• • a. Hvilken personell- og våpen- og materielloppsetning vil 2. bn ha i fullt oppsatt tilstand?

Svar:

2.bn vil ved fullt personelloppsett ha om lag 140 fast ansatte og 407 mannskaper. Bataljonen planlegges satt opp med standard infanterivåpen som utover personlig våpen innebærer dette lette og tunge maskingevær, rekylfrie kanoner, granatkastere og bombekastere. I tillegg settes avdelingen opp med panserbekjempelsesvåpenet Javelin som gir bataljonen betydelig slagkraft. Kjøretøyene spenner fra beltevogner via felt- og lastevogner til lette terrengkjøretøyer av typen “firehjuling - ATV" og snøscooter.

• b. Hvilke investeringer i materiell må gjøres i perioden 2013–2016 for å gjøre bataljonen fullt operativ?

Svar:

I det korte perspektivet frem mot 2016 er det ikke nødvendig med større materiellanskaffelser. Tilførselen av et større antall lette terrengkjøretøyer skjer innenfor rammen av Forsvarets allerede anskaffede materiell og vil erstattes gjennom nye prosjekter som nå er under utvikling.

• c. Hvordan blir fordelingen mellom befal, vervede og soldater som avtjener førstegangstjeneste i 2. bn?

Svar:

Avdelingen er planlagt satt opp med 136 befal, 2 vervede, 2 sivile og 407 mannskaper.

• d. I komiteens høring 26. april gav forsvarsministeren og Forsvarssjefen en redegjørelse for hvilke typer oppdrag bataljonen er ment å utføre. Denne porteføljen syntes å overlappe med militære oppdrag som i dag utføres av HV og særlig HVs innsatsstyrker. Hvordan blir oppgavefordeling mellom 2. bn og HVs innsatsstyrker?

Svar:

2.bn vil få en betydelig slagkraft med sine tyngre våpen som bombekastere og panserbekjempelsesvåpen. Avdelingen vil i tillegg ha høy mobilitet og utnytte lendet for effektiv våpenutnyttelse og spredning for økt overlevelse. Innsatsstyrkene i HV har ikke slike tyngre våpensystemer og har begrenset mobilitet. Videre er ikke innsatsstyrkene utdannet eller trent for å fungere i mobile hæroperasjoner med omfattende samvirke på tvers av alle brigadens underavdelinger.

Regjeringen støtter Forsvarssjefens syn om en rendyrking av HV og Hæren mot deres primære og grunnleggende funksjoner.

• 55. Det bes om en oppstilling på avdelingsnivå over antallet planlagte øvingsdøgn for Hæren gjennom langtidsperioden.

Svar:

Hærens avdelinger vil i neste langtidsperiode øve i forhold til deres oppdrag og forsvarssjefens prioriteringer. Foreløpig plan for antall øvingsdøgn er som følger:

• 56. Departementet skriver i proposisjonen at "brigaden vil på sikt tilføres kampluftvern for egenbeskyttelse mot luftangrep."

• • a. Hva er status for anskaffelse av kampluftvern til brigaden?

Svar:

I januar 2012 ble Forsvarsstaben gitt oppdrag om å utarbeide en fremskaffelsesløsning for prosjekt 7628 Kampluftvern.

• b. Hvilket omfang av kampluftvern vil kreves for å gi tilstrekkelig egenbeskyttelse?

Svar:

Prosjektets effektmål er at Forsvaret skal inneha et modulært, fleksibelt og raskt deployerbart luftvernsystem som med stor effektivitet skal kunne forsvare Hærens manøveravdelinger. Forsvarsstabens arbeid med Fremskaffelsesløsningen vil gi svar på hvilket omfang av kampluftvern dette vil kreve.

• c. Når vil kampluftvern anskaffes?

Svar:

I Prop. 73 S (2011-2012) ble Stortinget informert om at Brigaden på sikt ville få tilført kampluftvern. Det er en ambisjon om en mulig anskaffelse i perioden 2013-2016.

• d. Foreligger det analyser eller foreløpige vurderinger av kostnadene ved en slik anskaffelse?

Svar:

I utgangspunktet er prosjektet planlagt med en ramme på inntil 750 millioner.

• e. Hærens siste luftvernsystem, NALLADS, ble avviklet tidlig på 2000-tallet. Hvilken kompetanse besitter Hæren i dag knyttet til luftvern, og hvordan påvirker dette en evt. anskaffelse og fremtidig drift av eget kampluftvern?

Svar:

Forsvaret har i dag en betydelig operativ og teknisk kompetanse innen luftvern. Ved en reetablering av kampluftvern i Hæren vil det kreve noe kompetanseoppbygging både på teknisk og operativ side i Hæren, men det legges til grunn at Luftforsvaret skal utgjøre mye av den kompetansebærende strukturen.

• f. Hvilke operative begrensninger legger manglende kampluftvern og egenbeskyttelse på brigadens stridsevne i dag?

Svar:

En brigades sårbarhet i forhold til luftangrep er avhengig av brigadens passive og aktive beskyttelse. En brigade uten kampluftvern (aktiv beskyttelse) er i større grad avhengig av luftvernstøtte fra andre deler av Forsvaret i form av kampfly, luftvernavdelinger fra Luftforsvaret eller fartøysbasert luftvern. Økt passiv beskyttelse kan kompensere noe for manglende aktiv beskyttelse. Passiv beskyttelse oppnås ved blant annet større geografisk spredning av avdelingen, økt bruk av skjul og dekning samt økt fokus på terreng som vanskeliggjør angrep fra luften.

• 57. Forsvarssjefen foreslår i sitt fagmilitære råd at Heimevernet rettes inn mot "objektsikring". Denne tilnærmingen følges opp i proposisjonen.

• • a. Vi innretningen mot "objektsikring" medføre en vridning i retning av statiske vaktholds- og vekteroppgaver? Hvilke andre oppgaver enn statisk vakthold vil HVs F/O-styrker kunne løse?

Svar:

Heimevernets områdestruktur vil også i fremtiden kunne løse et bredt spekter av oppgaver. De dimensjonerende oppgavene for HV er allerede i dag objektsikring, overvåking og kontroll samt evne til å reagere mot en mindre motstander. Dette er militære oppgaver. Vektleggingen av objektsikring vil legge til rette for økt innsats og reaksjonsevne mot forhåndsdefinerte oppdrag, men krever fortsatt en balansering av strukturen for å ivareta de øvrige oppgavene.

• b. Hvilke oppgaver som Heimevernet i dag utfører skal ikke lenger være en del av oppdragsporteføljen?

Svar:

Det er prinsipielt ingen oppdrag som fjernes i HVs portefølje. Den fagmilitære vektingen kan imidlertid medføre endringer i prioritet, der områdestrukturen i mindre grad skal fokusere på generiske kapasiteter, men rette sin innsats tydeligere mot de forhåndsplanlagte oppdragene.

• c. Krever denne vridningen endringer hva gjelder utdanning og treningsmønster i Heimevernet?

Svar:

FSJ vil utvikle et nytt konsept for innsats og trening av HV. Generelt vil treningshyppighet og mønster trolig endres i mindre grad, mens innretning og lokalisering for treningen vil gjennomgå større endringer. Dette er nå under utvikling.

• d. Er det gjennomført noen evaluering av omleggingen av utdanning som fant sted da HVs egen mannskapsutdanning ble avviklet?

Svar:

Heimevernet har siden opprettelsen vært basert på at mannskaper og befal styrkeproduseres i forsvarsgrenene og overføres til HV. Dette er fortsatt tilfelle. Heimevernet gjennomførte i en periode 6 måneders mannskapsutdanning for å sikre tilstrekkelig styrkeproduksjonsvolum i forhold til sine store oppsetninger. Dagens styrkeproduksjon i forsvarsgrenene er tilfredsstillende for å dekke behovet i HV. Mannskapsutdanningen i HV er ikke evaluert særskilt.

• e. Personell til HV hentes nå fra forsvarsgrenene. Oppfylles vedtatte rekrutteringsmål og har mannskap som overføres til HV relevant militær utdanning og ferdigheter?

Svar:

Styrkeproduksjonen i forsvarsgrenene er tilstrekkelig for HVs oppsetningsansvar. Personell som overføres HV har normalt gjennomført minst 12 måneders førstegangstjeneste. Dette sikrer en nødvendig grunnkompetanse, men må i noen tilfeller suppleres med fagspesifikk utdanning i HVs egen kompetanseorganisasjon.

• f. Hva vil være innsatsstyrkenes oppgaver i et Heimevern særlig rettet inn mot objektsikring?

Svar:

Innsatsstyrkene er mobile og mer robuste enheter som med høy reaksjonsevne kan løse ikke-planlagte oppdrag. Denne kapasiteten utfyller områdestrukturen og gir fleksibilitet og handlefrihet på regionalt og nasjonalt nivå.

• 58. Det foreslås betydelige endringer i organiseringen av Sjøheimevernet. SHVs selvstendige kommandostruktur skal avvikles.

Svar:

Regjeringen anbefaler ingen endringer i styrkestrukturen til Sjøheimevernet. Det anbefales en samordning av ledelsesfunksjonene samt en avvikling av Reine-klassen, hvor sistnevnte ikke var en del av styrkestrukturen. Utviklingen av nye konseptuelle løsninger for SHV skal nå utredes og vil avdekke om det er behov for endringer i organisering og innretning av strukturen.

• a. Skal SHV fortsatt utføre nåværende maritime oppgaver knyttet til suverenitetshevdelse, kontroll og bording av fartøyer? Eller skal SHV kun utføre nærsikring av objekter på land med sjøside gjennom bruk av mindre båter som normalt kan transporteres og lagres på tilhenger?

Svar:

SHVs primæroppgave er knyttet til overvåkning og sikring. De konseptuelle løsningene vil svare i detalj på hvilke hvordan SHV skal kunne løse sine oppgaver, alene eller sammen med andre. Når Reine-klassen avvikles har SHV fortsatt flerbruksbåter og rekvirerte fartøyer. I tillegg vurderes anskaffelse av nye såkalte RHIB’er.

• b. Hvordan er kommando overført til distriktsstabene forenlig med SHVs maritime oppgaver og samhandling med andre maritime enheter fra Marinen og Kystvakten samt allierte marinefartøy?

Svar:

Distriktssjefene er territorielle sjefer og får nå kommando over alle HV-ressursene innenfor sitt geografiske område. Dette vil styrke prinsippet om enhetlig kommando, ikke basert på funksjon, men basert på lokasjon. Samvirke med maritime enheter vil fortsette som i dag, dvs. direkte gjennom maritimt samband eller innenfor en fellesoperativ ramme hvor Forsvarets operative hovedkvarter koordinerer samvirket. De territorielle distriktsstabene som får underlagte SHV-enheter vil få styrket stabsfunksjonene for å ivareta dette ansvaret.

• c. Når planlegges Reine-klassen faset ut av SHVs struktur, og hvilket behov er identifisert for eventuell erstatning gjennom alternativ EBA på land og styrkede stabsfunksjoner slik at styrkeproduksjonen ikke reduseres? Hva er evt. tidsperspektivet på denne overgangen?

Svar:

Avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler av Forsvaret. Dette arbeidet starter nå opp.

• d. Vil SHV fortsatt ha eller tilføres egnede flerbruksfartøy til maritim oppdragsløsning?

Svar:

Regjeringen legger foreløpig til grunn at flerbruksbåtene videreføres. I tillegg vurderes anskaffelse av nye såkalte RHIB’er.

• e. Hvilken årlig kostnad har Forsvaret gjennom den løpende leasing-avtalen for Reine-klassen, uavhengig av omfanget av bruk, og hvor lenge løper avtalen?

Svar:

Forsvaret har en årlig kostnad på om lag 43 mill. kroner for leie av begge fartøyer. Med dagens seilingsaktivitet beløper kostnaden seg til om lag 60 mill. kroner, eksklusiv kostnad knyttet til militær besetning på fartøyene. Forsvaret er nå ca. to år inne i en leieavtale på 15 år.

• f. Anses det som mulig å drive effektiv objektsikring med mindre båter som ikke er egnet til ha kontroll i omkringliggende farvann?

Svar:

I utgangspunktet er det Marinens og Kystvaktens oppgave å ivareta kontroll i norsk farvann. SHVs oppgave er i denne sammenheng knyttet til å kontrollere sjøsiden av prioriterte objekter. Den nødvendige kapasitet for å ivareta sikring av omkringliggende farvann er derfor tilstede i forsvarsstrukturen, enten ved hjelp av båter og fartøyer i SHV eller ved bruk av andre ressurser i Marinen eller Kystvakten eller kombinasjoner av disse. Sjef FOH vil til enhver tid disponere og prioriter tilgjengelige kapasiteter i forhold til oppdragets art.

• g. Hvilke deler av Forsvaret skal overta SHVs nåværende oppgaver og har kapasitet til å løse dem på en tilsvarende måte?

Svar:

SHV skal fortsatt løse nåværende oppgaver, men det kan bli justeringer i det operative konseptet hvor også andre maritime kapasiteter sees i sammenheng, i hele spekteret fra fregatter til minedykkere og kystjegere.

• h. Er Kystvakten dimensjonert for slike oppdrag i dag, og hva vil dette eventuelt utløse av ekstra ressursbehov hos KV?

Svar:

Kystvakten kan løse et bredt spekter av oppgaver, men skal primært bidra til oppgaver som ligger i kystvaktloven. Denne loven pålegger dessuten øving av krigsoppgavene i fredstid. Krigsoppgavene vil nå bli oppdatert og konkretisert, herunder til støtte for det øvrige forsvaret, herunder Heimevernet.

• i. Hvilke utredninger og analyser ligger til grunn for den strukturendring som foreslås for Sjøheimevernet? Disse bes oversendt.

Svar:

Endringene i SHV er i første rekke knyttet til nedleggingen av SHV-kommandoen og avviklingen av Reine-klassen. Førstnevnte er i tråd med forsvarssjefens fagmilitære råd.

Avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler av Forsvaret.

• j. Hvilke vurderinger er gjort av faren for kompetansetap gjennom et stort antall oppsigelser i SHV og av rekruttering dersom en slik ny struktur vedtas?

Svar:

Regjeringen foreslår i denne sammenheng ikke endringer som forventes å medføre oppsigelser. Derimot styrkes kompetansen ved at et antall distriktsstaber tilføres stabsoffiserer med maritim kompetanse. Konseptuelle endringer for SHV kan medføre noen justeringer av dagens organisasjon, men det forventes ikke kompetansetap som følge av dette.

• 59. Det bes om en oversikt over kostnadene ved å etablere ladestasjon for ubåter ved Ramsund. Gitt at det ble opplyst i høring at ladestasjonen skal være på plass i 2013, antas det at investeringsmidlene må hentes fra budsjettet i det første året av langtidsplanen. Hvilke konsekvenser vil det ha for andre investeringsprosjekter?

Svar:

Jeg viser til mitt brev til komiteen av 27. april 2012 vedrørende ladestasjon i Ramsund. Prosjektet for etablering av ladekapasitet er allerede en del av gjeldende investeringsplan for eiendom, bygg og anlegg (EBA), og tiltaket vil derfor ikke medføre endringer i denne planen.

• 60. Hva er erfaringene med etableringen av FAKT? Hvordan fungerer FAKT i dag, og anser man at avdelingen har en riktig balanse mellom administrasjon og aktivitet?

Svar:

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon ble etablert av Forsvarssjefen i 2008. Hensikten var å styrke kulturvirksomheten i Forsvaret og få på plass en ny plattform for dialog, både internt og i Forsvaret og mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009). Jeg mener at det har skjedd mye positivt på dette området siden 2008, selv om det også har vært noen utfordringer.

Som følge av fortløpende vurderinger har Forsvarsdepartementet fra 2012 i Forsvarets musikk, jf Prop. 1 S (2011–2012). Videre har Forsvaret selv i 2012 styrket FAKT med to årsverk for bedre ivaretakelse av områder som HR, materiellforvaltning og innkjøp/økonomi.

I iverksettingsbrev til Forsvaret for 2012 er Forsvaret gitt i oppdrag å gjøre en evaluering av FAKT med fokus på organisasjonsform og faglig og effektiv styring av kulturvirksomheten.

• 61. Deler Forsvarsdepartementet FFIs betraktning om at det er en skjør økonomisk situasjon knyttet til oppgaveporteføljen for Forsvaret?

Svar:

Forsvarsdepartementets vurdering er at den langtidsplanen som er lagt frem innehar en tilfredsstillende balanse mellom oppgaver og ambisjonsnivå, strukturinnretning og økonomiske rammer. Samtidig er det lagt til grunn tydelige og ambisiøse målsetninger knyttet til interneffektivisering og kontinuerlig forbedring. At forsvarssektoren fortsetter å innfri kravene også på dette området – slik en har vist i inneværende langtidsplan – er derfor en forutsetning for denne balansen.

• 62. Når forventer Forsvarsdepartementet at alle NH-90 helikoptre er levert og operative, i henhold til de norske spesifikasjoner og krav som er stilt til leverandøren?

Svar:

Det vises til mitt tidligere svar på spørsmål nr. 30 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i komiteens brev av 12. april 2012.

Gjeldene plan for levering av helikoptre er at 6 helikoptre leveres i en foreløpig versjon, hvorav ett allerede er mottatt. De resterende 8 leveres deretter i en endelig versjon, etter planen innen utgangen av 2015. Til slutt vil de seks første helikoptrene bli oppgradert til full operativ versjon. Dette forventes å være avsluttet i 2017.

Planen til Forsvaret er å etablere et operasjonskonsept og drive opplæring frem til høsten 2013. Deretter vil de første NH-90 gradvis innfases, først til kystvakten, deretter i fregattvåpenet. Full operativ status for alle 14 NH-90 helikoptrene forventes oppnådd etter at alle helikoptrene er levert i 2017. Leveransen av helikoptrene er avhengig av leverandøren, og det bemerkes at leveranseplanen fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.

• 63. Hva er registrert og faktisk nedetid på Sea King helikoptrene?

Svar:

Hver gang fartøysjef på en beredskapsbesetning blir informert om at helikopteret eller besetningen vil måtte gå av 15-minutters beredskap, sendes en rapport til Hovedredningssentralen (HRS) med angivelse av årsak og antatt varighet. Dette loggføres. Loggene viser at redningshelikoptertjenesten i 2011 møtte beredskapskravene i om lag 99 prosent av tiden.

• 64. Er nedetid et økende problem i tiden fremover?

Svar:

Driftssituasjonen på Redningshelikoptertjenestens Sea King er krevende. Forsvaret har klart å stille helikopter i henhold til de beredskapskrav som er stilt. Kravene til Redningshelikoptertjenesten er at det skal være ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet på Bodø, Banak, Ørland, Rygge og Sola. Ved Florø er kravet ett helikopter 24 timer i døgnet, men ved driftsforstyrrelser skal reservehelikopter være på plass innen 6 timer. I inneværende langtidsperiode har Forsvaret klart å møte beredskapskravene i om lag 99 prosent av tiden. Det vises for øvrig til svar på spørsmål 65.

• 65. Hvordan vil nedetids utfordringene bli løst?

Svar:

Basert på planen for anskaffelse av nye redningshelikoptre, har Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Luftforsvarsstaben (LST) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) utredet en videreføring av Sea King frem til 2020. Utredningen konkluderer med at hovedutfordringen er tilgang på reservedeler. Dette løses blant annet ved reparasjon og tilpassing av deler. JD, som eier og overordnet ansvarlig for Redningshelikoptertjenesten, er gjort kjent med de kommende års driftsutfordringer, og det er dialog mellom JD og Forsvarets fagmiljøer for å finne løsninger som kan øke sikkerheten for at tjenesten kan videreføres frem til nye redningshelikoptre er faset inn.

• 66. Meldes all nedetid hos 330 Skv. til HRS?

Svar:

Hver gang fartøysjef på en beredskapsbesetning blir informert om at helikopteret eller besetningen vil måtte gå av 15-minutters beredskap, sendes en rapport til Hovedredningssentralen (HRS) med angivelse av årsak og antatt varighet.

• 67. Forsvarsbudsjettets kjøpekraft har siden 1990 hatt en dramatisk negativ utvikling. Hva vil Forsvarsdepartementet gjøre for å bedre denne utviklingen?

Svar:

Alle land det er relevant å sammenligne med reduserte forsvarsutgiftene på 1990-tallet, mens Norge er ett av få land vestlige som har styrket forsvarsbudsjettene de siste årene. Vi kan derfor ikke se at det foreligger noe dramatikk i budsjettutviklingen for Forsvaret.

Vurderinger av budsjettets kjøpekraft må imidlertid inkludere mer enn prisendringene. Vanligvis defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Gitt denne definisjonen og for å bevare kjøpekraften, burde da budsjettet vært økt så mye at forsvarsstrukturen i kvantitative størrelser kunne blitt opprettholdt på samme nivå som i 1990. På grunn av teknologisk forbedring innenfor kapasitet og egenskaper for nytt materiell, IKT og soldatutrustning er dette imidlertid verken nødvendig eller ønskelig. Dette skyldes at man ved å erstatte alt materiell og alle materiellsystemer Norge besitter på et gitt tidspunkt med et nytt og likt antall materiell og våpensystemer på et senere tidspunkt, ikke innebærer å opprettholde kjøpekraften, men å ruste opp. I likhet med de fleste andre nasjoner har derfor Norge over tid fulgt en utvikling der en til en viss grad erstatter kvantitet med kvalitet.

I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.

Målt i faste priser ligger forsvarsbudsjettet i dag om lag 1 mrd. 2012-kroner under 1990-nivået. Budsjettet falt ca. 4 mrd. kroner frem til 1999, og har siden steget med ca. 3 mrd. kroner. Videre er det i forbindelse med anskaffelsen av kampfly foreslått å øke budsjettet med ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2015 og 2016. Med langtidsplanens budsjettforutsetninger vil dermed 2016-budsjettet være 3 mrd. kroner høyere enn 2012-budsjettet.

• 68. Hva er de løpende og påløpte pendlerkostnadene i forbindelse med etableringen og driften av FOH?

Svar:

Forsvaret har til enhver tid pendlere. Ved omstillinger vil det i en overgangsperiode være et noe høyere antall pendlere enn ved en normal driftssituasjon, og dermed midlertidig noe høyere pendlerkostander. Dette vil over tid normalisere seg.

• 69. Hvorfor er ikke anskaffelse av nye ubåter tatt med i denne proposisjonen?

Svar:

Forsvarsdepartementet har spørsmålet om anskaffelse av nye ubåter til utredning. Det arbeides nå med å ta fram beslutningsgrunnlag for valg mellom å forlenge levetiden til Ula-klassen eller å anskaffe en annen ubåtklasse. Det vises forøvrig til side 96 og tekstboks 7.2 i proposisjonen.

• 70. Hva vil det koste å tilbakeføre Bodø hovedflystasjon til den tilstand den var i før Forsvaret tok i bruk området og på hvilken måte skal dette skje?

Svar:

Utredningsarbeidet så langt har vært fokusert på å ta frem et beslutningsgrunnlag for valg av base og ikke på avhendingsprosessen for den basen som nedlegges.

Opprydningskostnader, herunder eventuell forurensning, vil likeledes bli håndtert i henhold til normale prosedyrer og i tråd med lovverket. Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig.

Eventuell nedleggelse av Bodø flystasjon vil skje etter normal prosedyre og i henhold til avhendingsinstruksen.

• 71. Er Forsvarsdepartementet enige i at Bodø kan komme i en situasjon der Forsvarets aktivitet faller bort samtidig som den etablerte, men avviklede forsvarsaktivitet har satt store begrensninger for videre utvikling av området?

Svar:

For en hver forsvarsby vil det i utgangspunktet være negativt på kort sikt å miste forsvarsaktivitet. Samtidig har kampflyvirksomheten med tilhørende infrastruktur beslaglagt store arealer i tilknytning til byen. Så lenge Forsvaret har vært etablert på Bodø flyplass har det av naturlige årsaker ikke vært mulig å benytte området til andre formål. Ved nedleggelse av Bodø vil det kunne åpnes muligheter for by- og næringsutvikling på de frigjorte arealene.

• 72. Hvilke planer har Forsvarsdepartementet for det militære området tilknyttet Bodø hovedflystasjon?

Svar:

Det vises til spørsmål 24 og spørsmål 70 ovenfor. Utvikling av en plan for overgangsfasen fra Bodø til Ørland forventes å avklare eventuelle arealbehov knyttet til restaktivitet som for eksempel 330 skvadron (redningshelikoptre). Utover dette vil frigjorte arealer bli avhendet i henhold til avhendingsinstruksen.

Når det gjelder arealer som frigjøres i Bodin leir som en følge av at luftvern og basesett flytter til Ørland, er disse arealer tiltenkt som forlegning og forpleiningsområde for personell tilknyttet Luftforsvarets ledelse og det nye luftoperasjonssenteret.

• 73. Hvorfor er Bodøs beliggenhet et argument i forhold til Genevkonvensjonens hensyn til beskyttelse av sivile j.f. Forsvarsministerens uttalelser, når plasseringen av ny helikopterbase i Bergen ikke har den samme argumentasjon?

Svar:

Forsvarsministeren har aldri uttalt at Genevkonvensjonen har vært til hinder for lokalisering av kampfly til Bodø. FD har gjennomført en folkerettslig vurdering av Bodø, Evenes og Ørland i forhold til kampflyplassering, og Haakonsvern som detasjement til helikopterbase. Konklusjonen fra denne er at plassering av base eller detasjement på disse stedene ikke vil være i strid med folkeretten.

• 74. Når vil regjeringen fremlegge sin vurdering av en kjønnsnøytral verneplikt?

Svar:

Kjønnsnøytral verneplikt vil tidligst bli vurdert når evalueringen av ordningen med sesjonsplikt for kvinner er gjennomført. Vurdering av mulige konsekvenser for samfunnsøkonomi, utdanningssektoren, arbeidslivet, samt likestillings-, familie- og integreringspolitikken, vil også måtte gjennomføres. Disse vurderingene vil tidligst være gjennomført i 2013-2014.

• 75. Vil finansieringen av anskaffelsen av F-35 bli gjennomført som konkrete tilleggsbevilgninger?

Svar:

Ja. Regjeringen legger opp til å foreslå økte bevilgninger på forsvarsrammen i de aktuelle årene for å dekke utgiftene til kampflyanskaffelsen. Økningene vil være avstemt mot forventede utgifter det enkelte år. Regjeringen tar i denne sammenheng sikte på en bevilgningsøkning på 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016. Disse økningene vil være av en midlertidig karakter i den forstand at når kampflyanskaffelsen er gjennomført legges det opp til bevilgningene på forsvarsrammen igjen stabiliseres på et nivå som tilsvarer et videreført 2012-budsjettnivå.

• 76. Tidligere har et samlet Storting uttalt at industriavtalene i forbindelse med anskaffelsen av nye kampfly skal være (minimum) tilsvarende kjøpesummen. Hva er et akseptabelt nivå for industriavtaler for norsk industri knyttet til anskaffelsen av F-35?

Svar:

Regjeringens målsetting for industrisamarbeidet er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden for flyene. Anskaffelseskostnaden utgjør om lag halvparten av kostnadsrammen for hele F-35-programmet. Status så langt i industrisamarbeidet tilsier at den politiske målsettingen for industriell retur kan nås. Norsk industri og myndigheter vil videreføre et aktivt engasjement overfor Lockheed Martin, Pratt & Whitney og amerikanske myndigheter for å sikre at denne målsettingen blir realisert i årene som kommer.

• 77. Vil regjeringen se på forsikringsbetingelsene for de tjenestegjørende i utlandet, slik at erstatningene står i forhold til de konsekvenser skadene påfører vedkommendes evne til å opprettholde eller skaffe seg arbeid utenfor Forsvaret etter endt tjeneste?

Svar:

Regjeringen er opptatt av å sikre at norske kvinner og menn som sendes ut i tjeneste for internasjonal fred og sikkerhet, skal kunne føle seg trygge på at de får nødvendig oppfølging før, under og etter endt tjenestegjøring, og at de har et erstatningsvern som fanger opp skader tjenesten måtte påføre dem. Forsvarets personell som etter 1. januar 2010 tjenestegjør i internasjonale operasjoner er omfattet av forsvarspersonelloven § 12b. Etter denne bestemmelsen skal staten, uavhengig av skyld, erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader. Dette er ytelser som kommer i tillegg til hva som følger av folketrygdens system. Formålet med disse ordningene er å sørge for at skadelidte i utgangspunktet skal stilles økonomisk som om skaden ikke har skjedd. Regjeringen er av den oppfatning at erstatningsvernet for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner dekker de økonomiske konsekvenser en skade vil ha. Regjeringen vil til enhver tid ha søkelys på at ordningene fungerer etter sin hensikt.

• 78. Hvordan vil operativiteten og erfaringsgrunnlaget i avdelingene bli opprettholdt etter at oppdraget i Afghanistan er avsluttet?

Svar:

For å sikre at Forsvaret lærer av sine erfaringer er det planlagt flere tiltak. Dette skjer i hovedsak på tre måter. For det første vil det eksisterende senteret for militære erfaringer (SME), som er organisert ved Forsvarets Høgskole, fortsatt samle inn og gjøre erfaringer tilgjengelige for Forsvaret ikke minst i form av oppdatering av utdanningsprogrammer og reglementer osv. Senteret sitter allerede på en lang rekke erfaringer som er innarbeidet i Forsvaret. For det andre vil den økningen i erfaringsnivå som det legges opp til i langtidsplanen kunne virke positivt. For det tredje vil øvelser og utdanning videreutvikles basert på det erfaringsgrunnlaget som er opparbeidet. I tillegg videreføres en rekke andre tiltak, som for eksempel flernasjonale arbeidsgrupper innen operasjons-, materiell- og logistikkmessige forhold. Arbeidet med å implementere en god erfaringsoverføring for å sikre det operative nivået har høy prioritet, også i de nasjoner vi samarbeider med på dette området.

• 79. Vi er kjent med at det foreligger en NATO-anbefaling om hvilken innretning og størrelse en QRA skal ha. Hva er denne anbefalingen og hvordan følger Forsvaret denne anbefalingen?

Svar:

QRA er beskrevet i NATO’s planverk. Dette planverket er gradert, og kan oversendes komiteen hvis ønskelig. Forsvaret gjennomfører dagens QRA i tråd med dette planverket. Den fremtidige planlagte QRA ved Evenes vil også gjennomføres slik planverket beskriver.

• 80. Denne proposisjonen inneholder en rekke beskrivelser av kapasiteter og kapabiliteter, møter Forsvaret NATOs krav, og hvor er de eventuelle svakhetene?

Svar:

Den foreslåtte struktur vil med noen mindre reservasjoner oppfylle samtlige NATO styrkemål for Norge, med unntak av et mål om å anskaffe to tankfly. Dette målet har eksistert i flere planperioder, men har så langt ikke blitt prioritert i nasjonal langtidsplanlegging.

• 81. Viseadmiral Jan Eirik Finseth uttalte på Lederkonferansen for BFO og NOF den 28. mars at norske offiserer, som blant annet tjenestegjør i Afghanistan, tjener for godt. Dette har i ettertid blitt moderert og beklaget. Vi ønsker en oversikt over lønnsnivået for befalet i Forsvaret fordelt på gradsnivå, innrettet på en slik måte at det fremkommer forskjellen på faktisk lønn for dem som er i aktiv operativ tjeneste og de som har en normal innrettet tjeneste.

Svar:

Oversikten det spørres om vil bli ettersendt komiteen innen tirsdag 8. mai.

• 82. Under komiteens besøk i Bodø 13. april ble det hevdet at Forsvaret og Forsvarsdepartementet ikke har innhentet opplysninger fra sivile luftfartsmyndigheter om hvordan fremtidig økning i flytrafikken fordeler seg over ulike landsdeler. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet dette?

Svar:

FD viser til svar på spørsmål nr. 15 og 18 fra komiteens representanter fra Høyre, samt spørsmål fra komiteens representanter fra Kristelig Folkeparti, av 12. april 2012.

Det er innhentet opplysninger fra sivile luftfartsmyndigheter om den sivile lufttrafikken. FD ble tidlig i utredningsprosessen klar over behovet for å adressere problemstillinger knyttet til sivil luftfart - både med hensyn til aktiviteten på bakken men også med hensyn til brukere av luftrommet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet derfor Avinor en egen rapport knyttet til konsekvenser for sivil luftfart. I rapporten ble også tilgang til luftrom adressert basert på forventet trafikkutvikling. Avinor har i sin utredningsrapport konkludert med at alle de tre basealternativene har nærhet til områder hvor det er, eller kan etableres, treningsområder som ikke påvirker sivil trafikk utover dagens nivå og at det ikke er grunnlag for å fremheve noen av alternativenes egnethet i denne sammenhengen.

• 83. Hvordan vil kostnadsbildet være – både investerings- og driftsmessig – å ha hovedbase for kampfly på Ørland og fremskutt operasjonsbase i Bodø, jamfør forslaget som nå foreligger med hovedbase på Ørland og fremskutt operasjonsbase på Evenes. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet en eventuelt slik løsning?

Svar:

Ved vurdering av Bodø som fremskutt operasjonsbase er det tatt lagt til grunn at det ikke bygges en ny rullebaneløsning, men at eksisterende rullebane benyttes. Støyberegningene viser imidlertid at det ved denne rullebaneløsningen må påregnes tiltak og innløsning av et betydelig antall støysensitive bygninger, kostnadsberegnet til 665 mill. kr.

Når det gjelder drift blir Bodø (og Evenes) relativt sett dyrere i drift (enn Andøya og Bardufoss), fordi det ved Bodø og Evenes må hhv opprettholdes og etableres ny støttevirksomhet.

En løsning med Bodø som fremskutt operasjonsbase vurderes som ikke-akseptabel på grunn av det betydelige antall berørte bygninger/befolkning og tilhørende kostnader til tiltak og innløsning. Med hensyn til operasjoner og samtrening med egne land og sjøstyrker er det også en fordel om den fremskutte operasjonsbasen ligger lenger nord enn Bodø.

• 84. Under komiteens høring 24. april ble det fra Tjøme kommune hevdet at det ikke er behov for å gjøre investeringer på CRC Mågerø, heller ikke om en velger å samle all kontroll- og varslingstjeneste der (i stedet for i Sørreisa). Medfører dette riktighet? Hvis ikke, hva slags investeringer er det behov for ved å beholde Mågerø som i dag (sammen med Sørreisa)? Og, hva vil investeringsbehovet være hvis en samler all kontroll- og varslingstjeneste på Mågerø (i stedet for i Sørreisa)?

Svar:

Utredningene i prosessen med å utarbeide FSJs fagmilitære råd viser at det er behov for investeringer ved CRC Mågerø ved å samle all kontroll og varslingstjeneste ved denne stasjonen. Følgende behov (nybygg og renovering/oppgraderinger) er identifisert: Administrasjonsbygg, befalsforlegninger, boliger, kommandoplass og tilpasninger i fjellanlegg. Dette er beregnet til å koste anslagsvis 200 millioner kroner.

Fremtidig behov for investeringer på Mågerø hvis aktiviteten skal videreføres som i dag. Ut over pågående prosjekt for erstatning av eksisterende mannskapsforlegning er det er to identifiserte investeringsbehov ved LSTN Mågerø fram til 2020. Ett for nasjonalt finansiert del av ACCS, og ett for fornyelse av boliger.

Vedlegg:

1 Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge»

2 Innføring av nye kampfly – vurdering av støy