Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Eivind Nævdal-Bolstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.

Komiteen understreker at lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er avgjørende viktig for en god skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svarbrev 19. april 2012 der Kunnskapsdepartementet gjennomgår de økte satsinger som er gjort for å øke lærernes kompetanse. Brevet følger som trykt vedlegg til innstillingen.

Flertallet viser til brevet og går ikke inn for forslaget i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ca. 3,6 pst. av lærerårsverkene, eller ca. 9 000 lærere i norsk grunnskole, mangler undervisningskompetanse for de trinnene de underviser på. Disse medlemmer mener kvalifiserte lærere i skolen er nødvendig for å gi elevene den kompetansen de fortjener å ha etter fullført skolegang. Disse medlemmer viser til at flere utdanningsinstitusjoner, deriblant Høgskolen i Telemark, i samarbeid med andre aktører, har spesialisert seg på å tilby fleksible lærerutdanninger som kan passe nettopp denne gruppen lærere uten tilstrekkelig kompetanse.

Disse medlemmer mener at lærere i skolen som av ulike årsaker ikke er kvalifisert til å undervise på det trinnet de underviser på, fortjener oppfølging og reelle muligheter til videreutdanning for å kvalifisere seg til yrket. Disse medlemmer er klar over at denne gruppen er svært sammensatt, både når det gjelder bakgrunn og motivasjon for å arbeide i skolen. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å kartlegge disse ca. 9 000 lærernes bakgrunn og behov for å lage målrettede videreutdanningsopplegg. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tall fra SSB i fjerde kvartal 2010 der hele 5 198 tilsatte lærere hadde videregående opplæring eller lavere uten pedagogisk utdanning. Disse medlemmer mener denne gruppen særskilt må prioriteres, siden det er denne gruppen som har behov for mest omfattende videreutdanningstilbud.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 84 L (2011–2012), jf. Innst. 321 L (2011–2012), blir satt høyere krav til å undervise i ulike fag på ulike trinn enn det har vært tidligere. Disse medlemmer vil understreke at dette i en overgangsperiode vil føre til at enda flere lærere ikke har tilstrekkelig kompetanse til å undervise på det trinn de underviser i. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig å avvise et særskilt videreutdanningsløft for ukvalifiserte lærere samtidig som man utvider kompetansekravene.

Disse medlemmer er klar over at det er tverrpolitisk enighet om å satse på lærernes kompetanseheving gjennom videreutdanning, men flertallets kontante avvisning av dette forslaget viser at det ikke er tverrpolitisk vilje til å gjennomføre slike løft. Disse medlemmer viser også til debattene om det eksisterende videreutdanningssystemet «Kompetanse for kvalitet», der staten, skoleeier og den enkelte lærer inngår i et spleiselag med nøkkelen 50/25/25 for å finansiere videreutdanningskostnadene. Disse medlemmer viser til at disse partier primært mener at staten burde stå for mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning, og viser i denne sammenheng til Innst. 26 S (2010–2011) og Innst. 12 S (2011–2012). Avvisningen av dette forslaget går derfor etter disse medlemmers syn inn i en lang rekke saker der flertallet ikke ønsker å prioritere flere kvalifiserte lærere slik at elevene får den utdanningen de fortjener.

Disse medlemmer fremmer derfor forslaget i dokumentet.