Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

5. Oppgavefordeling og regelverk

Finansdepartementet sendte 28. mars 2012 på høring et forslag om fritak for eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer i statlig eie, og nasjonalparker og naturreservat uansett eierskap. Det foreslås også å oppheve plikten til å taksere eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt. Finansdepartementet legger opp til å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013 og at en eventuell lovendring gis virkning fra og med eiendomsskatteåret 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet positive til fritak for eiendomsskatt. Disse medlemmer vil likevel påpeke at det ikke klart kommer frem av saken at offentlige og private eiere skal likebehandles, og ber regjeringen fremme forslag som sikrer likebehandling mellom offentlige og private besittere av lavproduktiv eiendom.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag Dokument 8:137 LS (2010–2011), jf. Innst. 359 L (2010–2011) om å avvikle lov om eiendomsskatt og konstaterer at om forslaget hadde blitt vedtatt, hadde denne typen grensedragning vært unødvendig.

Prop. 12 L (2011–2012) Endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett) ble vedtatt i Stortinget 27. mars 2012. Forslaget gjennomfører det nye håndhevelsesdirektivet, direktiv 2007/66/EF, i norsk rett. Formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, blant annet ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås.

Fra 1. juli 2012 vil det innføres et nytt unntak i kommuneloven § 59 om lovlighetskontroll med kommunale og fylkeskommunale avgjørelser. Spørsmål om det foreligger brudd på lov om offentlige anskaffelser med forskrifter, vil ikke lenger kunne gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll.

Bruk av offentlige midler til utbygging av bredbånd kan innebære offentlig støtte etter EØS-avtalen. Slik støtte skal i utgangspunktet meldes til ESA før tildeling.

ESA har vedtatt retningslinjer for tilskudd til bredbåndsutbygging.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2011 avsatt midler til bredbåndsutbygging, som fylkeskommuner og kommuner har kunnet søke om (restmidler fra den tidligere Høykom-ordningen). Forskningsrådet administrerer midlene, som vil bli tildelt i 2012. Kommunal- og regionaldepartementet gir årlig midler til bredbåndsutbygging til fylkeskommuner som omfatter kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Noen tjenester anses av offentlige myndigheter som så viktige at befolkningen bør være sikret tilgang til dem. Når tjenestene er av økonomisk karakter, kalles de tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Kommuners kjøp av slike tjenester kan utgjøre offentlig støtte. For tjenester av allmenn økonomisk betydning gjelder det fra og med mai 2012 en høyere terskel for meldeplikten til ESA. Meldeplikten gjelder bare ved støtte som overstiger 500 000 euro pr. foretak over tre år, mot tidligere 200 000 euro over tre år (bagatellmessig støtte). For støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er det viktig at kommunen forsikrer seg om at det ikke skjer noen overkompensasjon.

Salg av offentlig eiendom og bygninger er normalt basert på en gjensidig avtale mellom selger og kjøper. Salg til underpris vil være en økonomisk fordel for kjøperen som kan innebære offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen artikkel 61.

Dersom kommunen følger en av to alternative fremgangsmåter for salg av offentlig eiendom til virksomheter, sikrer de seg mot at det gis offentlig støtte til kjøper ved at kjøper da anses å betale markedspris for eiendommen. Se nærmere avtale i proposisjonens kap. 5.2.2. Kraftkommuners bruk av konsesjonskraft og forholdet til reglene om offentlig støtte.

Eiere av vannkraftverk er etter loven pålagt å avgi inntil 10 pst. av produsert kraftmengde til kommunen, eventuelt fylkeskommunen eller staten (konsesjonskraft).

Det kan være i strid med reglene om offentlig støtte dersom en kommune velger å videreselge sin konsesjonskraft under markedspris til en enkelt bedrift. Les mer om forbudet mot offentlig støtte i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets «Veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte».

Både i staten og i kommunesektoren jobbes det med digitalisering av tjenestene til publikum. Regjeringen vil legge vekt på at det i offentlig sektor utvik-les gode fellesløsninger som både staten, fylkeskommuner og kommuner kan ha nytte av. Regjeringen og kommunesektoren er i dialog om hvordan IKT-samarbeidet kan legges opp.

Formålet med StatRes (statlig ressursbruk og resultater) er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene, og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Første versjon av StatRes vil i hovedsak være ferdig utviklet i løpet av 2012.

Det er i dag forbundet med vanskeligheter å få ut en sammenhengende statistikk for hele offentlig sektor på områder som er delvis kommunale og delvis statlige, for eksempel Nav. En annen problemstilling er at det tidvis skjer endringer i hvilke oppgaver som er lagt til kommunal og hvilke som er lagt til statlig sektor. Det er ønskelig å følge utviklingen for offentlige tjenester uavhengig av om de er statlige eller kommunale.

Ved lov av 26. august 2011 nr. 40 ble det gjort endringer i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven), jf. Prop. 81 L (2010–2011) og Innst. 393 L (2010–2011). Endringene trådte i kraft 1. januar 2012. Det sentrale formålet med endringene var å legge bedre til rette for at behovene som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging, kan ivaretas på en god måte. De konkrete endringene i loven er nærmere omtalt i rundskriv P-15/2011 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Regjeringen ble i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 bedt om å vurdere hvordan man kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammevilkår for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet, jf. Innst. 345 S (2009–2010). I Kommuneproposisjonen 2012 står det at samarbeidet som er etablert mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil være et viktig bidrag for å belyse kommunenes situasjon, og at problemstillingen som er reist i innstillingen vil bli fulgt opp i dette arbeidet, jf. Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet inngikk i desember 2011 en avtale med NORUT Alta om å iverksette en kartlegging av det samiske perspektivet i kommunesektoren. I rapporten som ble overlevert i mai 2012 har NORUT Alta fokusert på samisk språk i kommunens tjenesteproduksjon, særlig i opplæringssektoren, helse- og sosial-sektoren, kommuneplanarbeid, tiltak på kultur- og fritidsområdet og språkarbeid i kommunal forvaltning. Det pekes i proposisjonen på at rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlag i det videre samarbeidet mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Komiteen viser til at regjeringen vil legge vekt på at det i offentlig sektor utvikles gode fellesløsninger som både staten, fylkeskommuner og kommuner kan ha nytte av. Komiteen mener det er positivt med dialog mellom regjeringen og kommunesektoren om hvordan IKT-samarbeidet kan legges opp, både internt i kommunesektoren og mellom kommunene og staten. Komiteener opptatt av at kommunesektoren og staten tar i bruk de samme teknologiløsningene, fordi det i økende grad er samhandling kommunene imellom, og mellom kommuner og staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartiimøteser en helhetlig tilnærming til digitalisering av offentlige tjenester. Disse medlemmer er av den oppfatning at slik digitalisering vil være kostnadsbesparende for offentlig sektor, og gi landets innbyggere lettere tilgang til gode tjenester.

Disse medlemmer mener det er behov for forenkling av regelverk, samordning av tjenester og mindre byråkrati for å styrke kvaliteten i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at offentlig sektor henger etter i utviklingen av effektive og brukervennlige teknologiske løsninger. Teknologien, og brukernes forventninger, har for lenge siden innhentet dagens tilbud. Dette rammer innbyggerne direkte, og bidrar til å svekke kommunene som tjenestetilbydere. Erfaring viser at statlige organer i for liten grad involverer kommunal sektor i strategi og utvikling på IKT-området, og at nye IKT-fellesløsninger ikke tilpasses kommunal bruk. Et eksempel er de fortsatte utford-ringene med å sikre digital samhandling mellom helseforetak, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre sterke og fremtidsrettete kommuner, som kan levere tjenester med høy kvalitet til sine innbyggere, kreves helhetlige IKT-løsninger som tillater effektiv kommunikasjon mellom etater, sektorer og forvaltningsnivåer. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å etab-lere en overordnet IT-arkitektur for elektronisk samhandling mellom etater, og mellom det offentlige og private næringsliv, og innbyggere, basert på åpne internasjonale standarder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke digitaliseringen av offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjonal strategi for IKT-løsninger som styrker kommunenes evne til å levere tjenester til sine innbyggere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell med kun stat og kommune, vil bidra til effektivisering. Disse medlemmer mener at utover Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og effektivisering for å få utgiftene i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter til å omstille og effektivisere for å få mer igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet, parallelt med økte forventninger som følge av regjeringens retorikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil likevel etterlyse en tydeligere timeplan for når man har tenkt å gjennomføre en slik digitalisering, og viser til at Danmark i sin strategi for digitalisering av offentlige tjenester satte tydelige krav til e-løsninger, en klar timeplan for når tjenestene skulle være tilgjengelige, en felles portal der man som innbygger fikk tilgang til både offentlige og private tjenester gjennom NemID og e-Boks. Disse medlemmer peker også på at en digitaliseringsstrategi ikke virker ekskluderende for de som av forskjellige årsaker ikke kan eller vil bruke slike tjenester, og at man legger forholdene til rette for en «digital ambassadør-ordning» slik man også har gjort i Danmark. En slik ordning er det blitt satset vesentlige ressurser på gjennom dansk kommunesektor, og brukertilfredsheten er stor.

Disse medlemmer deler statsråd Liv Signe Navarsetes bekymring for at 300 000 innbyggere ikke fullt ut får ta del i den digitale hverdagen, og at dette utgjør et digitalt klasseskille et utviklet samfunn som Norge ikke kan sies å være tjent med (http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/ministerens-taler-og-artik-ler-/2012/alle-skal-ha-breiband.html?id=682793).

Disse medlemmer ønsker at man tar lærdom av den digitale revolusjonen av offentlige tjenester i Danmark, og at man sikrer trygge og brukervennlige brukertjenester gjennom så få portaler som mulig, for dermed å forankre digitaliseringsprosessen i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartivil understreke betydningen av rapportering av statlig ressursbruk og at dette gjøres på en så lettfattelig og brukervennlig måte som mulig. Disse medlemmer vil betone viktigheten av å få en sammenheng i hvilke oppgaver som løses på statlig hold og i kommunesektoren. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i proposisjonen understreker vanskelighetene med å få ut sammenhengende statistikk for offentlig sektor, og at dette beror på hvordan oppgavefordelingen gjøres og hvordan disse oppgavene finansieres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen følger opp komiteens merknad i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 om rammevilkårene for den samiske befolkningen. Flertallet er fornøyd med at det er etablert et samarbeid mellom KS, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter med hensyn til å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen. Flertallet viser til at problemstillingen ble tatt opp i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2011 (Prop. 124 S (2009–2010)), jf. Innst. 345 S (2009–2010) og igjen i flertallets merknader i Innst. 429 S (2010–2011).

Flertallet har merket seg at rapport 2012:5 «Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren» fra NORUT er levert og antar den vil gi et grunnlag for å komme tilbake til Stortinget med saken.

Fra 2012 ble kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasien-ter innført innen somatikk, jf. forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Døgnpris for opphold for utskrivningsklare pasienter i sykehus og prisen for DRG-poeng i kommunal medfinansiering fastsettes i statsbudsjettet. Prisen for 2013 fastsettes i Prop. 1 S (2012–2013).

Det er også startet innfasing av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene. Det tas sikte på å ha en avtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen på plass i løpet av 2012, og at denne skal gjelde frem til 2016.

Forskningsrådet fikk høsten 2011 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av samhandlingsreformen, både av måloppnåelse løpende i gjennomføringsperioden (2012–2015) og ved utgangen av perio-den.

I tillegg har Helsedirektoratet, i samarbeid med KS, etablert et forvaltningssystem som skal håndtere innfasingen av de økonomiske virkemidlene, herunder tilgjengeliggjøring av data for kommunene.

I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingen i aktivitet og kostnader gjennom den forskningsmessige evalueringen og utviklingen av det forvaltningsmessige følge-med-systemet.

Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene. Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er blant annet et insentiv til kommunene for å satse mer på forebygging. Det følger av Nasjonal helse- og omsorgsplan at regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven.

Regjeringen vil i løpet av 2012 legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.

I Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble det vedtatt endringer som gir hjemmel til å stille krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. I løpet av 2012 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag.

En revidert fastlegeforskrift er et virkemiddel for å nå målene med samhandlingsreformen. Forslagene i forskriften som har vært på høring, skal blant annet bidra til å styrke det individrettede forebyggende arbeid i helsetjenesten og sørge for mer helhetlige og koordinerte tjenester. Regjeringen arbeider nå med å følge opp høringsinnspill. Regjeringen har for budsjettåret 2012 bevilget 50 mill. kroner til å utvikle fastlegeordningen i kommunen, samt 17 mill. kroner til videreutvikling av legevakt i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rette for at kommunene kan bygge videre ut tilbudet om BPA, jf. Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Helsedirektoratet har utredet kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse i tråd med Stortingets anmodningsvedtak av 17. juni 2011. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende ut høringsnotat med forslag til lovbestemmelser. Videre er regelverket for tilskuddsordningen revidert slik at BPA-brukere, arbeidsledere og assistenter, samt ansatte i kommunens forvaltning, kan få nødvendig og tilstrekkelig opplæring om ordningen.

Det er besluttet å gjøre endringer i turnustjenesten for leger fra 2013 for å sikre en mer bærekraftig ordning. Loddtrekningssystemet til turnusstilling avvikles og ordningen vil bli gjort søknadsbasert og regulert av arbeidslivets regler. Turnusordningen skal fortsatt som i dag sikre kjennskap til og erfaring fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste og ivareta behov for god legedekning i distrikt.

Ordningen skal løpende vurderes, og det skal foretas en samlet vurdering etter fem år. Det skal vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre rekruttering.

I 2009 og 2010 har det i takstforhandlingene med Norsk Fysioterapeutforbund blitt avtalt overføring av midler fra folketrygden til kommunene. Midlene har blitt overført til rammetilskuddet for kommunene og gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet basert på faktiske merutgifter (tabell C). Fra og med 2013 vil midlene bli fordelt etter inntektssystemets objektive kriterier.

Det skal inngås 100 pst. driftsavtalehjemmel dersom praksisen ikke drives på deltid. Det vises også til forskrift om oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter (FOR 2011–12-16 nr. 1392) med ikrafttredelse 1. januar 2012 mht. oppgradering av hjemlene i tiden framover.

Helse- og omsorgsdepartementet la fram en opptrappingsplan for rusfeltet som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007–2008). Planen løper til og med 2012. Tilnærmet alle tiltak i planen er iverksatt. Samlet er rusfeltet styrket med noe over 1 mrd. 2012-kroner frem til 2012.

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i 2012.

Kaasa-utvalget leverte sin innstilling NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg – Fra usynlig til verdsatt og inkludert i oktober 2011. Utvalget har sett på ytelser til pårørende som gir omfattende pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby. Utvalget har sett på hvordan valg av fremtidige ytelser kan forene sentrale utfordringer i dagens og framtidens omsorgstjeneste.

Utredningen er sendt på bred høring, med frist 15. august 2012.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å revidere tannhelsetjenesteloven. Det tas sikte på at høringsnotat om revisjon av lov om tannhelsetjenesten sendes på høring i løpet av 2012.

Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosia-listisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg.

Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015. Ureviderte KOSTRA- tall for 2011 viser en vekst på om lag 2 900 årsverk. Dette gir en samlet vekst på om lag 7 900 årsverk for perioden 2008–2011.

Med tallene for 2011 har veksten vært på om lag 22 000 årsverk i perioden 2005–2011. Om lag 80 pst. av veksten har vært personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene fra 66,4 pst. i 2005 til 69,4 pst. i 2011.

Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning.

I de fem første årene i planperioden har om lag 14 100 personer gjennomført grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet, og om lag 8 700 er under opplæring i 2012. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) viser at det i 2011 ble gitt autorisasjon til om lag 3 700 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015.

For tilsagn som gis i 2012 er maksimalsatsen for en sykehjemsplass økt fra 888 800 kroner til 916 000 kroner. Tilsvarende er satsen for en omsorgsbolig økt fra 666 600 kroner til 687 000 kroner. Tilsagnsrammen er i 2012 på vel 1 202 mill. kroner, som tilsvarer 1 500 boenheter.

Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten.

Det er et vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal brukes til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Videre forutsettes det at omsorgsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning.

Nye og moderniserte sykehjem og omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken skal være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi.

I 2011 ble det gitt tilsagn om tilskudd til 93 prosjekter med til sammen totalt 1 230 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 565 sykehjemsplasser og 665 omsorgsboliger. 90 pst. av disse skal være langtidsplasser.

Ved utgangen av 2011, som var halvveis i planperioden, var det totalt gitt tilsagn om tilskudd til om lag 5 250 boenheter. Tallene viser at ordningen kun er litt etter skjema i forhold til målsettingen om 12 000 i løpet av planperioden. Det fremgår samtidig av KS sin budsjettundersøkelse for 2012 at kommunene i perioden fram til 2015 planlegger fortsatt vekst og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser.

Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Den nasjonale kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens i kommunene i 2010 viser konkrete resultater av Demensplan 2015. Nærmere omtale av denne finnes i proposisjonens kap. 5.3.11. Demensplan 2015 ble revidert høsten 2012, og har et nytt fireårig handlingsprogram med tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse.

Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. I 2012 ble det opprettet et eget øremerket stimuleringstilskudd på 150 mill. kroner til etablering av dagaktivitetsplasser. Årsverkskostnadene til tilbudet inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter i 2012. Midler til videre utbygging av dagaktivitetstilbud til personer med demens vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år. Etter endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med nærmere omtale av ordningen i statsbudsjettet for 2013. Pr.1. april 2012 har 69 kommuner søkt Helsedirektoratet om tilskudd til å opprette 316 plasser.

For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske lidelser la regjeringen i desember 2011 fram en egen Nevroplan 2015. Nevroplanen skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske lidelser. Siden 2010 er det bevilget 10 mill. kroner årlig til Nevroplan 2015.

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg handler om å få kunnskap om, ta vare på, mobilisere og videreut-vik-le samfunnets samlede omsorgsressurser både i og utenfor den offentlige omsorgssektoren. Innovasjon i omsorg legger vekt på å forsterke fellesskapsløsningene gjennom å styrke samspillet mellom kommunale tjenester og sivilsamfunn og gi de frivillige ressursene i familie og lokalsamfunn stimulerende rammebetingelser. Utredningen har skapt stort engasjement, og utvalgets perspektiver og forslag har fått bred oppslutning. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan utvalgets innstilling skal følges opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at samhandlingsreformen er iverksatt fra 1. januar 2012. Reformen skal sikre en helse- og omsorgstjeneste som møter de framtidige demografiske utfordringene, endringer i sykdomsbildene og pasientens behov for koordinerte tjenester. Fra og med 2012 ble det innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasien-ter. Begge endringene finansieres ved å overføre deler av statstilskuddene til de regionale helseforetakene til kommunene gjennom rammetilskuddet. I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd.

En vellykket innfasing av reformen er avhengig av godt samspill mellom helseforetakene og kommunene. Flertallet er tilfreds med at de foreløpige rapportene tyder på at innfasingen av reformen så langt har gått veldig bra. Det er likevel grunn til å følge utviklingen nøye. Det er derfor etter flertallets oppfatning nødvendig å ha en beredskap for å gjøre nødvendige justeringer raskt under innfasingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at innfasingen av samhandlingsreformen skal skje gradvis og på pasientenes premisser. Disse medlemmer mener derfor at det aller viktigste fokuset i kommunene vil være systematisk bygging av kompetanse, kombinert med utbygging av større kapasitet.

Disse medlemmer synes det er betenkelig at stadig flere rehabiliteringsplasser i spesialisthelsetjenesten legges ned uten at det er bygget opp tilsvarende kapasitet til erstatning i kommunal sektor. Det er derfor etter disse medlemmers syn nødvendig med et betydelig større fokus på rehabiliteringstjenesten. Disse medlemmer frykter videre at det sterke fokuset på utskrivningsklare pasienter gjør at kommunene glemmer tilbudet til personer som sliter innen rusomsorgen og psykiatrien. Disse medlemmer understreker derfor ansvaret som kommunene har for å følge opp disse pasientgruppene nøye.

Disse medlemmer viser til at en del kommuner er bekymret for at midlene til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ikke vil være tilstrekkelig. Disse medlemmer er bekymret for at mange kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem til utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere terskel for å få sykehjemsplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringens mål er å gi tilskudd til12 000 heldøgns omsorgsplasser, herunder både nybygg og rehabilitering, i perioden 2008–2015, jf. Prop. 65 S (2010–2011). Flertallet merker seg at halvveis i perioden er regjeringen litt etter skjema i forhold til målsettingen for perioden. Flertallet viser til at styrkingen av investeringstilskuddet i tråd med Innst. 285 S (2010–2011) er et viktig bidrag for å sikre kommunene bedre forutsetninger for å bygge heldøgns omsorgsplasser. Flertallet har merket seg at mange kommuner melder om bekymringer for driftsutgifter ved bygging av flere omsorgsplasser. Flertallet viser til at veksten i de frie inntektene for 2013, samt ekstra skatteinntekter som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2012, vil styrke kommunenes økonomiske evne til å drifte omsorgsplassene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringens valgløfter om tilsagn til 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser ikke innfris. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har skapt forventninger om 12 000 nye plasser, når dette løftet i realiteten inkluderer rehabilitering og erstatning av sanerte plasser, uten noe mål for hvor mange flere plasser det skal bli.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg regjeringens valgløfte om at det skulle bygges 12 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer viser til at det så langt bare er bygget om lag 1 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ga en tilsagnsramme på 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2011. Disse medlemmer viser til at kommunene ikke har driftsmidler til å drifte flere sykehjemsplasser, og at det derfor ble gjort et nytt anslag til 1 230 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å nedjustere tilsagnsfullmakten fra 2 290,2 mill. kroner til 1 762 mill. kroner i 2012 i revidert nasjonalbudsjett, og at tilsagnsrammen er nedjustert ytterligere i 2012 til 1 202 mill. kroner, som er beregnet å tilsvare 1 500 boenheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett, innrømmer å ligge etter skjema i forhold til målsettingen om 12 000 nye plasser i løpet av planperioden. Disse medlemmer mener dette er bekymringsfullt, og er redd for at denne utviklingen vil føre til at kommunene ikke makter å møte behovet for flere sykehjemsplasser og en verdig eldreomsorg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartiviser til at Verdighetsgarantien, som er avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fra 2007, er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011. Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.

Dette medlem mener at det, dersom verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, å gi tilbud om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Dette medlem presiserer at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Helsedirektoratet har utredet kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse i tråd med Stortingets anmodningsvedtak av 17. juni 2011. Flertallet har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil sende ut høringsnotat med forslag til lovbestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen ikke har lagt frem forslag om lovfesting av rett til Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I forbindelse med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Prop. 91 L (2010–2011), jf. Innst. 424 L (2010–2011), vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag.»

Disse medlemmer mener regjeringen nå må følge opp vedtaket som ble gjort i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og et mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Disse medlemmer peker på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer viser til at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Disse medlemmer mener derfor at brukerstyrt personlig assistanse må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn med nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg den omfattende kritikken som har kommet mot regjeringens forslag til fastlegeforskrift. Det er positivt at regjeringen har varslet at det vil komme endringer, og at forskriften er utsatt til 2013. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at regjeringen mener at fastlegeordningen kan styrkes ensidig med krav og pålegg til fastlegene, noe som på sikt vil kunne skade både kvalitet og rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres representantforslag, jf. Dokument 8:108 S (2011–2012)), som inneholder en rekke tiltak og virkemidler som vil stimulere til kvalitet, rekruttering og tilgjengelighet i fastlegeordningen.

Regjeringen har fattet vedtak om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet), jf. Utenriksdepartementets Prop. 69 S (2011–2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).

Arbeidsdepartementet fremmet 30. mars 2012 en lovproposisjon for Stortinget med forslag til endringer som følge av gjennomføring av direktivet, samt en tiltakspakke for å sikre etterlevelse av reglene, jf. Prop. 74 L (2011–2012) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den forbindelse mv.).

Det vises i proposisjonen til at kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak i regjeringens innsats mot fattigdom, og retter seg mot langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt fra arbeidsmarkedet. Programmet er en lovpålagt oppgave for kommunene og forvaltes av Nav-kontorene. Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader knyttet til programmet har i en overgangsfase i 2011 og 2012 vært gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet for kommunene (tabell C). Midlene til dekning av kommunale merkostnader knyttet til programmet vil bli fordelt fullt ut etter sosialhjelpsnøkkelen f.o.m. 2013.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble lagt frem sammen med Prop. 1 S (2011–2012). Målgruppen for jobbstrategien er personer under 30 år.

Det er i 2012 spesielt avsatt 500 tiltaksplasser til jobbstrategien. I tillegg blir det iverksatt forsøk med tilretteleggingstilskudd, og det skjer en styrking av ulike oppfølgingsordninger. Man vil også ta i bruk tilretteleggingsgarantier slik at arbeidssøker og arbeidsgiver raskt får avklart hva slags støtte man kan få og når den skal være på plass.

Jobbstrategien prioriterer å bygge ut arbeidspraksisplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Her vil det være særlig viktig å få med seg arbeidsgivere innenfor offentlig sektor.

Regjeringen er opptatt av spørsmålet om økonomisk sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og ønsker å se nærmere på kommunenes praksis. De aller fleste Nav-kontor stiller i dag vilkår om aktivitet, som jobbsøking, kurs, tiltak og samtaler ved tilståelse av økonomisk stønad. Brukerne følges opp uavhengig av ytelse, men ut fra behov og avstand til arbeidsmarkedet.

Arbeidsdepartementet vil understreke viktigheten av å bruke vilkår om aktivitet som ledd i det sosia-le arbeidet med stønadsmottakere.

Regjeringens innsats for å få flere i arbeid og færre på stønad er basert på et bredt spekter av virkemidler, både på individ- og systemnivå.

Departementet får kunnskap om vilkårsbruken gjennom Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet vil sette i gang en ekstern utredning som skal gi informasjon om i hvor stor grad det stilles krav om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad, hvilke typer aktivitetskrav som stilles og hvilke mottakere det stilles slike krav til. Det tas sikte på at utredningen skal ferdigstilles senest første halvdel av 2013. På grunnlag av disse opplysningene vil regjeringen vurdere om det bør foreslås endringer i dagens regelverk eller praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers merknader i Innst. 325 S (2011–2012) til Prop. 69 S (2011–2012), fra arbeids- og sosialkomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og mener at vikarbyrådirektivet er positivt ved at det gir ansatte i bemanningsbransjen like lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i innleiebedriften,og at det forsterker anerkjennelsen av vikarbyråene som arbeidsgivere.

Imidlertid vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ikke støtte regjeringens forslag om en tiltakspakke i Prop. 74 L (2011–2012) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, og viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 326 L (2011–2012) til Prop. 74 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter deler av tiltakene for å sikre reell likebehandling i regjeringens forslag om en tiltakspakke i Prop. 74 L (2011–2012) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, og viser til Kristelig Folkepartis merknader i Innst. 326 L (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at formålet med kvalifiseringsprogrammet skal være å bidra til at flere langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp får en oppfølging som fører til aktivitet og arbeid. Disse medlemmer har ikke støttet innføringen av kvalifiseringsstønaden. Deltakere i kvalifiseringsprogrammet må, etter disse medlemmers mening, være forpliktet til aktiv deltakelse og gjennomføring av programmet. Uteblivelse, eller fravær uten legeattest, kan ikke aksepteres.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene knyttet til kvalifiseringsstønaden i 2012 ble overført til kommunenes rammetilskudd. Slik disse medlemmer ser det, kan dette føre til at de brukerne som har størst oppfølgingsbehov ikke kommer inn under ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i blant annet Innst. 15 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker et trygt og fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Norge har, sammenlignet med andre land, lav arbeidsledighet. Imidlertid er det et faktum at altfor mange funksjonshemmede og uviklingshemmede står utenfor arbeidslivet. I sine merknader og forslag i Innst. 15 S (2011–2012) har Fremskrittspartiets medlemmer pekt på behovet for å sette i verk en rekke tiltak som vil bidra til at flere funksjonshemmede og kronisk syke kommer i arbeid.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens forslag til jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, men mener at altfor mange av tiltakene kun er en videreføring av forsøk som allerede eksisterer og som ikke har virket godt nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en langt mer offensiv og målrettet jobbstrategi for å få flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet inn i aktiv jobbsituasjon, og viser til merknadene fra Fremskrittspartiets medlemmer i Innst. 15 S (2011–2012) og forslag om å bevilge 1 360 mill. kroner til ulike tiltak til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartiviser til Innst. 204 S (2011–2012) hvor en samlet arbeids- og sosialkomité ba regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at dette arbeidet blir gjort raskt og effektivt slik at man kan gjøre de nødvendige grep for å sikre at mennesker som står utenfor arbeidslivet får mulighet til å komme tilbake.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at det bør stilles krav til aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp og har tatt til orde for dette i mange sammenhenger. Personer som mottar økonomisk sosialhjelp er – i utgangspunktet – friske, under pensjonsalder og i stand til å være i arbeid dersom de får oppfølging og/eller kvalifiseringstiltak. Personer med helse- eller andre problemer som gir rett til ytelser gjennom folketrygden, skal ikke ytes økonomisk sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om at økonomisk sosialhjelp bør være en statlig, normert ytelse som er tilnærmet lik over hele landet og dermed uavhengig av den enkelte kommunes økonomiske prioriteringer. Disse medlemmer viser blant annet til merknader fra Fremskrittspartiets medlemmer i Innst. S. nr. 198 (2004–2005) til St.meld. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre flere ganger i inneværende sesjon har tatt opp spørsmålet om aktivitetsplikt ved tildeling av sosialhjelp, og mener det er positivt at regjeringen nå ønsker å kartlegge kommunenes praksis på dette feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument 8:119 S (2011–2012), der Høyre foreslår å lovfeste aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp.

Miljøverndepartementet har stor oppmerksomhet omkring aktuelle tiltak for å styrke plan- og miljøkompetansen. Den nettbaserte veiviseren for kommunale saksbehandlere innen planlegging og miljøforvaltning, miljøkommune.no, er et sentralt ledd i dette. Den lanseres i løpet av 2012.

Ny plan- og bygningslov innebærer bestemmelse med krav om kommunalt planregister. Et planregister er et register for å holde orden på gjeldende arealplaner, planforslag, dispensasjoner mv. og skal enkelt kunne gi publikum innsyn. Kommunens oppgave er å etablere og å ta i bruk kommunalt planregister og holde dette à jour. Planregisteret skal være gratis tilgjengelig på Internett. Et oppdatert planregister har stor nytteverdi for samfunnet. Kommunene bidrar til at plandata skal inngå i Norge Digitalt-samarbeidet. Det er igangsatt en rekke etableringsprosjekter over hele landet for å få på plass fullverdige digitale planregistre. Det vises i proposisjonen til at totalt sett vil innføringen av registeret kunne gi en effektivisering og økt kvalitet i arealforvaltningen for de fleste kommunene både for intern drift og ved rapporteringer blant annet til KOSTRA.

Komiteen har ingen merknader.

Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft 1. juli 2013. Et sentralt siktemål med den nye loven er å tilpasse vergemålet til det enkelte individs hjelpebehov og ønsker i større grad enn etter gjeldende rett. I tillegg danner loven grunnlaget for en omfattende organisatorisk reform. For kommunene betyr det at overformynderiene avvikles og at både ansvar, oppgaver og finansiering av den lokale vergemålsmyndigheten blir overført til fylkesmennene.

Det anslås at kommunene bruker 103 mill. kroner på vergemål i dag. Det tas i den forbindelse sikte på et uttrekk fra kommunenes rammetilskudd i 2013 på om lag 40 av de 103 mill. kroner under forutsetning av at den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli samme år. Det betyr at kommunene får beholde noen midler i 2013 til mer- og etterarbeid utover 1. juli 2013.

Det er besluttet at Nødnett skal bygges ut og dekke hele landet, jf. Innst. 371 S (2010–2011) og Prop. 100 S (2010–2011). Det er nå oppnådd enighet med leverandøren om lengre utbyggingstid og ferdigstilling innen utgangen av 2015 i tråd med ekstern kvalitetsikrers opprinnelige anbefaling. For øvrig vises det til omtale i proposisjonen om bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring for hvordan en ordning med ett felles nødnummer vil virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra en felles sentral.

Hendelsene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar i romjulen 2011 understreket behovet for kapasitet til å motta mange samtidige nødanrop, at innsatsetatene får den samme informasjonen til samme tid og at innsatsen koordineres fra ett sted.

Justis- og beredskapsdepartementet vil vårsesjonen 2012 legge frem en ny melding til Stortinget om samfunnssikkerhet. Meldingen vil foreta en gjennomgang av beredskapsområdet med særlig oppmerksomhet knyttet til store hendelser med konsekvenser på tvers av ansvarsområder. I tillegg vil erfaringene fra angrepene 22. juli 2011 bli omtalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til endringene i vergemålslovgivningen som ble vedtatt for flere år siden. Disse medlemmer er tilfreds med at man nå får på plass en modernisering av dette lovverket. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for endringen som medfører at staten i større grad har satt begrensninger for foreldres mulighet til å håndtere egne barns økonomi. Etter disse medlemmers oppfatning må denne endringen overvåkes nøye og evalueres etter at loven har virket en tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært bekymret både for kostnadsutviklingen og tidsbruken i oppføringen av nødnettet. Ferdigstillelsen er nå utsatt i til sammen to år. Dette medfører komplikasjoner i samhandlingen mellom de som har gått over til dette nettet og de som fortsatt bruker gammelt samband. Videre er disse medlemmer usikre på om den valgte teknologien vil være egnet for nødkommunikasjon i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet avventer en evaluering av forsøket med ett felles nødnummer. Disse medlemmer ser at et slikt system kan ha sine fordeler knyttet til effektivitet i kommunikasjonen, men ser også at det er betenkeligheter med å samle alle nødetater i en kommunikasjonsplattform. De som mottar anrop, trenger bredere faglig kompetanse og det stilles et økt krav til personell. Prøveprosjektet vil forhåpentligvis gi svar på om en samling er veien å gå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært urolige for beredskapen rundt om i Kommune-Norge. I denne forbindelse vises det til rapporten som nylig ble fremlagt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som viser at det er store mangler i den kommunale beredskapen. Det er derfor viktig at man får en stortingsmelding til behandling raskt, slik at arbeidet med forbedringer starter.

Disse medlemmer er opptatt av at beredskap og samarbeid rundt denne forbedres på alle plan og at man øver på samhandling slik at arbeidet går smertefritt når en katastrofe først har skjedd.

Startlånet er et viktig virkemiddel for å bistå unge og vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Startlånet blir gitt av kommunene med midler fra Husbanken. Med mindre lånet blir gitt i samfinansiering med privat bank, blir ikke lånet direkte omfattet av Finanstilsynets nye retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad ved samfinansiering mellom kommunene og de private bankene. I overkant av halvparten av alle startlån blir gitt i samfinansiering med private banker.

Husbanken og Finansnæringens hovedorganisasjon arbeider med et felles informasjonsskriv om startlån, med særskilt omtale av Finanstilsynets retningslinjer.

Regjeringen har samlet regelverket for bostøtten og laget et forslag til en egen lov om den statlige bostøtten, jf. Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte (bustøttelova) som ble fremmet for Stortinget 30. mars 2012. Formålet er å gjøre regelverket mer brukervennlig og oversiktlig.

Nærmere om innholdet i loven, se proposisjonens kapittel 5.7.

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Meldingen vil bli lagt fram i 2012. Bærekraftige kvaliteter i ny og eksisterende bebyggelse, energi-effektivisering i bygg, mer effektive byggeprosesser, det offentlige som forbilde og kunnskap og utvikling i byggesektoren, er blant temaene som blir drøftet i meldingen. Meldingen vil også omtale videreutvikling av bygningskompetanse i kommunene, kommunal bygging og eiendomsforvaltning og forenklinger i kommunale plan- og byggesaksprosesser.

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om boligpolitikken tidlig i 2013. Meldingen skal blant annet følge opp NOU 2011:15 Rom for alle – En sosial boligpolitikk for framtiden, som ble lagt fram i 2011. NOU 2011:15 har vært på bred høring.

Meldingen skal ha et bredt boligpolitisk perspektiv. Dette innebærer blant annet at de boligrettede utfordringene i både pressområder og distrikt vil bli drøftet og også hvilke etableringsmuligheter som finnes i boligmarkedet. Drivkrefter og hindringer for boligbyggingen vil også bli sett nærmere på.

Både i kommuneproposisjonen 2011 og kommuneproposisjonen 2012 har det blitt varslet en gjennomgang i kommende kommuneproposisjon i påvente av at nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon og nye levealdersforutsetninger skal være avklart.

Stortinget vedtok i juni 2010 tilpasninger i offentlige tjenestepensjonsordninger til pensjonsreformen, jf. Prop. 107 L (2009–2010) og Innst. 360 L (2009–2010). Regelendringene som følge av pensjonsreformen vil isolert sett medføre reduserte kostnader for de kommunale pensjonsordningene. Levealdersjustering og ny regulering for alderspensjoner (lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.) er vedtatt for alle årskull i de kommunale pensjonsordningene. For årskullene til og med 1953 er opptjeningsreglene i folketrygden uendret, slik at det nye regelverket er fullstendig for disse.

Personer som er født etter 1953 skal helt eller delvis få alderspensjonen fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Det er enkelte spørsmål som ikke er avklart for denne gruppen.

Lov om forsikringsvirksomhet mv. krever at framtidige pensjonsforpliktelser skal være dekket gjennom forsikringsmessige avsetninger. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vurderer nå de levealdersforutsetningene som ligger til grunn for premieberegningene og forsikringsmessige avsetningskrav. Det ventes at gjennomgangen resulterer i at det legges til grunn økt levealder. De forsikringsmessige avsetningene som skal dekke framtidige forpliktelser, må dermed økes. Det medfører økte pensjonskostnader for kommunene.

Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen innen førstelinjen i boligmarkedet, det vil si førstegangs-etablererne. Disse medlemmer viser til den markante økningen i boligprisene, og viser til disse medlemmers forslag i representantforslag Dokument 8:29 S (2011–2012), jf. Innst. 245 S (2011–2012), om bedre tilrettelegging for førstegangsetab-lerere i boligmarkedet. Disse medlemmer mener Finanstilsynets retningslinjer kan få uønskede konsekvenser som vanskeliggjør situasjonen til førstegangsetablererne, og at startlånsordningen bare i mindre grad vil være til hjelp for denne gruppen som helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre imøteser en melding om bygningspolitikken. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et område med et stort reform- og forenklingsbehov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de siste årenes prisvekst i boligmarkedet og vil understreke det viktige ansvaret kommunene har for at det bygges nok boliger. Kommunal innsats for økt boligbygging handler om å sette av tilstrekkelig areal, om å planlegge infrastruktur og bolig i sammenheng, om raske planprosesser og om god dialog med utbyggere. Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. I 2011 ble det bygd ca. 28 000. Over tid har avstand mellom tilbud og etterspørsel gitt prispress. Å få økt takten i boligbyggingen er det eneste langsiktige og strukturelle svaret på denne utfordringen, som er størst i pressområdene.

Flertalleter tilfreds med at regjeringen i løpet av året vil fremme en egen stortingsmelding om boligpolitikk og legger til grunn at tiltak for økt boligforsyning fremmes som en del av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen ikke fører en aktiv boligpolitikk, og er positive til at det nå varsles en stortingsmelding om boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at det i 2011 kun ble bygget 28 000 nye boliger, til tross for at Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. Disse medlemmer frykter at den lave boligbyggingen vil føre til en videre oppheting av et allerede opphetet boligmarked. Disse medlemmer viser til at administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bygg uttalte til Finansavisen 5. mars 2012 at boligprisene kunne vært 10–20 pst. lavere dersom regjeringen hadde ført en aktiv boligpolitikk.

Disse medlemmer mener mer må gjøres for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, og at dette må være en naturlig del av en stortingsmelding om boligpolitikken. Disse medlemmer viser blant annet til at en samlet opposisjon på Stortinget, i representantforslaget Dokument 8:1 S (2011–2012), fremmet forslag om forbedringer i ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). Dette er særlig viktig i lys av regjeringens nylige skjerping av egenkapitalkravet til 15 pst. ved kjøp av bolig, som isolert sett synes som et tiltak for å styrke bankene snarere enn å legge til rette for et mer velfungerende boligmarked. Disse medlemmer mener at dette kravet vil føre til at flere unge, innvandrere og andre med svak økonomi får enda større problemer med å komme inn på boligmarkedet. Regelen kan presse unge over i leiemarkedet og øke spekulasjonen der. Disse medlemmer mener det er behov for å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 pst., dvs. det nivået som gjaldt før den nylige økningen. Disse medlemmer understreker imidlertid at en grundig individuell vurdering av låntakeres økonomi må ligge til grunn for boliglånsopptak.

Disse medlemmer mener at BSU-ordningen må bedres. Disse medlemmer viser til at boligprisene er doblet på ti år, uten at beløpsgrensene i BSU har hengt med, og at godt over halvparten av de unge mellom 17 og 34 år mener at de har behov for 300 000 kroner i oppsparte midler for å kjøpe bolig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i behandlingen av Dokument 8:29 S (2011-2012) stemte for økte beløpsgrenser til 300 000 kroner for totalt sparebeløp, 30 000 kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 28 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre imøteser en melding om boligpolitikken. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et område med et stort reform- og forenklingsbehov.

Disse medlemmer mener at regjeringen lukker øynene for en begynnende boligkrise i Norge. Det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningstallet i Norge vil stige kraftig i årene som kommer.

For å bidra til en endring mener disse medlemmer at unødige reguleringer og byråkrati må fjernes, for eksempel ved at de som bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kommunen, og at kommunene har ansvaret for å koordinere med Arbeidstilsynet og håndtere spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven, eller at kommunene får anledning til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.

Disse medlemmer viser til at mangelen på statlig samordning og en komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess oppleves som utford-rende for mange utbyggere. Sammenhengen mellom satsing på boligbygging og infrastruktur må bedres. I pressområdene må det legges til rette for utbygging av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder. I dag ser vi store uforløste boligutbyggingsområder som stanses eller forsinkes enten gjennom innsigelser, eller ved at staten ikke følger opp løfter. Eksempler på dette finner vi både på Nord-Jæren og i Drammen. Transportplansamarbeidet på Nord-Jæren har bakgrunn i et omfattende transportplanarbeid som ble satt i gang i de ti største byområdene i Norge i 1990. Arbeidet har pågått i mange år, og nå kan en se at det er fremmet innsigelser til flere av reguleringsplanene relevante for planen. I Drammen har verken den såkalte «Konnerudnedføringen» eller ny vei til Svelvik blitt bygget, samtidig som Drammen er den byen i landet med størst prosentvis vekst i boligprisene så langt i 2012. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det utarbeides et avtaleregelverk for hvordan stat og kommune kan samarbeide om utbygging og infrastruktur, samtidig som det må gjøres lettere for grupper som i dag står utenfor boligmarkedet å få tilgang til bolig.

Det bygges i dag få boliger i Norge, og komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslag Dokument 8:72 S (2011–2012) fra Høyre om tiltak for økt boligbygging.

Elever i kommuner som har inngått avtale med Rikskonsertene får tilbud om to skolekonserter i året. Rikskonsertene bruker om lag 100 mill. kroner på skolekonserter i året. Den enkelte kommune betaler 9 kroner pr. elev pr. konsert. Elevbetalingen fra kommunene har siden 1993 ikke vært endret. Samlet utgjorde kommunenes betaling for skolekonserter 10,7 mill. kroner i 2011.

Kulturdepartementet vil øke kommunenes betaling ved at satsen for kommunenes egenandel økes tilsvarende veksten i konsumprisindeksen i perioden 1997–2012. Dette innebærer at prisen pr. elev pr. konsert blir 13 kroner fra og med skoleåret 2013–2014, slik at Rikskonsertenes inntekter fra ordningen økes til om lag 15,5 mill. kroner.

Det tas videre sikte på at prisen pr. elev pr. konsert reguleres jevnlig i avtalene som inngås mellom Rikskonsertene og de enkelte kommuner, om lag hvert tredje år.

Komiteen har ingen merknader.

Regjeringen planlegger å legge fram en egen stortingsmelding om framtidens barnehage i løpet av vinteren 2013. Forslag fra flere ulike utvalg skal vurderes og ses i sammenheng i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.

Kunnskapsdepartementet følger med på situasjonen for ikke-kommunale barnehager etter innføringen av rammefinansiering av barnehagesektoren. Kunnskapsdepartementet har videre hatt dialog med KS og Private barnehagers landsforbund (PBL). KS og PBL har i tillegg inngått samarbeid som kan bidra til mer enhetlig forskriftspraktisering i sektoren. Det vil bli gjennomført en undersøkelse om forskriften om likeverdig behandling.

Kunnskapsdepartementet la 27. april 2012 fram Prop. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven (bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager). Det foreslås bestemmelser som sikrer at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager benyttes i tråd med formålet, og kommer barna i barnehagen til gode.

Kunnskapsdepartementet la 13. april 2012 fram Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.). Det foreslås her bestemmelser om krav om relevant kompetanse i undervisningsfag og bestemmelser om mulighet til å ansette på vilkår. Det foreslås videre bestemmelser om innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever og en bestemmelse om opplæring for dem med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I tillegg er det forslag om en bestemmelse som åpner for godkjenning og driftsendringer etter privatskoleloven for skoler som tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag.

Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen innebærer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med partene i utdanningssektoren utformet en femårig strategi for gjennomføring av sentrale tiltak for ungdomstrinnet. Målet er at tiltakene skal nå ut til alle skoler med ungdomstrinn og føre til utvikling av mer varierte arbeidsmåter i klasserommene. Elevene skal få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og dermed økt læring. Kommunene har ansvaret for utvik-lingsarbeidet ved sine skoler og vil ha en sentral rolle i strategien. Nasjonale utdanningsmyndigheter vil bidra gjennom å legge til rette for faglig støtte og lokalt utviklingsarbeid.

I Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5 timer pr. uke på hvert årstrinn på ungdomstrinnet. Læreplaner for valgfagene har vært på høring og skal fastsettes før sommeren. Valgfag innføres på 8. trinn fra høsten 2012 og det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014. De totale kostnadene er anslått til i overkant av 470 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til et treårig samarbeid for å få ned frafallet i videregående opplæring. Ett prosjekt handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Den andre delen av Ny GIV handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og Nav.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet innlemmet i inntektssystemet. For 2010, 2011 og 2012 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte studenter. Det foreslås at midlene også for 2013 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall.

Ved behandlingen av Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012, jf. Innst. 429 S (2010–2011), viste et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen til sine merknader i Innst. 16 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011), og ba regjeringen komme tilbake med en vurdering av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for 2013.

Regjeringen har sett på og vurdert finansieringsordningene for fagskolene. I og med at forvaltningsreformen har virket såpass kort, er det imidlertid for tidlig å fastslå om styrker og svakheter ved ordningene er av varig karakter. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) lagt opp til å se tidspunkt for innlemming av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan 2015. Regjeringen mener at 2016 fremstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging av finansieringen av fagskolene. Regjeringen vil høste erfaringer og innhente ny kunnskap frem mot kommuneproposisjonen for 2016. Det vurderes årlig om det er hensiktsmessig med justeringer innenfor dagens ordninger, herunder i den særskilte fordelingen av midlene i rammetilskuddet (tabell C).

Regjeringen la 17. februar 2012 fram Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Meldingen omtaler utfordringer og tiltak knyttet til helse- og sosialfaglige utdanninger på alle nivåer i utdanningssystemet. Samspillet mellom utdanning og arbeidslivet og mellom de ulike utdanningene tillegges stor vekt. Det legges videre vekt på, blant annet som konsekvens av samhandlingsreformen, at utdanningene må støtte opp under en dreining fra et behandlende til et forebyggende perspektiv på tjenesteutøvelsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at rammefinansiering av barnehagesektoren, både de kommunale og de ikke-kommunale, fungerer etter inten-sjonen. KS og Private barnehagers landsforbund (PBL) har inngått et samarbeid som kan bidra til en mer enhetlig forskriftspraktisering i sektoren. Flertallet ser fram til resultatet av dette arbeidet. Videre har flertallet merket seg at Kunnskapsdepartementet skal gjennomføre en undersøkelse om forskriften om likeverdig behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttrykker bekymring over noen av de foreløpige erfaringene med den nye finansieringsordningen som skal sikre likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mange ikke-kommunale barnehager opplever at beregningsgrunnlaget for den støtten de tildeles ikke er i tråd med forskriftens intensjon om likeverdighet. Disse medlemmer mener departementet må påse og sikre at kommunene har budsjett- og regnskapsrutiner som gjør at forskriften om likeverdig behandling gir de ikke-kommunale barnehagene en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at fagskolene i likhet med andre utdanninger på høyere-/tertiært nivå bør finansieres med årlige bevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjettkapitler. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har sluttet seg til strategien om å øke antallet studieplasser både i maritime og teknologiske utdanningsløp. På denne bakgrunn kan det etter disse medlemmers syn fremstå som noe underlig at skolene er finansiert etter studieplasser to år tilbake i tid. Disse medlemmer mener at innenfor dagens finansieringsregime bør finansieringen baseres på antallet studieplasser siste studieår, noe som er spesielt viktig for maritime fagskoler hvor veksten har vært betydelig fra år til år.

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om integreringspolitikken i 2012. Norges befolkning har endret seg de siste tiårene. I 2012 er hver åttende person som bor i Norge innvandrer eller barn av to innvandrere. Integreringspolitikken som presenteres i meldingen bygger videre på arbeidslinjen i integreringspolitikken. Regjeringen har som visjon å tette sysselsettingsgapet som eksisterer mellom innvandrere og befolkningen for øvrig.

For å bidra til at barn og unge som trenger det får hjelp fra barnevernet, øremerket regjeringen i 2011 og 2012 til sammen 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Midlene har gitt 470 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Rapporteringer fra kommunene for 2011 viser en nedgang i andelen fristbrudd. Selv om det fortsatt er store forskjeller kommuner imellom, har flere fosterbarn tilsynsfører og en større andel barn i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at mange barn venter på fosterhjemsplassering. Flere enn 1 000 nye barn og unge trenger fosterhjem hvert år, og behovet for flere fosterhjem øker år for år. Ventelistene for fosterhjemsplassering er betydelige, og det er behov for økte ressurser til å styrke innsatsen for rekruttering av fosterhjem.

Forrige kapittelNeste kapittel