Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til endringer i bokførings-loven. Lovforslaget bygger dels på Bokføringsstandardstyrets
delrapport II, som ble overlevert til departementet 10. november
2008 som ledd i Bokføringsstandardstyrets oppdrag om å gjennomgå
bokføringsregelverket for å vurdere behovet for endringer i regelverket.
Lovforslaget bygger dels på to utredninger fra Skattedirektoratet
og Økokrim av henholdsvis 10. juni 2007 og 5. oktober 2008 om kravet
til oppbevarings-tid for primærdokumentasjon. Bokføringsstandardstyrets
delrapport II ble sammen med Skattedirektoratets og Økokrims utredninger
om oppbevaringstiden sendt på høring den 22. desember 2008, med
høringsfrist 20. mars 2009.
Departementet foreslår en lemping av bokføringslovens
krav om utarbeiding av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering.
Mens det etter gjeldende § 5 i bokføringsloven oppstilles et krav
om at spesifikasjoner faktisk skal utarbeides for hver perio-de
med pliktig regnskapsrapportering, foreslår departementet at slike
spesifikasjoner skal kunne utarbeides innen de angitte frister.
Dette innebærer at det ikke lenger vil være et krav om fysisk produksjon
av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering i form av papirutskrifter
eller rapportfiler for elektronisk lagring. Det vil være tilstrekkelig
at den bokføringspliktige lagrer de bokførte opplysningene som er
nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner, i en database
eller tilsvarende med tilhørende rapporteringsfunksjonalitet.
Etter gjeldende rett er det krav om minst 10
års oppbevaring av primærdokumentasjon. Departementet foreslår ikke
endring av dette kravet. Departementet legger opp til ytterligere
kartlegging av kostnadene knyttet til krav til oppbevaringstid,
og vil deretter legge fram en vurdering og eventuelle forslag for
Stortinget.
Departementet foreslår at det oppstilles et
generelt krav i bokføringsloven om at all dokumentasjon som den
bokføringspliktige selv utarbeider, skal være på norsk, dansk, svensk eller
engelsk. I dag stiller bestemmelsen kun krav om at spesifikasjoner
av pliktig regnskapsrapportering og dokumentasjon av regnskapssystemet
skal være på et av de angitte språkene. Videre foreslår departementet
at kontrollmyndighetene gis hjemmel til å kreve at den bokføringspliktige
oversetter regnskapsmateriale som er utarbeidet av andre, og som
er på et annet språk enn norsk, dansk, svensk eller engelsk, til
et av disse språkene.
Finansdepartementet foreslår også flere mindre justeringer
i bokføringsloven av utpreget teknisk karakter, som primært er ment
å skulle avklare eller presisere innholdet i gjeldende regelverk. Det
fremmes herunder forslag til justeringer av kravene til kontrollspor
i regnskapssystemet, kravene til oppbevaring av utgående pakksedler, kravene
til elektronisk tilgjengelighet av bokførte opplysninger og kravene
til dokumentasjon av balansen mv.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til endringer i verdipapirhandelloven (vphl.) for å gjennomføre
forventede nye EØS-regler som svarer til direktiv 2010/73/EU (endringsdirektivet),
som gjør endringer i EØS-regler som svarer til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet).
Endringsdirektivet gjør også enkelte endringer i direktiv 2004/109/EF
(rapporteringsdirektivet). Gjennomføring av nye EØS-regler medfører
behov for endringer i vphl. kapittel 5 og 7. I kapittel 7 økes blant
annet terskelverdien for EØS-prospekt fra 2,5 mill. euro til 5 mill.
euro, grensen for antall personer et tilbud må rettes til før prospektplikt
inntrer, økes fra 100 personer til 150 personer, definisjonen av profesjonell
investor i forbindelse med unntak fra prospektplikt endres slik
at den blir den samme som verdipapirhandellovens definisjon av profesjonell
kunde, unntaksregelen for prospektplikt ved tilbud til ansatte utvides
til å gjelde emisjoner i EØS-selskap og selskap hjemmehørende i
land utenfor EØS som er godkjent av prospektmyndighetene, unntaket
fra prospektplikt ved fusjon utvides til også å gjelde fisjon og annen
deling av selskapet mellom aksjonærene, og det innføres krav om
at prospekter skal offentliggjøres elektronisk. I tillegg foreslår
departementet å øke terskelverdien for prospektplikt fra 100 000
euro til 1 million euro. I verdipapir-handelloven kapittel 5 foreslås
det å endre blant annet minimumskravet for pålydende pr. obligasjon
fra 50 000 euro til 100 000 euro for at utsteder skal kunne velge
mellom norsk og engelsk som rappor-teringsspråk. Gjennomføringsfristen for
endrings-direktiv-et er 1. juli 2012. Lovforslaget bygger på utkast
til lovendringer som foreslått i høringsnotat 5. april 2011 utarbeidet av
Finanstilsynet og sendt på høring ved høringsbrev av 29. juni 2011.
Departementet foreslår videre endring i verdipapirhandelloven
kapittel 9 ved at yting av mellommannstjenester på forretningsmessig
basis i forbindelse med andeler i selskaper definert i selskapsloven
av 21. juni 1985 § 1-2 bokstav a, b, c og e, krever tillatelse etter
verdipapirhandelloven. Foretak som kun yter slike tjenester til profesjonelle
investorer som nærmere definert i lovforslaget, er unntatt fra kravet
om tillatelse.
Departementet foreslår videre at gjeldende bestemmelser
i vphl. § 14-1 om motregning av derivater utvides fra å omfatte
varederivater, fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner,
rente og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler, og avtaler
om handel med valuta, kredittderivater, og derivater som nevnt i vphl.
§ 2-2 femte ledd nr. 5, til å gjelde alle typer derivater som definert
i vphl. § 2-2 femte ledd og avtaler om handel med valuta. Kontrakter
knyttet til handel med finansielle instrumenter er avhengig av gode
rutiner og en rammeregulering som sikrer en effektiv flyt av transaksjonene mellom
partene. Det er viktig at transaksjonsflyten er effektiv også i
ekstraordinære situasjoner som konkurs. Motregning er en effektiv
måte å redusere risiko og kostnader på for aktørene, i tillegg til
at likviditetsbehovet i oppgjøret reduseres. Etter departementets
vurdering gjør de samme hensyn seg gjeldende for alle de finansielle
instrumentene nevnt i vphl. § 2-2 femte ledd, som for dem som i
dag er omfattet av motregningsadgangen etter verdipapirhandelloven
kapittel 14.
Finansdepartementet foreslår også enkelte mindre
endringer i sanksjons-bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Det
foreslås at straffehjemmelen i verdipapir-handelloven endres, slik
at grove eller gjentatte brudd på overtredelser av reglene om løpende informasjonsplikt
kan straffesanksjoneres. Videre foreslås en presisering om at det
skal kunne ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på forskriftsbestemmelser
som er gitt for å utfylle bestemmelsen om løpende informasjonsplikt, som
blant annet vil omfatte brudd på underhånden melding til norsk regulert
marked ved utsatt offentlighet.
Videre foreslår departementet endringer i verdipapirhandellovens
regler om meldeplikt. Det foreslås å innsnevre meldepliktsreglenes stedlige
virkeområde i tråd med EØS-regler tilsvarende Kommisjonsdirektiv
2004/72/EF. Bakgrunnen for forslaget er bestemmelsen i gjeldende
vphl. § 4-1 som pålegger utstederselskapet meldeplikt etter norske
regler, mens gjeldende EØS-regler fastslår at utstederselskapet skal
følge de meldepliktsregler som er i hjemstaten. Videre foreslås
en presisering om at meldinger skal sendes til Finanstilsynet eller
den Finanstilsynet utpeker. Forslaget må sees i sammenheng med innsnevringen
av virkeområdet for meldepliktsreglenes stedlige virkeområde. Det
foreslås også å utvide definisjonen av primærinnsiders nærstående,
slik at også øvrige slektninger som primærinnsider har delt husholdning
med det siste året, omfattes. Bakgrunnen for dette forslaget er
at den norske definisjonen av primærinnsiders nærstående ikke har
vært i samsvar med nærstående-definisjonen i EØS-regler som svarer
til Kommisjonsdirektiv 2004/72/EF art. 1 nr. 2 bokstav c. Endelig
har departementet foreslått en ny forskriftshjemmel vedrørende meldepliktsreglene. Forskriftshjemmelen
åpner for at det kan fastsettes nærmere regler om unntak fra meldeplikten
ved utstederselskapets handel med egne aksjer.
Det foreslås videre enkelte mindre endringer
i verdipapirhandelloven. Det foreslås å innta en hjemmel for Finanstilsynet
til å gjøre unntak fra konsoliderings-bestemmelsen i vphl. § 9-21
annet ledd nr. 2. Bakgrunnen for forslaget er at slik unntaksbestemmelse
ved en inkurie falt bort ved lov 4. juni 2010 nr. 2010. Det foreslås
videre at «grunnfondsbevis» erstattes med «egenkapitalbevis».
Departementet foreslår i proposisjonen også
enkelte endringer i eiendoms-meglingsloven. Det foreslås blant annet
endringer som vil innebære at medhjelpere som har bestått særskilt
eksamen i oppgjør, får utvidet adgang til å gjennomføre det økonomiske
oppgjøret i eiendomshandler. Det foreslås videre en forskriftshjemmel
for å fastsette at personer i en begrenset periode kan arbeide som
medhjelpere til eiendomsmegler uten å ha avlagt eksamen. Departementet foreslår
videre en presisering i eiendomsmeglingsloven som klargjør at også
formidling av kjøperposisjoner til fast eiendom faller inn under
eiendomsmeglingslovens virkeområde, og det foreslås retting av inkurie
om at også brudd på eiendoms-meglingslovens regler om behandling
av betrodde midler kan medføre straff etter eiendomsmeglingsloven
§ 8-9.
Departementet foreslår videre å gi Økokrim elektronisk
tilgang til opplysninger i verdipapirregister. Bakgrunnen for forslaget
er en rapport 22. juni 2007 om sam-arbeidet mellom Finanstilsynet,
Oslo Børs og Økokrim vedrørende bekjempelse av verdipapirkriminalitet.
Arbeidsgruppen som utferdiget rapporten, konkluderte med at Økokrim
burde gis elektronisk tilgang til verdipapirregisteret i forbindelse
med etter-forskning av verdipapirkriminalitet. Etter departementets
oppfatning er forslaget om å gi Økokrim elektronisk tilgang til
verdipapirregisteret egnet til å rasjonalisere og effektivisere
etterforskningsarbeidet for Økokrim.
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen lovtekniske
endringer i bestemmelser i finansmarkedslovgivningen som gir Finanstilsynet hjemmel
til å foreta vandelskontroll av ledende ansatte og styremedlemmer
i foretak under tilsyn, samt av betydelige eiere av slike foretak. Videre
foreslår departementet endringer i bestemmelsene om framleggelse
av politiattest for personer med personlig konsesjon som regnskapsfører,
revisor og eiendomsmegler. Forslaget medfører ikke realitets-endringer,
men er en oppfølging av Stortingets vedtak om ny politiregisterlov
11. mars 2010, jf. Innst. 139 L (2009–2010) og Prop. 12 L (2008–2009).
Finansdepartementet foreslår videre å rette
opp enkelte lovbestemmelser som viser til «Kredittilsynet» og «kredittilsynsloven»,
slik at disse bestemmelsene viser til «Finanstilsynet» og «finanstilsynsloven».
Finansdepartementet foreslår også å rette opp en inkurie i forsikringsvirksomhetsloven
§ 12-11 tredje ledd.
Finansdepartementet foreslår avslutningsvis
at det vedtas endringer i forskriftshjemmelen i regnskapsloven § 7-30 b,
slik at det åpnes for å gi visse unntak fra kravet til opplysninger
om nærstående parter for foretak som helt eller delvis er eid av
stat eller kommune.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torstein Tvedt Solberg, Knut Storberget og Dag Ole Teigen
fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i Prop. 107 L (2011–2012).
I det følgende innledes hvert kapittel nedenfor med et kort oppsummerende sammendrag
fra proposisjonen. For omtale av bakgrunnen for og vurderingene
knyttet til hvert forslag, vises det til proposisjonen.
Finansdepartementet ga 13. november 2007 Norsk
Regnskapsstiftelse i oppdrag å gjennomgå reglene i bokføringsloven
og bokføringsforskriften, og vurdere behovet for endringer ut fra de
erfaringene en til nå har med bokføring etter reglene som trådte
i kraft 1. januar 2005. Oppdraget til Norsk Regnskapsstiftelse omfattet
ikke vurdering av gjeldende krav til oppbevaringstid. Finansdepartementet
ba henholdsvis 30. november 2007 og 15. januar 2008 Skattedirektoratet
og Økokrim vurdere gjeldende krav til oppbevaringstid for regnskapsmateriale.
Skattedirektoratet og Økokrim overleverte sine vurderinger
av oppbevaringstiden henholdsvis 10. juni 2007 og 5. oktober 2008.
Bokføringsstandardstyret i Norsk Regnskapsstiftelse
har overlevert tre delrapporter til Finansdepartementet:
Delrapport I ble overlevert til departementet 1. oktober
2008. Delrapporten inneholder forslag om endring av dagens regelverk
om bruk av kassasystemer.
Delrapport II ble overlevert til departementet 10. november
2008. Delrapporten inneholder de av Bokføringsstandardstyrets forslag
som krever lovendring, og dessuten en rekke forslag til forskriftsendringer
som antas å ville innebære forenklinger for næringslivet.
Delrapport III ble overlevert til departementet 20. mai
2009. Delrapporten inneholder Bokføringsstandardstyrets øvrige forslag
til forskriftsendringer.
I proposisjonen fremmer Finansdepartementet forslag
til lovendringer på bakgrunn av Bokføringsstandardstyrets delrapport
II og Skattedirektoratets og Økokrims utredninger om oppbevaringstid
for regnskapsmateriale.
Departementet tar sikte på en snarlig fastsetting av
forskrifter basert på Bokføringsstandardstyrets delrapport II og
III. Som oppfølging av delrapport I har Skattedirektoratet på oppdrag fra
departementet avgitt en utredning om nytt regelverk for kassasystemer.
Utredningen har vært på høring med høringsfrist 15. mai 2012. Departementet
tar sikte på en rask oppfølging.
Bokføringsstandardstyrets delrapport II ble
sammen med Skattedirektoratets og Økokrims utredninger om oppbevaringstiden
sendt på høring den 22. desember 2008 med høringsfrist 20. mars
2009.
Revisorforeningen, Konkursrådet, Norges Bondelag,
NØF og Skattedirektoratet har i sine høringsinnspill gitt uttrykk
for en generell tilslutning til forslagene som fremmes i høringen,
men har særmerknader til enkelte av forslagene.
Norsk Skogeierforbund og Nærings- og handelsdepartementet
har i sine høringsinnspill gitt uttrykk for en generell tilsutning
til alle de foreslåtte endringene i regelverket som vil føre til
lettelser og besparelser for næringslivet.
Departementets gjengivelse i proposisjonen av høringsinstansenes
syn begrenser seg til der det er gitt særmerknader til de enkelte
forslagene.
Se proposisjonens punkt 2.3–2.14 for omtale
av temaene utarbeidelse og oppbevaring av spesifikasjoner av pliktig
regnskapsrapportering, utarbeidelse av konsernregnskap – forholdet
til pliktig regnskapsrapportering og dokumentasjon, regnskapssystemet
og sporbarhet, dokumentasjon av balansen, språk, oppbevaringstid for
primærdokumentasjon, valgfrihet med hensyn til oppbevaringsmedium,
oppbevaring av annen dokumentasjon, oppbevaring av utgående pakksedler,
elektronisk tilgjengelighet til bokførte opplysninger, bistand til
oversetting av dokumenter, og generell forskriftshjemmel.
Enkelte av forslagene vil medføre forenklinger eller
kostnadsbesparelser for de bokføringspliktige. Andre forslag vil
kunne framstå som ytterligere krav for de bokføringspliktige. Det
er vanskelig å angi hva de enkelte endringene vil innebære av beløpsmessige
konsekvenser. Departementet legger imidlertid til grunn at forslagene
samlet sett vil innebære lettelser i de bokføringspliktiges økonomiske
og administrative byrder.
En vesentlig lettelse for de bokføringspliktige
er fjerning av kravet om at spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering
faktisk skal utarbeides. Det vil etter departementets forslag være tilstrekkelig
at slike spesifikasjoner skal kunne utarbeides.
Det er departementets oppfatning at flere av
de foreslåtte endringene som kan framstå som ytterligere krav til
de bokføringspliktige, kun vil være presiseringer av gjeldende krav
som allerede følger av de grunnleggende bokføringsprinsippene i
bokføringsloven § 4. Slike forslag omfatter blant annet krav til
språk i egenutarbeidet dokumentasjon, krav til oversettelse av regnskapsmateriale
og krav til oppbevaring av utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon
som følger varen eller sendes til kjøperen på annen måte.
Departementet antar at de forslag som fremmes kun
i liten grad vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser
for det offentlige. Departementet fremmer forslag om enkelte dispensasjonsbestemmelser
som vil kunne medføre flere søknader til behandling.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tar til etterretning at regjeringen ikke nå foreslår endringer i
de gjeldende reglene om 10 års lagringstid for primærdokumentasjon. Flertallet viser
til at dette er i tråd med anbefalingene fra Skattedirektoratet
og Økokrim, og støttet av et stort flertall av høringsinstansene,
inkludert Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet,
Nav, Konkurransetilsynet, LO, Revisorforeningen, Riksadvokaten og
Sparebankforeningen. Mindretallet, som inkluderer Datatilsynet,
HSH, NARF og NHO, har argumentert for at oppbevaringstiden for primærdokumentasjon
bør reduseres til 5 år.
Spørsmålet om hvor lenge de regnskapspliktige skal
pålegges å oppbevare regnskapsmateriale beror på en avvegning av
forskjellige hensyn. Flertallet viser til at krav
om oppbevaring av regnskapsmate-riale blant annet skal bidra til
å sikre at dokumentasjon er tilgjengelig så lenge det kan være saklig
behov for å kontrollere den. Flertallet er samtidig
opptatt av regjeringens målsetting om forenklinger for næringslivet,
og viser til at for eksempel kravene til pliktig revisjon av årsregnskapet
for de minste selskapene allerede er opphevet. Flertallet mener
at det sentrale spørsmålet vedrørende oppbevaringstid er om nytten
av kravet om 10 års oppbevaringstid står i et rimelig forhold til
kostnadene som kravet innebærer for de bokføringspliktige.
Flertallet viser i den sammenheng
til at det i proposisjonen er henvist til en kartlegging utført av
Rambøll Management for Nærings- og handelsdepartementet, hvor kostnadene
knyttet til oppbevaring og lagring av regnskapsmateriale på grunnlag
av bokføringsloven § 13 er beregnet til om lag 630 mill. kroner
pr. år. Dette utgjør omtrent 2,2 pst. av de estimerte samlede administrative
kostnadene knyttet til bokføringsregelverket. Flertallet vil
bemerke at det er usikkert hvor stor andel av dette som kan reduseres
ved halvert lagringstid, ettersom deler av dette må antas å være
faste kostnader knyttet til håndtering av primærdokumentasjon, som
de bokførings-pliktige i stor grad vil ha enten det er krav om 5
eller 10 års lagringstid. Flertallet mener også at
spørsmålet om å opprettholde 10 års oppbevaringsplikt må sees i
sammenheng med forslaget i proposisjonen om å åpne for valgfrihet
med hensyn til oppbevaringsmedium. Målet med den endringen er å
presisere at de bokføringspliktige fritt kan velge oppbevaringsform
– herunder elektronisk lagring. Flertallet er av
den oppfatning at denne presiseringen, kombinert med teknisk utvikling,
vil kunne bidra til lavere utgifter knyttet til oppbevaring av regnskapsmateriale. Flertallet mener
dette taler for at kostnadene vil bli lavere fremover, selv om man
beholder kravet om 10 års oppbevaring.
Flertallet merker seg samtidig
Økokrims klare anbefaling i saken, hvor de peker på at oppbevaringstiden
både generelt og i en rekke eksempler av straffesaker har hatt betydning
for arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet og miljøkriminalitet. Flertallet tar
til orientering at Konkurransetilsynet har bemerket at det samme
gjelder for brudd på konkurranselovgivningen, og at flere instanser
har påpekt at dette også gjelder kontrollen med offentlige tilskuddsordninger
– som ved kontroll av støtte fra Nav. Flertallet merker
seg i denne sammenheng at mange hørings-instanser viser til den nære
sammenhengen mellom kravet til oppbevaring og de skatte- og strafferettslige
foreldelsesfristene, og deler forståelsen om at kravet til oppbevaringstid
og foreldelsesfristene bør sees i sammenheng. Flertallet viser
i den forbindelse til at Stortinget ved behandling av Ot.prp. nr. 22
(2008–2009) valgte å følge regjeringens forslag om å opprettholde
ligningslovens løsning med en foreldelsesfrist på ti år ved forsettlig
og grovt uaktsomt skattesvik.
Flertallet mener at de sterke
innvendinger mot endringer i dagens regler, hensynet til at bokføringslovens
krav til oppbevaringstid bør samsvare med de straffe- og skatterettslige foreldelsesfrister,
samt at adgangen til elektronisk lagring og den teknologiske utviklingen
mer generelt må kunne antas å lette byrdene for de bokføringspliktige
knyttet til dagens oppbevaringskrav, samlet taler for å opprettholde
dagens regler. Flertallet registrerer likevel den varslede
kartleggingen av kostnadene knyttet til kravene om oppbevaringstid,
som kan føre til at det fremmes forslag fra regjeringen om å redusere
pliktig oppbevaringstid for regnskapsmateriale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med lov-regler om bokføring er å sikre en rekke interessentgrupper, herunder
ledere og ansatte hos den bokføringspliktige selv samt kontrollmyndigheter
og andre regnskapsbrukere, dokumentasjon for økonomiske transaksjoner
og de forpliktelser og tilgodehavender som transaksjonene gir opphav
til. Hvor lenge de regnskapspliktige skal pålegges å oppbevare regnskapsmateriale
beror på en avveining av forskjellige hensyn.
Krav til oppbevaringstid skal sikre at dokumentasjonen
er tilgjengelig så lenge det vil kunne være saklig behov for å kontrollere
den. Samtidig innebærer krav til oppbevaring kostnader for de bokføringspliktige,
og pliktig oppbevaringstid bør derfor ikke være lenger enn nødvendig. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at Norge bør følge utviklingen
i Danmark og Sverige og redusere oppbevaringstiden til fem år.
Disse medlemmer viser til at
departementet, på bakgrunn av det materialet som nå foreligger, har
kommet til at det er behov for ytterligere kartlegging av kostnadene
knyttet til kravene til oppbevaringstid, før det eventuelt kan fremmes forslag
til Stortinget om å redusere pliktig oppbevaringstid for regnskapsmateriale.
Departementet foreslår ikke nå endringer i gjeldende krav til oppbevaringstid. Disse
medlemmer registrerer at til tross for mange rapporter,
omfattende høringsuttalelser, ønsker fra et samlet næringsliv og
opposisjon, samt regjeringens konkrete mål om reduserte administrative
byrder for næringslivet, så velger regjeringen nok en gang å utsette
å ta stilling til saken. Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen ikke klarer å ta standpunkt i en sak hvor konsekvensene
er godt nok utredet.
På bakgrunn av Stortingets anmodning ba departementet
Skattedirektoratet og Økokrim ved brev hhv. 30. november 2007 og
15. januar 2008 om en vurdering av kravet til 10 års oppbevaring for
primærdokumentasjon. Skattedirektoratet og Økokrim besvarte departementets
henvendelse ved brev 10. juni 2008 og 5. oktober 2008. Det vises
til at en nedkorting i oppbevaringsplikten i praksis vil betinge
vesentlige lovendringer på skatte- og avgiftsområdet. Disse
medlemmer mener regjeringen må starte arbeidet med eventuelle
lovendringer slik at det opprettholdes fremdrift i arbeidet.
I Danmark gjelder det som hovedregel krav til fem
års oppbevaringstid. Det er imidlertid gjort unntak for kassastrimler
og tilsvarende dokumentasjon i detaljhandel, som bare skal oppbevares
i ett år. Unntaket ble vedtatt i 2006 som ledd i den danske regjeringens
forenklingsarbeid. I Sverige ble oppbevaringstiden redusert fra
10 til 7 år som ledd i den svenske regjeringens forenklingsarbeid. Disse
medlemmer registrerer at forenklingsarbeid for næringslivet
har bedre vilkår i våre naboland som på disse tidspunktene hvor
endringene ble vedtatt, begge hadde borgerlige regjeringer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lovet forenklinger for bedriftene med fem mrd. kroner
i løpet av 2013, og at den ikke kommer til å greie det hvis den
ikke gjennomfører de mest opplagte tiltakene, slik forslaget om
å halvere oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter er.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen selv skriver at kostnadene knyttet til oppbevaring av regnskapsmateriale
på grunnlag av bokføringsloven § 13, er beregnet til 631, 5 mill.
kroner per år. Dette utgjør således omtrent 2,2 pst. av de estimerte
samlede administrative kostnadene knyttet til å etterleve bokføringsregelverket.
I en oppfølgingsrapport om utviklingen i næringslivets administrative
kostnader, utarbeidet av Rambøll Management november 2009, angis
at det ikke har skjedd noen relevante endringer i regelverket i
perioden fra 2006 til 2009 når det gjelder regnskap og bokføring,
og kostnadene antas følgelig å være uendrede. Både Bedriftsforbundet,
Datatilsynet, HSH, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
og NHO har støttet disse medlemmers forslag i denne saken. NARF
viser i sitt høringssvar til at Perduco for NARF og NHO har gjennomført
en egen undersøkelse av kostnadene knyttet til kravet om 10 års
oppbevaringstid. I høringssvaret vises det bl.a. til at næringslivet
i Norge til enhver tid holder lagret rundt 80 millioner regnskapspermer,
og at det bare i 1 pst. av bedriftene blir kontrollert og funnet
feil i regnskapsmaterialet. NARF mener ut fra dette at ca. 40 millioner regnskapspermer
oppbevares til nær sagt ingen nytte, og at dette koster næringslivet
rundt 260 mill. kroner årlig. Disse medlemmer deler dette
synet og kan ikke se at kostnaden og merarbeidet står i forhold
til nytten som staten har med regelverket. NARF viser for øvrig
til at forskjellen mellom estimatet til Perduco og estimatet som
fremkom i kartleggingen til NHD antagelig skyldes at estimatet til
Perduco bare omfatter de fysiske lagringskostnadene, og at intern
tid til arkivering, systematisering mv. holdes utenfor i estimatet
til Perduco.
Disse medlemmer mener at regjeringens
uttalelser om at det er behov for ytterligere kartlegging ikke er
begrunnet ut fra manglende informasjon, men ut fra beslutningsvegring
og intern uenighet i regjeringen. Det er derfor uheldig at nødvendig
forenklingsarbeid for næringslivet i beste fall utsettes og i verste
fall nok en gang stoppes opp. Regjeringen har hevdet at en ekstern
utredning vil kunne ferdigstilles til årsskiftet, og disse
medlemmer forutsetter dermed at saken blir behandlet med
positiv innstilling i forbindelse med revidert statsbudsjett for
2013.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 13
annet ledd ved å redusere kravet om oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale,
herunder primærdokumentasjon, fra ti til fem år.»
Komiteen viser til
forslaget om å presisere i bokføringsloven adgangen til som hovedregel
å kunne erstatte oppbevaring på et medium (for eksempel papir) med
et annet (for eksempel skannet elektronisk kopi). Komiteen mener
det er grunn til å anta at bruken av elektronisk dokumentasjon vil
tilta ytterligere i årene som kommer, og er positiv til at det nå
presiseres at det er valgfrihet med hensyn til oppbevaringsmedium. Komiteen mener
dette vil kunne bidra både til å rasjonalisere regnskapsprosesser
og redusere bedriftenes oppbevaringskostnader. Begge deler kommer
næringslivet til gode.
Komiteen viser til at det i proposisjonens punkt
2.9.4 er foreslått at adgangen til fritt å velge oppbevaringsmedium
bør hjemles direkte i bokføringsloven, samtidig som det anses hensiktsmessig
å oppstille eksplisitt hjemmel til å kunne stille nærmere krav til
oppbevaringsmediet i forskrift.
Valgadgangen med hensyn til oppbevaringsmedium
er i proposisjonens lovforslag presisert i bokføringsloven § 13
annet ledd, mens forskriftshjemmelen i § 13 femte ledd er foreslått
endret ved å inkludere ordet «oppbevaringsmedium».
Komiteen peker på at det imidlertid
kan stilles spørsmål om rekkevidden til den foreslåtte forskriftshjemmelen.
For å sikre at forskriftsbestemmelsen hjemler særskilte krav, foreslår komiteen tatt
inn etter departementets forslag til § 13 annet ledd nytt tredje
punktum, et nytt fjerde og siste punktum som gir hjemmel til i forskrift
å «fastsette nærmere krav til oppbevaringsmedier» samtidig som «oppbevaringsmedium»
blir tatt ut av forslaget til § 13 femte ledd.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven):
§ 13 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav
til oppbevaringsmedier.
§ 13 femte ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra bestemmelsene i annet ledd om oppbevaringssted
og oppbevaringstid.»
Komiteen viser til
at det i proposisjonens punkt 2.12.4 er foreslått å flytte den gjeldende bestemmelsen
i bokføringsloven § 13 annet ledd siste punktum om elektronisk tilgjengelighet
til ny § 13 b. Komiteen kan ikke se at det er foreslått
en tilsvarende flytting av forskriftshjemmelen i gjeldende § 13
femte ledd, hvor det kan gjøres unntak fra kravet til elektronisk tilgjengelighet.
Bestemmelsen er heller ikke med i forslaget til § 13 femte ledd.
For å rette opp denne inkurien foreslår komiteen at
gjeldende § 13 femte ledd om unntak fra bestemmelsene om elektronisk
tilgjengelighet blir inntatt i ny § 13 b som annet ledd.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven):
§ 13 b annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.»
Komiteen viser til
at departementet i proposisjonens punkt 2.13.4 ikke utelukker at
det kan være aktuelt å vurdere om det bør stilles nærmere krav til
oversettelsen av regnskapsmateriale etter at det er vunnet mer erfaring
med kvaliteten til de oversettels-ene som de bokføringspliktige
faktisk leverer, og at det derfor foreslås å oppstille hjemmel til
i forskrift å stille nærmere krav til oversettelsen dersom dette skulle
vise seg ønskelig på et senere tidspunkt. Komiteen kan
ikke se at departementet har fore-slått en slik lovhjemmel, og foreslår
derfor inntatt en forskriftshjemmel i bokførings-loven § 14 nytt
tredje ledd etter departementets forslag til første punktum der.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven):
§ 14 nytt tredje ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav
til oversettelsen.»
EØS-regler som svarer til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet),
stiller krav til prospekt ved offentlige tilbud om tegning og kjøp
av omsettelige verdipapirer og opptak til notering på regulert marked,
og er gjennomført i norsk rett i verdipapir-handelloven (vphl.)
kapittel 7 og tilhørende forskriftsbestemmelser. Det vises blant
annet til Ot.prp. nr. 69 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 34 (2006–2007).
Prospekt utarbeidet som følge av prospektplikt etter prospektdirektivet,
betegnes EØS-prospekt. Disse skal kontrolleres av tilsynsmyndighetene. Prospektdirektivets
formål er å sikre investorbeskyttelse og markedseffektivitet. I
samsvar med prospektdirektivet art. 31 har EU-kommisjonen foreslått
en revisjon av direktivet fem år etter dets ikrafttredelse. Rådet
og Europaparlamentet har i direktiv 2010/73/EU (endringsdirektivet)
vedtatt endringer i prospektdirektivet for å forenkle og forbedre
anvendelsen av reglene. Formålet med endringene er å bidra til økt effektivitet
og fremme konkurranse-dyktigheten ved å redusere administrative
forpliktelser for utsteder og tilrettelegger. Endringsdirektivet medfører
redusert prospektplikt, men uten at dette skal gå på bekostning
av investorbeskyttelsen og et velfungerende marked i medlemslandene.
Endringsdirektivet vil nødvendiggjøre endringer i
kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004. Kommisjonsforordning (EF)
nr. 809/2004 er tatt inn i EØS-avtalen, og tilsvarende EØS-regler
er gjennomført i norsk rett i verdipapirforskriften § 7-13. En endring
av EØS-regler tilsvarende kommisjonsforordning nr. 809/2004 vil
bli håndtert som en forskriftsak.
Endringsdirektivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Departementet foreslår likevel nå lovregler i tråd med EUs regelverk
slik det er etter endringsdirektivet. Fremstillingen av EØS-rett
og uttrykket «EØS-regler som svarer til endringsdirektivet» eller
lignende uttrykk i avsnittene nedenfor forutsetter at endringsdirektivet
tas inn i EØS-avtalen.
Finanstilsynet utarbeidet på oppdrag fra Finansdepartementet
et høringsnotat 5. april 2011 med utkast til gjennomføring av EØS-regler
tilsvarende endringsdirektivet. Departementet sendte ved brev 29. juni
2011 Finanstilsynets høringsnotat på høring, med høringsfrist 30. september 2011.
Se proposisjonens punkt 3.1 for omtale av beløpsgrense
og antall personer et tilbud rettes mot, innhold og utforming av
EØS-prospekt, dispensasjon fra prospektplikt, unntak fra prospektplikt,
offentliggjøring av prospekt, plikten til å utarbeide tillegg til
prospekt, tilbakekall av aksept, dokumenter som inntas ved henvisning, og
utelatelse av opplysninger i prospekter.
Det følger av endringsdirektivet at formålet
med endringene er å bidra til økt effektivitet og å fremme konkurransedyktigheten
ved å redusere administrative forpliktelser for utsteder og tilrettelegger.
Terskelverdiene for når plikten til å utarbeide EØS-prospekt
inntrer, økes, og innholdskravene i nasjonale registreringsprospekt
er lavere enn for EØS-prospekt, slik at endringen skulle tilsi at kostnadene
for tilbyderne reduseres. Det foreligger imidlertid ikke noen statistikk
over hvor mange godkjente EØS-prospekt som gjelder tilbud som ligger
mellom nåværende terskelverdier og de nye terskelverdiene, og det
er derfor vanskelig å tallfeste effekten av endringene.
Videre økes også terskelverdiene for nasjonale registreringsprospekt.
Etter en gjennomgang av registrerte nasjonale prospekt for de tre
forutgående år, anslår departementet at antall prospekter for disse
årene med de nye terskelverdiene ville vært redusert til om lag halvparten.
Som følge av endringsdirektivet økes adgangen til
å gi dispensasjon fra prospektplikt. Dette kan lette byrdene og
redusere kostnadene for utsteder og tilrettelegger.
Videre gjøres det endringer i unntakene for
prospektplikt. Det er sannsynlig at flere tilfeller vil omfattes
av unntakene, slik at endringene på dette området vil være kostnadsbesparende
og innebære en reduksjon av administrative forpliktelser for utstedere.
Direktiv 2010/73/EU (endringsdirektivet) medfører
også endringer i direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet).
EØS-regler tilsvarende rapporteringsdirektivet er gjennomført i verdipapirhandel-loven
kapittel 4 og 5. Finanstilsynet har i sitt høringsnotat 5. april
2011 vurdert og kommet med utkast til nødvendige endringer i verdipapirhandelloven
kapittel 5, til gjennomføring av EØS-regler som svarer til endringene
i rapporteringsdirektivet. Høringsnotatet ble sendt på høring 29. juni
2011 til høringsinstanser som angitt i punkt 3.1.2 i proposisjonen.
Endringsdirektivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Departementet foreslår likevel nå lovregler i tråd med EUs regelverk
slik det er etter endringsdirektivet. Frem-stillingen av EØS-rett
og uttrykket «EØS-regler som svarer til endringsdirektiv-et» eller
lignende uttrykk i avsnittene nedenfor forutsetter at endringsdirektivet tas
inn i EØS-avtalen.
Se proposisjonens punkt 3.2 for omtale av Norge som
hjemstat for utsteder fra land utenfor EØS – periodisk informasjonsplikt,
og minimum pålydende i forbindelse med virkeområde, informasjon
til långivere og språk.
Departementet legger til grunn at innsnevring
av unntaket fra periodisk informasjonsplikt ikke vil ha nevneverdige
økonomiske eller administrative konsekvenser. Videre antar departementet
at långivermøtene i de fleste tilfeller kan avholdes elektronisk
eller ved fullmakt, slik at heller ikke konsekvensen av at flere
utstedere eventuelt må avholde slikt møte i Norge forventes å være
betydelig. Når det gjelder endring av terskelverdien for valg mellom
engelsk og norsk som rapporteringsspråk, vil dette kunne medføre
at færre av utstederne kan rapportere på engelsk, og derved økte
kostnader for utstederne.
Andeler i ansvarlige selskaper er ikke omfattet av
definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven.
Med ansvarlige selskaper menes selskaper regulert i selskapsloven
§ 1-2 første ledd bokstav a, b, c og e: kommandittselskap (KS),
(ubegrenset) ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA)
og indre selskap (IS). Én konsekvens av at andeler i ansvarlige
selskaper ikke anses som finansielle instrumenter, er at mellommannsvirksomhet
i forbindelse med slike andeler ikke er konsesjonsbelagt investeringstjeneste
etter verdipapirhandelloven. Slik mellommannsvirksomhet er heller
ikke regulert på annen måte i verdipapirhandelloven.
Ansvarlige selskaper, spesielt kommandittselskap
og indre selskap, har tradisjonelt vært benyttet ved prosjektfinansiering
innen shipping og eiendom. Indre selskap, eller sammenlignbare utenlandske
«limited partnerships», er videre benyttet i såkalt «private equity-virksomhet»
og venturekapitalvirksomhet. Markedet i disse segmentene har historisk
sett vært kjennetegnet av langsiktige investorer som både kjenner
selskapsformen og de underliggende investeringsobjektene godt, herunder
den finansielle risikoen. Investeringer i ansvarlige selskaper markedsføres
i dag også mot massemarkedet.
I NOU 2006:3 Om markeder for finansielle instrumenter
foreslo Verdipapirmarkedslovutvalget i pkt. 2.5.2 at andeler i ansvarlige
selskaper skulle omfattes av definisjonen av finansielle instrumenter
i verdipapirhandelloven.
Departementet fulgte ikke opp Verdipapirmarkedslovutvalgets
forslag om at andeler i ansvarlige selskaper skulle omfattes av
definisjonen av finan-sielle instrumenter, jf. Ot.prp. nr. 34 (2006–2007),
men varslet en nærmere utredning av problemstillingen.
I brev 26. juni 2007 ba departementet Kredittilsynet
(nå Finanstilsynet) vurdere om andeler i ansvarlige selskaper bør
omfattes av definisjonen av finansielle instrumenter i vphl. § 2-2 første
ledd.
I brev 4. mars 2009 ba departementet Kredittilsynet
også vurdere følgende:
«Dersom andeler i kommandittselskap og andeler i
ansvarlige selskaper etter Kredittilsynets vurdering ikke bør omfattes
av definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven,
ber departementet Kredittilsynet vurdere om det bør utarbeides forslag
til andre bestemmelser, slik at det blir tilsvarende regulering
av investeringstjenester knyttet til andeler i kommandittselskaper
og andeler i ansvarlige selskaper, som for investeringer som reguleres
av verdipapirhandelloven»
Kredittilsynet oversendte 30. april 2009 høringsnotat
til departementet. I høringsnotatet anbefalte Kredittilsynet ikke
å utvide definisjonen av finan-sielle instrumenter, men kom med
forslag til en «selvstendig utvidelse av konsesjonsplikten» for
mellommannsvirksomhet i forbindelse med andeler i ansvarlige selskaper.
I brev 8. mai 2009 til Kredittilsynet stilte
departementet spørsmål ved om det er behov for å regulere særskilt
hvilke av verdipapirhandellovens og verdipapirforskriftens bestemmelser
som skal gjelde, eller eventuelt ikke gjelde, som følge av at en
regulering som Kredittilsynet foreslår innebærer at verdipapirforetaks
ytelse av mellommannstjenester knyttet til andeler i ansvarlige selskaper
ikke vil være investeringstjenester i verdipapirhandellovens forstand.
I brevet 8. mai 2009 ba departementet også Kredittilsynet om å utarbeide
en nærmere omtale av hvilke andre regelsett som berøres ved en eventuell
utvidelse av definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven
til å omfatte andeler i ansvarlige selskaper, samt peke på mulige konsekvenser
av en slik utvidelse. Kredittilsynet besvarte disse spørsmålene
i svarbrev til departementet 11. juni 2009.
Ved høringsbrev 23. september 2009 sendte departementet
Kredittilsynets høringsnotat 30. april 2009, samt utdrag fra Kredittilsynets brev
11. juni 2009, på høring.
Mellommannsvirksomhet i forbindelse med andeler
i ansvarlige selskaper er i dag ikke regulert i verdipapirhandelloven.
Dette innebærer blant annet at det ikke kreves konsesjon for å drive
investeringsrådgivning eller andre investeringstjenester i forbindelse
med slike andeler.
Se proposisjonens punkt 3.3 for omtale av EØS-rett
og utenlandsk rett, høringsutkastet, høringsinstansenes syn, departementets
vurdering, og forholdet til MiFID art. 31 og 32.
Forslaget vil medføre at foretak som ikke er
verdipapirforetak, og som på forretningsmessig basis yter tjenester
som nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1-6 i forbindelse med andeler
i ansvarlige selskaper, må søke om tillatelse til å yte slike tjenester
etter verdipapirhandelloven for å kunne fortsette denne virksomheten,
dersom tjenestene ikke utelukkende ytes til kunder som angitt i
forslag til vphl. § 9-2 annet ledd nytt nr. 10. For de foretakene
som må søke om konsesjon, vil forslaget medføre nye administrative byrder,
da virksomheten vil underlegges kravene i verdipapirhandelloven
kapittel 9 og 10.
Departementet finner det vanskelig å anslå hvor mange
foretak som konkret vil bli omfattet av kravet til konsesjon, og
herunder hvor mange foretak som vil søke om tillatelse som følge
av lovforslaget. Dersom antallet nye konsesjonssøknader blir begrenset,
antas det at lovendringen ikke medfører økte ressursbehov hos Finanstilsynet.
Finansdepartementet bad i brev 29. mars 2010 Finanstilsynet
om å vurdere om adgangen til å motregne derivatavtaler, jf. verdipapirhandelloven
§ 14-1, bør utvides til å gjelde alle derivater som nevnt i vphl.
§ 2-2 femte ledd.
Verdipapirhandelloven kapittel 14 regulerer motregning
av forpliktelser som følger av avtaler om enkelte finansielle instrumenter.
Etter disse bestemmelsene kan avregningsavtaler gjøres gjeldende
overfor konkursbo dersom de gjelder varederivater, framtidige renteavtaler (FRA),
rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler,
og avtaler om handel med valuta, kredittderivater, og derivater
som nevnt i vphl. § 2-2 femte ledd nr. 5, jf. § 14-1, jf. § 14-2.
Ifølge vphl. § 14-3 kan sikkerhet for slike avtaler som er stilt
overfor oppgjørssentraler ikke omstøtes etter dekningslovens regler.
I brev av 29. september 2010 oversendte Finanstilsynet
utkast til høringsnotatet med forslag til utvidelse av anvendelsesområdet
i § 14-1 til å gjelde alle finansielle instrumenter etter vphl. § 2-2
femte ledd.
Departementet sendte Finanstilsynets høringsnotat
på høring ved brev 15. desember 2010, med høringsfrist 16. mars
2011.
Se proposisjonens punkt 3.4 for omtale av gjeldende
rett, EØS-rett og utenlandsk rett, høringsutkastet og høringsinstansenes
syn, og departementets vurdering.
Når en finansinstitusjon og dens motpart har motgående
posisjoner med hverandre og avregner sine gjensidige posisjoner
til et nettobeløp, vil partenes kostnader bli redusert, og likviditetsbehov
og risiko bli redusert til netto posisjoner ved oppgjøret. Kapitalkravene
kan imidlertid bli påvirket, jf. kapital-kravs-forskriften § 25-1,
slik at virkningen på soliditeten er mer usikker.
En utvidelse av anvendelsesområdet for motregningsreglene
i verdipapirhandelloven vil innebære avvik fra likedelingsprinsippet
i konkurs. Dette vil kunne føre til at det blir mindre igjen å fordele
mellom de øvrige kreditorene i en eventuell konkurs-situasjon. Boets
valgrett til inntreden i debitors kontrakter vil bli videre innstrammet,
noe som kan ha økonomiske konsekvenser for konkursboet.
Forslaget innebærer at sluttavtalens rettslige stilling
vil være den samme for foretak som inngår derivat- og sluttavregningskontrakter, uavhengig
av derivatets underliggende. Departementet antar at dette vil føre
til en administrativ forenkling for det aktuelle foretak. Departementet
legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter.
Se proposisjonen punkt 3.5 for omtale av meldepliktreglenes
virkeområde, offentliggjøring, meldepliktreglenes definisjon av «nærstående»,
og unntak fra meldeplikten ved utstederselskapets handel i egne
aksjer.
Departementet legger til grunn at forslaget
om å endre meldepliktreglenes virkeområde, forslaget om å lovfeste
at meldinger etter vphl. § 4-1 skal sendes til Finanstilsynet eller
den Finanstilsynet utpeker, forslaget om å utvide meldepliktreglenes
definisjon av nærstående, samt forslag om at departementet i forskrift
kan fastsette unntak fra meldeplikten ved kjøp og salg av et verdipapirforetak
som ledd i «market maker»-virksomhet ikke vil ha vesentlige administrative eller
økonomiske konsekvenser. Dersom Finanstilsynet ikke finner å utpeke
Oslo Børs eller annen enhet som mottaker av meldinger og lister
i henhold til reglene om meldeplikt, jf. punkt 3.5.2 i proposisjonen,
vil dette imidlertid få både administrative og økonomiske konsekvenser
for Finanstilsynet knyttet blant annet til organisering og ressursbehov
for å sikre mottak, offentliggjøring, samt even-tuell kontroll av
innsendte meldinger og lister.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Da lov om eiendomsmegling ble vedtatt i Stortinget
29. juni 2007, medførte den vesentlige endringer sammenlignet med
den tidligere lov om eiendomsmegling. Blant annet ble kravene til hvilke
opplysninger som skal gis om eiendommen, skjerpet, og det ble stilt
strengere kompetansekrav til dem som skal arbeide i eiendomsmeglings-bransjen.
Det ble videre innført nye lovbestemmelser for å sikre eiendoms-meglerens
uavhengighet, og det ble stilt større krav til styrets og daglig
leders ansvar for den faglige ledelsen for tjenestenes kvalitet.
I løpet av den tiden som har gått siden loven trådte i kraft, har
erfaring vist at det vil være hensiktsmessig å gjøre enkelte endringer
i regelverket, og i proposisjonen foreslår Finansdepartementet at
det gjøres enkelte endringer i eiendomsmeglingsloven.
Endringsforslagene bygger på høringsnotat 30. september
2010 utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til diverse endringer
i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (forskrift
23. november 2007 nr. 1318). Notatet ble sendt på høring av Finansdepartementet 5. januar
2011. Finanstilsynets høringsnotat bygget på forslag som Eiendomsmegler
1 fremsatte i brev til Finansdepartementet 1. juni 2010 og som departementet
hadde bedt Finans-tilsynet om å vurdere. I høringsnotatet fremsettes
det forslag om å oppheve kravet om at eiendomsmegler skal skrive
timebasert regning i tilfeller hvor det er avtalt fast pris eller
provisjon for oppdraget. Det fremsettes videre forslag om å åpne for
at medhjelpere i en tidsbegrenset periode skal kunne arbeide uten
å ha bestått medhjelpereksamen, samt forslag om å utvide adgangen
for oppgjørsmedhjelpere til å uføre det økonomiske oppgjøret i eiendomshandler.
På bakgrunn av henvendelse fra Finansdepartementet
i brev 11. juni 2010 vurderte Finanstilsynet i eget notat 30. september
2010 behovet for å innføre vandelskrav for eiendomsmeglerfullmektiger.
Det ble konkludert med at det ikke foreligger et slikt behov. I
høringsbrev 5. januar 2011 ble Finanstilsynets notat om vandelskrav for
eiendomsmeglingsfullmektiger vedlagt, og departementet ba om høringsinstansenes
syn på hvorvidt det bør innføres et vandels-krav for eiendomsmeglingsfullmektiger.
Videre sendte Finansdepartementet 28. januar 2011
på høring forslag om å presisere at eiendomsmeglingsloven får anvendelse
også på videresalg av kjøperposisjoner til fast eiendom. Det ble
samtidig sendt på høring forslag om å rette opp en inkurie i straffebestemmelsen
i eiendomsmeglingsloven § 8-9, slik at overtredelser av eiendomsmeglingsloven
§ 3-2 om behandling av betrodde midler tas inn i straffebestemmelsen.
Se proposisjonens punkt 4.3–4.7 for omtale av medhjelpereksamen
– forskriftshjemmel til å gi adgang til at medhjelper i en viss
periode kan arbeide uten å ha bestått eksamen, organisering av oppgjørsfunksjonen,
plikt til å skrive regning for medgått tid, vandelskrav for eiendomsmeglerfullmektiger,
og videresalg av kjøperposisjoner til fast eiendom – presisering
av eiendomsmeglingslovens anvendelsesområde.
Lovforslaget i proposisjonens punkt 4.3 gir hjemmel
for departementet til i forskrift å fastsette at personer som ikke
ennå har bestått medhjelpereksamen, kan arbeide som medhjelper i en
begrenset periode. En slik ordning vil etter departementets vurdering
møte et behov for større fleksibilitet ved ansettelsen av medhjelpere
i eiendomsmeglingsbransjen, samtidig som medhjelper før eksamen
vil kunne opparbeide seg relevant kunnskap og erfaring.
Lovforslaget i punkt 4.4 medfører at oppgjørsmedhjelpere
kan gjennomføre det økonomiske oppgjøret også i eiendomsmeglingsforetak
som selv gjennomfører det økonomiske oppgjøret. Dette imøteser et
fra eiendomsmeglingsbransjen uttrykt behov for større fleksibilitet
med hensyn til organiseringen av oppgjørsfunksjonen, og bidrar videre
til at oppgjørsmedhjelpere i foretak som utfører oppgjøret internt,
får samme kompetanse som oppgjørsmedhjelpere i foretak som opptrer
som kontraktsmedhjelper for andre eiendomsmeglingsforetak.
Lovforslaget i punkt 4.7 klargjør at omsetning
at mellommannsvirksomhet knyttet til omsetning av kjøperposisjoner
faller inn under eiendomsmeglingslovens virkeområde.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen deler vurderingen
om at det vil være hensiktsmessig at personer som ennå ikke har bestått
medhjelpereksamen, kan arbeide som medhjelpere i et begrenset tidsrom
før medhjelpereksamen avlegges. En slik løsning vil gi mulighet
til å opparbeide seg praktisk relevant erfaring som kan være nyttig
ved avleggelse av eksamen, og vil kunne gi det enkelte foretak fleksibilitet
med hensyn til organiseringen av medhjelperfunksjonen. Komiteen viser
imidlertid til at intensjonen med eksamenen er å heve kompetansenivået
i bransjen, og mener således at det er avgjørende at den nye hjemmelen
ikke fører til utstrakt bruk av midlertidige ansettelser av medhjelpere
uten eksamen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens
vurdering om at det normalt bør være en forutsetning ved ansettelsen
at medhjelperen er i ferd med, eller har som intensjon i løpet av
kort tid, å avlegge eksamen. Flertallet støtter videre
at Finanstilsynet, som ledd i sitt alminnelige tilsyn med eiendoms-meglerforetakene,
kontrollerer at bruken av medhjelpere uten avlagt eksamen ikke medfører en
utstrakt bruk av midlertidige ansettelser som i realiteten vil undergrave
eiendomsmeglingslovens formål om kompetanseheving.
I rapport framlagt 22. juni 2007 av Finanstilsynet,
Oslo Børs og Økokrim vedrørende samarbeidet mellom de tre institusjonene
om bekjempelse av verdipapirkriminalitet, fremmes blant annet forslag
om å gi Økokrim elektronisk tilgang til verdipapirregisteret. Rapporten
viser til at tilgang på detaljert økonomisk og personlig informasjon
er viktig for å kunne avdekke verdipapirkriminalitet. Effektivitet
innen bekjempelse av verdipapirkriminalitet forutsetter blant annet
at det kan kreves informasjon fra aktører som har taushetsplikt,
samt at institusjonene som arbeider med bekjempelse av verdipapirkriminalitet,
har effektiv tilgang til informasjon i relevante offentlige registre
og databaser.
I rapporten er det videre vist til at etterforskning av
verdipapirkriminalitet ofte handler om å knytte transaksjoner i
finansielle instrumenter til konkrete personer på et gitt tidspunkt.
Det må videre etableres visshet for at vedkommende har handlet på
en måte som bryter med regelverket, for eksempel handlet på innsideinformasjon, eller
drevet med eller medvirket til markedsmanipulasjon. Slik etterforskning
vil ofte kreve sammenstilling av store mengder transaksjonsdata
for eksempel fra børsens handelssystemer og fra verdipapirregisteret.
Dette betyr at en vesentlig forutsetning for myndighetenes evne
til å lykkes med denne typen etterforskning er at det foreligger
effektiv tilgang til ulik registerinformasjon.
I rapporten vurderes blant annet om Finanstilsynet,
Oslo Børs og Økokrim har nok tilgang til informasjon i relevante
offentlige registre og databaser. En viktig informasjonskilde i
forbindelse med undersøkelser av mulig verdipapirkriminalitet er
data fra verdipapirregisteret. Verdipapirregisteret brukes først
og fremst som kilde til å finne hvem som har kjøpt eller solgt aksjer
eller andre finansielle instrumenter på en gitt dato eller i en
gitt periode. Per i dag har både Oslo Børs og Finanstilsynet elektronisk
tilgang til Verdipapirsentralens verdipapirregister, mens Økokrim
mangler slik elektronisk tilgang. Mangel på tilgang til verdipapirregisteret
for Økokrim nødvendiggjør derfor regelmessig ekstern bistand under
etterforskningen. I praksis kontaktes Finanstilsynet med forespørsel
om bistand. Selv om Finanstilsynet er velvillige til å yte bistand,
er dette en lite praktisk fremgangsmåte som medfører dobbeltarbeid
og forsinkelser. En slik fremgangsmåte svekker dermed effektiviteten
i kontrollkjeden generelt og i etterforskningen spesielt.
I brev fra Finansdepartementet 29. mars 2010 gis
Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide utkast til lov- og/eller forskriftsendring
slik at Økokrim gis elektronisk tilgang til verdipapirregisteret, samt
å utarbeide utkast til høringsnotat.
I høringsnotat 29. september 2010 foreslår Finanstilsynet
at Økokrim gis elektronisk tilgang til verdipapirregisteret gjennom
endring i lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter (verdipapirregisterloven).
Se proposisjonens punkt 5.2–5.6 for omtale av gjeldende
rett, høringen, og departementets vurdering.
Ved nær sagt samtlige saker hvor det foreligger mistanke
om brudd på verdipapirhandelloven, utgjør data fra verdipapirregisteret
en sentral faktor i etterforskningen. Mangel på egen elektronisk
tilgang til verdipapirregisteret for politiet gjør informasjonsinnhentingen
lite praktisk og medfører i realiteten dobbeltarbeid og forsinkelser.
Dette svekker effektiviteten i kontrollkjeden generelt og i etterforskningen spesielt.
Elektronisk tilgang vil virke effektiviserende både
for politiet og for kontrollkjeden generelt, i tillegg til at det
vil kunne bidra til å heve kvaliteten på etterforskningen.
I likhet med Finanstilsynet legger departementet til
grunn at det må foretas mindre tekniske justeringer for å gi politiet
tilgang til registeret, men at det ikke vil påløpe vesentlige kostnader.
Departementet antar at de økonomiske besparelsene som følger av
forslaget, vil overstige kostnadene ved omleggingen.
Komiteen er positiv
til forslaget om at Økokrim gis elektronisk adgang til opplysninger i
norske verdipapirregister. Komiteen slutter seg også
til vurderingen om at tilgangen må gjelde uten at kravene i straffeprosessloven
er oppfylt. Komiteen viser til at etterforskning
av verdipapirkriminalitet ofte handler om å knytte transaksjoner
i finansielle instrumenter til konkrete personer på gitte tidspunkt
og at slik etter-forskning ofte krever sammenstilling av transaksjonsdata.
Det er da avgjørende at det foreligger en effektiv tilgang til ulik
registerinformasjon. Komiteen mener forslaget om tilgang
til opplysninger i verdipapirregisteret er et egnet bidrag til å
rasjonalisere effektiviseringsarbeidet av økonomisk kriminalitet. Komiteen slutter
seg til at politiet som etat gis samme tilgang til verdipapirregisteret,
og forutsetter at politiet etablerer gode og praktiske rutiner for tilgang,
slik at denne begrenses til personer og enheter som har behov for
dette i forbindelse med sitt arbeid.
Stortinget sluttet seg 11. mars 2010 ved behandlingen
av Prop. 12 L (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009), til
Justisdepartementets forslag til ny politiregisterlov, se Innst.
139 L (2009–2010).
Finansdepartementet ba i brev 26. august 2010 Finanstilsynet
om å utarbeide høringsnotat om tilpasning av bestemmelser om vandelskontroll på
finansmarkeds-området til ny politiregisterlov. Finans-tilsynets
høringsnotat ble oversendt Finansdepartementet i brev 3. januar
2011.
Den nye politiregisterloven skal etter planen
tre i kraft 1. juli 2012.
Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat
på høring ved brev 21. januar 2011. Høringsfristen var 15. april
2011.
Se proposisjonens punkt 6.3–6.6 for omtale av gjeldende
rett, høringen, og departementets vurdering.
Endringene i bestemmelsene om politiattest er rent
tekniske og medfører ingen realitetsendringer. Forslaget vil ikke
ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Se proposisjonens punkt 7.1–7.6 for omtale av overtredelser
av reglene om løpende informasjonsplikt, unntak fra konsolideringsbestemmelsen
i verdipapirhandel-loven § 9-21 annet ledd nr. 2, oppretting av
begrepsbruk i verdipapirhandelloven, endring av bestemmelser som
viser til Kredittilsynet, oppretting av inkurie i forsikrings-virksomhetsloven
§ 12-11, og oppretting av inkurie i eiendoms-meglingsloven § 8-9.
Departementet legger til grunn at forslagene
i dette kapittelet ikke har noen økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringen forslag.
Av regnskapsloven § 7-30b følger at det skal
opplyses om vesentlige transaksjoner mellom nærstående parter. Etter
bestemmelsens fjerde ledd kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser
om definisjonen av nærstående parter. Av forskrift om overgangsregler
mv. til lov 25. juni 2010 nr. 33 om endringer i regnskapsloven og
enkelte andre lover følger at opplysningskravet gjelder for regnskapsår påbegynt
1. august 2010 eller senere.
I forskrift 17. juli 1998 nr. 56 til utfylling
og gjennomføring av regnskapsloven § 7-30b-1 er det gitt en definisjon
av nærstående parter som svarer til definisjonen som var i kraft
etter internasjonale regnskapsstandard (IAS) 24 ved forskriftens
ikrafttredelse.
Se proposisjonens punkt 8.2–8.4 for omtale av EØS-rett,
brev fra Den norske Revisorforening til Finansdepartementet, og
Finanstilsynets vurdering.
Finanstilsynets forslag har ikke vært på høring, jf.
utredningsinstruksen pkt. 5.4 b.
Departementet viser til at det statlige eierskapet i
Norge er relativt omfattende. Kravet til opplysninger om transaksjoner
med nærstående parter vil dermed kunne være mer byrdefullt å oppfylle
for helt eller delvis statlig eide selskaper i Norge enn i andre
land. Samtidig er det fastsatt unntak fra kravet til å opplyse om
transaksjoner med nærstående parter for helt eller delvis statlig
eide foretak som benytter internasjonale regnskapsstandarder. Departementet
viser til at Revisorforeningen og Finanstilsynet vurderer det som
uheldig at det gjelder et strengere rapporteringskrav for helt eller
delvis statlig eide foretak som rapporterer etter regnskapsloven enn
for foretak som rapporterer etter internasjonale regnskapsstandarder.
Departementet mener derfor at det bør vurderes nærmere om det kan
være ønskelig å fastsette visse unntak fra opplysningskravet for
førstnevnte gruppe av foretak.
Som påpekt av Finanstilsynet, kan det ikke fastsettes
slike unntak i forskrift uten at det først er vedtatt endringer
i forskriftshjemmelen. Departementet fremmer i proposisjonen forslag
om at det vedtas slike endringer. For å ha mulighet til å vurdere
nærmere om ev. unntak helt eller delvis bør gjøres gjeldende for
regnskapsåret 2011, har det ikke vært praktisk mulig å sende forslaget
til forskriftshjemmel på høring før lovforslaget fremmes. Departementet
vil imidlertid sende Finanstilsynets forslag til forskriftsendringer
om mulige unntak fra opplysningskravet på høring.
Forslaget om endring av forskriftshjemmelen medfører
ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige
eller private. Dersom det vedtas forskrift som helt eller delvis unntar
offentlig eide foretak fra opplysningskravet, vil det kunne innebære
en viss besparelse for slike foretak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 13
annet ledd ved å redusere kravet om oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale,
herunder primærdokumentasjon, fra ti til fem år.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i bokføringsloven,
verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m.
I
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Kredittilsynet»
endres til «Finanstilsynet» og «Kredittilsynets» endres til «Finanstilsynets»:
1. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16a
annet ledd2. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner § 2b-4 annet ledd3. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere
§ 13 annet ledd4. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper §
7-2 fjerde ledd6. lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff § 412 nr. 47
II
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 3 tredje
ledd nytt annet punktum lyde:
Ved søknad om tillatelse
etter første ledd skal det for personer med stilling eller verv
som nevnt i første punktum legges frem ordinær politiattest etter
politiregisterloven § 40. Det skal også legges frem ordinær politiattest
etter politiregisterloven § 40 for personer som tiltrer slik stilling
eller slikt verv etter søknadstidspunktet.
III
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal
§ 8a annet ledd nytt annet punktum lyde:
Ved søknad om tillatelse
etter § 8 første og annet ledd skal det for personer med stilling
eller verv som nevnt i første punktum legges frem ordinær politiattest
etter politiregisterloven § 40. Det skal også legges frem ordinær
politiattest etter politiregisterloven § 40 for personer som tiltrer
slik stilling eller slikt verv etter søknadstidspunktet.
IV
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 11 fjerde ledd første punktum skal
lyde:
Hovedstyret kan bestemme at den som skal utføre arbeid
eller tjeneste for banken, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør
til banken, må fremlegge uttømmende politiattest etter
politiregisterloven § 41 nr. 1 dersom sikkerhetsmessige
hensyn tilsier det.
§ 11 fjerde ledd tredje punktum oppheves. Nåværende
fjerde punktum blir nytt tredje punktum.
V
I lov 13. mai 1988 nr 26 om inkassovirksomhet og
annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 30 første ledd lyde:
Tilsyn med inkassovirksomhet
som drives i medhold av en inkassobevilling etter § 5, føres av
Finans-tilsynet etter finanstilsynsloven.
VI
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2-2 sjette ledd første punktum
skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring
og avgrensning av bestemmelsene i §§ 2-2 til 2-6, herunder regler
med retningslinjer for egnethetsvurderingen etter § 2-4,
og om innhenting av ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40.
§ 2a-3 første ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Ved søknad om tillatelse etter første punktum skal
det for personer med stilling eller verv som nevnt i annet punktum
legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
Det skal også legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40 for personer som tiltrer slik stilling eller slikt verv etter søknadstidspunktet.
§ 2d-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Finanstilsynet skal føre tilsyn med finansstiftelser og
deres virksomhet etter reglene i finanstilsynsloven.
§ 3-3 tredje ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde-:
Ved søknad om tillatelse etter første ledd skal
det for personer med stilling eller verv som nevnt i første punktum
legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
Det skal også legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40 for personer som tiltrer slik stilling eller slikt verv etter
søknadstidspunktet.
§ 4b-2 tredje ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om betalingsforetaks organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold,
sikring av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for
tillatelse, tilbakekall av tillatelse, nemndsbehandling av tvister, tilsyn
og innhenting av ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40.
§ 4c-3 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om e-pengeforetak, herunder regler om organisering, virksomhet,
kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, innløsning av elektroniske
penger, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse,
tilbakekall av tillatelse, nemndsbehandling av tvister, tilsyn
og innhenting av ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40.
VII
I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere
gjøres følgende endringer:
§ 4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved søknad om autorisasjon som regnskapsfører skal
det legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven §
40.
§ 12 annet ledd skal lyde:
Finanstilsynsloven § 10 annet ledd om
tvangsmulkt gjelder for pålegg etter første ledd.
VIII
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal
§ 7-30 b fjerde ledd lyde:
Departementet kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter og
bestemmelser om at regnskapspliktige som direkte eller indirekte
eies helt eller delvis av offentlig myndighet, kan unnlate å gi
opplysninger som kreves etter første ledd.
IX
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
skal § 3-4 nytt annet ledd lyde:
Ved søknad om godkjenning
som registrert eller statsautorisert revisor skal det legges frem
ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
X
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter gjøres følgende endringer:
§ 4-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Personer som nevnt i første ledd skal fremlegge ordinær
politiattest etter politiregisterloven § 40.
§ 5-2 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Den som erverver betydelig eierandel etter reglene
i første og annet ledd, skal fremlegge ordinær politiattest etter
politiregisterloven § 40 dersom Finanstilsynet ber om det.
Ny § 8-4 skal lyde:
§ 8-4 Tilgang til opplysninger i registeret
Politiet skal ha elektronisk tilgang til opplysninger
i norske verdipapirregister. Søk i verdipapirregister skal kun skje
ut fra politiets behov for opplysninger i forbindelse med forebygging
og bekjempelse av kriminalitet.
Finanstilsynet skal ha elektronisk tilgang til
opplysninger i norske verdipapirregister. Søk i verdipapirregister
skal kun skje ut fra Finanstilsynets behov for opplysninger i forbindelse
med tilsynsoppgaver.
Norsk regulert marked skal ha elektronisk tilgang
til opplysninger i norske verdipapirregister. Søk i verdipapirregister
skal kun skje ut fra norsk regulert markeds behov for å overvåke
markedet i henhold til børsloven § 27.
XI
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjøres
følgende endringer:
§ 4 nr. 8 skal lyde:
8. Oppbevaring: Dokumentasjon, bokførte
opplysninger og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares
så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering.
Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for
å lese materialet.
I § 5 første ledd første punktum skal innledningen lyde-:
For hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og
ikke sjeldnere enn hver fjerde måned, skal den bokføringspliktige
være i stand til å kunne utarbeide:
I § 5 annet ledd første punktum skal innledningen lyde-:
For hver periode med pliktig regnskapsrapportering skal den
bokføringspliktige i tillegg være i stand til å kunne utarbeide:
§ 5 annet ledd nr. 2 og nytt nr. 3 skal lyde:
2. spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser,
3. spesifikasjon av elimineringer og andre posteringer
ved utarbeidelse av konsernregnskap.
§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Regnskapssystemet skal kunne gjengi spesifikasjoner av
pliktig regnskapsrapportering som nevnt i første og annet
ledd på papir. Departementet kan i forskrift fastsette
krav til annen gjengivelse.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Sporbarhet
Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra dokumentasjonen
via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det
skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt
i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen
for de enkelte bokførte opplysningene.
Dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være
nummererte eller identifisert på annen måte som gjør det
mulig å kontrollere at den er fullstendig.
Dokumentasjon av kontrollsporet, herunder hvordan
systemgenererte poster kan etterprøves, skal foreligge i de tilfellene
det er nødvendig for å kunne kontrollere bokførte opplysninger på
en enkel måte.
Departmentet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra
kravet i annet ledd om nummerering av dokumentasjon.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette krav til dokumentasjon
av elektroniske forsystem.
§ 11 overskriften skal lyde:
Dokumentasjon av balansen mv.
§ 11 første ledd skal lyde:
Ved utarbeidelse av årsregnskap og næringsoppgave skal
det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de
er ubetydelige. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for skattemessige
verdier som ikke er dokumentert i øvrige ligningsoppgaver.
§ 11 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt
annet ledd
§ 12 skal lyde:
§ 12 Krav til språk
Spesifikasjoner og dokumentasjon som nevnt i § 13
første ledd nr. 2 og 3, som er utarbeidet av den bokføringspliktige,
skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk, med mindre departementet
i forskrift eller ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.
§ 13 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
2. spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som
nevnt i § 5, eller bokførte opplysninger som er nødvendig
for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering,
3. dokumentasjon av bokførte opplysninger og slettede opplysninger,
dokumentasjon av kontrollsporet mv. og dokumentasjon
av balansen,
§ 13 første ledd nr. 7 skal lyde:
7. utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon
som følger varen eller sendes til kjøper på annen måte,
§ 13 annet ledd skal lyde:
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4
skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskaps-årets slutt. Regnskapsmateriale
som nevnt i første ledd nr. 5 til 8 skal oppbevares i Norge i tre
år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Originalt
regnskapsmateriale kan erstattes ved overføring av regnskapsinformasjon
til andre media hvis muligheten til å etterprøve pliktig regnskapsrapportering
i regnskapsmaterialets oppbevaringstid ikke svekkes. Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere krav til oppbevaringsmedier.
§ 13 femte ledd skal lyde
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre
unntak fra bestemmelsene i annet ledd om oppbevaringssted
og oppbevaringstid.
Ny § 13 b skal lyde:
§ 13 b Elektronisk tilgjengelighet
Bokførte opplysninger etter § 7 første ledd som
i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig
elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre
unntak fra bestemmelsene i første ledd.
§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:
Kontrollmyndighetene kan kreve regnskapsmateriale
som ikke er på norsk, svensk, dansk eller engelsk oversatt til et
av disse språkene. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
krav til oversettelsen.
XII
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal innledningen
i § 412 nr. 47 lyde:
47. I lov 7. desember
1956 nr. 1 om tilsynet med finans-institusjoner mv. gjøres
følgende endringer:
XIII
I lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling
gjøres følgende endringer:
§ 3-3 tredje ledd skal lyde:
De personer som er omfattet av første ledd, skal
i søknaden om tillatelse fremlegge ordinær politiattest etter
politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene
for at vedkommende ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene
eller gjeldsforhandling. Slik dokumentasjon skal også legges
frem for personer som etter søknadstidspunktet tiltrer slik stiling
som nevnt i første ledd.
§ 7-2 tredje ledd skal lyde:
Personer som er omfattet av første ledd nr. 1 og 2 skal
før registrering fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene for at vedkommende
ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling. Slik
dokumentasjon skal også legges frem for personer som etter søknadstidspunktet tiltrer
slik stilling som nevnt i første ledd.
XIV
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd nytt annet og tredje
punktum skal lyde-:
Ved søknad om tillatelse etter første ledd skal
det for personer med stilling eller verv som nevnt i første punktum
legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
Det skal også legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40 for personer som tiltrer slik stilling eller slikt verv etter
søknadstidspunktet.
§ 12-11 tredje ledd skal lyde:
Minstekrav til premieavsetning og avsetning
for ikke avløpt risiko beregnes etter regler fastsatt av Kongen
i forskrift.
XV
I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres
følgende endringer:
§ 1-2 annet ledd nytt nr. 6 skal
lyde:
6. omsetning av avtale om erverv av rettigheter
som nevnt i nr. 1 til 5.
§ 2-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Personer som nevnt i første og annet ledd skal legge
frem uttømmende politiattest etter politiregisterloven
§ 41 nr. 1.
§ 2-9 femte ledd oppheves.
Nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.
§ 4-2 annet ledd skal lyde:
(2) Søkeren må fremlegge politiattest som nevnt i § 2-9 tredje
ledd.
§ 4-2 sjette ledd oppheves.
§ 4-3 annet ledd skal lyde:
(2) Søkeren må fremlegge politiattest som nevnt i § 2-9 tredje
ledd.
§ 4-3 sjette ledd oppheves.
§ 4-4 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift fastsette krav til eksamen
som nevnt i første og annet ledd og fastsette unntak fra
kravet om at eksamen må være bestått på ansettelsestidspunktet.
Videre kan departementet i forskrift fastsette krav til tilsyn med
oppgjørsmedhjelper som utfører oppgjør.
§ 6-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Annet ledd er ikke til hinder for at oppdrag utføres
av eiendomsmeglerfullmektig som nevnt i § 4-5 tredje ledd
under tilsyn av ansvarlig megler for oppdraget eller at
oppgjør utføres av medhjelper som har bestått eksamen i oppgjør,
jf. § 4-4 andre ledd.
§ 8-9 første punktum skal lyde:
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt
i eller i medhold av §§ 2-1, 2-2, 3-1, 3-2, 3-6,
4-5, 5-1, 5-2, 5-3, 6-3 tredje og fjerde ledd, 7-2 første ledd,
7-4 tredje ledd og 8-1 straffes med bøter eller fengsel inntil 3
år, eller inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter.
XVI
I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder gjøres
følgende endringer:
§ 10 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Personer som nevnt i annet ledd skal fremlegge
ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
§ 17 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Den som erverver betydelig eierandel etter reglene
i første og annet ledd, skal fremlegge ordinær politiattest etter
politiregisterloven § 40 dersom Finans-tilsynet ber om det.
XVII
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 3-6 nytt tredje til sjette ledd
skal lyde:
(3) Utsteder av aksjer skal uten ugrunnet opphold
sende en ajourført oversikt over personer som nevnt i første ledd
til Finanstilsynet eller den Finans-tilsynet utpeker. Oversikten
skal også omfatte foretak som eier aksjer i vedkommende utstederforetak,
og som på grunn av eierskapet er representert i utstederforetakets
styre. Meldingen skal inneholde personens eller foretakets navn,
personnummer, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer, adresse,
type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.
(4) Personer og foretak som nevnt i første ledd skal
uten ugrunnet opphold sende Finanstilsynet eller den Finanstilsynet
utpeker en ajourført oversikt over vedkommendes nærstående som nevnt
i § 2-5 nr. 1, 2 og 4 dersom disse innehar aksjer utstedt av vedkommende
selskap eller selskap i samme konsern. Oversikten skal også omfatte
nærstående som nevnt i første ledd som innehar lån i henhold til
aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner
eller tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer i vedkommende selskap
eller selskap i samme konsern, uavhengig av om det finansielle instrumentet
gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør.
(5) Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker
kan utarbeide og offentliggjøre oversikter som inneholder navn på
personer og foretak som nevnt i første ledd, samt type tillitsverv
eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.
(6) Denne paragraf gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for aksjer opptatt
til handel på regulert marked i en utsteder med Norge som hjemstat.
Norge skal anses som hjemstat for utstedere som nevnt i § 5-4 annet
til fjerde ledd. Der Norge er vertsstat for en utsteder, gjelder
hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i
dette kapittel.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2 Primærinnsiders meldeplikt
(1) Personer som nevnt i § 3-6 første ledd skal straks
gi melding om kjøp, salg, bytte eller tegning av aksjer utstedt
av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder
for selskapets handel med egne aksjer. Foretak som eier børsnoterte
aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert
på regulert marked, og som på grunn av eierskapet er representert
i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer.
Meldingen skal sendes senest innen åpningen av regulert marked dagen
etter at kjøp, salg, bytte eller tegning har funnet sted. Meldingen
skal sendes til Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker.
(2) Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven
§ 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, inngåelse, bytte, kjøp eller
salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet
til aksjer som nevnt i første ledd. Meldeplikten gjelder uavhengig
av om det finansielle instrumentet gir rett til fysisk eller finansielt
oppgjør.
(3) Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder
vedkommendes nærstående som nevnt i § 2-5 nr. 1, 2 og 4, samt
slik handel som gjelder slektninger som vedkommende på tidspunktet
for den meldepliktige handel har delt husholdning med i minst ett år.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra
reglene i denne paragraf.
Nåværende § 4-2 blir ny § 4-3.
I ny § 4-3 oppheves første ledd. Nåværende annet til tiende
ledd blir nye første til niende ledd. Nytt syvende ledd første punktum
skal lyde:
(7) Denne paragrafen og forskrifter fastsatt i medhold
av denne paragrafen gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis.
Nåværende § 4-3 blir ny § 4-4.
Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4 krav til melding
(1) Melding etter § 4-2 skal inneholde
opplysninger om:
1. navn på den meldepliktige,
2. bakgrunn for meldingen,
3. navn på utsteder,
4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,
5. type transaksjon,
6. tidspunkt og marked for transaksjonen,
7. kurs og volum på transaksjonen og
8. beholdning etter transaksjonen.
(2) Melding etter § 4-3 skal inneholde
opplysninger som fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Finanstilsynet eller den Finanstilsynet utpeker skal
offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse på en måte
som angitt i § 5-12.
(4) Melding etter dette kapittel kan
gis på norsk eller engelsk.
§ 5-3 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om utsatt offentliggjøring
§ 5-4 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Norge er hjemstat for utsteder fra land utenfor EØS som
har utstedt instrumenter som nevnt i annet ledd nr. 1 eller 2, når
Norge er det landet i EØS hvor
1. verdipapirene tilbys til offentligheten
for første gang, eller
2. det søkes om opptak til notering på et regulert marked
for første gang.
Utsteder som nevnt i første punktum kan velge Norge
som hjemstat dersom én av hendelsene i første punktum nr. 1 og 2
har funnet sted i Norge og den andre i en annen EØS-stat.
(4) Norge er hjemstat for utsteder som ikke er omfattet
av annet og tredje ledd, dersom utsteder har valgt
Norge som hjemstat. Slik utsteder må enten ha forretningskontor
i Norge eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel
på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat etter
denne bestemmelsen skal gjelde i minst tre år, med mindre
de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på
regulert marked.
§ 5-4 sjette ledd annet punktum og syvende ledd skal lyde:
§§ 5-5 til 5-11 gjelder heller ikke for utsteder som bare
utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 100
000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, eller
for utstedere av verdipapirfond.
(7) Dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse,
gjelder §§ 5-5 til 5-14 og regler fastsatt i medhold av disse bestemmelsene
tilsvarende egenkapitalbevis så langt det passer.
§ 5-10 femte ledd skal lyde:
(5) Långivermøtet kan holdes i en annen EØS-stat enn Norge
såfremt pålydende pr. obligasjon er minst 100 000 euro,
eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet,
og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig for at långiverne kan
utøve sine rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten.
§ 5-11 oppheves.
§ 5-13 sjette ledd skal lyde:
(6) Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på minst 100
000 euro eller, for obligasjoner i en annen verdi enn
euro med en pålydende verdi som minst tilsvarer 100 000 euro
på utstedelsesdagen, opptas til notering på et regulert marked i
Norge, skal utsteder offentliggjøre opplysningene enten på norsk eller
engelsk.
§ 7-2 første punktum skal lyde:
Ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer
som rettes til 150 personer eller flere i det
norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp på minst 1
000 000 euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal
det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapittelet.
§ 7-4 nr. 4 skal lyde:
4. tilbudet fremsettes i forbindelse med fusjon, fisjon
eller annen deling av selskapet mellom aksjeeierne, forutsatt
at det foreligger et dokument som prospektmyndigheten anser
at gir tilsvarende opplysninger som det som følger av
§ 7-13,
§ 7-4 nr. 6 og 7 skal lyde:
6. tilbudet gjelder verdipapirer som tilbys som vede-rlag
ved oppkjøp, forutsatt at det foreligger et dokument som prospektmyndigheten
anser at gir tilsvarende opplysninger som det som følger av
§ 7-13,
7. tilbudet gjelder utbytte til eksisterende aksjeeiere utbetalt
i form av aksjer av samme klasse som de aksjer slikt utbytte utbetales
for, forutsatt at det foreligger et dokument med opplysninger
om aksje-klasse, antall aksjer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
§ 7-4 nr. 9 og 10 og nytt nr. 11 skal lyde:
9. tilbudet rettes til nåværende eller tidligere
ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiveren eller fra annet
selskap i samme konsern, forutsatt at vedkommende selskap har
hovedkontor eller forretningskontor i et EØS-land eller et tredjeland godkjent
av prospektmyndigheten, og at det foreligger et dokument
som inneholder opplysninger om type og antall verdipapirer samt
bakgrunn og vilkår for tilbudet,
10. tilbudet gjelder verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser
med pålydende eller krav på vederlag på minst 100 000 euro,
11. tilbudet gjelder salg gjennom verdipapirforetak, der
verdipapirforetaket har avtale med utsteder om bruk av gyldig prospekt,
jf. § 7-12.
§ 7-4 nytt annet ledd skal lyde:
(2) På forespørsel fra utsteder skal verdipapirforetak
opplyse om navngitte kunder er kategorisert som profesjonelle eller
ikke-profesjonelle, når dette er nødvendig for å avklare om det
er prospektplikt.
§ 7-5 nr. 5 skal lyde:
5. verdipapirer som noteres i forbindelse med fusjon, fisjon
eller annen deling av selskapet mellom aksjeeierne, forutsatt
at det foreligger et dokument som prospektmyndigheten anser
at gir tilsvarende opplysninger som det som følger av § 7-13,
§ 7-5 nr. 7 og 8 skal lyde:
7. verdipapirer som tilbys som vederlag ved oppkjøp,
forutsatt at det foreligger et dokument som prospektmyndigheten
anser at gir tilsvarende opplysninger som det som følger
av § 7-13,
8. aksjer som tilbys vederlagsfritt
til eksisterende aksjeeiere, og utbytte utbetalt i form
av aksjer i samme klasse som de aksjer slikt utbytte utbetales for,
forutsatt at nevnte aksjer er i samme klasse som allerede noterte
aksjer, og at det foreligger et dokument med opplysninger
om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
§ 7-6 annet ledd skal lyde:
(2) Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for tilbud om ikke-aksjerelaterte
verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av
kredittinstitusjoner, og som gjelder et totalbeløp tilbudt
i EØS-land på mindre enn 75 000 000 euro
beregnet over en periode på 12 måneder.
§ 7-7 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. tilbud fremsatt i EØS-land og som samlet gjelder beløp
på minst 5 000 000 euro beregnet over en periode
på 12 måneder,
§ 7-7 første ledd nr. 5 skal lyde:
5. tilbud som gjelder beløp under 5 000
000 euro, forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter
bestemmelsene i medhold av § 7-13 annet ledd og §§ 7-14 til 7-21.
§ 7-12 første ledd skal lyde:
(1) Et godkjent prospekt kan benyttes i 12 måneder etter godkjenningen, forutsatt
at det utarbeides tillegg i samsvar med § 7-15.
§ 7-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Et godkjent registreringsdokument
kan benyttes i 12 måneder etter godkjenningen,
forutsatt at det utarbeides tillegg i samsvar med § 7-15
eller at tilsvarende opplysninger fremkommer i et verdipapirdokument.
§ 7-13 annet ledd skal lyde:
(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler for
innholdet i EØS-prospekter, herunder hvilke utstedere eller
tilbud som kan følge forenklede krav.
§ 7-14 annet ledd skal lyde:
(2) Opplysninger som er offentliggjort og innsendt
etter § 5-12 første ledd, kontrollert etter § 7-7 eller
registrert etter § 7-10, kan anses som del av prospektet ved at
det henvises til disse. I så fall må det foreligge en referanseliste
som viser hvor de relevante opplysningene fremgår. Henvisninger
kan ikke gjøres i prospektets sammendrag.
§ 7-15 første punktum skal lyde:
Enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet
som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer
mellom tidspunktet for godkjenningen av prospektet
og tidspunktet for akseptsperiodens utløp eller opptaket til notering, det
alternativet som inntrer sist, skal fremgå av et tillegg
til prospektet.
§ 7-16 skal lyde:
Utelatelse av visse opplysninger
(1) Prospektmyndigheten kan tillate
at enkelte opplysninger utelates i et prospekt
1. dersom offentliggjøring av opplysningene er i strid
med allmenne hensyn
2. dersom offentliggjøring av opplysningene fører til at
utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at utelatelsen
ikke vil kunne virke villedende på offentligheten med hensyn til
forhold som er av vesentlig betydning for vurderingen av utstederen,
tilbyderen, eventuelle garantister eller verdipapirene,
3. dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan
innvirke på vurderingen av utstederens, tilbyderens og eventuelle
garantisters økonomiske stilling og utsikter,
4. dersom informasjonen ikke er relevant på bakgrunn av
utstederens virksomhet eller juridiske form, eller de aktuelle verdipapirene,
og det ikke finnes tilsvarende opplysninger som kan anses relevante
på bakgrunn av virksomheten mv.
(2) Når verdipapirene er garantert av en EØS-stat,
kan opplysninger om garantisten utelates.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om utelatelse av opplysninger i prospekt.
§ 7-19 annet ledd nr. 3 skal lyde:
3. gjøres tilgjengelig elektronisk på hjemmesiden
til tilbyderen, markedsplassen eller eventuelle
verdipapirforetak som plasserer tilbudet, eller
§ 7-19 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Ved offentliggjøring etter annet ledd nr.
1, 2 eller 4 skal prospektet også offentliggjøres elektronisk etter
annet ledd nr. 3.
Nåværende tredje til sjette ledd blir nye fjerde til syvende
ledd.
§ 7-21 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom det offentliggjøres tillegg som nevnt i § 7-15,
kan aksept av tilbudt gjort før tillegget ble offentliggjort tilbakekalles
innen to dager etter slik offentliggjøring dersom den nye
omstendigheten, feilen eller unøyaktigheten som nevnt i § 7-15 fremkom før
akseptfristens utløp og før levering av verdipapirene. Siste dato
for tilbakekall av aksepten skal angis i tillegget.
§ 8-2 første ledd skal lyde:
(1) Ansatte kan ikke utstede eller handle for egen regning
med finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd
nr. 4 og § 2-2 annet ledd nr. 3. Dette gjelder likevel ikke erverv
av opsjoner på aksjer eller egenkapitalbevis i
arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foretaket. Andre
finansielle instrumenter, med unntak av andeler i verdipapirfond,
kan avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.
§ 8-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ansatte kan ikke kjøpe finansielle instrumenter av
arbeidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter til
arbeidsgiverforetaket. Tilsvarende gjelder for verdipapirfond som
arbeidsgiverforetaket er forvaltningsselskap for. Forbudet gjelder
ikke erverv av aksjer eller egenkapitalbevis utstedt
av foretaket eller rettigheter til slike aksjer eller egenkapitalbevis som
er utstedt av foretaket eller erverv av andeler i verdipapirfond
som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.
§ 9-1 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr.
1 til 6 som ytes på forretningsmessig basis i forbindelse med andeler
i selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav
a, b, c og e og andeler i tilsvarende utenlandske selskaper, kan
bare ytes av foretak som har tillatelse til å yte tilsvarende investeringstjenester
etter første ledd.
(4) Bestemmelsene i kapittel 9 og 10 og forskrifter
gitt i medhold av disse, med unntak av §§ 9-23, 10-7, 10-18, 10-19
og 10-20, gjelder tilsvarende ved yting av tjenester som nevnt i
tredje ledd.
§ 9-2 annet ledd nr. 9 og nytt nr. 10 skal lyde:
9. handler for andre medlemmers regning i derivatmarkedet,
eller stiller priser for slike medlemmer, forutsatt at kontraktene
som inngås eller prisene som stilles er sikret ved at oppgjørsmedlemmer
eller oppgjørssentral fra de samme markedene trer inn som part eller
på annen måte garanterer for oppfyllelsen av kontraktene eller prisene,
10. kun yter tjenester som nevnt i § 9-1 tredje
ledd overfor kunder som påtar seg et samlet forpliktet investeringsbeløp
som minst svarer til 5 000 000 norske kroner, eller overfor kunder
etter verdipapirforskriften § 10-1 jf. § 10-2.
§ 9-9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Personer som nevnt i første punktum skal fremlegge
ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
§ 9-10 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Den som erverver betydelig eierandel etter reglene
i første og annet ledd, skal fremlegge ordinær politiattest etter
politiregisterloven § 40 dersom Finanstilsynet ber om det.
§ 9-21 annet ledd nr. 2 skal lyde:
2. er underlagt felles ledelse med et annet foretak som
nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav i. Finanstilsynet
kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.
§ 13-1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Personer som nevnt i første punktum skal fremlegge
ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
§ 13-1 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Personer som nevnt i første punktum skal fremlegge
ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 dersom Finanstilsynet
ber om det.
§ 13-1 fjerde ledd nåværende annet punktum blir nytt tredje
punktum.
§ 14-1 skal lyde:
§ 14-1 Anvendelsesområdet
Dette kapittel gjelder finansielle instrumenter som
nevnt i § 2-2 femte ledd og avtaler om handel med valuta. Departementet
kan i forskrift bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler
om andre finansielle instrumenter.
§ 15-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan delegere Finanstilsynets tilsyn med overholdelse
av §§ 5-2 og 5-3, samt forskrifter gitt for å utfylle disse
bestemmelsene, til regulert marked.
§ 17-3 annet ledd nr. 6 skal lyde:
6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3-9,
§ 3-10, § 4-1, § 5-2, § 5-3 eller § 10-11, jf.
forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
§ 17-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene
i §§ 5-2 eller 5-3, samt forskrifter gitt for å utfylle
disse bestemmelsene, kan Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr.
XVIII
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond
gjøres følgende endringer:
§ 2-5 annet ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Den som erverver betydelig eierandel etter reglene
i første ledd skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40 dersom Finanstilsynet ber om det.
§ 2-7 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Personer som nevnt i annet og tredje punktum skal
fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
§ 10-3 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
I forbindelse med vurdering av depotmottaker for fondet
skal ledende ansatte fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven
§ 40.
XIX
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer.
2. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til ulik tid.
3. Endringene i verdipapirhandelloven
§ 5-4 sjette ledd annet punktum, § 5-10 femte ledd og § 5-13 sjette
ledd gjelder ikke obligasjoner som ble opptatt til notering på regulert
marked i en EØS-stat før 31. desember 2010.
4. Departementet kan gi overgangsregler.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2012
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |