2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag

2.1.1.1 Hovedtrekk

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til fondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag og mind-re i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 2011 lå bruken av oljepenger igjen godt under forventet realavkastning av fondet.

Etter tilbakeslaget under finanskrisen har det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det normale i ni kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt opp. Ledigheten utgjør rundt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten i internasjonal økonomi fortsatt er betydelig.

Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe inn i 2012, til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. For året sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene, og veksten kan gå ytterligere litt opp neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Selv om usikkerheten rundt den videre utviklingen i Europa fortsatt er betydelig, tilsier ikke utviklingen i norsk og internasjonal økonomi at det gjennomføres særskilte tiltak i revideringen av budsjettet for 2012. Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon innebærer at anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er lavere enn lagt til grunn i fjor høst både for 2011 og 2012. Skatteanslagene er justert opp, mens anslaget for utgiftene, særlig i folketrygden, er satt noe ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatte virksomheter har regjeringen lagt opp til at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen.

Nedjusteringen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er større for 2011 enn for 2012. Etterspørselsimpulsen for 2011 og 2012 sett under ett anslås litt lavere enn i fjor høst, mens budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt.

2.1.1.2 Situasjonen i Europa

Veksten internasjonalt ser ut til å bli lavere i inneværende år enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2012. Det er særlig utviklingen i eurolandene som har trukket ned. I USA har økt økonomisk aktivitet bidratt til en viss bedring i arbeidsmarkedet. I Kina og andre framvoksende økonomier i Asia er veksten i BNP avtagende, men fremdeles langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Det anslås nå en halvering av veksten i BNP for Norges viktigste handelspartnere fra 2011 til 2012, til 1,3 pst. Dette er 1 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i fjor høst. For neste år er det utsikter til at veksten hos handelspartnerne kan gå noe opp igjen, men usikkerheten er stor.

Flere land i euroområdet er nå inne i en nedgangskonjunktur, og arbeidsledigheten stiger. De store utlånene fra Den europeiske sentralbanken til europeiske banker i desember og februar bidro til mer stabile finansmarkeder. Senere har imidlertid uroen tiltatt igjen. Rentene, særlig på spansk statsgjeld, har økt på nytt. Uroen bunner i en krevende kombinasjon av høy og økende statsgjeld og lav og fallende økonomisk vekst. I markedene stilles det spørsmål ved den politiske evnen til å håndtere situasjonen. For enkelte land, særlig Spania, har det også vært økt bekymring om bankenes finansielle situasjon.

Veksten i industrilandene er for svak til å øke sysselsettingen i vesentlig grad. I enkelte europeiske land ventes det at ledigheten vil stige ytterligere gjennom inneværende år. I USA ventes ledigheten gradvis å falle. Det er også en mer ujevn og usikker utvikling i framvoksende økonomier.

Faren for et markert tilbakeslag i internasjonal økonomi framstår som noe lavere enn mot slutten av fjoråret, men situasjonen er fortsatt skjør. På kort sikt er det høy risiko for at krisen i euroområdet kan blusse opp igjen. I Kina og India er tegnene til avtakende vekst blitt noe tydeligere. En høy oljepris kan også legge en demper på den økonomiske veksten internasjonalt. Oljeprisen anslås i denne meldingen til 650 kroner pr. fat som gjennomsnitt for 2012, opp fra 575 kroner pr. fat i nasjonalbudsjettet.

I årene før finanskrisen hadde Norge sterk vekst i inntekter, produksjon og sysselsetting. Raskt økende etterspørsel bl.a. fra land i Asia ga prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter, samtidig som vi kunne vri vår import i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene. Dette ga en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt. Høye salgspriser og en relativt god produktivitetsutvikling lettet presset på næringslivets lønnsomhet fra økte lønnskostnader. Det høye kostnadsnivået gjør imidlertid konkurranseutsatte virksomheter sårbare for svakere internasjonal vekst, fall i eksportprisene og en sterkere krone. Denne sårbarheten kom noe tydeligere fram i fjor høst da etterspørselen svekket seg hos flere av våre viktigste handelspartnere.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi har likevel holdt seg rimelig godt oppe. Varekonsumet har tatt seg markert opp på nyåret. Boligprisene har fortsatt å stige og lå i april vel 8 pst. høyere enn i april i fjor. Samtidig melder store deler av næringslivet om økt aktivitet. Etterspørselen etter varer og tjenester fra bedrifter som leverer til oljevirksomheten, er særlig høy. Det ligger an til at investeringene i oljevirksomheten kan gå ytterligere opp i inneværende år.

Bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter. Sysselsettingen har økt hvert kvartal det siste halvannet året. Arbeidsledigheten har ligget stabilt rundt 3 1/4 pst. gjennom det siste året.

Samlet sett anslås nå en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2 3/4 pst. i år og 3 pst. neste år, mens arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens lave nivå. Sammenliknet med sist høst er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien justert litt ned, mens sysselsettingsøkningen og ledigheten ser ut til å bli om lag som tidligere anslått.

Norges Bank reduserte i desember og mars styringsrenten med til sammen 0,75 prosentenheter til 1,5 pst. Banken la særlig vekt på at vekstutsiktene ute er svake og at kronen er sterk.

Gjennomføringen av inntektsoppgjørene så langt peker i retning av en samlet årslønnsvekst på 3 3/4 pst. i 2012, 1/4 prosentenhet lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2012.

2.1.1.3 Avveiingene i den økonomiske politikken

Internasjonalt preges den økonomiske situasjonen fortsatt av betydelig usikkerhet og utsikter til lav vekst. Mange er bekymret for voksende statsgjeld i industrilandene. Risikopåslagene som mange europeiske stater og banker må betale på sine lån er fortsatt høye, selv om de for noen har gått noe ned siden i fjor høst. Lavere vekst ute påvirker også norsk økonomi, og mange eksportbedrifter sliter. Høy aktivitet i oljevirksomheten og økt etterspørsel fra husholdningene bidrar likevel til å holde veksten i norsk økonomi oppe. Sysselsettingen øker, og ledigheten holder seg lav.

Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe som følge av den gunstige utviklingen i eksportprisene. Skulle eksportprisene falle, kan kostnadene bli tunge å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk.

Vi har erfaring for at økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Dette ble tydelig illustrert i 2002–2003, da høye lønnstillegg her hjemme ga økende renteforskjell og en betydelig styrking av kronen. Resultatet ble svakere konkurranseevne og en nedgang i sysselsettingen i industrien på om lag 25 000 personer før nedgangen stoppet opp igjen mot slutten av 2004. Rentenivået er svært lavt i mange av landene rundt oss. Svake vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, vil renten kunne øke. Samtidig øker presset på kronen og konkurranseutsatt sektor.

De nærmeste årene er det utsikter til god vekst i norsk økonomi, samtidig som kapitalen i Statens pensjonsfond utland ligger an til å vokse markert. Dette taler for at bruken av oljeinntekter bør holdes under 4-prosentbanen i en periode framover.

Noen år fram i tid vil den sterke veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland trolig avta, både som følge av lavere petroleumsproduksjon og en antatt lavere oljepris enn i dag. Det vil gi mindre rom for å øke bruken av oljeinntekter fra det ene budsjettet til det neste. Samtidig innebærer aldringen av befolkningen høyere vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg.

2.1.1.4 Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2012

Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon tilsier en nedjustering av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i både 2011 og 2012.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås til 94 mrd. kroner, som er 29 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Nedjusteringen, som i hovedsak ble innarbeidet i forbindelse med nysaldert budsjett, skyldes dels lavere utgifter og dels høyere skatteinntekter. Det anslås nå at budsjettet for 2011 bidro til å dempe innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 3/4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter er satt opp med 5 1/2 mrd. kroner siden i fjor høst. Oppjusteringen gjelder både 2011 og 2012, og endringen for 2012 er en videreføring av det høyere nivået i 2011. Oppjusteringen skyldes ny informasjon om skatteinngangen og om utsiktene framover. Det legges nå til grunn et litt høyere underliggende nivå på sysselsettingen og et litt høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene. Det foreligger også informasjon om en rekke andre inntekts- og utgiftsposter. Blant annet bidrar lavere anslåtte utgifter i folketrygden isolert sett til at utgiftene reduseres.

Hensynet til kronen og konkurranseutsatte næringer taler som nevnt for at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak brukes til å styrke budsjettbalansen. Som følge av at befolkningen blir eldre, vil utgiftene til pensjoner, helse og omsorg øke mye på lang sikt. Det trekker i samme retning. Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte områder, i det vesentlige der uforutsette hendelser tilsier det. Forslag til endringer i bevilgninger som legges fram nå, samt forslag som allerede er fremmet for Stortinget, styrker samlet sett budsjett-balansen med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, kan nå anslås til 116 mrd. kroner i 2012, som er 6 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2012. Bruken av oljeinntekter vil øke med vel 19 mrd. 2012-kroner fra 2011 til 2012. Dette gir en etterspørselsimpuls fra budsjettet som tilsvarer 3/4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I Nasjonalbudsjettet 2012 ble det lagt opp til en budsjettimpuls på 1/4 pst. Selv om budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt, anslås etterspørselsimpulsen for 2011 og 2012 sett under ett litt lavere enn i fjor høst.

Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2012 ble høyere enn anslått i fjor høst. Forventet fondsavkastning for 2012 anslås nå til 132 mrd. kroner, som er en oppjustering på 8 mrd. kroner. Dette innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 16 mrd. kroner under 4-prosentbanen. I Nasjonalbudsjettet 2012 ble bruken av oljeinntekter anslått å ligge vel 2 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Målt som andel av fondskapitalen ved inngangen til 2012 utgjør bruken av oljeinntekter 3,5 pst., opp fra 3,1 pst. i 2011.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 381 mrd. kroner i 2012. Dette er en oppjustering på 36 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet 2012. Hovedforklaringen er høyere anslag på statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten pga. høyere oljeprisanslag. I tillegg er anslaget for det oljekorrigerte underskuddet justert ned.

Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2012 anslås til 3 971 mrd. kroner, hvorav 3 834 mrd. kroner er i utenlandsdelen. Statens utgifter til alderspensjoner i folketrygden kommer først til syne på budsjettet etter hvert som pensjonene utbetales. Allerede opptjente rettigheter til alderspensjon i folketrygden er betydelige og raskt økende. Basert på gjeldende pensjonssystem kan disse rettighetene anslås til 5 176 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse på noe under 500 mrd. kroner kommer i tillegg. De opparbeidede rettighetene til alderspensjoner er således vesentlig større enn kapitalen i Statens pensjonsfond.

Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2011 til 2012 anslås til 3,1 pst., som tilsvarer 28,5 mrd. 2012-kroner. Målt i løpende priser stiger utgiftene med 6,2 pst.

Angrepet 22. juli 2011 medfører høyere utgifter enn tidligere anslått på en rekke områder. De største økningene er knyttet til angrepet på regjeringskvartalet, med bl.a. 455 mill. kroner til Statsbygg for å dekke utgifter til sikringstiltak og leie og tilpasning av midlertidige lokaler. Regjeringen foreslår også tilleggsbevilgninger som følge av andre uforutsette hendelser. Til gjenanskaffelse av et Hercules transportfly etter flyulykken tidligere i år foreslås en tilleggsbevilgning på 720 mill. kroner. Omfattende skader etter ekstremvær gjør at skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene foreslås økt med 145 mill. kroner. Flom og ras bidrar også vesentlig til å øke bevilgningene til jernbane og vegformål med til sammen 440 mill. kroner.

Deler av norsk næringsliv står nå overfor store utfordringer. Regjeringen foreslår 227 mill. kroner til to nye landsdekkende såkornfond for å investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og 100 mill. kroner til en tiltakspakke for treforedling.

For øvrig er anslaget for utgiftene i folketrygden, utenom dagpenger, redusert med 3,3 mrd. kroner, mens utbytter fra selskaper der staten har eierandel foreslås satt ned med 1,1 mrd. kroner. Inntektene fra salget av klimakvoter foreslås satt ned med 0,5 mrd. kroner pga. lavere kvotepris. Disse og andre utgifts- og inntektsendringer er omtalt nærmere i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i kapittel 3.

2.1.1.5 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår kun enkelte, mindre justeringer i skatte- og avgiftsreg-lene, jf. kapittel 3.4 og Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

2.1.1.6 Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Realveksten i kommunesektorens inntekter har vært nærmere 59 mrd. kroner for syvårsperioden fra 2005 til 2012 sett under ett. Det tilsvarer en gjennomsnittlige årlig vekst på om lag 2,6 pst. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen i perioden fra 1990 til 2005 på 2,2 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2011 til 2012 anslås nå til vel 5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2011. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner eller 1,2 pst. Realveksten i både kommunesektorens samlede og frie inntekter er høyere enn i nasjonalbudsjettet 2012.

Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2013. I Kommuneproposisjonen 2013 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5 1/4 og 6 mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 4 3/4 og 5 mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

2.1.1.7 Pengepolitikken

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

For å dempe virkningen av den europeiske statsgjeldskrisen på norsk økonomi, reduserte Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentenheter på rentemøtet i desember i fjor og med ytterligere 0,25 prosentenheter på møtet i mars i år, til 1,5 pst. Banken la særlig vekt på at inflasjonen er lavere enn målet, at vekstutsiktene ute er svake og at kronen er sterk. På rentemøtet i mai i år ble styringsrenten holdt uendret. Basert på utsiktene for norsk økonomi venter Norges Banks at styringsrenten vil bli liggende på dagens nivå det nærmeste året, for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 3 1/2 pst. mot slutten av 2015. Norsk tremåneders pengemarkedsrente har den siste tiden ligget på vel 2 1/4 pst., nesten 1 prosentenhet lavere enn i begynnelsen av desember i fjor.

Den norske kronen har styrket seg i løpet av de siste elleve årene, og målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5 3/4 pst. sterkere enn gjennomsnittet for årene 2001–2011, som er den perioden de gjeldende retningslinjene for penge- og finanspolitikken har virket. Kronen har styrket seg med nesten 2 pst. så langt i år. Rentenivået ligger noe høyere i Norge enn hos våre handelspartnere, og det vil trolig ta lang tid før rentenivået hos våre handelspartnere er tilbake på et normalt nivå. En vesentlig raskere innstramming i pengepolitikken i Norge enn i andre land vil øke risikoen for at kronen styrker seg ytterligere. Ved revisjonen av budsjettet for 2012 har regjeringen lagt vekt på at vi kan lette presset på kronen og konkurranseutsatt sektor ved å holde igjen i budsjettpolitikken.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

2.1.1.8 Finansiell stabilitet

Høy statsgjeld i flere europeiske land og lavere vekstutsikter for verdensøkonomien førte i fjor høst til ny uro i internasjonale finansmarkeder. Det bidro til økt usikkerhet og vanskeligere tilgang på finansie-ring for europeiske banker som har gitt betydelige lån til de utsatte statene. Situasjonen i markedene bedret seg noe etter årsskiftet. Langsiktige lån fra den europeiske sentralbanken til europeiske banker bidro til å øke likviditeten og redusere risikopremiene for europeisk bank- og statsgjeld. De siste ukene har usikkerheten igjen økt. Det kommer særlig til uttrykk ved høyere lånekostnader for spanske banker og den spanske staten.

De norske bankene er mindre påvirket av uroen i Europa. De har imidlertid lånt mye ute, og det gjør dem sårbare. Norske banker hadde gode resultater i 2011 og har fått litt bedre soliditet og skaffet seg noe mer robust finansiering de siste par årene. Utviklingen i resultat og utsiktene fremover tyder også på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere.

I Norge har gode konjunkturer og lavt rentenivå bidratt til at boligprisene og husholdningenes gjeld har økt mye de senere årene. Fortsetter denne utviklingen, kan det utgjøre en risiko for det finansielle systemet i Norge. Finansdepartementet har nå til vurdering å styrke kapitalkravet knyttet til boliglån innenfor rammen av det internasjonale regelverket. Dette er også et viktig tema i en arbeidsgruppe i regi av finansdepartementene i Norden. Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer til banker og andre finansinstitusjoner om forsvarlig utlånspraksis for boliglån, som bl.a. begrenser størrelsen på lånene i forhold til inntekt og boligens verdi. Finanstilsynet strammet i desember 2011 inn disse retningslinjene.

Finansmarkedsreguleringen er under utvikling. EU er bl.a. i ferd med å vedta EØS-relevant regelverk som følger opp de såkalte Basel III-anbefalingene for banker og verdipapirforetak. Også for forsikring etableres det nytt EØS-relevant regelverk. Et gjennomgående trekk er at de nye reglene vil stille strengere krav til ansvarlig kapital i finansinstitusjonene.

Regjeringens vurderinger av utsiktene for den finansielle stabiliteten og regelverksutvikling på finansmarkedsområdet er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga 2011 som ble lagt fram 11. april i år.

2.1.1.9 Sysselsettings- og inntektspolitikken

Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften, vår viktigste ressurs. Norge har klart å opprettholde et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesaktivitet og lav ledighet også etter det internasjonale økonomiske tilbakeslaget i 2008–2009. Arbeidsstyrken synes å tilpasse seg raskt når det skjer endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Samtidig ser det ut til at personer som mister arbeidet, ganske snart finner seg ny jobb.

Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Fra slutten av 2005 og fram til utgangen av 2011 er det blitt nærmere 300 000 flere sysselsatte. Selv om andelen sysselsatte har gått noe ned siden konjunkturtoppen før finanskrisen, er sysselsettingen i Norge høy i internasjonal sammenheng. Samtidig har det over tid vært en stor innstrømming til ulike trygdeytelser. Det er blitt flere blant de yngste som mottar en helserelatert ytelse. Denne utviklingen er særlig bekymringsfull. I underkant av hver femte person i yrkesaktiv alder mottar nå en eller annen form for helserelatert ytelse.

En hovedutfordring framover er å bremse overgangen til uføreytelser og andre helserelaterte ordninger og sikre at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som mobiliserer grupper som har svakt fotfeste i arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen, arbeidet for å få ned sykefraværet (IA-avtalen) og den nye uførereformen er viktige tiltak for å styrke arbeidslinjen. Fra 2013 setter regjeringen i gang et nytt forsøk med tilskudd til arbeidsgivere for å ansette personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Det vil stimulere til at personer som i en periode mottar trygd, opprettholder tilknytning til arbeidslivet. Ungdom skal prioriteres.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb. Omfanget av tiltakene må ses i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen. Da arbeidsledigheten steg i 2008, ble tiltakene rettet mot ledige personer økt betydelig. For å yte tilstrekkelig bistand til utsatte grupper på arbeidsmarkedet, har arbeidsmarkedstiltakene blitt videreført på et høyt nivå også i de påfølgende årene. Både for sysselsettingen og for arbeidsledigheten er utsiktene for 2012 om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet i fjor høst. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning som gir rom for å videreføre antallet tiltaksplasser fra saldert budsjett.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som er forenlige med en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor handelspartnerne vil fortsette å øke også i år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover.

Fellesforbundet og Norsk industri (frontfaget) kom i midten av april til enighet i lønnsoppgjøret. Ifølge Norsk Industri innebærer tarifftillegget en årslønnsvekst på 2,15 pst. i 2012, når også overhenget fra 2011 regnes med. Årslønnsveksten vil avhenge av hva lønnsglidningen blir. En glidning i 2012 som i forrige hovedoppgjør i 2010 vil gi en årslønnsvekst i 2012 på 3,75 pst. Også flere andre forhandlingsområder i privat sektor er kommet til enighet innenfor en ramme med om lag samme årslønnsvekst som i frontfaget. Oppgjørene i staten og kommunene er under mekling. I tråd med de framforhandlede avtalene legges det nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3 3/4 pst. i 2012, en nedjustering på 1/4 prosentenhet fra anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012. Anslaget innebærer en reallønnsvekst på 2 3/4 pst., som er høyere enn gjennomsnittet for både de siste 10 og de siste 20 årene. Lønnsveksten er vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnitt 3.6.

2.1.1.10 Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver for en ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindende forpliktelser for alle land. Stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk, Meld. St. 21 (2011–2012), ble lagt fram 25. april. Der ble det presentert en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og fremme utvikling av ny teknologi. I lys av denne meldingen er det ikke gitt en egen omtale av norsk klimapolitikk i revidert nasjonalbudsjett 2012.

2.1.1.11 Virksomheten til Det internasjonale valutafondet

Den årlige rapporteringen til Stortinget om virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF) inngår fra og med i år i revidert nasjonalbudsjett.

IMF har et hovedansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære systemet. Organisasjonen har vært sentral i arbeidet med å dempe de økonomiske skadevirkningene av den globale finanskrisen og den etterfølgende statsfinansielle krisen i Europa. For å kunne møte nye utfordringer har IMF tilpasset og videreutviklet utlånsordningene og styrket sin utlånskapasitet vesentlig. Under IMFs møte for finansministre og sentralbanksjefer i april i år var det enighet om å styrke IMFs finansielle ressurser enda mer gjennom nye bilaterale lån fra medlemsland. Med forbehold om Stortingets samtykke varslet regjeringen allerede i desember i fjor at Norge var innstilt på å medvirke. Det legges opp til at det norske bidraget gis i form av et bilateralt lån til IMF på inntil 6 mrd. SDR, som tilsvarer om lag 54 mrd. kroner, jf. Prop. S 114 (2011–2012).

Det vises til kapittel 4 for en nærmere omtale av IMFs virksomhet.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2012. Revidert budsjett er en mindre korrigering av saldert budsjett for 2012. Flertallet mener det reviderte budsjettet er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi, og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem. Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal usikkerhet rundt den videre utviklingen. Flertallet merker seg at flere av høringsinstansene under finanskomiteens høring 21. mai 2012 også i stor grad støttet dette, blant annet NHO, Norsk Industri, KS, LO og Hovedorganisasjonen Virke.

Flertallet viser til at verden rundt oss fortsatt er preget av stor økonomisk usikkerhet. Situasjonen i Europa er skjør, og den internasjonale økonomiske uroen vil trolig prege Europa i lang tid fremover. Særlig er situasjonen alvorlig i de mest gjeldsutsatte eurolandene. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant unge. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning i offentlig gjeld. Flertallet mener at uroen i finansmarkedene i 2011 og på nyåret 2012 har vært en sterk påminnelse om hvordan også norsk økonomi er sårbar for det som skjer internasjonalt. Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Som en liten og åpen økonomi er Norge avhengig av å importere og eksportere varer og tjenester, og derfor avhengig av den økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere.

Flertallet viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom og etter finanskrisen har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har Norge lyktes svært godt med. Arbeidsledigheten er rekordlav – både i historisk og internasjonalt sammenheng – og sysselsettingen har økt hvert kvartal det siste halvannet år. Flertallet viser også til at forskjellsutviklingen har snudd etter 2005. Etter en lang periode med økende økonomiske forskjeller, har regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende skattesystem redusert disse forskjellene. Flertallet viser videre til at aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe så langt i 2012, til tross for svak vekst i eksportmarkedene. BNP har nå vokst i ni kvartaler på rad, sykefraværet synker og skatteinntektene øker. Og selv om veksten i fastlandsøkonomien nå anslås noe lavere enn ved budsjettbehandlingen i høst, ligger den fortsatt på linje med det historiske gjennomsnittet for de siste 40 årene på 2 3/4 pst. For neste år anslås veksten ytterligere å ta seg opp, samtidig som ledigheten holder seg på dagens lave nivå. Dette gir isolert sett positive utsikter for god vekst i norsk økonomi også fremover.

Flertallet er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. Flertallet viser til at en klar tendens til en enda tydeligere todeling av norsk økonomi, der svært god lønnsomhet i petroleumsvirksomheten inkludert leverandører, presser opp lønnsnivået og bidrar til en sterk krone. Det truer lønnsomheten til øvrig konkurranseutsatt næringsliv ved at lønninger og andre kostnader øker, noe som forsterkes av sviktende etterspørsel i Europa. Så langt har dette langt på vei vært oppveid av den gunstige utviklingen i vårt bytteforhold med andre land og god produktivitetsvekst, selv om denne har avtatt noe de siste årene. Flertallet er bekymret for at det høye kostnadsnivået gjør mange eksportbedrifter sårbare for fall i produktpriser, fortsatt høy lønnsvekst og sterk krone. Dette er en hovedutfordring i norsk økonomi framover, og flertallet ber regjeringen følge utviklingen nøye. Flertallet vil også vise til at Næringslivets Hovedorganisasjon på finanskomiteens høring i forbindelse med behandlingen av foreliggende sak tok opp at de ser en klar geografisk todeling av norsk næringsliv hvor det utvikler seg en sterk geografisk ubalanse med hensyn til vekstkraften i norsk næringsliv. Innlands-Norge blir hengende spesielt etter. Dette er forhold som regjeringen må ha stor aktsomhet overfor i tida framover.

Lønnsveksten for 2012 er i revidert nasjonalbudsjett noe nedjustert, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til det endelige utfallet av årets lønnsoppgjør. Høy lønnsvekst er isolert sett egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Lønnsstatistikk fra SSB for 2000–2010 viser at de med de høyeste lønnsinntektene hadde en høyere lønnsvekst – målt både i pst. og kroner – sammenlignet mot gjennomsnittet av alle andre lønnstakere, men også sammenlignet med de med lavest lønnsinntekt. Av hensyn til Norges konkurranseevne og jevnbyrdighet i arbeidsmarkedet, mener flertallet det er viktig at staten, både som part i lønnsoppgjøret og som stor eier i norske foretak, opptrer på en slik måte at staten ikke selv forsterker denne utviklingen. Det er også slik at for mange vil høy lønnsvekst til de som tjener mest fra før medvirke til økte lønnskrav. Fra 2005, da den rød-grønne regjeringen tiltrådte, har utviklingen med økte forskjeller snudd. Endringer i skattesystemet som har bidratt til økt skatt for de rikeste, og tilpasninger til endringene i skattesystemet er viktige forklaringer på dette. De rikeste i Norge betaler nå langt mer skatt enn de gjorde i 2005. Sammen med høy vekst i sysselsettingen og tiltak som økte minstetrygder, økt bostøtte og innføring av kvalifiseringsstønad har dette bidratt til at forskjellene er redusert siden 2005, selv om lønnsforskjellene isolert ikke er blitt mindre.

Også kommunene merker den høye lønnsveksten i enkelte bransjer på en negativ måte ved at konkurransen om deler av den arbeidskraften som etterspørres blir høyere og prisen på denne dermed dyrere enn hva som ellers ville ha vært tilfelle.

Flertallet er videre opptatt av at innretningen av finanspolitikken må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om Norges Banks styringsrente er litt høyere enn bunnivået sommeren 2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land vil kunne innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. Flertallet påpeker at en norsk renteoppgang, som er høyere enn hos våre handelspartnere, i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra er god styring av egen økonomi. God styring er også viktig for å forebygge kriser vi kan påføre oss selv. Utgifter skal ikke kun bæres i dag, men over tid. Vi skal bygge opp reserver i gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er på denne bakgrunn tilfreds med at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i revidert nasjonalbudsjett er nedjustert til 116 mrd. kroner i 2012, noe som er 6 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2012, og 16 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen. En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Flertallet registrerer samtidig at boligprisene fortsetter å stige, omtrent 3/4 pst. i måneden siden desember 2008. I Norge har verken boligprisene eller husholdningenes gjeld noen gang vært så høye som nå, og rentenivået er samtidig svært lavt. Dette kan utgjøre en risiko både for folks privatøkonomi og stabiliteten i finansmarkedet. Flertallet registrerer at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået på kjøpstidspunktet trolig stor innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå kan bidra til vekst i boligprisene, og øke risikoen for at husholdene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. Flertallet vil vise til at kombinasjonen av blant annet lav realrente etter skatt, utsikter til fortsatt lave renter, høy lønnsvekst og en sterk sentralisert befolkningsvekst som medvirker til å presse prisnivået opp på boliger i byene, gjør det svært attraktivt å investere i boliger i byene, også for investorer som kjøper boliger for utleie. I enkelte distrikter er det omvendt, der står boliger tomme på grunn av fraflytting. SSBs oversikt over utviklingen i boligpris og byggekostnader viser at boligprisen i mindre grad bestemmes av byggekostnadene. Flertallet mener kombinasjonen av disse faktorene og konsekvensene av den høye boligprisveksten krever større oppmerksomhet fra myndighetene framover. Flertallet viser til at en av utford-ringene i boligmarkedet er at det sammenlignet med den høye befolkningsveksten bygges for få boliger i pressområdene, og mener spørsmålet om hvordan man skal få opp boligbyggingen må bli et sentralt tema i regjeringens varslede stortingsmelding om boligpolitikk.

Flertallet viser til at kravene til universell utforming sikrer at det langt større antallet eldre og andre med bevegelseshemminger som vil trenge tilpassede boliger i årene som kommer, har mulighet til å bo i eget hjem. Tilsvarende kan krav til energieffektivitet bidra til å nå miljømålene Norge har satt seg. Dette øker kvaliteten på boligene og reduserer boligeiernes driftskostnader. Å fjerne disse kravene vil gi mindre fremtidsrettet boligbygging.

Flertallet viser til at grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet, frihet, og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet mener at vi i årene fremover står overfor en rekke utfordringer knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. En hovedutfordring fremover er å bremse overgangen til uføreytelser og andre helserelaterte ordninger. Flertallet mener regjeringen må fortsette trykket på å få flere inn i arbeidslivet, og beholde flest mulig i jobb. Det er viktig at det lønner seg for personer som jobber deltid eller står i arbeidslivets randsone, å jobbe. Det er også positivt at man ser på nye tiltak som for eksempel den varslede prøveordningen med midlertidige lønnstilskudd for å få flere i arbeid. Ungdomsledighet er et alvorlig problem, og flertallet mener det er riktig at denne gruppen prioriteres. Hvordan vi evner å foredle den samlede arbeidskraften handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige verdiskaping.

Flertallet vil vise til at Landsorganisasjonen på høringen viste til at de over tid har observert en todeling i norsk arbeidsliv mellom personer født i Norge og personer født i andre land. Flertallet mener en slik todeling ikke er en ønskelig utvikling. Flertallet vil i den sammenheng peke på betydningen av regjeringens innsats mot sosial dumping, herunder allmenngjøring av tariffavtaler.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at den årlige rapporteringen til Stortinget om Det internasjonale valutafondet (IMF) fra og med i år er flyttet til revidert nasjonalbudsjett. Dette flertallet vil vise til at Norge overtar styreplassen til Den nordisk-baltiske valgkretsen i januar 2013. IMF har bidratt med lån, kredittlinjer og råd til ulike europeiske land de siste årene som følge av den internasjonale finanskrisen. En stund så det ut til at land innenfor euroområdet var mer skjermet for uroen enn land utenfor. Dette bildet har etter hvert endret seg. Ved utgangen av april i år hadde 11 europeiske land stabiliseringsprogram med IMF eller føre-var-avtaler om lån ved behov. Av den samlede lånerammen for disse landene var 3/4 knyttet til avtaler med land i euroområdet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til tidligere års merknader i innstillingen til Finansmarknadsmeldinga (tidligere Kredittmeldinga) der komiteens flertall har understreket hvor viktig det er at Norge følger opp at IMF ikke på ideologisk grunnlag skal framsette krav om privatisering og konkurranseutsetting når fondet velger å gi lån eller kredittlinjer til stater. Dette må også gjelde når land inngår avtale om stabiliseringsprogram med IMF og Den europeiske unionen (EU).

Det første flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venst-reparti og Senterpartiet, vil også vise til at en for rask innstramning av offentlige finanser i land innenfor EU kan bidra til å forverre situasjonen. Det er derfor viktig at hensynet til økonomisk vekst og sysselsetting tillegges tilstrekkelig vekt innenfor de rammer som hensynet til bærekraftig utvikling og statenes finansieringsevne setter.

Flertallet er avslutningsvis fornøyd med at regjeringen ved revisjonen av statsbudsjettet for 2012 har lagt vekt på at budsjettpolitikken ikke skal bidra til raskere renteøkning enn hos våre handelspartnere og slik få en sterkere kronekurs, og derfor foreslår å bruke økte strukturelle skatteinntekter til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2012. Flertallet slutter seg likevel til at det på enkelte områder samtidig er funnet rom for noen prioriterte utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Blant annet vil flertallet trekke frem etableringen av nye såkornfond, etab-leringen av det nye statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS, samt den foreslåtte treforedlingspakka som viktige tiltak for å nå de deler av norsk næringsliv som står overfor store utfordringer fremover. 1 000 nye studieplasser, deriblant 300 flere på ingeniørstudiet, gir næringslivet og norsk ungdom økt mulighet til å skaffe etterspurt kompetanse. Flertallet viser til at det også er foreslått nødvendige midler til å dekke høyere utgifter til sikkerhet og beredskap etter 22. juli 2011, til gjenanskaffelse av et Hercules transportfly etter ulykken tidligere i år, samt midler til kommuner som ble rammet av ekstremvær gjennom vinteren. I tillegg er det foreslått midler til kommunene for å kompensere for flere barn i barnehagen som følge av kontantstøtteomlegging, og til helseforetakene for å dekke pensjonsutgifter i offentlige og private institusjoner. Flertallet viser for øvrig til de ulike forslag under det enkelte departement og tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er mye å glede seg over i norsk økonomi. Sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten er lav, både i norsk og internasjonal sammenheng. Det er etter forholdene god utvikling i økonomien, og i flere sektorer er det store investeringer. Landets bytteforhold mot utlandet har vært en viktig bidragsyter til gode tider i norsk økonomi. Våre eksportprodukter har økt til dels kraftig i pris, i stor grad på grunn av forhold utenfor vår kontroll. Samtidig har prisene på importvarer gått til dels kraftig ned, også dette hovedsakelig på grunn av forhold utenfor vår kontroll. For eksempel har den enorme veksten i Kina økt energiprisene, slik at verdien av vår olje-/gasseksport til blant annet EU har økt i verdi. Samtidig har Kinas utvikling som industriell stormakt drevet ned prisene på mange forbruksvarer. Selv uten noen justeringer av norsk økonomisk virksomhet, ville landets innbyggere opplevd seg rikere fordi dette bytteforholdet kommer oss til fordel.

Disse medlemmer er likevel bekymret for de langsiktige perspektiver, og en del underliggende faktorer gir grunnlag for disse bekymringene. Investeringene i oljenæringen øker til rekordhøyt nivå, og blir av SSB beskrevet som en betydelig faktor i å forklare den økonomiske oppgangen i Norge de siste årene. Derimot er investeringene i fastlandsindustrien på et svært lavt nivå, noe som bygger opp rundt frykten for en oppdeling av norsk økonomi.

I arbeidsstyrken ser vi på den ene siden at stadig flere i arbeidsfør alder faller ut av normalt arbeidsmarked og lever i stedet på ulike trygde- og pensjonsordninger. Samtidig har det vært høy lønnsvekst over lengre tid, noe som gjør at flere deler av industrien opplever svekket konkurranseevne, mens de faste kostnadene ved å drifte offentlig sektor øker. Høye inntekter gjør samtidig at statens skatteinntekter har økt kraftig.

Prisene i boligmarkedet øker urovekkende mye både pga. generell høy lønnsvekst, befolkningsvekst grunnet innvandring og fordi lav utbyggingstakt sammenlignet med økt etterspørsel har skapt betydelig press i boligmarkedet. Økte boligpriser gjør samtidig at personer etablert i boligmarkedet øker sin formue, og mange bruker den opplevde rikdommen til å øke sitt konsum. Gode lønninger til tross – gjeldsgraden både i husholdningene og kommunene øker betydelig. Samtidig øker oppsparte formuer betraktelig.

Disse medlemmer mener vi dermed opplever en oljedrevet økonomisk vekst, som kombinert med et boligmarked i ubalanse oppleves å gi økonomisk gode tider for svært mange, samtidig som gjeldsveksten tiltar og fremtidig konkurranseevne for næringslivet svekkes. Denne utviklingen kan ikke vedvare. Den vil svekke velferden på lang sikt.

Disse medlemmer mener vi skal glede oss over at mye går bra, men vi må forberede økonomien på en periode hvor oljenæringen ikke er den samme katalysatoren i økonomien. Disse medlemmer vil derfor bruke statens økonomiske handlingsrom til å i større grad fjerne flaskehalser i økonomien, stimulere til langsiktige investeringer og stimulere arbeidsdeltakelse og kunnskapsutvikling.

Disse medlemmer advarer mot å tro at dagens økonomiske oppgang i særlig grad skyldes rød-grønn økonomisk politikk. Disse medlemmer viser til at oljenæringen de siste ti årene har økt sine investeringer fra 58,5 til 185 mrd. kroner pr. år. Denne økningen tilsvarer 6 finanskrisepakker på 1 år, og det er en hovedforklaring på dagens gode økonomiske situasjon i Norge. Det bekreftes også av SSBs analyser, selv om den rød-grønne regjeringen ignorerer dette. Disse medlemmer opplever at stortingsflertallet dessverre tolker velstanden som om regjeringen kan ha høyere skattenivå, strengere miljø- og klimaregler og innskjerpinger i energipolitikken uten at det vil gå ut over industriens konkurranseevne. Disse medlemmer mener vi tvert imot burde sikret at industrien kan bruke våre energiressurser som en konkurransefordel, noe de har mistet i regjeringens vannkraftpolitikk, hvor offentlig eierskap blir normen.

Disse medlemmer viser til at revidert budsjett viser at både økte skatteinntekter fra fastlands-økonomien og økte oljeinntekter går rett i oljefondet. Totalt øker statens sparing i oljefondet med rundt 32 mrd. kroner. Disse medlemmer er uenig i regjeringens overordnede prioriteringer, hvor hele det økte handlingsrommet brukes til å spare i verdipapirer i utlandet.

Disse medlemmer vil avvise at dette er beste måte å spare til «fremtidige generasjoner». Disse medlemmer er overbevist om at fremtidige generasjoner ønsker bedre veier, skolebygg i god stand, og forskningsinstitutt med mer moderne utstyr. Da må man vurdere om dette best løses ved at man sparer i realkapital i Norge, eller finanskapital i utlandet. Disse medlemmer er i så måte spesielt kritisk til at regjeringen frigjør penger i statsbudsjettet til sparing i oljefondet ved å «hvitvaske» oljepenger og skyve forpliktelser frem i tid.

Disse medlemmer konstaterer at Statkrafts nedskrivninger i 2011 gjorde at selskapets overskudd bare var ca. 40 mill. kroner. Regjeringen vil likevel hente ut 4,3 mrd. kroner fra Statkrafts egenkapital. Dermed tar man ut kraftpenger, som egentlig er oljepenger regjeringen tilførte selskapet i 2010,

Disse medlemmer viser til at ved flere store katastrofer, både 22. juli og diverse uvær, har vi sett at dagens nødnett ikke strekker til. I budsjettet velger regjeringen likevel å utsette investeringene med to år. Dermed kutter de utgiftene på 1,3 mrd. kroner, som brukes til å balansere statsbudsjettet. Dette medfører ikke at det er flere penger til neste generasjon, men at vi skyver nødvendige investeringer foran oss slik at regjeringen i dag kan skryte av balanse i budsjettet.

Disse medlemmer viser til at endret betalingspraksis for folk i arbeidsmarkedstiltak gjør at 157 mill. kroner i utgifter skyves over på 2013, og de bedrer balansen i 2012-budsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen hevder at oljepengebruken innenfor statsbudsjettet begrenses for å spare industrien. Disse medlemmer konstaterer at dette er en sannhet med modifikasjoner, fordi alle investeringer på norsk sokkel skjer utenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger. Bare fra 2011 til 2012 har forventet oljepengebruk på sokkelen økt med 5 mrd. kroner uten at det telles med i handlingsregelen. Derimot begrenses alle tiltak for fastlandsindustrien av handlingsregelen, slik som bidrag til forskning, infrastrukturinvesteringer etc. Dermed kommer industrien i dobbelt skvis – oljeindustrien får investere oljepenger i egen bransje, mens de samme oljepengene ikke kan brukes til å fjerne flaskehalser i fastlandsøkonomien.

Disse medlemmer mener økte investeringer i realøkonomien ville gitt bedre langsiktig avkastning. I dette budsjettet vil derfor disse medlemmer prioritere økte investeringer i infrastruktur samt fortsette arbeidet med å restrukturere måten vi finansierer og organiserer utbygging av infrastruktur, økt satsing på næringslivet gjennom målrettede skatte- og avgiftslettelser og økt satsing på utdanning av ettertraktet arbeidskraft. I tillegg vil disse medlemmer styrke sykehusenes muligheter til å øke pasientbehandlingen og styrke landets politi og domstoler.

Disse medlemmer vil investere litt mer av vår oljeformue for å øke framtidig velstand og produksjonsevne. Fremskrittspartiet har derfor foreslått å endre på dagens handlingsregel for oljepengebruk. Hensikten er ikke å bruke opp pengene. Poenget er å investere oljeformuen bedre. Disse medlemmer er uenig med dagens regjering som hevder man ikke kanskje skille mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet.

Disse medlemmer har fremmet forslag til et nytt ankerfeste i den økonomiske politikken, en modernisert handlingsregel. Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget. Kort sagt ønsker disse medlemmer å legge til grunn følgende:

• Statsbudsjettet skal skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

• Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP. Det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.

• Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).

• Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Disse medlemmer mener dette vil muliggjøre at man disponerer noen av oljefondets 3 500 mrd. kroner mer pragmatisk for å styrke vår nasjonale verdiskaping. Vår velstand avhenger primært av verdien fra vår nasjonale verdiskaping, ikke avkastningen fra oljefondet. Derfor bør litt mer av finanskapitalen konverteres til nasjonal realkapital, slik at vår arbeidsevne kaster mest mulig av seg.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen hevder mer investeringer i dag må følges opp av tilsvarende økte skatter / reduserte pensjoner i morgen. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen ser bort fra at lønnsomme investeringer gir økte inntekter ved at flaskehalser i økonomien bygges ned og innovasjonsevnen økes. Disse medlemmer har til gode å møte en bedriftseier som i lengden bare investerer renteinntektene fra tidligere overskudd.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen mener Fremskrittspartiet forsøker å innføre en ordning med «to tappekraner» fra oljefondet, angivelig i motsetning til at regjeringen fører all oljepengebruk innenfor dagens handlingsregel. Disse medlemmer mener en slik kritikk mot Fremskrittspartiet blir urimelig, siden regjeringens budsjettsystem allerede har to tappekraner. Dette bekreftes i revidert budsjett, hvor for eksempel bevilgningen på 425 mill. kroner til såkornfond konkret skal skje utenfor det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Statens oljeinvesteringer økes også med 1 mrd. kroner, utenfor handlingsregelen, uten at det avstedkommer noen vurdering av hvilket press det kan skape i norsk økonomi. Statens samlede investeringer på norsk sokkel anslås å øke med 5 mrd. kroner fra 2011 til 2012, og alle disse investeringene skjer utenfor handlingsregelen.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen altså har to pengestrømmer fra oljefondet, hvorav én går inn i statsbudsjettet og begrenses av handlingsregelen. Den andre går inn i statlige selskaper, såkornfond og Oslo Børs, og defineres som «Formuesomplassering» utenfor handlingsregelens domene. I snitt tilføres norsk økonomi mange titalls milliarder oljekroner årlig gjennom oljevirksomhet, vindmøller, strømnett, flyselskap, flyplasser og banker. Det spesielle er at infrastruktur som strømnett og flyplasser kan få ekstra oljepenger mens vei og jernbane ikke kan få det.

Disse medlemmer foreslår i revidert budsjett at denne nedprioriteringen av landbasert infrastruktur avsluttes. Disse medlemmer følger derfor opp daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsens forslag om å omgjøre Statens vegvesen og Jernbaneverket til statlige aksjeselskaper etter modell av Avinor. Disse vil da kunne planlegge og bygge ut større infrastrukturprosjekter på en mer rasjonell og kostnadseffektiv måte. Som kjent har Avinor inntekter både fra politisk vedtatte avgifter hvor inntektene tilfaller selskapet, samt tilførsel fra oljefondet. Bilistene betaler i dag rundt 60 mrd. kroner i bilrelaterte avgifter, og det reflekterer at også et statlig veiselskap har et stort inntektspotensial om virksomheten organiseres etter modell av Avinor.

Disse medlemmer viser til at Dagens Næringsliv skrev 29. mars 2012 om hvordan en raskere bygging av intercity-jernbane rundt Oslo vil øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien med flere titalls milliarder kroner. Fremfor å vente til 2046 får vi langt mer igjen for pengene om den realiseres i løpet av ti år. Dette eksempelet illustrerer hvorfor man bør ha større fleksibilitet til å konvertere mer av finansformuen i utlandet til realkapital på hjemmebane.

Disse medlemmer viser også til at Cambridge Systematics International nylig presenterte vurderinger om at Norge vil få igjen 3,5 kroner for hver krone investert i bedre hovedveier. Disse medlemmer mener dette viser at riktig veiutbygging er en god investering for samfunnet.

Disse medlemmer mener en langsiktig økt satsing på infrastrukturutbygging kan skje uten å øke presset i norsk økonomi under utbyggingsperioden, dersom man endrer systemet for finansiering og gjennomføring av slike prosjekter. Disse medlemmer viser også til at når bedre infrastruktur er på plass, vil flaskehalser i økonomien bli fjernet, noe som reduserer presset i norsk økonomi. Disse medlemmer vil derfor avvise regjeringens påstander om at økt oljepengebruk til infrastrukturbygging vil medføre økt inflasjon. Analysen er riktig dersom vi var en lukket økonomi med full kapasitetsutnyttelse. Da ville økt pengemengde medført prispress på en gitt varemengde. Norge har derimot stor mulighet for import, og en ny tilnærming til vei og jernbaneutbygging gjør at vi kan planlegge mer langsiktig, få mer rasjonelle prosjekter og i større grad lokke inn utenlandsk entreprenørkapasitet til å øke norsk infrastrukturutbygging. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen argumenterer som om importmuligheten ikke eksisterer når investeringer skal gjennomføres.

Disse medlemmer viser til at Kommunalbanken, som er 100 pst. statlig eid, har finansiert 21 veiprosjekter i Norge, med et totalt utlån på 22,2 mrd. kroner. Kommunalbanken henter 97 pst. av sin kapital i utlandet, fra utenlandske banker og investorer. Dermed er vi i den spesielle situasjonen at Norge låner ut oljepenger billig til Tyskland for å finansiere tysk veibygging, og låner inn penger dyrt fra utlandet for å finansiere norsk veibygging. Mens Tyskland får låne oljepenger til 1,8 pst. rente, så betaler enkelte bomprosjekter i Norge hele 6,5 pst. rente for sine lån.

Disse medlemmer mener det er meningsløst at norske bilister skal lånefinansiere veiprosjekter med midler fra utlandet. Disse medlemmer kan ikke se at det er noen økonomisk ansvarlighet i at norske bilister må betale renteutgifter til utenlandske investorer når veier skal bygges i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin sak om Ryfasttunnelen i Rogaland anslår at hele prosjektet vil koste ca. 5,2 mrd. kroner å bygge, mens bilistene må betale 9,9 mrd. kroner i bompenger for å finan-siere prosjektet, renter og administrasjon.

Disse medlemmer mener dette viser at regjeringenes argument om at bompenger hindrer økt press i norsk økonomi, rakner. Faktum er at presset i økonomien mens veiutbygging pågår, blir tilnærmet like stort uavhengig av om man tar inn oljepenger fra oljefondet eller låner penger fra utlandet gjennom Kommunalbanken.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen i boligmarkedet. Disse medlemmer konstaterer at flere medier har meldt at mange unge vil ta opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp. Det viser at Finanstilsynets innstramming om økt egenkapitalkrav ved boligkjøp virker mot sin hensikt, og bør endres. Disse medlemmer mener det er bedre at unge får ha litt større boliglån i ordnede former, enn at man tvinges inn på kostbare forbrukerlån. Disse medlemmer viser til at Finanstilsynet regulerer markedet for boliglån, men ikke forbrukerlån eller Husbanklån. En del boligkjøpere blir dermed presset til et dyrere alternativ.

Disse medlemmer viser til at alle trenger et sted å bo. Det er et individuelt valg om man vil kjøpe eller leie bolig. Disse medlemmer konstaterer samtidig at mange ønsker å eie bolig, av ulike årsaker. Dagens situasjon, med lav lånerente og relativt høy husleie, gjør at eierskap fremstår som attraktivt. Unge førstegangsetablerere blir dessverre skjøvet ut av boligmarkedet gjennom høyt krav til egenkapital. Derimot kan personer som er godt etablert i boligmarkedet kjøpe opp bolig som deretter brukes til utleie, vel vitende om at Finanstilsynets krav øker kundetilstrømmingen i leiemarkedet. Høye leiepriser gjør at det tar enda lengre tid for unge førstegangs-etablerere å spare opp nødvendig egenkapital. Derfor er det feil å ha dagens økte krav til egenkapital. Disse medlemmer mener bankene burde få bruke skjønn på samme nivå som før. Det er den enkeltes betalingsevne som må ligge til grunn, ikke et kunstig tak på 85 pst.

Foreslåtte tilleggsbevilgninger og omprioriteringer med Fremskrittspartiet i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2012

Disse medlemmer ser mange områder innenfor statsbudsjettet hvor det bør gjøres endringer i bevilgninger, enkelte ganger for å bedre statens muligheter til å håndtere viktige oppgaver, andre ganger for å stimulere reformer av offentlig sektor, eller fordi man kan få bedre resultater for samfunnet ved at familien og private aktører i større grad engasjeres. Disse medlemmer ønsker å redusere statens omfang i samfunnet, og mener det er rom for betydelig effektivisering av offentlig sektor. Slike prioriteringer og overordnede debatter er det naturlig at tas i behandlingen av budsjettet hver høst. Disse medlemmer finner det unaturlig å ta omkamper om store og små ting i revidert budsjett med mindre ny informasjon tilsier at forutsetninger er endret siden budsjettbehandlingen i fjor høst.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å bruke handlingsrommet økte skatte- og oljeinntekter gir til å gjøre flere realinvesteringer i norsk økonomi. Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 reflekterer dette. Disse medlemmer mener ikke det er et mål at økte skatteinntekter skal spares i utlandet. I stedet vil disse medlemmer bruke litt av handlingsrommet til å stimulere næringslivets investeringsevne og litt mer av handlingsrommet til å investere i infrastruktur. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til investeringer og vedlikehold i veier og jernbane med 985 mill. kroner. Disse medlemmer gir i tillegg tilsagnsfullmakt til å bevilge ytterligere 2 060 mill. kroner, for å sikre at man raskt kan komme i gang med ytterligere prosjekter om mulig, og for å sikre at igangsatte prosjekter ikke må stoppe opp i påvente av nye bevilgninger i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer viser til rapport fra Vista Analyse, om at samfunnet kan spare 1,4 mrd. kroner ved at igangsatte veiprosjekter kan fullføres uten å stoppe opp i påvente av nye bevilgninger.

Disse medlemmer foreslår å bedre avskrivningsreglene for industrien med 515 mill. kroner, og disse medlemmer ber samtidig om en overordnet sak av avskrivingsreglene, med sikte på at de skal bedres til et nivå som er likt de beste av våre konkurrentland. Staten mangler ikke kontanter, og en utsatt skatteinngang skaper derfor ikke problemer for totaløkonomien til staten, men kan bety mye for nåverdibetraktninger i næringslivet. Satsingen på industrien styrkes ytterligere ved at Fremskrittspartiet foreslår å opprette 300 studieplasser ved landets universitet, og hvor ingeniørutdanning blir prioritert. Ordningen med Skattefunn styrkes også, noe som bedrer forsk-ningsmulighetene i selskapene.

Disse medlemmer mener det er uansvarlig økonomisk politikk å ta store utbytter fra statsselskaper som har store investeringsplaner. Disse medlemmer merker seg at høy utbytteandel er en måte å kunstig redusere oljepengebruken i statsbudsjettet på, men mener det er en kortsiktig ordning. Disse medlemmer ser ikke poenget i at statens selskaper skal tappes for egenkapital for at mer oljeinntekter skal plasseres i utlandet. Disse medlemmer ønsker derfor at Avinors utbytte reduseres med 200 mill. kroner, noe som vil styrke egenkapitalsituasjonen tilsvarende.

I sum reduserer Fremskrittspartiet sparingen i oljefondet med 2,3 mrd. kroner gjennom økte utgifter og reduserte inntekter. Det innebærer likevel at oljepengebruken reduseres sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012. Ytterligere 2 mrd. kroner omplasseres fra finansiell formue til å nedbetale gjeld i sykehusene. På samme måte som da de øvrige partier nedbetalte gjelden til Gardermobanen, forutsetter disse medlemmer at slik nedbetaling av gjeld ikke har innvirkning på budsjettindikatorene. Disse medlemmer viser til at det er en utfordring å anslå hvor mye man kan øke bevilgningene til vei- og jernbaneutbygging midt i et budsjettår. Det tar tid å etablere nye prosjekter. Disse medlemmer mener en offensiv satsing muligens kan medføre at flere prosjekter fremskyndes tilstrekkelig til at de iverksettes i 2012. Disse medlemmer legger derfor inn tilsagnsfullmakter på rundt 2 mrd. kroner for infrastruktursatsing samt 500 mill. kroner til drift av sykehjem.

Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2012 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at revidert nasjonalbudsjett bekrefter at norsk økonomi er solid og at mye fortsatt går bra, men at både arbeidsplassene og økonomien blir stadig mer oljeavhengig. Oljeinvesteringene øker kraftig, øvrig indust-riproduksjon faller og veksten i offentlig sektor fortsetter.

Disse medlemmer er bekymret for den stadig tydeligere todeling i næringslivet, hvor olje- og gassektoren går meget bra, mens øvrig utekonkurrerende næringsliv sliter. Det gjør oss sårbare. Disse medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsing på omstilling for å trygge jobber og verdiskaping,

Disse medlemmer viser til at den norske økonomien nå preges av en utvikling langs to spor med sterkt vekst i de oljerelaterte næringer og meget svak utvikling og investeringstørke i en del andre næringer, inkludert tradisjonell eksportindustri. Den sterke veksten i de offentlige utgiftene bidrar til å forsterke ubalansen. I RNB oppjusteres den underliggende utgiftsveksten til 3,1 pst. og budsjettet anslås å gi en etterspørselsimpuls på 3/4 pst. av trend-BNP. Budsjettet er med andre ord det mest ekspansive siden finanskrisen. I kombinasjon med vedvarende lave renter kan dette bidra til å øke presset i økonomien. Konsekvensen kan raskt bli økte kostnader og et ytterligere press på konkurranseutsatt sektor.

Disse medlemmer viser videre til at en oppheting av boligmarkedet i sentrale strøk skaper en sterk og vedvarende vekst i boligpriser og dermed i husholdningenes gjeld. Disse ubalansene burde ha vært mer inngående drøftet i revidert nasjonalbudsjett. Slik kunne regjeringen bidratt til en debatt om hvordan vi kan få til en mer balansert økonomisk utvikling. Istedenfor fremstår revidert nasjonalbudsjett som en konstatering av at utviklingen i økonomien er rime1ig ba1ansert med en vekst rundt det historiske gjennomsnittet.

Disse medlemmer mener disse utfordringene krever en langsiktig strategi, men at omlegging av politikken må starte nå. Disse medlemmer vil satse på kunnskap og konkurransekraft for å skape trygghet, vekst og nye muligheter frem mot 2020.

Disse medlemmer viser til at Pensjonsfondets utvikling tilsier at det i årene som kommer vil være en sterk økning i bruken av oljepenger som følge av 4-prosentmålet i handlingsregelen. Når bruken av oljepenger øker, øker også behovet for å bruke pengene slik at det øker veksten i norsk økonomi og ikke undergraver konkurranseevnen til norsk eks-port-rettet næringsliv.

Sentralbanksjef Øystein Olsen la i sin årstale i februar 2011 stor vekt på gjennomføringen av handlingsregelen. Sentralbanksjefen pekte på at handlingsrommet er brukt;

«til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at økt bruk av oljepenger skal kanaliseres til forskning og utdannelse, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer viser til at økte kostnader og svekket konkurranseevne sammen med et stagnerende marked i Europa skaper utfordringer for våre eksportbedrifter. Politikken kan ikke redde bedrifter som ikke får solgt sine varer. Men gode rammebetingelser kan lette omstilling og innovasjon. Disse medlemmer legger derfor frem en omstillingspakke som et første og nødvendig skritt i en langsiktig strategi for å trygge jobber og vekst i konkurranseutsatt.

Høyres omstillingspakke til konkurranseutsatt næringsliv

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett er en justering av budsjettet for 2012. Det er derfor ikke naturlig å ta opp alle forslag som ble fremmet i statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer har imidlertid funnet rom for noen justeringer.

Disse medlemmer omprioriterer om lag 4,25 mrd. kroner og reduserer bruken av penger fra Pensjonsfondet med om lag 2 mrd. kroner.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer valgt følgende hovedprioriteringer:

• Kunnskap i skolen

• • Økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere

  • Et eget program for matematikk og fremmedspråk med redusert kommunal egenandel

  • Flere studieplasser på ingeniør og sivilingeniør fag

  • Program Basiskompetanse i arbeidslivet

  • Økt lærlingetilskudd

• Kvalitet i omsorgen

• • Kompetanseløft i omsorgen

  • Rustiltak

  • Etablering av en rentekompensasjonsordning for sykehjem og bofellesskap og en tilsvarende ordning for IKT-investeringer i helseforetakene

• Bedre veier og kollektivtransport

• • Trafikksikkerhet

  • Fylkesveier

  • Kollektivtransport

  • Gang og sykkelveier

• Trygge lokalsamfunn

• • Politi

Disse medlemmer dekker inn 4 250 mill. kroner gjennom reduserte utgifter og økte inntekter. De viktigste inndekningsforslagene er:

• Fylkeskommunal regional utvikling

• Økt barnehagepris med 200 kroner

• Næringsoverføringer

• Utbytte Statskraft

• Byråkrati

• Fylkeskommunene

• Bistand

• Redusert kjøp av ulønnsomme posttjenester

• Nøytral moms i staten

• Økt avgift på tobakk og mineralolje

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at revidert nasjonalbudsjett generelt ikke bør være gjenstand for «omkamp» om høstens statsbudsjett, men primært møte akutte behov som er oppstått siden statsbudsjettet ble vedtatt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet som ble behandlet i høst fremmet forslag om en rekke endringer som ville gitt mer valgfrihet til barnefamilier, mer verdig eldreomsorg og flere og enda bedre lærere i skolen. Forslagene ville styrket innsatsen for de som har minst fra før og legge bedre til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.

Situasjonen i europeisk økonomi

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i Eurosonen i EU skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Euroen har medvirket til krisen og gjort den vanskeligere å komme ut av. Som euromedlemmer kunne de søreuropeiske landene få billige lån på bakgrunn av Tysklands kredittverdighet. Resultatet ble økende gjeld og utsettelse av nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene. Med finanskrisen kom problemene fram i lyset og gjeldskrisen ble et faktum. For å komme ut av krisen må landene nå kutte i offentlige utgifter og øke skatteinntektene. Da trengs økonomisk vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke de kriserammede landene fordelen av fallende valutakurs, noe som kunne gitt dem mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst. Med mindre EU er villig til å sette ned renten for å få fart på økonomien og overføre mer midler til landene i krise, er det et spørsmål om det er noen vei utenom å gå ut av eurosamarbeidet for noen av de mest kriserammede landene. Kristelig Folkeparti har hele tiden vært kritisk til euroen. Eurosonen har aldri tilfredsstilt kriteriene for et optimalt valutaområde: Eurosonen har ikke nok arbeidskraftsmobilitet til at et tilstrekkelig antall arbeidstakere flytter for å få seg arbeid et annet sted når arbeidsledigheten er høy, den har ikke et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller og den består av land med ulike konjunktursykluser som gjør det krevende å ha en felles rentepolitikk. I sum gjør dette at Eurosonen nå er i en svært alvorlig økonomisk situasjon som vil kunne få negative følger også for Norge ettersom EU er vårt desidert viktigste eksportmarked.

Situasjonen i norsk økonomi

Dette medlem viser til at Norges råvarebaserte næringsstruktur, vår sterke statsfinansielle posisjon og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. På lengre sikt vil norsk økonomi også nyte godt av høyere fødselstall enn mange europeiske land, noe som vil redusere eldrebølgen og utfordringen knyttet til færre arbeidstakere pr. pensjonist. Situasjonen kan likevel bli utfordrende i tiden som kommer. Det er avgjørende at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider og at det føres en god familiepolitikk som stimulerer til barnefødsler.

Dette medlem viser til at det også er noen faresignaler i norsk økonomi. Dette medlem viser til at den norske velferdsstaten forutsetter høy sysselsetting og høy produktivitet blant arbeidstakere for at den skal være bærekraftig. Dette medlem er derfor bekymret for at andelen sysselsatte har stått på stedet hvil siden 2005 og at den nå viser en svakt fallende tendens. Mens tallet på sysselsatte går opp på grunn av innvandring, har andelen som er i arbeid gått ned fra 69,7 pst. til 69,1 pst. siste år, dvs. at vi nå er på det samme nivået som i 2005. Dette skjer til tross for at norsk økonomi samlet sett går godt. Produktivitetsveksten går også kraftig ned, ifølge Økonomiske analyser 1/2012 fra SSB. I perioden 1973–1983 var den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Dette er en sterk nedgang. Samlet sett representerer disse utviklingstrekkene en betydelig utford-ring, fordi grunnlaget for velferden i stor grad handler om hvor mange av oss som er i arbeid og hvor produktive vi er.

Dette medlem er urolig for at regjeringen viser manglende vilje til å erkjenne disse utfordringene og gjøre noe med dem. Dette medlem mener at vi trenger målrettede tiltak for å redusere utenforskapet og utnytte vår eksisterende arbeidskraft bedre, flere og enda bedre lærere i stedet for heldagsskole, vekstfremmende skattelettelser slik som fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital og investeringer i samferdsel og infrastruktur. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år og til statsbudsjettet som skal behandles til høsten.

Kristelig Folkepartis alternative reviderte nasjonalbudsjett 2012

Dette medlem understreker betydningen av å følge handlingsregelen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres. Høyere lønnsvekst og sterkere krone her hjemme svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

Dette medlem vil her som nevnt ikke ta «omkamp» eller fremme et helhetlig budsjettalternativ slik dette medlem gjør i de alternative statsbudsjettene, men vil fremme noen forslag av akutt karakter som dette medlem i særlig grad mener regjeringen har forsømt. Dette medlem foreslår derfor:

• 1 000 flere sykehjemsplasser (i alt 2 500 plasser for i år), for å møte behovet til de om lag 3 000 gamle og syke som venter på et heldøgnstilbud. Så langt er det kun bygget 1 000 nye sykehjemsplasser, selv om de rød-grønne partiene lovet 12 000 innen 2015. Dermed synes regjeringen verken å sikre nok sykehjemsplasser eller bedre kvalitet i omsorgen slik verdighetsgarantien legger opp til.

• 100 mill. kroner til å opprette flere studieplasser, særlig i ingeniør- og lærerutdanningen.

• Videreføring av kontantstøtten for 2-åringer etter 1. august 2012 for å sikre fortsatt valgfrihet for småbarnsfamiliene.

• 40 mill. kroner mer til trosopplæring i Den nors-ke kirke for å følge opp trosopplæringsreformen, samt 25 mill. kroner til kirken i lys av økt informasjonsbehov på grunn av grunnlovsendringene.

• 100 mill. kroner som tilskudd til momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

• 50 mill. kroner ekstra i omstillingsmidler til Oslo universitetssykehus som følge av det akutte behovet for nye IKT-løsninger.

• 50 mill. kroner mer til rustiltak i regi av ideelle institusjoner for å imøtekomme behovet til de rundt 4 000 personene som i dag står i kø for å få et rusbehandlingstilbud samtidig som ideelle institusjoner har ledig kapasitet.

• Økt årlig og totalt sparebeløp og økt fradragssats i ordningen med Boligsparing for Ungdom (BSU), for å gi en håndsrekning til alle de unge som møter rekordhøye priser på boligmarkedet og et egenkapitalkrav på 15 pst. som gjør det svært vanskelig å komme inn på boligmarkedet for dem som ikke kan få hjelp av foreldre.

Samlet sett innebærer Kristelig Folkepartis forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2012 en oljepengebruk som reduserer det strukturelle budsjettunderskuddet med om lag 750 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem legger frem følgende endringsforslag i forhold til regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag i Innst. 375 S (2011–2012) og Innst. 370 L (2011–2012):

Komiteens medlem fra Venstre understreker som de øvrige at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under ikke reflekterer alle Venstres politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem henviser i så måte til Venstres alternative budsjett for 2012 slik dette framgår av Innst. 2 S (2011–2012). Dette medlem har i imidlertid valgt noen områder hvor det er påkrevd at regjeringen og stortingsflertallet har en mye mer offensiv og tydeligere kurs. Dette gjelder spesielt en nødvendig satsing på skole, utdanning og forskning, det gjelder en framtidsrettet og nyskapende næringspolitikk, det gjelder en ambisiøs miljø- og klimapolitikk og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til årets budsjettrevisjon ikke løser de utfordringene Norge står overfor. Regjeringens forslag er om mulig enda mer politikkfritt enn vanlig og det bekrefter de mønsteret vi har sett de siste årene, nemlig at regjeringen ikke har noen plan eller politisk retning for Norge som det styres etter. Spesielt merkelig er dette all den tid regjeringen har mange ambisiøse mål på viktige områder som miljø/klima, lærersatsing og fattigdomsbekjempelse. Dette er målsettinger Venstre deler og da blir det etter dette medlems syn både trist og underlig at regjeringen ikke utviser noen reell vilje til å følge opp ambisiøse målsettinger med konkrete tiltak og bevilgninger for å nå disse målene.

Dette medlem viser i så måte til at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2012 reelt innebærer politiske tiltak innenfor en ramme på en knapp mrd. kroner, hvor den politiske hovedsatsingen uforståelig – og nok en gang – er økt oljeaktivitet i nord.

De øvrige såkalte «satsingene» er en sammenblanding av gjenskaffelser og oppbygginger etter diverse ulykker, uvær og terrorhandlingen 22. juli 2011, samt regnskapsjusteringer og oppfølging av avtaler regjeringen har inngått.

Dette medlem konstaterer at totalinntrykket av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2012 isolert sett på ingen måte er noen krise for landet. Mye går bedre enn vi hadde grunn til å forvente for bare ett og to år siden, noe som vises igjen i bl.a. mindre oljepengebruk enn det som det opprinnelig var lagt opp til. Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen nå legger opp til et budsjett som ligger under 4-prosentbanen, men dette skyldes ikke regjeringens politikk, men høy oljepris, økte skatteinntekter og reduserte utgifter til bl.a. sykelønn. Det er imidlertid svært bekymringsfullt at den underliggende utgiftsveksten fortsatt øker og at utbetalingene til tidligpensjon ligger langt over det som regjeringen og Stortinget har lagt til grunn som følge av pensjonsforliket. Dette viser at det er ingen vilje til reell prioritering eller nødvendig modernisering av offentlig sektor hos den sittende regjering.

Dette medlem er bekymret over den samlede miljøprofilen i RNB. Rett nok er det enkelte tiltak innenfor klassisk naturvern som dette medlem støtter, men forslaget til revidert budsjett avslører dessverre at regjeringen verken har noe engasjement i eller en reell vilje til å satse på miljø- og klimatiltak. Spesielt merkelig er dette med tanke på at regjeringen nylig la fram en klimamelding med ambisiøse mål, men uten tiltak og retning for å nå målene. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bare understreker den kritikken Venstre rettet ved fremleggingen av klimameldingen.

Dette medlem etterlyser også vilje til å satse på framtiden – på skole, forskning, nyskaping og de minste bedriftene. Det er bred politisk enighet om at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Da må regjeringen satse, ikke bare prate. Regjeringen innrømmer selv at norske lærere fortsatt ligger under OECD-snittet når det gjelder etter- og videreutdanning, men likevel er det ikke én ny krone til nettopp dette. Det er også uforståelig for dette medlem at ikke regjeringen benytter sjansen til å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler, all den tid vi vet antall søkere til høyere utdanning fortsetter å vokse. Dette medlem mener at det minste vi kunne ha forventet av regjeringen var at innsparingen på 169 mill. kroner i EUs rammeprogram for forskning (som følge av bedre valutakurs enn antatt) burde blitt kanalisert til mer forskning på andre områder.

Dette medlem mener nøkkelen til en god skole er bedre og mer motiverte lærere. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å få dette til – både når det gjelder lærerutdanning, etterutdanning for lærer, bedre arbeidsvilkår og en enklere skolehverdag. Dette medlem prioriterer spesielt en økt satsing på å få bedre og flere lærere. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre foreslår en samlet økt satsing på skole og lærer med 275 mill. kroner. Dette medlem vil spesielt trekke fram at Venstre foreslår en ekstrabevilgning på150 mill. kroner for kompetanseheving/lærerløft, 50 mill. kroner til å rekruttere flere lærere og oppfølging av Dokument 8:156 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere, hvor vi øker denne med 20 pst. slik at anslagsvis 2 500 lærere får nødvendig etter- og videreutdanning denne høsten.

Dette medlem vil ikke akseptere hvileskjær og kutt i forskning og høyere utdanning. Vi må ha målrettet satsing. Fra å være ledende er Norge i ferd med å havne ordentlig i bakleksa når det gjelder vilje til å satse på forskning. Vi må både øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, og satse målrettet på miljø- og klimaforskning, men vi må også gi økonomiske insentiver for næringsliv og andre til å satse mer på forskning. Dette medlem vil også styrke Skattefunn-ordningen og viser til en rekke forslag om dette i Venstres alternative opplegg.

Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på forskning og høyere utdanning på om lag 700 mill. kroner. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslår 150 mill. kroner til økt basisfinansiering av universitet og høyskoler, ca. 182 mill. kroner samlet til flere stipendiat-, postdok- og nærings-ph.d.-stillinger, økt forskning på klima/fornybar energi med 50 mill. kroner og en økt satsing på næringsrettet forskning med 75 mill. kroner, og gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen for forsk-ning som regjeringen avskaffet med «et pennestrøk» i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Dette medlem foreslår også 2 000 flere studieplasser enn i regjeringens opplegg for å møte den økende søkermasse ved høstens opptak. Ifølge regjeringens egne tall er det over 7 000 flere søkere til høyere utdanning i år enn i fjor.

Dette medlem understreker at vi trenger mange flere nye bedrifter i framtiden om velferden skal sikres for kommende generasjoner. Skal vi få dette til må vi legge til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det må bli bedre skatteregler, det må bli bedre sosiale ordninger, det må bli et enklere regelverk, bedre tilgang på risikokapital og lavere oppstartskostnader. Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på småbedrifter og næringsliv på 723 mill. kroner, samt en målrettet skattelette for næringslivet på om lag 670 mill. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på forslag om å styrke de selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter bl.a. ved å bevilge om lag 160 mill. kroner til økt kompensasjon ved egen sykdom fra 65 til 80 pst., gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, styrket satsing på reiselivstiltak med 25 mill. kroner og 25 mill. kroner til flere forsknings- og utvik-lingskontrakter. Dette medlem har de siste årene tatt en rekke initiativ i Stortinget for å får redusert næringslivets kostnader knyttet til et stadig øktende skjemavelde. Dette medlem følger opp dette i revidert budsjett ved bl.a. å foreslå å opprette et eget norsk regelråd, etter modell fra svensk suksess og redusere gebyrene til Brønnøysundregistrene med 25 pst.

Dette medlem mener at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for å satse målrettet på jernbane og kollektivtransport. Derfor foreslo Venstre 10 mrd. kroner mer til jernbane enn noen andre da Nasjonal Transportplan ble behandlet i Stortinget sist vår. Derfor foreslo dette medlem mer enn 1,2 mrd. kroner mer til jernbane og kollektivtransport i vårt alternative statsbudsjett i 2012. Framtiden er de miljøvennlige løsningene. Derfor foreslår dette medlem økte bevilgninger til jernbane, sykkelveier og øvrig kollektivtransport på 775 mill. kroner i denne innstilling.

Dette medlem vil først og fremst prioritere de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Dette medlem har et spesielt engasjement i å få løftet flere fattige barn og barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser i så måte til at Venstre i valgkampen 2009 tok initiativ til et felles løft for å få færre fattige barn og barnefamilier. Det var alle enige om i valgkampen, men da Stortinget behandlet forslag fra Venstre, Dokument 8:2 S (2009–2010) om en felles handlingsplan for bekjempelse av fattigdom blant barn og i barnefamilier, var det bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som støttet Venstre. Dette gjentok seg da Stortinget tidligere i år (29. mars 2012) behandlet Fordelingsmeldingen (Innst. 222 S (2011–2012)) som skulle være regjeringens svar på utfordringen. Det kom ingen konkrete løfter og regjeringspartiene stemte ned samtlige av Venstres 25 konkrete forslag for å løse den økende fattigdommen vi dessverre ser blant barn og barnefamilier i Norge. Det var og er etter dette medlems syn svært skuffende. Dette medlem foreslår å bevilge samlet om lag 1 mrd. kroner til ulike tiltak for å bekjempe fattigdom, nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. flere målrettede tiltak som å bevilge 350 mill. kroner til å øke sosialhjelpssatsene med ca. 20 pst. eller tilsvarende 1 075 kr mer pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Dette medlem foreslår også å bevilge 75 mill. kroner til gradert foreldrebetaling i barnehager slik at de aller fattigste betaler mindre enn i dag. Dette medlem foreslår også en økt satsing på ulike rusrelaterte tiltak på 177 mill. kroner og 55 mill. kroner til ulike tiltak for å hjelpe barn og unge med skrivevansker og for å motvirke «drop-out» av videregående skole.

Dette medlem foreslår videre at Norge skal ta imot 500 flere kvoteflyktninger, øke adopsjonsstøtten til 1 G, en rekke tiltak for å styrke vilkårene for frivillige organisasjoner – både skattemessig og ved økte bevilgninger – tiltak som sikrer villaksen og 2 000 flere barnehageplasser enn i regjeringens opplegg, slik at også barn født etter 1. september får rett til plass etter fylte ett år.

Dette medlem viser for øvrig til omtale av og begrunnelse for de ulike omprioriteringer under de respektive kapitler i denne innstilling og nødvendige lovendringer i Innst. 370 L (2011–2012).

Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2012 er som følger:

Tabell 1: Hovedstørrelser

Tabell 2: Omprioriteringer og endringer i statsbudsjettet 2012