Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Bård Langsåvold, Kåre Simensen og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til forslag om å endre lovverket til å bli tilpasset internasjonale retningslinjer for amatør- og proffboksing. Norge har hatt forbud mot profesjonell boksing i Norge siden 1981.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at på tross av dette forbudet har flere norske boksere som Cecilie Brækhus, Ole Klemetsen og Steffen Tangstad hevdet seg internasjonalt innenfor proffboksing. Disse medlemmer viser til at forbudet ikke har noen konsekvenser for norske utøveres mulighet til å utøve idretten i utlandet.

Disse medlemmer viser til at det i Europa kun er Norge som har et forbud mot profesjonell boksing. Europa har et strengere lisensieringssystem enn resten av verden, og det har i Europa ikke forekommet dødsfall i forbindelse med profesjonell boksing siden 1985. Disse medlemmer registrerer at den medisinske overvåkingen av utøverne innen profesjonell boksing er streng. Disse medlemmer har merket seg den dokumenterte helserisikoen som følger av profesjonell boksing. Disse medlemmer mener imidlertid at denne dokumentasjonen i seg selv ikke er et tilstrekkelig tungtveiende argument for å opprettholde forbudet mot proffboksing. Disse medlemmer viser videre til de varslede regelendringene for amatørboksing og forslaget om at menn over 18 år skal kunne bokse uten hjelm. Disse medlemmer mener at en slik regelendring for amatørboksing vil gjøre det norske forbudet mot proffboksing, som er begrunnet ut ifra medisinske hensyn, kunstig å opprettholde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de lover som regulerer boksing tilpasses internasjonale regler for amatørboksing, og at det åpnes for profesjonell boksing i Norge.»

Komiteen viser til at Idrettsstyret i Norges idrettsforbund i vedtak av 3. mai 2012 har foreslått å oppheve proffbokseloven av 1981, og i stedet la knockoutloven gjelde for proffboksing. Vedtaket opphever skillet mellom amatør og profesjonell, men gjør ingen endringer i det regelverk som boksekamper underlegges i Norge.

Komiteen merker seg at Idrettsstyret ikke har tatt stilling til en eventuell endring av forskriften til knockoutloven, og viser til at Idrettsstyret i sin vurdering av vedtaket skriver at Norges Bokseforbund selv må fremme endringsforslag for Kulturdepartementet om de ønsker endringer i forskriften som følge av internasjonale regelendringer i sin idrett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Idrettsstyret i sitt vedtak ikke har tatt stilling til om de ønsker å åpne for profesjonell boksing. Idrettsstyret mener profesjonell boksing gjennom en eventuell oppheving av loven vil bli underlagt knockoutloven og dens sikkerhetsbestemmelser. Dette vil innebære at alle kampaktiviteter som tillater knockout vil bli vurdert likt, og etter samme lov.

Flertallet vil vise til svar fra kulturminister Anniken Huitveldt, datert 15. mai 2012, hvor hun underretter om at departementet vil nedsette et utvalg som vil se på de juridiske sidene av en eventuell sammenslåing av lov om forbud mot profesjonell boksing og knockoutloven, og hvilke regelendringer det internasjonale bokseforbundet (AIBA) har vedtatt.

Flertallet er enig med regjeringen i at even-tuelle endringer av lovverket må vurderes i forhold til hvilke helsemessige konsekvenser endringene kan få for utøverne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Dokument 8:7 S (2011–2012). Som det fremgår av representantforslaget, ble forbudet mot profesjonell boksing i Norge vedtatt våren 1981. Forbudet innebærer at den som forsettlig deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamp i profesjonell boksing, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. I praksis har dette betydd at norske boksere som har hevdet seg internasjonalt, har risikert fengselsstraff dersom de trente med sparringpartner i sitt hjemland. En straff som i verste fall ville kunne bli på linje med hva man i norsk rettsvesen ofte idømmer for relativt grove volds- og vinningsforbrytelser.

Disse medlemmer viser til at da forbudet ble innført i 1981, var hovedargumentet faren for medisinske skadevirkninger på utøveren. Dette argumentet anføres også nå for å opprettholde forbudet. Disse medlemmer ser ikke bort fra at det er en del skader – og til dels alvorlige – i denne sporten. De relevante spørsmål blir da om det ikke er alvorlige og kroniske skader i andre idretter, og om det er helt greit at en norsk idrettsut-øver skader seg, bare det ikke er innenfor landets grenser. Disse medlemmer vil i den anledning vise til at den medisinske overvåkingen er svært streng innen profesjonell boksing, og i vesentlig grad strengere enn i mange andre idretter.

Disse medlemmer vil hevde at når forbudet opprettholdes – samtidig som det de facto er helt greit at man bokser, bare det skjer utenfor landets grenser – vil intensjonen om å beskytte boksernes helse gjennom forbudet uansett være helt illusorisk. Disse medlemmer mener den beste løsningen dersom man har boksernes helse for øye, åpenbart må være å tillate norske proffboksere å delta på norske stevner med norsk lisens, slik at de nødvendige medisinske kontrollene kan utføres under oppsyn av norske myndigheter.

Disse medlemmer viser til brev fra Norges idrettsforbund av 8. mai 2012 og brev fra statsråden av 15. mai 2012, hvor det fremkommer at NIF støtter forslagsstillerne i ønsket om å oppheve lov om profesjonell boksing og at statsråden varsler at det vil nedsettes et utvalg som skal vurdere slike endringer. Disse medlemmer mener det er positivt at det er støtte til forslaget, og håper regjeringen tar denne saken på alvor i sitt videre arbeid og nedsetter et kompetent utvalg for å vurdere spørsmålet om opphevelse av lov om profesjonell boksing. Disse medlemmer mener det er vesentlig at utvalget får et mandat og en sammensetning som sikrer reelle vurderinger av problemstillingen, og ber om at dette ivaretas. Derfor forutsetter disse medlemmer at utvalget vil besitte en betydelig bokse- og idrettsfaglig kompetanse, for å sikre en solid faglig bakgrunn når regjeringen til slutt skal legge frem sitt forslag.

Disse medlemmer er selvfølgelig enig i at boksing kan medføre skader – både på proff- og amatørnivå. Samtidig er det også et ubestridelig faktum at idretter som har kommet til Norge etter 1981 – og som ikke er forbudt – kan medføre betydelig risiko for skade, slik som forskjellige kampsporter, landhockey, amerikansk fotball, freestyle alpint, offshore båtrace etc. Disse medlemmer mener dessuten at et sentralt element i all politikkutforming bør være en grunnleggende respekt for menneskers egne valg. Dette innebærer valg om å drive med kampsport, selv om slik aktivitet kan medføre skader. Disse medlemmer stoler på folk, og på at mennesker selv er i stand til å vurdere om de er villige til å risikere de skader som måtte følge av de aktivitetene de holder på med – det være seg boksing, fotball, motorsykkelkjøring, fjellklatring, eller andre aktiviteter. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge er en nasjon med en rik og mangfoldig idrettskultur, og synes ikke politikerne skal legge ut hindre for at vi fortsatt skal kunne utvikle oss som idrettsnasjon. Tvert imot vil disse medlemmer stimulere til en fortsatt bredde i tilbudet til alle. Samtidig ser vi at enkelte talenter har større potensial enn andre, noe som muliggjør profesjonelle karrierer innenfor deres idrett, og disse medlemmer mener det er viktig å ikke ilegge voksne mennesker yrkesforbud på den måten som har vært praktisert frem til nå.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Stortingets behandling av Dokument 8:29 L (2010–2011) og Innst. 251 L (2010–2011).