Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Magne Rommetveit, Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Åshild Karoline Haugland, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, er opptatt av at Posten oppfyller sitt samfunnsoppdrag med å sikre et best mulig posttilbud for folk og næringsliv i hele landet. Komiteen understreker at gode og likeverdige posttjenester og rask og pålitelig fremføring av post til lik pris over hele landet er viktige brikker i dette.

Komiteen mener at et velfungerende postsystem er en forutsetning for verdiskaping og vekst. Privatpersoner og næringsliv er avhengige av å sende og motta post for å kunne gjennomføre sine daglige gjøremål. Komiteen har som overordnet ambisjon at alle nordmenn skal ha tilgang til et godt, rimelig og effektivt postvesen, og at postgangen skal være hurtig og trygg. Komiteen vil understreke at regularitet, forutsigbarhet og kundetilfredshet er suksesskriterier for all postvirksomhet.

Komiteen mener Norge er avhengig av et trygt og moderne postsystem. Man kommer til å sende post og pakker også i fremtiden. Imidlertid må man kunne erkjenne at de samlede postvolumene faller jevnt. For å sikre et godt posttilbud også i fremtiden er man avhengig av nye ideer og bedre løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har sett frem til å få behandle en stortingsmelding om Postens virksomhet. Disse medlemmer har etterlyst en mer ansvarlig og mer fremtidsrettet eierskapsforvaltning av selskapet. Disse medlemmer mener regjeringens melding om Postens virksomhet ikke tar inn-over seg de betydelige samfunnsendringene man har kunnet observere de siste par år. E-post blir stadig vanligere, og postvolumene faller kraftig. Disse medlemmer vil spesielt fremheve følgende tekstpassasje fra Meld. St. 18 (2011–2012):

«Nye driveranalyser indikerer at de adresserte brevvolumene vil falle med omtrent 60 % fra 2008 til 2020. Allerede i 2011 vil reduksjonen fra 2008 være på omkring 20 %, dvs. en tredjedel av estimert fall frem mot 2020. Disse forventningene er på linje med forventningene til flere postselskaper i andre sammenliknbare land. Årsakene til denne utviklingen er økende substitusjonstakt til elektroniske løsninger.»

Disse medlemmer vil vise til rapporten «Leveringsplikt på postområdet», utført av Oslo Economics i 2010 på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Beregninger viser at størrelsen på statlige kjøp av posttjenester må øke til nærmere 2,5 mrd. kroner i 2020 dersom man skal beholde en poststruktur som er identisk til den man har i dag. Statlige kjøp fra Posten har ligget på mellom 300–500 mill. kroner de siste årene. I 2010 tilbakebetalte Posten en del av støtten fordi årsresultatet var godt. Likevel må Posten være robust nok til å kunne møte endrede rammevilkår både nasjonalt og internasjonalt. I den forbindelse har Oslo Economics også utarbeidet en liste over mulige langsiktige effektiviseringsgevinster i Posten. Tabellen nedenfor viser anslag på effektivitetsgevinst ved ulike tiltak gjennomført i 2020, jf. rapporten «Leveringsplikt på postområdet»:

«Tabell 5-1 Oversikt over Postens anslåtte kostnadsbesparelser ved reduksjon i leveringshyppigheten

Tiltak	Kostnadsbesparelse
Én omdelingsdag mindre (lørdag)	365 millioner kroner
Kutte A-post	315 millioner kroner
Fra fem til tre omdelingsdager	430 millioner kroner
Legge ned ulønnsomme egendrevne postkontorer (til 50–70 enheter)	200 millioner kroner

Kilde: Anslag gjort av Posten og Oslo Economics»

Disse medlemmer mener Posten står overfor store utfordringer i fremtiden. Det er derfor helt essensielt at Posten må få frihet til å fortsette sin endringsprosess for å kunne forbli konkurransedyktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har en klar strategi når det gjelder Posten Norge AS. Disse medlemmer vil ha et fritt og åpent marked for posttjenester, og vil derfor fjerne Postens enerett på brev under 50 gram. Posten Norge AS er nå et internasjonalt post- og logistikkonsern. Disse medlemmer vil dessuten børsnotere Posten Norge AS og omdanne selskapet til et folkeaksjeselskap. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet lenge var helt alene i kampen for et fritt telemarked, men at Fremskrittspartiet etter hvert fikk med seg de andre partiene på å liberalisere markedet. Disse medlemmer ser at utviklingen innen posttjenester sakte men sikkert går i samme retning. Disse medlemmer peker på at Posten Norge AS har vært gjennom en stor omorganisering på grunn av store endringer som følge av at andelen post som skal distribueres har gått kraftig ned. Disse medlemmer viser til at Posten har klart disse omstillingene på en forbilledlig måte. Disse medlemmer er derfor også overbevist om at selskapet i sitt videre omstillingsarbeid vil klare å gjøre det på en flott måte, blant annet i forbindelse med nedleggelse av postkontorer og ny etablering av post i butikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at en videreføring av dagens postpolitikk ikke er bærekraftig. Disse medlemmer vil derfor sette ambisiøse mål for Posten.

Disse medlemmer mener Posten i dag befinner seg i kryssningspunktet mellom fire svært dynamiske bransjer:

• Reklamebransjen. Endrer seg stadig og direkte markedsføring (DM) blir marginalisert.

• Postbransjen. Kommunikasjonsformene endrer seg, og e-post og mobiltelefon overtar de funksjonene som brevpost tidligere hadde.

• Mediebransjen. Tjenesteinnholdet blir i stadig større grad distribuert på nett.

• Logistikkbransjen. Preges av tilpasningsdyktige internasjonale aktører, og økte volumer som følge av økt internasjonalt samkvem. Veksten i netthandel gjør at business-to-consumer-segmentet (B2C) vokser kraftig.

Disse medlemmer vil sette klare mål for virksomheten til Posten Norge AS:

• Posten skal være et internasjonalt post- og logistikkonsern med virksomhet både i Norge og i utlandet.

• Posten skal gjennom virksom konkurranse mot andre aktører forsvare sin rolle i norsk post- og pakkedistribusjon.

• Posten skal kunne levere moderne og kundevennlige post- og pakketjenester i alle deler av Norge og i utlandet.

• Posten skal være tilpasningsdyktig for å kunne møte endrede rammevilkår i Norge og Europa.

• Posten skal være sektorledende hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår og ta hensyn til et bredt spekter av interessenter. Det innebærer at Posten også må ta sin del av ansvaret for å løse klimaspørsmålet og føre en inkluderende arbeidslivspolitikk.

• Posten skal være ledende blant logistikkselskaper i Europa på prosess- og tjenesteinnovasjon.

Økonomi

Komiteen er fornøyd med at avkastningskravet på selskapets egenkapital settes ned fra 10 til 9 pst. Komiteen anser dette for å være realistisk ut fra virksomhetens karakter og markedsforhold, og konstaterer at dette er i tråd med krav som settes i andre statlige eide selskap av tilsvarende karakter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen senker avkastningskravet for Posten Norge AS. Disse medlemmer forstår argumentasjonen bak denne avgjørelsen, men mener at dette kravet bør heves om selskapet endrer karakter. Disse medlemmer vil vise til at sammenlignbare selskaper har hatt langt høyere avkastning til tross for det økonomiske tilbakeslaget i 2008:

Logistikk og IKT

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at konsernet har fokus på lønnsom vekst i logistikksegmentet og at det i de senere årene har blitt foretatt betydelige investeringer for å legge grunnlaget for lønnsom vekst i Norden. Flertallet er fornøyd med at Posten i 2011 har hatt omsetningsvekst innen dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at strategien med vekst gjennom logistikk og IT de siste 10 årene har gitt Posten stor omsetningsvekst, men lav avkastning.

Disse medlemmer mener eventuelle drifts- og lønnsomhetsmessige effekter innenfor postområdet av en slik oppkjøpsstrategi kunne og kan oppnås gjennom anbuds- og kontraktskjøp samt samarbeidsavtaler. Disse medlemmer anbefaler en endret strategi med tydeligere vekt og konsentrasjon knyttet til postområdet og utvikling/fornyelse av dette.

EUs tredje postdirektiv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringen har meddelt EU at de ikke vil ta inn EUs tredje postdirektiv. Disse medlemmer er meget tilfreds med dette fordi direktivet blant annet vil innebære en avvikling av særretter og eneretter for postforsendelser. Det er stor grunn til å tro at det bare vil bli konkurranse i de lønnsomme delene av markedet. Posten vil få redusert sine inntekter og mindre muligheter for å finansiere ulønnsomme tjenester. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at direktivet vil bli dyrt og gi et dårligere tilbud for folk og næringsliv spesielt i distriktene. Alternativet er at staten må dekke mellomlegget over statsbudsjettet for å kunne opprettholde et likeverdig tilbud over hele landet. Disse medlemmer mener det er uklokt å bytte ut et nærmest selvfinansiert system og erstatte det med statlige subsidier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at EU i det tredje postdirektivet (2008/06/EF) vedtok å avskaffe monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011, med mulighet for inntil to års utsettelse for 11 land. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har valgt å varsle at Norge vil legge ned veto mot EU-direktivet.

Disse medlemmer vil bemerke at EUs tredje postdirektiv er et siste steg i en lang og gjensidig reformprosess der postmarkedene i hele Europa har blitt åpnet for økt interaksjon. Disse medlemmer vil understreke at direktivet pålegger medlemsstatene fortsatt å opprettholde universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling og levering av post minst 5 dager i uken til overkommelige priser i hele territoriet. Disse medlemmer vil derfor understreke at postdirektivet i seg selv ikke vil gi et krav om geografisk differensiert porto og fem dagers ombæring.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre direktiv 2008/6/EF.»

Konsesjonskrav og konkurranse

Komiteen vil beholde enhetsportoen. Det skal koste like mye å sende brev innenlands i Norge, uavhengig av geografisk distanse og hvor sendingene leveres inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av å sikre husstander og næringsdrivende i alle deler av landet et godt og likeverdig posttilbud, og at servicenivået minst skal opprettholdes på dagens nivå. Disse medlemmer mener at en solidarisk geografisk prisutjevning gjennom enhetsporto og offentlige kjøp er viktige virkemidler for et likeverdig tilbud. Videre vil en rask og pålitelig fremføring av post til lik pris over hele landet redusere geografiske avstandsulemper.

Disse medlemmer har merket seg at undersøkelser viser at 70 pst. av befolkningen er fornøyd med dagens omdeling av post. Disse medlemmer har videre merket seg at 50 pst. ønsker seks dagers omdeling. Lørdagsomdeling er spesielt viktig for kundene jo eldre de er, og jo mer usentralt de bor. For å opprettholde Postens servicenivå på dagens nivå mener disse medlemmer at det er viktig å opprettholde postombæring seks dager i uka og lik porto i hele postnettet over hele landet.

Disse medlemmer viser til at postloven gir Posten enerett til å formidle lukkede og adressert brevpost med vekt inntil 50 gram og med pris inntil to og en halv ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev. Disse medlemmer mener at Posten fortsatt må ha denne retten for å sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og mulighetene for å benytte overskuddet fra enerettsområdet til høy kvalitet i ikke-lønnsomme deler av posttilbundet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at Norge skal ha et fritt og åpent marked for posttjenester, på samme måte som at man i sin tid åpnet telemarkedet for flere aktører enn det daværende Televerket. Disse medlemmer ønsker derfor fri konkurranse på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om. Dette vil sikre at Posten Norge AS står best mulig rustet i konkurransen i våre naboland. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmet felles forslag om å avvikle Postens enerett allerede for 4 år siden i Innst. S. nr. 210 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 12 (2007–2008) Verksemda til Posten Norge AS.

Disse medlemmer viser til at økningen i bruken av elektronisk kommunikasjon har ført til svakere lønnsomhet i postsegmentet, og dette er noe det må regnes med vil fortsette i årene framover. Disse medlemmer viser til at brevvolumet har blitt redusert med 37 pst. fra 2000 til 2011, og Posten Norge forventer at brevmengden fra 2000 vil ha falt med 70 pst. innen 2020. Postmengden er enda lavere på lørdager enn andre dager. Disse medlemmer viser til at Posten på grunn av utviklingen har bedt om at det generelle kravet om lørdagsdistribusjon av post avvikles, og at man ved å kunne opprettholde lørdagsomdeling av aviser vil kunne spare 300 til 350 mill. kroner per år. Disse medlemmer viser til at resultatet av dette er et lavere subsidiebehov i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil ikke være en bremsekloss for effektivisering av Posten Norge AS, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle eneretten til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram samt fjerne konsesjonskravet om lørdagsomdeling av post fra 1. januar 2013. Postens lørdagsomdeling av aviser forutsettes opprettholdt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne regjeringen om at fri bevegelse av varer og tjenester innenfor EØS-området har vært en av årsakene til den europeiske velstandsutviklingen etter 2. verdenskrig. Disse medlemmer vil understreke at en liberalisering av europeiske postmarkeder utvilsomt fører til en tettere integrering av de europeiske samfunnene. Disse medlemmer vil fremheve et sitat, som ofte attribueres den franske politiker Frédéric Bastiat (1801–50): «Når ikke varer passerer grensene, kommer soldater til å gjøre det.». Det er den europeiske fellesskapstanken som har vært garantist for fred, forsoning og gitt et solid fundament for økonomisk vekst blant våre nærmeste naboer.

Disse medlemmer mener regjeringen nå beveger seg et lite steg vekk fra denne forståelsen ved å legge ned veto i EØS mot det tredje postdirektivet og vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å snu i denne saken.

Eierskap i Posten Norge AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Posten er 100 pst. eid av staten. Flertallet vil understreke at det primære målet med statens eierskap i Posten knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Innenfor denne rammen skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette innebærer således at det både ligger sektorpolitiske og forretningsmessige mål til grunn for statens eierskap i Posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til postvesenets lange historiske tradisjoner. I 1647 ble Postverket opprettet av Hannibal Sehested, som var dansk stattholder i Norge. Det var nederlenderen Henrik Morian som startet driften, han ble tildelt enerett til å drive Postverket mot en årlig godtgjørelse. Disse medlemmer vil understreke at virksomheten rundt det man i dag kjenner som Posten Norge, hadde sin start som et konsesjonskjøp gitt til en privat, utenlandsk aktør. Det er altså ingen nyhet at private aktører bidrar til å løse en oppgave som staten skal ha det overordnede ansvaret for.

Disse medlemmer mener at Statens eierandel på 100 pst. i Posten Norge AS ikke bør videreføres. Det er mange ulike måter å håndtere et forsvarlig og velorganisert nedsalg av statens eierskap på. En interessant metode vil være å delprivatisere Posten Norge til en «folkeaksje» der norske statsborgere som melder sin interesse får rabatt på eierandelene. Disse medlemmer anser også et sterkt medeierskap fra Postens ansatte som et ubetinget positivt element. Derfor bør ansatte kunne tildeles ytterligere eierandeler vederlagsfritt. En slik gjennomføring vil legge til rette for et sterkt, privat eierskap og samtidig føre til at flest mulig får beholde en nærhet til Posten. I første runde kan statens andel reduseres med opp til 1/3, tilsvarende som ble gjort da Statoil ble delprivatisert. For Posten vil en børsnotering gå hånd i hånd med nedsalg, slik at private småsparere kan få omsatt aksjen. Disse medlemmer vil understreke at Bring blir ikke skilt ut som eget selskap, fordi dette vil redusere salgsverdien betydelig. Disse medlemmer viser til at Posten Norge AS ble verdsatt til 10 mrd. kroner i november 2011.

Disse medlemmer vil ettertrykkelig understreke at det fortsatt vil være staten som har ansvaret for å sikre et godt landsdekkende posttilbud.

Disse medlemmer mener også at eierskapsforvaltningen av Posten bør flyttes fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Det er uheldig at regulatorrollen (Post- og teletilsynet) og eierrollen er plassert i samme departement. Eierskapsavdelingen i NHD har nylig blitt styrket og bør ha kapasitet til å håndtere eierskapet av Posten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen flytte forvaltningen av statens eierskap i Posten Norge AS til Nærings- og handelsdepartementet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Posten Norge AS fremstår i dag som et internasjonalt post- og logistikkonsern som driver sin hovedvirksomhet i åpen og økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Disse medlemmer viser til at regjeringens begrunnelse for statens eierskap i Posten Norge AS knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Disse medlemmer er av den formening at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste i prinsippet kan drives av private selskaper, og viser til merknader om dette fra Fremskrittspartiet i forbindelse med eierskapsmeldingen i Innst. 392 S (2010–2011). Disse medlemmer mener at Posten må få lov til å utvikle seg i et konkurranseutsatt marked slik de selv har ønsket. Staten bør kun ha ansvar for at en landsomfattende og spesifisert posttjeneste er tilgjengelig. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere Posten Norge AS og gjøre om selskapet til et folkeaksjeselskap.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at virksomheten til bedrifter i postbransjen er av natur internasjonal, og det er derfor rett og rimelig at selskapene i næringen har aktivitet i flere land. At Posten har virksomhet utenfor Norge, og at andre logistikkselskaper som DHL, FedEx og UPS har aktivitet innenfor Norges grenser, er en naturlig konsekvens av at man har betydelig internasjonal handel. Å delta i det internasjonale varebyttet gir økt levestandard.

Disse medlemmer vil peke på at man i løpet av etterkrigstiden har utviklet Norge fra å være et strengt reguleringssamfunn til å bli en velfungerende markedsøkonomi. En velfungerende markedsøkonomi der varer og tjenester utveksles mest mulig fritt, danner grunnlaget for velferdssamfunnet. Moderne velferdssamfunn i alle deler av verden kjennetegnes av at stadig flere infrastrukturtjenester blir levert av private aktører. Kollektivtrafikken er et offentlig ansvar, men tjenesten utføres av private busselskaper. Bredbåndsnettet i Norge drives på kommersielle vilkår. Private aktører tilfører verdifull kompetanse, gir stort rom for å utvikle medarbeidere og øker mulighetene for tjenesteinnovasjon. Selv om det offentlige har et klart ansvar for at en tjeneste eksisterer og blir finansiert, er det som regel positivt at selve tjenestegjennomføringen gjennomføres av en privat aktør.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forberede en strategi for et statlig nedsalg i Posten Norge AS som legger til rette for stor grad av småsparer- og ansattekjøp.»

Ekspedisjonstilbud og ombæring

Komiteen har merket seg at kundetilfredsheten med Post i Butikk (PiB) er høy, noe som særlig skyldes god tilgjengelighet og lengre åpningstider enn ved postkontorene. Komiteen er derfor enig med regjeringen om at Posten Norge AS kan få omgjøre inntil 149 egendrevne postkontor til PiB. Komiteen forutsetter at det samlede servicetilbudet videreføres eller forbedres gjennom en videreføring av tilbudet av posttjenester og, der det er mulig, utvide tilgjengeligheten. Det skal være minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune, sentral lokalisering, god tilgjengelighet fra eksisterende kollektivtilbud, universell utforming og Posten må involvere berørte kommuner ved lokaliseringssted for PiB. Dersom det sikres at det samlede servicetilbudet videreføres eller forbedres, mener komiteen at Samferdselsdepartementet kan akseptere en ytterligere konvertering av postkontor til Post i Butikk, uten at saken legges frem for Stortinget. Komiteen vil derimot understreke at dersom utvikling i etterspørsel eller konkurranseforhold gjør nye endringer aktuelle, skal alle forhold som er vesentlige for tilbudet til folk og næringsliv, forelegges Stortinget.

Komiteen har merket seg at Posten har testet ut konseptet PiB Enkel («Postens pakkeutlevering»). Tilbakemeldingen fra kundene er gode. Regjeringen legger opp til å bedre tilgjengeligheten på pakkemarkedet ved å gi Posten anledning til å opprette PiB Enkel. Komiteen støtter dette, men understreker at dette skal være et supplement til dagens fullverdige poststeder.

Komiteen ønsker et godt posttilbud i alle deler av landet. Det skal være kort vei til postlegging av brev og pakker. Posttjenestene skal være preget av regularitet, nærhet og forutsigbarhet. Brukerne av tjenesten skal være fornøyd med kvaliteten. Komiteen merker seg at Posten har jobbet målrettet for å heve kundetilfredsheten over flere år. Komiteen mener det er essensielt med en god dekning av ekspedisjonspunkter for posttjenester i alle deler av landet.

Komiteen viser at Posten for 10 år siden startet omleggingen fra postkontor til Post i Butikk (PiB). Resultatet har vært at alle har fått anledning til å utføre grunnleggende post- og banktjenester på tredjepartsteder som dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner. Disse stedene har lengre åpningstider og er således mer tilgjengelig for publikum. Kundenes tilfredshet med PiB har vært stigende siden konseptet ble etablert for ti år siden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker at det samlede antall postkontor og fullverdig Post i Butikk skal være på minst 1 420.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil la Posten i større grad benytte seg av Post-i-Butikk-løsninger. Disse medlemmer ønsker at det samlede antall postkontor og fullverdig PiB skal være høyt nok til å sikre god kundetilfredshet.

Disse medlemmer vil igjen understreke at stadig mer kommunikasjon går igjennom andre kanaler enn brevpost. Posten må gis rom til å fornye seg. Ved å legge til rette for fem dagers ombæring, vil fellesskapet tilføres en gevinst på nær 300 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor åpne for at ordinær postdistribusjon gjøres fem dager i uken. Disse medlemmer vil understreke at aviser og tidsskrifter skal distribueres på lørdager i hele landet. Disse medlemmer vil også understreke at det må lages ordninger som gjør at spesielle hastesendinger, som for eksempel biologiske prøver, sikres minst like gode leveringsmuligheter som i dag.

Disse medlemmer vil minne om at EUs postdirektiv isolert sett ikke pålegger en reduksjon til fem dagers ombæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil senke kravet til egendrevne postkontor. PiB og PiB-Enkel vil kunne dekke mye av posttjenestene som trengs i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at mange har et emosjonelt forhold til postkassen – den bringer både glede og sorger. Postmannen har en sosial funksjon mange steder i landet. For å kunne bli robust nok til å levere et slikt tilbud også i fremtiden, må Posten gradvis utvikle seg.

Postens bankplikt

Komiteen har merket seg at på grunn av sterkt fall i etterspørselen etter banktjenester over skranke, vil regjeringen foreslå å redusere omfanget av Postens plikt til å tilby banktjenester. Postens plikt vil med dette bli redusert til å gjelde landpostnettet. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser i den forbindelse til de respektive partiers merknader i Innst. 339 L (2011–2012), innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedi-sjonsnett, jf. Prop. 100 L (2011–2012).

Samfunnsansvar og arbeidsgiveransvar

Komiteen påpeker at det i stortingsmeldingen legges opp til store omstillinger i Posten som vil berøre mange hundre ansatte. Komiteen forutsetter at omstillingene skjer med åpenhet og i samarbeid med og involvering av de ansatte og deres organisasjoner. Det skal legges særskilt vekt på en trygg og forutsigbar endringsprosess, hvor målet er å få de overtallige over i nytt arbeid. Komiteen forutsetter videre at det blir gitt rom for individuell tilpassing for avvikling av postkontorene og at det blir lagt til rette for at konverteringen til Post i Butikk kan skje slik at de overtalliges omstillingsbehov blir ivaretatt på en god måte. Komiteen legger til grunn at Postens ledelse og ansattes organisasjoner bestreber seg på å samarbeide om omstillingstiltak og tempo i omstillingene.

Komiteen har også merket seg at Posten legger stor vekt på mangfold/integrering og at HMS-arbeidet er høyt prioritert i konsernet, noe som har gitt gode resultater, bl.a. ved reduksjon av sykefraværet.

Komiteen vil vise til at Posten er en av Norges største arbeidsgivere. Det hviler et stort arbeidsgiveransvar på Posten. Komiteen vil understreke at Postens virksomhetsvalg må gjennomføres i god dialog med de ansatte. Som en bedrift i en tjenesteytende næring, er de ansatte Postens viktigste ressurs. Det er de ansatte som har kompetanse på moderne logistikkvirksomhet, og det er de ansatte som skal løfte Posten videre fremover. Komiteen er kjent med at Postens sykefravær har blitt lavere, og vil trekke dette frem som et godt eksempel på en prosess der alle parter har bidratt til å gjøre bedriften bedre rustet for fremtiden. Komiteen mener at en fortsatt målrettet satsing på helse, miljø og sikkerhet vil være en fordel for Posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er meget tilfreds med at Posten har videreført sitt samfunnsansvar når det gjelder miljø og at det er satt ambisiøse mål for miljøsatsingen. Flertallet har merket seg at Posten skal ta et miljølederskap i sine bransjer og har etablert handlingsplaner som skal bidra til å redusere CO2-utslippene.

Flertallet forventer at Posten også i fremtiden vil ta et utstrakt samfunnsansvar. Flertallet registrerer at Posten ønsker å bli en miljøleder innen post- og logistikkbransjen, og har lansert en konkret miljøplan som skal redusere Postens CO2-utslipp med 30 pst. innen utgangen av 2015. Flertallet mener Posten på dette området kan være et godt eksempel til etterfølgelse.

Flertallet vil også vise til Postens satsing på mangfold og integrering. Posten har ansatte fra mer enn 70 nasjonaliteter og er en bedrift med stort etnisk mangfold. Flertallet mener det er positivt at Postens mål for integreringsarbeidet er å øke mangfoldsandelen også i stab og ledelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Posten allerede rapporterer som et børsnotert selskap. Dette flertallet mener transparens i selskapsrapporteringen er helt essensielt for et selskap med så stor samfunnsmessig betydning som Posten.

Kabotasje

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at det har vært noen få uheldige enkeltepisoder hvor Posten eller dens underleverandører har vært beskyldt for ulovlig kabotasje, eller hvor selskapets biler selvforskydt har fått problemer og/eller har forårsaket problemer for annen trafikk på norske vinterveier. Flertallet har merket seg at Postens konsernsjef Dag Mejdell i Finansavisen 24. mai 2012 uttalte: «I Posten og Bring er det nulltoleranse for ulovlig kabotasjekjøring i alle deler av virksomheten.»

Videre har flertallet merket seg at Posten er bevisst på at lover og regler skal følges av alle ansatte i alle deler av konsernet, og at det stilles samme krav til HMS, miljø og etikk og samfunnsansvar uavhengig av om virksomheten er norsk eller utenlandsk. Flertallet er særdeles opptatt av at det ikke skal forekomme ulovlig kabotasjekjøring i noen virksomheter. Det er viktig at alle bestillere av transporttjenester, inklusive Posten, ikke bruker transportører som kan føre til sosial dumping og utvanning av vårt arbeidsmiljølovverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Posten Norge AS har mange selskaper som driver med logistikkvirksomhet både i Norge og internasjonalt, blant annet Blomquist Trucking i Slokvakia. Disse medlemmer vil peke på at det har vært flere tilfeller der selskapets biler har hatt problemer på norske vinterveier. I vinter fikk man et godt eksempel på dette. Et vogntog fra Blomquist Trucking ble stående fast på ring 3 i Oslo, og i Finansavisen 21. februar 2012 bestred politiet påstander fra Posten om at sjåføren håndterte situasjonen korrekt og at vogntoget var godt skodd. Dette var dessverre verken den første eller den siste hendelsen av denne typen. Disse medlemmer vil peke på at dette er en problemstilling som selskapet jobber aktivt med for å redusere. Disse medlemmer er fornøyd med at selskapet ifølge svarene fra Samferdselsdepartementet på Fremskrittspartiets spørsmål, svarer med å vise til at det gjøres flere tiltak. Disse medlemmer vil også peke på at Posten har vært mistenkt/involvert i noen tilfeller med ulovlig kabotasje, og ifølge svar på spørsmål om dette svarer Posten Norge AS med at man jobber aktivt for å hindre at dette skjer og at det er en nulltoleranse mot ulovlig kabotasje. Disse medlemmer vil peke på at det er bra at selskapet tar dette problemet på alvor. Disse medlemmer forventer at selskapet i fremtiden ikke er involvert i dette. Disse medlemmer vil peke på at siden Posten Norge AS er 100 pst. eid av staten, så må selskapet gå foran som et godt eksempel.

Nye tjenester – Digital postkasse

Komiteen er opptatt av at Posten utvikler nye tjenester som møter de behov som folk og næringslivet har og berømmer Posten for å utvikle nye og gode tjenester basert på ny teknologi. DigiPost er et godt eksempel i så måte. Komiteen mener det er svært positivt at Posten på denne måten er en innovativ kraft for utvikling av nye tjenester som kan bidra til enklere, sikrere og mer effektiv informasjonsutveksling. Komiteen mener det er viktig at statlige aktører bestreber seg på å ta i bruk nye plattformer slik at brukerne raskere kan dra nytte av de fordeler den nye teknologien gir.

Komiteen mener at utviklingen av Digipost er et steg i riktig retning for Posten. En satsing på digitale løsninger er fremtidsrettet. Komiteen vil understreke behovet for å skille mellom Altinn som en offentlig tjeneste og Digipost som en kommersiell tjeneste. For det offentlige kan Digipost være en god digital postkasseløsning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at regjeringen i sin digitale strategi legger opp til at Altinn skal være plattformen, men både Digipost og andre elektroniske postkassetjenester skal kunne legges på toppen av denne plattformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at det finnes konkurrenter til Digipost. Disse medlemmer vil på sikt ønske å legge til rette for konkurranse i markedet for digitale postkasser.