Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4. Samfunnsansvar i finansnæringen

Eit velfungerande bankstell spelar ei sentral rolle i alle land. Bankar tek imot innskot frå ålmenta, syter for tilførsle av kontantar og yter lån til finansiering av investeringar. Historisk sett har framveksten av bankar og andre finansinstitusjonar vore eit viktig grunnlag for økonomisk utvikling og modernisering. Såleis går samfunnsansvaret til banksektoren fyrst og fremst ut på at det skal finnast sunne, solide og likvide bankar som utfører kjerneoppgåvene sine på berekraftig vis.

Gjennom snart 200 år har sparebankar vore ein hjørnestein i det norske bankstellet. Eit kjennemerke ved sparebankane er og har vore gåveinstituttet: gåver i form av tilskot og løyvingar til ymse allmennyttige føremål i dei lokalsamfunna som bankane har rot i. Dette gåveinstituttet er eit særmerkt uttrykk for samfunnsansvar. Gåveinstituttet har endra seg i samsvar med tida og tilhøva, og omfanget av gåver er aukande. Meininga med dette kapitlet er å gjera greie for bakgrunnen for gåveinstituttet, omtala relevant lovregulering, talfesta gåvene frå sparebankar/sparebankstiftingar og skissera sambandet mellom gåveinstituttet og folkeopplysning og folkestyre.

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteen viser til at det viktigste banknæringen gjør for samfunnet, er å drive god og effektiv bankvirksomhet. Komiteen vil likevel i tillegg peke på at sparebankene over tid også har vist en særmerkt form for samfunnsansvar ved å gi ut deler av sitt overskudd som gaver i form av tilskudd og bevilgninger til allmennyttige formål i de lokalsamfunnene som bankene har rot i.

Komiteen vil videre vise til at sparebanker og forretningsbanker har mange likheter, men også noen grunnleggende iboende forskjeller, blant annet i formen på egenkapitalen. Sparebankenes egenkapital er bankens grunnfondskapital, og ev. også eierandelskapital. Slik har sparebankene historisk sett vært selv-eiende, mens forretningsbankene er eid av aksjonærene.

Etter at det ved lov i 1987 ble åpnet for at sparebanker kunne hente inn egenkapital gjennom utstedelse av grunnfondsbevis, som etter lov 19. juni 2009 nr. 46 er erstattet av egenkapitalbevis, utgjør imidlertid også eiet kapital en del av egenkapitalen i flere av dagens sparebanker. Egenkapitalbevis gir rett til utbytte, men komiteen vil understreke at det har vært bred politisk enighet om at påvirkningsretten til egenkapitalbeviseierne skal være avgrenset for å verne om sparebankenes eierløse grunnfond. Dette er et svært viktig prinsipp. Sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis, fordeler ev. overskudd forholdsmessig mellom sparebankens grunnfond og egenkapitalbeviseierne.

Komiteen vil vise til at sparebankenes hjemmel for gavetildelinger i 2009 ble flyttet fra sparebankloven til finansieringsvirksomhetsloven. Sparebankene kan i dag dele ut overskuddet som gaver og ev. utbytte, men slik utdeling kan ikke utgjøre mer enn 60 prosent av overskuddet etter resultatregnskapet uten godkjenning av Finanstilsynet. Overstiger utbytte og gaver av årets overskudd 30 prosent av overskuddet etter resultatregnskapet, skal styret gi melding til Finanstilsynet.

Sparebanker har gjennom historien gitt tilskudd og bevilgninger til ulike allmennyttige formål og således bidratt til den demokratiske deltakelsen og den offentlige samtalen i Norge. Komiteen merker seg at omfanget av gaveutdelinga har økt de siste ti årene, og støtter regjeringens arbeid med å legge til rette for offentliggjøring av statistikk på dette feltet. Dette kan gi nyttig kunnskap om gaveinstituttet i norsk sparebanksektor.

Komiteen viser til at gaveinstituttet til sparebankene er et tradisjonsrikt innslag i norsk finansnæring og et uttrykk for lokalt og regionalt samfunnsansvar. Gjeldende lovverk – og Finanstilsynets praktisering av det – legger til grunn at begrepet allmennyttige formål skal tolkes relativt vidt. Komiteen vil trekke fram at folkeopplysning og folkestyre faller inn under allmennyttige formål, at det er viktig at sparebankenes gaveinstitutt både er lokalt og tradisjonelt forankret, og at gavene er et uttrykk for samfunnskontrakter mellom sparebanker/sparebankstiftelser og deres omland. Komiteen støtter departementets syn på at gaver til lag og foreninger, tiltak og prosjekt som styrker den demokratiske infrastrukturen i Norge, er samfunnsviktige. Komiteen imøteser derfor at departementet i lovproposisjon om ny finansforetakslov kommer tilbake med en mer konkret utredning av hva som ligger i omgrepet allmennyttige formål. Komiteen vil understreke at det er et individuelt og kollektivt, privat og offentlig ansvar å styrke folkestyret og grunnleggende demokratiske målsetninger. Sparebanker og sparebankstiftelser kan bidra til dette blant annet gjennom gaveutdeling til allmennyttige formål.