Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen at det skal gis tillatelse til utbygging og drift av Martin Linge-feltet.

På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelsene har operatøren Total E&P Norge AS overlevert plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet og plan for anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet. Rettighetshaverne er Total E&P Norge AS (51 pst.), Petoro AS (30 pst.) og Statoil Petroleum AS (19 pst.).

Feltet har fått navnet Martin Linge, frem til nå har rettighetshaverne omtalt funnet som Hild.

Martin Linge-feltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen om lag 150 kilometer vest for Kollsnes. Funnet ble påvist i 1975. Feltet planlegges bygget ut med en bunnfast innretning med brønner, prosessanlegg, hjelpesystemer og boligkvarter. Denne innretningen vil være tilknyttet et skip med fasiliteter for prosessering og lagring av olje. Oljen vil bli lastet til tankskip på feltet. Gassen vil transporteres til Storbritannia.

Det er ifølge departementet sannsynlig at det under permanent drift vil benyttes forsyningsbase fra Stavanger-området, men disse kontraktene er ennå ikke tildelt. Øvrige forsyningsbaser kan bli benyttet etter behov. Helikoptertransport vil skje fra Sola. Driftsorganisasjon skal legges til Stavanger.

Utvinnbare reserver i Martin Linge-feltet er anslått til om lag 6 millioner standard kubikkmeter olje, 20,4 milliarder standard kubikkmeter gass og 2,9 millioner standard kubikkmeter kondensat. Totalt tilsvarer dette om lag 189 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 4. kvartal 2016, og forventet produksjonsperiode er 11 år.

Totale investeringer for utbyggingen er av operatøren anslått til 25,6 mrd. 2011-kroner. De forventede årlige driftskostnadene varierer, men vil i gjennomsnitt være om lag 1,4 mrd. 2011-kroner i driftsfasen.

Operatørens økonomiske analyse viser at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 7,6 mrd. 2011-kroner. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 59 US dollar per fat oljeekvivalenter.

Departementet viser til at den planlagte utbyggingsløsningen på Martin Linge er basert på at kraftbehovet i driftsfasen skal dekkes med kraft via en kabel fra nettet på land. Planlagt tilkoblingspunkt er Kollsnes. Konsesjonssøknad er sendt inn og behandles av NVE separat. Antatt kraftsituasjon i området ved oppstart gjør at det vil være aktuelt å knytte vilkår til en slik konsesjon for å ivareta hensynet til kraftsystemet i regionen. Operatøren er gjort kjent med dette.

Det vises også til at effekter på marint liv som følge av transport av store mengder kraft i kabel, samt trasévalg og leggemetodikk for å unngå at kabelen er til hinder for fiske, vil bli vurdert som en del av den videre planen for utbygging av feltet.

Det er gjennomført konsekvensutredning for Martin Linge-feltet, som ifølge departementet ikke har avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen.

Departementet viser til at totale utslipp til luft for Martin Linge-feltet i utbyggingsfasen vil være om lag 119 000 tonn CO2, 530 tonn NOx og 12,4 tonn nmVOC. Dette stammer hovedsakelig fra boring og brønnoperasjoner, rørlegging og stålproduksjon.

Utslippene til luft i driftsfasen forventes å være små som følge av kraft fra land. Drift av Martin Linge-feltet forventes å ville medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 12 500 tonn CO2, 88 tonn NOx og 760 tonn nmVOC. Dette inkluderer boring og brønnoperasjoner, fakling, marine operasjoner og helikoptertransport. Utslippene av nmVOC er relatert til lagring og lossing av olje.

Departementet viser videre til at det vil være noe utslipp til sjø i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønnene på Martin Linge-feltet. Kun miljømessig akseptable stoffer vil bli sluppet ut, dvs. kjemikalier som ligger innenfor Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) grønne eller gule kategori. Det vil også være noe kjemikalieutslipp til sjø ved klargjøring av rørledninger og i driftsfasen. Den eksakte kjemikaliebruken vil være gjenstand for egen søknad til Klif.

Borekaks fra boring med vannbasert borevæske er planlagt sluppet ut til sjø, mens borekaks fra boring med oljebasert borevæske er planlagt transportert til land. Det vises til at ytterligere studier har vist at en løsning hvor oljebasert borekaks behandles på feltet kan være den beste løsningen med hensyn til kostnader og miljøpåvirkning. Løsningen har ikke tidligere vært benyttet på norsk sokkel, men Total E&P Norge ønsker å gå videre med denne løsningen og diskutere den med Klif.

Det er studert ulike løsninger for håndtering av produsert vann. Valgt løsning innebærer at produsert vann vil bli renset og reinjisert. Det produserte vannet vil bli renset til et nivå der det tilfredsstiller kravet til oljeinnhold på maksimalt 30 ppm, dersom injeksjonsutstyret er utilgjengelig og det produserte vannet må slippes ut til sjø.

Departementet vil sette som vilkår at gassrørledningen fra Martin Linge-feltet blir innlemmet i det regulerte adgangsregimet for gasstransport og at Gassco overtar som operatør, dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt med tredjepartsbruk av rørledningen. Det vil også bli stilt som vilkår at rørledningen innlemmes i Gassled, dersom departementet på et senere tidspunkt bestemmer dette.

Olje- og energidepartementet foreslår at plan for utbygging og drift av Martin Linge-feltet godkjennes i samsvar med planene operatøren har fremlagt, de merknader som fremgår av denne proposisjonen, og på følgende vilkår:

• Brønnkontroll gjennom tilgang til tilstrekkelig pumpe- og væskekapasitet skal ivaretas også når den flyttbare boreinnretningen ikke er til stede. Det vises til krav i innretningsforskriften § 51 andre ledd.

Departementet foreslår videre at det gis tillatelse til anlegg og drift av gassrørledning fra Martin Linge-feltet i samsvar med planene operatøren har lagt fram, de merknader som framgår av denne proposisjonen, og på følgende vilkår:

• Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet et eget interessentskap for gassrørledningen, sammensatt av rettighetshaverne i utvinningstillatelsen til Martin Linge-feltet. Rettighetshaverne må derfor kunne identifisere alle kostnader som kan henføres til gassrørledningen.

• Departementet kan på et senere tidspunkt utpeke ny operatør for gassrørledningen.

• Departementet kan på et senere tidspunkt regulere tariffer og andre betingelser for bruk av gassrørledningen.

• Departementet vil på et senere tidspunkt kunne pålegge innlemming av gassrørledningen i Gassled.