Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde, lederen Torgeir Micaelse-n, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til forslaget som ble oversendt finansministeren til uttalelse. Svarbrevet av 19. april 2012 følger vedlagt.

Komiteen viser til at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU) er blitt utvik-let over tid, og vil ventelig også utvikles videre framover ved behov, i takt med utvikling av investeringsstrategien og øvrige rammer for forvaltningen av fondet. Fra SPU fikk anledning til å investere i aksjer i 1998 og til i dag er det skjedd mye med utviklingen av og interessen for de etiske sidene ved forvaltningen av SPU. I 2001 innførte Finansdepartementet en ordning med utelukkelse av folkerettsstridige investeringer, etter råd fra Petroleumsfondets folkerettsråd, og i 2004 ble de etiske retningslinjene for SPU innført og Etikkrådet etablert. Bruk av eierrettigheter ved eierskapsutøvelse ble et virkemiddel i tillegg til utelukkelse. I 2009 ble de etiske retningslinjene evaluert, noe som resulterte i innføringen av en mer helhetlig strategi for ansvarlig investeringspraksis i 2010. Denne strategien retter seg både mot Etikkrådets arbeid, men også mot Norges Bank. Arbeidet med ansvarlige investeringer omfatter derfor både internasjonalt samarbeid for å utvikle beste praksis, miljørelaterte investeringer, forskning og utredning, eierskapsutøvelse og observasjon og utelukkelse av selskaper. Det er nå blitt større vektlegging av mulighetene for å bidra til endringer i positiv retning, slik evalueringen pekte på behovet for. Komiteen mener dette viser at arbeidet med å utvikle rammeverket for etisk eierskapsutøvelse har pågått hele tiden og vil ventelig også gjøre det framover når det er behov for det.

Komiteen har merket seg at det er stor oppmerksomhet og debatt om SPU og forholdet til de etiske retningslinjene, noe som er bra og som også bidrar til at dette området utvikles videre. Fokuset i debatten er noe forskjellig, for mens noen er opptatt av å utvide de etiske retningslinjene og utelukke flere selskaper, er andre opptatt av hva utelukkelse av selskaper koster Norge. I media senere tid er det fokusert på at oljefondets etiske regelverk har gitt fondet 10,6 mrd. kroner mindre i avkastning siden 2005 på grunn av utelukkelse av særlig tobakksselskaper. Beregningene er utført av Norges Bank, og beløpet går fram av stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som ble lagt fram i mars.

55 selskaper er i dag utestengt på grunn av brudd på fondets etiske regelverk. 2 av selskapene er utelukket på grunn av ulovlig hogst og alvorlig miljø-skade i tropisk regnskog.

Komiteen viser til at SPU er en finansiell investor med investeringer i over 8 000 selskaper. Det er bred enighet om at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte, og fondet har en strategi for ansvarlig investeringspraksis. SPU er brukt som forbilde av blant andre IMF og OECD. Det er også bred enighet om at fondet ikke skal brukes som et utenrikspolitisk verktøy.

Komiteens flertall, alle unntatt komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at aksjekjøp, med unntak av ved emisjon, ikke tilfører selskap nye midler til økt aktivitet. Det kan således være vanskelig å vurdere om SPU påvirker avskoging i utviklingsland. Flertallet vil imidlertid vise til at 2 selskaper i 2010 ble utelukket på grunn av ulovlig hogst og alvorlig miljøskade i tropisk regnskog. I tillegg gir aksjekjøp stemmerett og mulighet til å drive eierskapsutøvelse. Norges Bank har klima som et prioriteringsområde i sin eierskapsutøvelse og har utarbeidet et eget forventningsdokument på dette feltet. Gjennom eierskapsutøvelse kan vi i noen tilfeller bidra til endring i selskapenes atferd.

Flertallet viser til at Etikkrådet er både formelt og reelt uavhengig, og at rådet selv foretar egne prioriteringer av sine ressurser. Flertallet støtter dagens arbeidsdeling, hvor Finansdepartementet foretar en selvstendig prøving av saker etter råd fra Etikkrådet.

Flertallet viser til det prinsipielle utgangspunktet at Etikkrådet selv prioriterer sine ressurser. Flertallet viser til Innst. 436 S (2010–2011), hvor flertallet uttrykte at det:

«er opptatt av at Etikkrådet i sitt arbeid bidrar til å identifisere bransjer eller områder hvor risiko for brudd på de etiske retningslinjene er størst, og dermed prioriterer ressursene slik at investeringer i selskaper som bryter de etiske retningslinjene fanges opp på et tidligst mulig tidspunkt.»

Flertallet viser for øvrig til Etikkrådets årsmelding, hvor det framgår at forslagsstillernes ønsker om kartlegging virker å være ivaretatt i Etikkrådets igangsatte arbeid.

Flertallet tar finansministerens beskrivelse av Etikkrådes ressurssituasjon til etterretning.

Flertallet viser til at Statens pensjonsfond utland er et av verdens mest åpne fond. En stor grad av åpenhet er viktig for fondets legitimitet i befolkningen. Flertallet ser imidlertid behovet for en fornuftig avveining mellom allmennhetens behov for innsyn og fondets mål om å oppnå langsiktig høy avkastning til moderat risiko.

Flertallet viser til finansministerens svarbrev og ovennevnte og støtter ut ifra dette ikke representantforslaget. Flertallet foreslår dermed at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at til tross for gode intensjoner bak de etiske retningslinjene, har ikke rammebetingelsene for å sette dem ut i livet holdt tritt med fondets enorme vekst. I dag investerer SPU i over 8 000 selskaper, og med Etikkrådets begrensede budsjett og størrelse er det umulig å gjøre noe mer enn å skrape i overflaten på problemet. Etikkrådet er prisverdig for sin grundighet og etterrettelighet i arbeidet med tilrådinger om eventuell utelukkelse av selskaper fra fondets investeringsunivers. Imidlertid har rådet altfor små ressurser tilgjengelig, slik at vurderingen av hvert selskap tar svært lang tid, ofte mange år. Et eksempel er det spanske oljeselskapet Repsol YPF, som Regnskogfondet i 2007 klaget inn for Etikkrådet for å utsette ukontaktede urfolksgrupper i regnskogen i Peru for livsfare. Til tross for at en lang rekke troverdige kilder har bevitnet at disse indianerstammene risikerer å utryddes som følge av selskapets aktiviteter i deres leveområder, har etterforskningen av Repsol YPF tatt hele fem år uten at Finansdepartementet har fattet noe vedtak i saken. Det er dessverre stor fare for at det har skjedd uopprettelig skade på liv og helse i dette tidsrommet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Regnskogfondets høringsinnspill til Meld. St. 17 (2011–2012) om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland hvor det framkommer at den gjeldende forvaltningen av SPU undergraver Norges forsøk på å bevare regnskog, og er i strid med Norges forpliktelser under FNs klimaavtale fra Cancún.

Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund la nylig fram rapporten «Beauty and det beast: Norway’s investment in rainforest protection and rainforest destruction», hvor det framgår at SPU ved årsskiftet 2011/2012 hadde aksjer for nesten 82 mrd. kroner i 73 selskaper i bransjer hvor avskoging og annen skogødeleggelse er svært utbredt. Verdien av investeringene i disse høyrisikobransjene økte ifølge rapporten med 13,6 prosent i 2011, i et år hvor fondets aksjeinvesteringer som helhet tapte 8,8 prosent. Det er selvfølgelig ikke alle disse investeringene som medfører brudd på, eller mistanke om brudd på, de etiske retningslinjene i SPU, men det er nær umulig å få en oversikt over hvilke selskaper som bryter retningslinjene og hvilke som opererer akseptabelt. Det er derfor etter disse medlemmers syn nødvendig med en systematisk gjennomgang av alle investeringer i disse bransjene.

Som et eksempel på Norges «dobbeltmoral» på området peker Regnskogfondets og Naturvernforbundets rapport på Indonesia hvor Norge gjennom bilateral avtale har lovet Indonesia inntil 6 mrd. kroner for å redusere landets avskoging. Samtidig investerer SPU 3,8 mrd. kroner i 21 plantasjeselskaper i palmeoljebransjen, som er den viktigste årsaken til avskoging i Sørøst-Asia. Mange av selskapene SPU har investert i, er anklaget for ulovlig avskoging og annen miljøkriminalitet i Indonesia.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av forvaltningen av de etiske retningslinjene i SPU, for å kunne identifisere nødvendige tiltak for at etikkforvaltningen skal kunne holde tritt med veksten i fondet. Finansdepartementet og Norges Bank bør fortsatt benytte seg av både uttrekk og aktivt eierskap i etikkarbeidet, men kan med noen grep gjøre forvaltningen bedre og mer effektiv.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen om å utrede Statens pensjonsfond utlands påvirkning på avskoging i utviklingsland, og klargjøre hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen bør undersøke konsekvensene av SPUs investeringer på utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse, biologisk mangfold og skoginnvåneres menneskerettigheter, samt foreslå hensiktsmessige endringer i rammeverk og forvaltningspraksis for fondets etiske retningslinjer.

• 2. Stortinget ber regjeringen påse at Etikkrådet systematisk gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig miljøskade er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen bes om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere behandlingstid av saker.

• 3. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak for å sikre at Finansdepartementets og Norges Banks eierskapsarbeid blir mer åpent og gir mulighet for innsyn, slik at det blir mulig å kontrollere framdrift og kvalitet på arbeidet.»