1. Sammendrag
Stortinget behandlet 14. desember 2011 Innst. 138 S (2011–2012), jf. Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering og Prop. 42 S (2011–2012) Endringer i Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering. I proposisjonene foreslo regjeringen at forvaltningen av offentlig støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi først gjennom en overgangsordning og deretter gjennom en ny, statlig enhet for eksportfinansiering som skulle opprettes innen 1. juli 2012. Stortinget ga Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å inngå en avtale med Eksportfinans ASA om forvaltning av overgangsordningen frem til den statlige enheten blir operativ.
Den statlige enheten opprettes for å sikre videreføring av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv. Ordningen med subsi-dierte CIRR-lån videreføres. I tillegg vil enheten videreføre tilbudet av CIRR-kvalifiserte lån til markedsrente. Det opprettes således ikke en ny ordning for eksportfinansiering, men en ny statlig enhet til å videreføre den gjeldende ordningen.
Nærings- og handelsdepartementet har oppnevnt et interimsstyre som har ansvar for å lede arbeidet med etableringen av den nye enheten. Interimsstyret har foreslått at den nye enheten opprettes som et selvstendig selskap og at virksomheten til selskapet hjemles i lov. Departementet deler denne vurderingen og foreslår at den nye enheten etableres som et statsaksjeselskap. Det foreslås at selskapet gis navnet Eksportkreditt Norge AS.
Det nye selskapet skal på vegne av staten forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår. CIRR-lån er lån som gis til låntakere for finansiering av eksportprosjekter med vilkår iht. OECDs avtale «Arrangement on Officially Supported Export Credits». Rentesatsen fastsettes ved tidspunktet for kontraktinngåelse, mens lånekontrakten gjerne signeres noe senere. Låntaker kan, før det trekkes på lånet, velge å benytte seg av den allerede fastsatte CIRR-renten eller gjeldende markedsrente. Lån til markedsrente betegnes som CIRR-kvalifiserte markedslån.
Ved å etablere den nye statlige enheten som et aksjeselskap vil det følge av selskapsformen at det juridiske ansvaret for selskapets virksomhet i utgangspunktet skal ligge hos selskapet og ikke hos staten som eier. Departementet foreslår imidlertid at staten skal være ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg i forbindelse med selve utlånsvirksomheten og som ikke knytter seg til driften av selskapet. For øvrig vil staten ikke være ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over innskutt egenkapital.
Ved organisering i et eget aksjeselskap vil statsråden som forvalter av eierskapet kun ha instruksjonsmyndighet gjennom generalforsamlingen. Instruksjonsmyndigheten vil ikke benyttes til å instruere selskapet i saker knyttet til konkrete utlån.
Etter departementets mening bør formålet med etableringen av selskapet, samt nærmere regler om selskapets virksomhet, gis ved lov, eventuelt supplert med forskrift gitt i medhold av lov. Det fremmes derfor forslag til en egen lov om Eksportkreditt Norge AS. En lovfesting av selskapets virksomhet vil også være nødvendig av hensyn til reglene om offentlige anskaffelser, se nærmere lovforslaget § 3 og merknadene til denne paragrafen. Med dette som utgangspunkt er det departementets syn at det vil være mest hensiktsmessig at loven også, med ett unntak, inneholder de unntak fra annen lovgivning som skal gjelde for selskapet.
Aksjeloven får fullt ut anvendelse på selskapet, noe som er presisert i lovforslaget § 6. Det kan reises spørsmål om selskapet må anses som offentlig virksomhet, og dermed omfattes av lover som regulerer slik virksomhet. For å unngå tvil om dette, foreslår departementet at det i loven fastslås at en rekke offentligrettslige lover som regulerer offentlig virksomhet, ikke skal gjelde for selskapets virksomhet. Dette gjelder forvaltningsloven, tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og arkivloven, jf. lovforslaget § 8 og merknadene til denne paragrafen. Departementet foreslår videre at heller ikke offentleglova skal gjelde for selskapet, fordi selskapets virksomhet i stor grad vil knytte seg til forretningsvirksomhet. Regjeringen vil fremme en endringsforskrift til forskrift om offentleglova som fastsetter at offentleglova ikke gjelder for selskapet, og dette unntaket reguleres således ikke i lov om Eksportkreditt Norge AS.
Ettersom det er staten som skal finansiere utlånene og ha lånene på sin balanse, er departementet videre av den oppfatning at finansieringsvirksomhetsloven ikke bør gjelde for selskapets virksomhet. Lånevirksomheten organiseres slik at staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten, og selskapets egenkapital skal således ikke reflektere størrelsen på utlånsvirksomheten som selskapet forvalter. Selskapet vil imidlertid inngå forpliktende avtaler knyttet til driften og derigjennom være eksponert for en viss risiko. Eksportkreditt Norge AS skal forvalte det statlige eksportfinansieringstilbudet på en måte som sikrer at det ikke utdeles statlig støtte i strid med EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte. For å etablere rettslig sikkerhet for dette vil selskapets tilbud om markedslån bli notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Det har av tidsmessige årsaker ikke vært praktisk gjennomførbart å sende lovforslaget på alminnelig høring, men synspunkter har blitt innhentet fra berørte på annen måte. Interimsstyret har bl.a. hatt løpende dialog med berørte parter i næringslivet, og departementet har gjennomført flere høringsmøter med organisasjoner fra næringslivet.
Opprettelsen og driften av selskapet vil kreve bevilgninger fra Stortinget, både midler til aksjekapital og til drift av selskapet. I tillegg kommer behov for bevilgninger til utlånsvirksomheten.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende selskapets driftskostnader, størrelsen på egenkapitalinnskuddet og bevilgninger knyttet til utlånsvirksomheten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 og deretter i årlige budsjettproposisjoner.