Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at dette er en proposisjon som har sitt utspring i Stortingets behandling av finnmarksloven i 2005. Stortinget ba der regjeringen å «snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget». Utredningen ble overlevert av utvalgets leder Carsten Smith i 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at oppfølgingen av kystfiskeutvalget har vært en lang og grundig prosess. Formålet med denne proposisjonen er å iverksette tiltak som kan sikre at forvaltningssystemet også for framtiden vil være klart innenfor de rammene som følger av folkeretten, og som kan medvirke til å ta vare på og styrke små – men viktige – fiskerisamfunn i virkeområdet, både som et distriktspolitisk virkemiddel og for å sikre at fiskerireguleringene også for fremtiden er klart innenfor rammene som følger av folkeretten. Dette er i tråd med intensjonene bak kystfiskeutvalgets forslag.

Flertallet viser til at det har vært gjennomført konsultasjoner med Sametinget i 2009, 2010 og 2011 for å drøfte bredden i problemstillingene. Konsultasjonene førte til enighet mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametingsrådet om et sett av tiltak og lovendringer. Flertallet merker seg at det også er enighet om at det er ulik forståelse av folkeretten. Sametingets flertall har sluttet seg til tiltakene med forbehold om ulike tolkninger av rettsgrunnlaget.

Flertallet viser til at regjeringen legger til grunn at gjeldende regler om regulering av og deltakelse i fiskeriene er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene staten har overfor samene som minoritet og urfolk. Dette har vært vurdert flere ganger siden 1990, og det er gjennom tidene innført ulike tiltak for å legge bedre til rette for sjøsamene slik at de skal få styrket mulighetene til å bevare sin kultur og sin levemåte, og til å medvirke i forvaltningen av fiskeressursene.

Flertallet merker seg at det legges til grunn at gjeldende fiskeriforvaltning er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk. Flertallet støtter at det likevel lovfestes en rett til fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, i tiltakssonen i Nord-Troms og andre kommuner i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid.

Flertallet har registrert at en slik lovfesting ikke er nødvendig av hensyn til folkeretten, men at regjeringen likevel vil lovfeste en slik rett for å vise den store verdien det kystnære fisket har for utsatte kyst- og fjordområder i nord. Flertallet støtter dette, og ser det som positivt at regjeringen med dette iverksetter tiltak for å sikre aktivitet og bosetting spesielt i Nord-Troms og Finnmark, hvor størstedelen av den sjøsamiske befolkningen bor. Flertallet mener dette er viktig for å sikre næringsaktivitet, kultur og bosetting i det sjøsamiske området.

Flertallet viser til at det foreslås å tydeliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser i havressursloven og deltakerloven, og støtter dette.

Flertallet viser til at det foreslås å avsette en tilleggskvote for torsk til åpen gruppe i virkeområdet. I 2012 er denne kvoten på 3 000 tonn. Dette gjøres for å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser. I tillegg foreslås det å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjen for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak. Det foreslås videre at krav til anerkjennelse av enerett eller fortrinnsrett til fiskeplasser, som i dag kan fastsettes av domstolen, nå skal kunne fastsettes av Finnmarkskommisjonen. Flertallet støtter disse tiltakene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser også til at det foreslås opprettet en fjordfiskenemnd som skal bidra til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen, og at det skal arbeides videre med hvilket ansvarsområde nemnda skal ha.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener proposisjonen er viktig for å gi svar og presiseringer på uavklarte spørsmål reist av Kystfiskeutvalget. Disse medlemmer mener at uavklarte rettighetsspørsmål er en ulempe for en konkurranseutsatt næring som fiskeriene og mener derfor at man med denne proposisjonen gir ryddige avklaringer for fiskeflåten. Disse medlemmer mener at fiskerettighetene er nasjonale, og at de dermed skal forvaltes nasjonalt. Det er et viktig poeng at man i årtier har skapt verdier langs hele kysten i de forskjellige sesongfiskeriene. Å begrense fiskernes mulighet til å utnytte hele kysten vil være et tilbakesteg, og en stor belastning både for fiskeflåten og de mange arbeidsplassene i fiskeindustrien.

Disse medlemmer registrerer forslagene om å utelukke fiskefartøyer fra enkelte områder med bakgrunn i båtstørrelse. For disse medlemmer er sikkerhet på havet og trygge arbeidsplasser viktig. Det er derfor med undring disse medlemmer registrerer at regjeringen innfører et nytt prinsipp i forvaltningen. Praksis er at man ved behov stenger hele eller deler av flåten ute fra fiskefelt med begrunnelse i redskapstype eller tilstand på fiskebestandene, men det er nytt at man på generelt grunnlag skal utelukkes på grunn av båtstørrelse. Det er særlig tre grunner til at disse medlemmer advarer mot en slik regulering. Fjordlinja er en grense etablert for å brukes i vern av kysttorsken. Båtstørrelse har ikke noe å si i en slik regulering. Prinsippet om at man regulerer ved hjelp av redskapstype og kvoter har vist seg tilstrekkelig i dette arbeidet. I tider med dårlig vær er det viktig at også flåten over 15 meter kan drive fiskeri innenfor fjordlinja. Til sist er dette en flåtegruppe som tilfører landindustrien betydelige mengder råstoff og en slik regulering vil gi kunne gi store negative utslag for denne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen mener gjeldende regler er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som minoritet og urfolk. Disse medlemmer mener denne avklaringen er tilstrekkelig og går derfor imot deler av endringene i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å drive fiske og fangst. Disse medlemmer mener presiseringen av forholdet til folkeretten i § 1 er nødvendig, men går imot ny § 21 tredje ledd.

Disse medlemmer registrerer igjen at regjeringen mener at gjeldende regler er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som minoritet og urfolk. Disse medlemmer støtter denne vurderingen og finner det derfor både merkelig og helt unødvendig at man senere i proposisjonen sier at uavklarte spørsmål om fiskerettigheter skal avgjøres av Finnmarkskommisjonen. Disse medlemmer mener det på ingen måte ligger i denne kommisjonens mandat å tolke lovverk på dette felt. Dette spørsmål var drøftet da Stortinget behandlet finnmarksloven og man begrenset denne loven til å gjelde ut til marabakken. Dette er en begrensning det var stor enighet om, og en begrensning disse medlemmer støtter. Disse medlemmer går derfor imot endringene i § 29 i finnmarksloven. Eventuelle rettighetskrav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområdene i Finnmark er en sak for det ordinære domsapparatet og ikke Finnmarkskommisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter proposisjonens konklusjon om at det ikke er grunnlag for å tildele spesielle fiskerirettigheter til den kystsamiske befolkningen ut ifra det en hevder er historiske rettigheter en har krav på. Disse medlemmer vil vise til at fiskeriressursene er nasjonael ressurser som skal forvaltes ut fra nasjonale hensyn og beskattes på en mest mulig optimal måte. Det kan ikke være slik at man skal begynne å tildele særrettigheter etter etnisk opprinnelse eller hvorvidt man har bodd i et gitt område over tid. Fiskeriressursene fastsettes med grunnlag i havressursloven og ikke minst ut fra hvordan en kan oppnå en mest mulig optimal utnyttelse av de totale ressursene. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet hevdet dette samme prinsipp også da Stortingets flertall vedtok å gi samene særrettigheter gjennom finnmarksloven. Fremskrittspartiet stemte imot denne loven. Når det gjelder forslagene både om særlige begrensninger av fiskefartøyenes størrelse og en egen fjordfiskenemnd, vil disse medlemmer henvise til det regelverk som finnes allerede i dag og som fungerer på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer finner ingen grunn til å endre dagens regelverk når det gjelder størrelsesbegrensninger eller hvem som skal stå for forvaltningen. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fiskarlagets høringsuttalelse ved høring i komiteen mandag 7. mai 2012, der det tydelig fremkom at man ønsket dagens system videreført all den tid en må kunne ha den fleksibilitet dagens forvaltningsmodell innehar for å kunne gjennomføre et rasjonelt fiske gjennom hele året. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot samtlige av proposisjonens forslag til endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener forslaget om å opprette en egen fjordfiskenemnd ikke er godt nok begrunnet målt opp mot ulempene det medfølgende økte byråkrati vil føre til, og går derfor imot endringene i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressurser.

Disse medlemmer er fornøyde med de avklaringer som nå er kommet og mener at proposisjonen med de endringer i lovteksten disse medlemmer legger inn, vil gi viktige avklaringer til gode for fiskerinæringa.