Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer i studentsamskipnads-loven

Dette dokument

  • Innst. 319 L (2011–2012)
  • Kildedok: Prop. 92 L (2011–2012)
  • Dato: 24.05.2012
  • Utgiver: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
  • Sidetall: 4
  • PDF

Innhold

Til Stortinget

Regjeringen foreslår i proposisjonen å endre studentsamskipnadsloven. Formålet er å sikre betryggende styring og kontroll med studentsamskipnadenes virksomhet og å sikre en robust og likeverdig studentvelferd i hele landet.

Regjeringen foreslår å presisere i loven at innlemming av heleide aksjeselskap og studentboligstiftelser i studentsamskipnadene skal gjennomføres etter kontinuitetsprinsippet, og at tilsvarende skal gjelde ved sammenslåing av studentsamskipnader. Begrepet studentboligstiftelse foreslås definert i loven.

Det foreslås videre en presisering av studentsamskipnadenes mulighet for å tilby tjenester til andre enn studenter.

Regjeringen foreslår at aksjeloven § 6-4 om de tilsattes styrerepresentasjon skal gjøres delvis gjeldende for studentsamskipnadene. Det foreslås krav om to tredels flertall for styrebeslutninger i noen konkrete saker som innebærer at studentsamskipnadens økonomiske risiko øker, og krav til styreinstruks.

Regjeringen foreslår at studentsamskipnader skal ha revisjonsplikt etter revisorloven. Revisor skal være statsautorisert. Revisors taushetsplikt skal ikke gjelde overfor departementet. Det foreslås at det i loven inntas en bestemmelse om varslingsplikt, og at det skal være åpenhet om styrets arbeid. Videre avklares studentsamskipnadenes forhold til annet lovverk i proposisjonen.

Regjeringen legger til grunn at de økonomiske konsekvensene av forslagene vil være beskjedne. Men forslagene vil kunne medføre en viss økning i administrative oppgaver, slik som utredning av tjenester til ikke-studenter, utarbeidelse av styreinstruks og utredning av saker som kan innebære at studentsamskipnadens risiko øker.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Eivind Nævdal-Bolstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen.

Komiteen ser behovet for å endre studentsamskipnadsloven for å sikre en betryggende styring og kontroll med studentsamskipnadenes virksomhet, jf. utfordringene ved Studentsamskipnaden i Narvik. Komiteen vil understreke at velfungerende studentsamskipnader er nødvendig for å sikre en robust og likeverdig studentvelferd i hele landet.

Komiteen støtter forslaget om kontinuitet ved innlemming av studentboligstiftelse og heleide aksjeselskap (AS) i en studentsamskipnad. Komiteen ser en slik forenkling av regelverket som riktig og nødvendig for å kunne sikre tilgangen på studentboliger.

Komiteen mener det er viktig å styrke kontrollen med studentsamskipnadenes økonomiske virksomhet, og støtter derfor plikt til statsautorisert revisor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at kommersiell virksomhet medfører en større risiko for driften og kan svekke fokuset på det som er primære oppgaver for studentsamskipnaden. Flertallet ser det derfor som hensiktsmessig at det i loven presiseres at denne aktiviteten skal gå med overskudd og komme studentvelferden til gode. Flertallet understreker at før eventuelle sanksjoner iverksettes, må det tilstrebes en dialog med studentsamskipnadene om tiltak som kan snu en eventuell negativ utvikling.

Flertallet mener at viktige beslutninger bør ha bred forankring i styret. Flertallet viser til forslaget om at det skal kreves kvalifisert flertall i styresaker.

Flertallet støtter forslaget om varslingsplikt for styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner, studentorgan og ansatte i studentsamskipnaden. Flertallet mener at varslingsplikten, sammen med forslaget om kvalifisert flertall, vil gi en skjerpet oppmerksomhet om konsekvenser av vedtak og styrets ansvar. Flertallet mener dette vil bidra til et bedre og mer solid system som sikrer studentenes behov og krav til en velfungerende studentvelferd.

Flertallet slutter seg til de lovendringene som er foreslått i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonen og slutter seg til de endringene departementet foreslår, med unntak av § 3 annet ledd, § 6 syvende ledd og § 9 nytt annet ledd.

Disse medlemmer ser det ikke som nødvendig å lovfeste at studentsamskipnadens virksomhet rettet mot andre enn studenter må gå med overskudd. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra Samskipnadsrådet i Norge, som påpeker at denne intensjonen er ivaretatt i dagens regelverk. Disse medlemmer mener at en eksplisitt bestemmelse om overskudd er urimelig da studentsamskipnader med eksterne virksomheter som skulle vise seg ikke å gå med overskudd, kan bli gjort skyldig i lovbrudd med de konsekvenser dette vil få for virksomheten og dens ledelse.

Disse medlemmer mener det er riktig og viktig at studentsamskipnadene har studentflertall i sine organer. Derfor støtter disse medlemmer unntaket fra aksjeloven § 6-4 tredje ledd for at studentene skal kunne ha flertall i styret også i de store studentsamskipnadene. Disse medlemmer går av samme årsak imot endringene som krever to tredels flertall for å fatte enkelte beslutninger i styrene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette forslaget kan utvanne og overkjøre brukerstyringen som er et overordnet prinsipp for studentsamskipnadene. Disse medlemmer mener at styrenes kompetanse heller bør styrkes, framfor å redusere studentenes makt i samskipnadsstyrene.

Disse medlemmer ser forslaget om varslingsplikt som unødvendig. Disse medlemmer vil særlig påpeke at varslingsplikt om enkeltstyremedlemmers holdninger strider mot tanken om styret som et kollegium som handler på vegne av studentsamskipnaden.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i studentsamskipnadsloven

I

I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsam-skipnader (studentsamskipnadsloven)

§ 2 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen. Sammenslåing av studentsamskipnader kan gjennomføres ved at en eller flere studentsamskipnader overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til en annen studentsamskipnad med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Aksjeloven §§ 13-13 til 13-16 gjelder tilsvarende så langt de passer for slik sammenslåing.

Når en studentboligstiftelses eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres i sin helhet ved innlemming i en studentsamskipnad, gjennomføres dette med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Stiftelsesloven kapittel 6 gjelder så langt den passer ved slik innlemming. Med studentboligstiftelse menes en stiftelse, jf. lov om stiftelser § 2, som i all hovedsak har forvaltning av studentboliger som formål. Første punktum gjelder tilsvarende ved innlemming av en studentsamskipnads heleide aksjeselskap i studentsamskipnaden. Aksjeloven § 13-23 gjelder så langt den passer ved slik innlemming.

§ 3 annet ledd skal lyde:

En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter. I begrenset omfang kan en studentsamskipnad også tilby tjenester til andre enn studenter. Denne aktiviteten skal gå med overskudd og komme studentvelferden til gode, og holdes regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadens øvrige virksomhet. Inntekter fra denne aktiviteten skal dekke ekstraomkostningene aktiviteten innebærer, herunder en forholdsmessig andel av felleskostnadene. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.

§ 6 første ledd skal lyde:

En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Styret skal fastsette en styreinstruks, jf. aksjeloven § 6-23.

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

Aksjeloven § 6-4 om de ansattes styrerepresentasjon, med unntak av tredje ledd, gjelder tilsvarende for studentsamskipnader.

§ 6 syvende ledd og nytt åttende ledd skal lyde:

Beslutninger om større låneopptak, investeringer i nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet, utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer i studentsamskipnadens interne organisering, krever tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer.

Det skal i størst mulig grad være åpenhet rundt styrets arbeid.

Gjeldende syvende ledd blir nytt niende ledd.

§ 8 første ledd skal lyde:

Studentsamskipnader har revisjonsplikt etter revisorloven. Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning av departementet. Revisor skal være statsautorisert.

§ 9 nytt annet ledd skal lyde:

Styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner, studentorgan og ansatte i studentsamskipnaden plikter å melde fra til departementet dersom de mener styret eller et styremedlem er i ferd med å bringe studentsamskipnadens virksomhet i fare.

§ 11 første ledd skal lyde:

Forvaltningsloven, arkivloven og lov om målbruk i offentleg teneste gjelder ikke for studentsamskipnadene. Departementet kan i forskrift bestemme at deler av studentsamskipnadenes virksomhet skal være omfattet av forvaltningsloven.

§ 12 annet ledd skal lyde:

Revisors taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet.

Gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 24. mai 2012

Marianne Aasen

Trine Skei Grande

leder

ordfører