Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Eivind Nævdal-Bolstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen.

Komiteen ser behovet for å endre studentsamskipnadsloven for å sikre en betryggende styring og kontroll med studentsamskipnadenes virksomhet, jf. utfordringene ved Studentsamskipnaden i Narvik. Komiteen vil understreke at velfungerende studentsamskipnader er nødvendig for å sikre en robust og likeverdig studentvelferd i hele landet.

Komiteen støtter forslaget om kontinuitet ved innlemming av studentboligstiftelse og heleide aksjeselskap (AS) i en studentsamskipnad. Komiteen ser en slik forenkling av regelverket som riktig og nødvendig for å kunne sikre tilgangen på studentboliger.

Komiteen mener det er viktig å styrke kontrollen med studentsamskipnadenes økonomiske virksomhet, og støtter derfor plikt til statsautorisert revisor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at kommersiell virksomhet medfører en større risiko for driften og kan svekke fokuset på det som er primære oppgaver for studentsamskipnaden. Flertallet ser det derfor som hensiktsmessig at det i loven presiseres at denne aktiviteten skal gå med overskudd og komme studentvelferden til gode. Flertallet understreker at før eventuelle sanksjoner iverksettes, må det tilstrebes en dialog med studentsamskipnadene om tiltak som kan snu en eventuell negativ utvikling.

Flertallet mener at viktige beslutninger bør ha bred forankring i styret. Flertallet viser til forslaget om at det skal kreves kvalifisert flertall i styresaker.

Flertallet støtter forslaget om varslingsplikt for styremedlemmer, tilknyttede utdanningsinstitusjoner, studentorgan og ansatte i studentsamskipnaden. Flertallet mener at varslingsplikten, sammen med forslaget om kvalifisert flertall, vil gi en skjerpet oppmerksomhet om konsekvenser av vedtak og styrets ansvar. Flertallet mener dette vil bidra til et bedre og mer solid system som sikrer studentenes behov og krav til en velfungerende studentvelferd.

Flertallet slutter seg til de lovendringene som er foreslått i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonen og slutter seg til de endringene departementet foreslår, med unntak av § 3 annet ledd, § 6 syvende ledd og § 9 nytt annet ledd.

Disse medlemmer ser det ikke som nødvendig å lovfeste at studentsamskipnadens virksomhet rettet mot andre enn studenter må gå med overskudd. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra Samskipnadsrådet i Norge, som påpeker at denne intensjonen er ivaretatt i dagens regelverk. Disse medlemmer mener at en eksplisitt bestemmelse om overskudd er urimelig da studentsamskipnader med eksterne virksomheter som skulle vise seg ikke å gå med overskudd, kan bli gjort skyldig i lovbrudd med de konsekvenser dette vil få for virksomheten og dens ledelse.

Disse medlemmer mener det er riktig og viktig at studentsamskipnadene har studentflertall i sine organer. Derfor støtter disse medlemmer unntaket fra aksjeloven § 6-4 tredje ledd for at studentene skal kunne ha flertall i styret også i de store studentsamskipnadene. Disse medlemmer går av samme årsak imot endringene som krever to tredels flertall for å fatte enkelte beslutninger i styrene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette forslaget kan utvanne og overkjøre brukerstyringen som er et overordnet prinsipp for studentsamskipnadene. Disse medlemmer mener at styrenes kompetanse heller bør styrkes, framfor å redusere studentenes makt i samskipnadsstyrene.

Disse medlemmer ser forslaget om varslingsplikt som unødvendig. Disse medlemmer vil særlig påpeke at varslingsplikt om enkeltstyremedlemmers holdninger strider mot tanken om styret som et kollegium som handler på vegne av studentsamskipnaden.