Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst er vedtatt av Stortinget ved Innst. S. nr. 167 (2006–2007), jf. St. prp. nr. 44 (2006–2007). Sammenslåingen er begrunnet med effektivisering av driften og for å sikre pasientbehandlingen. Et vesentlig argument for sammenslåingen var at sykehusene i Oslo lå i to ulike helseregioner. Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i helseregion Sør. Mange like fag- og forskningsmiljøer var derfor spredt rundt i et begrenset område i Oslo. Det var bred enighet om at dette var en uhensiktsmessig organisering både styringsmessig og med hensyn til kvalitet og ressursbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Oslo universitetssykehus ble dannet 1. januar 2009 gjennom sammenslåing av Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet. Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok 20. november 2008 sammenslåing av sykehusene til Oslo universitetssykehus HF (OUS HF).

Styresak nr. 108-2008 (Omstillingsprogrammet). Etter sammenslåingen er OUS et av Skandinavias største sykehus med rundt 20 000 ansatte. Sammenslåingen er omtalt som hovedstadsprosessen.

Flertallet viser til at den har hatt korrespondanse med Helse- og omsorgsministeren i to omganger knyttet til omstillingene ved Oslo universitetssykehus (heretter OUS). På bakgrunn av opplysninger fremkommet i diverse medier om kritiske forhold knyttet til deler av omstillingsprosessen, samt korrespondansen mellom komiteen og statsråden, besluttet komiteen å åpne sak. Komiteen åpnet sak knyttet til tre konkrete deler av sammenslåingsprosessen. De tre områdene er:

• Forhold knyttet til Klinisk arbeidsflate/IKT

• Pasientsikkerhet

• Departementets styring av sammenslåingsprosessen

Flertallet viser til at det under behandlingen av saken også er kommet påstander om juks med ventelister ved OUS. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i egen henvendelse til helse- og omsorgsministeren tatt opp denne problemstillingen og ser det i sammenheng med forhold knyttet til pasientsikkerhet.

Komiteen avholdt 2. mars 2012 kontrollhøring i saken.

Flertallet viser til at det har vært omfattende offentlig interesse rundt sammenslåingsprosessen ved OUS, men understreker at formålet med den saken komiteen har åpnet ikke er en evaluering eller gjennomgang av hele sammenslåingsprosessen. Det er heller ikke ment som en evaluering av prosessen så langt, men lagt opp som en kontroll av de delene av prosessen som flertallet finner kritisk. Flertallet viser videre til at det under den åpne kontrollhøringen ikke var noen av dem som ble hørt som ville stanse sammenslåingsprosessen som sådan. Enkelte mente imidlertid at en måtte ha større samsvar mellom gjennomføringstid og de store oppgaveendringene sammenslåingen faktisk medførte. Dette kommer flertallet tilbake til.

Klinisk arbeidsflate (KA) – IKT

Flertallet viser til at de ulike sykehusene før sammenslåingen hadde forskjellige IKT-systemer for håndtering av pasientinformasjon. Prosjektet «Klinisk arbeidsflate» var ment å sørge for at de ulike IKT-systemene kunne «snakke sammen» slik at en fikk ett pasientoppfølgingssystem på hele sykehuset. I den åpne kontrollhøringen understreket flere av de som ble hørt viktigheten av klinisk arbeidsflate som premiss for sammenslåingen av sykehusene. Aasmund Bredeli sa følgende om dette:

«Dette var helt grunnleggende – hadde jeg nær sagt – for å kunne kommunisere mellom sykehusene, og når man samtidig begynner å flytte pasienter og dels også personell mellom sykehusene, sier det seg selv at da har vi ikke tilgjengelig informasjon der pasientene til enhver tid er. Vi får et informasjonstap, vi får en diskontinuitet i dette, og det vil i sin ytterste konsekvens påvirke pasientsikkerheten.»

Bjørn Wølstad-Knudsen fra Fagforbundet fulgte opp med å si at:

«Det er jo en del av sykehusets hjerte å ha et KA-system som fungerer og kommuniserer på tvers. Vi har altså et sykehus som er på fire geografiske steder, og har samme pasientbehandling på alle de fire sykehusene, gjennomgående som klinikker. Hvis disse ikke kommuniserer sammen, må man altså hente ut dette manuelt og overføre. Det er et svært tidstap gjennomgående for alle yrkesgrupper på sykehuset som jobber opp mot en klinisk arbeidsflate. Så dette er helt avgjørende, og det burde faktisk ha vært planlagt før man gikk til denne store fusjonen og denne store omstillingen.»

Flertallet viser til at OUS ble dannet 1. januar 2009. Helseregion Sør-Øst (heretter HSØ RHF) utlyste anbudskonkurranse om en overordnet portalløsning (KA) 8. juli 2009. Det innkom to anbud. Ett fra Logica AS og ett fra CSAM Health AS. Sistnevnte er etterfølgeren til den kliniske arbeidsflate som ble laget da Rikshospitalet og Radiumhospitalet ble slått sammen i 2005 og som fortsatt var og er i bruk på de aktuelle lokasjoner. I desember 2009 inngikk helseregionen en fireårig rammeavtale med Logica om en klinisk portalløsning som skal brukes ved OUS og som kan brukes ved andre sykehus i regionen.

Flertallet er kjent med at CSAM Health AS klaget anskaffelsen inn for KOFA. I klagen fremgår det flere kritiske merknader, særlig med tanke på om tilbudet fra Logica kan oppfylle den korte og kritiske tidsfristen for implementering av ny klinisk arbeidsflate. I anbudsdokumentene fremgår det at fristen for implementering er satt til 1. juni 2010 da de ulike sykehusene skal begynne å arbeide på tvers og fungere som ett sykehus. Det er et kritisk punkt i anbudsdokumentet, hvilket ble bekreftet av daværende konserndirektør i Helse Sør-Øst RHF og styreleder ved OUS, Steinar Marthinsen, under kontrollhøringen.

I klagen fra CSAM til KOFA står blant annet:

«det er helt urealistisk at konkurrenten skal kunne innfri de obligatoriske kravene til ytelsen innen tidsfristen for produksjonssetting og muliggjøre en effektiv anvendelse av felles klinisk informasjon for 15000 brukere den 01.06. I stedet er risikoen for utviklingsproblemer og det faktum at målet ikke når med tilhørende merkostnader overført fra leverandøren til kunden.»Klage over tildelingsbeslutning, 9. desember 2009.

I forbindelse med klagen til KOFA fikk CSAM Health AS utarbeidet en egen analyse som sammenlignet tilbudene til CSAM Health AS og Logica. Undersøkelsen ble gjennomført av Handelshøyskolen BI. Her fremgår det blant annet at:

«Det er vanskelig å gi en konkret vurdering av Logicas tilbud da planene er svært lite konkrete mht et innføringsprosjekt hos OUS.»Vedlegg til klage over tildelingsbeslutning, vurdering fra Handelshøyskolen BI, side 2.

Videre fremgår det at:

«Logicas gjennomføringsplan i tilbudet fremstår som en plan med stor sannsynlighet for negative avvik.»Vedlegg til klage over tildelingsbeslutning, vurdering fra Handelshøyskolen BI, side 2.

KOFA avsluttet saken 20. august 2010 på bakgrunn av at klagen ble trukket.

Flertallet merker seg at innholdet i klagen fra CSAM Health AS til KOFA var kjent for HSØ RHF på det tidspunkt avtale ble inngått med Logica AS. Flertallet er videre kjent med at daværende konserndirektør Steinar Marthinsen inngikk rammeavtalen på vegne av HSØ RHF samtidig som han var ansvarlig for OUS gjennom å være styreleder for selskapet.

Flertallet understreker at helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i kontrollhøringen kommenterte dobbeltrollene på denne måten:

«Samtidig registrerer jeg jo også at Helse Sør-Øst ikke har den praksisen nå. Jeg tror det er klokt å ha egne styreledere til helseforetakene.»

Flertallet deler statsrådens syn på dette punkt.

Flertallet viser til at Aker, Rikshospitalet og Ullevål opphørte som egne sykehusenheter 1. januar 2010 og at OUS med det fikk felles ledelse og eget budsjett. Flertallet viser videre til at det ble klart allerede i februar 2010 at tidsplanen for gjennomføring av prosjektet ikke kom til å holde.

Flertallet har registrert at systemet ble overlevert OUS først i februar 2011 og at styret ved OUS først i april 2011 vedtok å avslutte forholdet til Logica fordi leveransen ifølge styret ved OUS ikke kunne brukes som forutsatt.

Flertallet er videre kjent med at HSØ RHF gjennomførte en risikoanalyse i forkant av anskaffelsen hvor det fremgikk at kjøp av systemet til CSAM ble vurdert til å ha mindre risiko, da løsningen allerede var etablert ved OUS-Rikshospitalet, noe som ville medføre noe mindre risiko knyttet til teknisk drift og opplæring av brukere ved ibruktagelse 1. juni 2010.Computerworld 23. mai 2011 (www.idg.no).

For flertallet fremstår det som klart at både HSØ RHF og OUS var kjent med den vesentlige usikkerheten ved den valgte løsningen i dette IKT-prosjektet allerede ved avtaleinngåelsen. Flertallet mener det er uheldig at avtale ble inngått uten nærmere undersøkelser av de nye og vesentlige opplysningene som fremkom i KOFA-klagen fra CSAM.

Flertallet kan ikke se at det ble gjennomført virkningsfulle tiltak for å forsikre seg om at fremdriften ble holdt underveis. Flertallet viser også til at leverandøren i tilbudet skyver en viktig del av risikoen for prosjektet over på bestiller gjennom krav om rask utprøving og kvalitetssikring.

Flertallet viser til at det er konstatert at totalkostnaden for klinisk arbeidsflate vil være 159 mill. kroner og gjenbruksverdien på 40 mill. kroner.Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011.Flertallet viser til at det i tillegg må legges til grunn et vesentlig effektivitetstap ved sykehuset som følge av at Klinisk arbeidsflate ikke har blitt innført i tråd med den opprinnelige planen. Flertallet understreker at det fra flere hold i kontrollhøringen ble pekt på ulike utslag av den manglende felles IKT-løsningen som både er ressurskrevende og som kan påvirke pasientsikkerheten.

Flertallet viser til at det er viktig med klare ansvarsforhold når store omstillingsprosesser igangsettes og at det er en viktig forutsetninger for at prosessen blir vellykket. Klinisk arbeidsflate var en klar forutsetning for at sammenslåingen skulle bli vellykket og at en kunne dra ut de nødvendige effektivitetsgevinstene til fordel for pasientene og de ansatte. Flertallet understreker at det er statsråden som har ansvaret for det som skjer i helsevesenet også i den styringsmodellen som i dag gjelder for helseforetakene. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen sier selv dette om ansvaret:

«For å si det sånn. Jeg er ansvarlig for alt som skjer i helsevesenet.»

Flertallet viser til at ansvaret for anskaffelsen ligger hos HSØ RHF. HSØ RHF valgte å inngå en rammeavtale som Oslo universitetssykehus ble nødt til å benytte seg av. Valget ble gjort i en situasjon hvor HSØ RHF var fullstendig klar over at OUS måtte ha et slikt system for å koble sammen sine ulike sykehus under sammenslåingsprosessen. Det fremstår som klart at utfordringene ved OUS var hovedårsaken til at HSØ RHF inngikk rammeavtale. Administrerende direktør Bente Mikkelsen mener imidlertid at ansvaret, etter at OUS besluttet å benytte seg av rammeavtalen, ligger hos OUS, der hennes underordnede, daværende konserndirektør i HSØ RHF, Steinar Marthinsen, var styreleder. Under kontrollhøringen ble følgende spørsmål stilt:

«Men da er det riktig som jeg sier, at det er din viseadministrerende direktør, eller konserndirektør – avhengig av når dette skjedde – som inngikk avtalen på vegne av det regionale helseforetaket, som også er styreleder, og som sitter med ansvaret for at dette ikke gikk bra. Er det riktig forstått?»

Mikkelsen svarer:

«Det regionale helseforetaket har ansvaret, og han – som min stedfortreder – undertegnet avtalen, den regionale rammeavtalen.»

Flertallet mener på denne bakgrunn å kunne konstatere at HSØ RHF inngikk den risikofylte avtalen og har ansvaret for oppfølgingen av den og at oppfølgingen overfor OUS i ettertid verken har vært tilstrekkelig eller god nok til å hindre det som etter hvert utviklet seg til en kritisk IKT-skandale med store konsekvenser for driften ved OUS. Flertallet viser til at HSØ RHF var den sentrale aktør både ved anskaffelse og etter avropet med bakgrunn i at HSØ RHF hadde satt inn en fra egen administrasjon som styreleder ved sykehuset.

Flertallet mener dette fremstår som en kritikkverdig sammenblanding og mener det er avgjørende for fremtidige anskaffelser at en grundig vurderer risikobildet og setter seg i stand til å forebygge vesentlige avvik på et tidligere tidspunkt.

Pasientsikkerhet

Flertallet mener det er viktig for tilliten til helsevesenet at helsetjenesten drives med lavest mulig risiko for pasienten. Det er derfor bekymringsfullt når direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, sier til komiteen i den åpne kontrollhøringen at:

«Men det er viktig å ha som bakgrunn for denne høringen at tilsynsmyndigheten mener at helsetjenestene i Norge generelt drives med for høyt risikonivå.»

Videre sa Hanssen:

«Dette har vi sett nærmere på, f.eks. ved innflyttingen i Ahus, hvor vi gikk veldig grundig inn og så på de risikoanalyser som var gjort, og om de var tilfredsstillende ut fra det vi mener legges til grunn. Og det mente vi ikke de var.»

Flertallet vil imidlertid understreke at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom høy risiko og det faktiske antall feil. Flertallet kommer nærmere inn på dette når det gjelder forholdene på Oslo universitetssykehus.

Flertallet har registrert en rekke oppslag i media der det er fremmet påstander om at pasientsikkerheten ved OUS svikter. Flertallet har ikke gått inn i enkelttilfeller ut over at flertallet forholder seg til de opplysningene som er gitt komiteen blant annet gjennom kontrollhøringen. Der omtaler fylkeslegen for Oslo og Akershus, Petter Schou, både generelt og noen konkrete tilfeller han har behandlet etter klage fra pasient eller pårørende.

Flertallet har merket seg at fylkeslegen i Oslo og Akershus har vært involvert i en rekke saker knyttet til OUS og omstillingsprosessene ved sykehuset. Schou sa dette i tilknytning til omfanget av saker:

«I tillegg til en rekke enkeltsaker har Fylkesmannen for øyeblikket ti pågående tilsynssaker på systemnivå mot Oslo universitetssykehus, alle med bakgrunn i omstillingen. Ni er mot spesifikke fagmiljøer. Sak nr. 10 er en mer overordnet systemsak, hvor sykehuset er bedt om å redegjøre for en rekke forhold rundt risikovurdering og konsekvensanalyser ved enhver omorganisering. De ni andre pågående sakene for øyeblikket er bl.a. mot Barnehjerteseksjonen, mot økt antall sykehusinfeksjoner, smitterisiko ved dialyseavdelingen, ventetid ved utredning av brystkreft, for knapp intensivkapasitet, for liten kapasitet og dårlig organisering av psykiatritilbudet til barn og unge og svikt og svakheter i det pasientadministrative systemet, som heter PAS.»

Flertallet merket seg også at Schou mente det var forhøyet risiko i forbindelse med behandling av hjerneslag, og at tilbudet til barn med såkalt «shunt» er uforsvarlig organisert. Schou sa også at:

«Vi har også nylig måttet konkludere med at Avdeling for radiologi og nukleærmedisin drives med for høy risiko for svikt i pasientsikkerheten, og at dette med sannsynlighet kan ha medført uforsvarlig drift i større eller mindre perioder.»

Flertallet vil understreke at det til tross for økt risiko i driften ved OUS på det nåværende tidspunkt, ikke kan dokumenteres økt feilbehandling eller flere feil enn tidligere, men at risikoen for at slike feil skal oppstå er større enn ved normal drift. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom fylkeslegens undersøkelser konkluderer med at det er sammenheng mellom de klagene som er til behandling og selve omstillingsprosessen.

Flertallet mener det kan forventes en større risiko ved drift under store omstillinger, men mener det er avgjørende at det fra eiers side arbeides for å redusere risikoen mest mulig. Flertallet viser også til at omstillingsprosessen har vært og er belastende for de ansatte og at det i seg selv kan bidra til å øke risikoen i driften ved sykehuset.

Flertallet viser til at Norsk Sykepleierforbund fortalte komiteen i kontrollhøringen at pasienter forsvinner i behandlingsløpet:

«Vi har også eksempler på at pasienter har falt ut av systemet ved flyttinger av pasienttilbud, fordi man manuelt må legge inn journalene til disse pasientene.»

På spørsmål fra representanten Anundsen om hun virkelig mente at pasienter forsvinner på veien i behandlingskjeden svarer foretakstillitsvalg i Norsk Sykepleierforbund, Merete Norheim Morken:

«Ja, det mener vi. Vi har hatt masse eksempler på at det skjer.»

Flertallet viser til at det har vært vanskelig å få undersøkt disse påstandene nærmere, men understreker at det er alvorlig for pasientsikkerheten dersom det er riktig at pasienter forsvinner i behandlingskjeden. Flertallet mener det er avgjørende for tilliten til behandlingen som gis ved OUS at departementet forsikrer seg om at det nå er etablert rutiner som sikrer pasienter fra å forsvinne underveis i behandlingskjeden. Dersom slike rutiner ikke fungerer tilfredsstillende, bør statsråden instruere HSØ RHF/OUS i å gjennomføre nødvendige tiltak uten videre opphold.

Flertallet ber om at statsråden kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon om hvordan dette er fulgt opp. Flertallet registrerer at 94,4 prosent av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er helt eller delvis enig i at omstillingsprosessen – med den retningen den tar nå – vil gå ut over pasient-sikkerheten ifølge en QuestBack gjennomført av NRK Dagsrevyen i januar 2012. Flertallet viser til at det i samme undersøkelse er 71,7 prosent av sykepleierne som selv kjenner til bekymringsfulle forhold med tanke på pasientsikkerhet, som er en direkte konsekvens av omstillingen.NRK Dagsrevyens spørreundersøkelse til Sykepleierforbundets medlemmer om forhold ved OUS jan. 2012.

Flertallet viser videre til at samme undersøkelse viser at mer enn halvparten av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er enig eller delvis enig i at det er en fryktkultur i OUS og at ansatte ikke tør å si hva de mener. Flertallet er bekymret for at en slik fryktkultur i helseforetaket skal hindre varslinger og bidra til å svekke pasientsikkerheten.

Dette bildet styrkes etter flertallets syn av uttalelser fra Den norske legeforening fremsatt i høring i helse- og omsorgskomiteen datert 29. november 2011, i tilknytning til behandlingen av Representantforslag 24 S (Dokument 8:24 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei Grande om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. President i Legeforeningen Hege Gjessing uttalte under denne høringen:

«Folk sier ikke fra lenger, man deltar ikke kritisk inn i diskusjonene fordi man opplever å i verste fall miste jobben.»

Flertallet mener en slik fryktkultur åpenbart kan svekke pasientsikkerheten.

Flertallet mener dette er svært alvorlig og urovekkende signaler fra mange av dem som er nærmest pasienten i det daglige. Flertallet forutsetter at statsråden i sin styringsdialog med HSØ RHF følger opp dette nøye og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at Norge ser ut til å ligge etter andre nordiske land i lovfokus på pasientsikkerhet, til tross for at det generelle søkelys på pasientsikkerhet over tid har forsterket seg gjennom flere tiltak. I Sverige ble det innført en egen lov i 1936 om uøns-kede hendelser i helsetjenesten. Danmark vedtok en egen lov om pasientsikkerhet i 2003 som nå er inkorporert i Sundhedsloven. Flertallet er derfor fornøyd med at det er varslet en stortingsmelding om pasientsikkerhet i løpet av 2012.

Departementets styring

Flertallet viser til at det er en hierarkisk oppbygning av systemet for styring av helsevesenet. Når det gjelder sykehusene, har det enkelte foretak egne styrer som er ansvarlig for egen drift overfor det regionale helseforetaket, som utnevner styret. Det er de regionale helseforetakene, som også har egne styrer, som har ansvaret for den overordnede styring med det enkelte sykehus. Departementet opptrer som eier og forvaltningsmyndighet overfor de regionale helseforetakene og utnevner styret. I tillegg er det en rekke organ som vil få innvirkning og påvirking innenfor styringen av spesialisthelsetjenesten, herunder Helsedirektorat og Statens helsetilsyn.

Flertallet understreker at det er statsråden som uansett vil være ansvarlig for alt som skjer i helsevesenet konstitusjonelt og politisk.

Flertallet viser til at helse- og omsorgsministeren normalt styrer helseforetakene gjennom bruk av oppdragsdokument som formidler Stortingets årlige bevilgninger og budsjettvedtak, og at hun setter økonomiske og administrative krav. Det avholdes videre foretaksmøter der det forutsettes å stille mer konkrete økonomiske og administrative krav til det enkelte regionale helseforetak. De regionale helseforetakene rapporterer regelmessig på de krav som er satt. I tillegg gjennomføres såkalte oppfølgingsmøter.

Flertallet legger til grunn at statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS fulgte den normale rutine for oppfølging via det regionale helseforetaket. Sommeren 2011 innførte imidlertid statsråden en ordning med hyppigere oppfølgingsmøter med HSØ RHF fordi deler av prosessen ikke gikk som planlagt. Flertallet viser til at disse møtene igangsettes omtrent 12 måneder etter at det nye IKT-systemet klinisk arbeidsflate skulle ha trådt i kraft, og omtrent 3–4 måneder etter at videre leveranse etter kontrakten ble avbestilt. Statsråden forklarer at bakgrunnen for den økte frekvensen av oppfølgingsmøter var at det ikke var god nok fremdrift i å utarbeide nye bemanningsplaner og at prosjektet klinisk arbeidsflate ikke var fullført. Flertallet legger til grunn at det i hovedsak var utfordringer knyttet til omstillingene ved OUS som gjorde at statsråden innførte hyppigere oppfølgingsmøter og at statsråden på denne måten må kunne sies å ha vært nærmere disse prosessene etter sommeren 2011 enn det som er vanlig.

Flertallet mener det er viktig at politisk ledelse engasjerer seg i vanskelige og svært viktige prosesser av nasjonal betydning innenfor helsevesenet, både for å vise i praksis hvem som har det øverste ansvar og for å bidra til løsninger under vanskelige prosesser. Flertallet er således tilfreds med at statsråden innførte hyppigere oppfølgingsmøter med HSØ RHF, men mener dette kunne ha skjedd på et enda tidligere tidspunkt, da de utfordringene som utløste den hyppigere møtefrekvensen hadde vært kjent over lang tid.

Flertallet understreker at de formelle styringsrammene ikke må fremstå som hinder for en effektiv og viktig politisk styringsprosess og at departementet i særlige tilfeller kan følge nøyere opp både helseregioner og helseforetak.

Flertallet viser til at statsråden ikke ble gjort kjent med at den viktige forutsetningen for sammenslåingen ved OUS, klinisk arbeidsflate, ikke kunne gjennomføres i tråd med planen. Det fremstår som klart at den forsinkede innføringen av klinisk arbeidsflate både ville ha store konsekvenser for selve gjennomføringen av omstillingene, hindre effektiviseringsmuligheter og utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Flertallet mener dette er informasjon som burde ha tilflytt statsråden på et langt tidligere tidspunkt, slik at statsråden kunne bidratt til gjennomføringen av korrigerende tiltak, eller bedt om at gjennomføringshastigheten av omstillingene ble bedre tilpasset den alvorlige situasjonen.

Flertallet viser videre til at helse- og omsorgsministeren i svar på skriftlig spørsmål fra representanten Dåvøy 17. desember 2010 skrev at det ikke var registrert forhold som kunne forsinke ny gjennomføringsplan. I februar 2011 ble det klart at leveransen ikke kunne skje i henhold til avtale, og i april ble ytterligere leveranse avbestilt av styret ved OUS.

Flertallet understreker at informasjon til statsråden fra helseforetak og regionale helseforetak er avgjørende for at statsråden skal kunne gi Stortinget riktig og fullstendig informasjon. Flertallet ber statsråden gjennomgå rapporteringsrutinene og listen for avviksrapportering mellom helseforetak, regionale helseforetak og departementet i lys av dette.

Flertallet viser til at omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus er svært omfattende. Flertallet har registrert at Legeforeningen mener omstillingene ble vedtatt

«uten at det var gjort grundig risiko- og konsekvensanalyse i forkant, og en overskuet derfor ikke kompleksiteten og størrelsen på de omstillingene og hvilke konsekvenser det ville få.»Legeforeningens president, Hege Gjessing under kontrollhøringen s. 4.

Flertallet merker seg også at Legeforeningen mener at

«De ansatte har ikke opplevd å bli lyttet til når de har sagt fra, og da må vi undre oss over hva beslutningstakerne baserer sine oppfatninger på, og hvordan kommunikasjon fungerer.»Legeforeningens president, Hege Gjessing under kontrollhøringen s. 4.

Flertallet viser også til at 86,3 prosent av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer ved OUS som har svart på NrK Dagsrevyens undersøkelse om forhold ved OUS føler at deres synspunkter og bekymringer i liten eller ingen grad når frem og blir lyttet til oppover i systemet.NRK Dagsrevyens spørreundersøkelse til Sykepleierforbundets medlemmer om forhold ved OUS jan 2012.

Flertallet mener det er viktig å ha ansatte med seg i store omstillingsprosesser og mener det er et klart ledelsesansvar å sikre slik medvirkning og engasjement. At ansatte føler seg tilsidesatt under omstillingsprosesser som i stor grad vil påvirke deres egen arbeidsdag og sikkerheten i det arbeidet de skal utføre, er et alvorlig problem. Flertallet mener det er avgjørende for at den videre sammenslåingsprosessen skal bli vellykket, at statsråden bidrar til at de ansatte blir involvert i prosessen på en positiv måte og at de føler at deres innspill og bekymringer blir tatt på alvor.

Flertallet viser til at det fra flere fagforeninger ved sykehuset er fokusert på at gjennomføringen av omstillingsprosessen har gått for raskt. Det er blitt pekt på at fremdriften ikke er påvirket av at forutsetningene for sammenslåingen er endret underveis i form av at klinisk arbeidsflate ikke er implementert. Videre er det vist til utfordringene knyttet til utarbeidelse av bemanningsplaner. Flertallet viser til at statsråden i kontrollhøringen sa at:

«Styret må hele tiden vurdere tempoet og rekkefølgen i det videre omstillingsarbeidet, og jeg vil fortsatt holde Stortinget orientert på egnet måte.»

Flertallet er enig med statsråden i at styret må vurdere tempo og rekkefølgen i det videre omstillingsarbeidet, men understreker at det fortsatt kan være nødvendig med nær dialog mellom statsråden og HSØ RHF/OUS for å sikre at fremdriften samlet sett er forsvarlig, slik at en også kan få de ansatte tilstrekkelig med i den videre prosessen.

Påstått juksing med ventelistepasienter ved OUS

Komiteen viser til at TV2-Nyhetene 1. mars 2012 hadde en lengre reportasje om omfattende juks med ventelister ved Oslo universitetssykehus. Komiteen viser til at reglene for fristbrudd medfører at det enkelte helseforetak får plikt til å betale for behandling ved annet offentlig, privat eller utenlandsk sykehus etter at fristen for gjennomføring av behandling er gått ut.

Komiteen viser til at flere sentrale mellomledere ved sykehuset påstod i TV2-innslaget at OUS endret ventelistene for pasienter med slike fristbrudd slik at de som henvendte seg til sykehuset med krav om behandling, fikk det ved sykehuset på bekostning av pasienter som hadde ventet lenger eller som hadde mer akutt behov for behandlingen. Det ble påstått at det var økonomiske årsaker til omprioriteringene, ikke helsefaglige. Legene hevdet videre at dette var rapportert oppover i ledelseskjeden.

Legeforeningen bekreftet fremstillingen i kontrollhøringen. Aasmund Bredeli som er tillitsvalgt ved OUS sa følgende:

«Ja, vi har kjent til det i ganske lang tid. Dette har vært en veldig uheldig praksis, så det er sånn som TV 2 viste, at man setter pasienter til side, uthuler garantiordningen osv. Vi gjorde senest en henvendelse til alle våre medlemmer nå rundt årsskiftet for å prøve å kartlegge omfanget av det. Vi har da forsøkt å si fra om dette, og vi har ikke sett at det har endret på praksisen.»

Videre sa han på spørsmål om han hadde inntrykk av at dette var en akseptert praksis fra ledelsens side at:

«Jeg tenker vel som så at med det presset som har vært på både ledelse og hele systemet her, så har nok dette etablert seg som en kreativ løsning for innfri eiers forventninger til kostnadskutt.»

Norsk Sykepleierforbund bekreftet i høringen at Legeforeningen flere ganger «varslet om dette til ledelsen på sykehuset.»

Komiteen viser til at det i kontrollhøringen ble hevdet fra både tidligere og nåværende administrerende direktører og styreledere at de ikke var kjent med praksisen. Komiteen har tatt opp denne problemstillingen i et eget brev til Helse- og omsorgsministeren og bedt henne gjøre rede for hva som er faktum i saken, samt hvilke tiltak som gjennomføres for å rette opp forholdene.

Komiteen viser til svar fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen datert 10. mai 2012 som oppfølging til problemstillingen kontroll- og konstitusjonskomiteen bad om svar på i brev av 13. mars 2012.

Komiteen viser til at det i statsrådens svar vises til en intern revisjonsrapport som styret ved OUS tok til orientering i møtet 3. mai 2012, og at endelig behandling av rapporten vil skje på et senere styremøte. Komiteen bemerker derfor at den ikke har kunnet få opplysninger om styrets endelige behandling før avgivelse av denne saken.

Komiteen viser til at statsråden skriver at det var om lag 70 000 fristbrudd ved landets sykehus i 2011, og at om lag 10 prosent av disse gjaldt pasienter som ikke fikk startet sin behandling ved OUS. Komiteen understreker at antall fristbrudd samlet sett er svært høyt, men registrerer at den relative andelen fristbrudd ved OUS er noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Komiteen viser til at det i konsernrevisjonens rapport fremgår at e-postmaterialet i dialogen mellom HELFO og OUS viser at

«klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet. Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig vurdering har større behov for hjelp, forskyves.»

Komiteen merker seg at konsernrevisjonen mener det er i samsvar med regelverket å gjennomføre slik praksis, forutsatt at det fyller hull i programmet. Samtidig påpekes det flere situasjoner hvor slik prioritering vil være problematisk.

Komiteen viser til at den bad om en oversikt over hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med praksisen. Utgangspunktet for spørsmålet var at det fremkom i den åpne kontrollhøringen komiteen avholdt om saken, at det fra fagorganisasjonenes side var varslet oppover i systemet, men at ingen i den nåværende eller tidligere sykehusledelsen på styreledernivå og administrerende direktørnivå var kjent med dette.

Komiteen registrerer at konsernrevisjonen ikke har funnet noen dokumentasjon på at de tidligere administrerende direktører Thoresen og Hatlen har vært kjent med praksisen, ei heller dokumentasjon på at nåværende administrerende direktør Erikstein har vært kjent med dette før det ble tatt opp av TV2. Det er ikke gitt opplysninger om eventuell dokumentasjon om styreledernes eventuelle kunnskap om disse forholdene, men det antas at slik informasjon normalt ville bli gitt av administrerende direktør til styret.

Komiteen registrerer at konsernrevisjonen mener det beskjedne antallet HELFO-pasienter gjør at en ikke kan identifisere sikkert at den aktuelle praksisen har påvirket andre pasienters rettigheter negativt.

Komiteen viser også til at administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein, har igangsatt et større arbeid for å bedre informere pasienter om deres rettigheter. Komiteen understreker viktigheten av at sykehuset tar denne problemstillingen alvorlig slik at pasienter med rett får gjennomført behandling innen frist eller tilbys alternativt behandlingssted. Komiteen vil likevel understreke at det i første rekke er sykehuset som må ta ansvar for å hindre fristbrudd og at den enkelte pasient ikke skal få ansvaret for å sikre egne rettigheter. Det er stor forskjell på ressursstyrken til den enkelte pasient, og det er ikke akseptabelt at ressurssterke pasienter får raskere behandling enn ressurssvake med samme diagnose og behov for helsehjelp.

Komiteen viser til at konsernrevisjonen uttrykker at regelverket på sentrale områder er uklart og at rettskildene er fragmentert. Komiteen mener dette er uheldig og imøteser statsrådens gjennomgang av regelverket. Komiteen ber om at statsråden kommer tilbake med et forslag til endret regelverk, som forhindrer en praksis som påvirker pasientenes rettigheter negativt.

Komiteen legger til grunn at statsråden følger opp den videre behandlingen av konsernrapporten i styret til OUS og ber om at statsråden informerer komiteen når oppfølgingen av rapportens funn er endelig.

Komiteen deler for øvrig statsrådens bekymring over det store antallet fristbrudd i landet og er enig i at det er påkrevd med ytterligere innsats fra spesialisthelsetjenesten i tiden fremover. Komiteen legger til grunn at det også fordrer et sterkt politisk engasjement for å bidra til at fristbruddene reduseres ytterligere.

Komiteen viser til stortingsbehandlingen av sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst i Innst. S. nr. 167 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 44 (2006–2007). Sammenslåingen er begrunnet med effektivisering av driften, sikrere pasientbehandling og samordning av forskning. Før sammenslåingen lå sykehusene i Oslo i to ulike helseregioner. Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i helseregion Sør. Mange like fag- og forskningsmiljøer var derfor delt. Det var bred enighet om at dette var uhensiktsmessig og en dårlig utnyttelse av de økonomiske og faglige ressursene.

Komiteen vil vise til at bakgrunnen for sammenslåingen av nevnte sykehus i Oslo var at det over tid var bygd opp parallell overkapasitet i dette området og at en fusjon derfor ville frigjøre ressurser. Denne frigjøringen av ressurser var et uttalt premiss for den tidligere sammenslåingen av helseforetakene Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst, som igjen ledet til OUS. Komiteen viser til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 står at

«Det er snart ti år siden helseforetaksmodellen ble gjennomført. På grunnlag av de erfaringene som er gjort til nå, vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis, og regional og lokal forankring. Det tas sikte på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.»

Komiteen vil her vise til at regjeringen har hatt på høring forslag til endringer i helseforetaksloven.

Komiteen viser derfor til at det nye regionale helseforetaket, Helse Sør-Øst RHF, fulgte opp regjeringens føringer om bedre samordning og ressursbruk i hovedstadsområdet ved styrets vedtak 20. november 2008 om sammenslåing av sykehusene i hovedstaden. Oslo universitetssykehus HF (heretter OUS) ble dannet 1. januar 2009 gjennom sammenslåing av Rikshospitalet HF (Rikshospitalet og Radium-hospitalet var fusjonert tidligere til ett helseforetak – Rikshospitalet HF), Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. Innen dette nye helseforetaket har Rikshospitalet hovedansvaret for region- og landsfunksjoner, og Ullevål sykehus-delen hovedansvaret for lokalsykehusfunksjoner. Komiteen viser til at Stortinget med stort flertall sluttet seg til etableringen av Helse Sør-Øst. Etableringen av OUS, slik det her er beskrevet, er ikke behandlet av Stortinget, men uttalelser fra representanter fra flere partier viser stor enighet om denne etableringen.

Komiteen viser til at komiteen åpnet sak på bakgrunn av den korrespondanse som har vært mellom komiteen og helse- og omsorgsministeren om omstillingsprosessen ved OUS, og på bakgrunn av de signaler som har kommet, blant annet gjennom media, om kritiske forhold ved OUS. Komiteen besluttet enstemmig å holde kontrollhøring om saken, da det var nødvendig å få undersøkt alle påstandene om at etableringen av OUS satte pasientsikkerheten i fare. Høringen var knyttet spesielt til tre forhold, forhold som også har vært gjenstand for korrespondanse med statsråden:

• Forhold knyttet til IKT og klinisk arbeidsflate

• Pasientsikkerhet

• Departementets styring under omstillingsprosessen ved OUS

Komiteen viser til at det under behandlingen av saken har blitt reist spørsmål om uregelmessigheter og mulig juks med ventelister ved OUS. Komiteen viser til at den har tatt opp dette tema i egen henvendelse til statsråden, og at statsråden har svart i brev av 30. mars og 10. mai 2012.

Komiteen viser til at opprettelsen av OUS som et stort universitetssykehus bør gjøre det lettere å følge opp internasjonale nyvinninger innen medisinsk utvikling og kunnskap. Store forskningsfremskritt innen diagnostikk og behandling medfører krav om økt spesialisering på universitetssykehusene. Ut fra dette mener komiteen at det var en ineffektiv og uhensiktsmessig organisering av sykehustilbudet i hovedstaden med tre universitetssykehus innenfor Oslo.

Komiteen mener derfor at de overordnede målene med omstillingen er riktige og understreker at det aller viktigste er å skape en bedre og mer koordinert pasientbehandling ved OUS.

Komiteen viser til uttalelser fra fagorganisasjoner om at omstillingsprosessen ved OUS har skapt usikkerhet hos ansatte. Komiteen er oppmerksom på at slike omstillingsprosesser er svært krevende for både ansatte og ledelse, og ønsker å påpeke betydningen av involvering og samarbeid mellom ledelse og ansatte i gjennomføring av slike endringsprosesser. Komiteen understreker ansvaret ledelsen har for å sikre felles virkelighetsforståelse for alle deler av organisasjonen ved omstillinger. Komiteen understreker derfor både RHF- og HF-ledelsens ansvar for å gjennomføre omstillinger så forberedt som mulig, med reell medvirkning fra ansatte, og med tilrettelagt og god kommunikasjon mellom partene. Videre mener komiteen at for å gjennomføre gode omstillingsprosesser, må ledelsen være tydelig på målet og dessuten kunne justere kursen basert på oppnådde resultater. Komiteen vil påpeke at det under høringen i komiteen kom fram at flertallet av avdelingslederne ved sykehusene under fusjonsprosessen ikke visste hvem deres nærmeste overordnede var. Dette er etter komiteens syn et sterkt signal om at ledelsen har vært utydelig med uklare ansvarslinjer. Komiteen mener det er nødvendig med stedlig ledelse for å sikre pasientsikkerhet og god tjenesteyting.

Komiteen er tydelig på at de støtter mål og retning for omstillingen ved OUS for å sikre et koordinert helsetilbud og forskning av høy kvalitet til beste for pasientene i hovedstaden og i landet for øvrig. Komiteen mener at den åpne kontrollhøringen har vist at mye går i riktig retning ved OUS. Likevel vil komiteen understreke at det som er påpekt som feil, mangler eller kritikkverdige forhold, må endres og forbedres.

Komiteen viser til at den åpne kontrollhøringen om OUS fredag 2. mars 2012 ga støtte til målene for omstillingen ved OUS.

Komiteen merker seg at en av Fagforbundets representanter i høringen, Bjørn Wølstad-Knudsen, sier at

«Prosessen må fortsette. Å fryse eller stanse helt opp vil sette oss fast i en rekke uholdbare situasjoner, men en helhetlig og realistisk plan er en forutsetning i denne sammenhengen.»

Fagforbundets Odd Haldgeir Larsen understreker at

«De ansatte og ikke minst organisasjonene er ekstremt opptatt av å få dette til. Vi mener at prosessen ikke skal stoppe, men antageligvis gis mer tid.»

Komiteen viser til at Legeforeningens president, Hege Gjessing, på spørsmål om de er enige i målsettingene for sammenslåingen av OUS, svarer at

«Vi har hele tiden støttet prinsippet om at sammenslåing kan føre til fordeler.»

Videre merker komiteen seg at Legeforeningen har

«vært veldig tydelige på, og sagt, at man ikke skal rykke tilbake til start. Man skal gjøre denne prosessen, men man skal gjøre det på en god og trygg måte.»

Komiteen merker seg også at Norsk Syke-pleierforbunds representant i høringen, Eli Gunhild By, sier at

«Vi ønsker ikke at prosessen skal stoppe opp, men det er viktig at man tar seg en pause, at man tar seg tid, og at man klarer å omdirigere seg og evaluere hvor langt man har kommet.»

Komiteen har respekt for at omstillingen i OUS er omfattende, kompleks og krevende. Likevel, og basert på ovenstående, mener komiteen at den åpne høringen har vist at det er viktig å fortsette omstillingsprosessen ved OUS. Komiteen viser til at fusjonen faktisk er gjennomført, og at det som gjenstår er den videre organisasjonsutviklingen som krever både gjennomføringskraft, tydelig ledelse og godt samarbeid mellom aktørene.

Klinisk arbeidsflate – IKT

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de ulike sykehusene før sammenslåingen hadde forskjellige IKT-systemer for håndtering av pasientinformasjon. IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» var ment å sørge for at de ulike IKT-systemene ved OUS hadde en felles plattform slik at sykehuset fikk ett pasientoppfølgingssystem. Disse medlemmer merker seg at flere av dem som deltok i den åpne kontrollhøringen understreket betydningen av å få på plass «Klinisk arbeidsflate», både for å koordinere pasientbehandling og for å sikre et godt grunnlag for god samhandling.

Disse medlemmer er enige i at bedre teknologiske løsninger vil lette omstillingsarbeidet, men understreker at klinisk arbeidsflate ikke var en forutsetning for sammenslåingen til OUS.

Disse medlemmer viser til at OUS ble dannet 1. januar 2009. Helse Sør-Øst RHF utlyste anbuds-konkurranse om en overordnet portalløsning (KA) 8. juli 2009. Det innkom to anbud, ett fra Logica AS og ett fra CSAM Health AS. Disse medlemmer merker seg at anbudskonkurransen ble gjennomført og at Helse Sør-Øst RHF i desember 2009 inngikk en fireårig rammeavtale med Logica om en klinisk portalløsning som skulle brukes ved OUS og som kunne brukes ved andre sykehus i regionen.

Disse medlemmer merker seg at Helse Sør-Øst RHF, for å sikre oppmerksomhet på risiko i gjennomføringen av prosjektet, engasjerte Gartner Group for ekstern kvalitetssikring. Senere ble også Det Norske- Veritas og Ernst & Young engasjert for å sikre nødvendig oppfølging av prosjektet teknisk og funksjonelt. Disse medlemmer er kjent med at CSAM Health AS klaget anskaffelsen inn for KOFA. I klagen fremgår det flere kritiske merknader, særlig når det gjelder om tilbudet fra Logica kan oppfylle den korte og kritiske tidsfristen for implementering av ny klinisk arbeidsflate. Disse medlemmer merker seg også at klagen ble trukket før behandling ble iverksatt.

Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst RHF hadde satt inn en fra egen administrasjon som styreleder ved sykehuset som samtidig, i kraft av sin stilling som konserndirektør for Helse Sør-Øst RHF, inngikk rammeavtale om klinisk arbeidsflate.

Disse medlemmer merker seg at det oppstod problemer med gjennomføringen av det planlagte IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» og at dette ble vedtatt stanset av styret for OUS HF 28. april 2011.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sine skriftlige svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til at hun i sitt svar til Stortinget i desember 2010 hadde fått opplyst at den daværende ledelsen ved OUS mente systemet gradvis ville bli innført fra 2011, men at forsinkelser ikke kunne utelukkes. Statsråden skriver at hun da fikk opplyst at det var funnet akseptable midlertidige løsninger. Disse gir personellet tilgang til pasientinformasjon uavhengig av på hvilket sykehus de er innenfor OUS. Løsningene ble av OUS vurdert til å gi tilfredsstillende løsning for brukerne fram til full funksjonalitet var på plass. Planen omfattet gradvis innføring av funksjonalitet med et innføringsløp fram til 2013.

Disse medlemmer merker seg videre at statsråden i brev til Stortinget av 30. november 2011 (svar til Dokument 8:24 S (2011–2012)) uttrykker enighet om betydningen av å satse på IKT, og at regjeringen har stilt en rekke krav til utvikling på området. Disse medlemmer mener det ikke er statsrådens rolle å gå inn i detaljer om et IKT-prosjekt på et sykehus. Videre mener disse medlemmer at statsrådens rolle er å holde seg orientert om utviklingen i de viktigste delene av utviklingsprosessen og holde seg orientert om risiko, muligheter og begrensninger. Disse medlemmer mener at det i den åpne høringen og i behandlingen av saken ikke har kommet fram opplysninger som tilsier at statsråden som eier skulle ha involvert seg i selve gjennomføringen. Disse medlemmer understreker at ansvaret for gjennomføringen av omstillingsprosessen tilligger OUS og Helse Sør-Øst RHF.

Disse medlemmer merker seg også at det fra regjeringens side, på et overordnet nivå, satses på IKT i helsesektoren. Nasjonal kjernejournal, elektroniske henvisninger, innføring av e-resept og videreutvikling av den nasjonale helseportalen er viktige områder. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen arbeider med en viktig og relevant stortingsmelding som skal ferdigstilles i 2012 om e-helse i en digital hverdag, hvor både teknologisk løsninger og framtidige satsningsbehov på IKT-området vil bli behandlet.

Pasientsikkerhet

Disse medlemmer understreker at pasientsikkerhet er det viktigste i denne saken, og presiserer at det er helt nødvendig for pasientene, og for tilliten til helsetjenesten, at ledelsen og ansatte i helsetjenesten har full oppmerksomhet rettet mot pasientenes behov og sikkerhet – både i vanlig drift og i enda sterkere grad ved krevende omstillingsprosesserer.

Disse medlemmer merker seg med bekymring at direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, sier til komiteen i den åpne høringen at:

«helsetjenestene i Norge generelt drives med for høyt risikonivå.»

Disse medlemmer legger vekt på behovet for gode risikoanalyser i helsetjenesten, og viser til at statsråden i sitt brev til komiteen 19. desember 2011 har vist til krav i foretaksmøter i januar 2010 og 2011, om at det ved omstilling av virksomheten må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tilbudet for pasientene. Disse medlemmer merker seg også at det er redegjort nærmere for Helse Sør-Øst sin oppfølging av kravene, bl.a. at det er gjennomført både systematiske og spesielle risikovurderinger i forbindelse med omstillingene ved OUS og at det er gjort fortløpende vurderinger av om det er behov for å justere framdriftsplanene.

Disse medlemmer vil videre vise til at direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, i den åpne høringen også uttalte at han var like bekymret for pasientsikkerheten i Vestre Viken HF som ved OUS. Disse medlemmer merker seg at statsråden også i den åpne høringen la vekt på at risikoanalyse er noe som skal gjøres ikke bare én gang, men noe som skal gjøres kontinuerlig og særlig i forbindelse med endrings- og omstillingsprosesser.

Disse medlemmer viser til Norsk Syke-pleier-forbunds beretning om at pasienter har «falt ut av systemet ved flyttinger av pasienttilbud». Disse medlemmer merker seg at opplysningene så langt ikke er konkret verifisert, men vil understreke at slikt ikke skal skje, og viser til at konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF i 2011–2012 gjennomfører revisjon av intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i alle helseforetakene i regionen. Funnene fra den interne revisjonen av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene i regionen følges opp gjennom prosjektet «Glemt av sykehuset». Prosjektet skal støtte helseforetakenes arbeid for økt pasientsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 19. desember 2011 opplyser at Helsetilsynet har informert om at de i en tilsynssak vedrørende dødsfall ved OUS også vurderer forhold omkring omstillingsprosessen. Disse medlemmer viser videre til at Statens helsetilsyn i brev til departementet datert 1. mars 2012 viser til at det ikke foreligger en slik klage som ble omtalt i brevet datert 19. desember 2011. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fant ikke grunnlag for tilsynsmessig oppfølging av meldingen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.

Disse medlemmer merker seg at både Statens helsetilsyn og fylkeslegen i Oslo og Akershus i den åpne høringen sier de har vært involvert i flere saker knyttet til OUS og omstillingsprosessene ved sykehuset. Disse medlemmer merker seg videre at fylkeslegen i Oslo og Akershus sier:

«De sakene vi har avsluttet til nå, har ikke endt med at det er uforsvarlig drift.»

Disse medlemmer merker seg også at både Helsetilsynet og Fylkeslegen i Oslo og Akershus i den åpne høringen sier at omstillingsprosessen ikke har ført til flere feil og feilbehandling enn før oppstart av omstillingsprosessen.

Disse medlemmer viser også til at Helsetilsynets direktør sier:

«Det er ikke riktig, som det har stått i mediene, at tilsynsmyndigheten - (. …) - har anbefalt at man stopper opp prosessen.»

Disse medlemmer merker seg at Fylkeslegen i Oslo og Akershus bekrefter at det er forsvarlig å fortsette prosessen med sammenslåing på Oslo universitetssykehus.

Disse medlemmer konstaterer at tilsynsmyndighetene mener det er forsvarlig å fortsette den videre gjennomføringen av omstillingen ved OUS. Samtidig vil disse medlemmer understreke betydningen av at OUS ved den videre omstillingen sikrer at drift og endringsprosesser skjer på et så lavt risikonivå som mulig og alltid med pasientenes sikkerhet for øye. Disse medlemmer viser til at det dessverre skjer for mange uheldige hendelser i spe-sialisthelsetjenesten hvert år og at OUS har sin andel av disse. Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen har alle helseforetak analysert et utvalg pasientjournaler for å kartlegge pasientskader. Ved OUS ble det funnet pasientskade i 10 prosent av pasientoppholdene, mens det for landet som helhet ble funnet pasientskader i 16 prosent av oppholdene. Disse medlemmer har merket seg at styret og ledelsen i OUS har hatt stor oppmerksomhet på pasient-sikkerhet med gjennomgang for styret hvert tertial fra 2009. Disse medlemmer har også merket seg at pasientsikkerhetsrutiner fra de respektive sykehusene som ble slått sammen til OUS, ble videreført i den nye organisasjonen og at det ble innført felles avvikssystem fra dag én i fusjonsprosessen.

Disse medlemmer mener at det å sikre god pasientsikkerhet handler om mer enn måling, telling og resultater på indikatorer. Det handler også om bemanning og personellhåndtering der de ansatte oppmuntres til å melde fra til overordnede om eventuelle kritikkverdige forhold. Det at de ansatte opplever fare, er en utfordring for pasientsikkerheten i seg selv, som ledelsen må ta på alvor.

Disse medlemmer viser til at Norge ser ut til å ligge etter andre nordiske land når det gjelder oppmerksomhet på pasientsikkerhet, til tross for at det generelt og over tid har vært en forbedring på dette feltet gjennom flere pasientsikkerhetstiltak og -kampanje. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen er i gang med dette viktige arbeidet og at det for første gang kommer en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i løpet av 2012.

Departementets styring

Disse medlemmer vil vise til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 slås fast at:

«De regionale helseforetakene skal, gjennom sitt sørge-for-ansvar, sikre spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region.»

Disse medlemmer viser til at spesialisthelsetjenesten er organisert på en måte hvor det enkelte helseforetak har egne styrer som er ansvarlig for egen drift. Det regionale helseforetaket eier underliggende helseforetak og utnevner styret. De regionale helseforetakene har ansvaret for den overordnede styringen av det enkelte helseforetak. Departementet, dermed statsråden, er både eier av de regionale helse-foretakene og utnevner styret, er ansvarlig for finansiering og har fagmyndighet.

Disse medlemmer understreker at helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for spesialisthelsetjenesten og styrer de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokument, som også stiller de midlene som Stortingets har bevilget til disposisjon. De regionale helseforetakene pålegges oppgaver og skal gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt i oppdragsdokumentet fra departementet.

Disse medlemmer viser til at eierstyringen også utøves gjennom oppfølgingsmøter, styreutnevninger og oppdragsdokumenter, samt foretaksmøter, hvor det settes resultatkrav og organisatoriske krav til det enkelte regionale helseforetak. De regionale helseforetakene skal også årlig utarbeide en melding med helhetlig rapportering av virksomheten. Meldingen redegjør for virksomheten i foregående år og inneholder styrets forslag til plan for kommende år. Disse medlemmer registrerer at årlig melding og årsregnskapet behandles av departementet i foretaksmøter og danner grunnlag for tilbakemelding til Stortinget i Prop. 1 S. De regionale helseforetakene rapporterer i tillegg regelmessig på de krav som er satt, og det gjennomføres også oppfølgingsmøter.

Disse medlemmer viser videre til at helseforetaksloven § 30 slår fast at det er foretaksmøtet i regionalt helseforetak, altså statsråden, som «treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning, eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.» Hvilke saker som er av vesentlig betydning, vurderes i den enkelte sak. Eksempler på såkalte § 30-saker er endringer i fødetilbud og akuttberedskap.

Disse medlemmer legger til grunn at statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS har fulgt gjeldende prinsipper for eierstyring. Samtidig viser disse medlemmer til at det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble gjort rede for at departementet, i tillegg til den ordinære oppfølgingen av regionale helseforetak, har hatt en særskilt oppfølging av at Helse Sør-Øst RHF arbeider aktivt med å legge til rette for å innfri målsettingen med sammenslåingen. Disse medlemmer merker seg at statsråden sommeren 2011 innførte en ordning med hyppigere oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF for å følge opp og legge til rette for omstillingene. Disse medlemmer forstår det slik at statsråden så et behov for tettere oppfølging da det ved OUS ikke forelå tilstrekkelige bemanningsplaner, budsjettene var overskredet, og det kom flere bekymringsmeldinger – blant annet knyttet til IKT og klinisk arbeidsflate.

Disse medlemmer støtter at politisk ledelse engasjerer seg i saker som har stor betydning innenfor helsetjenesten. Selv om disse medlemmer vil påpeke at det først og fremst er det regionale helseforetaket og helseforetaket selv, med respektive styrer, som skal ta nødvendige grep, har disse medlemmer merket seg at statsråden involverte seg da hun så behov for det.

Disse medlemmer merker seg at statsråden er enig i at deler av omstillingen kunne vært gjort bedre, at bemanningsplaner burde vært på plass og at manglende resultater i IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» har skapt problemer for de ansatte. Disse medlemmer har også merket seg at Helse Sør-Øst RHF har bidratt med å tilrettelegge for omstillingene ved OUS gjennom omdisponering av midler, analyseressurser og egne personallederfora. Disse medlemmer merker seg videre at Helse Sør-Øst RHF har arbeidet for å få økonomisk kontroll ved helseforetakene i regionen, og at dette har lyktes med unntak av hovedstadsområdet. Disse medlemmer viser til at det blir en viktig oppgave framover å få de tre helseforetakene i hovedstadsområdet i økonomisk balanse.

Disse medlemmer registrerer at Helse Sør-Øst RHF har foretatt endringer i styret for OUS og at ny administrerende direktør er ansatt. Nytt styre for OUS kom på plass i oktober 2011 og ny administrerende direktør tiltrådte stillingen 7. desember 2011. I en så krevende prosess er det viktig med god ledelse. Disse medlemmer påpeker at det nå er viktig at styret og administrerende direktør etablerer gode relasjoner med de ansatte. Disse medlemmer påpeker at styret og ledelsen har særlig ansvar for å få til et samarbeid med tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerorganisasjoner. Både Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen understreket også dette. Disse medlemmer merker seg styreleders og den nye ledelsens uttalelser i høringen om at dette nå tas på alvor. Disse medlemmer merker seg videre at den nye ledelsen ved OUS definerer omstillingsprosessen som «et betydelig organisasjonsutvik-lingsprosjekt, hvor det er viktig å gjøre de riktige tingene og hele tiden ha det beste for pasienten i tankene».

Disse medlemmer oppfatter at omstillingsprosessen ved OUS er krevende og oppleves som vanskelig. Samtidig har disse medlemmer merket seg at det i denne situasjonen er fremgang for Oslo universitetssykehus på mange kvalitetsparametre, og at mange deler av organisasjonen leverer bedre enn noen gang. For eksempel har transplantasjonsaktiviteten i denne perioden vært høyere enn noen gang tidligere. I løpet av 2011 klarte sykehuset en betydelig økning i antall behandlinger for hjerteflimmerpasienter i tråd med føringer fra statsråden. I tillegg til at man åpnet en ny avdeling (samlokalisering RR og Ullevål på Gaustad) klarte man fra en kapasitet i 2010 på 130 ablasjoner å øke til 720 ablasjonsbehandlinger ved årsskiftet 2010/2011. Disse medlemmer merker seg at dette var en ekstraordinær kapasitetsøkning som følge av at OUS HF gikk gjennom ventelistene til denne typen behandling.

Disse medlemmer har også merket seg at kvalitetsindikatorer for OUS for 3. tertial 2011, som ble publisert 30. april 2012, viser at andel korridorpasienter gikk ned fra 2,4 pst. i 3. tertial 2010 til 0,9 pst. i 3. tertial 2011 ved OUS. For hele landet ligger andel korridorpasienter på 1,8 pst. i 3. tertial 2011.

Videre merker disse medlemmer seg at for 3. tertial fikk 15,7 pst. av pasientene med hjerneinfarkt trombolysebehandling ved OUS. Tilsvarende tall for hele landet er 8,5 pst. Det publiseres ikke sammenliknbare tall for 2010.

Andel registrerte sykehusinfeksjoner ligger på 5,9 pst. i 4. kvartal 2011. Tilsvarende tall for hele landet er 6,1 pst.

(Andel strykninger av planlagte operasjoner gikk ned fra 7,5 pst. i 3 tertial 2010 til 7,3 pst. i 3. tertial 2011. På landsbasis er andel strykninger på 6,2 pst. )

Disse medlemmer vil vise til siste tilgjengelige månedsrapport for OUS fra februar 2012 som tyder på at OUS styres på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer merker seg spesielt at aktiviteten innenfor somatikk er om lag som budsjettert. Innenfor psykisk helsevern er den polikliniske aktiviteten høyere enn planlagt og har økt fra 2011. Disse medlemmer merker seg videre at det er noe høyere aktivitet for døgnvirksomheten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn lagt til grunn i budsjettet. Den polikliniske aktiviteten innenfor rusområdet er trolig om lag som budsjettert, men etter bytte av pasientadministrativt system fra nyttår er det noe usikkerhet knyttet til tallene. Det er registrert færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter (somatikk) enn budsjettert. Det har vært en liten nedgang i antall ventende, og gjennomsnittlig ventetid til avvikling er noe redusert gjennom de siste månedene. Disse medlemmer registrerer også at andel fristbrudd er noe høyere enn i slutten av 2011. Når det gjelder status i ventetidene i hovedstadsområdet, så har det vært noe usikkerhet om ventelistestatistikken på grunn av organisatoriske og systemmessige endringer. Disse medlemmer merker seg at det er gjennomført et betydelig kvalitetssikringsarbeid som har avdekket feil i statistikken. Feilen er nå rettet i samarbeid med Norsk pasientregister (NPR), og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Månedstallene som er rapportert inn til NPR siden høsten 2011, skal være på riktig nivå.

Disse medlemmer merker seg at tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid for OUS i februar og mars 2012 er hhv. 76 og 73 dager. Tilsvarende tall for hele landet er 73 og 71 dager. Tallene viser en noe lengre ventetid for utredning/behandling ved OUS enn for hele landet generelt, men disse medlemmer mener at man da også må ta hensyn til at det alltid har vært lengre ventetider til en del av de spesialiserte lands- og regionsykehusfunksjoner som OUS har.

Disse medlemmer registrerer at Legeforeningens president, Hege Gjessing, har hevdet at «folk sier ikke fra lenger, man deltar ikke kritisk inn i diskusjonene fordi man opplever å i verste fall miste jobben». Disse medlemmer mener at dette er en urovekkende uttalelse og uakseptabelt, og noe som den nye ledelsen må ta på alvor og følge opp. Disse medlemmer har samtidig registrert at mange ansatte ved OUS uttaler seg åpent til media og ser dette som positivt.

Disse medlemmer er opptatt av at medarbeidere ved norske offentlige sykehus har en arbeidskultur preget av åpenhet og tillit, hvor det blant ledere og medarbeidere er trygghet for å ta opp vanskelige saker, og at det på alle nivåer arbeides bevisst for å få til dette. Derfor understreker disse medlemmer betydningen av respekt for ytringsfriheten til de ansatte i helsetjenesten så lenge det ikke går ut over taushetsbelagte pasientopplysninger. Disse medlemer har merket seg at det i protokoll fra foretaksmøtene i januar 2012 er slått fast at det skal mye til før offentlig kritikk fra egne ansatte er i konflikt med lojaliteten til arbeidsgiver. Disse medlemmer vil hevde at en åpenhetskultur i helsetjenesten blant annet er avgjørende viktig for å sikre pasientsikkerheten.

Disse medlemmer viser til at det er positivt at Oslo universitetssykehus har gjennomført en medarbeiderundersøkelse mens omstillingene har pågått. Det går fram av undersøkelsen at medarbeiderne ved OUS svarer innenfor normalområdet sammenliknet med medarbeidere på andre sykehus i HSØ, bl.a. på spørsmål om klarhet rundt ansvar og arbeidsoppgaver, tilgjengelighet til ledere og informasjon fra ledere.

Disse medlemmer forutsetter at statsråden i sin styringsdialog med HSØ RHF også følger opp temaet arbeidsmiljø nøye og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.