3. Komiteens behandling
På møte 25. oktober 2011 besluttet komiteen å sende brev til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen med spørsmål om omstillingen ved OUS. I brev av 27. oktober 2011 ble det stilt følgende spørsmål:
«1. Hva er statsrådens synspunkter på det faktum at statlig tilsynsmyndighet, representert ved fylkeslegen, mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen av hensyn til pasientene? Komiteen ber om å få opplyst hvilke vurderinger Statens helsetilsyn har gjort av prosessen på de ulike stadier og hvordan helseforetaket har fulgt opp dette.
2. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning i Innst. S. nr. 167 (2006 – 2007) om å sikre bedre pasientbehandling gjennom samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet?
3. Hvilke undersøkelser og analyser har statsråden innhentet for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet opprettholdes i omstillingsperioden?
4. Hvilke tiltak har departementet gjort for å ivareta behovet for pasientinformasjonsflyten siden OUS vedtok å stanse prosjektet «klinisk arbeidsflate» i april 2011?
5. Hva har departementet gjort for å sørge for at bemanningen ved sykehusene knyttet til OUS er tilpasset pasientgrunnlaget?
6. Hvordan forsikret departementet seg i forkant av sammenslåingen av Oslosykehusene om at OUS var økonomisk i stand til å gjennomføre sammenslåingen uten at det gikk ut over pasientsikkerheten?
7. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra OUS og Helse SørØst RHF med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan er Stortinget informert om dette?
8. Hvordan har statsråden forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet i res-ten av helseregionen?»
Komiteen mottok svar fra statsråden 18. november 2011. I svaret ble det innledningsvis gjort rede for Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging. Statsråden opplyste blant annet:
«Helse- og omsorgsdepartementet formelle styring og oppfølging skjer i tråd med det styringssystemet som følger av helseforetaksloven (Ot.prp. nr 66 (2000-2001) og Innst.
O. nr. 118 (2000-2001) og Statens økonomireglement mv. Dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementets styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har sørge-for-ansvaret for befolkningen og eier helseforetakene i regionen, herunder helseforetakene i hovedstadsområdet.
Departementets styring skjer innenfor de rammer og mål som Stortinget fastsetter f. eks. gjennom budsjettvedtak (Prop. 1 S), lovgivning og nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 (2010-2011)). Departementets styring skjer fremst og fremst gjennom oppdragsdokumentet og foretaksmøtet. I de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene stilles Stortingets bevilgninger til disposisjon og departementet setter krav knyttet til bevilgningene, både når det gjelder pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. I foretaksmøtene gis primært krav av økonomisk og organisatorisk karakter.
Rapportering fra, og oppfølgingen av de regionale helseforetakene skjer gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.»
På spørsmål om statsrådens syn på at fylkeslegen mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen av hensyn til pasientene og vurderingene fra Statens helsetilsyn, svarte helse- og omsorgsministeren følgende:
«Så langt jeg har registrert har verken Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i Oslo og Akershus hatt innvendinger mot de vedtakene som er gjort om sammenslåing. Jeg er ikke enig i premisset i spørsmålsstillingen fra komiteen om at Helsetilsynet i Oslo og Akershus ber om tenkepause. Det fylkeslegen har stilt spørsmål om, er om det kan være grunnlag for en ny vurdering av enkeltelementer i omstillingsprosessene, særlig på områder som gjelder små og sårbare fagmiljøer. Dette for å forsikre seg om at det er de rette tiltakene som er truffet. De tilbakemeldingene jeg har fått fra Helse Sør-Øst RHF er at de på basis av løpende risikovurderinger i arbeidet med oppfølging av daglig drift og behov for kostnadsreduksjoner, samt i omstillingsprosessen, vurderer dette fortløpende og er fullt ut innstilt på å følge fylkeslegens oppfordringer om å ha et særskilt fokus og synliggjøre forhold rundt de små og sårbare fagmiljøene. …»
I svarbrevet fremgår det også:
«Statens helsetilsyn har videre opplyst meg om at de har hatt løpende kontakt med OUS i forbindelse med omstillingsarbeidet. Det er etter den informasjon jeg har fått fra Statens helsetilsyn, ikke gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet.
Helsetilsynet i Oslo og Akershus har imidlertid mottatt mange bekymringsmeldinger fra ulike hold, blant annet pasienter, tillitsvalgte, ansatte, interesseorganisasjoner m.fl. … »
Det fremgår videre av svarbrevet:
«Det er et omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres. Det er selvfølgelig krevende å samle sterke fagmiljøer, forene ulike kulturer, og tilrettelegge for dette fysisk og teknologisk, innenfor de gitte rammebetingelsene. Kompleksiteten øker ytterligere ved at døgnkontinuerlig drift skal videreføres samtidig med omstillingsarbeidet. … »
På komiteens spørsmål om prosjektet «klinisk arbeidsflate» som ble stanset i april 2011, svarte statsråden blant annet:
«Sykehusene i OUS, har fra før ulike kliniske systemer. Målet er at helsepersonellet ved Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet får tilgang til all pasientinformasjon (pasientjournaler, prøvesvar og røntgenbilder) på tvers av sykehusene.
Helse Sør-Øst RHF inngikk i desember 2009 en rammeavtale med Logica som skulle utvikle en dataportal som kunne knytte sammen ulike kliniske systemer. Ledelsen ved OUS besluttet 17. desember 2009 å benytte seg av rammeavtalen og inngikk kontrakt med leverandøren om utvikling av en «klinisk arbeidsflate».
En årsak til at ledelsen ved OUS valgte klinisk arbeidsflate som løsning var at fase 1 at løsningen skulle kunne realiseres på vesentlig kortere tid enn det som ville kreves for å samordne de eksisterende kliniske systemene.
Systemet skulle ifølge ledelsens tidsplan være installert og klar til bruk ved OUS 1. juni 2010 slik at det kunne støtte opp under fusjonsprosessen. Prosjektet var imidlertid stadig forsinket noe som også førte til kostnadsoverskridelser. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at prosjektet ble besluttet stanset den 28. april 2011, på bakgrunn av risiko i prosjektet og fordi leverandøren ikke klarte å levere som forutsatt. Det er brukt 160 millioner kroner på prosjektet, hvorav 35-40 millioner er knyttet til elementer som ifølge Helse Sør-Øst RHF vil bli gjenbrukt i pågående prosjekter. Det er uheldig at dette prosjektet ikke lot seg realisere, slik at de ansatte i dag må bruke andre, mindre brukervennlige løsninger. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at den nye ledelsen og styret ved OUS har full oppmerksomhet mot å finne avbøtende tiltak.»
På komiteens spørsmål om hva departementet har gjort for å sørge for at bemanningen er tilpasset pasientgrunnlaget, svarte statsråden blant annet:
«Rapporteringen fra Helse Sør-Øst RHF til departementet pr. september 2011 viser at bemanningen ved OUS fortsatt ikke er innenfor budsjettet. Helse Sør-Øst RHF har, på lik linje med departementet, etablert ekstraordinær oppfølging hver 14. dag av helseforetakene i hovedstadsområdet, med en særlig oppmerksomhet mot og oppfølging av bemanningsutviklingen. Blant annet har Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med OUS etablert gjennomgående bemanningsrapportering ned til klinikk- og avdelingsnivå. Arbeidet med etablering av bemanningsplaner ved OUS har tatt tid, men er nå fullført for de fleste klinikkene. Det forventes at bemanningsplanene for OUS i sin helhet er ferdigstilte innen utgangen av 2011 og da i samsvar med kravene til budsjettet for 2012. Helse Sør-Øst RHF satte inn ny styreleder og nye styremedlemmer i styret for OUS i oktober 2011.
Per oktober 2011 angir OUS en prognose for samlet underskudd i 2011 som er 520 mill. kr. Utover de 400 mill. kr. i underskudd som Helse Sør-Øst RHF har gitt som styringskrav. Dette utgjør et stort antall årsverk. Helsepersonell er en knapp ressurs. Den nåværende situasjonen er derfor en stor utfordring for hovedstadsområdet, for resten av Helse Sør-Øst og for landet for øvrig, og heller ikke i samsvar med forutsetningene for samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet.»
På spørsmål om hvordan departementet følger opp rapporteringen fra OUS og Helse Sør-Øst RHF med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan Stortinget er informert om dette, svarte statsråden blant annet:
«Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp omstillingsarbeidet i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøter. Siden juni i år har det blitt gjennomført oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag. Tema for møtene er bl.a. indikatorer for aktivitet, kapasitet, utvikling i ventetider og kvalitet, bemanning, sykefravær, arbeidsmiljø og økonomi (drift og investeringer). Helse Sør-Øst RHF har etablert et tilsvarende intensivert opplegg for oppfølging av de tre helseforetakene i hovedstadsområdet (Oslo universitetssykehus HF (OUS), Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF (Ahus).»
På komiteens avsluttende spørsmål om hvordan statsråden har forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet i resten av helseregionen, svarte statsråden blant annet at hun så langt ikke har informasjon som skulle tilsi at omstillingene ved OUS rammer tjenestene til befolkningen i Oslo eller til befolkningen i resten av helseregionen og resten av landet negativt. Statsråden har heller ikke mottatt opplysninger som skulle tilsi at pasientsikkerheten ved de øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF ikke blir godt nok ivaretatt.
Statsråden uttalte avslutningsvis:
«.. Jeg har hatt flere møter med de ansattes organisasjoner, og jeg tar på alvor de bekymringsmeldingene som de formidler. Jeg vil fortsatt følge omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF og resten av hovedstadsområdet nøye.»
Komiteen fant det nødvendig å stille ytterligere spørsmål til helse- og omsorgsministeren, og sendte 29. november 2011 brev med følgende oppfølgingsspørsmål:
«1. I statsrådens svar på spørsmål 1 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen sier hun at det ikke er gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet. Fylkeslegen har stilt en rekke spørsmål til OUS, og etter svar derfra har han stilt ytterligere spørsmål. I tillegg sier han i Dagsavisen 23. november 2011 følgende: ’Etter vår mening er noen endringer faglig godt begrunnet, mens man for andre burde vurdere tempoet i selve omorganiseringen inntil de nødvendige lokaler og datasystem er på plass, og fagmiljøet føler seg trygge på det som skjer’.
Mener statsråden at det ikke er alvorlig når tilsynsmyndigheten ber om en revurdering av tempo i omstillingen?
2. Helt siden mars 2010 har en rekke stortings-representanter stilt spørsmål om OUS blant annet fordi Fylkeslegen var bekymret og mente at kostnadene knyttet til prosessen var grovt undervurdert. Han fryktet at ulike pasientgrupper ville bli rammet. De første spørsmålene fra Stortinget om problemer knyttet til IKT-systemet og klinisk arbeidsflate kom litt senere i 2010. Ga ikke signalene fra Fylkeslegen og spørsmålene fra stortingsrepresentantene grunn til bekymring, og hvorfor førte det ikke til tettere oppfølging allerede i 2010?
3. Dagens Næringsliv skriver i en artikkel av 4. oktober 2011 at ITselskapet Logica hevder at det leverte en fullt fungerende it-løsning til it-prosjektet ‘Klinisk arbeidsflate’ i februar 2011, men at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset, før prosjektet så ble avsluttet. Hvilke begrunnelser har helseforetaket gitt statsråden for ikke å teste den itløsningen som ble levert?
4. Hvilke risikoanalyser er foretatt for pasientsikkerheten i forbindelse med omorganiseringsprosessen, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?
5. Hvilke konsekvensanalyser har departementet fått gjennomført i forbindelse med kjøp og innføring av prosjektet klinisk arbeidsflate, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?
6. Hvilke risikoanalyser er foretatt med tanke på økte ventetider, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?
7. Ortopedisk avdeling ved OUS skal reduseres drastisk, pasientrettighetene brytes, ventelister øker. I hvilken grad er det en del av den planlagte omstillingsprosessen at store deler av ortopeditilbudet i HSØ skulle avvikles? Hvordan har departementet vært informert om dette og hva har man foretatt seg?
8. Hvordan forsikret departementet seg om at de planlagte bemanningsendringene, med økt bemanning på Ahus og redusert bemanning på OUS lot seg gjennomføre innen de frister som var satt?
9. I hvilken grad har departementet forsikret seg om at omorganiseringen ved OUS tidsmessig vil være kommet så langt at helseforetaket kan gjennomføre de store endringene som følger med Samhandlingsreformen fra 2012?
10. Ved OUS har kun 18 av 59 somatiske avdelinger stedlig ledelse. Hvordan vurderte departementet at en så stor organisasjonsendring kunne la seg gjennomføre uten stedlig ledelse i foretakene?
11. I hvilken grad har ansatte kunnet forholde seg til og visst hvem deres nærmeste leder har vært i omorganiseringsprosessen?
12. Hvordan forsikret departementet seg om at de ansatte ble konstruktivt hørt og var deltakende i prosessen?»
Helse- og omsorgsministeren svarte i brev av 19. desember 2011.
På spørsmålet om statsråden ikke mener det er alvorlig når tilsynsmyndigheten ber om en revurdering av tempo i omstillingen, svarte statsråden:
«.. Selvfølgelig skal man ta vurderingene til tilsynsmyndigheten alvorlig. Jeg må imidlertid forholde meg til de formelle uttalelsene som fylkeslegen har gitt i denne saken, blant annet i høringsrunden i forbindelse med opprettelsen av Oslo universitetssykehus (OUS). Jeg er tilfreds med at tilsynsmyndighetene følger med i en slik stor og viktig omstillingsprosess.»
Når det gjaldt komiteens spørsmål om hvilke begrunnelser som ble gitt for ikke å teste den it-løsningen som ble levert, svarte statsråden:
«HSØ informerte meg om at leverandøren overleverte it-løsningen til akseptansetest i februar 2011. Umiddelbart etter mottak av løsningen gjennomførte OUS tester over to dager med sikte på å avklare om løsningen faktisk var klar for akseptansetest, eller om den hadde slike mangler at løsningen burde avvises. Dette ble gjort både ved hjelp av eksterne, uavhengige ressurser og med interne ressurser. Spørsmålets premiss om «at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset» er derfor ikke riktig. Denne prosedyren er i tråd med Statens standardavtale SSA-K og ble ansett som en viktig risikovurdering og evaluering fra OUS’ side. I fusjonsprosessen har det hele tiden blitt lagt stor vekt på risikovurdering underveis, hvilket også var påkrevet i dette tilfellet, spesielt med tanke på pasientsikkerheten.
Testene som ble gjennomført viste at løsningen hadde mangler slik at den ikke oppfylte kontraktens krav. Flere av manglene var av en slik karakter at de ville hindre effektiv testing av løsningen. Løsningen hadde også flere mangler som, hvis de ikke ble ut-bedret, hver for seg ville hindre fremtidig produksjonssetting av løsningen fordi de ville sette pasientenes sikkerhet i fare.
Basert på de ovennevnte testene, besluttet OUS at man ikke kunne binde opp ressurser i omfattende akseptansetesting før det var på det rene at manglene kunne og ville bli rettet, og at dette ville skje i tide til at akseptansetesten kunne gjennomføres på en effektiv måte med påfølgende forsvarlig produksjonssetting.
OUS benyttet på denne bakgrunn sin rett til å avvise leveransen til akseptansetest og kommuniserte tydelig til leverandøren at man avventet et nytt oppfyllelsesforsøk etter at manglene var rettet. Et nytt oppfyllelsesforsøk fra leverandøren fant ifølge OUS og HSØ, aldri sted.»
På spørsmål om hvilke konsekvensanalyser departementet har fått gjennomført i forbindelse med prosjektet klinisk arbeidsflate, og hvordan disse er fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side, svarte statsråden blant annet:
«HSØ har ansvaret for inngåelse av regional rammeavtale for «Klinisk arbeidsflate». OUS har ansvar for anropsavtalen på den regionale rammeavtalen, og for å gjennomføre og følge opp prosjektet «Klinisk arbeidsflate», både IKT-faglig og i forhold til medisinsk forsvarlighet ved eventuell innføring. Departementet skal ikke delta i vurderingene som gjøres i et slikt prosjekt. Dette ville bidra til uklarhet i de etablerte ansvarsstrukturene innenfor spesialisthelsetjenesten.»
Komiteen stilte videre spørsmål om hvilke risikoanalyser som var foretatt med tanke på økte ventetider og hvordan disse var fulgt opp fra hhv. HF, RHF og departementet.
Det ble i svarbrevet blant annet opplyst:
«Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp utviklingen i ventetider i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøtene. I disse er vi også blitt orientert om den grundige oppfølgingen HSØ har hatt med hovedstadsprosessen og OUS gjennom 2011. Når det gjelder status i ventetidene i hovedstadsområdet, så har det vært noe usikkerhet om ventelistestatistikken på grunn av organisatoriske og systemmessige endringer. Det er gjennomført et betydelig kvalitetssik-ringsarbeid som har avdekket feil i statistikken. Feilen er nå rettet i samarbeid med Norsk pasientregister (NPR) og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister for 2010 og 2011 ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Månedstallene som er rapportert inn til NPR for august og september 2011 skal være riktige.
Tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid for OUS for august og september 2011 er hhv. 86 og 94 dager. Tilsvarende tall for hele landet er 82 og 87 dager. Tallene viser at OUS’ pasienter må vente noe lenger for utredning/behandling enn for hele landet generelt, men da må en også ta hensyn til at det alltid har vært lengre ventetider til en del av de spesialiserte lands- og regionsykehusfunksjonene som OUS har.
Departementet vil i oppdragsdokumentet for 2012 fortsatt stille krav om at ventetidene skal reduseres og videreføre den tette oppfølgingen av HSØ.»
Komiteen stilte også spørsmål om stedlig ledelse. Statsråden svarte:
«Etableringen av OUS er et viktig ledd i samordningen av de mange like fag- og forskningsmiljøene som var en sentral del av problembeskrivelsen i hovedstadsområdet, og som det var politisk enighet om. Fra 2010 ble helseforetaket drevet med felles ledelse og gjennomgående klinikker og ledelse på tvers av de fire sykehusene. Gjennomgående ledelse er viktig for å sikre samordning og samhandling mellom fag- og forskningsmiljøene som er lokalisert på flere steder og for å sikre helhet i det samlede pasienttilbudet. …
… De fire sykehusene har heller ikke tidligere hatt stedlig ledelse ved samtlige av de over 70 stedene de driver sin virksomhet. OUS har fortsatt virksomhet på mange ulike lokasjoner. Valg av ledelses- og styrdingssystem i OUS er basert på et mål om en organisasjon som sikrer kortest mulig avstand mellom foretaksledelse og førstelinje. Det er også et mål å se fagområder i sammenheng, og dermed bidra til mer helhetlig pasientbehandling og mer fleksibel ressursbruk. Dette innebærer en begrensning i antall organisasjonsnivåer, og en tilsvarende reduksjon i antall ledere. Dette er ikke alltid forenlig med lederens fysiske tilstedeværelse til enhver tid. …
… OUS har gjennom hele fusjonsprosessen lagt vekt på betydningen av god ledelse og arbeider målrettet mot dette. Det er bl.a. iverksatt et eget lederutviklingsprogram basert på en felles lederplattform. Førstelinjeledere har så langt vært prioritert i dette programmet. Til nå har omlag 400 ledere med personalansvar gjennomført programmer i regi av sykehuset. Planen er at alle ledere skal ha deltatt innen utgangen av 2013. …
… Jeg er opptatt av at gode omstillinger fordrer at ansatte er informert og delaktige. Dette betyr at omstillingsprosesser best gjennomføres i et forpliktende og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte. Det bør også være en felles oppfatning av hva som er dagens situasjon og hva som er målet for omstillingene. Alle disse forholdene er nedfelt i omstillingsavtalen i HSØ.»
På bakgrunn av at det like i forkant av kontrollhøringen i saken fremkom påstander i media om at OUS har drevet omfattende juks med ventelister, sendte komiteen 13. mars 2012 et brev til helse- og omsorgsministeren.
Komiteen viste i brevet til at både nåværende og tidligere ledelse og styre ved OUS under høringen hevdet at de ikke var kjent med en slik praksis. Samtidig ble det fra de ansattes organisasjoner fortalt at disse forholdene var rapportert og tatt opp fra de ansattes side ved flere anledninger. Den norske legeforening fortalte at de konkret hadde rapportert i flere ledd, og Norsk Sykepleierforbund bekreftet at det var tilfellet.
På bakgrunn av misforholdet mellom de opplysningene som fremkommer fra de ansattes side og ledelsens manglende kunnskap om praksisen, ba komiteen om en endelig avklaring av hva som faktisk er formidlet, til hvem dette er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen.
Komiteen ba videre om en oversikt over de tiltakene som gjennomføres for å bringe disse forholdene i orden.
Statsråden redegjorde i brev av 30. mars. 2012 for tiltakene som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF for å bringe disse forholdene i orden og for arbeidet hun selv har satt i gang på dette området med mål om et mer pasientvennlig system.
Det fremgår:
«Arbeidet med å redusere ventetider og redusere antall fristbrudd er høyt prioritert fra departementets side. Jeg har presisert i foretaksmøter med de regionale helseforetakene at lovverket for rettighetspa-sienter skal overholdes og at fristbrudd ikke skal forekomme. Dette blir fulgt opp overfor de regionale helseforetakene hver måned, og det blir arbeidet aktivt med dette i alle helseregioner. »
Statsråden redegjør videre for dialogen med Helse Sør-Øst RHF om de faktiske forholdene ved saken, herunder hvilke tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt for å sikre at regelverket følges.
Vedlagt brevet fulgte to redegjørelser fra OUS HF om saken. Det er her poengtert at foretaket ønsker å utføre sitt arbeid riktigst mulig, etisk og juridisk og at de vil gå nøye gjennom hvordan praksis er i aktuelle avdelinger. Det fremgår at konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF skal organisere en gjennomgang av håndteringen av fristbrudd. Konsernrevisjonen skal ha spesiell oppmerksomhet på sykehusets håndtering av henvendelser fra HELFO om hvordan behandlingen av disse pasientene (226 av 244 i 2011) har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Det ble opplyst at rapporten fra arbeidet ville foreligge til styremøtet i Oslo universitetssykehus HF 3. mai i år.
Statsråden skriver avslutningsvis:
«Som det går fram av gjengivelsen av redegjørelsen fra Oslo universitetssykehus HF, er praksisen med prioritering av ventelister og håndtering av fristbrudd et kontinuerlig arbeid som involverer ledere på flere nivåer i organisasjonen. Jeg forventer at konsernrevisjonens gjennomgang av håndteringen av fristbrudd ved Oslo universitetssykehus HF vil gi svar på spørsmålene om sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Jeg vil komme tilbake med en orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen når rapporten foreligger 3. mai 2012.
Jeg vil også understreke overfor komiteen at dette nok er et område som både pasienter og flere av sykehusene oppfatter som komplisert og det er, som nevnt, stilt spørsmål ved om dagens regelverk bidrar til å understøtte gode pasientforløp. Jeg har derfor valgt en bredere tilnærming til disse spørsmålene, både ved å be om en redegjørelse fra de regionale helseforetakene om hvordan dette fungerer i praksis, og ikke minst ved nå å ha startet opp arbeidet med å gjennomgå regelverket. Det må også satses videre på opplæring av helsepersonell, gode prosedyrer og pasientadministrative systemer i helseforetakene for å få til et mer pasientvennlig system. Jeg vil også fortsatt ha tett oppfølging av kravet om at fristbrudd ikke skal forekomme. Når dette målet er nådd, vil mange av de andre problemstillingene som er berørt i denne saken, falle bort.»
Komiteen mottok 10. mai 2012 et nytt brev fra statsråden. Som vedlegg til brevet fulgte «Rapport 5/2012. Revisjon av ventelistehåndtering og fristbruddpasienter ved Oslo universitetssykehus HF.»
Det fremgår at rapporten ble lagt fram for styret for OUS HF i styremøte 3. mai 2012 og at styret tok konsernrevisjonens redegjørelse til orientering. Endelig behandling av rapporten vil skje i et senere styremøte.
Statsråden skriver blant annet:
«I 2011 var det om lag 70 000 fristbrudd ved alle sykehus i Norge. Av disse var omlag 7 000 pasienter som ikke fikk startet sin helsehjelp innen fastsatt frist ved OUS. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Samme år var det 244 pasienter som henvendte seg til HELFO pasientformidling som følge av fristbrudd ved OUS. Av disse fikk 16 behandlingstilbud via HELFO ved andre sykehus eller i utlandet. De resterende 228 fikk behandling ved OUS. Disse pasien-tene fordelte seg slik mellom klinikker/ avdelinger som inngikk i revisjonens gjennomgang; ortopedi (127), plastikk- og rekonstruktiv kirurgi (9), bryst- og endokrinkirurgi (2), gynekologisk kreft (0). De 16 som fikk behandlingstilbud via HELFO til andre sykehus eller utlandet, tilhørte fagområdet ortopedi. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at fristbruddpasienter ved de undersøkte enhetene i altoverveiende grad er pasienter som venter på behandling ved poliklinikk. Dette gjelder også HELFO-pasien-ter. Det er altså ikke sengekapasitet som er hovedutfordringen. »
Konsernrevisjonen skriver i sin rapport at gjennomgangen viser at det i 2011 har foregått en betydelig administrativ e-postkorrespondanse mellom kontaktpersonen og klinikk- og administrativ ledelse ved OUS og HELFO-pasientene.
Konsernrevisjonen viser til at i utvalget av e-poster som revisjonen er forelagt, forekommer det i tillegg til medisinsk faglige vurderinger, i flere tilfeller betraktninger knyttet til økonomiske hensyn ved at det skisseres alternative behandlingskostnader hvis behandlingen ikke skjer ved OUS.
Konsernrevisjonen skriver i rapporten at gjennomgangen av forelagt e-post-korrespondanse i 2012 viser at klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet. Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig vurdering har større behov for helsehjelp, forskyves.
Konsernrevisjonens vurdering er at det juridisk sett er lovlig å ta inn HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet, så lenge de fyller «hull i programmet». Dette gjelder også selv om det innebærer at andre pasienter på venteliste, som ikke har juridisk fristbrudd, må vente litt lenger, forutsatt at dette er medisinsk forsvarlig. Konsernrevisjonen vurderer det derimot som problematisk om andre pasienter, som har en tidligere juridisk frist enn HELFO-pasien-ten, men som ikke har henvendt seg til HELFO, forskyves. Det er også problematisk dersom HELFO-pasienten forskyver andre rettighetspasienter uten juridisk frist (pasienter som er i et behandlingsforløp) som har et større behov for helsehjelp enn HELFO-pasienten.
Det fremgår av statsrådens brev at Konsernrevisjonen i en presisering til rapporten har uttalt at praksisen med å finne plass til pasienter som har klaget til HELFO, har vært kjent av flere i foretaket. For 2011 er det som ledd i konsernrevisjonens gjennomgang ikke funnet skriftlige instruksjoner om å føre slik praksis – verken fra foretaksledelse, klinikkledelsen eller avdelingsledelsen.
I brevet omtales blant annet gjennomgangen av e-postkorrespondansen. Det fremgår:
«Gjennomgang av e-postkorrespondanse mellom klinikkleder ved en av de utvalgte klinikkene, avdelingsledere og ventelisteansvarlige ved to av avdelingene som var omfattet av revisjonen, samt en person ved en av stabsavdelingene i foretaket, har vist at det har vært dialog om håndtering av HELFO-pasienter og hvor økonomiske hensyn har inngått i vurderingene om å finne plass til disse. Gjennomgangen av e-postkorrespondansen har vist at fra 2-4 (varierer) personer ved stabsavdelinger i foretaket har vært kopimottakere av slik e-postkorrespondanse. Konsernrevisjonen har ikke funnet dokumentasjon som viser at tidligere konstituert adm. direktør (Thoresen) og forrige adm. direktør (Hatlen) har vært kjent med praksisen. Det er heller ikke funnet dokumentasjon som viser at nåværende administrerende direktør (Erikstein) har vært kjent med praksisen på det tidspunkt Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp dette spørsmålet (2. mars 2012). Konsernrevisjonen er kjent med at nåværende administrerende direktør har iverksatt flere tiltak som ledd i sin oppfølging etter at saken ble kjent.»
Det fremgår videre av rapporten at det er konsernrevisjonens vurdering at det forhold at den overveiende andel HELFO-pasienter venter på poliklinisk vurdering/behandling, sammenholdt med poliklinikkens kapasitet og fleksibilitet, gjør at det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter med sannsynlighetsovervekt ikke vil ha betydning for behandlingstilbudet til de andre pasientene på venteliste. Konsernrevisjonen vurderer det slik at andre faktorer og forhold vil ha større betydning og kunne representere større risiko for tilbudet om operativ behandling til andre ventende pasienter, enn det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter det her er snakk om.
Statsråden skriver:
«Den konkrete saken i media der disse problemstillingene ble reist, dreide seg om brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon av bryst. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at HELFO-pasienter som tas inn til brystrekonstruksjon, kommer inn til behandling så snart det er ledig plass på det planlagte operasjonsprogrammet – dette tar normalt fire til fem uker. Det finnes derfor pasienter på ventelisten som har fått fristbrudd før de pasientene som går via HELFO, men som altså ikke har krevet sin rett til behandling på samme måte. Journalgjennomgang viser også at av ni pasienter som er registrert som fristbrudd av HELFO, er det ikke åpenbart at disse er fristbrudd-pasienter med juridisk rett til helsehjelp innen frist. Blant annet har en av kvinnene frist for behandling høsten 2012. »
Det fremgår at konklusjonen på spørsmål om sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling, er at noen pasienter som har fått fristbrudd før pasientene som går via HELFO, har fått behandling etter de som har henvendt seg til HELFO. De fleste av disse pasien-tene venter på behandling ved poliklinikk, og HELFO-pasientene utgjør en marginal andel av totalt behandlede pasienter ved OUS, som utgjør 3 300 pasientbehandlinger hver dag – 1,2 millioner behandlinger hvert år.
Det fremgår at statsråden, på bakgrunn av at det har blitt avdekket svikt i det pasientadministrative arbeidet ved flere av landets helseforetak, i brev til de regionale helseforetakene av 28. januar 2010, 20. september 2010 og 14. mars 2012 har redegjort for sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Rapporten viser til at regelverket på sentrale områder er uklart og at rettskildene er fragmentert og at dette
«er særlig uheldig når dette er et regelverk som skal praktiseres daglig av personer med annen bakgrunn enn juridisk bakgrunn, og det er nærmest gitt at det vil oppstå usikkerhet og forskjellig tolkning og praktisering av regelverket..»
Statsråden viser til at opplæring av ansatte, både i regelverk, prosedyrer og bruk av pasientadministrative systemer er et viktig satsingsområde og at det allerede er igangsatt et bredt anlagt arbeid i alle helseregioner for å oppfylle kravene som er forutsatt for implementering av forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften).
Statsråden skriver avslutningsvis:
«Denne konsernrevisjonsrapporten og Helsetilsynet og Helsedirektoratets gjennomganger som jeg mottok 2. mars 2012, viser at det er behov for å vurdere ytterligere tiltak på systemnivå for å bedre ivaretakelsen av hver enkelt pasient. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.
Jeg mener det er avgjørende at rapporten følges opp grundig av styret for OUS. Jeg vil påse at Helse Sør-Øst RHF sørger for dette. Når det gjelder konkret oppfølging ved OUS, så viser jeg til at styret skal behandle konsernrevisjonens rapport 20. juni. Jeg forventer at oppfølging av rapporten blir konkretisert til dette styremøtet og at klanderverdige forhold rettes opp. For øvrig viser jeg til orientering fra OUS datert 11. mars og 25. mars 2012 som var vedlagt mitt brev datert 30. mars 2012.
Den største utfordringen slik jeg ser det er det store antallet fristbrudd i Norge totalt sett. Selv om det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få redusert andelen fristbrudd vil det på dette området kreve ytterligere innsats fra spesialisthelsetjenesten i tiden framover.»
Kopi av korrespondansen mellom komiteen og helse- og omsorgsministeren følger som vedlegg 1–7 til denne innstillingen.
Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 2. mars 2012. Følgende ble invitert og møtte til høring:
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helse- og omsorgsdepartementet
Den norske legeforening
Norsk Sykepleierforbund
Fagforbundet
Siviløkonom, dr.ing. Jomar Kuvås
Styreleder for Oslo universitetssykehus, Stener Kvinnsland
Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus Bjørn Erikstein
tidligere styreleder for Oslo universitetssykehus, Steinar Marthinsen
Tidligere administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Siri Hatlen
Styreleder for Helse Sør-Øst RHF, Per Anders Oksum
Tidligere styreleder for Helse Sør-Øst RHF, Frode Alhaug
Tidligere styreleder for Helse Sør-Øst RHF, Hanne Harlem
Administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen
Direktør i Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen
Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou.
De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:
1. Elektroniske pasientjournaler (EPJ) – Klinisk arbeidsflate
En forutsetning for å slå sammen sykehusene var at datasystemene skulle snakke sammen. Prosjektet «Klinisk arbeidsflate» ble igangsatt og det er så langt brukt 159 mill. kroner, men uten at en har fått på plass noen overordnet portalløsning.
I hvilken grad har bestillerkompetansen i OUS sviktet?
Var prosjektet i utgangspunktet godt nok planlagt?
Har oppfølgingen av prosjektet vært tilfredsstillende?
Medfører det riktighet at produktet ikke kunne brukes i tråd med bestillingen?
Har svikten gått ut over pasientsikkerheten og Stortingets forutsetninger for sammenslåingen som sådan?
2. Pasientsikkerhet
Det var en klar forutsetning fra Stortingets side at omstillingsprosessene og sammenslåingen ikke skulle gå ut over pasienttilbudet og pasientsikkerheten.
Er pasientsikkerheten blitt betryggende ivaretatt i prosessen?
Foreligger det konkrete eksempler på redusert tilbud eller svikt i pasientsikkerheten som følge av sammenslåingen og omstillingsprosessen?
3. Departementets oppfølging og styring
Departementets særskilte styring av prosessen gjennom svært hyppige foretaksmøter kan stå i kontrast til statsrådens offentlige uttalelser om departementets avstand fra de konkrete beslutningsprosesser i foretaket. Nær og hyppig styringsdialog vil ofte være positivt, men det medfører også et større ansvar for resultatet.
Hvordan har departementets hyppige og direkte styring med omstillingsprosessen påvirket beslutningsresultatet?
I hvilken grad har departementet tatt mer direkte del i styringsprosessene og derved påtatt seg mer ansvar for resultatet enn vanlig?
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.