Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk
Dette dokument
- Innst. 302 S (2011–2012)
- Dato: 22.05.2012
- Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Sidetall: 64
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Innledning
- 2. Sammenfatning av saken
- 3. Åpen kontrollhøring
- 4. Komiteens merknader
- 5. Forslag fra mindretall
- 6. Komiteens tilråding
- Vedlegg 1
- Vedlegg 2 PDF-fil fra åpen høring
Til Stortinget
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 17. april 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble samme dag tilskrevet og gjort kjent med komiteens vedtak.
Saken startet opprinnelig i forbindelse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen ved vedtak av 28. februar 2012 hadde startet forberedelser i egen sak til Stortinget om departementenes tilskuddsforvaltning. Som ledd i behandlingen av denne saken sendte komiteen 13. mars 2012 brev til samtlige departementer med spørsmål om håndteringen av tilskuddsforvaltningen. Departementene ble bedt om å foreta en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner, og redegjøre for hvordan økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven blir praktisert ved håndtering av tilskuddssaker. Det ble også bedt om at departementene gjennomgikk alle tilskudd som var gitt i 2011. Dersom gjennomgangen avdekket feil, ba komiteen om å få opplyst hvilke tiltak som ville bli iverksatt.
20. mars 2012 hadde Dagbladet et oppslag om at Utenriksdepartementet hadde gitt i alt 6 mill kroner i støtte til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk. Det kom frem at Felix Tschudi var sentral i prosjektet, og at utenriksminister Jonas Gahr Støre og Felix Tschudi hadde kjent hverandre og hatt sosial omgang i en årrekke. Videre opplyste artikkelen at Støre ikke hadde fått sin habilitet vurdert som ledd i departementets behandling av saken.
Utenriksministeren sendte samme dag brev til komiteen der han viste til oppslaget i Dagbladet. I brevet informerte han komiteen om at han som ledd i departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen ville inkludere relevant dokumentasjon om saken Dagbladet skrev om.
Komiteen mottok utenriksministerens redegjørelse 13. april 2012. Redegjørelsen følger som vedlegg til denne innstillingen.
På komitémøte 17. april 2012 besluttet komiteen å behandle spørsmålet om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk som en egen sak.
I utenriksministerens redegjørelse av 13. april 2012 sies det at støtten til Senter for nordområdelogistikk må forstås på bakgrunn av Utenriksdepartementets tiltak for å fremme kunnskapsutvikling, næringsvirksomhet og internasjonalt samarbeid i nord. Nordområdepolitikken omtales som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken siden 2005. Utvikling av ny logistikk knyttet til handel og transport omtales som sentralt i denne satsingen.
Utenriksdepartementet opprettet i 2006 et eget nordområdeprosjekt. Videre ble tilskuddsordningen Barents 2020 etablert. Dette er en såkornsordning for støtte til igangsetting av tiltak, og det er opplyst at det totalt er bevilget 313 mill kroner fra ordningen.
Redegjørelsen beskriver at Utenriksdepartementet valgte å innta en aktiv rolle for å sikre at norske nærings- og kunnskapsmiljøer sammen kunne utvik-le kunnskap om skipsfart og logistikk i Arktis, og forsommeren 2008 fikk nordområdeprosjektet i oppdrag å kartlegge mulighetene for en slik satsing. Det ble tatt kontakt med relevante miljøer for å gjøre tilskuddsmidlene under Barents 2020 kjent. I utenriksministerens redegjørelse av 13. april 2012 beskrives prosessen med utviklingen av et senter for nordområdelogistikk, og det fremgår hvem som var aktørene i prosessen og hvordan Utenriksdepartementet behandlet søknaden om tilskudd.
Forvaltningsloven § 6 har bestemmelser om habilitetskrav. Første ledd i bestemmelsen lister opp situasjoner hvor en offentlig tjenestemann uten videre er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak. Annet ledd inneholder en mer generelt utformet regel hvor vedkommende tjenestemann kan være inhabil etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Bestemmelsen lyder:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
Statsministerens kontor utgir enkelte håndbøker og veiledningsmateriell til statsråder og øvrig politisk ledelse. Frem til april 2012 inneholdt «Håndbok for politisk ledelse» en omtale av reglene for habilitet. I håndboken som ble publisert i april 2012 er denne omtalen tatt ut, og det vises til at habilitet er omtalt i et eget kapittel i publikasjonen «Om statsråd – Forberedelse av saker til statsråd», også denne utgitt av Statsministerens kontor. Ifølge denne gjelder forvaltningslovens regler om inhabilitet kun for statsråder i egenskap av departementssjef, og ikke i deres egenskap av regjeringsmedlemmer. Publikasjonen sier følgende om statsrådenes behandling av habilitetsspørmål:
«Samtlige politikere må selv være oppmerksomme på om de kan være inhabile i ulike saker. Hvis man anser seg selv som inhabil eller er i tvil om dette, bør vedkommende i første omgang ta saken opp med eget embetsverk.
Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Justisdepartementets lovavdeling.
Hvis en statsråd anser seg inhabil i en sak, bør statsråden snarest mulig varsle Statsministerens kontor om dette. Dette gjelder også der vedkommende statsråd er i tvil om sin egen habilitet.»
Utenriksministeren har i sin redegjørelse til komiteen av 13. april 2012 omtalt sitt forhold til Felix Tschudi. Omfanget og hvilken type kontakt de to har hatt, er beskrevet. Utenriksministeren opplyser at han betrakter Felix Tschudi som en venn, men ikke en nær venn. Han presiserer at han mener at nærheten i et vennskap avgjøres av graden av fortrolighet. I redegjørelsen omtaler utenriksministeren sin vurdering på følgende måte:
«Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser inhabilitet. Jeg har oppfattet praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv medfører inhabilitet.
Det tilligger den enkelte statsråd å vurdere sin egen habilitet. Ved tvil kan saken drøftes med den administrative ledelsen i UD eller forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet. Jeg har ved tidligere anledninger der jeg har vært i tvil om min egen habilitet bedt Lovavdelingen om råd. Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål, og følgelig ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.»
Som et ledd i behandlingen av saken besluttet komiteen å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 7. mai 2012. Følgende ble invitert og møtte til høring:
Norges Rederiforbund v/administrerende direktør Sturla Henriksen, og tidligere ansatt Tine Viveka Westerberg
Ansgar Gabrielsen, tidligere leder av sekretariatet til Global Maritime Knowledge Hub
Styreleder Felix Tschudi, Tschudi Shipping Company AS
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere statssekretær Elisabeth Walaas
Formålet med kontrollhøringen var å få frem ny informasjon for å belyse følgende forhold:
1. Vurderte utenriksministeren sin habilitet i forhold til Felix Tschudi før behandlingen av søknad fra Rederiforbundet om støtte til oppstart av Senter for nordområdelogistikk?
2. Er kjennskapet/vennskapet mellom utenriksministeren og Felix Tschudi av en slik karakter at det ville vært naturlig at utenriksministeren vurderte sin habilitet i forhold til Felix Tschudi?
3. Var Tschudi Shipping Company en så sentral aktør i prosjektet om opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk at utenriksministeren burde vurdert sin habilitet?
4. Hvem var den reelle initiativtaker til prosjektet for å utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling og næringslivsmuligheter i nordområdene?
5. Var saksbehandlingen i Utenriksdepartementet i tråd med regelverk og vanlig praksis?
6. Har Tschudi Shipping Company en næringsfordel av tilskuddet ut over det andre tilsvarende næringsaktører har?
7. Hvordan er de faktiske relasjoner mellom prosjektet Senter for nordområdelogistikk, Tschudi Shipping Company og senere CHNL og CHNL AS i prosjektets ulike faser?
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at komiteen har til behandling egen sak om departementenes tilskuddsforvaltning. 20. mars skrev Dagbladet om Utenriksdepartementets behandling av søknad om støtte til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk i 2008. Samme dag tilskrev utenriksminister Jonas Gahr Støre kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor han varslet at han ville oversende en redegjørelse til komiteen om saken sett i lys av komiteens behandling av sak om departementenes tilskuddsforvaltning.
Komiteen vedtok i møte 17. april å åpne egen sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Komiteen vedtok i samme møte å avholde åpen kontrollhøring i saken. Kontrollhøring ble avholdt 7. mai og stenografisk referat fra høringen er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Utenriksdepartementet i november 2008 vedtok å gi 6 mill. kroner i støtte til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. I søknaden fra Rederiforbundet står det bl.a.:
«Gjennom sitt engasjement i «Global Maritime Knowledge Hub» har Tschudi Shipping Company tatt initiativet til å utvikle et prosjekt for å utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling og næringslivsmuligheter i nordområdene. Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø og BI Shipping er i prosjektets innledende fase de akademiske partnerne til Tschudi Shipping Company.»
I forkant av at Rederiforbundet sendte søknaden om såkornmidler til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk, hadde Tschudi Shipping Company på bakgrunn av henvendelse fra Rederiforbundet, forpliktet seg til å bidra med 6 mill. kroner til satsing på forskning og kunnskapsinnhenting i nordområdene. Utgangspunktet for bidraget var blant annet finansiering av et professorat. Imidlertid tok Tschudi Shipping Company og Felix Tschudi underveis i prosessen med de ulike aktørene, initiativ til å endre bidraget slik at det isteden ble opprettet et eget Senter for nordområdelogistikk. Dette ble det oppnådd enighet om.
Flertallet viser til at Tschudi Shipping Company stiftet Senter for nordområdelogistikk (CHNL), hvor flere aktører deltok i styret og valgte Felix Tschudi som styreleder.
Flertallet viser videre til at utbetalingen av tilskuddsmidlene fra Utenriksdepartementet var todelt. Først ble det utbetalt 4,5 mill. kroner til Høgskolen i Bodø 18. november 2008. Høgskolen i Bodø fungerte på dette tidspunktet som sekretariat for opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Det resterende beløpet på 1,5 mill. kroner ble utbetalt 1. april 2011. Ved en feil ble beløpet betalt til Høgskolen i Bodø, men pengene ble overført direkte fra høgskolen til stiftelsen straks. Årsaken til feilen var forhåndsprogrammert kontonummer i Utenriksdepartementets system.
Flertallet viser til at Felix Tschudi, som ifølge søknaden fra Rederiforbundet var initiativtaker til Senter for nordområdelogistikk, og utenriksminister Jonas Gahr Støre er venner. Det er derfor reist spørsmål om hvorvidt utenriksminister Støre var habil da han besluttet å bevilge 6 mill. kroner til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk.
Flertallet viser videre til at det ble avholdt to møter i departementet i forkant av at søknaden fra Rederiforbundet ble innsendt. På disse møtene har også Felix Tschudi deltatt. Rederiforbundet deltok på det siste møte. De var forhindret fra å delta på det første. Utenriksministeren omtalte initiativet 14. oktober 2008, mens vedtaket om tildeling av støtte ble fattet 7. november s.å. Det er blitt stilt spørsmål ved om saksbehandlingen i Utenriksdepartementet har fulgt normal prosedyre.
Flertallet viser til at Senter for nordområdelogistikk er ett av flere prosjekter som er kommet i stand under paraplyen «Global Maritime Knowledge Hub» som i hovedsak har arbeidet for å sikre delvis privat finansiering av forskning gjennom professorater. Dialogen mellom Rederiforbundet, «Global Maritime Knowledge Hub» og Tschudi Shipping Company startet som et slikt prosjekt om finansiering av et professorat i fem år.
Flertallet understreker at det kun er åpnet kontrollsak om Utenriksdepartementets behandling av tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Således vil den øvrige rammen rundt prosjektet falle utenfor det komiteens kontrollsak dreier seg om. Flertallet har heller ikke til behandling oppfølgingen eller bruken av midlene, gjennomføring av prosjektet eller de ulike aktørenes rolle i saken, ut over det som er knyttet til søknad om tilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til redegjørelsen fra utenriksministeren om saksbehandlingen av søknad om såkornmidler til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. I redegjørelsen fremkommer det at det er avholdt to møter i Utenriksdepartementet i forkant av at søknad om tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk ble sendt inn av Rederiforbundet. Utenriksministeren viser til at dette ikke er en uvanlig måte å behandle slike saker på.
Flertallet viser til at søknad om tilskudd ble sendt 10. oktober 2008. Utenriksdepartementet fattet vedtak i saken 7. november. Utenriksministeren kunngjorde imidlertid at Utenriksdepartementet ville støtte søknaden allerede ved et besøk på nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø 14. oktober 2008. Det var altså kun fire dager mellom søknad sendt Utenriksdepartementet og offentliggjøring av at departementet vil støtte dette krone for krone.
Ifølge Dagbladet 20. mars 2012 sa Støre følgende under besøket:
«Dette er et spennende prosjekt, som vi i Utenriksdepartementet går inn og støtter krone for krone. De kommer opp med, Tschudi Shipping, seks millioner kroner over fem år, vi legger inn seks millioner over fem år.»
Flertallet viser til at utenriksministeren i sin redegjørelse skriver om uttalelsene som falt ved dette besøket at:
«Jeg presiserte at UD måtte gå grundig inn i søknaden i tråd med vanlig saksbehandling.»
Flertallet understreker viktigheten av at søknader om tilskudd behandles i tråd med gjeldende regelverk, herunder er det viktig at ansvarlig minister ikke konstaterer at det gis tilskudd før beslutningen rent faktisk er tatt. Flertallet registrerer at utenriksministeren – ved offentliggjøringen av at tilskudd skulle gis i samsvar med søknad – ifølge redegjørelsen tok et visst forbehold om ordinær saksbehandling.
Flertallet viser også til at et dokument som var utkast til søknad om prosjektstøtte ikke ble arkivert. E-posten som henviste til vedlegget var arkivert, men innholdet, som var i vedlegget, var ikke funnet arkivverdig. Flertallet finner derfor grunn til å understreke viktigheten av at regelverket for journalføring og arkivering av dokumenter følges nøye. Særlig viktig er det i saker hvor deler av saksbehandlingen skjer i forkant av at søknader om tilskudd sendes. Det er avgjørende at det sikres tilstrekkelig notoritet i departementets behandling av slike saker.
Flertallet viser til at det er avgjørende for borgernes tillit til forvaltningen at en kan være sikker på at det er fakta og politiske vurderinger som ligger til grunn for beslutninger om tildeling av offentlig tilskudd og ikke vennskap, kjennskap eller andre bindinger mellom den som beslutter og den som søker om tilskudd.
Flertallet viser til at det er forvaltningsloven § 6 som er det lovbestemte utgangspunkt for vurdering av habilitet i forvaltningen.
I saken komiteen har til behandling er det forvaltningsloven § 6, annet ledd som i dette tilfellet kan komme til anvendelse, idet en ikke kan se at noen av de spesielle inhabilitetsgrunnene i § 6, første ledd kommer til anvendelse.
Forvaltningsloven § 6 annet ledd har følgende ordlyd:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
Flertallet viser til at problemstillingen i den saken som er til behandling, er om andre «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet».
Flertallet viser videre til at det først og fremst er tjenestemannens, i dette tilfellet utenriksministeren som departementssjefs personlige interesser i eller tilknytning til saken, eller tilknytning til et annet rettssubjekt med interesser i saken, som kan utgjøre et slikt «særegent forhold». Flertallet understreker at det er viktig å holde fast ved at dette er vurderingstemaet. De forhold loven nevner i forlengelsen; om avgjørelsen kan medføre særlig tap, fordel eller ulempe for tjenestemannen eller noen han har en nær personlig tilknytning til, er bare momenter.
Flertallet mener også det er grunn til å understreke at det i lovens uttrykk «egnet til å svekke tilliten» ligger at det ved vurderingen av habilitet må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om tjenestemannen har en slik tilknytning til saken at den kan svekke tilliten til at vedkommende vil behandle saken på en nøytral måte.
Flertallet understreker videre at det ikke er tilstrekkelig med en generell vurdering av habilitet. Det må gjøres en konkret vurdering ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Vurderingen må skje i lys av de sentrale hensyn bak habilitetsreglene, som er å sikre korrekte avgjørelser og bidra til å opprettholde tilliten og troverdigheten til forvaltningen.
Flertallet vil videre peke på at lovens ordlyd «nær personlig tilknytning» indikerer at det bare er nære personlige forhold som vil føre til inhabilitet. Det er videre lagt til grunn i praksis at det må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold.
Flertallet viser til at det har vært et viktig vurderingstema med hensyn til habilitet, hvem som var initiativtaker til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Om dette skriver utenriksministeren i sin redegjørelse til Stortinget:
«Men gjennomgangen bekrefter at dette konkrete initiativet kom fra Norges Rederiforbund og akademiske institusjoner som Høgskolen i Bodø og BI, og at Tschudi Shipping Company på oppfordring fra Norges Rederiforbund tok del i oppfølgingen av initiativet.»
Flertallet viser til at saken kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling dreier seg om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk, hvilket utenriksministeren også gjør klart i overskriften i sitt brev til komiteen. Prosjektet som omtales er altså Senter for nordområdelogistikk.
Flertallet viser til at det under høringen kom frem at det var Felix Tschudi som tok initiativ til opprettelsen av et Senter for nordområdelogistikk, fordi han mente det opprinnelige opplegget fra Rederiforbundet ble for snevert. Rederiforbundet sa om dette blant annet følgende:
«Det var Tschudi Shipping som tok initiativ til at man endret det prosjektet. Da hadde de allerede kommittert 6 mill. kr. til forskning og kunnskapsinnhenting.»
Under høringen sa Felix Tschudi blant annet dette om samme forhold:
«Derfor var vi pådrivere og initierte tanken bak dette med senter, men som også Rederiforbundet etter interne diskusjoner fant at dette var en god modell.»
Han bekreftet videre at initiativet ikke ble mottatt med umiddelbar støtte av Rederiforbundet:
«Nei, det er klart, Maritime Knowledge er jo i utgangspunktet lagt opp for å skape gaveprofessorater…»
Flertallet viser også til at utenriksministeren under høringen aksepterte at det var Felix Tschudi som tok initiativet til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Representanten Anundsen stilte følgende spørsmål til utenriksministeren:
«Og da er vi enige om at det var Tschudi Shipping Company som tok initiativet til det du bevilger penger til?»
Utenriksministeren svarte:
«Ja, på den måten som både Tschudi og Rederiforbundet har redegjort for her tidligere her i dag, er det en korrekt fremstilling.»
Flertallet mener på denne bakgrunn å kunne konstatere at det var Felix Tschudi som tok initiativ til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Det er videre klart at det var opprettelsen av et slikt senter som gjorde det mulig å søke Utenriksdepartementet om tilskudd. Flertallet konstaterer at det er et avvik mellom det som fremkommer av utenriksministerens redegjørelse til komiteen og det som ble avklart under kontrollhøringen.
Flertallet viser til at et vesentlig vurderingstema for komiteens behandling av saken er forholdet mellom utenriksminister Jonas Gahr Støre og Felix Tschudi. Da Dagbladet omtalte saken 20. mars, sa Støre følgende om sitt forhold til Tschudi:
«Felix Tschudi og jeg er gamle bekjente, han gikk i min parallellklasse opp gjennom grunnskolen og vi var ett år på befalskolen sammen på sjøkrigskolen. Som bekjente har vi hatt omgang opp gjennom årene og treffes fra tid til annen i en bredere vennekrets.»
Flertallet viser til at det i utenriksministerens redegjørelse til komiteen gjøres nærmere rede for bekjentskapet mellom Støre og Tschudi. Der fremkommer det at utenriksministeren nå «betrakter Felix Tschudi som en venn, men ikke en nær venn.» Det fremkommer videre i redegjørelsen at de har deltatt i hverandres bryllup og hverandres 40- og 50-årsfeiringer. De inngår i en vennekrets på mellom 30 og 40 personer som møtes ved ulike sosiale anledninger og forsøker å samles én helg i året.
Flertallet legger etter dette til grunn at Støre og Tschudi er venner, men kan naturligvis ikke vurdere nærheten av vennskapet ut over det som er fremkommet i utenriksministerens redegjørelse supplert med Tschudis uttalelser i kontrollhøringen.
Flertallet viser til at det har vært et viktig moment i saken om utenriksministeren vurderte sin habilitet da søknaden om tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk ble tatt til behandling. 20. mars 2012 sa utenriksministeren følgende om dette spørsmålet i Dagsnytt Atten på NrK P2:
«Mitt poeng er at det ikke har gått penger til noen jeg har kjent. Når jeg har vurdert habilitet så er det i forhold til en sak hvor det skal bevilges penger. Hvem er det i forhold til? Jo det er Norges Rederiforbund. Det er en bransjeorganisasjon som vi kan forholde oss til over tid og en samarbeidspartner Utenriksdepartementet har på linje med mange andre.»
Flertallet viser til at det i utenriksministerens redegjørelse til komiteen står at:
«Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser innhabilitet.»
Videre skriver utenriksministeren:
«Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål, og følgelig ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.»
I dette er det en indikasjon på at Støre konkret vurderte sin habilitet på behandlingstidspunktet, men det fremstår ikke som åpenbart.
Flertallet viser til at dette ble tatt opp under kontrollhøringen, og det ble stilt spørsmål ved om Støre hadde vurderte sin habilitet i forhold til Tschudi generelt siden 2005, eller om han vurderte habiliteten konkret i forhold til søknaden. Utenriksminister Støre svarte blant annet:
«Når det gjelder det siste spørsmålet – om jeg vurderer dette løpende eller konkret – vil jeg si at det er en del av begge deler.»
Saksordføreren fulgte opp svaret slik:
«Så svaret var nei, du vurderte det ikke konkret i 2008, når det gjelder denne saken?»
Støre oppklarer slik:
«Ikke så konkret at jeg sa at her er det Tschudi som kommer, fordi her er det Rederiforbundet som kommer. Men jeg ble klar over at når Tschudi Shipping Company AS er med her, er en bidragsyter, må jeg tenke gjennom det. Jeg fant at den formen ikke var så direkte – han fikk ikke penger, han gav penger – og at vennskapet ikke var så nært at det utløste inhabilitet.»
Flertallet finner det utfordrende å konkludere med om utenriksministeren kun vurderte habilitet i forhold til Rederiforbundet, slik utenriksministeren sa 20. mars 2012, eller om det også ble foretatt en konkret vurdering av habilitet i forhold til Tschudi. Det er imidlertid klart at i den grad det ble foretatt en habilitetsvurdering av forholdet mellom utenriksminister Støre og skipsreder Tschudi, ble den foretatt av Støre selv uten at han ba om noe uavhengig råd.
Flertallet viser til at det i søknaden fra Rederiforbundet klart fremgår at det er Tschudi Shipping Company som er initiativtaker til det prosjektet det søkes om såkornmidler til. I prosjektbeskrivelsen fremgår det samme tydelig. Der fremkommer det også at formålet med senteret er å utvikle ny kunnskap om logistikk og næringsmuligheter i nordområdene. Det fremgår også av prosjektbeskrivelsen, som var vedlagt søknaden, at Tschudi Shipping Company har store næringsinteresser i nordområdene. Flertallet legger til grunn at det fremstår som klart at Tschudi Shipping Company kunne få mye god og relevant forskning som de kunne utnytte kommersielt i sin næringsaktivitet. Dette inntrykket svekkes ikke av at også andre potensielle næringsaktører kunne få utbytte av forskningen.
Flertallet viser i denne sammenhengen til notat fra Ernst & Young knyttet til organiseringen av Senter for nordområdelogistikk (stiftelsen CHNL). Der fremkommer blant annet følgende:
«Det er vår oppfatning at blant annet overnevnte kan gi utrykk for at virksomheten CHNL vil kunne bli ansett for å ha et formål om økonomisk fordel for andre, herunder de gruppene som står bak stiftelsen (Tschudi Shipping).»
Flertallet finner videre grunn til å understreke at opplysningene utenriksministeren gav media 20. mars om hvem som hadde mottatt tilskuddet, var feil. Det var aldri Rederiforbundet som mottok tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Det var dels Høgskolen i Bodø som fikk penger som administrativ resurs før opprettelsen av stiftelsen som eget rettssubjekt, og dels Senteret for nordområdelogistikk (stiftelsen CHNL). Flertallet bemerker at det ikke er riktig at det ikke gikk penger direkte til stiftelsen som Tschudi er styreleder for. Den siste delen av tilskuddet, på 1,5 mill. kroner utbetalt i 2011, gikk direkte til stiftelsen. Ved en feil ble riktignok kontonummeret til Høgskolen i Bodø benyttet, men de videresendte pengene uten videre opphold direkte til stiftelsen. Intensjonen til UD var at pengene skulle overføres direkte til stiftelsen. Flertallet mener dette må ha vært kjent for utenriksministeren 20. mars da han kommenterte saken i media.
Flertallet viser til at det i norsk juridisk sammenheng skal mye til for å bli ansett som inhabil på grunnlag av vennskap, men mener det er avgjørende for tilliten til forvaltningen at dens øverste ledere er særlig oppmerksomme på forhold som kan påvirke borgernes tillit til beslutninger som tas. Det innebærer at terskelen for når en bør be om uavhengig råd knyttet til habilitet, skal være lav.
Det er den enkelte statsråd som selv må trekke den endelige konklusjonen når det gjelder habilitet, men flertallet mener denne saken understreker hvor vanskelig det kan være å vurdere egne vennskap i forhold til habilitet. Det er et veletablert system for å innhente råd fra kyndig juridisk hold når det er grunn til å tro at det kan være forhold som kan påvirke borgernes tillit til beslutninger som tas.
Flertallet viser i den sammenheng til at utenriksminister Støre har bedt Justisdepartementets lovavdeling om et råd med hensyn til hans habilitet hva gjelder deltakelse i beslutningen om å foreslå apanasjen til Kronprinsparet. Utenriksministeren har beskrevet sitt vennskapsforhold til kronprinsparet overfor Justisdepartementets lovavdeling. I kontrollhøringen kom det frem at Støre ikke anser kronprinsparet for å være nærere venner enn Felix Tschudi. Lovavdelingens konklusjon i saken var:
«Vi antar at utenriksministerens vennskap med kronprinsparet ligger i grenseland for det som i utgangspunktet kan medføre inhabilitet. Under henvisning til de konstitusjonelle sidene ved apanasjen, mener vi det samlet sett ikke er grunnlag for å konstaterer inhabilitet. Utenriksministerens relativt perifere rolle ved fastsettelse av apanasjen trekker i noen grad i samme retning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Advokatfirmaet Kvale på oppdrag fra Dagbladet har skrevet en juridisk betenkning om utenriksminister Støres habilitet i denne konkrete saken. Betenkningen er basert på det faktum i saken som var offentlig kjent 10. april 2012. Advokatfirmaet Kvales konklusjon gjengis i det følgende:
«Slik vi kjenner saken i dag ser det ut til at de enkelte vilkårene forvaltningsloven oppstiller for å konstatere inhabilitet er oppfylt. Våre hovedargumenter er at vi anser Støres og Tschudis vennskap for å være inhabiliserende nært og Tschudis interesser i den reelle mottaker av midlene fra UD er både særegne og av tilstrekkelig styrke. De samlede omstendigheter er egnet til å svekke tilliten.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det system forvaltningsloven har når det gjelder saker hvor det fremkommer anklager om inhabilitet, gir som resultat at det kun er domstolene som kan overprøve den vurderingen som er foretatt av den enkelte tjenestemann, dersom vedkommende selv – eventuelt vedkommendes overordnede – ikke foretar en ny vurdering av egen habilitet. For statsråder som departementssjefer er problemstillingen med overordnedes vurdering ikke aktuell.
Flertallet viser til at utenriksministeren ikke har ønsket å be om uavhengig råd om egen habilitet ved dette tilfellet. Ved tidligere anledninger er Justisdepartementets lovavdeling forespurt om å foreta en etterfølgende habilitetsvurdering av statsråder hvis handlemåte er utsatt for kritikk knyttet til mulig habilitetskonflikt. Dette er blant annet skjedd for statsrådene Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg-Hansen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener etter dette at det kun ville være ansvarskommisjonen og en eventuell påfølgende riksrettssak som vil kunne avgjøre endelig om utenriksminister Støre var habil da han besluttet å gi tilskudd til prosjektet for opprettelsen av Senter for Nordområdelogistikk, som var initiert av Felix Tschudi. Disse medlemmer finner at det ikke er aktuelt å foreslå å igangsette en slik prosess i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at den tvil og omtale saken har fått, klart viser at utenriksminister Jonas Gahr Støre burde bedt om et uavhengig råd i forkant av behandlingen av søknad om støtte til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Et råd fra embetsverk eller Justisdepartementets lovavdeling ville bidratt til å gi saksbehandlingen den nødvendige tillit og sikret notoritet med hensyn til om habilitet var vurdert, samtidig som det ville gitt et kvalifisert råd. Å vurdere nærhetsgrad i vennskap ut ifra forhold som er egnet til å svekke borgernes tillit, er en vanskelig oppgave. Det avgjørende er ikke hvordan utenriksministeren selv vurderer forholdet, men hvordan allmennheten vil vurdere det.
Disse medlemmer mener videre at den tilknytningen Felix Tschudi og Tschudi Shipping Company har som initiativtaker til Senter for nordområdelogistikk og det potensialet som ligger for økonomisk gevinst av prosjektets resultater, burde ført til at utenriksministeren forsto at en konkret habilitetsvurdering var nødvendig og at han burde søkt råd om dette i embetsverket eller Justisdepartementets lovavdeling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at den oppmerksomhet denne saken har fått og den tvil som er skapt rundt utenriksminister Jonas Gahr Støres habilitet, viser at det ville vært en stor fordel om utenriksministeren hadde fått vurdert sin habilitet av Justisdepartementet i forkant.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det under kontrollhøringen ble klart at det i forkant av høringen hadde vært kontakt mellom partene som møtte til høringen. Rederiforbundets administrerende direktør ble utfordret på spørsmål om han eller noen av hans medarbeidere har vært i kontakt med utenriksministeren eller noen av hans medarbeidere. Henriksen svarte slik på spørsmålet:
«Ja, det har vi. Jeg har hatt kontakt med utenriksministeren – siste kontakt i april. Så har det vært kontakt mellom Rederiforbundet og Utenriksdepartementet for å avklare fakta i saken.»
Tilsvarende spørsmål ble tatt opp med Felix Tschudi. Han svarte slik:
«Ja, vi har vært i kontakt med Utenriksdepartementet – ikke med utenriksministeren – når det gjelder fakta.»
Saksordfører fulgte opp svaret slik:
«Og avklart hva som er fakta?»
Tshudi oppklarer:
«Ja, for det er jo mailer, fakta … Det har jo vært en masse korrespondanse fra tidligere, og som vi har blitt spurt om.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at det har vært kontakt mellom de som var invitert til kontrollhøringen i forkant av høringen, der saken som kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling, har vært tema.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det fremstår som underlig at utenriksministeren ikke kan avklare hvorvidt han foretok en konkret habilitetsvurdering i forhold til Felix Tschudi i forkant av behandlingen av søknad om tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Disse medlemmer mener det er klart at utenriksministeren burde foretatt en slik konkret habilitetsvurdering av sin relasjon til Felix Tschudi i forkant av behandlingen av søknaden.
Disse medlemmer viser til at det har blitt presentert flere unøyaktigheter om fakta fra utenriksministerens side til offentligheten som kan ha bidratt til å svekke tilliten til forvaltningens upartiskhet.
Disse medlemmer konstaterer at redegjørelsen fra utenriksministeren til komiteen på enkelte områder er unøyaktig og når det gjelder hvem som tok initiativ til å etablere Senter for nordområdelogistikk, er direkte feil.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget uttaler at det er kritikkverdig at utenriksminister Jonas Gahr Støre ikke søkte råd for å få vurdert sin habilitet i forhold til Felix Tschudi på en grundig måte i forkant av at utenriksministeren behandlet og vedtok å gi seks millioner kroner i tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk, hvor Felix Tschudi ble styreleder.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det faktagrunnlag som kom fram under komiteens høring i denne saken, viser at det på noen områder ikke fullt ut er samsvar mellom dette og det som framkom på utenriksministerens pressekonferanse og i redegjørelsen til komiteen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å gi nøyaktig og fyllestgjørende informasjon.
Dette medlem har merket seg at utenriksministeren i noen andre tilfeller der venner var i fokus, har fått sin habilitet vurdert av Justisdepartementets lovavdeling. Dette medlem mener dette også burde vært gjort i den foreliggende saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at komiteen har til behandling egen sak om departementenes tilskuddsforvaltning etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen valgte å be alle departementer om å redegjøre for tilskuddene for 2011. Dagbladet har gjennom en rekke artikler skrevet om flere statsråders og departementers håndtering av tilskudd. 20. mars 2012 ble Utenriksdepartementets behandling av søknad om støtte til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk i 2008 første gang omtalt i samme avis. Samme dag tilskrev utenriksminister Jonas Gahr Støre kontroll- og konstitusjonskomiteen og varslet at han som et ledd i departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen ville inkludere relevant informasjon om saken Dagbladet skrev om. 13. april 2012 mottok komiteen utenriksministerens redegjørelse.
Disse medlemmer registrerte imidlertid at flere av komiteens medlemmer startet komiteens behandling av utenriksministerens redegjørelse og saken i sin alminnelighet i media. På dagbladet.no 17. april kunne for eksempel kontrollkomiteens øvrige medlemmer lese:
«Kontrollkomitelederen mener det må være hevet over all tvil at initiativtageren og pådriveren for prosjektet var Felix Tschudi.»
Videre er lederen sitert på:
«Støre burde helt klart ha gått til Justisdepartementets lovavdeling og bedt om en habilitetsvurdering i forkant.»
Disse medlemmer er selvfølgelig av den oppfatning at enhver har rett til å hevde sine synspunkter, men mener at lederen av komiteen og sakens ordfører bør utvise respekt for at saken må behandles i komiteen før det trekkes konklusjoner.
På denne bakgrunn, og fordi disse medlemmer var av den oppfatning at saken skulle behandles av Stortingets kontrollkomité og at en behandling i media ville svekke Stortingets kontrollfunksjon, besluttet disse medlemmer å foreslå overfor komiteen at spørsmålet skulle behandles som egen sak. Resten av komiteen sluttet seg til dette, og 17. april 2012 ble det besluttet at det skulle holdes egen kontrollhøring.
Disse medlemmer viser til at opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk er ett av mange ledd i utviklingen av privat/offentlig partnerskap i nordområdene. Det var derfor viktig å få belyst i hvilken sammenheng senteret ble opprettet. I invitasjonen til kontrollhøringen ble det derfor på disse medlemmers initiativ besluttet tatt inn:
«En viktig del av problemstillingen for den åpne kontrollhøringen bør være å opplyse eventuelle uklarheter i forhold til hvem som initierte Senter for Nordområdelogistikk. Herunder prosessen forut for opprettelsen for å belyse sider som ikke er kommet frem i media.»
Disse medlemmer ser at dette var en nødvendig tilføyelse, da det har vist seg at flertallet gjennom hele sakens forløp har forsøkt å snevre saken inn for på den måten å etablere et grunnlag for å belegge at utenriksministeren burde ha fått sin habilitet vurdert.
Disse medlemmer uttrykker nødvendigheten og viktigheten av å sette saken inn i en større sammenheng, da opprettelsen av senteret var et resultat av et samarbeid mellom Rederiforbundet, Tschudi Shipping Company og Utenriksdepartementet.
Disse medlemmer viser til at UDs deltakelse i opprettelsen av senteret må ses og vurderes på et slikt grunnlag. Å vurdere UDs og utenriksministerens handlemåte bare på grunnlag av den konkrete opprettelsen av senteret isolert, gir et galt bilde og kan lett lede til at konklusjonen trekkes på et uriktig grunnlag.
Likeledes vil disse medlemmer vise til at man ikke nødvendigvis kan basere seg på oppslag i media. I den forbindelse viser disse medlemmer til at medieoppslag om at Utenriksdepartementet i 2008 hadde gitt i alt 6 mill. kroner i støtte til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk, ikke medfører riktighet, da stiftelsen først ble etablert i 2009.
Disse medlemmer mener invitasjonen til høringen fremsto for de inviterte som en oppfordring til å sette saken inn i en større sammenheng. Dette kom klart til uttrykk i høringen. I sin innledning i høringen sa Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet, dette:
«I invitasjonen til høringen viser komiteen til at det vil være viktig å opplyse eventuelle uklarheter når det gjelder hvem som initierte Senter for nordområdelogistikk. Herunder prosessen forut for opprettelsen, for å belyse sider som ikke er kommet frem i media. Det vil jeg søke å bidra til ved å beskrive Rederiforbundets rolle i dette prosjektet.»
Videre sa han i sin innledning:
«Senter for nordområdelogistikk er et viktig prosjekt for den maritime næringen. Derfor har Rederiforbundet, i alle faser av dette prosjektet, hatt en viktig rolle.
Det var Rederiforbundet som inviterte Tschudi Shipping Company, og deretter tok initiativ overfor Utenriksdepartementet i den prosessen som ledet frem til prosjektet.»
Og videre:
«La meg belyse de sentrale elementene i tidslinjen for dette prosjektet. Vinteren og våren 2008 kontaktet Rederiforbundet en rekke av sine medlemmer – vi har 160 medlemsbedrifter – for å få på plass bidragsytere til finansiering av professorater i regi av kunnskapshub-en. Som del av dette kontaktet vi også Tschudi Shipping Company. Det var naturlig, både på grunn av deres velkjente engasjement i nord og fordi Felix Tschudi selv hadde deltatt i Oslo Maritime Nettverks arbeid for etablering av kunnskapshub-en. Rederiforbundet inviterte Tschudi Shipping til et første møte, som fant sted 18. april 2008. Formålet med dette møtet var å få Tschudi Shipping til å bidra til et professorat, og nordområdene ble lansert som et eksempel på et aktuelt tema.
Kortversjonen er altså at det var Rederiforbundet som initierte og inviterte Tschudi Shipping inn i prosjektet. Etter at Tschudi Shipping hadde forpliktet seg til å bidra med 6 mill. kr, var det de som initierte og argumenterte for en endring av prosjektet til et senter fremfor et professorat. Rederiforbundet var enig i denne endringen og så at man her kunne etablere et samarbeid og en samfinansiering mellom næringen og myndighetene på en måte som kunne gi ytterligere kraft til en kunnskapsutvikling som er viktig for begge parter. På denne bakgrunn sendte Rederiforbundet en søknad til UD om såkornmidler til oppstart av senteret. Dette er i korte trekk bakteppet og innholdet i Rederiforbundets rolle og engasjement i dette prosjektet.»
Disse medlemmer vil vise til at følgende ordskifte mellom saksordfører Anundsen og Sturla Henriksen fulgte etter innledningen:
«Anundsen: Takk for en god og grundig redegjørelse, som for så vidt handler om veldig mye mer enn det vi har åpnet sak om. Det kontroll- og konstitusjonskomiteen har åpnet sak om, er initiativet og behandlingen av søknaden knyttet til Senteret for nordområdelogistikk - altså de foregående initiativene er ikke det som har vært utgangspunktet for saken. Så jeg forstår redegjørelsen dit hen at det var Tschudi Shipping Company som tok initiativet til at dette senteret skulle opprettes. Er det riktig forstått?
Henriksen: Det var Tschudi Shipping som tok initiativ til at man endret det prosjektet. Da hadde de allerede kommittert 6 mill. kr til forskning og kunnskapsinnhenting.
Anundsen: Det er også årsaken til at dere er så tydelige i søknaden på at det er Tschudi Shipping Company som har tatt dette initiativet. Kan du si litt om bakgrunnen for at dere så tydelig peker på det i søknaden?
Henriksen: Ja, det kan jeg gjøre.
Rederiforbundet er en medlemsorganisasjon, og det er naturlig for oss å fremheve våre medlemmer når de tar denne type initiativ. Spesielt i denne saken var det også at Tschudi Shipping bidro med 6 mill. kr som del av sitt l25-årsjubileum.
At de da ønsket seg noe oppmerksomhet og støtte om dette både i egen organisasjon og utenfor egen organisasjon, synes vi var naturlig.
I tillegg kommer den realitet at det var Tschudi Shipping som tok initiativet til en diskusjon om en endring av prosjektet fra et professorat til et senter. Bakgrunnen for det er, slik jeg forstår det, at et professorat på et så stort tema….....( blir avbrutt)
Anundsen: Men det er jo to veldig forskjellige prosjekter. Det å finansiere et professorat er en relativt passiv måte å finansiere noe på, mens det å opprette et senter er en mye mer aktiv måte å håndtere en problemstilling på. Det er naturlig at også Tschudi Shipping Company ser verdien av det innenfor egen næring, naturligvis. Så mitt poeng er: La oss bare prøve å holde oss til den delen av saken som saken dreier seg om, nemlig opprettelsen og søknaden knyttet til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Så skjønner jeg også at det er et bakteppe og en historie, men poenget er at det er dette senteret som er det mest relevante. I denne prosessen har Rederiforbundets engasjement, slik jeg leser det, litt i motsetning til det du sier, dabbet litt av for så å ta seg opp igjen. Blant annet var det Tschudi Shipping Company som dannet denne stiftelsen. Hvorfor var det Tschudi Shipping Company som gjorde det og ikke Rederiforbundet?
Henriksen: Kan jeg få svare mer presist eller ufyllende på det første spørsmålet?
Anundsen: Så lenge du gjør det fort så.
Henriksen: Ja, det skal jeg gjøre.
Jeg synes ikke det er spesielt at dette prosjektet, som opprinnelig var tenkt som et professorat og hvor Tschudi Shipping gikk inn med 6 mill. kr til et professorat, så ble omdannet til et senter. Det var en vurdering som vi delte, fordi man ønsket å binde sammen ulike akademiske miljøer og kunnskapsmiljøer på en annen måte enn man ville fått til med et professorat.
Anundsen: Det er veldig bra. Da må jeg nesten stille et oppfølgingsspørsmål, for det står i søknaden deres at initiativet er tatt av Tschudi Shipping Company, men at disse akademiske kreftene som du nå snakker om, BI og Høgskolen i Bodø, er hans partnere i dette prosjektet i en innledende fase?
Henriksen: Nei, det er de akademiske partnerne i prosjektene.
Anundsen: Det er ikke det som står her. Her står det at Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø og BI shipping er i prosjektets innledende fase de akademiske partnerne til Tschudi Shipping Company. Det står det i søknaden.
Henriksen: Ja, sammen med Tschudi Shipping Company i prosjektet og Rederiforbundet som en del av dette prosjektet.
Anundsen: Poenget mitt er at det var han som tok initiativet og han hadde med seg de akademiske partnerne.
Henriksen: Han tok initiativet til diskusjonen og utviklingen av prosjektet fra et professorat til et senter. Det var en vurdering vi delte.»
Disse medlemmer vil videre vise til at Henriksen på et senere tidspunkt i høringen sa følgende:
«Men jeg har lyst til å si i denne sammenheng at for Rederiforbundet, som en medlemsorganisasjon, kan altså ikke vi gå inn i et prosjekt som dette hvis det ikke har en næringsmessig betydning. Vi kan ikke gå inn og favorisere et av våre medlemmer gjennom deltakelse. Når vi deltar i prosjekter, er det på vegne av et fellesskap. Det er på vegne av 160 medlemsbedrifter.»
Disse medlemmer vil understreke at ovenstående meningsutveksling mellom saksordfører og Rederiforbundets administrerende direktør fra høringen underbygger at komiteens leder ikke ønsket å få frem hele sakskomplekset. Disse medlemmer mener selvfølgelig at enhver partirepresentant står fritt til å stille de spørsmål han eller hun finner relevante. Poenget ved å vise til saksordførers spørsmål er å synliggjøre at saksordfører legger andre premisser til grunn enn disse medlemmer og det som kommer frem i invitasjonen til kontrollhøringen.
Disse medlemmer mener at uttalelsene fra administrerende direktør i Rederiforbundet og Felix Tschudi bekrefter utenriksministerens redegjørelse til komiteen i brev av 13. april 2012 og den forklaring han ga i høringen. Det vises her til det stenografiske referatet som er vedlagt. Disse medlemmer uttrykker at det er riktig at Tschudi Shipping Company og Felix Tschudi personlig tok initiativet til en diskusjon og utvikling av prosjektet fra et professorat til et senter, men at dette var i et samarbeid mellom UD, Rederiforbundet og Tschudi.
Disse medlemmer viser til, slik det fremkommer, at søknaden til UD om økonomisk støtte var et resultat av en prosess mellom UD og de involverte i næringen. Det ble avholdt flere møter om dette. Søknaden ble sendt UD den 10. oktober 2008 og innvilget 7. november 2008. Videre har disse medlemmer merket seg at utenriksministeren på besøk i Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø 14. oktober 2008 sa han ville støtte søknaden med 6 mill. kroner. Utenriksministeren presiserte imidlertid at UD behandlet søknaden grundig og i tråd med vanlig saksbehandling. Disse medlemmer mener det er svært viktig at søknader om tilskudd behandles i tråd med gjeldende regelverk og at tilskudd ikke må gis før beslutning faktisk er tatt. Disse medlemmer oppfatter imidlertid at ingenting ureglementert er gjort i denne saken og vil i den forbindelse vise til et videoklipp fra DB.no fra foredraget i Bodø 14. oktober hvor utenriksministeren sa: «Dette prosjektet vil vi jobbe videre med og det vil bli presentert i all sin detalj i slutten av november.»
Disse medlemmer forstår og støtter at UD og utenriksministeren i denne saken handlet politisk, ikke for å støtte Tschudi Shipping Company, men for å utvikle et senter for å frembringe mer kunnskap om logistikk i nordområdene. Disse medlemmer merker seg videre at UD har forholdt seg til det etab-lerte senteret på en ryddig måte, og fulgt opp virksomheten slik at den skjer i samsvar med forutsetningen i tilskuddsbrevet.
Også dette kom klart frem i høringen. Tidligere statssekretær Elisabeth Walaas bekreftet i høringen ryddigheten i saksbehandlingen. Der sa hun, på spørsmål fra representanten Kolberg om hun hadde fått beskjed fra utenriksministeren om å få prosjektet igjennom og om hun hadde fått inntrykk av at dette hadde noen relasjon til hans vennskap med Tschudi, følgende:
«Til representantens siste spørsmål kan jeg svare et klart nei på det. Til det første spørsmålet kan jeg redegjøre for at jeg ledet to møter i Utenriksdepartementet 19. og 25. september, med dem som var de relevante aktørene i prosjektet. Formålet i de møtene var å avklare nærmere hvordan dette prosjektet eventuelt kunne realiseres og igangsettes.»
Videre svarte Walaas på representanten Kolbergs spørsmål om det var noe unormalt i søknadsprosessen, slik:
«På representantens spørsmål må jeg svare at det opplevde jeg ikke. Jeg opplevde at det var både viktig og nødvendig for dette prosjektet å ha en grundig dialog. Her var det et initiativ på privat side og med næringen, og det handlet om hvordan dette kunne føyes sammen, eventuelt konkretiseres, for å få det opp og stå. I den sammenheng fant jeg det naturlig å ha en dialog og drøfte dette nærmere. Det skjedde i to møter i løpet av september måned.»
Disse medlemmer viser videre til at representanten Kolberg stilte følgende spørsmål til Westerberg:
«Fikk du på noe tidspunkt beskjed fra din daværende ledelse – altså den daværende ledelsen i Rederiforbundet – eller fikk du fra annet hold, at dette var en konstruksjon for at Gahr Støre skulle ”hjelpe sin venn Tschudi”, som det heter?»
På dette spørsmålet svarte Westerberg følgende:
«Nei, det kan jeg i hvert fall kategorisk avvise.»
På dette grunnlag vil disse medlemmer uttrykke full tillit til at søknaden om støtte til Senter for nordområdelogistikk er behandlet i tråd med gjeldende regelverk.
Disse medlemmer merker seg at bevilgningen til Senter for nordområdelogistikk ikke var omstridt da den ble gitt, videre at ingen spesielle selskaper har hatt noen økonomisk fordel av bevilgningen. Videre vil disse medlemmer slå fast at det under den åpne høringen ikke ble identifisert noe forhold som gjorde utenriksministeren inhabil i forbindelse med sakens behandling.
Disse medlemmer merker seg at det er samsvar mellom Tschudis og Støres beskrivelse av karakteren på deres vennskap. Tschudi og Støre ble venner i 1979 og har inngått som en del av en større vennekrets som møtes noen ganger i året.
Disse medlemmer merker seg at praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler er slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv medfører inhabilitet. Videre at det er den enkelte statsråd som skal vurdere sin egen habilitet i den enkelte sak. Disse medlemmer peker på forvaltningslovens krav i § 6 annet ledd om at det ikke skal foreligge «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Disse medlemmer merker seg videre at utenriksministeren selv skriver at han ikke opplevde UDs støtte til Senter for nordområdelogistikk som et tvilsspørsmål, og at han på dette grunnlag ikke la saken frem for Lovavdelingen, og at han selv vurderte at han ikke var inhabil.
Disse medlemmer understreker at regjeringsmedlemmer normalt skal spørre Lovavdelingen i «vanskelige tvilsspørsmål», som det heter i heftet fra Statsministerens kontor «Om statsråd».
Disse medlemmer viser til Justisdepartementets lovavdeling som har uttalt seg slik i en generell sak:
«Det er antatt i både teori og ved praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler at det som utgangspunkt skal mye til før vennskap i seg selv fører til inhabilitet. Noe upresist kan en si at det bare er nært vennskap» – og på den andre siden – «og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv fører til inhabilitet etter § 6 annet ledd».
Disse medlemmer understreker også at denne saken ikke handlet om en bevilgning som synes å ha gitt Tschudi en særlig fordel framfor andre næringsaktører. Det er verdt å understreke at det aldri er utbetalt penger til Tschudi eller hans selskap. Tschudi Shipping Company og UD har hver for seg bidratt med like store beløp til opprettelse av et kunnskapssenter for nordområdelogistikk.
Disse medlemmer understreker at offentlig oppmerksomhet om habilitet kan påvirke holdninger og oppfatninger om en persons upartiskhet. Disse medlemmer merker seg at på grunn av oppmerksomheten i denne saken har utenriksministeren understreket at det vil være naturlig for ham å vurdere sin habilitet hvis det kommer en beslutning på hans bord som berører Felix Tschudi, også gjennom en forespørsel til Lovavdelingen. Disse medlemmer støtter denne vurderingen og mener det vil være en klok tilnærming.
Disse medlemmer vil videre sitere Ansgar Gabrielsen, som i kraft av å være leder for Global Maritime Knowledge Hub også var invitert til høringen. På spørsmål om han på noe tidspunkt ble mistenksom med hensyn til hva som var hensikten med opprettelsen av senteret, svarte som følger:
«Nei, og det føles helt uvirkelig å sitte og høre på disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene – det er helt uvirkelig.»
Videre avsluttet Ansgar Gabrielsen med følgende utsagn:
«Jeg oppfattet aldri at det var noen som helst irregularitet i noe som helst hva angikk denne saken, ei heller de andre professoratene.»
Disse medlemmer vil gi sin tilslutning til utenriksministerens vurdering av at det ikke var grunnlag for å mene at han var inhabil i saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at medias interesse i saken har vært stor og at flere av komiteens medlemmer, både fra opposisjon og posisjon, har uttalt seg om saken. Disse medlemmer mener det er viktig at komiteens medlemmer fritt får uttale seg om saker de er engasjerte i,og understreker at det ikke foreligger noen begrensninger i komitémedlemmers ytringsfrihet ut over bestemmelsene i Stortingets forretningsorden som begrenser muligheten til å omtale andre partiers posisjoner i saker som er til behandling i komiteen, samt bestemmelsene om taushetsplikt.
Disse medlemmer har registrert at regjeringspartiene benytter to konkrete uttalelser fra komitélederen som grunnlag for at det ble åpnet særskilt sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Disse medlemmer viser til at kontrollhøringen viste at det var grunnlag for begge uttalelsene. Disse medlemmer viser videre til at arbeidet i komiteene ikke skjer i et vakuum, men at en må forholde seg til omverdenen på en skikkelig måte. Disse medlemmer registrerte en rekke uttalelser fra komiteens andre nestleder Martin Kolberg som klart avviste at utenriksministeren hadde gjort noe kritikkverdig, til tross for at de juridiske fagmiljøene som uttalte seg om saken, mente det var klart at utenriksministeren burde fått sin habilitet vurdert i forkant av saksbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det var riktig å åpne egen kontrollsak om utenriksministerens behandling av sak om tildeling av seks millioner kroner til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk og mener det var andre forhold enn ulike komitémedlemmers offentlige uttalelser i saken som var avgjørende for at slik sak ble åpnet. Flertallet viser til at det fremstår som åpenbart at grunnene for slik åpning av sak vil være ulik fra parti til parti.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at enhver partirepresentant under den åpne kontrollhøringen står fritt til å stille de spørsmål vedkommende mener er mest relevant for saken. I den sammenheng er det viktig å ta i betraktning det faktum at saken kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet etter forslag fra Arbeiderpartiet, kun omfatter sak om tildeling av tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk, slik det ble foreslått av komiteens andre nestleder Martin Kolberg i komiteens møte 17. april.
Disse medlemmer understreker at uttalelsene regjeringspartiene viser til fra Ansgar Gabrielsen, falt etter at komiteens andre nestleder Martin Kolberg hadde stilt bl.a. følgende spørsmål til Norges Rederiforbund:
«Det som ligger under alle disse spørsmålene, er følgende problemstilling: Var det slik at Rederiforbundet rett og slett var et redskap for Tschudi etter avtale med Utenriksdepartementet for å få dette i gang, slik at Tschudi kunne ha næringsinteresser og økonomiske interesser knyttet til dette, og så setter habiliteten til utenriksministeren under press? Er Rederiforbundet rett og slett bare et substitutt for dette, eller er det Rederiforbundet som har vært initiativtaker og drevet det fram.»
Representanten Kolberg stilte også spørsmål til Westerberg:
«Fikk du på noe tidspunkt beskjed fra din daværende ledelse – altså den daværende ledelsen i Rederiforbundet – eller fikk du vite fra annet hold, at dette var en konstruksjon for at Gahr Støre skulle «hjelpe sin venn Tschudi», som det heter?»
Disse medlemmer viser til at det er etter denne spørsmålsrunden fra komiteens andre nestleder at Ansgar Gabrielsen uttaler:
«Nei, og det føles nesten uvirkelig å sitte og høre på disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene – det er helt uvirkelig.»
Det er et syn disse medlemmer deler med Gabrielsen etter spørsmålene fra komiteens andre nestleder Martin Kolberg og disse medlemmer vil avvise at det er grunnlag for de mistankene Kolberg skisserer i sin spørsmålsstilling.
Disse medlemmer understreker videre at det kun er utenriksministeren som er ansvarlig for forsvarlig å vurdere sin habilitet under behandlingen av konkrete saker. Det kan ikke stilles som verken krav eller forventning at Ansgar Gabrielsen som tidligere leder for sekretariatet til Global Maritime Knowledge Hub eller andre involverte i prosessen skulle ha noe ansvar eller innsikt i eventuelle inhabiliserende relasjoner hos utenriksministeren.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget uttaler at det er kritikkverdig at utenriksminister Jonas Gahr Støre ikke søkte råd for å få vurdert sin habilitet i forhold til Felix Tschudi på en grundig måte i forkant av at utenriksministeren behandlet og vedtok å gi seks millioner kroner i tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk, hvor Felix Tschudi ble styreleder.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Innst. 302 S (2011–2012) – fra kontroll- og konstitusjonskomiteens om sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk – vedlegges protokollen.
Tirsdag 20. mars 2012 ble det i Dagbladet reist spørsmål ved Utenriksdepartementets (UD) tilskudd til oppstart av et senter for nordområdelogistikk. Tilskuddet på 6 millioner kroner ble gitt høsten 2008 basert på en søknad fra Norges Rederiforbund. Et hovedspørsmål gjaldt min habilitet ved UDs behandling av et slikt tilskudd.
I lys av den betydelige oppmerksomheten saken fikk, varslet jeg samme dag lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om at jeg ville redegjøre for saken og oversende relevant dokumentasjon knyttet til behandlingen av tilskuddet. I medier er det senere fremsatt påstander og stilt spørsmål ved ulike sider av UDs håndtering av saken.
Jeg ønsker på denne bakgrunn å gi en utførlig fremstilling av UDs behandling av søknaden om tildeling av tilskudd til opprettelse av et senter for nordområdelogistikk, og viser til vedlegg med relevante dokumenter knyttet til saken.
Avgjørelsen om UDs støtte til prosjektet ble truffet i 2008. De siste ukene er det reist spørsmål om forhold som tilhører tiden etter at avgjørelsen ble truffet. Jeg ønsker i dette brevet å omtale spørsmål knyttet til min habilitet, herunder en beskrivelse av min relasjon til Felix Tschudi og bakgrunnen, konteksten og forutsetningene for at det i 2008 ble gitt tilskudd til oppstart av et senter for nordområdelogistikk, og håndteringen av selve søknaden fra Norges Rederiforbund. Jeg vil videre gjøre rede for UDs oppfølging av tilskuddet etter 2008. Prosjektet skal evalueres ved prosjektperiodens utløp i 2013. Jeg vil likevel omtale noen erfaringer UD har hatt i denne saken.
Spørsmålet om min habilitet ved behandlingen av og innvilgelsen av søknaden fra Norges Rederiforbund må ta utgangspunkt i den situasjonen som forelå i forkant av og på beslutningstidspunktet høsten 2008.
Mye av oppmerksomheten har dreid seg om min habilitet sett i forhold til mitt vennskap med Felix Tschudi. Det er i mediene gitt ulike fremstillinger av hvorvidt vennskapet er av en slik karakter at det skulle gjøre meg inhabil i saker som direkte eller indirekte berører Tschudi og hans næringsvirksomhet.
Felix Tschudi og jeg gikk i parallellklasse gjennom barne- og ungdomsskolen (1967–1976). I mediene er det fremstilt som om vi var nære barndomsvenner. Det er feil. Vi hadde ingen omgang gjennom disse årene. Vi gikk heller ikke på samme videregående skole.
Felix Tschudi og jeg ble venner da vi i 1979–80 gikk på samme kull på Marinens Befalskole, Sjøkrigsskolen. Etter endt militærtjeneste opprettholdt vi en viss kontakt gjennom studietiden da Tschudi studerte i London og jeg studerte i Paris.
Fra midten av 80-tallet har vi inngått i en vennekrets på 30–40 personer som møtes ved ulike sosiale anledninger og forsøker å samles en helg i året. Vi var gjester i hverandres bryllup og har deltatt ved feiringer av hverandres 40- og 50-årsdager. Også ved disse anledninger var et stort antall personer invitert. Våre ektefeller har tilsvarende relasjon som Felix Tschudi og undertegnede. Våre barn er ikke omgangsvenner.
Vi har ved fire anledninger vært til stede ved samme nyttårsfeiring på et høyfjellshotell i en utvidet krets av venner og bekjente på omlag 80 personer. I 2004 deltok vi med omlag 30 venner på en helgetur til St. Petersburg. I den utvidede vennekretsen arrangeres det fra tid til annen reiser til utlandet. Med unntak av den nevnte helgeturen til St. Petersburg har ikke min kone og jeg deltatt på disse reisene.
Vår omgangsform er med andre ord som del av en større krets. Vi har ikke sosial omgang alene eller kun med våre nære familier. Vi har heller ikke feriert sammen, verken alene eller med våre nære familier. Vi har ingen forretningsforbindelser og har aldri drevet næringsvirksomhet sammen.
I forbindelse med Felix Tschudis voksende næringsengasjement i nordområdene har vi ved et par anledninger deltatt på samme konferanser og faglige møter, og har møttes i den sammenheng.
I vår tid er vennebegrepet vidt definert og dekker i dagligtale alt fra løse til nære relasjoner. Jeg betrakter Felix Tschudi som en venn, men ikke en nær venn. Nærhet i vennskapet avgjøres etter min mening av graden av fortrolighet, og ikke av antall år vi har kjent hverandre. Vi har kjent hverandre siden rundt 1980, men jeg anser oss ikke for å være fortrolige venner i den forstand at vi har en særlig og spesielt tillitsfull relasjon.
Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser inhabilitet. Jeg har oppfattet praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv medfører inhabilitet.
Det tilligger den enkelte statsråd å vurdere sin egen habilitet. Ved tvil kan saken drøftes med den administrative ledelsen i UD eller forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet. Jeg har ved tidligere anledninger der jeg har vært i tvil om min egen habilitet bedt Lovavdelingen om råd. Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål, og følgelig ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.
Reglene om inhabilitet i forvaltningslovens kapittel II gjelder for en statsråd i egenskap av departementssjef. Bestemmelsene i forvaltningslovens § 6 første ledd omfatter absolutte inhabilitetsgrunner. Ingen slike foreligger her.
Eventuelle habilitetsspørsmål må derfor vurderes ut fra bestemmelsen i lovens § 6 annet ledd. I henhold til denne blir en offentlig tjenestemann inhabil ”når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”. I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelse i en konkret sak som vedkommende forvaltningsorgan får til behandling, kan innebære ”særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til”. Det siste er heller ikke det eneste vurderingstemaet, og kravene til aktsomhet skjerpes dess nærmere den personlige tilknytningen er.
Utover det forhold at jeg på generelt grunnlag mener at mitt vennskap med Felix Tschudi ikke utløser inhabilitet, kommer i tillegg denne konkrete sakens karakter. Tilskuddsordningen Barents 2020 er ikke ment å være en økonomisk støtteordning for næringslivet. Tilskudd vil ikke være myntet på noen enkelt næringsaktør. Formålet og forutsetningen for dette tilskuddet var igangsettingen av en generell ordning med bidrag fra UD og næringslivet med sikte på å fremme et nasjonalt kunnskapsløft og internasjonale kontakter. Dette skulle skje basert på åpenhet og med støtte og forankring i akademiske institusjoner og næringsliv. Ordningen skulle få positive ringvirkninger for brede norske interesser og miljøer, og derved en stor personkrets.
Det fremgår av beskrivelsen av sakens bakgrunn og kontekst, at jeg ikke anså initiativet om å opprette et senter for nordområdelogistikk som en ordning som direkte eller indirekte ville favorisere noen enkelt næringslivsaktør. Det var heller ikke slik at UD valgte én aktør i næringslivet fremfor en annen. At en næringslivsaktør på oppfordring fra Norges Rederiforbund, og innenfor rammen av en bred diskusjon som UD hadde medvirket til, var villig til å gi et finansielt bidrag til dette formålet, endret ikke avgjørelsens generelle karakter.
I de innledende samtalene om initiativet for opprettelse av et senter for nordområdelogistikk hadde UD kontakt med Norges Rederiforbund. I lys av at Tschudi Shipping Company var det selskapet i næringen som svarte på Rederiforbundets initiativ om et kunnskapsløft for logistikk i nordområdene, var det av de tidligere nevnte grunner naturlig for UDs spesialrådgiver for nordområdene å ha kontakt også med selskapet.
Noen steder er det fremholdt at Tschudi var ini-tiativtaker til prosjektet. Jeg registrerer at flere kjenner eierskap til ideen om en bred kunnskapssatsing på maritim logistikk i nord, og deltok i idémyldring i ulike sammenhenger. Det er ikke i seg selv unaturlig, gitt at disse spørsmålene har stått sentralt i debatten om nordområdene gjennom flere år. Men gjennomgangen bekrefter at dette konkrete initiativet kom fra Norges Rederiforbund og akademiske institusjoner som Høgskolen i Bodø og BI, og at Tschudi Shipping Company på oppfordring fra Norges Rederiforbund tok del i oppfølgingen av initiativet. Når Tschudi høsten 2008 gikk inn i arbeidet med prosjektskissen, gjorde han det med engasjement og flere innspill. Jeg var orientert om samtalene der Tschudi i møter med UD bidro til å videreutvikle den opprinnelige prosjektskissen fra Norges Rederiforbund.
Selv om Tschudi Shipping Company påtok seg å bidra til medfinansiering av oppstarten av senteret, var det på ingen måte den eneste aktøren. Tilskuddsbrevet foreskrev at andre næringsaktører, norske og utenlandske, ville bli invitert med - og disse ble med i de etterfølgende år. Videre skulle kunnskapsinstitusjoner som Høgskolen i Bodø og BI utgjøre viktige komponenter av senteret fra oppstarten. Endelig bidro Norges Rederiforbunds deltakelse ikke alene med en sentral rolle for kvalitetssikringen av bidragsyterne og prosjektideen, men Rederiforbundet utgjorde også en reell og helt sentral aktør for UD.
Min beslutning høsten 2008 dreide seg altså om å behandle en søknad fremmet av Norges Rederiforbund, der forbundet gjennom sin posisjon som bransjeorganisasjon garanterte for søknadens innhold, oppbygging og utvelgelse av deltakere. At Tschudi Shipping Company var en sentral bidragsyter, endret ikke på dette forholdet. Det er ikke på noe tidspunkt bevilget penger til dette selskapet eller dets eier. Forholdet er snarere at selskapet selv stilte opp med midler. Berøringspunktet mellom UD og Tschudi Shipping Company var at begge bidro med midler til samme formål, et formål som ble fremmet gjennom tilskuddet, utenfor både UD og Tschudis eget selskap.
Jeg kunne heller ikke se at avgjørelsen fikk større konsekvenser for vedkommende aktør enn for en rekke andre som direkte eller indirekte skulle bli berørt av avgjørelsen. I bredeste forstand kan man si at hele nordområdesatsingen er ment å komme norsk næringsliv til gode. At en viktig norsk næringslivsaktør også aktivt ville delta med finansiell støtte og dele sin kompetanse med andre aktører innenfor prosjektets rammer, anså jeg verken som en ulempe for prosjektet eller som en mulighet for vedkommende til å skaffe til veie strategisk informasjon som ville bli forbeholdt vedkommende.
En helt sentral funksjon i prosjektet er å bidra til kunnskapsdeling. Deltakelse i og bidrag til prosjektet fører til ytterligere tilgjengeliggjøring og deling av informasjon. I nord møter vi raske endringer i internasjonale rammevilkår. Nettopp i en slik situasjon vil samarbeid og kunnskapsdeling mellom ulike miljøer, private og offentlige, være viktige bidrag til nytenkning og omstilling. Dette er ikke av mindre betydning i en norsk kontekst, der antallet aktører i et internasjonalt perspektiv kan fremstå som begrenset og den samlede størrelse beskjeden.
Til dette bildet hører også UDs generelle fremme av Norges interesser i utlandet, noe som i henhold til utenrikstjenesteloven også inkluderer råd og hjelp til norske statsborgere og institusjoner overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. Norske næringslivsaktører mottar i denne forbindelse råd og hjelp i forhold til utenlandsvirksomhet, uten at dette oppfattes som en favorisering eller særlige fordeler. Jeg kunne ikke se at støtte til igangsetting av den beskrevne kunnskapsdeling, i samsvar med kunngjorte strategiske prioriteringer og i full åpenhet, gikk ut over denne form for virksomhet.
Ulike medieoppslag har skapt inntrykk av at tilskuddet gikk til Felix Tschudi eller hans selskap. Dette medfører ikke riktighet. Tilskuddsbrevet ble undertegnet og vilkårene akseptert av lederen for Høgskolen i Bodø i 2008. Brorparten av midlene ble utbetalt umiddelbart deretter. Det skjedde til prosjektkoordinator, som var Høgskolen i Bodø. Det eksisterte for øvrig ingen stiftelse på dette tidspunktet. Fra 2009 fant det sted organisatoriske endringer, noe som vil bli berørt under et eget punkt nedenfor.
Det er de siste ukene blitt foreslått fra enkelte hold at jeg i lys av de spørsmålene som er reist om min habilitet burde få dette spørsmålet vurdert av Lovavdelingen i dag, nær fire år etter at beslutningen var tatt.
Jeg har respekt for at det kan herske ulike oppfatninger om hva som utløser habilitet. Jeg forstår også at det kan fremstå som ønskelig å få en sak som i ettertid er blitt gjenstand for debatt til å bli forelagt for Lovavdelingen til uttalelse. Lovavdelingen er en tilgjengelig og viktig ressurs for statsråder. Denne ressursen kan normalt anvendes i vurderinger som gjøres i forkant av en beslutning. Jeg har selv benyttet meg av denne ressursen, men jeg finner det ikke naturlig å bruke lovavdelingen som en instans som fire år i ettertid påkalles for å avsi vurdering over en statsråds skjønn.
En statsråd tar en lang rekke beslutninger. Noen av dem vil være omstridt. Men det følger av en statsråds virke at han eller hun må stå ansvarlig for sine beslutninger. Med andre ord; vurderingen av habilitet i forbindelse med søknaden og behandlingen av den i 2008 var min, og jeg står for den. Og jeg redegjør i denne fremstillingen etter beste evne for min begrunnelse.
Etter at det ble fokus på saken om tildeling av tilskudd til etablering av et senter for nordområdelogistikk der også Tschudi Shipping Company bidro finansielt, har jeg tatt initiativ til å gjennomgå hvorvidt UD har saksbehandlet andre saker som involverer Felix Tschudi eller hans selskap. Det har det ikke. Det har heller ikke vært saker oppe i regjeringen, innenfor de fagområder som jeg har ansvaret for, som har involvert Tschudi eller Tschudi Shipping Company.
Så vidt jeg har brakt på det rene, har regjeringen behandlet to spørsmål av relevans for Tschudis næringsinteresser. I tråd med fremstillingen om habilitet over, har jeg ikke vurdert mitt forhold til Tschudi av en slik karakter at det skulle tilsi at jeg trakk meg fra behandling av disse sakene i regjeringen.
Det ene spørsmålet, som også har vært omtalt i media, gjaldt vilkår og lokalisering for omlasting av gasskondensat i Bøkfjorden/Korsfjorden i Finnmark. Næringsutvikling i området berørte generelt det norsk-russiske forholdet, og hadde et sterkt engasjement fra lokalpolitisk hold.
Det andre spørsmålet gjaldt sletting av heftelse på eiendom i Sør-Varanger i forbindelse med oppstart av ny gruvedrift. Dette er Stortinget kjent med gjennom nysaldering i henhold til St.prp. nr. 28 (2007-2008), Innst. S. nr. 105 (2007-2008), enstemmig vedtak 339.
Siktemålet med habilitetsreglene er i størst mulig grad å forebygge at det treffes uriktige avgjørelser og forhindre en svekkelse av tilliten til at avgjørelser i forvaltningen treffes på en nøytral måte. Som det fremgår av dette brevet, har jeg på generelt grunnlag ikke ansett at mitt vennskap med Felix Tschudi er av en slik karakter at det gjør meg inhabil i forhold til behandling av saker som knytter seg til hans interesser. Likevel skal en statsråd være seg bevisst betydningen av den generelle tilliten til hans og hans departements avgjørelser.
I lys av medienes fremstilling av Senter for nordområdelogistikk og mitt forhold til Felix Tschudi, har jeg gitt uttrykk for at jeg vil vurdere min habilitet dersom det skulle komme saker til behandling i UD, eller der jeg uavhengig av dette skulle delta i behandlingen av saker i min stilling som regjeringsmedlem, der avgjørelsen skulle kunne innebære en særlig fordel for Tschudi.
De mange meningene som er ytret om opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk og ulike sider ved min habilitet gjør det nødvendig å sette hele denne saken inn i sin sammenheng. Det er viktig både for å forstå den situasjonen som ledet til søknaden og de politiske initiativene som motiverte min beslutning.
Min beslutning høsten 2008 må sees som en naturlig oppfølging av UDs tiltak for å fremme kunnskapsutvikling, næringsvirksomhet og internasjonalt samarbeid i nord, innenfor rammen av Stortingets bevilgningsvedtak og regjeringens nordområdepolitikk. Behandlingen av spørsmålet om et senter for nordområdelogistikk føyer seg inn i rekken av slike tiltak.
Nordområdene er siden 2005 regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Dette har nær sammenheng med de utfordringer Norge blir stilt overfor i forbindelse med nye globale trender som vil avgjøre fremtidens handels- og næringsmønstre. I dette bildet står utvikling av ny logistikk knyttet til handel og transport sentralt, og her fremstår Norge samlet sett som en relativt liten internasjonal aktør, men med en både viktig og utsatt strategisk posisjon.
Jeg har som utenriksminister et samordningsansvar for dette politikkområdet i regjeringen. Dette innebærer samordning med fagdepartementene sentralt og utstrakt kontakt og dialog med regionale myndigheter, Sametinget, kunnskapsmiljøer, næringsliv og andre aktører, inklusive nordområdedialoger med andre land.
I UD ble det i 2006 opprettet et eget nordområdeprosjekt for å følge opp dette prioriterte arbeidsfeltet. Prosjektet engasjerte ulike målgrupper og stimulerte til idédugnad om nordområdekunnskap. Et vesentlig siktemål var og er å bidra til samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer på relevante fagfelt.
Tilskuddsordningen Barents 2020 er et av regjeringens virkemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å møte utfordringer og muligheter i takt med en rivende utvikling i nordområdene. I denne forbindelse har UD valgt ikke å forholde seg passivt eller avventende til nyskapende forslag fra norske aktører. UD har aktivt engasjert seg i dialog og kunnskapsformidling om nordområdene. Dette fagområdet har viktige internasjonale dimensjoner og kunnskapsformidling over landegrensene står derfor sentralt.
Åpenhet, gjennomsiktighet og behovet for å unngå favorisering eller forfordeling av enkelte næringslivsaktører har vært blant forutsetningene for UDs aktive rolle i forvaltningen av tilskuddsordningen Barents 2020. Felles for Barents 2020-initierte prosjekter er at de er generelle, kunnskapshevende tiltak som skal komme flere norske miljøer, og derved en bred krets, til gode.
Tilskuddsordningen Barents 2020 må ses som en såkalt såkornsordning for støtte til igangsetting av tiltak. Dette innebærer at UD ikke tar på seg ansvaret for gjennomføring av tiltakene, men at det på vanlig måte foretas en etterfølgende kontroll i samsvar med gjeldende regler for tilskuddsforvaltning med at tilskuddsmidlene anvendes i samsvar med forutsetningene i tilskuddsbrevet.
Siden oppstarten har Stortinget bevilget 313 millioner til Barents 2020, noe som har bidratt til nærmere 70 prosjekter. Hovedtyngden faller innenfor kategoriene forskning på ulike fagområder, høyere utdanning og andre tiltak identifisert i Barents 2020-rapporten fra 2006
Arve Johnsen: Barents 2020 – Et virkemiddel for en fremtidsrettet nordområdepolitikk, september 2006..
Barents 2020 skal bidra til gjennomføring av Regjeringens nordområdestrategi (2006) og det senere strategidokumentet Nye byggesteiner i nord (2009) og Meld. St. nr. 7 (2011-2012) om Nordområdene – Visjon og virkemidler. Prioritering er gitt til større strategiske flerårige prosjekter, der offentlige, private og internasjonale aktører deltar og bidrar økonomisk.
Stortinget vedtar hvert år gjeldende prioriteringer for Barents 2020 i prop. 1 S, og ordningen er omtalt i alle UDs publikasjoner om nordområdesatsingen.
Gjennom bred omtale siden 2005 er det UDs vurdering at tilskuddsordningen Barents 2020 har vært godt kjent i relevante miljøer. Siden 2009 ligger informasjon om Barents 2020 ute på UDs hjemmesider som en del av oversikten over UDs tilskuddsmidler. UD har gjennom årene mottatt en lang rekke søknader om tilskudd fra ordningen. I tillegg har UD selv forsøkt å engasjere ulike miljøer til aktivitet ved å stille i utsikt mulighet for støtte fra Barents 2020 på de innsatsområder som har vært nedfelt i nordområdesatsingen.
Det har med årene også her utviklet seg privat-offentlige partnerskap der midler fra Barents 2020 utløser midler og engasjement fra private aktører. Gjennom dette partnerskapet utløses prosjekter som UD mener er i tråd med formålet for tilskuddsordningen og som departementet og private aktører går sammen om å finansiere. For ordens skyld presiseres at dette er noe annet enn ordninger som vanligvis er omtalt som offentlig privat samarbeid (gjerne forkortet OPS) for eksempel i forbindelse med utvikling av store infrastrukturprosjekter i regi av offentlig sektor. I sistnevnte tilfeller er siktemålet at staten eller kommuner definerer tjenester de ønsker, og private aktører får ansvaret for å levere disse tjenestene innenfor definerte standarder.
For å støtte UD i de strategiske prioriteringer i nordområdesatsingen ble det oppnevnt et bredt sammensatt og uavhengig ekspertutvalg for nordområdene i januar 2006. Det inngikk i utvalgets mandat å formulere konkrete forslag til prioriterte tiltak innenfor Barents 2020. Utvalget leverte sin sluttrapport i juni 2008. I denne rapporten løftes blant annet frem utfordringer og muligheter knyttet til Den nordlige maritime korridor. Utvalget mente det trengtes bevilgninger for å binde sammen havnene i korridoren og utvikle dem til logistikk-knutepunkter, og pekte på betydningen av samarbeid med både EU og Russland.
I min tale 15. mars 2007 ved Høgkolen i Bodø i forbindelse med åpningen av nordområdesenteret for næringslivet, omtalte jeg de muligheter som temperaturendringene og issmeltingen kunne få for næringslivet i nord. Gjennom issmelting åpner nye trafikkårer slik at Nordøstpassasjen kan bli den korteste vei mellom Europa og Asia i fremtiden. Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø engasjerte seg i disse spørsmålene helt fra opprettelsen i 2007.
Parallelt med dette er det registrert økende internasjonal oppmerksomhet om nye sjøruter over eller rundt Polhavet grunnet issmelting og åpning av nye farleder. Dette reiste behovet for å avklare de rettslige rammene rundt både forvaltning av ressurser og aktiviteter som skipsfart og annen næringsvirksomhet i Arktis. Et første ekspertmøte ble holdt på norsk initiativ i Oslo i oktober 2007, og samlet lederne for utenriksdepartementenes rettsavdelinger i kyststatene rundt Polhavet. Møtet la grunnlaget for et ministermøte av de fem kyststatene til Polhavet, USA, Canada, Russland, Norge og Danmark i Ilulissat, Grønland 28. mai 2008. Ministrene avga her en erklæring der de uttrykte enighet om at havretten angir et samlet rammeverk for aktivitet i Polhavet, blant annet med hensyn til miljøvern, forskning, fastsettelse av kontinentalsokkelens yttergrense og internasjonal skipsfart.
På ministermøtet i Ilulissat var det satt av tid til å drøfte utfordringer og nye muligheter knyttet til skipsfarten og tilknyttede aktører i Arktis. Russland redegjorde på møtet blant annet for planer om økt skipsfart langs Nordøstpassasjen og presenterte sin betydelige skipsfartskompetanse i arktiske farvann. Presentasjonen viste at det knytter seg særlig store oppgaver til fagområdet maritim logistikk.
Vi er nå kommet frem til forsommeren 2008. I oppfølgingen av møtet i Illulisat og på bakgrunn av de tydelige behov for økt kunnskap om skipsfart og logistikk i nord, var jeg på dette tidspunktet opptatt av å bidra til økt forståelse for konsekvens eller virkninger ikke bare på det utenrikspolitiske området, men også for norske havner og logistikk i nordområdene. For UD var det naturlig å bidra aktivt til at relevante norske nærings- og kunnskapsmiljøer sammen utviklet kunnskap om skipsfart og logistikk i Arktis, med særlig vekt på et utvidet samarbeid med Russland. Det hører med i denne sammenheng at myndighetene både i Russland så vel som andre arktiske land aktivt vurderer rammevilkårene for fremtidens skipsfart.
Jeg så det derfor som riktig at UD som koordinator for nordområdepolitikken og forvalter av Barents 2020-ordningen tok på seg oppgaven med å fremme en mer helhetlig norsk satsing på dette området.
På forsommeren 2008 fikk nordområdeprosjektet i UD i oppdrag å kartlegge mulighetene for en slik satsing. Jeg var opptatt av at vi i tråd med nordområdepolitikkens arbeidsform burde være åpne for å stimulere til et offentlig-privat partnerskap med sikte på kunnskapsdeling på grunnlag av såkornmidler fra Barents 2020 og med økonomiske bidrag også fra private aktører. Det ble i den forbindelse tatt en rekke kontakter med ulike aktører innenfor akademiske institusjoner og næringsliv. For et nyskapende tiltak som dette, valgte UD å gå aktivt ut i de relevante miljøer for å gjøre såkornsmidlene kjent.
I arbeidet med denne redegjørelsen er det foretatt en omfattende gjennomgang av dokumenter i saken fra UDs arkiv, samt samtaler med sentrale personer i og utenfor UD som på den tiden var i befatning med saken.
Når det gjelder håndtering av dokumenter, journalfører UD alle inngående og utgående dokumenter som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Det er opp til den enkelte medarbeider å foreta denne vurderingen, som alltid vil ha et element av skjønn. Tilskuddssaken er godt dokumentert i UDs arkiver. Samtlige dokumenter som utgjorde premissgrunnlaget for saksbehandlingen av søknaden, ble journalført og arkivert.
Jeg har merket meg synspunkter i medier om hvorvidt et utkast til prosjektbeskrivelse fra Norges Rederiforbund skulle ha vært arkivert eller ikke. I 2008 ble det foretatt en vurdering av om dette dokumentet ble ansett å ha verdi som dokumentasjon. Vurderingen bygget i stor grad på et skjønn, og ligger fire år tilbake i tid. UDs vurdering var at et slikt tidlig utkast ikke var arkivverdig. Realiteten er at dokumentet ikke finnes i UDs arkiv. Da dette dokumentet ble omtalt i medier 30. mars ble UD gjort oppmerksom på at utkastet til prosjektbeskrivelse fantes hos Norges Rederiforbund og forbundet gjorde umiddelbart dokumentet offentlig.
Jeg vil nå gå over til å beskrive saksgangen for UDs tilskudd til etableringen av et senter for nordområdelogistikk. Som beskrevet ovenfor var UDs nordområdearbeid godt kjent i ulike miljøer blant annet gjennom utstrakt dialog med næringsliv, regionale politiske myndigheter, bransjeorganisasjoner og kunnskapsinstitusjoner.
Nordområdene har gjennom flere år vært et satsingsområde for Norges Rederiforbund.
Norges Rederiforbund sonderte sommeren og høsten 2008 interessen for å bidra til å identifisere relevante kunnskapsbehov og bidra med finansiering. Dette skjedde gjennom Global Maritime Knowledge Hub som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Rederiforbund og Oslo Maritime Nettverk og som siden opprettelsen juni 2008 har finansiert over 20 professorater på universiteter og høyskoler i Norge.
UD forsto at denne sonderingen resulterte i villighet hos selskapet Tschudi Shipping Company til å bidra finansielt til utvikling og formidling av ny kunnskap om logistikk i nordområdene, og hos Høgskolen i Bodø og BI Shipping til å delta som sentrale deltakende institusjoner.
For UD var det naturlig å forholde seg til Norges Rederiforbund i utviklingen av dette initiativet. Forbundet er representativt for det norske maritime miljø, og er på vegne av en bred medlemskrets med over 160 bedrifter, engasjert i maritim nyskaping innenfor en bransje med hard internasjonal konkurranse.
For UD har det vært en forutsetning at støtte til kunnskapsdeling med midler fra Barents 2020 måtte komme brede kretser til gode. Den var videre basert på prinsipper om åpenhet og bredt innsyn, og kunne ikke forbeholdes eller innebære særlige fordeler for noen enkelt næringsaktør. For å sikre dette ble det lagt vesentlig vekt på vurderinger foretatt i Norges Rederiforbund og av relevante akademiske aktører, herunder Nordområdesenteret i Bodø.
Ut fra tilsvarende hensyn ble det også ansett som vesentlig at Norges Rederiforbund sto for koordineringen av aktørene innenfor næringen og de ulike bidrag. Dialogen mellom nordområdeprosjektet og Norges Rederiforbund må forstås i lys av dette, også når det gjelder hvilke krav som måtte gjelde for at et prosjekt eventuelt kunne vurderes for støtte fra Barents 2020. I dialogen tydeliggjorde UD sine forutsetninger for å kunne vurdere en slik støtte, og anga realistiske rammer for et eventuelt økonomisk bidrag.
Etter at Tschudi Shipping Company hadde vist sin interesse overfor Norges Rederiforbund hadde også UD kontakt med selskapet med sikte på informasjonsinnhenting. 1. september 2008 fant det sted et møte mellom UDs spesialrådgiver for nordområdene, Jostein Mykletun, og Felix Tschudi samt Tschudi Shipping Companys administrerende direktør, Jon Edvard Sundnes. Temaet for møtet var mulighetene for finansiering av et professorat (såkalt ”chair”) for maritim logistikk i nord.
Kontakten ble fulgt opp med nytt møte i UD 25. september 2008, med Norges Rederiforbund, der også Felix Tschudi deltok. UDs vert for dette møtet var daværende statssekretær Elisabeth Walaas med ansvar for blant annet forholdet til Russland, nordområdene og Arktis. På dette tidspunkt var det på grunnlag av samtalene felles forståelse for hvordan et offentlig-privat initiativ kunne igangsettes.
I denne perioden hadde Norges Rederiforbund, Høgskolen i Bodø, BI Shipping og Tschudi Shipping Company utviklet prosjektidéen fra å begrense seg til å omfatte et professorat til å bli et nettverksbasert prosjekt med opprettelsen – på sikt – av et senter for nordområdelogistikk i Kirkenes. UD fant denne nettverkstilnærmingen relevant og interessant.
10. oktober 2008 sendte Norges Rederiforbund en søknad om tilskudd til oppstart og etablering av et framtidig senter for nordområdelogistikk over Barents 2020-ordningen. I søknaden ble det lagt opp til at Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø skulle bidra med administrative ressurser. Videre skulle Nordområdesenteret være prosjektkoordinator, og derved mottaker av midlene.
I lys av ovenstående dialog med Norges Rederiforbund, Felix Tschudi og andre aktører, var UD følgelig forhåndsorientert om hovedelementer i forslaget som lå i søknaden fra Norges Rederiforbund og dialogen hadde medvirket til at søknaden var målrettet i forhold til UDs krav og realistisk i forhold til økonomiske rammer. Dette er for øvrig ikke en uvanlig arbeidsform i tilskuddssaker. I mitt foredrag ved Nordområdesenteret ved Høyskolen i Bodø 14. oktober omtalte jeg dette initiativet. Jeg viste blant annet til at det her ble lagt opp til en 50/50 deling mellom UD og næringen, representert ved Tschudi Shipping Company. Jeg presiserte at UD måtte gå grundig inn i søknaden i tråd med vanlig saksbehandling.
Søknaden ble så behandlet i UD på vanlig måte. Beslutningen om støtte ble fattet 7. november 2008 på basis av at tiltaket skulle bidra til å utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling og næringslivsmuligheter i nordområdene. Det fremgikk av beslutningen at prosjektet skulle bidra til samhandling mellom norske og russiske kunnskapsmiljøer, både innenfor akademia og næringslivet, for å utvikle ny kunnskap innen prosjektets tematiske hovedfokus. Tilskuddsbrevet presiserte at det i første omgang skulle opprettes et professorat og ansettes en prosjektleder, og at aktiviteten skulle koordineres og administreres fra Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø. Det ble presisert at målsettingen på sikt var å etablere et senter i Kirkenes som kunne koordinere virksomheten. Det ble også satt som en forutsetning at minst 50 prosent av finansieringen måtte komme fra det private næringslivet.
Tilskuddsbrevet om støtte til initiativet ble sendt til Norges Rederiforbund 7. november 2008. I tilskuddsbrevet presiserte UD at prosjektet skulle utføres som beskrevet i søknaden og i samsvar med forutsetningene i brevet.
Lederen for Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø, Frode Mellemvik, undertegnet og aksepterte vilkårene i tilskuddsbrevet 12. november 2008. Fra UD ble 4,5 millioner kroner (75 prosent av det totale støttebeløpet på 6 millioner kroner) utbetalt til Høgskolen i Bodøs konto 18. november 2008.
Initiativet til et samarbeid om opprettelsen av et senter for nordområdelogistikk ble formelt lansert 26. november 2008 under et arrangement i Barentssekretariatets lokaler i Kirkenes. Presentasjonen ble ledet av Ansgar Gabrielsen som leder av sekretariatet for ovennevnte ”Global maritime knowledge hub.” Felix Tschudi redegjorde som finansiell bidragsyter om næringens engasjement og undertegnede redegjorde for bakgrunnen for støtten fra Barents 2020.
UDs avgjørelse var knyttet til søknad om tilskudd i 2008. UD var ikke forutsatt å inngå som en deltaker i utviklingen av senteret. Forutsetningene for bruk av tilskuddsmidlene var at dette skulle være såkornmidler som sammen med bidrag fra privat sektor ville legge grunnlag for aktiviteter og kunnskapsutvikling i prosjektperioden frem til 2013.
27. mai 2009 ble den allmennyttige stiftelsen Senter for nordområdelogistikk (CHNL) opprettet. Stiftelsen var formelt eier av aksjeselskapet Centre for High North Logistics AS, for å kunne inngå de nødvendige avtaler med senterets eksterne kontrahenter. Styret i stiftelsen ble ledet av Felix H. Tschudi (Tschudi Shipping Company) med Tom Tjomsland (Norges Rederiforbund), Frode Mellemvik (HiB) og Jon Rysst (DNV) som styremedlemmer. Formålet med å organisere seg som en allmenngyldig stiftelse som eier et aksjeselskap var å synliggjøre uavhengighet, i tillegg til å få fritak for merverdiavgift.
I mediene har stiftelsen blitt omtalt som ”Tschudis stiftelse”, andre steder er det påstått at UDs midler ”gikk rett til Tschudis stiftelse”. Slike påstander er feilaktige og det kan være på sin plass kort å omtale hva en slik stiftelse er. En stiftelse er et uavhengig rettssubjekt, som er regulert av egen lovgivning. Stiftelser har verken eiere eller medlemmer. Stiftelser inngår derfor ikke i virksomheten til selskap eller andre rettssubjekter. Oppretteren mister også rådigheten over innskutte eiendeler. Poenget er at dette blir en selveiende formuesmasse, som skal forvaltes i samsvar med det uavhengige formålet som er definert i vedtektene. Hvorvidt en stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende har ingen betydning i forhold til disse kravene, som til sammen skal sikre uavhengighet. I tillegg til å være revisjonspliktige, er stiftelser derfor også underlagt særlige krav til forvaltning, kontroll og tilsyn av Stiftelsestilsynet.
Da det i prosjektet var en komplisert organisasjonsstruktur, med senteret CHNL som egen enhet, Norges Rederiforbund som mottaker av tilskuddsbrevet og Høyskolen i Bodø som mottaker av tilskuddsmidlene, vurderte UD det som viktig å følge utviklingen av prosjektet nøye for å påse at aktivitet og virksomhet fant sted i tråd med forutsetningene. I tillegg kom at samarbeidsstrukturene i prosjektet var lite utprøvd og representerte et viktig nybrottsarbeid, som var blitt muliggjort av et offentlig-privat partnerskap når det gjaldt den innledende finansiering. På et møte 17. juni 2009 med deltakelse fra UD, Norges Rederiforbund, Tschudi Shipping Company og CHNL ble UD gitt tilgang til styret som observatør, uten stemmerett, i tillegg til kontakten med daglig leder i CHNL.
Som ledd i kontroll med etterlevelse av tilskuddets forutsetninger, ba UD 3. august 2009 om korte statusrapporter fra prosjektpartnerne. Den 18. august 2009 sendte Høgskolen i Bodø en statusrapport med prosjektregnskap til UD. Høgskolen rapporterte om gjennomført forskningsarbeid, opprettelse av stipendiatstilling innen nordområdelogistikk og kurs for russiske studenter. Det ble også redegjort for samarbeid med andre kunnskapsmiljøer, næringsliv og russiske institusjoner.
18. oktober 2009 sendte stiftelsen en statusrapport til UD der det ble meddelt at stiftelsen ved daglig leder overtok koordineringsansvaret overfor UD. Resterende midler ble ønsket overført fra Høgskolen i Bodø til stiftelsen.
På dette tidspunktet opplyste stiftelsen at den hadde fått med flere andre bidragsytere. Det norske Veritas bidro med minst 500 000 kroner i form av kunnskap og ekspertise, StatoilHydro skulle bidra med 1 million kroner. Det ble også gitt beskjed om at Innovasjon Norge bidro med midler til prosjektet ”Shipping in Arctic Waters” som var et samarbeid mellom CHNL og forskningsinstituttet Ocean Futures. Senteret meldte også at Norges Rederiforbund stilte Tom Tjomsland til disposisjon for senteret i ett år.
22. oktober 2009 informerte stiftelsen UD om at det foreløpig ikke var ønskelig å opprette et professorat tilknyttet én bestemt institusjon. Isteden ønsket CHNL å innlede et samarbeid med sikte på kunnskapsutvikling på tvers av fagdisipliner med flere universiteter og høyskoler (en virtuell lærestol). Denne endringen ble drøftet som forutsatt i tilskuddsbrevet, og ble funnet å ligge innenfor de rammer som fulgte av tilskuddsbrevet.
Etter anmodning fra Riksrevisjonen som reviderer regnskapet til Høgskolen, bad Høgskolen i Bodø 8. januar 2010 om en skriftlig bekreftelse fra UD på at resterende midler kunne overføres fra høyskolen til stiftelsen. UD bekreftet sin godkjennelse av dette i brev av 15. januar 2010, da det ikke kunne ses at dette berørte forutsetningene i tilskuddsbrevet.
Den 12. februar ble det avholdt et informasjons- og koordineringsmøte i UD mellom CHNL, andre relevante departementer og Barentssekretariatet. Siktemålet var å informere og sikre mest mulig synergi og samordning mellom ulike initiativer som berørte logistikkutvikling i nordområdene. Et oppfølgingsmøte fant sted 1. mars 2011, hvor også andre aktører engasjert i skipsfart i nordområdene deltok DnV, Ocean Futures, Rederiforundet, Maritim Forum Nord og Barentssekretariatet.
16. februar 2010 sendte stiftelsen en statusrapport for arbeidet til UD, i tråd med krav til framdriftsrapportering i tilskuddsbrevet. Senteret informerte videre om at styret var blitt utvidet med ett medlem, Mikko Niini fra selskapet Aker Arctic. I rapporten bad stiftelsen også om at resterende prosjektmidler i samsvar med tilskuddsbrevet ble overført til stiftelsens konto.
Under henvisning til ovennevnte statusrapport skrev UD 12. mai 2010 at det fra UDs side var planlagt å overføre restmidlene i 2013, etter at prosjektet var avsluttet. Det ble imidlertid pekt på at det fra UDs side var viktig at tilskuddsmidlene skulle bidra til gjennomføring av prosjekter i regi av senteret, og at dette igjen kunne utløse midler fra privat sektor. På denne bakgrunn ble det besluttet at restmidlene kunne overføres etter mottak av neste statusrapport den 15. februar 2011.
Etter anmodning fra stiftelsens revisor bad CHNL 6. juni 2010 om en skriftlig bekreftelse på at UD hadde godkjent at CHNL ble en stiftelse. Det ble også bedt om en oversikt over restmidler fra Høgskolen i Bodø. UD bekreftet i brev 22. juni 2010 sin godkjennelse av at CHNL var organisert som en stiftelse og at restmidlene var overført fra Høgskolen i Bodø til CHNL. Slik godkjenning ble gitt revisor som anmodet, da det ikke forelå grunnlag for å ha noen merknader til prosjektets organiseringsform, så lenge tilskuddets forutsetninger ble ivaretatt gjennom den uavhengighet og åpenhet for innsyn som en stiftelse gir.
Utviklingen av senter for nordområdelogistikk var nybrottsarbeid. UD registrerte at det pågikk en løpende diskusjon blant de deltakende parter om den mest hensiktsmessige organisasjonsformen. UD inntok i utgangspunktet en tilbakeholden posisjon men fokuserte på at virksomheten i hovedsak samsvarte med de mål som var nedfelt i tildelingsbrevet.
I e-post av 14. oktober 2010 bad daglig leder i CHNL om UDs syn på en mulig omorganisering av senteret. En mulighet som ble nevnt, var å avvikle CHNL og gå over til en form for prosjektorganisering hvor stiftelsen kunne omgjøres til en forskningsdel av Tschudi Shipping Company. Selv om UD som nevnt ikke deltok aktivt i diskusjonene om organisasjonsform var dette et forslag det var naturlig å avvise. UD fant avvikling av senteret som uforenelig med konseptet og premissene i tildelingsbrevet. Dette ble tatt til etterretning.
I løpet av november 2010 drøftet styret muligheten for å optimalisere organiseringen av stiftelsen. På oppdrag fra styret utarbeidet rådgivningsselskapet Ernst & Young AS et notat om organisering av virksomheten for Senter for nordområdelogistikk. Ernst & Young skrev blant annet at ”[...] det både skatte- og avgiftsmessig kunne være hensiktsmessig å samle virksomheten CHNL i én enhet”. Notatet reiste imidlertid enkelte spørsmål ved eventuelle framtidige aktiviteter i senterets regi innenfor stiftelsens formål, og mulige skatterettslige konsekvenser av slike aktiviteter.
Innenfor rammen av tilskuddets forutsetninger og for øvrig i samsvar med stiftelseslovens krav til selvstendighet for stiftelsen, ble det ikke ansett at det tillå UD å ta stilling til slike spørsmål. Det kunne heller ikke ses at slike drøftelser i regi av styret om eventuelle framtidige aktiviteter endret forutsetningene for tilskuddet. Dette gjaldt blant annet så lenge stiftelsens selvstendige formål og virksomhet lå innenfor tilskuddets forutsetninger og gjaldt utvikling og deling av ny kunnskap for de relevante kunnskapsmiljøer innenfor akademia og næringsliv, og det ble sikret en fortsatt transparent organisering som åpnet for innsyn.
På et styremøte i CHNL 9. desember 2010 vedtok styret å omorganisere stiftelsen til en næringsstiftelse. Dette ble godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet i vedtak av 5. januar 2011.
9. mars 2011 sendte stiftelsen en statusrapport for 2010, der senteret redegjorde for aktiviteter i perioden. Senteret bad i rapporten om at de resterende 1,5 millioner ble overført fra UD til stiftelsen. Midlene skulle gå med til utvikling av en web-basert kunnskapsportal om logistikk i nordområdene. 15. mars 2011 forelå årsberetning for 2010 og årsregnskap for 2010.
På grunnlag av statusrapport og regnskap for 2010 utbetalte UD 1. april 2011 restbeløpet på 1,5 mill. kr. av tilskuddet på 6 mill. kr. UD anså dette som en gjennomføring av prosjektstøtten i tilskuddsbrevet fra november 2008. I henhold til UDs elektroniske prosjektforvaltningssystem var kontonummeret til Høgskolen i Bodø blitt programmert inn alt fra første utbetaling inne. Dette forklarer hvorfor midlene ble overført til Høgskolen den 1. april 2011. Høgskolen overførte imidlertid straks beløpet videre til stiftelsen.
På styremøte den 15. april 2011 ble den islandske forskeren Bjørn Gunnarson introdusert som ny daglig leder i CHNL.
Utover høsten 2011 mottok styret, inkludert UD som observatør, flere statusrapporter fra daglig leder om aktiviteten i CHNL i forhold til en rekke pågående prosjekter.
15. mars 2012 etterspurte UD statusrapport og regnskap for 2011 i tråd med krav om rapportering i tilskuddsbrevet. Dette forventes mottatt kort tid etter påske.
2012 er ellers siste prosjektår i prosjektets første fase. Etter denne tid forventes prosjektet å drive videre på selvstendig basis, i tråd med forutsetningene i Barents 2020-ordningen om at UDs tilskudd skal være såkornmidler med sikte på iverksetting av tiltak som senere kan videreføres uten midler fra UD.
I henhold til tilskuddsbrevet skal sluttrapport og revisorbekreftet regnskap sendes til UD så snart som mulig og senest tre måneder etter prosjektets avslutning. På basis av disse dokumentene vil UD foreta en evaluering av prosjektet. Dersom evalueringen viser at tilskuddsmottakeren ikke har opptrådt i samsvar med forutseningene for tilskuddet, kan UD på det tidspunkt kreve hel eller delvis tilbakebetaling av utbetalte midler.
UD har forholdt seg til mottatte skriftlige statusrapporter og regnskap for prosjektet. Regnskapene til Høgskolen i Bodø revideres av Riksrevisjonen og UD har gjennomgått regnskapet knyttet til tilskuddet. UD har i samsvar med forutsetningene i tilskuddsbrevet mottatt revisorbekreftede regnskaper fra perioden stiftelsen ble opprettet, dvs. revisorbekreftelser for regnskapet for 2009 og 2010. UD venter på rapporten for 2011 og har etterlyst denne. Det er stiftelsens styre som er ansvarlig for stiftelsens regnskaper. UD begrenser seg til å gjennomgå revisorbekreftelser og økonomirapportering knyttet til tilskuddet.
Senter for nordområdelogistikk skal evalueres ved prosjektets slutt (2013). Basert på aktiviteter og initiativ til nå mener jeg at virksomheten allerede har bidratt til å tette kunnskapshull i nord, noe som er i tråd med intensjonene i tilskuddsordningen Barents 2020 (se vedlegg for oversikt over de viktigste resultatene til nå).
Det har blitt lagt vekt på å gjøre kunnskapsutviklingen bredt tilgjengelig. Det har blant annet funnet sted en videreutvikling av kontaktnettet med russiske studenter på høgskole- og universitetsnivå og med aktører innenfor russisk skipsfart. De foreløpige vurderinger peker i retning av at det samlet sett er ytt et betydelig bidrag til kunnskap om logistikk i nordområdene, som vil komme samfunnet til gode. Modellen med offentlig-privat finansiering for å etablere et senter for nordområdelogistikk har i så fall vært utløsende for å oppnå disse resultatene. En nærmere analyse bør avvente en samlet evaluering.
I dette prosjektet har vi erfart at kompliserte samarbeidsstrukturer med flere aktører kan skape utfordringer knyttet til oppfølging av tilskuddet. Erfaringene fra etableringen og organiseringen av Senteret for nordområdelogistikk vil UD ta med når nye prosjekter med støtte fra offentlige og private aktører skal behandles.
Det er et mål i nordområdesatsingen å videreut-vikle flere prosjekter der offentlige og private aktører går sammen for å gjennomføre konkrete tiltak på områder som har strategisk betydning for Norge. UD legger derfor til grunn et fortsatt behov for å kunne stimulere til slike samarbeidsløsninger også i fremtiden i samsvar med forutsetningene i Meld. St. 7 (2011-2012) Nordområdene. Visjon og virkemidler.
Som redegjort for i Prop. 1 S (2011-2012) har UD satt av midler for gjennomføring av eksterne evalueringer av tiltak under Nordområdemidlene. Støtten til senteret for nordområdelogistikk vil være et av flere prosjekter under tilskuddsordningen Barents 2020 som vil inngå i evalueringen når prosjektet er avsluttet i 2013.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2012
|
Anders Anundsen |
|
leder og ordfører |