Disse medlemmer merker seg at bevilgningen til Senter for nordområdelogistikk ikke var omstridt da den ble gitt, videre at ingen spesielle selskaper har hatt noen økonomisk fordel av bevilgningen. Videre vil disse medlemmer slå fast at det under den åpne høringen ikke ble identifisert noe forhold som gjorde utenriksministeren inhabil i forbindelse med sakens behandling.

Disse medlemmer merker seg at det er samsvar mellom Tschudis og Støres beskrivelse av karakteren på deres vennskap. Tschudi og Støre ble venner i 1979 og har inngått som en del av en større vennekrets som møtes noen ganger i året.

Disse medlemmer merker seg at praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler er slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv medfører inhabilitet. Videre at det er den enkelte statsråd som skal vurdere sin egen habilitet i den enkelte sak. Disse medlemmer peker på forvaltningslovens krav i § 6 annet ledd om at det ikke skal foreligge «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Disse medlemmer merker seg videre at utenriksministeren selv skriver at han ikke opplevde UDs støtte til Senter for nordområdelogistikk som et tvilsspørsmål, og at han på dette grunnlag ikke la saken frem for Lovavdelingen, og at han selv vurderte at han ikke var inhabil.

Disse medlemmer understreker at regjeringsmedlemmer normalt skal spørre Lovavdelingen i «vanskelige tvilsspørsmål», som det heter i heftet fra Statsministerens kontor «Om statsråd».

Disse medlemmer viser til Justisdepartementets lovavdeling som har uttalt seg slik i en generell sak:

«Det er antatt i både teori og ved praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler at det som utgangspunkt skal mye til før vennskap i seg selv fører til inhabilitet. Noe upresist kan en si at det bare er nært vennskap» – og på den andre siden – «og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv fører til inhabilitet etter § 6 annet ledd».

Disse medlemmer understreker også at denne saken ikke handlet om en bevilgning som synes å ha gitt Tschudi en særlig fordel framfor andre næringsaktører. Det er verdt å understreke at det aldri er utbetalt penger til Tschudi eller hans selskap. Tschudi Shipping Company og UD har hver for seg bidratt med like store beløp til opprettelse av et kunnskapssenter for nordområdelogistikk.

Disse medlemmer understreker at offentlig oppmerksomhet om habilitet kan påvirke holdninger og oppfatninger om en persons upartiskhet. Disse medlemmer merker seg at på grunn av oppmerksomheten i denne saken har utenriksministeren understreket at det vil være naturlig for ham å vurdere sin habilitet hvis det kommer en beslutning på hans bord som berører Felix Tschudi, også gjennom en forespørsel til Lovavdelingen. Disse medlemmer støtter denne vurderingen og mener det vil være en klok tilnærming.

Disse medlemmer vil videre sitere Ansgar Gabrielsen, som i kraft av å være leder for Global Maritime Knowledge Hub også var invitert til høringen. På spørsmål om han på noe tidspunkt ble mistenksom med hensyn til hva som var hensikten med opprettelsen av senteret, svarte som følger:

«Nei, og det føles helt uvirkelig å sitte og høre på disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene – det er helt uvirkelig.»

Videre avsluttet Ansgar Gabrielsen med følgende utsagn:

«Jeg oppfattet aldri at det var noen som helst irregularitet i noe som helst hva angikk denne saken, ei heller de andre professoratene.»

Disse medlemmer vil gi sin tilslutning til utenriksministerens vurdering av at det ikke var grunnlag for å mene at han var inhabil i saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at medias interesse i saken har vært stor og at flere av komiteens medlemmer, både fra opposisjon og posisjon, har uttalt seg om saken. Disse medlemmer mener det er viktig at komiteens medlemmer fritt får uttale seg om saker de er engasjerte i,og understreker at det ikke foreligger noen begrensninger i komitémedlemmers ytringsfrihet ut over bestemmelsene i Stortingets forretningsorden som begrenser muligheten til å omtale andre partiers posisjoner i saker som er til behandling i komiteen, samt bestemmelsene om taushetsplikt.

Disse medlemmer har registrert at regjeringspartiene benytter to konkrete uttalelser fra komitélederen som grunnlag for at det ble åpnet særskilt sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Disse medlemmer viser til at kontrollhøringen viste at det var grunnlag for begge uttalelsene. Disse medlemmer viser videre til at arbeidet i komiteene ikke skjer i et vakuum, men at en må forholde seg til omverdenen på en skikkelig måte. Disse medlemmer registrerte en rekke uttalelser fra komiteens andre nestleder Martin Kolberg som klart avviste at utenriksministeren hadde gjort noe kritikkverdig, til tross for at de juridiske fagmiljøene som uttalte seg om saken, mente det var klart at utenriksministeren burde fått sin habilitet vurdert i forkant av saksbehandlingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det var riktig å åpne egen kontrollsak om utenriksministerens behandling av sak om tildeling av seks millioner kroner til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk og mener det var andre forhold enn ulike komitémedlemmers offentlige uttalelser i saken som var avgjørende for at slik sak ble åpnet. Flertallet viser til at det fremstår som åpenbart at grunnene for slik åpning av sak vil være ulik fra parti til parti.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at enhver partirepresentant under den åpne kontrollhøringen står fritt til å stille de spørsmål vedkommende mener er mest relevant for saken. I den sammenheng er det viktig å ta i betraktning det faktum at saken kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet etter forslag fra Arbeiderpartiet, kun omfatter sak om tildeling av tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk, slik det ble foreslått av komiteens andre nestleder Martin Kolberg i komiteens møte 17. april.

Disse medlemmer understreker at uttalelsene regjeringspartiene viser til fra Ansgar Gabrielsen, falt etter at komiteens andre nestleder Martin Kolberg hadde stilt bl.a. følgende spørsmål til Norges Rederiforbund:

«Det som ligger under alle disse spørsmålene, er følgende problemstilling: Var det slik at Rederiforbundet rett og slett var et redskap for Tschudi etter avtale med Utenriksdepartementet for å få dette i gang, slik at Tschudi kunne ha næringsinteresser og økonomiske interesser knyttet til dette, og så setter habiliteten til utenriksministeren under press? Er Rederiforbundet rett og slett bare et substitutt for dette, eller er det Rederiforbundet som har vært initiativtaker og drevet det fram.»

Representanten Kolberg stilte også spørsmål til Westerberg:

«Fikk du på noe tidspunkt beskjed fra din daværende ledelse – altså den daværende ledelsen i Rederiforbundet – eller fikk du vite fra annet hold, at dette var en konstruksjon for at Gahr Støre skulle «hjelpe sin venn Tschudi», som det heter?»

Disse medlemmer viser til at det er etter denne spørsmålsrunden fra komiteens andre nestleder at Ansgar Gabrielsen uttaler:

«Nei, og det føles nesten uvirkelig å sitte og høre på disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene – det er helt uvirkelig.»

Det er et syn disse medlemmer deler med Gabrielsen etter spørsmålene fra komiteens andre nestleder Martin Kolberg og disse medlemmer vil avvise at det er grunnlag for de mistankene Kolberg skisserer i sin spørsmålsstilling.

Disse medlemmer understreker videre at det kun er utenriksministeren som er ansvarlig for forsvarlig å vurdere sin habilitet under behandlingen av konkrete saker. Det kan ikke stilles som verken krav eller forventning at Ansgar Gabrielsen som tidligere leder for sekretariatet til Global Maritime Knowledge Hub eller andre involverte i prosessen skulle ha noe ansvar eller innsikt i eventuelle inhabiliserende relasjoner hos utenriksministeren.