Vedlegg
Jeg viser til brev av 17.04.2012 fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité hvor det bes om en uttalelse fra Samferdselsdepartementet i saken.
Representantforslaget har følgende ordlyd:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen «Barnas transportplan» og legge denne inn som en integrert del av Nasjonal transportplan.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at «Barnas transportplan» inneholder konkrete forslag til tiltak for å gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at transportsystemet og infrastrukturen må ivareta hensynet til barn og unge på en god måte. Dette vil være et viktig element i regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023. Men det er også vår ambisjon at yrkesaktive og pensjonister, kvinner, menn og barn, funksjonshemmede og andre, dvs. alle grupper, skal få sine hensyn ivaretatt. Nasjonal transportplan skal være en helhetlig og integrert plan for innbyggerne og næringslivet i Norge.
Det er, som forslagsstillerne peker på, fornuftig å løfte fram barnas perspektiv tydelig i Nasjonal transportplan 2014-2023. Jeg mener imidlertid dette gjøres best innenfor det formatet vi har etablert for transportplanen, og med hensyn til de målene vi har for framkommelighet, miljø, sikkerhet og universell utforming. Slik unngår vi å sette noen grupper i særstilling med en egen plan.
Forslagstillerne peker spesielt på tiltak for å gjøre barns hverdag tryggere. Departementet mener også at høy sikkerhet er meget viktig for barna, og at dette stiller spesielle krav til transportsystemet og infrastrukturen. Hvis man skal se den nasjonale transportplanen fra barnas perspektiv, er imidlertid også andre faktorer viktige. Eksempelvis er barn ekstra utsatt for luftforurensninger og påfølgende problemer med luftveissykdommer og astma. En annen helseutford-ring er at barn har et stadig mer stillesittende liv. Det må derfor legges til rette for barns behov for fysisk aktivitet og for å etablere gode vaner. For å gi barn og unge tilgang til fritids- og sosiale og kulturelle aktiviteter stilles også høye krav til at transportsystemet er tilgjengelig og trygt, blant annet med godt utformede holdeplasser og knutepunkter. Dette vil også gjøre oss mindre avhengig av bilen. På denne bakgrunn vil Samferdselsdepartementet løfte fram barnas perspektiv på transport og infrastruktur i den kommende stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023.
Transportetatene og Avinor har i sitt planforslag til Nasjonal transportplan for 2014-2023 foreslått strategier og tiltak som vil styrke barnas situasjon. I de større byene foreslås at den forventede store trafikkveksten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. For å gjøre dette mulig foreslås en økt satsing på tiltak innenfor disse transportformene. Det er derfor utarbeidet en nasjonal sykkelstrategi og en nasjonal gåstrategi, som skal bidra til å oppfylle målet om økt sykling og gåing. Det er satt et eget mål om at minst 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen.
Transportetatene foreslår også mange tiltak for å styrke sikkerheten for fotgjengere og syklister. Disse vil bli fulgt opp i den tiltaksplan for trafikksikkerhet som Statens vegvesen vil lage som en oppfølging av Nasjonal transportplan sammen med Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Politiet. I denne tiltaksplanen vil mange av de sikkerhetstiltakene som forslagstillerne viser til inngå.
For å styrke barnas interesser er det også behov for samarbeid over forvaltningsnivåene. Nasjonal transportplan er jo i hovedsak en plan som omhandler statlig politikk og tiltak. Fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for en stor del av transportsystemet som brukes av barna til og fra skolen og andre aktiviteter. Det er viktig at barnas interesser ivaretas i regionale og kommunale planer som fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for. Departementet vil vise til at det finnes rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unge i planleggingen. Disse er fulgt opp med et rundskriv fra Miljøverndepartementet i 2008 (T-2/08). Der varsles strengere håndheving av de rikspolitiske retningslinjene og at barns behov skal veie tyngre enn de hittil har gjort.
Avslutningsvis vil jeg peke på at vi gjennom arbeidet med universell utforming har erfart at tiltak som har til hensikt å bedre transportbetingelsene for én bestemt trafikantgruppe, ofte har positiv effekt for alle reisende. Nettopp derfor mener jeg at det er viktig at vi holder fast ved at det skal lages én helhetlig plan. I arbeidet med planen vil ulike hensyn veies opp mot hverandre. Jeg vil takke representantene for en fornuftig påminnelse og vil være oppmerksom på å omtale og prioritere tiltak som har spesiell betydning for barn og unge i transportplanen.