Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje om språklig fornyelse av Grunnloven, Dokument nr. 12:16 (2007–2008).

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903 er vanskelig å lese i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig for å bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret.

Komiteen trekker fram at den norske Grunnloven er den nest eldste konstitusjonen i kontinuerlig bruk i verden. Den har blitt endret mange ganger siden 1814, men har likevel utgjort en stabiliserende kraft i norsk historie. En gjennomgående språklig oppgradering av Grunnloven har skjedd en gang før, og komiteenunderstreker at denne type moderniseringer ikke er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har språklige endringer vært en ren administrativ sak, mens Stortinget i det siste har behandlet enhver språklig endring som en grunnlovsendringssak etter Grunnloven § 112.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener at Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle målformene i Norge, bokmål og nynorsk. Av denne grunn alene avviser derfor disse medlemmer forslaget fra Hagen og Vinje. Det er urimelig at Grunnloven bare foreligger på én av de offisielle målformene i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at Grunnloven med versjoner på begge målformer kan medføre juridisk tolkningsstrid. En rekke land har grunnloven formulert i ulike språk. Canada, Finland og Sveits er eksempler på flerspråklige land der konstitusjonen på en selvsagt og juridisk uproblematisk måte foreligger på landenes forskjellige offisielle språk – språk med betydelig større forskjell seg i mellom enn mellom skriftspråkene bokmål og nynorsk.

Disse medlemmer ber Presidentskapet legge til rette for å utarbeide Grunnloven i tidsriktig skriftspråk på begge målformer, én versjon på bokmål og én versjon på nynorsk. Disse medlemmer legger til grunn at Stortinget ser de to versjonene som likestilte på alle vis, at den språklige moderniseringen ikke endrer realitetene i Grunnloven og at de to nye versjonene skal forholde seg til nøyaktig samme konstitusjonelle tolkningstradisjon. Disse medlemmer forutsetter at både nødvendig juridisk og filologisk kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjonene blir fremmet som grunnlovsforslag før fristen for å fremme slike forslag går ut 28. september 2012. Derved kan grunnlovsendringene behandles tidlig i kommende stortingsperiode slik at den språklige fornyede Grunnloven på begge målformer kan foreligge til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014.

Disse medlemmermener dagens ordning med obligatorisk språksikring av grunnlovsforslag bør videreføres og tilpasses den nye ordningen med Grunnloven på begge målformer, slik at den settes i stand til å påse at også alle nye grunnlovsforslag heretter blir formulert på korrekt bokmål og nynorsk.

Disse medlemmer vil ikke bifalle forslaget i Dokument nr. 12:16 (2007–2008) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å få utarbeidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges til grunn at de to versjonene skal være likestilte og at den språklige moderniseringen ikke skal endre realiteten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye versjonene må foreligge slik at de kan fremmes som grunnlovsforslag innen 28. september 2012. Stortinget bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i jubileumsåret 2014.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Grunnloven etter vedtakelsen i 1814 var ment som et viktig dokument i folks hverdag. Grunnloven ble blant annet hengt opp i alle landets klasserom. Disse medlemmer viser til at en grunnlov på veggen i et klasserom i dag neppe ville hatt særlig opplysende virkning på elevene. Språkbarrierene mellom dagens skriftspråk og dagligtale og Grunnlovens språkform er store. Det har over tid vært mange som har etterlyst en debatt om språklig fornyelse av Grunnloven.

Disse medlemmer vil også understreke at det språket som er i dagens grunnlov ikke stammer fra 1814, men er resultat av en større språklig fornyelse i 1903. Disse medlemmer mener denne språkreformen understreker viktigheten av at Grunnloven gjennomgår språklig fornyelse fra tid til annen, slik at en sikrer borgerne en reell mulighet til å forstå deres egen grunnlov uten at det må omfattende tolkningsarbeid og undersøkelser til for å finne ut hva bestemmelsen er ment å beskytte eller sikre. Disse medlemmer mener det er særlig viktig sett i lys av den forestående diskusjonen om Menneskerettighetenes plass i Grunnloven. Dersom Grunnloven i større grad enn i dag skal sikre borgerne rettigheter, er det en viktig forutsetning at borgerne kan tyde disse rettighetene ut fra teksten i Grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener grunnlovsforslagene i Dokument nr. 12:16 (2007–2008), imøtekommer behovet for språklig fornyelse av Grunnloven på en god måte, og kanskje kan Grunnloven igjen få en mer sentral plassering i skolens arbeid med Kongeriket Norges viktigste dokument på en forståelig måte.

Disse medlemmer har merket seg at enkelte kritikere hevder det er fare for at den språklige fornyelsen også vil ha virkning på innholdet og viser til at selv mindre språklige endringer kan endre betydningen, innholdet og tolkningen av en paragraf. Disse medlemmer viser til at komiteen har avholdt åpen høring om forslaget hvor nettopp dette spørsmålet var sentralt. Et samlet juridisk miljø, i høringen helt uten unntak, avviser den problemstillingen fullstendig. Komiteen fant ingen jurister ved universitetsmiljøene i landet som kunne delta i høringen og støtte kritikernes syn. Disse medlemmer merker seg at kritiske legfolk heller ikke har funnet relevant juridisk dokumentasjon eller støtte til deres fortolkning.

Disse medlemmer viser til at lovgiver har et selvstendig ansvar for å vurdere konsekvensene av eventuelle grunnlovsendringer, men understreker at Grunnloven ikke bare er et politisk dokument, men i høyeste grad også et juridisk dokument. I den forbindelse vil disse medlemmer legge til grunn vurderingene til de juridiske professorer og kyndige som deltok i komiteens høring og mener å kunne konstatere at det ikke er noen reell fare for at Grunnlovens innhold vil bli endret ved den foreslåtte språklige revisjon.

Disse medlemmer understreker også at det ikke vil være noen tvil om Stortingets mening om dette spørsmålet. Ved tolkning av Grunnlovens bestemmelser tillegges Stortingets oppfatning også på vedtakelsestidspunktet vesentlig vekt, og det er ingen grunn til å tro at Høyesterett vil endre dette tolkningsutgangspunktet etter en språklig fornyelse av Grunnloven som alle partier er enige om ikke skal ha noen ny juridisk virkning om forslaget blir vedtatt.

Disse medlemmer viser til at andre kritikere av forslaget mener det ikke er behov for en språklig endring uten at det også gjennomføres en fullstendig modernisering av Grunnlovens innhold. Disse medlemmer vil peke på at det er en annen debatt og at språklig fornyelse i seg selv vil bidra til å redusere avstanden mellom folk og Grunnlov. Disse medlemmer mener det i seg selv er et viktig utgangspunkt for et demokrati at landets viktigste dokument er skrevet i en forståelig språkdrakt.

Disse medlemmer bifaller på denne bakgrunn forslaget i Dokument nr. 12:16 (2007–2008).

Disse medlemmer viser videre til at det er lagt frem krav om at Grunnloven bør skrives både i bokmålsform og på nynorsk. Disse medlemmer har forståelse for et slikt syn, men mener det ikke bør stå i veien for at en kan vedta det fremlagte forslag nå, for så i neste periode få vedtatt en nynorsk versjon. Disse medlemmer vil imidlertid bidra til å samle størst mulig støtte til språklig fornyelse av Grunnloven og vil derfor subsidiært gå inn for at en igangsetter arbeidet med å fremme nytt forslag til grunnlovsendringer som medfører at en kan få Grunnloven i begge språkdrakter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Grunnloven er det øverste rettslige grunnlag i Norge. Både vanlige vedtak og lovvedtak som fattes i Stortinget, blir iblant prøvet rettslig mot Grunnloven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at i noen tilfeller kan det være et skjønnsspørsmål hva som er eller ikke er en språklig endring av Grunnloven. Selv mindre språklige endringer kan endre betydningen og innholdet i en paragraf, og dermed også tolkningen av den.

Dette medlem har merket seg at det foreliggende forslag er en full modernisering av språket i hele Grunnloven. Kristelig Folkepartis stortingsgruppe mener gjeldende språkform bør beholdes. Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot forslagene til endringer.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at Grunnloven bør moderniseres. Dette medlem mener imidlertid at utfordringen med den eksisterende Grunnlov ikke bare er et tungt språk, men at Norge har sakket akterut innholdsmessig i forhold til andre lands konstitusjoner. Dette medlem viser til komiteens behandling av Dokument 8:87 S (2010–2011) hvor dette medlem blant annet trakk fram at Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens konstitusjonelle system og at den således ikke gir et riktig bilde av dagens statsrett.

Dette medlem viser til at Grunnloven er sporadisk redigert i snart 200 år og at loven i dag er fragmentert og lite helhetlig. Dette medlem mener en språklig redigering eller flere sporadiske endringer ikke vil bøte på dette. Tvert imot tror dette medlem at ytterligere endringer og språklig redigering vil forverre en situasjon som allerede eksisterer, nemlig at vår konstitusjon framstår som et umoderne symbol i stedet for en rettskilde av høyeste rang. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke bifalle forslaget i Dokument nr. 12:16 (2007–2008). I stedet vil dette medlem at Grunnloven skal revideres fullstendig, slik at dagens konstitusjonelle situasjon lovfestes, grunnleggende menneskerettigheter inkluderes og språket fornyes og gjøres lettere tilgjengelig slik at borgernes rettssikkerhet bedres.