Vedlegg
Jeg viser til brev av 20. mars 2012 der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag Dokument 8:68 (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli, Ingjerd Schou, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve om fritt rehabiliteringsvalg og for-bedret kvalitet og tilgjengelighet i rehabiliteringstilbudet.
I nevnte representantforslag fremmes det forslag om å innføre en ordning med fritt rehabiliteringsvalg, der personer med rett til rehabilitering fritt kan velge mellom kvalitetssikrede institusjoner innenfor et transparent system med offentlig finansiering.
Jeg vil innledningsvis understreke at jeg er opptatt av at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal styrkes, og at tilbudet er slik at alle som har behov for habiliterings- og rehabiliteringstilbud får tilbud tilpasset sine behov.
Habilitering og rehabilitering er en prosess der det er viktig at ulike aktører deltar, også aktører i andre sektorer enn helsesektoren, som opplæringsetaten og NAV. Innenfor helsetjenesten skjer habilitering og rehabilitering både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten ytes det tjenester i sykehus, både i avdelinger for fysikalsk medisin, rehabilitering og i andre avdelinger, i poliklinikker, gjennom ambulante team og gjennom lærings- og mestringssentre. I tillegg ytes det tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak.
For at den enkelte skal få et rehabiliteringstilbud av god kvalitet er det viktig at de ulike aktørene samarbeider, slik at rehabiliteringsprosessen blir målrettet og samordnet i tid og innhold. Rehabilitering er ikke én behandling eller ett tiltak, men en prosess der den som har et rehabiliteringsbehov står i sentrum. Hvilke tiltak som er nødvendig i en rehabiliteringsprosess må derfor vurderes i det enkelte tilfellet.
Opphold i en privat opptrenings- eller rehabiliteringsinstitusjon kan være ett tiltak i en rehabiliteringsprosess. Disse institusjonene yter viktige tilbud på rehabiliteringsområdet. Gjennom avtalene stiller de regionale helseforetakene krav til bl.a. kvalitet, og det inngås avtaler om ulike typer tilbud. Når en pasient har behov for opphold i en privat opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjon som en del av en rehabiliteringsprosess, er det viktig at tilbudet i institusjonen er riktig i forhold til pasientens behov. Dette må vurderes individuelt.
Ved inngåelse av avtaler med private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner tilpasses dette tilbudet til det øvrige tilbudet i regionen. Opplysninger fra de regionale helseforetakene viser at midler til kjøp av tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner økte fra 995,8 mill. kroner i 2005 (siste året disse institusjonene ble finansiert over trygdebudsjettet), til 1 524,5 mill. kroner i 2011. Dette viser at tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner representerer et vesentlig tilbud i de regionale helseforetakenes rehabiliteringstjeneste.
Jeg ser det som viktig at det gis et variert og tilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, slik at den enkelte kan få et tilpasset tilbud. Tjenestene må koordineres bedre. Kommunale, statlige og private tjenester må ses i sammenheng slik at tilbudet blir helhetlig og sammenhengende. Dette er særlig viktig innenfor rehabiliteringsområdet.
Samhandlingsreformen er et viktig grep for å bidra til en helhetlig rehabiliteringsprosess fordi den synliggjør viktigheten av samarbeid for å få til et helhetlig tilbud.
Den økende andelen eldre i befolkningen påvirker sykdomsmønsteret. Forekomsten av sammensatte og kroniske sykdommer øker. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning i planlegging og organisering av tjenestene, bl.a. rehabilitering. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med andre samfunnsområder der kommunene har ansvar og oppgaver. Dette er viktig for de som har behov for rehabilitering.
Jeg tolker forslaget fra representantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli, Ingjerd Schou, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve slik at det gjelder fritt valg av tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Som jeg har nevnt, er det i en rehabiliteringsprosess ofte behov for flere tilbud som må ses i sammenheng, slik at tilbudet blir sammenhengende og helhetlig. Det er ikke lagt opp til en godkjenningsordning for private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Gjennom avtaler med den enkelte institusjon forutsettes det at de regionale helseforetakene sikrer kvaliteten på tjenesten det inngås avtale om.
Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å innføre en ordning med fritt valg av tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner da dette ikke vil bidra til å sikre helhetlige og sammenhengende tjenester for pasienter med behov for habilitering og rehabilitering.